2 Mandat, sammensetning og arbeid
2.1 Pensjonskommisjonens mandat
Regjeringen Stoltenberg nedsatte Pensjonskommisjonen ved kongelig resolusjon av 30. mars 2001. Kommisjonen ble gitt følgende mandat:
«Kommisjonen skal avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Arbeidet skal ta utgangspunkt i de problemer og utfordringer dagens pensjonssystem står overfor.
Et framtidig pensjonssystem må ivareta hensynet til langsiktighet, stabilitet og oversiktlighet, og bidra til å møte utfordringer knyttet til en aldrende befolkning og tiltakende tidligpensjonering.
Tidligere norske utredninger, samt utredninger og erfaringer fra pensjonsreformer i andre land, vil være viktig bakgrunnsmateriale for kommisjonen.
Aldringen av befolkningen kombinert med høyere ytelser vil føre til en sterk økning i pensjonsutgifter utover i dette århundret. Kommisjonen skal blant annet vurdere utviklingen i tidligpensjoneringen og behovet for slike ordninger i framtiden. Kommisjonen må avveie hensynet til at et framtidig pensjonssystem skal sikre eldre arbeidstakere valgfrihet med hensyn til pensjoneringstidspunkt, samtidig som rettighetene sikres for arbeidstakere som har behov for å trappe ned eller slutte.
En gjennomgang av pensjonssystemet må baseres på at man trekker opp hva som skal være statens ansvar og hva som kan omfattes av arbeidsmarkedsbaserte ordninger og individuelle ordninger. Et spørsmål som må vurderes, er om en fondering av pensjonsytelsene kan bidra til å sikre et bærekraftig pensjonssystem på sikt. Kommisjonen skal også vurdere forholdet til supplerende ordninger, samt hvilken betydning endringer i familie- og samlivsmønstre kan ha for utformingen av pensjonssystemet. Kommisjonen skal vurdere hvordan pensjonsordningene kan bidra til å ivareta fordelings- og likestillingshensyn.
Pensjonssystemet i Norge framstår samlet sett som komplisert, der regelverket for ulike ordninger griper inn i hverandre. Blant annet er samordningsregelverket mellom de offentlige tjenestepensjonsordningene og folketrygden omfattende. Kommisjonen må vurdere tiltak som kan bidra til forenklinger og gjøre et framtidig pensjonssystem mer oversiktlig.
Regelverket for folketrygdens uførepensjon og pensjoner til etterlatte er knyttet sammen med regelverket for alderspensjon. I den grad kommisjonen foreslår å endre folketrygdens alderspensjon må den også vurdere hvilke systemendringer dette gir for folketrygdens uføre- og etterlattepensjoner.
Eventuelle endringer vil måtte gjelde for framtidig opptjening av pensjon. Ved alternative utforminger av pensjonssystemet, bør kommisjonen derfor også utrede overgangsordninger.
Kommisjonen skal legge fram sin utredning for Finansdepartementet og Sosial- og helsedepartementet innen 1.10.2003.»
Etter anmodning fra finansministeren og sosialministeren la Pensjonskommisjonen fram en foreløpig rapport om mål, prinsipper og veivalg for pensjonssystemet 4. september 2002.
Pensjonskommisjonen anmodet finansministeren og sosialministeren i brev av 19. august 2003 om forlenget frist for levering av sluttrapport. Finansministeren og sosialministeren ga i brev av 21. august 2003 kommisjonen utsatt frist til 15. desember 2003 med å levere sluttrapport. Fristen er senere forlenget 1 måned til medio januar 2004.
2.2 Pensjonskommisjonens sammensetning
Pensjonskommisjonen har hatt følgende sammensetning:
Fylkesmann Sigbjørn Johnsen, Leder
Sykepleier Rigmor Kofoed-Larsen, Kristelig Folkeparti
Fylkesleder Sverre Myrli, Arbeiderpartiet
Konsernsjef Trond R. Reinertsen, Høyre
Advokat Endre Skjørestad, Senterpartiet
Stortingsrepresentant Hill-Marta Solberg, Arbeiderpartiet
Rådgiver Terje Johansen, Venstre
Nestleder Henriette Westhrin, Sosialistisk Venstreparti
Spesialrådgiver Inger-Marie Ytterhorn, Fremskrittspartiet
Seniorrådgiver Eva Birkeland, Statistisk sentralbyrå
Professor Asbjørn Rødseth, Universitetet i Oslo
Generalsekretær Ketil Anton Stene, Advokatforeningen
Avdelingsdirektør Hilde Olsen, Rikstrygdeverket
Som følge av regjeringsskiftet og endringer i Stortinget høsten 2001 ble Rigmor Kofoed-Larsen, Terje Johansen og Inger-Marie Ytterhorn oppnevnt som nye medlemmer til erstatning for henholdsvis Kari Husøy, Lars Sponheim og Siv Jensen, som opprinnelig var oppnevnt.
Til Pensjonskommisjonen er det knyttet et råd med representanter fra hovedorganisasjoner i arbeidslivet, finansnæringen og for pensjonistene. Pensjonskommisjonens råd har hatt følgende sammensetning:
Generalsekretær Liv Arum, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Ass. direktør Dag Vidar Bautz, Kommunenes Sentralforbund
Advokat Marit Gjerdalen, Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon
Rådgiver Kirsten Haug, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Utredningsdirektør Tor Hersoug, Næringslivets Hovedorganisasjon
Førstesekretær Per Gunnar Olsen, Landsorganisasjonen i Norge
Sjefaktuar Sissel Rødevand, Finansnæringens Hovedorganisasjon
Ass. direktør Karl Seip, Sparebankforeningen
Generalsekretær Tove Storrødvann, Akademikerne
Forbundsleder Einar Strand, Norsk Pensjonistforbund
Avdelingsleder Bjørn Tore Stølen, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Pensjonskommisjonens sekretariat har bestått av ekspedisjonssjef Bjørn Halvorsen, (sekretariatsleder), Sosialdepartementet, avdelingsdirektør Tomas Berg, Sosialdepartementet, underdirektør Arne Magnus Christensen, Finansdepartementet, seniorrådgiver Hege G. Eliassen, Finansdepartementet, underdirektør Jan Kristensen, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, seniorrådgiver Frank Myhre, Finansdepartementet, rådgiver Anita M. Sivertsen, Sosialdepartementet, avdelingsdirektør Arent Skjæveland, Finansdepartementet, og avdelingsdirektør Lars Wahl, Finansdepartementet. Seniorrådgiver Carl E. Gjersem, Finansdepartementet, har også bidratt.
2.3 Pensjonskommisjonens arbeid
Etter anmodning fra Finansministeren og Sosialministeren la Pensjonskommisjonen 4. september 2002 fram en foreløpig rapport: Mål, prinsipper og veivalg for pensjonssystemet. Ved avgivelse av foreløpig rapport hadde Pensjonskommisjonen hatt i alt 14 møter, hvorav 4 felles møter med Rådet.
I november 2001 hadde Kommisjonen og Rådet et felles seminar med foredrag fra utenlandske og norske eksperter på økonomi og pensjonsspørsmål. Pensjonskommisjonen foretok i januar 2002 et besøk til Sverige for å studere den svenske pensjonsreformen og erfaringer med forberedelse og gjennomføring av den.
Etter at den foreløpige rapporten ble lagt fram i september 2002, har Pensjonskommisjonen hatt 19 møter, herav 3 felles møter med Rådet. Pensjonskommisjonen har til sammen dermed hatt i alt 33 møter, hvorav 7 med Rådet.
Pensjonskommisjonen har mottatt skriftlige innspill fra sentrale organisasjoner i arbeidslivet, finansnæringen, pensjonistorganisasjoner og enkeltpersoner. Det gjelder fortrinnsvis fra organisasjoner som er representert i Rådet, men også andre organisasjoner. Kommisjonen har tatt innspillene med i sine vurderinger. Skriftlige innspill fra organisasjoner i Pensjonskommisjonens råd vil bli gjort tilgjengelige på Finansdepartementes nettsider for Pensjonskommisjonen.
Pensjonskommisjonen har fått gjennomført flere prosjekter i eksterne forsknings- og utredningsmiljø. Prosjektrapportene følger i vedlegg. Større oppdrag som er utgitt i egne rapporter er bare gjengitt ved sammendrag i vedlegget. Følgende prosjekter er gjennomført:
Dennis Fredriksen, Kim Massey Heide, Erling Holmøy og Nils Martin Stølen, Statistisk Sentralbyrå:
Makroøkonomiske virkninger av endringer i pensjonssystemet.
Erik Hernæs, Knut Røed og Steinar Strøm, Frischsenteret, Universitetet i Oslo:
Yrkesdeltakelse, pensjoneringsatferd og økonomiske insentiver.
Ann-Helen Bay og Axel West Pedersen, NOVA:
Befolkningens tillit og forventninger til folketrygdens pensjonssystem.
Asbjørn Rødseth, Universitetet i Oslo og medlem av Pensjonskommisjonen:
Korfor obligatorisk pensjon?
Sverre Bjørnstad og Georg Harbitz:
Diskusjon av en arbeidspensjonsordning
Justisdepartementet, Lovavdelingen:
Omlegning av pensjonssystemet – overgangsordninger og forholdet til Grunnloven
I tillegg har Rikstrygdeverket og Statistisk Sentralbyrå bistått Pensjonskommisjonens sekretariat med beregninger og analyser.
2.4 Foreløpig rapport fra Pensjonskommisjonen
Pensjonskommisjonen la fram sin foreløpige rapport 4. september 2002. Hovedinnholdet i rapporten var som følger:
Tidsperspektivet for Pensjonskommisjonens arbeid er langt – om lag 50 år framover. Vurderingene i den foreløpige rapporten var derfor rettet mot hvordan pensjonssystemet bør utformes når en prøver å se for seg hvordan en kan forvente at befolkningen, arbeidslivet og økonomien kan utvikle seg på lang sikt. Om dette er det selvsagt betydelig usikkerhet, slik det også var i 1960-årene, da folketrygden ble etablert.
Et hovedtema for rapporten var pensjonssystemets økonomiske og sosiale bæreevne på lang sikt . Hvordan håndtere de stigende pensjonsutgiftene framover? Hvordan fordele ytelser, byrder og risiko mellom generasjoner, mellom grupper i befolkningen og mellom statlige, arbeidsmarkedsbaserte og individuelle ordninger? Rapporten tok først og fremst for seg mål, prinsipper og veivalg for de offentlige pensjoner, og da særlig folketrygdens alderspensjon .
Økonomiske og sosiale utfordringer
Utgiftene til pensjoner i folketrygden ble anslått å øke betydelig på lang sikt, og sterkere enn i de fleste andre OECD-land. Pensjonsutgiftene ble anslått å øke fra ca 7 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) i 2000 til ca 18 prosent av BNP i 2050, forutsatt uendrete regler og parallell utvikling i folketrygdens grunnbeløp (G) og lønn. Pensjonskommisjonen mente at det vil være nødvendig med endringer i pensjonssystemet for å sikre at det er økonomisk bærekraftig. Pensjonskommisjonen la til grunn at en burde illustrere mulige innstramminger i det offentlige pensjonssystemet tilsvarende om lag 2-3 prosent av BNP i et langsiktig perspektiv i forhold til om dagens system opprettholdes. Innstrammingene kan enten skje ved at pensjonene reduseres, ved at yrkesdeltakingen og den reelle pensjoneringsalderen øker, eller at innbetalingene øker.
Det ble også vist til at folketrygden har utviklet seg mot et «flatere» system, ved at minstepensjonen er gradvis økt betydelig, mens tilleggspensjonen er gradert noe ned. Det er liten og uklar sammenhengen mellom den enkeltes inntekt, innbetaling og pensjon. Pensjonsnivået i folketrygden utgjør noe over 50 prosent av inntekter på gjennomsnittsnivå ved full opptjeningstid. Det er før skatt. Regnet etter skatt er kompensasjonsgraden høyere.
Mange er usikre på om folketrygden vil kunne innfri sine pensjonsløfter og mange vet ikke omtrent hva de vil få i pensjon. Pensjonssystemet er komplisert og til dels uoversiktlig.
Veivalg for pensjonssystemet
Pensjonskommisjonen la til grunn at det fortsatt skal være en statlig grunnsikring i folketrygden med utgangspunkt i dagens nivå på minstepensjonen. Kommisjonen la også til grunn at opptjente rettigheter skal ivaretas ved overgangsordninger. Pensjonskommisjonen skisserte i den foreløpige rapporten følgende veivalg for pensjonssystemet i framtida:
Den ene hovedretningen var en lik, statlig basispensjon til alle pensjonister på nivå med dagens minstepensjon, basert på botid i Norge, og finansiert gjennom generell beskatning. Standardsikringen i forhold til tidligere inntekt overlates da til tjenestepensjoner i arbeidsforhold og individuelle ordninger. Kommisjonen tok ikke stilling til om slike ordninger burde være frivillige eller obligatoriske. Kommisjonen antok at en eventuell gradvis utfasing av tilleggspensjonene i folketrygden burde motsvares av lavere skattenivå.
Den andre hovedretningen var en modernisert folketrygd der sammenhengen mellom den enkeltes arbeidsinntekt, innbetaling til systemet og pensjon styrkes. Pensjonen blir da mer proporsjonal med den arbeidsinntekten som den enkelte har gjennom yrkeslivet, opp til et bestemt tak for årsinntekten. Personer med lav eller ingen opptjent pensjon vil da få økt pensjonen med et garantitillegg slik at en når et garantert minstenivå, som kommisjonen mente burde være lik dagens minstepensjon. En så for seg at garantitillegget burde avtrappes krone for krone mot opptjent pensjon, eller med en prosentvis andel.
Fondering av pensjoner
Pensjonskommisjonen anbefalte at det etableres en fondsløsning for deler av folketrygdens pensjonsforpliktelser i samband med en eventuell reform av pensjonssystemet. Ved en modernisert folketrygd anbefalte kommisjonen at deler av alderspensjonen fonderes. En slik fondsløsning burde da etableres med utgangspunkt i Petroleumsfondet og Folketrygdfondet. Hensynet er å bidra til en balansert inntektsfordeling og finansiering mellom generasjoner. En fondsløsning bør bidra til at ufonderte pensjonsforpliktelser ikke øker mer enn den generelle veksten i økonomien. Ved en lik, statlig basispensjon vil standardsikringen gradvis overlates til fondsbaserte tjenestepensjoner og individuelle pensjonsordninger.
Fleksibel pensjonering
Pensjonskommisjonen gikk i foreløpig rapport inn for en adgang til fleksibel alderspensjon for alle yrkesaktive mellom for eksempel 62 og 70 år, forutsatt at de tilfredsstiller bestemte krav om tidligere yrkesdeltaking og pensjonsopptjening. Prinsippet bør være at lang yrkeskarriere og sen pensjonering skal gi høyere årlig pensjon. Hovedformålet med Avtalefestet Pensjon (AFP) om å kunne gå av med en akseptabel pensjon når en er sliten etter et langt yrkesliv, må også ivaretas. Forholdet mellom en slik allmenn, fleksibel pensjonsordning og dagens AFP bør vurderes nærmere i samråd med partene i arbeidslivet. Pensjonskommisjonen gikk inn for at særaldersgrenser for bestemte yrkesgrupper burde gjennomgås og moderniseres. Prinsippet bør være at arbeidets art og risiko avgjør behovet for tidlig pensjon, og at det legges til rette for alternative oppgaver. Pensjonskommisjonen mente også at pensjonssystemet bør ha mekanismer som tar hensyn til vesentlige endringer i den gjennomsnittlige levealderen over tid.
Verdisikring av pensjoner
Pensjonskommisjonen mente at det burde etableres fast indeksering av pensjoner i folketrygden. Kommisjonen skisserte et skille mellom pensjonsopptjening som yrkesaktiv og utbetalt pensjon som pensjonist. Pensjonsopptjeningen over yrkeslivet bør da lønnsindekseres. Det samme gjelder utbetalt uførepensjon. Utbetalte alderspensjoner kan indekseres i takt med pris- eller lønnsveksten, eventuelt en kombinasjon av disse faktorene.
Fornyet offentlig tjenestepensjon
Pensjonskommisjonen signaliserte at den vil forenkle samordningen av offentlig tjenestepensjon mot folketrygden. Kommisjonen gikk inn for at offentlige tjenestepensjoner bør legges om til å bli mer rendyrket supplerende til en modernisert folketrygd. Samlet ytelse fra tjenestepensjonen og en beregnet folketrygd burde kunne ligge om lag på samme nivå som i dag. Opparbeidete rettigheter må ivaretas ved overgangsordninger. Det ble foreslått at tjenestepensjoner i staten bør fondsbaseres. Kommisjonen presiserte at eventuelle endringer i offentlige tjenestepensjoner må tas opp med partene i arbeidslivet.
2.5 Reaksjoner på den foreløpige rapporten
2.5.1 Nasjonalbudsjettet 2003
Den foreløpige rapporten fra Pensjonskommisjonen ble omtalt i Nasjonalbudsjettet 2003. Regjeringen la vekt på at Pensjonskommisjonen skulle stå fritt i sitt videre arbeid, og ville derfor ikke ta stilling til hva slags pensjonsmodell en burde velge før Pensjonskommisjonen legger fram sin endelige innstilling. Regjeringen var enig med Pensjonskommisjonen i at uavhengig av pensjonsmodell så må grunnsikringen fortsatt være en sentral statlig oppgave. Regjeringen var videre inneforstått med at valg av fondsløsning vil avhenge av valg av pensjonssystem. Regjeringen la til grunn at Pensjonskommisjonen arbeidet videre med spørsmålet om fondering av pensjonsforpliktelser i ulike former, herunder en vurdering av fordeler og ulemper med individuelt ansvar for, og eierskap til, pensjonsrettigheter. Dette innbefatter også en drøftelse av virkningene for det norske kapitalmarkedet og norsk privat eierskap. Regjeringen støttet opp om tilrådingen om økt fleksibilitet i valg av pensjoneringsalder, og at prinsippet bør være at arbeid alltid skal lønne seg.
I innstillingen fra finanskomiteen til Nasjonalbudsjettet 2003 (B. innst. S nr. I (2002–2003)) støttet flertallet (medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre) Pensjonskommisjonen i at utfordringene knyttet til økte pensjonsutgifter i folketrygden framover må møtes med en kombinasjon av tiltak som støtter opp under målene om høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, et inkluderende arbeidsliv og tiltak som bidrar til å jevne ut den finansielle belastningen over tid.
I innstillingen heter det videre at:
«Flertallet (komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre) viser til at Pensjonskommisjonen har lagt frem to mulige veivalg for et fremtidig pensjonssystem. Flertallet mener at Pensjonskommisjonen bør utrede begge modeller videre og finner det ikke naturlig å ta stilling til hva slags pensjonsmodell en bør velge før endelig rapport foreligger.»
Komiteens medlemmer fra Arbeidspartiet mente at pensjonssystemet både bør omfatte en grunn- og standardsikring, og gikk derfor inn for en modernisering av dagens folketrygd der sammenhengen mellom arbeidsinntekt og pensjon styrkes. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mente at det er nødvendig med en utredning av basispensjonsmodellen. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti pekte på at fordelings- og likestillingsprofilen i de to modellene som var lagt fram, var dårlig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mente om fondering at det burde foretas en vurdering av fordeler og ulemper ved individuelt ansvar for, og eierskap til, pensjonsrettigheter. Dette innbefattet også en drøftelse av virkningene for det norske kapitalmarkedet og norsk privat eierskap.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet gikk inn for at deler av folketrygdens forpliktelser blir fondert, men gikk i mot en privatisering av folketrygden. Et statlig pensjonsfond bør i følge disse medlemmene være statlig og underlagt kollektiv forvaltning slik Petroleumsfondet er i dag. En samlet forvaltning vil være langt rimeligere enn om fondet skulle splittes opp på en mengde små, individuelle fond som ble forvaltet av ulike miljøer.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er motstandere av pensjonsreformer som svekker folketrygden som en kollektiv velferdsordning, og gikk i mot at rettigheter i folketrygden privatiseres.
2.5.2 Andre innspill
Den foreløpige rapporten ble ikke sendt på høring. Pensjonskommisjonen har likevel mottatt mange innspill og reaksjoner på den foreløpige rapporten fra organisasjoner og enkeltpersoner. Det er også avholdt mange konferanser og arrangementer om pensjonsspørsmål med bakgrunn i kommisjonens foreløpige rapport. Kommisjonens leder, medlemmer og sekretariat har deltatt og innledet på mange slike. Pensjonsspørsmål med tilknytning til pensjonskommisjonens mandat og arbeid har også vært mye omtalt i media.
Mange har gitt støtte til hovedprinsippene om grunnsikring og standardsikring i folketrygden, og en nærmere sammenheng mellom arbeidsinntekt og pensjon. Det gjelder også prinsippet om at lang yrkeskarriere skal gi uttelling i pensjonen. Det pekes videre på at pensjonssystemet også bør gi uttelling for lave inntekter. Det er få som støtter modellen med lik basispensjon til alle i folketrygden.
Det har vært mye oppmerksomhet og ulike oppfatninger om de fordelingsmessige sidene ved en eventuell overgang fra dagens folketrygd til skissen av en modernisert folketrygd. Det er ulike meninger om forslaget om en livsløpsbasert pensjonsopptjening, en alleårsregel i folketrygden. Noen er opptatt av at personer med jevn inntekt og lang yrkeskarriere bør komme bedre ut, mens andre er opptatt av å bevare fordelene for de som har varierende inntekt, blant annet mellom deltids- og heltids arbeid. Kvinneperspektivet har vært viet stor oppmerksomhet.
De fleste er opptatt av at pensjonssystemet skal gi både god trygghet for inntekt som pensjonist og gode insentiver til arbeid. Det er pekt på at skissen til modernisert folketrygd ikke innebærer en entydig forbedring av insentivene til arbeid i overgangen mellom garantipensjon og opptjent pensjon.
Det synes å være stor tilslutning til å etablere et pensjonsfond for deler av pensjonsforpliktelsene i folketrygden, med grunnlag i Petroleumsfondet og Folketrygdfondet. Noen foretrekker et kollektivt, statlig fond. Andre foretrekker mer individbaserte fondsløsninger i form av individuelle innskuddsordninger.
Det synes også å være stor tilslutning til en fleksibel alderspensjon for alle yrkesaktive mellom for eksempel 62 og 70 år. Mange er enige i prinsippet om at lang yrkeskarriere og sen pensjonering bør gi høyere årlig pensjon, mens andre har reagert på det. Ved en fleksibel pensjonsordning i folketrygden frykter enkelte at AFP-ordningen står for fall. Andre har uttalt at dagens AFP-ordning er for gunstig.
Det har vært ulike reaksjoner på forslaget om at offentlige tjenestepensjoner bør legges om til å bli mer rendyrket supplerende til en modernisert folketrygd. Arbeidstakerorganisasjoner i offentlig sektor ønsker å beholde bruttoprinsippet i de offentlige tjenestepensjonene.
Det er også pekt på at utredningen er konsentrert om alderspensjon, mens uførepensjonen ikke gjennomgås på samme måte.
2.6 Innretning og avgrensning av arbeidet med sluttrapporten
Pensjonskommisjonen har et vidt mandat, med hovedvekt på å avklare mål og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Bakgrunnen er de problemer og utfordringer som dagens pensjonssystem står overfor knyttet til en aldrende befolkning og stigende pensjonsutgifter. Pensjonskommisjonen har gjennom sitt arbeid søkt å gi grunnlag for en pensjonsreform som skal gi mest mulig trygge pensjoner og et bærekraftig pensjonssystem. Fokus har særlig vært på de økonomiske utfordringene som følger av stigende levealder og økende pensjonsutgifter på lang sikt. Tidsperspektivet er fram mot 2050.
Pensjonskommisjonen har lagt vekt på å drøfte strategier for et økonomisk bærekraftig pensjonssystem . Med et økonomisk bærekraftig pensjonssystem forstår vi et system som er i generasjonsmessig balanse, slik at det ikke skyver stigende byrder over på framtida. Strategiene foreslås implementert i opplegget til reformert pensjonssystem. De viktigste strategier som foreslås er tiltak for å øke yrkesdeltakingen og redusere veksten i pensjonsutgiftene som følger av lengre forventet levealder og en aldrende befolkning. Forslagene innebærer lavere vekst i pensjonsutgiftene i folketrygden på lang sikt.
Pensjonskommisjonen har konsentrert seg om strategier og tiltak som gjelder pensjonspolitikken og pensjonssystemet, og har i mindre grad gått inn på den økonomiske politikken, arbeidsmarkedspolitikken, barne- og familiepolitikken og sosialpolitikken for øvrig. Kommisjonen har i tråd med mandatet fortrinnsvis tatt utgangspunkt i alderspensjonssystemet i folketrygden . Et sentralt tema er forholdet mellom grunnsikring og sikring av tilvant inntektsstandard, og forholdet mellom arbeidsinntekt, innbetaling og pensjon. Hva bør organiseres gjennom henholdsvis folketrygden og supplerende pensjoner i arbeidsforhold eller individuelle pensjons- og spareordninger? Dette er sentrale tema i Pensjonskommisjonens vurderinger og tilrådinger.
Det er i dag en nær sammenknytning mellom alders-, uføre- og etterlattepensjonssystemet i folketrygden. Konsekvenser av endringer i alderspensjonssystemet for uføre- og etterlattepensjon er forholdsvis kort vurdert. Pensjonskommisjonen foreslår en nærmere utredning av uførepensjonsordningen . Det har blant annet sammenheng med at uførepensjonen i større grad enn alderspensjonen er en risikoordning knyttet til forholdet mellom helse, funksjonsmuligheter og arbeid.
Et bredt flertall i kommisjonen foreslår en modernisert folketrygd med en nær sammenheng mellom arbeidsinntekt, innbetaling og pensjon enn i dagens system. Forslaget er utredet med hensyn til økonomiske virkninger og fordelingsvirkninger. I tillegg til flertallets forslag til pensjonsmodell, er det drøftet alternative modeller. Det er en modell med en lik folketrygdpensjon til alle på nivå med dagens minstepensjon, og en modell med en tilsvarende lik grunnpensjon til alle pluss en liten tilleggspensjon i folketrygden. To av medlemmene i kommisjonen går inn for hver sin av disse to modellene. Et tredje alternativ er mindre endringer i dagens folketrygd; et alternativ som ingen av medlemmene går inn for.
Pensjonskommisjonen går inn for fleksibel pensjonsalder i folketrygden fra 62 år . Det gis en nærmere utredning av utformingen av fleksibel pensjonsalder i folketrygden, og forholdet til andre pensjonsordninger. Et viktig prinsipp ved utformingen av ordningen er at årlig pensjon øker jo lenger en venter med å ta ut pensjon. Spørsmålet er hvor nær og direkte sammenheng det bør være her, og hvilke konsekvenser det får for den enkelte og forholdet til andre pensjonsordninger.
Spørsmål om fondering av pensjonsforpliktelsene i folketrygden er nærmere utredet. Kan fondering av folketrygdens pensjoner bidra til et bærekraftig pensjonssystem på sikt, er et spørsmål i kommisjonens mandat. Kommisjonen utreder spørsmål om hvorfor pensjonsfond, økonomiske konsekvenser, omfang og organisering av fondsløsninger. Sentrale tema er om det bør være et generelt makroøkonomisk fond eller et øremerket pensjonsfond, og om sammenheng mellom fondsløsninger, pensjonsforpliktelser og den generelle økonomiske politikken. Likedan om et pensjonsfond bør være forsikringsteknisk bygd opp, om det bør være individuelt eierskap og ansvar knyttet pensjonsopptjening i fondet, eller om det bør være et mer generelt bufferfond for å jevne ut generasjonsbalansen og svingninger i økonomien.
Pensjonskommisjonen er i mandatet også bedt om å vurdere hvordan pensjonssystemet kan bidra til å ivareta fordelings- og likestillingshensyn , og hvilken betydning endringer i familie- og samlivsmønstre kan ha for pensjonssystemet. Kommisjonen har lagt vekt på å drøfte fordelingsvirkninger etter inntekt og kjønn ved vurderingen av de ulike pensjonsmodeller og løsninger. Det drøftes bl.a. også om og i hvilken grad pensjonssystemet bør bygge på det enkelte individ eller husholdet som økonomisk enhet, i hvilken grad pensjonssystemet bør bygge på prinsipper om gjensidig forsørging i familien, og om det bør være avledete rettigheter av ektefelles eller samboers pensjonsrettigheter, for eksempel ved dødsfall eller skilsmisse. Spørsmål om deling av pensjonsrettigheter mellom par blir også drøftet.
Pensjonskommisjonen skal vurdere forholdet til supplerende ordninger til folketrygden , og spesielt hvordan samordningen mellom folketrygden og offentlige tjenestepensjoner kan bli enklere. Forholdet mellom folketrygden og supplerende pensjonsordninger i arbeidsforhold står sentralt i kommisjonens drøfting av pensjonsmodeller og fleksibel pensjonering. En tar også opp spørsmål om hvordan en kan styrke utbredelsen av pensjonsordninger i arbeidsforhold i privat sektor for de som i dag ikke er omfattet av slike ordninger på arbeidsplassen. Kommisjonen går inn for at offentlig tjenestepensjon legges om til netto tillegg til en beregnet folketrygd, ikke brutto samordning med utbetalt folketrygd som nå. Dette vil innebære en stor forenkling, men det må være gjenstand for forhandlinger mellom organisasjonene og myndighetene i offentlig sektor.