NOU 2005: 05

Enkle signaler i en kompleks verden— Forslag til et nasjonalt indikatorsett for bærekraftig utvikling

Til innholdsfortegnelse

6 Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Sammenstilling og presentasjon av eksisterende indikatorsett

De direkte økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets arbeid vil i hovedsak være knyttet til arbeidet med å samle og bearbeide informasjon med sikte på å utgi en årlig publikasjon der settet med bærekraftindikatorer presenteres. I tillegg til denne driftsoppgaven, er det knyttet utfordringer til å videreutvikle indikatorsettet. Det vil også påløpe kostnader ved presentasjon av indikatorene i nasjonalbudsjettet.

Det er flere institusjoner som vil måtte levere basisdata til indikatorsettet for bærekraftig utvikling. Utvalget ser det imidlertid slik at det bør være én institusjon som har ansvaret for å koordinere arbeidet og sammenstille data til indikatorer og tilleggsinformasjon.

Utvalget ser Statistisk sentralbyrå (SSB) som en naturlig faglig uavhengig instans for en slik oppgave. SSB må selv kunne beslutte publiseringsformen, men utvalget vil peke på publikasjonen ”Naturressurser og miljø” som SSB har utarbeidet årlig siden begynnelsen på 1980-tallet. Med en videreutvikling av publikasjonen kan indikatorsettet med tilleggsinformasjon presenteres og kommenteres i denne.

Utvalget foreslår videre at Finansdepartementet, etter en nærmere vurdering av Statssekretærutvalget for Nasjonal Agenda 21 og Regjeringen, regelmessig gir en omtale av indikatorsettet i overordnede politikkdokumenter som f.eks. Nasjonalbudsjettet.

Utvalget ser også for seg at en årlig rapportering av indikatorer for bærekraftig utvikling kan ha innvirkning på annen indikatorrapportering, for eksempel hvordan Regjeringen velger å håndtere og presentere de miljøpolitiske nøkkeltallene gjennom den rullerende Stortingsmeldingen om Rikets miljøtilstand, eller hvordan SSB velger å presentere sitt Økonomisk utsyn. Utvalget konstaterer imidlertid at det ligger utenfor mandatet å ta stilling til et samlet system av rapportering og presentasjon av tilliggende informasjon, og nøyer seg her med å peke på at det samlede offentlige apparatet har en utfordring med å koordinere dette arbeidet, slik at det gir et best mulig grunnlag for debatt og politikkutforming.

6.2 Kostnader

Det vil være både utviklings- og driftskostnader forbundet med å produsere og presentere indikatorene. De fleste indikatorene i det foreslåtte settet er imidlertid dekket av løpende bevilgninger, og er derfor ikke kostnadssatt. Utvalget forutsetter at disse aktivitetene fortsatt vil bli prioritert over de enkelte institusjonenes budsjetter. For andre indikatorer finnes det ikke budsjettmessig dekning innenfor dagens fordeling, og ny aktivitet må forutsettes igangsatt over eget budsjett eller tillegg i tildelingen til etatenes egne budsjetter. Utvalget foreslår at dette gis prioritet innenfor arbeidet med Nasjonal Agenda 21. Det er særlig store kostnader knyttet til utvikling og drift av indikatoren Bestandsutvikling av hekkende fugl i økosystemer på land. Kostnader ved årlig drift er anslått til rundt 1 million kr per år. I tillegg trengs det noe utviklingsarbeid med et anslått kostnadsnivå på kr 200 000 i to år.

Drift av indikatoren for helse- og miljøfarlige kjemikalier i husholdninger, utvidet til også å dekke relevante næringer, er forventet å koste rundt kr 500 000 per år. Det trengs også mindre investeringer i videreutviklingen av denne indikatoren i noen år.

Tabell 6.1 Anslag over kostnader til utvikling og drift av indikatorsettet. Millioner kroner.

ÅrI altDriftUtvikling
20053,62,70,9
20063,12,60,5
20072,72,60,1
20082,62,6-
20092,62,6-
20102,62,6-

Utvalget foreslår at en utvikler bedre data og metoder for tallfesting av størrelsen og utviklingen i den menneskelige kapital og deler av miljøkapitalen. Utvalget foreslår at det investeres anslagsvis en halv million kroner i dette, fordelt over 3-4 år.

Utvalget foreslår at det utvikles en indikator for irreversibel avgang av biologisk produktivt areal. Dette har en anslått ramme på ca. 1 million kroner i ordinær drift, men atskillig mindre kostnader i utviklingsarbeid over en begrenset periode.

Endelig vil Statistisk sentralbyrås regulære redaksjonsarbeid dekke følgende hovedoppgaver:

  • innhenting og tilrettelegging av tilgjengelige data for indikatorer der datagrunnlaget allerede eksisterer i SSB eller hos andre kilder,

  • utvikle oppdaterings- og datainnhentingsrutiner for indikatorer der datagrunnlag savnes eller er mangelfullt,

  • analysere og drøfte utviklingen i indikatorene,

  • utarbeide grafisk presentasjon.

Kostnadene til dette er anslått til 250 000 kr for det første året, deretter synker det med 50 000 kr etter hvert som det blir utviklet rutiner for produksjonen, ned til et stabilt nivå på om lag 100 000 kr per år.

Summerer vi kostnadselementene over og fordeler dem over år, får vi et øvre anslag over kostnader ved drift og videreutvikling av indikatorsettet som vist i tabell 6.1.

De største kostnadene, vel 2 millioner kroner per år, er forbundet med den årlige datainnsamlingen til ”fugleindikatoren” og den foreslåtte indikatoren for irreversibel avgang av biologisk produktivt areal.

6.3 Administrative konsekvenser

Som nevnt tidligere, foreslår utvalget at Statistisk sentralbyrå gis ansvaret for å utarbeide, sammenstille og presentere indikatorsettet i en årlig rapportering til myndighetene og allmennheten på en faglig best mulig måte. Dette gir SSB et koordinerende ansvar overfor samarbeidende institusjoner, i første rekke Direktoratet for naturforvaltning, Statens forurensningstilsyn og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS).

Det forutsettes at de enkelte institusjonene etablerer et tett samarbeid med Statistisk sentralbyrå. Et slikt samarbeid er allerede i dag delvis etablert, men bør forankres gjennom tildelingsbrev og finansiering av oppgavene. Som nevnt legger utvalget til grunn at Statssekretærutvalget for NA21 og Regjeringen følger opp arbeidet politisk.

6.4 Nyttevirkninger

Ovenfor har vi forsøkt å anslå de administrative og økonomiske kostnadene av utvalgets forslag til indikatorsett. Inntektssiden, eller de direkte nyttevirkningene av utvalgets forslag er imidlertid enda vanskeligere å angi eksakt enn kostnadene.

Indikatorsettet skal sette søkelyset på de viktigste forutsetningene for en bærekraftig utvikling. Hensikten med indikatorarbeidet er gjennom dokumentasjon og informasjon å vise hva som er kritiske faktorer i forhold til dette. Indikatorsettet vil kunne påvirke beslutningstakere og opinion i forhold til å ta de rette beslutninger, og dermed bidra til at det utvikles og føres en mer bærekraftig politikk. Dette kan innebære at viktige kursendringer blir gjort som i sin tur vil ha stor betydning spesielt for kommende generasjoner. Utvalget er av den oppfatning at de kostnader som samfunnet påtar seg ved å utvikle indikatorer og for øvrig å føre en bærekraftig politikk, er marginale i forhold til nytteverdien på lengre sikt.

Til forsiden