NOU 2003: 28

Kjønns- og aldersnøytralitet i kollektive pensjonsordninger— Utredning nr. 11 fra Banklovkommisjonen

Til innholdsfortegnelse

0 Sammendrag

0.1 Sammendrag

0.1.1 Innledning

Banklovkommisjonens Utredning nr. 11 Kjønns- og aldersnøytralitet i kollektive pensjonsordninger, gjelder spørsmålet om kjønns- og aldersnøytralitet i pensjonsordninger i privat sektor. I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 100 (2001-2002), ba Stortinget Regjeringen om å komme tilbake med endringer i virksomhetsreglene for livsforsikringsselskap som åpner for en generell rett til å tilby tjenestepensjonsordninger med kjønns- og aldersnøytrale premier. Finansdepartementet ba i brev av 27. januar 2003 Banklovkommisjonen utrede de spørsmål som knytter seg til en slik endring av forsikringsvirksomhetslovgivningen.

Hittil har det ikke vært adgang til å tilby pensjonsprodukter hvor det skjer en gjennomsnittsberegning av premien over flere pensjonsordninger med mindre det har vært gitt dispensasjon fra forsikringsvirksomhetslovens bestemmelser. Slik dispensasjon har kun vært gitt innenfor markedet for kommunale pensjonsordninger.

Lovutkastet i denne utredningen åpner for at livselskaper og konsernpensjonskasser på nærmere vilkår kan etablere fellesordninger med et kollektiv av pensjonsordninger hvor premieberegningen motvirker at pensjonskostnadene vil variere med medlemmenes kjønn og alder.

Lovutkastet er foreslått tatt inn i forsikringsvirksomhetsloven som et nytt kapittel 8d. Utkastet må ses i sammenheng med Banklovkommisjonens Utredning nr. 7, NOU 2001: 24 Ny livsforsikringslovgivning, og det utkast til nytt kapittel 8a i lov om forsikringsvirksomhet som der ble foreslått. Lovutkastet i foreliggende utredning bygger på de forslag som er fremmet i lovutkastet i NOU 2001: 24.

Utkastet til nytt kapittel 8d i denne utredningen må videre ses i sammenheng med Banklovkommisjonens Utredning nr. 10, NOU 2003: 11 Konkurranse i kollektiv livsforsikring, der første del av utredningen gjaldt spørsmål knyttet til konkurranseforholdene innenfor markedet for kommunale pensjonsordninger. I dette arbeidet med de kommunale pensjonsordningene var det blant annet viktig for Banklovkommisjonen å finne frem til et forslag til lovbestemmelser som åpner for at alle livselskaper skal kunne tilby kommunale pensjonsprodukter i samsvar med de krav Hovedtariffavtalen for kommunal sektor stiller. Hovedtariffavtalen for kommunal sektor krever blant annet at finansieringssystemet for kommunale pensjonsordninger skal være kjønnsnøytralt og for øvrig ikke virke utstøtende på eldre arbeidstakere. Forslaget til lovbestemmelser for kommunale pensjonsordninger ble formulert som et nytt kapittel 8b i forsikringsvirksomhetsloven. I andre del av NOU 2003: 11 ble det foreslått lovbestemmelser om flytting av livsforsikrings- og pensjonsavtaler. Disse lovbestemmelsene ble formulert som et nytt kapittel 8c i forsikringsvirksomhetsloven.

Banklovkommisjonens forslag i NOU 2003: 11 er i all hovedsak fulgt opp av Finansdepartementet i Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) Om lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet mv. (kommunale pensjonsordninger mv.). Lovutkastet i utredningen her er tilpasset lovforslaget i proposisjonen.

0.1.2 Bakgrunnen for lovarbeidet

Banklovkommisjonen startet opp arbeidet med denne utredningen umiddelbart etter at Utredning nr. 10, NOU 2003: 11 ble overlevert til finansministeren 5. mars 2003.

Ved behandlingen av spørsmålet om kjønns- og aldersnøytralitet i pensjonsordninger i privat sektor har Banklovkommisjonen tatt utgangspunkt i Stortingets bemerkninger i forbindelse med sin behandling av Ot.prp. nr. 100 (2001-2002). I Innst. O. nr. 9 (2002-2003) er det vist til praktiseringen av tariffestede krav til kjønns- og aldersnøytralt finansieringssystem for kommunale pensjonsordninger, og flertallet i finanskomiteen uttalte at

óg privat sektor bør ha høve til å velje tenestepensjonsordningar med kjønns- og aldersnøytrale premier.” (Skrift uthevet her.)

Banklovkommisjonen har lagt til grunn at Stortinget – gjennom sitt vedtak og flertallsmerknadene i finanskomiteen – har anmodet om at Regjeringen utreder de spørsmål som knytter seg til en innføring av adgang for pensjonsordninger i privat sektor til å benytte et kjønns- og aldersnøytralt finansieringssystem som er utformet i hovedsak etter den modell som Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har benyttet for kommunale pensjonsordninger. Banklovkommisjonens hovedoppgave har derfor vært å utrede hvilke regler som i tilfelle bør innarbeides i livsforsikrings- eller pensjonslovgivningen for at en slik adgang skal foreligge.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Ot.prp. nr. 100 (2001-2002) endringer i flere bestemmelser i innskuddspensjonsloven for å sikre en mer lik behandling av kvinner og menn. Endringene var i samsvar med Regjeringens forslag. Som følge av at reglene i pensjonsordninger med engangsbetalt foretakspensjon i lov om foretakspensjon henviser til bestemmelsene i innskuddspensjonsloven, får lovendringene også betydning i forhold til pensjonsordninger med engangsbetalt foretakspensjon. Pensjonsytelsene i slike pensjonsordninger vil under ellers like forhold variere med de enkelte medlemmers kjønn selv om arbeidsgiveren har betalt prosentvis like store innskudd/innskuddspremier for menn og kvinner. Ulikheter i forsikringsrisikoen for menn og kvinner vil medføre at lik pensjonskapital ved nådd pensjonsalder normalt vil gi kvinner lavere pensjonsytelser når det er knyttet risiko for død, uførhet mv. til livselskapets forsikringsforpliktelser. Lovendringene søker å motvirke dette ved å innføre en plikt for arbeidsgiverne til å benytte høyere innskudd eller innskuddspremie for kvinner enn for menn.

I innskuddspensjonsordninger og pensjonsordninger med engangsbetalt alderspensjon, oppstår det ikke tilsvarende spørsmål vedrørende aldersnøytralitet som i ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger. Innskudd/innskuddspremier er fastsatt i prosent av lønn og er uavhengig av alder, og konvertering av pensjonskapitalen til pensjonsforsikring forutsettes for alle medlemmer å skje ved pensjonsalder.

Banklovkommisjonen mener ut fra dette at det ikke nå foreligger grunn til ytterligere utredning fra kommisjonens side av de spørsmål som er avgjort av Regjeringen og Stortinget ved behandlingen av Ot.prp. nr. 100 (2001-2002). I samsvar med Innst. O. nr. 9 (2002-2003) har derfor Banklovkommisjonen konsentrert sin utredning om de spørsmål som er knyttet til kjønns- og aldersnøytralitet i pensjonsordninger med ytelsesbasert foretakspensjon i privat sektor.

0.1.3 Forslag til fellesordninger for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger

Både arbeidet med de kommunale pensjonsordninger i NOU 2003: 11 og arbeidet i denne utredningen med tilsvarende kjønns- og aldersnøytralitet i foretakspensjonsordninger, har vist at det dreier seg om kompliserte og vanskelige spørsmål. Praktiseringen av bestemmelsene i Hovedtariffavtalen i kommunal sektor om kjønns- og aldersnøytralitet og oppbyggingen av et system i KLP som tilfredsstiller tariffavtalens krav, har imidlertid gitt god erfaring i hvordan et slikt system for kjønns- og aldersnøytralitet i pensjonsordninger kan fungere. Kommunale pensjonsordninger har så mange fellesstrekk med ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger at Banklovkommisjonen derfor har valgt samme hovedmodell for kjønns- og aldersnøytralitet i foretakspensjonsordninger som den som er foreslått for kommunale pensjonsordninger i NOU 2003: 11. En antar også at det er en fordel at regelverket for kommunale og private pensjonsordninger så vidt mulig følger de samme hovedlinjer. Også hensynet til enkelhet i regelverket tilsier at en så langt som mulig tar utgangspunkt i den kommunale modell. Tariffavtaler i privat sektor inneholder normalt ikke særlige krav til ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger og gir således ikke føringer som kan vanskeliggjøre en slik tilnærmingsmåte. Banklovkommisjonen har derfor også valgt å følge opp avvik som Finansdepartementet har gjort i Ot.prp. nr. 11 (2003-2004) i forhold til Banklovkommisjonens forslag i NOU 2003: 11 hva gjelder modellen for premieberegning i en fellesordning. Dette for å sikre at det blir samsvar mellom modellen for fellesordninger i kommunale pensjonsordninger og ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger.

I NOU 2003: 11 fant Banklovkommisjonen det nødvendig å regulere en del forhold for å sikre en ryddig konkurranse innenfor markedet for de kommunale pensjonsordninger som allerede er regulert i lov om foretakspensjon for de ytelsesbaserte foretakspensjonsordningene. I forhold til lovutkastet NOU 2003: 11, har det derfor vært mulig å foreta en del forenklinger idet Banklovkommisjonen ikke har funnet det nødvendig å gjenta de bestemmelser som allerede fremkommer i lov om foretakspensjon.

Når det gjelder den nærmere utformingen av bestemmelsene, foreslår Banklovkommisjonen, på samme måte som i forslaget for kommunale pensjonsordninger i NOU 2003: 11, at det trekkes et klart skille mellom selve finansieringssystemet og beregningen av minstekravene til forsikringsmessige avsetninger for den enkelte pensjonsordning. Uavhengig av beregningen av premiene som den enkelte arbeidsgiver (forsikringstaker) årlig skal betale, må avsetningskravet beregnes slik at pensjonsleverandørenes reelle forpliktelser til enhver tid er forsikringsmessig dekket ved fondsavsetninger. Avsetningskravet vil således reflektere kjønns- og alderssammensetningen blant medlemmene av pensjonsordninger som inngår i en fellesordning. Det samlede premievolum som er nødvendig for å sikre opptjente pensjonsrettigheter for alle medlemmene av pensjonsordningene som inngår i en fellesordning, fordeles derimot på en slik måte at finansieringen av den enkelte pensjonsordning medfører kjønns- og aldersnøytralitet i pensjonsordningen. (Se kapittel 4.)

Banklovkommisjonen har lagt til grunn at det er opp til den enkelte pensjonsleverandør å vurdere om den vil gjøre bruk av den adgang til å etablere fellesordning som lovforslaget åpner for. For å oppnå kjønns- og aldersnøytralitet i pensjonsordningen må fellesordningen som pensjonsordningen inngår i, bestå av flere pensjonsordninger. En fellesordning kan derfor ikke etableres av en pensjonskasse som bare omfatter pensjonsordning for ett foretak. Livselskaper og konsernpensjonskasser vil derimot kunne oppfylle forutsetningene for etablering av fellesordning. Det er videre lagt til grunn at det er opp til det enkelte foretak å vurdere om foretakets pensjonsordning skal inngå i en fellesordning eller ikke.

Lovforslaget hensyntar at premien i en foretakspensjonsordning vil utgjøre summen av premier for ulike ytelser som lov om foretakspensjon åpner for. Lovutkastet skiller således mellom ordinær årspremie, reguleringspremie for oppregulering av ytelser som følge av lønnsregulering, og andre premier for ytelser som først kan premiesettes ved forsikringstilfellets inntreden. Ytelsesspekteret i en foretakspensjonsordning vil være langt mindre enn i en kommunal pensjonsordning. Dette innebærer blant annet at premier for ytelser som ikke kan premiesettes før forsikringstilfellet inntrer, vil være av et meget beskjedent omfang i en foretakspensjonsordning. Ved denne tredelingen av årets premie kommer det imidlertid klart frem at disse premiene vil bli beregnet på ulike tidspunkt i løpet av forsikringsåret, og de vil stå i en noe forskjellig stilling i forhold til reglene om premieberegning innenfor en fellesordning. (Se kapittel 5).

Lov om foretakspensjon gir arbeidsgiveren en rekke opsjoner og valg ved utformingen av pensjonsplanen i en ytelsesbasert foretakspensjonsordning. Dette medfører at det kan være store variasjoner mellom pensjonsplanene i ulike foretakspensjonsordninger. Banklovkommisjonen legger til grunn at skal en fellesordning for premieberegning kunne fungere, kan ikke variasjonene mellom pensjonsordningene i fellesordningen være for store. For stor variasjon vil gi utjevningseffekter mellom pensjonsordningene som blir for store og uoversiktlige til at den enkelte arbeidsgiver vil finne det fordelaktig å være med i fellesordningen. (Se kapittel 5). Banklovkommisjonen foreslår derfor at loven stiller visse minstekrav til likhet mellom pensjonsplanene for de pensjonsordninger som skal inngå i samme fellesordning. For det første kreves det at ytelsessammensetningen er den samme i alle pensjonsordningene. Videre kreves det at forholdet mellom alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon er det samme. Det kreves derimot ikke at ytelsesnivået er likt i alle pensjonsordningene. Banklovkommisjonen foreslår at den rett til alderspensjon som medlemmene opptjener i løpet av året, skal anvendes som fordelingsnøkkel ved fordeling av det samlede premievolum i fellesordningen på den enkelte pensjonsordning. Denne fordelingsnøkkelen har blant annet den fordel at den reflekterer forskjellen i ytelsesnivå i de enkelte pensjonsordninger. Når det gjelder minstekrav til likhet, har Banklovkommisjonen videre lagt til grunn at beregningsrenten må være lik for pensjonsordningene som inngår i en fellesordning, og at beregningsgrunnlaget for øvrig i hovedsak må være det samme.

Dersom minstekravene oppfylles, er Banklovkommisjonen av den prinsipielle oppfatning at en fellesordning for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger også må kunne omfatte kommunale pensjonsordninger, forutsatt at de særlige krav til kommunale pensjonsordninger i Hovedtariffavtalen for kommunal sektor også tilfredsstilles. Siden kommunale pensjonsordninger og ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger tradisjonelt har vært forskjellige på en del områder, ser imidlertid Banklovkommisjonen at det praktisk sett kan være en del problemer forbundet med å ta en kommunal pensjonsordning inn i en fellesordning for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger.

Kravene i lovutkastet er formulert som minstekrav. Det vil være opp til den enkelte pensjonsinnretning å vurdere om det, for den enkelte fellesordning, skal stilles strengere krav til likhet mellom pensjonsordningene.

I forhold til fellesordninger for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger, reiser eldre arbeidstakere en del særskilte problemstillinger. Lov om foretakspensjon åpner for at arbeidstakere, som ved ansettelse har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder, kan holdes utenfor pensjonsordningen eller sikres reduserte pensjonsytelser i forhold til de øvrige arbeidstakere i foretaket. Lov om foretakspensjon åpner videre for at tidligere opptjent tjenestetid i annen pensjonsordning ikke skal medregnes for denne gruppen arbeidstakere. Banklovkommisjonen foreslår at alle pensjonsordninger i en fellesordning må behandle denne gruppen arbeidstakere på samme måte. Dersom det velges at arbeidstakere, som ved ansettelse har mindre enn 10 år (eller annet antall år mellom 10 og 1 år) igjen til pensjonsalder, skal holdes utenfor pensjonsordningen, foreslås det at hvert enkelt foretak skal etablere en innskuddspensjonsordning for denne gruppen. På denne måten sikres disse arbeidstakerne opptjening av pensjonsrettigheter helt frem til pensjonsalder. (Se kapittel 4 og 5.)

I kapittel 6 drøfter Banklovkommisjonen spørsmålet om virkningene av at det innføres en adgang til å etablere fellesordninger i privat sektor. De kostnadsmessige og konkurransemessige virkningene i markedet for pensjonsordninger, ved at det åpnes for etablering av fellesordninger, vil være helt avhengig av - om og i hvilken grad - pensjonsinnretningene velger å benytte adgangen til etablering av fellesordninger. Videre vil det være helt avhengig av hvor mange foretak som eventuelt velger å la sin pensjonsordning inngå i en fellesordning. Disse usikkerhetsmomentene gjør at det er av begrenset verdi for Banklovkommisjonen å spekulere rundt mulige virkninger av å innføre en adgang i lovgivningen til å etablere fellesordninger i privat sektor.

0.2 Summary in English

0.2.1 Introduction

The Banking Law Commission’s Report no. 11, Gender- and Age-Neutrality in Group Pension Insurance Schemes, covers the question of gender- and age-neutrality in private sector pension schemes. As part of its debate of Proposition no. 100 (2001-2002) to the Odelsting, the Storting asked the Government to come back with changes to the business operation rules for life insurance companies that allow the companies to offer occupational pension schemes with gender- and age-neutral premiums. The Ministry of Finance asked in a letter dated 27 January 2003, the Banking Law Commission to report on the questions connected with such a change in insurance activity legislation.

Until now it has not been permissible to offer pension products where the premium is calculated as an average over more than one pension scheme unless an exemption is granted from the provisions of the Act on Insurance Activity. Such exemptions have been granted only in the market for municipal pension schemes.

The draft legislation in this report will permit life insurance companies and company pension funds to establish – on terms to be specified – joint pension schemes in which the calculation of premiums counteracts the fact that pension costs will vary according to the members’ gender and age.

It is proposed that the draft legislation be incorporated into the Act on Insurance Activity as a new Chapter 8d. The draft must be viewed in the context of the Banking Law Commission’s Report no. 7, NOU 2001: 24 New Life Insurance Legislation, and the proposed new Chapter 8a of the Act on Insurance Activity that was presented there. The draft legislation in this report is based on the proposals made in the draft legislation in NOU 2001: 24.

The draft of a new Chapter 8d in this report must also be viewed in the context of the Banking Law Commission’s Report no. 10, NOU 2003: 11 Competition in Group Life Insurance, Part I of which dealt with questions related to the competitive conditions in the market for municipal pension schemes. In this work with the municipal pension schemes it was important for the Banking Law Commission to arrive at, among other things, proposed legislation that would enable all life insurance companies to offer municipal pension products that meet the requirements stipulated in the General Collective Agreement for the municipal sector. Among other things, the General Collective Agreement for the municipal sector requires that the financing system for municipal pension schemes be gender-neutral and in other respects not have the effect of pushing out older workers. The proposed legislation for municipal pension schemes was formulated as a new Chapter 8b of the Act on Insurance Activity. In Part II of NOU 2003: 11, legislation was proposed for transferring life insurance and pension contracts. This legislation was formulated as a new Chapter 8c of the Act on Insurance Activity. The Banking Law Commission’s recommendations in NOU 2003: 11 have in the main been followed up by the Ministry of Finance in the Proposition no. 11 (2003-2004) to the Odelsting relating to the Bill to amend Act no. 39 June 1988 relating to insurance activities etc. (municipal pension schemes etc.).

0.2.2 Background to the legislative work

The Banking Law Commission started work on this report immediately after Report no. 10, NOU 2003: 11, was submitted to the Minister of Finance on 5 March 2003.

In its treatment of the question of gender- and age-neutrality in private sector pension schemes, the Banking Law Commission began with the comments of the Storting in connection with its review of Proposition no. 100 (2001-2002) to the Odelsting. Recommendation no. 9 (2002-2003) to the Odelsting refers to the implementation of requirements stipulated by collective bargaining for a gender- and age-neutral financing system for municipal pension schemes, and the majority of the Finance Committee stated

the private sector, too, ought to have the opportunity to choose service pension agreements with gender- and age-neutral premiums.” (Emphasis added).

The Banking Law Commission has proceeded from the Storting’s call – through its resolutions and the remarks of the majority of the Finance Committee – for a report from the Government on the questions linked to the introduction of allowing private sector pension schemes to use a gender- and age-neutral financing system that is designed primarily on the model that the Kommunal Landspensjonskasse (KLP) has used for municipal pension schemes. The Banking Law Commission’s chief task, therefore, has been to report on the rules that in the event should be incorporated into life insurance or pension legislation in order to so empower insurance companies or occupational pension funds.

In connection with its debate of Proposition no. 100 (2001-2002) to the Odelsting, the Storting passed amendments to several provisions of the Act on Defined Contribution Schemes to ensure a more equal treatment of women and men. These amendments were in line with the Government’s proposals. Owing to the fact that the rules in pensions schemes with lump-sum occupational pensions refer to provisions of the Act on Occupational Pensions, the amendments to the Act are also of importance for pension schemes with a lump-sum occupational pension. The pension benefits in such schemes will otherwise under identical conditions vary according to the gender of the individual member, even if the employer has paid in contributions/premiums at equal rates for men and women. Inequalities in the insurance risk for men and women will mean that equal pension capital amounts at retirement age will normally provide women with lower pension benefits when risks of mortality, disability etc., are tied to the life insurer’s insurance obligations. The amendments to the Act seek to counteract this by introducing an obligation for employers to use a higher contribution or premium for women than for men.

For defined contribution pension schemes and pension schemes with a lump-sum retirement pension, the related issue relating to age-neutrality does not arise, as for defined benefit occupational pension schemes. Contributions/premiums are fixed as a percentage of pay and are age-independent, and the conversion of the pension capital to pension insurance is mandatory for all members at retirement age.

On this basis, the Banking Law Commission believes that there is now no reason for an additional report by the Commission on the questions decided by the Government and Storting in their discussion of Proposition no. 100 (2001-2002) to the Odelsting. Therefore, in accordance with Recommendation no. 9 (2002-2003) to the Odelsting, the Banking Law Commission has concentrated its report on the questions associated with gender- and age-neutrality in private-sector defined benefit occupational pension schemes.

0.2.3 Proposal for joint schemes for defined benefit occupational pension schemes

The work on the municipal pension schemes in NOU 2003: 11 and on this report on the equivalent gender- and age-neutrality in occupational pension schemes have shown that complex and difficult questions are involved. However, the implementation of the gender- and age-neutrality provisions of the General Collective Agreement in the municipal sector and the construction of a system that meets the requirements of the collective agreement have yielded beneficial experience in how such a system of gender- and age-neutrality in pension schemes can function. Since municipal pension schemes have so many features in common with defined benefit occupational pension schemes, the Banking Law Commission has chosen the same main model for gender- and age-neutrality in occupational pension schemes as the one proposed for municipal pension schemes in NOU 2003: 11. It is also assumed to be an advantage that the regulations for municipal and private pension schemes follow the same main principles. Moreover, considerations of regulatory simplicity dictate that any reforms of private schemes be based as far as possible on the municipal model. And as private sector collective agreements do not normally contain special requirements for defined benefit occupational pension schemes, they provide no guidelines that might complicate such an approach. Therefore the Banking Law Commission has also chosen to follow up deviations from its recommendations in NOU 2003: 11 by Ministry of Finance in Proposition no. 11 (2003-2004) to the Odelsting in respect of the model for calculating premiums in a joint scheme. This is to ensure agreement between the model for joint schemes in municipal pension schemes and the one for defined benefit pension schemes.

In NOU 2003: 11 the Banking Law Commission found it necessary to regulate a number of conditions to ensure proper competition in the market for municipal pension schemes, conditions already regulated in the Act on Occupational Pensions for defined benefit pension schemes. Thus, in respect of the draft legislation NOU 2003: 11, a simplification has been possible, in that the Banking Law Commission has not found it necessary to repeat the provisions that already appear in the Act on Occupational Pensions.

In respect of the specific formulation of the provisions, the Banking Law Commission recommends, in the same way as in NOU 2003: 11, the proposal for municipal pension schemes, that a clear distinction must be made between the actual financing system and the calculation of the minimum requirements for technical provisions for each pension scheme. Regardless of the calculation of the premiums that the individual employer (policyholder) must pay annually, the provision requirements must be calculated in such a manner that the pension providers’ real obligations are covered by provision at any given time. Thus, the provision requirements will reflect the gender and age composition of the members of the pension schemes that are included in a joint scheme. The aggregate premium volume necessary for guaranteeing earned pension rights for all members of the pension schemes that are included in a joint scheme, however, is distributed in such a manner that the financing of the each pension scheme is gender- and age-neutral (see Chapter 4).

A principle underlying the Banking Law Commission’s legislative proposal is that it should be up to the individual pension provider to determine whether it will make use of the right to establish a joint scheme that the legislative proposal will make possible. To achieve gender and age neutrality in the pension scheme, the joint scheme that the pension schemes are part of must comprise more than one pension scheme. A joint scheme cannot be established by a pension fund that contains a pension scheme for a single company only. Life insurers and group-wide pension funds, however, will be able to fulfil the requirements for establishing a joint scheme. A further principle is that it should be up to the individual company to determine whether or not its pension scheme should become part of such a joint scheme.

The legislative proposal takes into account the fact that the premium for an occupational pension scheme will comprise the sum of premiums for the various benefits that the Act on Occupational Pensions allows. The draft legislation thus distinguishes between ordinary annual premiums, adjustment premiums for increasing benefits as a result of salary adjustments and other premiums for benefits for which premiums cannot be determined until the occurrence of the insurance event. The spectrum of benefits in a occupational pension scheme will be far narrower than in a municipal pension scheme. This means, among other things, that premiums for benefits for which premiums cannot be determined until the insurance event occurs will be quite modest in a occupational pension scheme. With this tripartite division, however, it clearly emerges that the premiums will be calculated at different times during the insurance year, and they will have a somewhat different standing in relation to the rules for the calculation of premiums within a joint scheme (see Chapter 5).

The Act on Occupational Pensions gives employers a number of options in designing their pension plan as a defined benefit pension scheme. This means that there may be wide variations between pension plans in different occupational pension schemes. The Banking Law Commission argues that if a joint scheme for calculating premiums is to function, the variation between the pension schemes in the joint scheme cannot be too wide. Too wide a variation will yield levelling-out effects among the pension schemes that will be so great and complex that individual employers may not find it advantageous to be part of the joint scheme (see Chapter 5). The Banking Law Commission therefore proposes that the legislation set certain minimum requirements for equality among the pension plans for the pension schemes that are to be part of the same joint scheme. A further requirement is that the relationship between the pension benefits that the members are to be guaranteed be the same. However, it is not required that the benefit level be equal in all the pension schemes. The Banking Law Commission proposes that the retirement pension right that the members earn during the year be applied as a basis for allocating the total premium volume in the joint scheme among each pension scheme. This basis for allocation has the advantage of reflecting the differences in benefit levels in the individual pension schemes. And in respect of minimum requirements for equality, a pivotal assumption of the Banking Law Commission is that the calculated interest rate must be the same for all pension schemes included in a joint scheme, and that the basis for calculation must, in other respects, be the same.

If the minimum requirements are met, the Banking Law Commission is of the opinion that a joint scheme for defined benefit occupational pension schemes must in principle also be able to include municipal pension schemes assuming that the special requirements are met for municipal pension schemes in the General Collective Agreement for the municipal sector. Since municipal pension schemes and defined benefit occupational pension schemes have traditionally been different in a number of areas, however, the Banking Law Commission realises that in practice there may be some problems connected with admitting a municipal pension scheme into a joint scheme for defined benefit occupational pension schemes.

The requirements in the draft legislation are formulated as minimum requirements. It will be up to the individual pension institution to determine whether it will set stricter requirements for equality between the pension schemes for the individual joint scheme.

In respect of joint schemes for defined benefit pension schemes, older workers raise a number of particular issues. The Act on Occupational Pensions permits companies to exclude from their pension scheme workers who are hired with less than ten years to go to retirement age or to guarantee them reduced pension benefits compared with the company’s other workers. The Act on Occupational Pensions further permits not counting previously earned service credit in another pension scheme for this group of workers. The Banking Law Commission proposes that all pension schemes in a joint scheme must treat this group of workers in the same manner. If they choose to exclude from the pension scheme workers hired who have less than ten years (or any number of years between 10 and 1 year) to go to retirement age, the Commission proposes that each company establish a defined-contribution pension scheme for this group. In this manner these workers will be guaranteed the earning of pension rights right up until retirement age (see Chapters 4 and 5).

In Chapter 6 the Banking Law Commissiondiscusses the question of the effects of authorising the establishment of joint schemes in the private sector. The cost and competitive effects in the market for pension schemes connected with permitting the establishment of joint schemes will be wholly dependent on whether – and to what extent – pension institutions choose to use their right to establish joint schemes. They will also depend on how many companies, if any, choose to allow their pension schemes enter into such a joint scheme. This uncertainty factors mean that it is of limited value for the Banking Law Commission to speculate on possible effects of introducing legislation permitting the establishment of joint schemes in the private sector.

Til forsiden