NOU 2003: 23

Evaluering av regnskapsloven

Til innholdsfortegnelse

24 Utkast til lovendringer og samleforskrift til regnskapsloven

24.1 Utkast til lov om endring av lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og visse andre lover

Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10 ---, nr. 10a --- og nr. 10b. (forordning nr. 1606/2002 (EF) om bruk av internasjonale regnskapsstandarder) ....

I

I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-2 første ledd nr. 4 og 7 til 12 skal lyde:

4. ansvarlig selskap og kommandittselskap som i året har hatt mer enn fem millioner kroner i salgsinntekt eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn fem årsverk. Selskapet er likevel regnskapspliktig dersom antallet deltakere overstiger fem, minst en av deltakerne er juridisk person med begrenset ansvar eller selskapet er et partrederi. Regnskapsplikten omfatter ikke ansvarlig selskap som er et interkommunalt selskap,

  1. 7

    boligbyggelag og borettslag,

  2. 8

    eierseksjonssameiersom nevnt i eierseksjonsloven § 44 annet ledd,

  3. 9

    samvirkeforetak og økonomiske foreninger som i året har hatt salgsinntekter over to millioner kroner,

  4. 10

    andre foreninger som i året har hatteiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk. Departementet kan gi regler om beregning av eiendelenes verdi,

  5. 11

    enhver som driver enkeltmannsforetak og som i året samlet har hatteiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk. Departementet kan gi regler om beregning av eiendelenes verdi,

  6. 12

    utenlandsk foretak som utøver eller deltar i virksomhet her i riket, eller på norsk kontinentalsokkel innenfor petroleumsutvinning eller rørledningstransport, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning,

Nye annet til fjerde ledd skal lyde:

Regnskapspliktige etter denne loven etter særskilt bestemmelse gitt i eller i medhold av annen lov, med de utvidelser og begrensninger som er fastsatt der, er:

  1. Stiftelser etter lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser § 10 første ledd.

  2. Statens bankinvesteringsfond etter lov 29. november 1991 nr. 78 om Statens bankinvesteringsfond § 6 annet ledd.

  3. Allmenninger som driver næringsvirksomhet etter lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger § 3-10 annet ledd.

  4. Kommunalt og fylkeskommunalt foretak etter bestemmelser gitt i medhold av lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 75 første ledd.

  5. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond etter lov 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.

  6. Den som er godkjent eller autorisert i medhold av lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. §§ 4b og 4c, etter lotteriloven § 4f første ledd.

  7. Europeiske økonomiske foretaksgrupper etter lov 22. desember 1995 nr. 85 om europeiske økonomiske foretaksgrupper ved gjennomføring av EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10 (rådsforordning (EØF) nr. 2137/85) (EØFG-loven) § 2 annet ledd.

  8. Studentsamskipnader etter lov 28. juni 1996 nr. 54 om studentsamskipnader § 9 første ledd.

  9. Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland etter lov 9. mai 1997 nr. 26 om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland § 18 første ledd.

  10. Interkommunale selskaper etter lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper § 27 første ledd.

  11. Apotek etter bestemmelser gitt i medhold av lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven) § 5-5 annet ledd.

  12. Regionale helseforetak og helseforetak etter lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.v. (helseforetaksloven) § 43 første ledd.

Foretak som er omfattet av første ledd nr. 4, 9, 10 eller 11 og som har drevet virksomhet i mer enn et år, er regnskapspliktig først når vilkår om å overskride beløpsgrenser eller grense for antall ansatte er oppfylt to år på rad.

Foretak som har hatt regnskapsplikt etter første ledd nr. 4, 9, 10 eller 11 men som et enkelt år ikke oppfyller vilkår om å overskride beløpsgrenser eller grense for antall ansatte, er regnskapspliktig inntil forholdet gjentar seg to år på rad.

Nåværende annet og tredje ledd blir nye femte og sjette ledd.

Forslag fra mindretall

Medlemmet Voldnes foreslår å beholde regnskapsplikt for indre selskap etter første ledd nr. 4. Dette medlemet foreslår også å oppheve gjeldende unntak for innsendingsplikt til Regnskapsregisteret for indre selskap.

Dette medlemmet foreslår å videreføre begrepet antall ansatte i lovbestemmelsens første ledd nr. 4, 10 og 11.

§ 1-3 annet ledd skal lyde:

Regnskapspliktig etter § 1-2 første ledd , jf. tredje og fjerde ledd som ikke faller inn under nr. 11 eller 12 og regnskapspliktig etter § 1-2 annet ledd, er morselskap hvis vedkommende på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller andeler har bestemmende innflytelse over et annet foretak. En regnskapspliktig skal anseså ha bestemmende innflytelse hvis vedkommende:

  1. 5

    eier så mange aksjer eller andeler i et annet foretak at de representerer flertallet av stemmene i det andre foretaket, eller

  2. 6

    har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre foretakets styre,

med mindre det i unntakstilfeller klart kan påvises særlige forhold som tilsier at bestemmende innflytelse likevel ikke foreligger.

§ 1-4 annet punktum skal lyde:

Betydelig innflytelse skal normalt anses å foreligge når den regnskapspliktige eier så mange aksjer eller andeler at de representerer minst 20 prosent av stemmene i foretaket.

§ 1-5 oppheves.

§ 1-6 skal lyde:

§ 1-6. Små foretak

Som små foretak regnes regnskapspliktige som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

  1. salgsinntekt: 60 millioner kroner,

  2. balansesum: 30 millioner kroner,

  3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Regnskapspliktige som ikke er omfattet av første ledd men som var omfattet av første ledd på foregående balansedag, regnes likevel som små foretak.

Regnskapspliktige som er omfattet av første ledd men som ikke var omfattet av første eller annet ledd på foregående balansedag, regnes likevel ikke som små foretak.

Morselskaper regnes likevel bare som små foretak dersom vilkårene i første til tredje ledd er oppfylt for konsernet sett som en enhet.

Allmennaksjeselskap regnes ikke som små foretak.

Departementet kan i forskrift fastsette regler om regnskapsføringen ved overgang fra gruppen små foretak.

Forslag fra mindretall

Medlemmet Voldnes foreslår at § 1-6 første ledd skal lyde:

Som små foretak regnes regnskapspliktige som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

1. salgsinntekt: 40 millioner kroner,

2. balansesum: 20 millioner kroner,

3. 50 ansatte

§ 1-7 første ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:

Avvikende regnskapsår kan benyttes dersom dette på grunn av sesongmessig virksomhet øker årsregnskapets informasjonsverdi. Regnskapspliktig som er filial eller datterselskap av utenlandsk foretak kan benytte avvikende regnskapsår for å ha samme regnskapsår som det utenlandske foretaket.

Nåværende annet punktum blir nytt fjerde punktum.

Annet ledd første punktum skal lyde:

Den regnskapspliktiges første regnskapsår, første avvikende regnskapsår eller siste avvikende regnskapsår kan være kortere eller lengre enn 12 måneder.

Ny § 3-1 skal lyde:

§ 3-1. Formålet med årsregnskapet og årsberetningen

Årsregnskapets og årsberetningens formål er å danne grunnlag for regnskapsbrukernes bedømmelse av foretakets utvikling, finansielle stilling, resultat og risiki. Regnskapsbruker er enhver som treffer beslutninger som kan påvirkes av den regnskapspliktiges forhold, herunder nåværende og mulige eiere, kreditorer, ansatte, kunder, alliansepartnere og offentlige myndigheter.

Bestemmelsene i loven om årsregnskapet og årsberetningen tar sikte på å oppnå at disse dokumentene gir opplysninger om forhold som er relevante for regnskapsbrukerne. Opplysningene skal dessuten være pålitelige i forhold til det som regnskapsbrukerne normalt forventer. Plikten til å gi opplysninger er fastsatt etter en vurdering av opplysningenes nytte for brukerne sammenholdt med kostnadene ved å fremskaffe dem.

Nåværende § 3-1 blir ny § 3-1a, der nytt tredje ledd skal lyde:

For konsernregnskapet til regnskapspliktige som utarbeider konsernregnskap i samsvar med § 3-9, gjelder ikke bestemmelsene i denne lov §§ 1-4, 1-9, 3-2 første, annet og fjerde ledd samt tredje ledd annet og tredje punktum, § 3-4 første og annet ledd, 3-6, 3-8, kapittel 4 til 6, §§ 7-1 til 7-14, 7-16, 7-17 til 7-17b, 7-19 til 7-25, 7-28, 7-29, 7-34, 7-35, 7-36 femte til åttende ledd og 7-37 til 7-41.

§ 3-2 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Årsregnskapet kan i tillegg innholde en oppstilling av endringer i egenkapitalen.

Fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:

Dette gjelder ikke dersom et av selskapene i konsernet har aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner som noteres på børs eller regulert marked.

Forslag fra mindretall

Medlemmet Voldnes foreslår at § 3-2 fjerde ledd oppheves.

§ 3-3 skal lyde:

§ 3-3. Årsberetning

I den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat, finansielle stilling og risiki skal årsberetningen inneholde en redegjørelse om både finansielle og ikke- finansielle forhold som er relevante for det enkelte foretak, herunder opplysninger knyttet til arbeidsmiljøet og det ytre miljø.

Redegjørelsen skal være balansert og fyllestgjørende, hensyntatt foretakets størrelse og kompleksitet. Redegjørelsen skal, der det er relevant, henvise og gi ytterligere forklaringer til beløp som framgår av årsregnskapet.

Ut fra det formål som er angitt i første og annet ledd skal årsberetningen minst inneholde opplysninger om forhold som nevnt i nr 1-7 nedenfor. Små foretak kan begrense redegjørelsen til opplysninger som nevnt i nr 1, 2, 3, 6 og 7.

  1. Det skal gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives.

  2. I den grad det er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat og finansielle stilling skal det gis en utfyllende redegjørelse for årsregnskapet. Hvis det hefter vesentlig usikkerhet ved årsregnskapet, skal det også redegjøres for dette. Det samme gjelder ekstraordinære forhold som har påvirket årsregnskapet. Dersom det etter regnskapsårets slutt har inntruffet forhold av vesentlig betydning for foretakets resultat eller finansiell stilling , skal det opplyses om dette.

  3. Det skal gis følgende opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. § 4-5:

    1. Dersom forutsetning om fortsatt drift legges til grunn for årsregnskapet, skal det bekreftes at forutsetningen er til stede.

    2. Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres for usikkerheten.

    3. Dersom styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt i henhold til aksjeloven eller allmennaksjeloven § 3-5, skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet.

    4. Dersom det er overveiende sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal det redegjøres i for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet dersom dette ikke fremgår i note til årsregnskapet.

  4. Det skal gis en redegjørelse i årsberetningen som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling. Redegjørelsen skal også inneholde opplysninger om mål, måloppnåelse og risikoforhold og som utfyller den informasjonen som gis i årsregnskapet.

  5. Det skal gis opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat. Opplysningene skal omfatte mål og strategier som er fastsatt for styring av finansiell risiko, herunder strategien for sikring av hver hovedtype av planlagte transaksjoner der sikringsvurdering er benyttet. Det skal gjøres rede for foretakets eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko.

  6. Årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke fremgår av årsregnskapet.

  7. I den grad det er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges utvikling, resultat og finansielle stilling skal det gis opplysninger om:

    1. arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om sykefravær, skader og ulykker.

    2. forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en vesentlig påvirkning av det ytre miljø.

Forslag fra mindretall

Medlemmet Voldnes foreslår at § 3-3 videreføres, men slik at tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

Det skal opplyses om foretaket har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv.

Nytt syvende ledd skal lyde:

Det skal redegjøres for selskapets gjeldende holdning til avlønning av ledende ansatte og om forventet utvikling i disse ytelsene i kommende år.

§ 3-4 skal lyde:

§ 3-4. Regnskapsvaluta, presentasjonsvaluta og språk

Regnskapsvaluta for årsregnskapet skal være norske kroner. En annen valuta kan være regnskapsvaluta dersom virksomheten i hovedsak er knyttet til denne valutaenog dersom slik regnskapsføring er i samsvar med god regnskapsskikk (funksjonell valuta). Morselskap kan anvende funksjonell valuta i konsernregnskapet og norske kroner i selskapsregnskapet. Departementet kan fastsette nærmere regler om regnskapsvaluta.

Årsregnskapet skal presenteres i regnskapsvalutaen.

Årsregnskapet og årsberetningen skal være på norsk. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at årsregnskapet eller årsberetningen kan være på et annet språk.

Forslag fra mindretall

Medlemmet Voldnes foreslår at § 3-4 skal lyde:

Årsregnskapet skal føres på norsk og i norske kroner med mindre departementet ved forskrift eller enkeltvedtak bestemmer noe annet.

Årsberetningen skal være på norsk.

§ 3-6 annet og tredje ledd skal lyde:

Selskapsregnskaper som ikke er avlagt i samsvar med anvendte prinsipper i konsernregnskapet, skal for konsolideringsformål omarbeides i samsvar med de prinsipper som er anvendt i konsernregnskapet.

Dersom datterselskap følger et annet regnskapsår enn morselskapet, skal konsernregnskapet bygge på et delårsregnskap som avgis ved regnskapsårets slutt. Er avviket 3 måneder eller mindre er det tilstrekkelig at datterselskapets årsregnskap korrigeres for vesentlige transaksjoner og hendelser i mellomliggende periode.

§ 3-7 nytt femte ledd skal lyde:

Regnskapspliktig hvis aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner noteres på børs eller regulert marked kan ikke anvende unntaksbestemmelsene etter denne paragraf.

§ 3-8 første ledd skal lyde:

Et datterselskap skal utelates fra konsolideringen etter § 3-2 tredje ledd hvis aksjene eller andelene i datterselskapet er anskaffet med sikte på midlertidig eie og holdes i påvente av salg.

Ny § 3-9 skal lyde:

§ 3-9. Anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder

EØS-avtalen vedlegg XXII punkt 10b (europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 om bruk av internasjonale regnskapsstandarder med tilpasninger til EØS-avtalen) gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Departementet fastsetter forskrifter om gjennomføring av EØS-regler som svarer til kommisjonsforordninger fastsatt i medhold av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 om bruk av internasjonale regnskapsstandarder artikkel 3.

Regnskapspliktig som ikke omfattes av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 om bruk av internasjonale regnskapsstandarder artikkel 4, har anledning til å utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b.

Forslag fra mindretall

Medlemmet Fanny Voldnes foreslår at § 3-9 tredje ledd skal lyde:

Regnskapspliktige som ikke omfattes av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 om bruk av internasjonale regnskapsstandarder artikkel 4, skal utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b.

§ 4-1 første ledd nr. 3 nytt annet punktum skal lyde:

Unntak fra sammenstillingsprinsippet skal gjøres når det er i samsvar med god regnskapsskikk.

Annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

Små foretak kan fravike det grunnleggende prinsippet om sikring, jf. første ledd nr. 5.

Nytt tredje ledd skal lyde:

Regnskapspliktige som ikke har økonomisk vinning som formål kan fravike de grunnleggende prinsippene om transaksjon, opptjening og sammenstilling, jf. første ledd nr. 1, 2 og 3, når dette kan anses som god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige. Dette gjelder ikke for regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 1, 2 og 4.

Forslag fra mindretall

Medlemmet Voldnes foreslår at § 4-1 første ledd nr. 3 ikke endres.

§ 4-2 annet ledd skal lyde:

Ved endring av regnskapsestimat skal virkningen resultatføres i den perioden estimatet endres, med mindre resultatføringen skalutsettes i samsvar med god regnskapsskikk.

§ 4-4 nytt annet punktum skal lyde:

Prinsippanvendelsen i konsernregnskap og selskapsregnskap kan likevel være forskjellig.

§ 4-5 første punktum skal lyde:

Årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift så lenge det ikke er overveiende sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet.

§ 4-6 skal lyde:

§ 4-6. Rettvisende bilde og god regnskapsskikk

Årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges finansielle stilling og resultat under hensyn til god regnskapsskikk.

Forslag fra mindretall

Medlemmet Voldnes foreslår at § 4-6 ikke endres.

I § 5-1 skal tittelen lyde:

Klassifisering av eiendeler og gjeld

Annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:

Finansielle eiendeler som inngår i handelsporteføljen, skal alltid klassifiseres som omløpsmiddel. Det samme gjelder finansielle eiendeler som forventes å bli realisert innen 12 måneder etter balansedagen.

Gjeld som forfaller til betaling innen 12 måneder etter balansedagen, skal klassifiseres som kortsiktig gjeld.

Små foretak kan klassifisere første års avdrag på langsiktig gjeld som langsiktig gjeld.

§ 5-4 nytt tredje ledd skal lyde:

Finansieringsutgifter på kapital som kan knyttes til tilvirkning av et anleggsmiddel kan kostnadsføres når de påløper.

§ 5-5 tredje og fjerde punktum oppheves.

§ 5-6 første og annet ledd skal lyde:

Utgifter til egen forskning skal kostnadsføres.

Små foretak kan kostnadsføre utgifter til egen produktutvikling.

§ 5-7 skal lyde:

Goodwill er differansen mellom anskaffelseskost ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i virksomheten. Goodwill skal vurderes etter vurderingsregelen for anleggsmidler i § 5-3. Avskrivning av goodwill kan unnlates. Dersom virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld overstiger anskaffelseskost, skal differansen resultatføres på oppkjøpstidspunktet.

§ 5-8 skal lyde:

§ 5-8. Finansielle instrumenter og varederivater

Finansielle instrumenter og varederivater skal vurderes til virkelig verdi når virkelig verdi kan måles pålitelig.

Fond for verdiendringer skal være lik balanseførte verdiendringer på finansielle instrumenter som i henhold til § 4-3 annet ledd ikke er resultatført.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om regnskapsføring av finansielle instrumenter og varederivater, herunder om hvilke finansielle instrumenter og varederivater som ikke kan vurderes til virkelig verdi.

Små foretak kan uten hinder av bestemmelsen i første ledd, vurdere finansielle instrumenter og varederivater etter generelle vurderingsregler.

Forslag fra mindretall

Medlemmet Voldnes foreslår at § 5-8 ikke endres.

Nye § 5-8a og § 5-8b skal lyde:

§ 5-8a. Investeringseiendommer

Investeringseiendommer kan vurderes til virkelig verdi når virkelig verdi kan måles pålitelig.

§ 5-8b. Biologiske eiendeler

Biologiske eiendeler kan vurderes til virkelig verdi når virkelig verdi kan måles pålitelig. Det samme gjelder produkter som er produsert av biologiske eiendeler, ved tidspunkt for høsting.

Forslag fra mindretall

Medlemmet Voldnes foreslår at nye §§ 5-8a og 5-8b ikke tas inn i loven.

Ny § 5-13 under del II skal lyde:

§ 5-13. Aksjebasert avlønning for små foretak

Små foretak kan uten hinder av § 4-1 første ledd nr. 1 unnlate å kostnadsføre aksjebasert avlønning.

Kapittel 5 del III inkludert nåværende § 5-13 oppheves

Kapittel 5 del IV blir ny del III, der tittelen skal lyde:

III. Fusjon og fisjon

§ 5-14 annet ledd skal lyde:

Bestemmelsene i første ledd skal fravikes når dette er i samsvar med god regnskapsskikk.

§ 5-15 oppheves.

§ 5-16 skal lyde:

§ 5–16. Fusjon og fisjon av små foretak

Ved fusjon mellom eller fisjon avsmå foretak kan eiendeler og gjeld i de fusjonerende eller fisjonerteforetakene videreføres til balanseførte verdier.

Kapittel 5 nåværende del V blir ny del IV.

§ 5-17 første og annet ledd skal lyde:

Investering i tilknyttet selskap og datterselskap skal vurderes etter generelle vurderingsregler eller egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Investering i tilknyttet selskap skal regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Egenkapitalmetoden kan likevel ikke anvendes for midlertidig investering i tilknyttet selskap eller datterselskap.

Midlertidig investering i tilknyttet selskap og datterselskap kan vurderes i samsvar med § 5-8.

Tredje ledd nr. 4 oppheves.

§ 5-18 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:

Dersom to eller flere deltakere ved avtale i fellesskap kontrollerer en virksomhet (felles kontrollert virksomhet), skal deltakelse i virksomheten regnskapsføres etter generelle vurderingsregler, bruttometoden eller egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Deltakelse i felles kontrollert virksomhet skal regnskapsføres etter bruttometoden eller egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Midlertidig deltakelse i felles kontrollert virksomhet kan likevel ikke regnskapsføres etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden.

Midlertidig deltakelse i felles kontrollert virksomhet kan vurderes i samsvar med § 5-8.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

§ 5-19 første og nytt annet ledd skal lyde:

Ved konserndannelse som gjennomføres ved kjøp av aksjer eller andeler m.v., skal investeringens anskaffelseskost i konsernregnskapet tilordnes virkelig verdi av datterselskapets identifiserbare eiendeler og gjeld samt goodwill.

Bestemmelsen i første ledd skal fravikes når det er i samsvar med god regnskapsskikk.

§ 5-20 oppheves.

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1. Resultatregnskap etter art

Resultatregnskapet etter art skal minst være spesifisert i:

  1. Salgsinntekt

  2. Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer

  3. Endring i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler

  4. Varekostnad

  5. Lønnskostnad

  6. Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

  7. Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

  8. Annen driftskostnad

  9. Driftsresultat

  10. Inntekt på investering i datterselskap og tilknyttet selskap

  11. Inntekt på andre investeringer

  12. Renteinntekt fra foretak i samme konsern

  13. Verdiendring av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi

  14. Annen finansinntekt

  15. Rentekostnad til foretak i samme konsern

  16. Annen finanskostnad

  17. Ordinært resultat før skattekostnad

  18. Skattekostnad på ordinært resultat

  19. Ordinært resultat

  20. Ekstraordinære poster

  21. Skattekostnad på ekstraordinære poster

  22. Årsresultat

Salgsinntektetter første ledd nr. 1 skal ikke omfatte skatter og avgifter direkte knyttet til salget.

Ny § 6-1a skal lyde:

§ 6-1a. Resultatregnskap etter funksjon

Resultatregnskapet etter funksjon skal minst være spesifisert i:

  1. Salgsinntekt

  2. Kostnad solgte varer

  3. Brutto resultat

  4. Distribusjonskostnader

  5. Administrative kostnader

  6. Driftsresultat

  7. Inntekt på investering i datterselskap og tilknyttet selskap

  8. Inntekt på andre investeringer

  9. Renteinntekt fra foretak i samme konsern

  10. Verdiendring av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi

  11. Rentekostnad til foretak i samme konsern

  12. Annen finansinntekt

  13. Annen finanskostnad

  14. Ordinært resultat før skattekostnad

  15. Skattekostnad på ordinært resultat

  16. Ordinært resultat

  17. Ekstraordinære poster

  18. Skattekostnad på ekstraordinære poster

  19. Årsresultat

Salgsinntekt etter første ledd nr. 1 skal ikke omfatte skatter og avgifter direkte knyttet til salget.

§ 6-2 første ledd A II nytt nr. 5 skal lyde:

5. Investeringseiendommer

Første ledd B I nye nr. 1 og 2 skal lyde:

1. Biologiske eiendeler

2. Andre varer

Første ledd B III nr. 2-5 oppheves.

Nytt nr. 2 skal lyde:

2. Andre finansielle instrumenter

Første ledd C I nytt nr. 3 skal lyde:

Annen innskutt egenkapital

Første ledd C II nr. 1 og 2 oppheves.

Annet ledd skal lyde:

Beholdning av egne aksjer skal føres opp til pålydende på egen linje under posten selskapskapital eller spesifiseres i note eller i oppstillingen av endringer i egenkapitalen.

Nye fjerde og femte ledd skal lyde:

Utbytte kan i selskapsregnskapet føres opp som kortsiktig gjeld under D III.

I stedet for en oppstilling etter første ledd kan den regnskapspliktige inndele eiendeler og gjeld etter likviditet så lenge opplysningene er spesifisert på tilsvarende måte som etter første ledd og dette gir mer relevante og pålitelige opplysninger.

§ 6-3 første, annet og nytt tredje ledd skal lyde:

Når den regnskapspliktiges forhold tilsier det, skal det i resultatregnskap og balanse foretas en ytterligere oppdeling av poster og tilføyelser av poster som ikke inngår i oppstillingsplanene.

Poster, unntattposter under egenkapital, skal slås sammen hvis sammenslåingen fører til et mer oversiktlig årsregnskap.

Regnskapspliktige som ikke har økonomisk vinning som formål kan avvike fra oppstillingsplanene i § 6-1, § 6-1a og § 6-2, når dette kan anses som god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige. Dette gjelder ikke for regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 1, 2 og 4.

§ 6-5 tredje og fjerde punktum skal lyde:

Minoritetsinteresser oppføres under egenkapital i balansen. I resultatregnskapet vises årsresultat før og etter minoritetsinteresser.

§ 7-1 første ledd første punktum skal lyde:

I noter til årsregnskapet skal det gis opplysninger som nevnt i §§ 7-2 til 7-32.

Annet ledd første punktum skal lyde:

I tillegg til opplysninger som nevnt i første ledd skal det gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat, jf. § 4-6,og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig.

§ 7-2 første punktum skal lyde:

Det skal gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper, herunder prinsipper for inntektsføring og omregning av utenlandsk valuta.

Tredje punktum skal lyde:

Forskjellig prinsippanvendelse i selskapsregnskap og konsernregnskap skal opplyses og begrunnes.

§ 7-5 skal lyde:

§ 7-5. Finansielle derivater

Det skal gis opplysninger om egenskaper ved og omfang av finansielle derivater fordelt på kategorier av derivater. Opplysningene skal omfatte vesentlige betingelser og forhold som kan påvirke beløpsstørrelse, tidfesting og usikkerhet ved fremtidige kontantstrømmer.

§ 7-9 oppheves.

Ny § 7-11a skal lyde:

§ 7-11a. Spesifisering av driftskostnader etter art

Dersom driftskostnadene ikke er spesifisert etter sin art i resultatregnskapet, skal det opplyses om:

  1. Lønnskostnad

  2. Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

  3. Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler.

§ 6–6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

§ 7-12 første ledd innledningen skal lyde:

For hver post under varige driftsmidler og immaterielle eiendeler skal det opplyses om:

Første ledd nr. 1 skal lyde:

1. anskaffelseskost med spesifikasjon av inneværende regnskapsårsbalanseførte finansieringsutgifterknyttet til egentilvirkede anleggsmidler,

§ 7-13 første ledd første punktum skal lyde:

For hver post under varige driftsmidler skal det opplyses om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan.

Tredje og fjerde ledd oppheves.

§ 7-14 første ledd skal lyde:

For hver post under immaterielle eiendeler skal økomisk levetid og valg av avskrivningsplan opplyses.

Annet ledd skal lyde:

Det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter.

§ 7-15 nytt femte ledd skal lyde:

I konsernregnskapet skal det opplyses om navnet på foretak der den regnskapspliktige selv eller gjennom datterselskaper eier så mange aksjer eller andeler at de representerer flertallet av stemmene i foretaket, men som ikke er datterselskap fordi det ikke foreligger bestemmende innflytelse.

§ 7-17 skal lyde:

§ 7-17. Virkelig verdi av finansielle instrumenter

For hver kategori av finansielle instrumenter som er vurdert til virkelig verdi etter § 5-8, skal det opplyses om anskaffelseskost, virkelig verdi, periodens resultatførte verdiendring, samt periodens verdiendring ført direkte mot egenkapitalen. Det skal i tillegg gis opplysninger om vesentlige forutsetninger som ligger til grunn for vurderingen, samt en spesifikasjon av endringer i fond for verdiendringer i løpet av regnskapsåret.

For finansielle derivater som ikke er vurdert til virkelig verdi etter § 5-8, skal det opplyses om virkelig verdi såfremt denne kan estimeres på en pålitelig måte. Opplysningene skal gis separat for hver kategori av finansielle derivater.

For finansielle eiendeler vurdert etter § 5-8 første og annet ledd der balanseført verdi er høyere enn virkelig verdi, skal det opplyses om balanseført verdi og virkelig verdi av den enkelte eiendelen eller en hensiktsmessig gruppering av eiendelene. Det skal gis en begrunnelse for hvorfor nedskrivning ikke er foretatt. Begrunnelsen skal inkludere holdepunktene for at verdifallet ikke er forbigående.

Nye §§ 7-17a og 7-17b skal lyde:

§ 7-17a Virkelig verdi av investeringseiendommer

Dersom investeringseiendommer vurderes til virkelig verdi, skal det opplyses om hvilke verdsettelsesmetoder som er benyttet og om vesentlige forutsetninger som beregningene bygger på. Det skal videre opplyses i hvilken grad verdsettelsen bygger på ekstern takst.

Ytterligere opplysninger skal gis i den utstrekning dette er nødvendig for å bedømme de vurderinger som ligger til grunn for regnskapet.

§ 7-17b Virkelig verdi av biologiske eiendeler

Dersom biologiske eiendeler og produkter produsert av slike vurderes til virkelig verdi, skal det opplyses om hvilke verdsettelsesmetoder som er benyttet, og om vesentlige forutsetninger som beregningene bygger på.

For hver gruppe av biologiske eiendeler skal det opplyses om beholdningskvanta ved periodens slutt og gjennomsnittsverdier per enhet. Det skal spesifiseres hvordan beholdningsendringer er fremkommet. For produkter produsert av biologiske eiendeler skal det opplyses om periodens produksjonskvanta.

Ytterligere opplysninger skal gis i den utstrekning dette er nødvendig for å bedømme de vurderinger som ligger til grunn for regnskapet.

§ 7-19 første ledd første punktum skal lyde:

Med mindre opplysningene gis i balansen skal det for hver post innledet med arabertall under eiendeler, opplyses om fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt.

§ 7-20 oppheves.

§ 7-21 annet ledd første punktum skal lyde:

Er den regnskapspliktiges gjeld sikret ved pant eller lignende sikkerhet i den regnskapspliktiges eiendeler, skal det gis opplysninger om de eiendeler som er stilt som sikkerhet og den gjeld sikkerheten dekker.

Fjerde ledd oppheves.

§ 7-25 nytt første ledd skal lyde:

Opptjent egenkapital skal spesifiseres i note.

Nåværende første ledd blir nytt annet ledd, der nytt tredje punktum skal lyde:

Opplysningene kan i stedet gis i en egen oppstilling i årsregnskapet, jf. § 3-2 første ledd.

§ 7-26 fjerde ledd oppheves.

§ 7-27 nytt første ledd skal lyde:

Dersom egne aksjer ikke vises på egen linje under selskapskapital i balansen, må spesifikasjon gis i note eller i oppstilling av endringer i egenkapitalen.

Nåværende første ledd blir nytt annet ledd.

§ 7-30 første ledd skal lyde:

Det skal opplyses om det gjennomsnittlige antall ansatte i regnskapsåret angitt i årsverk.

Forslag fra mindretall

Medlemmet Voldnes foreslår at § 7-30 skal lyde:

Det skal opplyses om det gjennomsnittlige antall ansatte og årsverki regnskapsåret.

§ 7-31 første ledd nytt siste punktum skal lyde:

Når en eller flere av opplysningene som nevnt i første punktum ikke gis fordi den regnskapspliktige ikke har hatt utgifter til lønn, pensjonsforpliktelser eller annen godtgjørelse til daglig leder, medlem av styret eller bedriftsforsamlingen, skal det bekreftes særskilt at opplysningene er utelatt av denne årsak.

Annet ledd nytt siste punktum skal lyde:

Når opplysninger som nevnt i første og andre punktum ikke gis fordi den regnskapspliktige ikke har inngått avtale med daglig leder eller leder av styret om særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet, bonus, overskuddsdelinger, opsjoner og lignende, skal det bekreftes særskilt at opplysningene er utelatt av denne årsak.

Fjerde ledd skal lyde:

Regnskapspliktig hvis aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner noteres på børs eller regulert marked eller som er allmennaksjeselskap, skal redegjøre for sin politikk for avlønning av daglig leder. Slik regnskapspliktig skal videregi opplysninger som nevnt i annet ledd spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og de enkelte ledende ansatte.

Forslag fra mindretall

Medlemmet Voldnes foreslår følgende endringer i § 7-31: Første ledd første punktum skal lyde: Det skal opplyses om utgifter til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder og til hvert enkelt medlemav styret og bedriftsforsamlingen.

Nye femte ledd og sjette ledd (som erstatter flertallets forslag til endring av første og annet ledd) skal lyde:

I konsernregnskapet skal det opplyses hvilke ledende personer og styremedlemmer i mor og datterselskaper som har flere verv eller oppdrag i konsernet og hvor i konsernet.

Dersom ordninger eller godtgjørelser som nevnt i denne paragraf ikke finnes eller er gitt, skal det opplyses om det.

§ 7-32 første ledd tredje punktum skal lyde:

Regnskapspliktig hvis aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner noteres på børs eller regulert marked eller som er allmennaksjeselskap, skal gi slike opplysninger spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og de enkelte ledende ansatte.

§ 7-33 oppheves.

§ 7-34 oppheves.

§ 7-35 første ledd skal lyde:

Det skal gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper, herunder prinsipper for inntektsføring og omregning av utenlandsk valuta .Endringer i hvilke prinsipper som anvendes skal begrunnes. Forskjellig prinsippanvendelse i selskapsregnskap og konsernregnskap skal opplyses og begrunnes.Det skal gis opplysninger om og begrunnelse for eventuell sikringsvurdering, jf. § 4-1 nr. 5.

§ 7-36 nytt femte ledd skal lyde:

I konsernregnskapet skal det opplyses om navnet på foretak der den regnskapspliktige selv eller gjennom datterselskaper eier så mange aksjer eller andeler at de representerer flertallet av stemmene i foretaket, men som ikke er datterselskap fordi det ikke foreligger bestemmende innflytelse.

Åttende ledd oppheves.

Forslag fra mindretall

Medlemmene Fallmyr, Knudsen og Voldnes foreslår at § 7-36 åttende ledd ikke oppheves.

§ 7-37 skal lyde:

§ 7-37. Virkelig verdi av finansielle instrumenter

For hver kategori av finansielle instrumenter som er vurdert til virkelig verdi etter § 5-8, skal det opplyses om anskaffelseskost, virkelig verdi, periodens resultatførte verdiendring, samt periodens verdiendring ført direkte mot egenkapitalen. Det skal i tillegg gis opplysninger om vesentlige forutsetninger som ligger til grunn for vurderingen, samt en spesifikasjon av endringer i fond for verdiendringer i løpet av regnskapsåret.

For finansielle anleggsmidler vurdert etter § 5-3 der balanseført verdi er høyere enn virkelig verdi skal det opplyses om balanseført verdi og virkelig verdi av den enkelte eiendelen eller en hensiktsmessig gruppering av eiendelene. Det skal gis en begrunnelse for hvorfor nedskrivning ikke er foretatt. Begrunnelsen skal inkludere holdepunktene for at verdifallet ikke er forbigående.

Ny § 7-37a skal lyde:

§ 7-37a. Finansielle derivater

Det skal gis opplysninger om egenskaper ved og omfang av finansielle derivater som er vurdert til virkelig verdi etter § 5-8 første ledd, fordelt på kategorier av derivater. Opplysningene skal omfatte vesentlige betingelser og forhold som kan påvirke beløpsstørrelse, tidfesting og usikkerhet ved fremtidige kontantstrømmer.

Ny § 7-37b og § 7-37c skal lyde:

§ 7-37b. Virkelig verdi av investeringseiendommer

Dersom investeringseiendommer vurderes til virkelig verdi, skal det opplyses om hvilke verdsettelsesmetoder som er benyttet og om vesentlige forutsetninger som beregningene bygger på. Det skal videre opplyses i hvilken grad verdsettelsen bygger på verdsettelse av ekstern takst.

Ytterligere opplysninger skal gis i den utstrekning dette er nødvendig for å bedømme de vurderinger som ligger til grunn for regnskapet.

§ 7-37c. Virkelig verdi av biologiske eiendeler

Dersom biologiske eiendeler og produkter produsert av slike vurderes til virkelig verdi, skal det opplyses om hvilke verdsettelsesmetoder som er benyttet, og om vesentlige forutsetninger som beregningene bygger på.

For hver gruppe av biologiske eiendeler vurdert til virkelig verdi skal det opplyses om beholdningskvanta ved periodens slutt og gjennomsnittsverdier per enhet. Det skal spesifiseres hvordan beholdningsendringer er fremkommet. For produkter produsert av biologiske eiendeler skal det opplyses om periodens produksjonskvanta.

Ytterligere opplysninger skal gis i den utstrekning dette er nødvendig for å bedømme de vurderinger som ligger til grunn for regnskapet.

I § 7-38 skal tittelen lyde:

§ 7-38. Spesifisering av resultatregnskapet

Nye annet og tredje ledd skal lyde:

Dersom driftskostnadene ikke er spesifisert etter sin art i resultatregnskapet, skal det opplyses om:

  1. Lønnskostnad

  2. Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

  3. Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler.

§ 6–6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

§ 7-39 skal lyde:

§ 7-39. Anleggsmidler

Inneværende regnskapsårs balanseførte finansieringsutgifter knyttet til egentilvirkede anleggsmidler skal opplyses.

For immaterielle eiendeler skal det opplyses om:

  1. anskaffelseskost,

  2. tilgang og avgang i løpet av regnskapsåret,

  3. samlede avskrivninger, nedskrivninger og reverseringer av nedskrivninger, og

  4. avskrivninger, nedskrivninger og reverseringer av nedskrivninger i regnskapsåret

  5. endring i avskrivningsplan.Avskrivningsplan for goodwill og balanseført egen utvikling som er lengre enn 5 år skal opplyses og begrunnes.

Forslag fra mindretall

Medlemmene Fallmyr, Knudsen og Voldnes foreslår at § 7-39 videreføres, men slik at fjerde ledd skal lyde: Det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter.

§ 7-40 første og annet ledd skal lyde:

Med mindre opplysningene gis i balansen skal det opplyses om fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt.

Det skal opplyses hvor stor del av den regnskapspliktiges gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt. Det skal opplyses hvor stor del av den regnskapspliktiges eiendeler som er stilt som pant eller lignende sikkerhet og balanseført verdi av de pantsatte eiendeler.

Forslag fra mindretall

Medlemmene Fallmyr, Knudsen og Voldnes foreslår at § 7-40 annet ledd ikke endres.

§ 7-42 første ledd annet punktum oppheves. Nåværende tredje punktum blir nytt annet punktum. Nytt tredje punktum skal lyde:

Dersom egne aksjer ikke vises på egen linje under selskapskapital i balansen, må spesifikasjon gis i note eller i oppstilling av endringer i egenkapitalen.

Annet og tredje ledd oppheves.

Forslag fra mindretall

Medlemmene Fallmyr, Knudsen og Voldnes foreslår at § 7-42 annet og tredje ledd ikke oppheves. Disse medlemmer foreslås at tredje ledd skal lyde: Aksjeselskap skal opplyse om selskapets 10 største aksjeeiere og deres eierandeler. Opplysning om aksjeeiere som eier under 5 prosent av aksjene kan utelates.

§ 7-43 skal lyde:

Det skal opplyses om det gjennomsnittlige antall ansatte i regnskapsåret angitt i årsverk.

Forslag fra mindretall

Medlemmet Voldnes foreslår § 7-43 endret til:

Det skal opplyses om gjennomsnittlig antall ansatte og årsverk i regnskapsåret.

§ 7-44 oppheves.

Forslag fra mindretall

Medlemmet Voldnes foreslår at gjeldende § 7-44 videreføres.

§ 8-1 første ledd annet punktum skal lyde:

Enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholdet av dokumentene hos Regnskapsregisteret.

Annet ledd annet punktum oppheves.

§ 8-2 nytt tredje ledd skal lyde:

Beslutning om å nekte registrering av dokumenter som er sendt til Regnskapsregisteret regnes som enkeltvedtak.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd hvor første punktum oppheves.

§ 8-3 første og annet ledd skal lyde:

Dersom årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning som skal sendes til Regnskapsregisteret ikke er avsendt før 1. august i året etter regnskapsåret, skal den regnskapspliktige betale forsinkelsesgebyr inntil innsendingsplikten er oppfylt men ikke for mer enn 26 uker. For regnskapspliktig som anvender avvikende regnskapsår gjelder dette når dokumentene ikke er avsendt syv måneder etter balansedagen. Departementet fastsetter regler om forsinkelsesgebyr.

Dersom påløpt forsinkelsesgebyr ikke betales innen tre uker etter påkrav fra Regnskapsregisteret, svarer den regnskapspliktiges styremedlemmer solidarisk for påløpt gebyr. Har ikke den regnskapspliktige styre, svarer deltakerne eller medlemmene og daglig leder solidarisk for gebyret. Solidarskyldners ansvar etter dette ledd er begrenset til gebyr påløpt fram til vedkommende fratrådte sitt verv.

Tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

Regnskapsregisteret kan helt eller delvis frita personer fra solidaransvar etter annet ledd i samsvar med reglene for ettergivelse av gebyr.

II

I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 4-4 nr. 2 første punktum skal lyde:

Et annet regnskapsår enn kalenderåret kan legges til grunn for ligningen dersom skattyter anvender avvikende regnskapsår i samsvar med regnskapsloven.

§ 4-5 nytt nr. 6 skal lyde:

Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak pålegge skattyter som ikke er regnskapspliktig etter regnskapsloven § 1-2 første til fjerde ledd å påse at utskrifter etter § 4-4 revideres av en registrert revisor eller statsautorisert revisor.

Nåværende nr. 6 blir nytt nr. 7.

III

I lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret skal § 6 første ledd ny bokstav m lyde:

m) Om enheten fremdeles ikke har oppfylt innsendingsplikten etter regnskapsloven § 8-2 på det tidspunktet forsinkelsesgebyr slutter å løpe etter regnskapsloven § 8-3 første ledd.

IV

I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-3 annet ledd skal lyde

Et aksjeselskap er et morselskap hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Et aksjeselskap sk al anses å ha bestemmende innflytelse hvis selskapet:

  1. eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det andre selskapet, eller

  2. har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre,

med mindre det i unntakstilfeller klart kan påvises særlige forhold som tilsier at bestemmende innflytelse likevel ikke foreligger.

§ 2-8 tredje ledd annet punktum oppheves.

§ 3-3 skal lyde:

Selskapet skal ha et fond for vurderingsforskjeller . Dersom selskapet regnskapsfører selskapsinvesteringer i datterselskap, tilknyttet selskap eller felles kontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden i henhold til regnskapsloven §§ 5-17 eller 5-18, skal det sette av til fondet en positiv differanse mellom investeringenes balanseførte verdi og deres anskaffelseskost. En forskjell som skyldes gevinst ved transaksjon mellom investor og et selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden kan unnlates avsatt til fond for vurderingsforskjeller. En slik forskjell skal til enhver tid ikke være større enn investors gjenværende urealiserte gevinst.

Ny § 3-3a (under kapittel 3 romertall I) skal lyde:

§ 3-3a. Virkelig verdi fond

Selskapet skal ha et virkelig verdi fond. Dersom selskapet regnskapsfører eiendeler til virkelig verdi i henhold til regnskapsloven §§ 5-8a eller 5-8b, skal det sette av til fondet en positiv differanse mellom balanseført verdi av hver enkelt eiendel eller gruppe av eiendeler og deres anskaffelseskost hensyntatt effekten av utsatt skatt.

Fondet kan løses opp når og i den grad grunnlaget for avsetningen ikke lenger er til stede.

Departementet kan gi forskrifter om beregning av differansen etter første ledd.

Forslag fra mindretall

Medlemmene Fallmyr og Voldnes foreslår at det i § 3-3a første ledd annet punktum også tas inn en henvisning til regnskapsloven § 5-8.

§ 10-12 annet ledd annet og tredje punktum oppheves.

V

I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-3 annet ledd skal lyde

Et allmennaksjeselskap er et morselskap hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Et allmennaksjeselskap sk al anses å ha bestemmende innflytelse hvis selskapet:

  1. eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det andre selskapet, eller

  2. har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre,

med mindre det i unntakstilfeller klart kan påvises særlige forhold som tilsier at bestemmende innflytelse likevel ikke foreligger.

§ 2-8 tredje ledd annet punktum oppheves.

§ 3-3 skal lyde:

Selskapet skal ha et fond for vurderingsforskjeller . Dersom selskapet regnskapsfører selskapsinvesteringer i datterselskap, tilknyttet selskap eller felles kontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden i henhold til regnskapsloven §§ 5-17 eller 5-18, skal det sette av til fondet en positiv differanse mellom investeringenes balanseførte verdi og deres anskaffelseskost. En forskjell som skyldes gevinst ved transaksjon mellom investor og et selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden kan unnlates avsatt til fond for vurderingsforskjeller. En slik forskjell skal til enhver tid ikke være større enn investors gjenværende urealiserte gevinst.

Ny § 3-3a (under kapittel 3 romertall I) skal lyde:

§ 3-3a. Virkelig verdi fond

Selskapet skal ha et virkelig verdi fond. Dersom selskapet regnskapsfører eiendeler til virkelig verdi i henhold til regnskapsloven §§ 5-8a eller 5-8b, skal det sette av til fondet en positiv differanse mellom balanseført verdi av hver enkelt eiendel eller gruppe av eiendeler og deres anskaffelseskost hensyntatt effekten av utsatt skatt.

Fondet kan løses opp når og i den grad grunnlaget for avsetningen ikke lenger er til stede.

Departementet kan gi forskrifter om beregning av differansen etter første ledd.

Forslag fra mindretall

Medlemmene Fallmyr og Voldnes foreslår at det i § 3-3a første ledd annet punktum også tas inn en henvisning til regnskapsloven § 5-8.

§ 10-12 annet ledd annet og tredje punktum oppheves.

VI

I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 12-1 nye fjerde og femte ledd skal lyde:

Kredittilsynet fører kontroll med at årsregnskap, årsberetning, delårsregnskap og annen finansiell rapportering fra utstedere av børsnoterte finansielle instrumenters er i samsvar med lov og forskrifter. Kredittilsynet kan ved forskrift fastsette at børs skal utføre kontrollen i forhold til alle eller enkelte utstedere av finansielle instrumenter som er notert på børsen. Kredittilsynet fastsetter i så fall forskrifter om omfanget og utførelsen av kontrollen.

Kontrollen etter foregående ledd kan støttes av skriftelige uttalelser fra et regnskapsfaglig ekspertorgan. Regler om ekspertorganets sammensetning, oppgaver, arbeidsform og uttalelser fastsettes i forskrift gitt av Kredittilsynet.

VII

I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) skal § 2-1 første ledd lyde:

Regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 første til fjerde ledd skal påse at årsregnskapet revideres av en registrert revisor eller statsautorisert revisor i samsvar med § 2-2 (revisjonsplikt) når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov.

VIII

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 4-31 annet ledd skal lyde:

Regnskapspliktig skattyter, jf. regnskapsloven § 1-2 første til fjerde ledd, gis ikke fradrag for gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på bokført verdi i regnskap oppgjort i samsvar med regnskapsloven.

§ 6-91 annet ledd skal lyde:

Regnskapspliktig skattyter, jf regnskapsloven § 1-2 første til fjerdeledd, gis ikke fradrag for gjeldsrenter som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på bokført verdi i regnskap oppgjort i samsvar med regnskapsloven.

§ 14-1 tredje ledd skal lyde:

For næringsdrivende regnskapspliktig skattyter, som anvenderet annet regnskapsår enn kalenderåret (avvikende regnskapsår) i samsvar med regnskapsloven § 1-7, fastsettes inntekten til det beløpet den har utgjort i det siste regnskapsåret som er utløpt før 1. januar i det året ligningen utføres.

§ 14-4 første ledd annet punktum skal lyde:

Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder likevel ikke for skattyter som er begrenset regnskapspliktig, jf regnskapsloven § 1-2 femte ledd.

IX

I lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m. (børsloven) gjøres følgende endringer:

I § 5-11 skal tittelen lyde:

§ 5-11. Markedsovervåkning og utstederkontroll

Nytt tredje ledd skal lyde:

Børsens kontroll av utstederes etterlevelse av regler for finansiell rapportering, skal gjøres etter opplegg godkjent av Kredittilsynet som overordnet administrativ myndighet. Kredittilsynet kan gi nærmere forskrifter om børsens kontroll.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir nye fjerde og femte ledd.

Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd som skal lyde:

Departementet kan gi nærmere regler om opplysningsplikten etter femte ledd herunder om innskrenkninger i denne og om det formål opplysningene kan benyttes til, samt om og i hvilken utstrekning det skal kunne kreves betaling for kostnader ved utlevering av opplysninger.

Forslag fra mindretall

Medlemmene Fallmyr, Opsahl, Schwencke, Tjølsen og Voldnes foreslår at børsloven ikke endres.

X

Overgangsregler

  1. For regnskapspliktig som omfattes av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 om bruk av internasjonale regnskapsstandarder artikkel 9, gjelder kravene i forordningen artikkel 4 fra regnskapsår påbegynt i 2007. Slik regnskapspliktig kan unnlate å benytte denne overgangsregelen.

  2. Regnskapspliktig som omfattes av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 om bruk av internasjonale regnskapsstandarder artikkel 4, har anledning til å utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter § 3-9 annet ledd fra regnskapsår påbegynt i 2004.

  3. Regnskapet kan omregnes fra norske kroner til funksjonell valuta basert på valutakursen som gjelder på gjennomføringstidspunktet.

  4. For regnskapspliktige som ønsker å bytte prinsipp for tilordning av anskaffelseskost for ombyttbare finansielle eiendeler fra gjennomsnittlig anskaffelseskost til anskaffelseskost basert på FIFO-metoden, kan dette gjøres uten at tidligere års regnskap må omarbeides. Den regnskapspliktige kan benytte den gjennomsnittlige anskaffelseskost for hver post av ombyttbare finansielle eiendeler på tidspunktet for prinsippendringen som grunnlag for anskaffelseskost etter FIFO-metoden.

  5. Den regnskapspliktige kan unnlate å omarbeide tidligere årsregnskaper for kostnadsførte utviklingskostnader som kunne vært balanseført.

  6. Prinsippendring ved overgang til virkelig verdi for finansielle instrumenter og varederivater, samt for investeringseiendommer og biologiske eiendeler, kan gjennomføres ved at inngående balanse omarbeides til virkelig verdi.

  7. Ved fisjon av små foretak hvor fisjonsplan er vedtatt av styret i foretaket ved vedtagelse av denne loven eller senere kan eiendeler og gjeld i de fisjonerte foretakene videreføres til balanseførte verdier.

XI

Ikrafttredelse

Denne loven trer i kraft 1. januar 2005.

Endringene i regnskapsloven kapittel 3 til 7 får virkning for regnskapsår påbegynt i 2005. Regnskapspliktige kan velge å anvende disse reglene med virkning for regnskapsår påbegynt i 2004.

24.2 Utkast til samleforskrift til regnskapsloven

Kapittel 1-2 Vilkår for regnskapsplikt – beregning av eiendelenes verdi

§ 1-2-1. Beregning av eiendelenes verdi

For foretak hvor eiendelenes verdi er et kriterium for regnskapsplikt, jf. regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 10 og 11, kan eiendelenes verdi beregnes i samsvar med denne bestemmelsen.

Dersom anskaffelseskost ikke kan identifiseres, kan det i beregningen legges til grunn gjenanskaffelseskost korrigert for akkumulerte avskrivninger, begrenset oppad til virkelig verdi.

Foretak som tidligere har vært skattepliktige, kan i stedet for gjenanskaffelseskost som beskrevet i annet ledd, legge skattemessige verdier til grunn i inngående balanse dersom anskaffelseskost ikke kan identifiseres.

Kapittel 1-6 Tilpasninger ved overgang fra kategorien små foretak

1-6-1. Overgang til regnskapslovens hovedregler

Foretak som tidligere har kunnet benytte regnskapslovens forenklingsregler for små foretak men som går over til å følge regnskapslovens hovedregler, kan føre virkning av prinsippendring og utarbeide sammenligningstall etter reglene i dette kapittelet.

§ 1-6-2. Virkning av prinsippendringer

Ved overgang til regnskapslovens hovedregler kan det i inngående balanse gjøres unntak fra kravet etter regnskapsloven § 4-3 annet ledd om å føre virkning av prinsippendringer direkte mot egenkapitalen ved at inngåtte leieavtaler som ikke tidligere har vært balanseført kan unnlates balanseført.

Anvendelse av bestemmelsen i første ledd skal skje på en ensartet og konsistent måte slik at alle like poster de siste fire år av betydning for fremtidige regnskapsperioder behandles likt. Velger den regnskapspliktige en lengre periode, gjelder kravet til ensartethet og konsistens tilsvarende for hele den valgte perioden.

§ 1-6-3. Sammenligningstall

Ved overgang til regnskapslovens hovedregler kan den regnskapspliktige ved utarbeidelsen av årsregnskapet som gjelder overgangsåret gjøre følgende unntak fra regnskapsloven § 6-6:

  1. Unnlate å utarbeide sammenligningstall til kontantstrømsoppstillingen dersom den regnskapspliktige tidligere ikke har utarbeidet kontantstrømoppstilling.

  2. Unnlate å omarbeide sammenligningstall til resultatregnskapet, kontantstrømoppstillingen og noteopplysninger.

Unntaket for noteopplysninger i første ledd nr. 2 gjelder ikke for noteopplysninger til tall i balansen. Unntaket gjelder likevel for noteopplysninger til balansen som tidligere ikke har vært gitt i samsvar med de forenklede kravene til noteopplysninger for små foretak.

Det må i noter til årsregnskapet opplyses særskilt om hvilke omarbeidelser som er foretatt av tallene fra foregående regnskapsår som følge av overgang til regnskapslovens hovedregler. Opplysninger etter første punktum skal gis i tilknytning til opplysninger etter regnskapsloven § 7-2.

Kapittel 1-7 Avvikende regnskapsår

§ 1-7-1 Avvikende regnskapsår for visse utenlandske regnskapspliktige

Sentralskattekontoret for utenlandssaker kan i særlige tilfeller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsene i regnskapsloven § 1-7 første ledd for regnskapspliktig som omfattes av § 10-1-1.

Kapittel 3-4 Adgang til summarisk omregning til norske kroner

§ 3-4-1 Summarisk omregning til norske kroner for føring i årsregnskapet i henhold til regnskapsloven § 3-4

Dersom den regnskapspliktiges regnskapsvaluta er norske kroner og minst to tredjedeler av foretakets transaksjoner skjer i utenlandsk valuta, kan det, uavhengig av bestemmelsen i regnskapsloven § 4-1 første ledd nr. 1, foretas en summarisk omregning av transaksjonene til norske kroner.

Ved den summariske omregningen skal det benyttes en gjennomsnittskurs for hver periode med pliktig rapportering.

Det skal i notene opplyses om gjennomsnittskursene og hvordan omregningen er foretatt.

Kapittel 3-7 Unntak fra konsernregnskapsplikt

§ 3-7-1 Unntak fra konsernregnskapsplikt for morselskap i underkonsern - lemping av språkkrav som er vilkår for slikt unntak

Konsernregnskap som nevnt i regnskapsloven § 3-7 første ledd kan foruten å være på norsk, være på svensk, dansk eller engelsk.

Kapittel 5-8 Finansielle instrumenter og varederivater

§ 5-8-1 Finansielle instrumenter og varederivater som ikke kan vurderes til virkelig verdi

Følgende finansielle instrumenter og varederivater kan ikke vurderes til virkelig verdi:

  1. Finansielle instrumenter som etter regnskapsloven §§ 5-17 eller 5-18 skal vurderes etter egenkapitalmetoden, bruttometoden eller generelle vurderingsregler.

  2. Egenkapitalinstrumenter utstedt av den regnskapspliktige.

  3. Utlån og fordringer etablert av foretaket og som ikke inngår i handelsporteføljen.

  4. Investeringer som holdes til forfall.

  5. Finansiell gjeld med unntak av gjeld som inngår i handelsporteføljen og derivater som er gjeld.

  6. Kontrakter om betinget vederlag i forbindelse med sammenslåing av virksomheter.

  7. Finansielle instrumenter som på grunn av særlige egenskaper ved instrumentet, etter god regnskapsskikk, skal gis en annen regnskapsmessig behandling enn andre finansielle instrumenter.

  8. Andre finansielle instrumenter og varederivater der virkelig verdi ikke kan måles pålitelig.

§ 5-8-2 Vurdering av finansielle instrumenter og varederivater som ikke kan vurderes til virkelig verdi

Finansielle instrumenter som nevnt i § 5-8-1 nr. 1 vurderes i samsvar med regnskapsloven §§ 5-17 og 5-18.

Finansielle instrumenter som nevnt i § 5-8-1 nr.

3 og 4 skal nedskrives for verdifall som ikke skyldes renteendringer. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede.

Finansielle instrumenter som nevnt i § 5-8-1 nr. 5 vurderes til anskaffelseskost.

Finansielle instrumenter som nevnt i § 5-8-1 nr. 8 skal vurderes til anskaffelseskost og nedskrives for verdifall. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede.

§ 5-8-3 Beregning av virkelig verdi

Én av følgende metoder skal anvendes ved verdifastsettelsen av virkelig verdi:

  1. for de finansielle instrumenter hvor det finnes et velfungerende marked anvendes instrumentets markedsverdi,

  2. for de finansielle instrumenter hvor velfungerende marked ikke finnes, utledes virkelig verdi av markedsverdien for instrumentets komponenter dersom det finnes velfungerende markeder for disse komponentene. Tilsvarende gjelder der velfungerende markeder finnes for liknende finansielle instrumenter,

  3. for de finansielle instrumenter hvor velfungerende markeder ikke kan identifiseres kan virkelig verdi beregnes ved hjelp av generelt aksepterte verdsettelsesmodeller og teknikker. Slike verdsettelsesmetoder skal sikre en forsvarlig tilnærming til markedsverdien.

§ 5-8-4 Varederivater

Med varederivater menes varebaserte kontrakter som gir begge parter rett til finansielt oppgjør, med unntak av kontrakter som:

  1. er inngått for å oppfylle og fortsatt oppfyller foretakets forventede behov for kjøp, salg eller anvendelse,

  2. ble utformet på bakgrunn av en slik hensikt, og

  3. forventes å bli avregnet ved levering av varen.

Kapittel 8-1 Innsyn i opplysninger i Regnskapsregisteret

§ 8-1-1. Innsyn i opplysninger i Regnskapsregisteret

Regnskapsregisteret kan gi opplysninger som nevnt i regnskapsloven § 8-1 i form av papirkopier eller elektronisk overføring.

Registerfører fastsetter gebyrer for utlevering av opplysninger. Gebyrene skal godkjennes av departementet.

Kapittel 8-2. Innsending til Regnskapsregisteret

§ 8-2-1. Innsending til Regnskapsregisteret

Dokumenter som etter regnskapsloven § 8-2 første ledd skal sendes til regnskapsregisteret, skal sendes inn samlet og være tydelig lesbare.

Dokumentene skal vedlegges et oversendelsesbrev som angir den regnskapspliktiges organisasjonsnummer, firma/navn, forretningsadresse, regnskapsåret og dato for fastsettelse av årsregnskapet. Det skal opplyses om den regnskapspliktige er morselskap i konsern.

§ 8-2-2. Registerføring og arkivering av innsendte dokumenter

De innsendte dokumenter registerføres ved registerenheten i Brønnøysund og arkiveres på den måte som registerfører finner hensiktsmessig.

§ 8-2-3. Utfyllende regler

Registerfører kan fastsette nærmere krav til oversendelse til Regnskapsregisteret, herunder bestemmelser om underskriving av oversendelsesbrev som nevnt i § 8-2-1 annet ledd.

Kapittel 8-3 Forsinkelsesgebyr

§ 8-3-1. Beregning av forsinkelsesgebyr

Forsinkelsesgebyret fastsettes til ett eller flere rettsgebyr (R) etter følgende satser:

  1. ett R pr. uke de første åtte uker

  2. to R pr. uke de neste ti uker

  3. deretter tre R pr. uke de neste åtte uker.

Gebyret ilegges for hele uker slik at del av en uke regnes som full uke. Gebyr ilegges til årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen er mottatt av Regnskapsregisteret, men ikke for mer enn 26 uker. Dersom de innsendte dokumentene har mangler som gjør at de ikke kan godkjennes som årsregnskap m.v., ilegges gebyr til manglene er rettet opp.

§ 8-3-2. Innkreving av forsinkelsesgebyr

Innkreving av forsinkelsesgebyr foretas av Statens Innkrevingssentral.

Regnskapsregisteret skal innhente opplysninger om styremedlemmer m.v. hos den regnskapspliktige, jf. regnskapsloven § 8-3 annet ledd, fra Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

§ 8-3-3. Ettergivelse av forsinkelsesgebyr

Regnskapsregisterets vedtak i sak om ettergivelse av forsinkelsesgebyr, jf. regnskapsloven § 8-3 tredje ledd, kan påklages til Kredittilsynet.

Kapittel 10-1 Regnskapsplikt mv. for utenlandske foretak

Del I. Årsregnskap for utenlandske foretak som driver virksomhet på norsk sokkel, unntatt petroleumsutvinning og rørledningstransport, eller foretak som driver midlertidig virksomhet på land. § 10-1-1 Virkeområdet til forskriften kapittel 10-1 romertall I

Forskriften kapittel 10-1 romertall I gjelder for regnskapspliktige som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 12 som utøver eller deltar i virksomhet som er skattepliktig etter lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv, med unntak av skattepliktige etter lovens § 3 og § 5. Forskriften gjelder også for regnskapspliktige som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 12 som er undergitt sentral ligning i henhold til § 2-4 nr. 1 a i lov av 13 juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).

Forskriften gjelder uavhengig av om virksomhet som nevnt i første ledd er unntatt fra skatteplikt til Norge i henhold til skatteavtale med annen stat.

§ 10-1-2 Regnskapsplikt m.v.

Bestemmelsene i regnskapsloven kapittel 3 til 7 gjelder ikke for regnskapspliktige som nevnt i § 10-1-1 som i regnskapsåret har en omsetning i Norge og/eller på norsk sokkel på mindre enn 5 millioner kroner. Sentralskattekontoret for utenlandssaker kan ved enkeltvedtak bestemme at det samme skal gjelde for andre regnskapspliktige som nevnt i § 10-1-1.

Som små foretak etter regnskapsloven § 1-6 regnes foretak hvis virksomhet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel oppfyller vilkårene i lovens § 1-6.

§ 10-1-3 Regnskapsåret

Se § 1-7-1.

Del II. Adgang til å unnta visse utenlandske foretak fra regnskapsplikt i Norge § 10-1-4 Adgang til å unnta fra regnskapsplikt utenlandske foretak med skatteplikt til Norge etter skatteloven § 2-37 tredje ledd

Finansdepartementet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra plikten til å utarbeide årsregnskap og årsberetning etter regnskapsloven § 3-1 for foretak som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 12 som er skattepliktig til Norge etter avtale med annen stat sluttet i henhold til lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 35 eller lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 2-37 tredje ledd.

Kapittel om ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft dd.mm.åååå.

Fra samme tid oppheves følgende forskrifter:

  • Forskrift 10. mars 2000 nr. 218 om summarisk omregning av registrerte regnskapsopplysninger i utenlandsk valuta til norsk valuta for føring i årsregnskapet i henhold til regnskapsloven § 3-4

  • Forskrift 16. desember 1998 nr. 1238 om unntak fra konsernregnskapsplikt for morselskap i underkonsern

  • Forskrift 16. desember 1998 nr. 1234 om innsending av årsregnskap m.v. til Regnskapsregisteret og innsyn i årsregnskap m.v.

  • Forskrift 16. desember 1998 nr. 1237 om årsregnskap for utenlandske foretak som driver virksomhet på norsk sokkel, unntatt petroleumsutvinning og rørledningstransport, eller foretak som driver midlertidig virksomhet på land

  • Forskrift 11. mars 1999 nr. 1140 om adgang til å unnta visse utenlandske foretak fra regnskapslikt i Norge

  • Forskrift 19. juli 1999 nr. 816 om avvikende regnskapsår for filial og datterselskap av utenlandsk foretak som anvender avvikende regnskapsår

  • Forskrift 24. september 1999 nr. 1066 om Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser til lov av 18. juni 1999 nr. 41 om endringer i regnskapsloven m.v.

  • Forskrift 2. oktober 2001 nr. 1132 om overgangsregler til regler om ettergivelse og tvangsinnkreving av forsinkelsesgebyr i lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)

  • Forskrift 16. desember 1998 nr. 1236 om overgangsregler til lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)

Til forsiden