NOU 2004: 28

Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold— (Naturmangfoldloven)

Til innholdsfortegnelse

14 Gjeldende lover av betydning for introduksjoner av fremmede arter

Utarbeidet av sekretariatet

Dette vedlegget inneholder en oversikt over viktige bestemmelser i gjeldende rett om introduksjoner av fremmede arter. Lovene omtales i kronologisk rekkefølge. Oversikten er ikke uttømmende.

14.1 Lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. (sjødyktighetsloven)

Det vises til omtalen i vedlegg 7 til utredningen. Loven har regler om skadelige stoffer, men det er usikkert i hvilken grad levende marine organismer omfattes av begrepet. Sjødyktighetsloven er for tiden under alminnelig revisjon. Det vurderes endringer i sjødyktighetsloven bl.a. med tanke på regulering av ballastvann.

14.2 Lov 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern

Skogbruksloven er beskrevet generelt i vedlegg 7.

Skogbruksloven § 17 siste ledd hjemler bl.a. forskrift ”om regulering av frø- og planteforsyningen i skogbruket”. Slik forskrift er gitt ved forskr. 1. mars 1996 nr. 291 om skogfrø og skogplanter.

Forskriften om skogfrø og skogplanter regulerer produksjon, omsetning og bruk av skoglig formeringsmateriale (frø, planter og plantedeler) (§ 2 annet ledd). Omsetning av alt skoglig formeringsmateriale krever etter forskriften godkjenning av departementet (§ 5-1 første ledd). Myndigheten er delegert til Det norske skogfrøverk på Hamar. All omsetning av skoglig formeringsmateriale skal registreres i et nasjonalt register (§ 5-1 annet ledd).

Ved import av skoglig formeringsmateriale skal det være utstedt et godkjent sertifikat, som skal følge materialet (§ 5-2). Kriterium for godkjenning er blant annet at materialet skal være best mulig tilpasset lokalklimaet. Sertifikatet skal bl.a. gi opplysninger om treslag og proveniens, produksjonsland, innsamlingssted og opprinnelsessted.

Forskriften har overordnede ”bruksregler” som sier at:

  • det skal brukes skoglig formeringsmateriale som er best mulig tilpasset lokalitetens klima, jordbunnsforhold o.a.

  • materialet må være testet for herdighet og vekstrytme dersom det er usikkerhet om klimatilpasningen

  • det bør i størst mulig utstrekning brukes materiale som har lokal opprinnelse

  • flytting av treslag og provenienser skal utføres med varsomhet. Det skal tas hensyn til bl.a. lokale klimavariasjoner, høyde over havet og sankeområdenes grenser

(§ 6-1).

Spesielle regler for flytting av provenienser av gran, furu og løvtrær (hhv. §§ 6-2, 6-3 og 6-4) har medført at bruk av utenlandske provenienser av norske treslag er sterkt redusert de senere årene. Det er kun lov å gå ut over disse reglene dersom det i området ikke finnes egnete treslag eller provenienser, eller materialet er vesentlig bedre. Slik bruk anses ut fra en landbruksfaglig vurdering aktuelt ved skogreisning langs kysten og ved juletre- og pyntegrøntproduksjon (§ 6-6).

14.3 Lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Naturvernloven inneholder ikke bestemmelser som eksplisitt regulerer introduksjon av fremmede arter, men vernebestemmelsene inneholder ofte forbud mot innføring av nye plante- eller dyrearter. Schei 1 har i forbindelse med sin avhandling om fremmede arter gjennomgått av vernebestemmelser for ulike vernekategorier. Gjennomgåelsen viser at alle nasjonalparkene har forskrifter som forbyr innførsel av nye plante- og dyrearter. Vernebestemmelsene for naturreservater opprettet de senere årene har normalt forbud mot innføring av nye plante- og dyrearter, mens bestemmelsene for tidligere opprettede reservater i varierende grad har et slikt forbud. Vernebestemmelsene for landskapsvernområder varierer på dette punkt; enkelte har generelle forbud mot introduksjoner av fremmede arter, andre ikke. I forskriftsmalen for landskapsvernområder forbys innførsel av nye plantearter.

Introduksjon av fremmede organismer kan gjennom vernebestemmelsene også rammes av andre restriksjoner, så som generelle bestemmelser om fredning av dyre- og plantelivet, eller spesifikke forbud mot for eksempel treslagskifte.

Vernebestemmelsene vil, selv om de har et forbud mot innførsel av nye arter, ikke være til hinder for utsetting av arter i tilgrensende områder. Slike utsatte arter vil i neste omgang kunne vandre inn i verneområdet.

14.4 Lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern

Loven gjelder levende pattedyr, fugler, padder, frosk, salamander, krypdyr, fisk og krepsdyr (§ 1). Loven inneholder bl.a. forbud mot å benytte levende dyr til agn eller åte (§ 8 nr. 3).

Regler om introduksjoner finnes i forskr. 20. november 1976 nr. 3 om forbud mot at fremmedartede (eksotiske) dyr innføres, omsettes eller holdes som husdyr, selskapsdyr eller i fangenskap på annen måte. Det er i forskriften satt forbud mot at fremmedartede (eksotiske) dyr innføres, omsettes eller holdes som husdyr, selskapsdyr eller i fangenskap på annen måte (§ 1), med visse unntak.

14.5 Lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester

Produktkontrolloven kommer til anvendelse på ”tilvirkning, herunder utprøving, innførsel, omsetning, bruk og annen behandling av produkt” (§ 2 første ledd). Med produkt forstås ”råvare, hjelpestoff, halvfabrikat og ferdig vare av ethvert slag” (§ 2 annet ledd). Produktbegrepet er tolket slik at et produkt kan bestå av eller inneholde levende organismer (Ot.prp. nr. 8 (1992–93) s. 94). Således vil f.eks. produkter til bekjempelse av planteskadegjørere som består av eller inneholder insekter, omfattes av lovens produktbegrep.

Lovens formål er å forebygge at produkt medfører helseskade eller miljøforstyrrelse i form av forstyrrelser i økosystemer, forurensning, avfall, støy og lignende. Uttrykket ”forstyrrelser i økosystemer” kom inn i loven nettopp med tanke på produkter som består av eller inneholder levende organismer (Ot.prp. nr. 8 (1992–93) s. 95).

Loven inneholder ingen generell søknadsplikt for innførsel, men pålegger den som innfører et produkt en aktsomhetsplikt som innebærer plikt til å skaffe seg kunnskap som er nødvendig for å vurdere om produktet kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse, samt treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slik virkning (§ 3). Kongen kan med hjemmel i § 4 bl.a. treffe vedtak om innførsel av et produkt dersom dette er påkrevd for å forebygge helseskade eller miljøforstyrrelse. Slikt vedtak skal i alminnelighet treffes ved forskrift og gjelde produkter av en viss art (§ 4 tredje ledd).

Utkast til forskrift om innførsel av virvelløse dyr med hjemmel i produktkontrolloven ble sendt på høring med frist 15. november 2003.

14.6 Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Det vises til omtalen i vedlegg 7 til utredningen.

14.7 Lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet

Viltloven § 47 regulerer innførsel av viltarter til Norge og utsetting av viltarter eller underarter som ikke fra før forekommer i distriktet. Slik innførsel eller utsetting er forbudt uten tillatelse av Direktoratet for naturforvaltning.

Bestemmelsen omfatter viltlevende landpattedyr, fugler, amfibier og krypdyr og underarter av disse. Dette dekker også f.eks. hybrider mellom vilt og husdyr som kan overleve i vill tilstand og har et potensiale til å danne viltlevende bestander i norsk natur. ”Utsetting” omfatter også utsetting i innhegning, jf. Ot.prp. nr. 54 (1992–93) s. 27.

Ved avgjørelser etter viltloven § 47 skal det legges vekt på viltloven formålsbestemmelse i § 1, der det i første punktum heter at ”viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares”. Også neste punktum i § 1 om at ”innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv” kan få betydning. Selv om den etter ordlyden er knyttet til høsting, vil hensynet til særlig landbruksnæringen kunne få betydningen ved avgjørelser om innførsel eller utsetting, forutsatt at det skjer innenfor rammene i først punktum.

14.8 Lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv.

Loven regulerer først og fremst høsting av marine arter, jf. omtalen i utredningen kap. 13.4.4.3. Men loven har også et generelt forbud mot å sette ut organismer og levende rogn i fjorder og havområder uten departementets tillatelse (§ 4 siste ledd). Tillatelse kan etter bestemmelsen gis ved forskrift for visse organismer og for bestemte områder eller ved enkeltvedtak.

Saltvannsfiskeloven har også en bestemmelse om pålagt utsetting. Etter loven § 11 skal levedyktig fisk fanget i strid med bestemmelser i eller i medhold av loven straks slippes på sjøen.

14.9 Lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr mv.

Loven er beskrevet i vedlegg 7 til utredningen og omtales ikke nærmere her. Av betydning for sykdomsforebyggende tiltak er særlig forskr. 18. desember 1998 nr. 1409 om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg (drifts- og sykdomsforskriften). Forskriften er også hjemlet i matloven (§ 33 jf. § 36).

Forskriften om etablering og drift av oppdrettsanlegg inneholder bestemmelser som pålegger innehaver å ha ajourført beredskapsplan med tanke på hvordan en fremtidig rømming kan begrenses og gjenfangst effektiviseres (§ 25 nr. 1). Innehaver har videre plikt til å drive regelmessig overvåkingsfiske for å oppdage eventuelle rømninger, plikt til å varsle dersom fisk rømmer og plikt til å foreta gjenfangst av rømt fisk (§ 25 nr. 2 og nr. 4). Gjenfangstplikten begrenses til anleggets nærområde som defineres til sjøområdet inntil 500 meter fra anlegget, og opphører når det er åpenbart at den rømte fisken ikke lenger befinner seg i nærområdet. Dersom mulighetene for å få gjenfanget rømt fisk tilsier det, kan Fiskeridirektoratets regionkontor i samråd med fylkesmannen utvide eller innskrenke gjenfangstpliktens omfang i tid og geografisk utstrekning.

14.10 Lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv.

Loven regulerer innførsel og utsetting i vassdrag, fjorder og havområder, samt kultiveringstiltak, jf. §§ 8, 9 og 10. Bestemmelsene om utsetting gjelder levende anadrome laksefisk, innlandsfisk, rogn eller unger av slik fisk og kreps. Innførselsreguleringen gjelder i tillegg til dette også levende næringsdyr for fisk. Ved forskr. 18. desember 1992 nr.1177 er innførselsbestemmelsen dessuten gjort gjeldende for alle andre ferskvannsorganismer (§ 1). Tilsvarende utvidelse ble for utsetting i vassdrag gjort ved forskr. 11. november 1993 nr. 1020 (§ 1).

Innførsel og utsetting av slike organismer som nevnt, er ikke tillatt uten særskilt tillatelse. Tillatelse kan gis ved forskrift eller enkeltvedtak (§§ 8 annet ledd og 9 annet ledd). I utsettingstillatelsen kan det bl.a. settes vilkår om I utsettingstillatelsen skal det settes vilkår om:

  1. hvilke stammer som skal benyttes

  2. produksjonssted for utsettingsmaterialet

  3. utsettingsmaterialets opprinnelse og kvalitet

  4. antall individer, utsettingssted og -tid

  5. plikt til varsling før utsetting for kontroll av utsettingsmaterialet og utsettingen

    (forskr. 11. november 1993 nr. 1020 § 5).

Forbudet mot utsetting gjelder ikke for utsetting i oppdrettsanlegg eller kultiveringsanlegg med gyldig tillatelse etter lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v., eller lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. (forskr. 11. november 1993 nr. 1020 § 1 annet ledd).

Unntatt fra innførselsforbudet er arter som utelukkende skal holdes i lukkede akvarier, jf. forskr. 18. desember 1992 nr. 1174 § 1. Direktoratet for naturforvaltning kan likevel fastsette forbud mot import til akvarier av arter som kan leve og formere seg i Norge om de blir sluppet fri, og for arter som omfattes av internasjonale konvensjoner eller er fredet i sine naturlige leveområder (§ 2).

Loven krever også tillatelse for kultiveringstiltak for anadrome laksefisk og innlandsfisk (§ 10). Også denne bestemmelsen er gjort gjeldende for andre ferskvannsarter, jf. forskr. 18. desember 1992 nr.1177 § 1. Det er gitt forskrift med hjemmel i loven § 10 tredje ledd, som stiller krav om tillatelse for å etablere eller drive ”anlegg, dam eller innhegning for klekking, produksjon eller oppbevaring av anadrome laksefisk, innlandsfisk og kreps for senere utsetting i naturen” (forskr. 30. desember 1992 nr. 1232 § 1 første ledd). Unntatt er anlegg som utelukkende produserer fisk for kommersielt havbeite og kultiveringsanlegg som har fått tillatelse etter oppdrettsloven.

Ved avgjørelser om innførsel, utsetting eller kultivering etter lakse- og innlandsfiskloven gjelder lovens formålsbestemmelse som veiledende for skjønnutøvelsen. Etter § 1 er lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder, samt andre ferskvannsorganismer, forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares.

14.11 Lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven)

Loven regulerer all bruk og framstilling av genmodifiserte organismer, samt stoffer og produkter som består av eller inneholder slike organismer. Utsetting er bare tillatt med godkjenning fra departementet (Miljøverndepartementet, delvis delegert til Direktoratet for naturforvaltning), jf. § 10 første ledd. Dette gjelder i utgangspunktet også for import og omsetning (§ 9). Utsetting av genmodifiserte organismer kan bare godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger. Ved avgjørelsen skal det dessuten legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling (§ 10 annet ledd).

Søknader om godkjenning av utsetting skal inneholde en konsekvensutredning for å klarlegge risikoen for helse- og miljømessige skadevirkninger samt andre følger av utsettingen (§ 11). Innholdet i og behandlingen av konsekvensutredninger er regulert i forskr. 20. august 1992 nr. 816 om konsekvensutredning etter genteknologiloven.

Det gitt egne regler om transport, jf. forskr. 13. november 1998 nr. 1066 om transport og import av genmodifiserte organismer. I henhold til forskriften kreves det ikke særskilt godkjenning av import når visse krav er oppfylt, særlig med hensyn til merking og emballasje. Skal produktet omsettes, kreves imidlertid særskilt tillatelse for det.

Formålet med loven er å sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger (§ 1).

14.12 Lov 21. desember 2000 nr. 118 om havbeite

Lovens formål er å bidra til at havbeite kan få en balansert og bærekraftig utvikling og bli en lønnsom kystnæring (§ 1). Havbeite er betegnelsen på lovlig utsetting av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder med tanke på gjenfangst til næringsformål (§ 2). Slik utsetting krever alltid tillatelse fra departementet (§ 3). Tillatelse kan ikke gis dersom det er fare for skadevirkninger på miljø, herunder fare for skade på det biologiske mangfold, økologisk ubalanse eller sykdomsspredning (§ 3 annet ledd).

Tiltakshaveren har plikt til gjenfangst av den utsatte arten (§ 6), samt oppryddingsplikt ved opphør av virksomheten (§ 7). Oppryddingsplikten innebærer at miljøforholdene i området så langt det er mulig skal gjenopprettes, herunder at de utsatte organismene skal gjenfanges.

Det er fastsatt nærmer forskrift om havbeite, forskr. 28. august 2003 nr. 1110 om tildeling og drift ved havbeiteverksemd (havbeiteforskrifta). Forskriften oppstiller i § 7 noen ufravikelige vilkår for havbeitetillatelser:

  • tillatelse kan ikke gis hvis det er fare for skadevirkninger på folkehelsa eller miljø, herunder skade på det biologisk mangfold

  • tillatelse kan bare gis til utsetting av havbeitedyr som er stedegne

  • søkeren skal kunne dokumentere miljøtilstanden på lokaliteten

14.13 Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)

Matloven omfatter alle forhold i forbindelse med produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler, herunder drikkevann (§ 2 første ledd første punktum). Loven omfatter også ”alle forhold vedrørende plante- og dyrehelse, herunder produkter, gjenstander og organismer som kan føre med seg smitte”.

Loven hjemler nærmere regulering av innførsel, utsetting og omsetting av fremmede arter på en rekke områder. Aktuelle bestemmelser i loven er bl.a.

  • varslingsplikt ved bl.a. mistanke om fare for miljøskadelige innsatsvarer

  • skadebegrensningsplikt (§ 6 tredje ledd)

  • hjemmel til å gi forskrift om godkjenning, innhold og kvalitet mv. av innsatsvarer, planter, dyr, næringsmidler, animalske biprodukter med mer (§ 9)

  • hjemmel for forbud eller begrensning av import, omsetning og bruk av varer omfattet av loven (§ 12)

  • aktsomhetsplikt, varslingsplikt og forskriftshjemmel for å unngå fare for utvikling eller spredning av planteskadegjørere (§§ 6 annet ledd og 18 første ledd)

  • aksomhetsplikt, varslingsplikt og forskriftshjemmel for å unngå fare for utvikling eller spredning av smittsom dyresykdom (§§ 6 annet ledd og 19 første ledd)

  • forbud mot omsetting eller flytting av planter når det er grunn til mistanke om planteskadegjørere som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser (§ 18 annet ledd)

  • forbud mot omsetting eller flytting av dyr hvis det er grunn til mistanke om smittsom sykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser (§ 19 annet ledd)

  • opplysningsplikt og plikt til å bistå ved kontroll (§§ 13 og 14).

Formål med matloven er ”å sikre helsemessige trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele produksjonskjeden, samt ivareta miljøvennlig produksjon”. Loven skal videre ”fremme god plante- og dyrehelse” (annet ledd). Disse hensyn skal vektlegges både ved forskriftsutforming og når det blir truffet enkeltvedtak i henhold til loven eller forskrift med hjemmel i loven. Noen av lovens bestemmelser vektlegger enkelte hensyn spesielt. Bl.a. har loven bestemmelser om næringsmiddeltrygghet (§ 16) og innsatsvaretrygghet (§ 17), men kriteriene knyttet til disse bestemmelsene er helseskadelighet eller uegnethet for konsum, ikke miljørisiko.

Om begrepet ”miljøvennlig produksjon” sies det i forarbeidene til loven at ”miljøhensynet er særlig relevant for reguleringen av primærproduksjonsleddet, men vil også omfatte den øvrige del av produksjonskjeden” (Ot.prp. nr. 100 (2002–2003) kap. 15, merknader til § 1, s. 133). Hensynet til viltvoksende plantearter og frittlevende bestander ivaretas ifølge proposisjonen av alternativet ”å fremme god dyre- og plantehelse” (kap. 7.1.4, s. 60). I proposisjonen sies det også at ”lovens overordnede målsetning må være hensynet til forbrukernes helse” (s. 60).

Det er gitt en rekke forskrifter med hjemmel i loven eller med hjemmel i lover som ble avløst av matloven. Matloven § 36 annet ledd sier at forskrifter som er gitt med hjemmel i slike lover, fortsatt gjelder inntil de blir opphevet.

Forskrifter som har betydning for introduksjoner av fremmed organismer er:

  • Forskrift 18. desember 1998 nr. 1409 om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg (drifts- og sykdomsforskriften) 2

  • Forskrift 31. desember 1998 nr. 1484 om tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved innførsel av levende dyr fra land utenfor EØS

  • Forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer

  • Forskrift 18. oktober 1999 nr. 1163 om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland

  • Forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere

  • Forskrift 14. oktober 2003 nr. 1239 om dyrehelsemessige vilkår ved omsetning og innførsel av akvakulturdyr og akvakulturprodukter

  • Forskrift 26. juli 2004 nr. 1138 om plantevernmidler

Fotnoter

1.

Schei, Andreas. ”Biologisk forurensning”, Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 3/2004, Miljørettslige studier nr. 24, Universitetet i Oslo.

2.

Se også omtalen av oppdrettsloven.

Til forsiden