6 Økonomiske og administrative konsekvenser
Utvalget mener at målrettet tung administrativ og økonomisk satsning er påkrevd for å gi Norge mer innflytelse på utviklingen i nordområdene til beste for hele landet. En slik økt innsats må nødvendigvis prioriteres på bekostning av andre saksområder. Økt politisk fokus må følges av en omprioritering i administrative ressurser internt i departementene og tilføring av friske midler.
Enkelte av utvalgets forslag er av organisatorisk art. De berørte parter vil være nærmest til å vurdere eventuelle økonomiske konsekvenser, og utvalget har ikke vurdert disse nærmere.
En rekke av de tiltak utvalget foreslår i kapittel 5 er tenkt finansiert under Nordområdemilliarden . Disse inkluderer å
bygge opp et tungt kompetansemiljø med kunnskap- og analysekapasitet over et bredt fagfelt som skal tjene næringsliv og forvaltning,
etablere fag- og formidlingssenter for sirkumpolare reindriftsfolk,
styrke det allarktiske perspektivet gjennom bl.a. fast sekretariat for Arktisk råd
sikre ressurser til urfolks møtedeltakelse i internasjonale beslutningsprosesser og samarbeidsorganer,
støtte Russland til å delta i sivil trafikkovervåkingssentral og «Barentshavet på Skjerm»,
etablere kompetanseprogram for oppdrett mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland,
få til økt russisk-norsk forskningssamarbeide, bl.a. på Svalbard,
støtte samarbeid mellom russiske og norske frivillige organisasjoner, og
øke kraftig finansiering til studentutveksling mellom Norge og Russland
Medlemmene Broderstad, Kristoffersen, Lægreid og Stordahl understreker videre at det må avsettes tilstrekkelig ressurser til å videreutvikle Barentsregionsamarbeidet
Forskjellige kommersielle tiltak bør finne sin støtte gjennom finansieringsfondet på minst 500 millioner kr . Disse inkluderer å
stimulere til norsk-russisk eierskap i fiskerinæringen og samarbeidsprosjekter innen oppdrett, og
utvikle norsk-russisk kvalitetsturisme på fastlandet og på Svalbard
Videre mener utvalget følgende angående omprioritering i bruk av midler innenfor atomhandlingsplanen: I dag brukes vel 120 mill. kr/år innenfor dette programmet (127 mill. i gjennomsnitt de siste fire årene), og av dette går ca. 2/3 til infrastrukturtiltak. Av denne delen på 80 mill. kr. bør halvparten omprioriteres i henhold til forslagene gitt i 5.3.2, dvs. at ca. kr. 40 millioner pr. år brukes til andre miljøtiltak, bl.a. rettet mot
å gjøre Norge til foregangsland for overvåking og forskning innen langtransporterte miljøgifter og klimaendringer i nord,
forurensing og annen påvirkning av biomangfold og naturressurser
å iverksette miljøovervåking for havområdene i samarbeid med Russland, og
å etablere sirkumpolart nettverk av overvåkingsstasjoner.
I tillegg må ressursene i det bilaterale norsk-russiske og arktiske miljøsamarbeidet trappes opp, med vekt på kompetanseutvikling, forvaltningssamarbeid og overvåking.
Når det gjelder isgående forskningsfartøy forstår utvalget at dette er beregnet til 300 mill kr., og at det foreligger forskjellige finansieringsmodeller med basis i inndraging av to eksisterende forskningsfartøyer og opprettholdelse av summen av dagens fartøyleie.
Når det gjelder midler avsatt til petroleumsforskning mener utvalget at 10 % av disse bør øremerkes til satsing på kald klima-(nordområde)teknologi, og helst utløse tilsvarende satsing fra næringens side.
Finansiering av studentutveksling mellom Norge og Russland må økes med forslagsvis 20 mill kr./år .