3 Statistikk fra Fordelingsutvalget

Idunn Seland, utvalgssekretær

Fordelingsutvalget er et forvaltningsorgan underlagt Barne- og likestillingsdepartementet. Fordelingsutvalget har vært i funksjon siden 1991, og fordeler nasjonalt grunntilskudd fra departementet til landsdekkende og frivillige organisasjoner som driver et barne- og ungdomsarbeid. Dagens forvaltningsregime har historie tilbake til 1951, og har vært underlagt ulike departement og vært gjenstand for flere ulike utredninger, revisjoner og politisk behandling.

Kapittel 4 og vedlegg 1 i denne utredningen viser til tenåringers selvrapporterte medlemskap i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. I det følgende presenteres myndighetenes statistikk over utviklingen av antall og typer organisasjoner og antall medlemmer i det utvalget barne- og ungdomsorganisasjoner som har mottatt grunntilskudd til nasjonalt arbeid i perioden 1977-2005. Dette vedlegget er ment å gi utfyllende kunnskap om utviklingen i barne- og ungdomsorganisasjonene.

Organisasjonenes medlemstall

Tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene har blitt utmålt på grunnlag av mange ulike variable. Fra 1977 og fram til i dag har organisasjonenes medlemstall vært et av flere kriterier for utmåling av tilskudd. Reglene for dokumentasjon av medlemstall har blitt endret flere ganger i løpet av perioden, likeens har vektingen mellom ulike kriterier for utmåling av tilskudd blitt forandret ved gjentatte revisjoner av regelverket. Inngangskrav og målgruppe for tilskuddsordningen er også endret – de mest markante endringene skjedde i 1997 etter gransking av forvalter og tilskuddsmottakere etter at de partipolitiske ungdomsorganisasjonene to år tidligere ble mistenkt for å ha manipulert medlemstall med hensikt å øke organisasjonens andel av det totale tilskuddet. Når Fordelingsutvalgets statistikk for antall medlemskap i barne- og ungdomsorganisasjonene gjengis i det følgende, er dette viktig bakgrunnskunnskap for tolkning av tendenser i statistikken. Ikke minst er det viktig å være bevisst at medlemstallene er avgitt som svar på statlige myndigheters definisjon av hva som skal godkjennes som «medlem» som grunnlag for et økonomisk tilskudd, en definisjon som kan avvike fra organisasjonenes egne behov for å definere hvem som er medlem.

Datamaterialet fra Fordelingsutvalget gir derfor ikke noe pålitelig grunnlag for å si noe om utviklingen i det totale antall medlemskap i barne- og ungdomsorganisasjonene. Alle regelverksendringene samt endringer i utvalget av organisasjoner underveis i registreringen av data begrenser muligheten til å trekke slike konklusjoner. I arbeidet med den foreliggende utredningen er det likevel interessant å sammenligne organisasjonenes oppgitte medlemsdata over tid. Med forbeholdene nevnt ovenfor, kan dette gi innblikk både i tendenser som strekker seg over flere tiår og for kortere tidsintervaller. Samtidig er Fordelingsutvalgets statistikk registrert på grunnlag av det svært etablerte organisasjonsmiljøet i Norge. Slik vil statistikken være et viktig bidrag til å gi et mest mulig fullstendig bilde av medlemskap i tradisjonellebarne- og ungdomsorganisasjoner.

Utvikling i antall medlemskap 1975-2004

Den totale medlemsutviklingen i organisasjonene som har mottatt tilskudd fra Fordelingsutvalget i perioden 1977-2006 gjengis som i figur 3.1.

Kilde: Fordelingsutvalget.

Grunnlagsår og søknadsår

Figuren viser til oppgitte medlemstall i søknaden om tilskudd for et gitt år, mens tallmaterialet i det følgende vil vise til godkjente medlemstall i årene 1975, 1992, 1996, 2002 og 2004.

Når en organisasjon søker Fordelingsutvalget om tilskudd, registreres søknaden på søknadsår. Fra Fordelingsutvalgets tallmateriale kan man lese hvor mange organisasjoner som har sendt søknad et bestemt år. Dette kan gi et bilde av mengden barne- og ungdomsorganisasjoner på samme tidspunkt, og vil bli diskutert senere i dette vedlegget. Tallmaterialet som følger søknaden, bygger på et såkalt grunnlagsår . Dette grunnlagsåret tilsvarer kalenderåret forut for søknadsåret, og konkretiseres i en dato som er telletidspunkt for antall medlemmer og antall lokallag i organisasjonen. I dagens forvaltningsrutiner lar Fordelingsutvalget organisasjonene levere søknadene sine om høsten. Fordelingsutvalget behandler søknadene og utbetaler tilskudd i løpet av vårhalvåret neste år. Dette tidspunktet tilsvarer tilskuddsåret .

Denne syklusen skaper et kontinuum for organisasjonene og deres medlemsdata ved at året 2006 er tilskuddsår som bygger på organisasjonenes medlemstall fra 2004, samtidig som året 2006 både er søknadsår for organisasjonenes søknad om tilskudd for 2007 og grunnlagsår for utmåling av tilskudd til organisasjonene i 2008.

Medlemstall i 1975-2004

Da medlemstall ble innført som et nytt kriterium for utmåling av tilskudd i 1977, markerte dette samtidig innføringen av et variabelt tilskudd i forvaltningen. Fra 1975 hadde organisasjonene fått bevilget et fast basisbeløp, uavhengig av organisasjonens størrelse. Som inngangskrav for tilskuddsordningen måtte alle organisasjoner ha minst 1500 medlemmer under 25 år, men selve medlemstallet hadde ikke tidligere gitt uttelling i form av penger.

Det finnes ikke komplette medlemsdata for de 51 organisasjonene som fikk bevilgning fra denne tilskuddsordningen i 1977. Ved innføring av det nye tilskuddskriteriet hvor det ble stilt krav om retrospektive data, er det grunn til å tro at det ble innvilget lempelige overgangsløsninger for enkeltorganisasjoner eller grupper av organisasjoner. Slike overgangsløsninger kan for eksempel være estimering av medlemstall med en prosentvis beregning av antall medlemmer i en bestemt aldersgruppe. Dette kan forklare de påfallende runde medlemstallene fra mange organisasjoner i tilskuddsåret 1977. For andre organisasjoner i utvalget er det for samme år oppgitt medlemsdata som må betraktes som eksakte (se tabell 3.1).

Av organisasjonene som har oppgitt medlemstall og mottatt tilskudd i 1977 er det svært få som kan gjenfinnes under samme navn 30 år senere – i grunnlagsåret 2004. Flere organisasjoner har falt ut av tilskuddsordningen slik den framstår i dag på grunn av nedgang i medlemstall og/eller endringer i myndighetenes regelverk i løpet av perioden. Andre organisasjoner er lagt ned eller slått sammen. Sammenslåinger i perioden er Juvente (1992: Norges Godtemplar Ungdomsforbund og Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund), ACTA – Barn og unge i Normisjon (2000: Den Norske Santalmisjon barne- og ungdomsavdelingen og Indremisjonens barn og unge) og Norges KFUK-KFUM-speidere (2004: Norges KFUK-speidere og Norges KFUM-speidere). Disse organisasjonene er utelatt fra den følgende sammenligningen av godkjente medlemstall i et utvalg organisasjoner i 1975 og 2004 (se tabell 3.1).

Av tabellen går det fram at organisasjoner i alle grupper har hatt markant nedgang i oppslutning i form av medlemskap i løpet av perioden. Selv om denne nedgangen må justeres i forhold til endringer i regelverk for registrering og godkjenning av medlemmer, er tendensen i overensstemmelse med resultater av forskning om generell oppslutning om frivillige organisasjoner i samme periode. Det eneste tydelige brudd med tendensen til synkende medlemstall kommer til syne hos Norges Jeger- og Fiskerforbund, som har hatt en tredobling av antall medlemmer under 26 år i perioden.

Medlemstall i 1992-2002

Den generelle nedgangen i antall medlemskap i perioden 1975-2004 kan nyanseres ved å dele opp tidsrommet i kortere intervaller. Årstallene 1992, 1996 og 2002 er valgt ut for denne typen sammenligning.

Årstallene er ikke tilfeldig valgt. I 1995 ble Oslo-laget i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) ved gjentatte medieoppslag mistenkt for å ha overrapportert medlemstallet sitt til Oslo kommune, og mistanken om at slik overrapportering kunne gjelde også andre organisasjoners forhold til offentlige myndigheter, spredte seg til det daværende Barne- og familiedepartementets grunntilskuddsordning. Saken førte til omfattende kontroller av regelverket samt organisasjonenes medlemstall og dokumentasjonsrutiner. Granskingen resulterte i et nytt regelverk som skulle regulere tilskudd til organisasjonene.

Mulige uklarheter i det tidligere regelverket ble holdt fram som en av flere årsaker til at organisasjonene kunne ha rapportert høye medlemstall. Det nye regelverket ga derfor utslag i klarere bestemmelser for hvordan slik rapportering skulle skje, og ga umiddelbare resultater i form av en nedjustering av organisasjonenes medlemstall. Ved å sammenligne medlemstall fra 1992 (nest siste grunnlagsår før nytt regelverk) og 1996 (første grunnlagsår etter nytt regelverk) med medlemstall fra etter årtusenskiftet, vil vi få et bedre utgangspunkt for å vurdere om nedgangen i medlemskap i perioden 1975-2004 har vært jevn og kontinuerlig, eller om den har hatt dramatiske fall for deretter å flate ut eller vokse.

Tabellen viser at tendensen til nedgang i antall medlemskap i perioden 1992-2002 fremdeles gjør seg gjeldende, men tallene er noe mindre dramatiske enn for det totale tidsrommet 1975-2004. Flere organisasjoner hadde reell medlemsvekst i perioden, noe som kommer tydelig fram ved enkeltorganisasjonene SOS Rasisme og Kristen Idrettskontakt. Også innenfor sang- og musikkfeltet skjedde en økt tilstrømning av medlemmer. Dersom endringen av regelverket i 1997 hadde grunnlag i at organisasjonene opererte med forhøyede medlemstall i tiden før 1995, synes det likevel som om nedgangen i medlemskap må ha flatet noe ut for organisasjonsmiljøet som helhet i denne perioden. Dette kan undersøkes nærmere ved å dele opp tidsintervallet ytterligere, som vist i tabell 3.3.

I 1998 hadde mange barne- og ungdomsorganisasjoner fått gjennomgått sine rapporteringsrutiner for medlemstall til myndighetene. Tallene fra grunnlagsåret 1996 viser for eksempel at Europeisk Ungdom hadde 1261 medlemmer mot 3114 medlemmer i 1992, Frikirkens barn og unge hadde 4162 medlemmer mot 8785 i 1992 og AFS Internasjonal Utveksling hadde 1747 medlemmer mot 2454 i 1992. Tallene som viser nedgang i medlemskap i disse enkeltorganisasjonene kan også ha andre forklaringer, men vil kunne brukes for å illustrere en generell nedjustering i organisasjoners medlemstall mellom grunnlagsårene 1992 og 1996. Det mest interessante er likevel at den totale tendensen til en utflating av nedgang i medlemstall synes å forsterkes ytterligere når tall fra disse to grunnlagsårene sammenlignes. Nedgangen er ikke lenger så bratt, og mange organisasjoner kan i denne perioden vise til reell medlemsvekst. Dette gjelder, for første gang i intervallene for sammenligning, for mange organisasjoner i gruppen «kristne», markant i gruppen «sang og musikk» og merkbart for gruppen «funksjonshemmede», enda organisasjonene i denne gruppen har gjennomgående svært lave medlemstall sammenlignet med de øvrige gruppene. Samlet sett går de politiske organisasjonene merkbart tilbake, med unntak av enkeltorganisasjonene SOS Rasisme og Juvente. Nedgangen rammet også de tradisjonelle organisasjonene i speiderbevegelsen og gruppen «bygd», med unntak av Norsk Frilynt Ungdomsforbund. Nedgangen i gruppen «hobby og friluftsorganisasjoner/andre organisasjoner» er tydelig.

Medlemstall 2002-2004

I 2003 trådte den foreløpig siste store revisjonen av tilskuddsordningens regelverk i kraft. Forskriften reduserte antall kriterier for utmåling av tilskudd, og på denne måten fikk organisasjonenes medlemstall økt betydning. Det er derfor interessant å sammenligne de godkjente medlemstallene fra grunnlagsåret 2002 (siste grunnlagsår før revisjon i 2003) med de nyeste tilgjengelige medlemstallene. Disse tallene er organisasjonenes oppgitte medlemstall for grunnlagsåret 2004.

Tabellen viser at det har vært total vekst i medlemsantallet i organisasjonene i perioden. Vekst er for første gang synlig og gjennomgående i gruppen «politiske organisasjoner», med unntak av Juvente og Motorførernes Avholdsforbunds Ungdom. Blant gruppen «kristne organisasjoner» har medlemsveksten spredd seg til et større antall organisasjoner. De tradisjonelle organisasjonene i gruppen «bygd» opplevde også for første gang i denne analysen en økning i antall medlemskap, mens speiderorganisasjonene gikk ned. Gruppen «sang og musikk» og «hobby og friluft/andre» hadde vekst, mens tendensen er mer uklar i gruppen «funksjonshemmede».

Det er vanskelig å si noe entydig om årsaken til denne medlemsveksten. Det er likevel ikke mulig å komme utenom regelverksendringen i 2003 og denne forskriftens sterke vektlegging av antall medlemmer i organisasjonene. Krister Hoaas og Hakon Lorentzen har i rapporten «Statlig styring av frivillige organisasjoner med barne- og ungdomsorganisasjonene som case» (2000) vist til hvordan økonomiske insentiver knyttet til tilskuddsordninger får organisasjoner til å endre sin innretning og sine aktiviteter for å optimalisere tilskudd. Medlemsoppgangen i perioden 2002-2004 kan være en illustrasjon av slik endring.

For å komplettere bildet av variasjon i medlemskap i barne- og ungdomsorganisasjonene må tallene vurderes i forhold til varierende størrelse på ungdomskull i perioden. Data fra Fordelingsutvalget kan ikke fortelle oss hvilke enkeltstående aldersgrupper eller årskull som er hyppigst representert i organisasjonene på de ulike tidspunktene valgt ut for sammenligning. For å illustrere variasjon i ungdomskull må vi derfor velge ut en aldersgruppe der det er sannsynlig at mange vil ha kontakt med frivillige organisasjoner, og vise til variasjoner i størrelsen på denne aldersgruppen for perioden 1975-2004. Figur 3.2 viser variasjon i aldersgruppen 14-åringer for de utvalgte årstallene i perioden.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå.

Figuren viser at det har vært nedgang i antallet 14-åringer i befolkningen i perioden, men at antallet ungdommer i denne aldersgruppen er nesten like høyt i 2004 som det var i 1975. Dersom disse tallene blir lagt til grunn, hadde organisasjonene et nesten like stort befolkningsmessig potensial for rekruttering i aldergruppen i 2004 som de hadde i 1975.

Organisasjonstyper i vekst og tilbakegang 1975-2004

Fra tabellene gjengitt ovenfor er det mulig å danne seg et inntrykk av hvilke organisasjonstyper som har hatt størst tilbakegang i perioden – og hvilke som har opplevd medlemsvekst etter 2002. I det følgende gjengis en figur som sammenligner medlemstall for syv kategorier eller grupper av organisasjoner for årstallene 1975, 1992, 1996, 2002 og 2004. Figur 3.3 gjengir medlemstallet i alle organisasjoner der Fordelingsutvalget har fått oppgitt og godkjent medlemstall for de aktuelle årene.

Figur 3.3 viser at organisasjonene i gruppen «kristne» står for den største medlemsmassen blant organisasjonene som søker grunntilskudd fra Fordelingsutvalget. Dette henger også selvsagt sammen med antallet organisasjoner som sokner til gruppen, som talte 13 organisasjoner i 1975. Det har vært lite frafall og merkbar tilvekst av organisasjoner fram mot 2004, da 18 organisasjoner i denne gruppen fikk bevilget grunntilskudd. Til tross for denne tilveksten har økningen i medlemstall siden 1996 vært liten. Økningen mellom 2002 og 2004 tilfaller først og fremst organisasjonene ACTA – Barn og unge i Normisjon (+5000 medlemmer) og Kristen Idrettskontakt (+3300 medlemmer).

Gruppen «hobby/andre organisasjoner» er den nest største i utvalget og overstiger medlemstallene i gruppen «sang og musikkorganisasjoner» med unntak av årene 1992 og 1996. Veksten i denne gruppen organisasjoner har også vært større enn i sang- og musikkorganisasjonene, men ikke så stor i antall medlemskap som gruppen «politiske organisasjoner» kan vise til. Gruppen «hobby/andre» er også den eneste gruppen som har hatt jevn vekst etter 1992, noe som selvsagt også skyldes at nye organisasjoner har blitt lagt til i kategorien.

I gruppen «sang og musikk» utgjør Norges Musikkorps Forbund (NMF) den absolutt største organisasjonen i det totale utvalget, og endringer i denne organisasjonens oppslutning vil følgelig gi store utslag for gruppen. NMF hadde imidlertid en liten nedgang i antall medlemskap i tidsrommet 2002-2004, og medlemsøkning i gruppen «sang og musikkorganisasjoner» fant sted i de tre andre organisasjonene, først og fremst i Ung Kirkesang.

Den mest markante økningen mellom 2002 og 2004 har likevel funnet sted i gruppen «politiske organisasjoner». I denne gruppen er det organisasjonen SOS Rasisme som står for så å si hele veksten, med en økning på knapt 18 000 medlemmer fra 2002 til 2004.

Den svake nettoveksten i antall medlemskap i bygdeorganisasjonene mellom 2002 og 2004 skyldes en dobling av medlemskap i Norsk Frilynt Ungdomsforbund og en medlemsøkning på 20 % i Norges Bygdeungdomslag, noe som knapt oppveier en tilbakegang i medlemskap i Norge 4H i samme periode.

Oppsummering av utvikling i antall medlemskap 1975-2004

Oppsummeringsvis er det klart at utvalget barne- og ungdomsorganisasjoner som har mottatt grunntilskudd til nasjonalt arbeid fra Barne- og likestillingsdepartementet i perioden 1975-2004 har opplevd synkende oppslutning i form av antall medlemskap. Denne nedgangen i antall medlemskap skyldes neppe at det har vært store endringer i størrelsen på tenåringskullene. Tendensen i statistikken over medlemskap kan til en viss grad forklares med endringer i regelverket som bestemmer hvordan medlemmer skal defineres og dokumenteres i organisasjonenes rapporter til myndighetene, men faller likevel sammen med resultater av forskning om generell oppslutning i medlemskap i frivillige organisasjoner i perioden 1980-2000 (Selle og Øymyr 1995: se også vedlegg 2). Ved periodisering av statistikken går det likevel fram at tendensen til nedgang i medlemskap har flatet ut mot slutten av 1990-årene, og synes å peke svakt oppover i første del av 2000-tallet.

De tydelige eksemplene på nedgang i form av medlemstall vises for gruppen «politiske organisasjoner» og de tradisjonelle ungdomsorganisasjonene som Noregs Ungdomslag, Bygdeungdomslaget, 4H samt speiderorganisasjonene. For tidsrommet 1992-1996 har også de kristne organisasjonene vært i til dels sterk tilbakegang, en tendens som har snudd noe de siste årene. Sang- og musikkorganisasjonene har vært i vekst. Hobby- og fritidsorganisasjonene har hatt en generell reduksjon av antall medlemmer. Som vist til i selve utredningen har samfunnsorienterte organisasjoner opplevd en tydelig redusert oppslutning i årene etter 1960. Dette gjelder også de tradisjonelle organisasjonene i gruppen «bygd» som nevnt ovenfor, idet disse organisasjonene oppstod ikke bare som interesse- og aktivitetsfellesskap, men som brede kulturorganisasjoner delvis med rot i miljø knyttet til de tidlige folkebevegelsene. Den generelle veksten i kultur- og fritidsfeltet som frivillige organisasjoner under ett har opplevd etter samme tidspunkt, kan sies å være gjenspeilt i sang- og musikkkorganisasjonene og hobby-og friluftsorganisasjoner på barne- og ungdomsfeltet. Også for denne typen organisasjoner flatet den generelle medlemsveksten ut etter 1980. For barne- og ungdomsorganisasjonenes vedkommende må denne tendensen nyanseres, idet enkeltorganisasjoner i musikklivet har hatt betydelig prosentvis økning i form av medlemstall.

Statistikken som viser nedgangen i medlemstall harmonerer i store trekk med undersøkelser av ungdoms selvrapporterte medlemskap i frivillige organisasjoner, gjengitt og kommentert i denne utredningens vedlegg 1. Her oppgir tenåringer også redusert oppslutning om religiøse organisasjoner. Veksten i nettopp disse organisasjonene lar seg derfor ikke forklare ved hjelp av generell kunnskap om organisasjonssamfunnet ved inngangen til et nytt årtusen.

Endringer av organisasjonslandskapet 1977-2005

På samme måte som det er vanskelig å si noe om den totale utviklingen i organisasjoners medlemstall ved hjelp av data fra Fordelingsutvalget, er det vanskelig å trekke eksakte konklusjoner om frafall og tilvekst av typer barne- og ungdomsorganisasjoner på grunnlag av de samme opplysningene. Årsaken til at en organisasjon søker eller lar være å søke grunntilskudd fra Fordelingsutvalget, kan være selve tilskuddsregimet. Slik vil regelverk, tilskuddskriterier og dokumentasjonskrav avgjøre hvilke organisasjoner som søker penger. Fordelingsutvalgets oversikt over mottakerorganisasjoner gir likevel de beste og mest sammenlignbare data for dette feltet over tid, og i det følgende vil det bli vist til tall fra tilskuddsårene 1977, 1996 og 2005 for å si noe om hvilke organisasjoner som forsvinner og hvilke organisasjoner som etableres eller kommer i kontakt med tilskuddsordningen i løpet av perioden.

Også i dette avsnittet er de partipolitiske ungdomsorganisasjonene og elev- og studentorganisasjonene utelatt fra utvalget. Årsaken til dette er først og fremst at ingen av disse organisasjonene har hatt kontakt med forvaltningen av grunntilskuddsordningen i hele perioden, men også at ingen av de to gruppene har hatt markante organisasjonsetableringer eller frafall i løpet av de siste tiårene.

Utvikling i antall organisasjoner 1977-2005

I 1977 mottok 51 organisasjoner grunntilskudd til nasjonalt arbeid. Blant disse organisasjonene var det syv ungdomsparti og syv elev- og studentorganisasjoner, som i tråd med forklaringen på side 105 utelates fra utvalget.

Av de gjenværende 37 organisasjonene i utvalget kan 26 gjenfinnes under samme navn som tilskuddsmottakere også i 2005. Blant de 11 organisasjonene som ikke kan gjenfinnes som tilskuddsmottakere i 2005, finnes til sammen fem organisasjoner som fusjonerte til tre nye organisasjoner i perioden 1992-2004. Disse organisasjonene er Norges Godtemplar Ungdomsforbund, Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund (Juvente, 1992) Den Norske Santalmisjon barne- og ungdomsavdeling, Indremisjonens Barn og Unge (ACTA – Barn og unge i Normisjon, 2000) Norges KFUK-speidere (fusjon med Norges KFUM-speidere til Norges KFUK-KFUM-speidere, 2004). De siste seks organisasjonene som mottok tilskudd i 1977 med som ikke kan gjenfinnes på listen over mottakere i 2005 er Norsk Luthersk Misjonssamband, Norsk Søndagsskoleunion, Unge Pionerer, Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund, IOGTs Juniorforbund og LOs Ungdomsutvalg. Med unntak av Unge Pionerer eksisterer disse organisasjonene også i dag, under eget navn eller som del av nye sammenslutninger.

Av de 37 organisasjonene som mottok tilskudd i 1975, ser vi relativt stor grad av stabilitet over tid med hensyn til hvilke organisasjoner som i dag er representert i tilskuddsordningen. Vi holder da utenfor organisasjonene som har fusjonert i ettertid, og legger til at blant speiderorganisasjonene kom Norges speiderforbund til som tilskuddsmottaker i 1979 og Norges KFUM-speidere fra 1981. I 2005 mottok 67 organisasjoner grunntilskudd fra Fordelingsutvalget, noe som innebærer en stor tilvekst i antall organisasjoner. I det følgende vises det nærmere til hvilke organisasjoner som kom inn i tilskuddsordningen på ulike tidspunkt. De klareste utviklingstrekkene i denne perioden er tilskuddsordningens innlemming av organisasjoner for ungdom med funksjonshemning og organisasjoner for ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn.

Utvikling i organisasjonslandskapet 1977-1996

Den såkalte medlemssaken i 1995, omtalt tidligere i dette vedlegget, har hatt en direkte effekt på antallet organisasjoner i Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning, i og med at politiske ungdomsparti fikk sin egen tilskuddsordning fra og med tilskuddsåret 1996. I 1994 fikk 72 organisasjoner innvilget grunntilskudd, mens tallet sank til 66 organisasjoner i 1996. Denne nedgangen i antall mottakerorganisasjoner har altså direkte sammenheng med endring i tilskuddsregimet, og ikke i politikk og samfunnsliv for øvrig. Et relevant tidspunkt for vår sammenligning vil derfor være basisåret 1977 stilt opp mot årstallet 1996. I tabell 3.6 er de nye organisasjonene i 1996 gjengitt.

Gruppen for funksjonshemmet ungdom teller hele 13 organisasjoner i 1996. Når vi sammenligner med tabell 3.5, som viser tilskuddsmottakere i 2005, ser vi at antallet organisasjoner i denne gruppen holdt seg stabilt i årene som fulgte. Den første av disse organisasjonene som kom i kontakt med tilskuddsordningen var Norges Astma- og Allergiforbund, som mottok grunntilskudd første gang i 1978. Gjennom 1980-tallet og første halvdel av 1990-årene økte og befestet denne gruppen sin representasjon i tilskuddsordningen.

Det kan diskuteres hvorvidt disse barne- og ungdomsorganisasjonene representerer en ny utvikling i landskapet av frivillige organisasjoner. Organisasjoner for pasienter med særskilte diagnoser og funksjonsnedsettelser ble i hovedsak dannet i perioden 1965-1980, selv om de første foreningene for sterkt invalidiserende og lett synlige somatiske sykdommer ble dannet på et tidligere tidspunkt (NOU 1988:17). Fra disse organisasjonene har det i nyere tid blitt skilt ut strukturer for unge medlemmer. Fra nettsidene til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon går det fram at Hørselshemmedes landsforbund ble stiftet i 1946, Norsk Revmatikerforbund i 1951 og Norsk Epilepsiforbund i 1974. Enhetsregisteret i Brønnøysund viser at Ungdomsorganisasjonen Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom ble dannet i 1984, Barne- og ungdomsrevmatikergruppen i 1980 og Norsk Epilepsiforbunds Ungdom i 1983.

Organisasjoner for ungdom med funksjonshemning er ikke alene om denne etableringsformen og –historien. Flertallet av organisasjonene som søker Fordelingsutvalget om grunntilskudd kan sies å være resultat av endret organisasjonsstruktur mer enn reelle nyetableringer i frivillighetsfeltet. Dette gjør det også nærliggende å spørre om tilskuddsordningen i seg selv har bidratt til at organisasjoner har delt inn aktiviteten og strukturen sin i alderssegment for å oppnå større bevilgninger, et spørsmål som denne utredningen ikke har som mål å besvare.

Gruppen «hobby- og fritidsorganisasjoner + andre organisasjoner» har hatt tilvekst i perioden. Mange slike organisasjoner eksisterte imidlertid også før 1977. En reell tilvekst i gruppen er Norsk Organisasjon for Rullebrett, som representerer en ny aktivitet. Organisasjonen føyer seg inn blant de mer etablerte hobby- og fritidsorganisasjonene, som kom i kontakt med tilskuddsordningen mot slutten av 1980-årene og som styrket sin posisjon i ordningen gjennom 1990-tallet.

I gruppen «kristne organisasjoner» er Kristen Idrettskontakt (KRIK) den mest interessante etableringen. Organisasjonen ble formelt stiftet i 1981, og omtaler seg som en medlemsorganisasjon og møteplass for idrettsutøvere, trenere, ledere og sportsinteresserte på tvers av kirkegrenser og idrettsgrener. Slik det framgår av tabell 3.2 har organisasjonen også hatt en stor medlemsvekst.

Blant de politiske organisasjonene kom SOS Rasisme og Ungdom Mot EU inn i tilskuddsordningen i perioden 1978-1996. Mens EU-debatten var etablert i Norge også før 1977, representerte SOS Rasisme en reell nyetablering i organisasjonslandskapet. Familien av rusgiftpolitiske organisasjoner – i stor grad stiftet innenfor rammene av de store folkebevegelsene – ble utvidet med nyetableringer knyttet til narkotikaspørsmålet. Ungdom Mot Narkotika ble stiftet i 1989 som en institusjonalisering og koordinering av lokale aksjonsgrupper sprunget ut av Folkeaksjonen Mot Hasj, som virket i et tverrpolitisk og tverrsektorielt organisasjonsmiljø fra 1981. Organisasjonen representerer dermed en nyetablering. Ungdom Mot Stoff ble skilt ut fra Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) i 1988. LMS ble stiftet i 1981 som en paraplyorganisasjon for foreninger for pårørende av rusmisbrukere, og kan derfor sies å ha etableringsmessige fellestrekke med selvhjelps- og diagnoseorganisasjoner, beskrevet tidligere i dette avsnittet.

Utvikling i organisasjonslandskapet 1996-2005

Innpassingen av diagnoseorganisasjonene og kultur- og fritidsorganisasjonene i tilskuddsordningen samt etableringen av nye politiske organisasjoner illustrerer de viktigste utviklingstrekkene i landskapet av barne- og ungdomsorganisasjoner på 1980- og 90-tallet. Mot slutten av denne perioden innlemmes også organisasjoner for ungdom med tilhørighet til ulike typer minoriteter i Fordelingsutvalgets tallmateriale. For denne utredningens formål vil det være interessant å se på omfanget av denne typen organisasjoner i tilskuddsordningen. Dette utvalget av organisasjoner er derfor skilt ut fra de øvrige, og sammenlignet for perioden 1996-2005 i tabell 3.7.

Norske Samers Riksforbund (NSR) var den første av disse organisasjonene som mottok tilskudd fra Fordelingsutvalget. NSR ble formelt stiftet i 1968. Også organisasjonene Davvi Nuorra og D­oajmmaSiebbre Julev-sábme representerer samisk ungdom.

Blant minoritetsorganisasjonene opptrer også Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH), som interesseorganisasjon for en seksuell minoritet. Skeiv Ungdom ble stiftet som egen ungdomsorganisasjon i 2004, med utspring i LLHs ungdomsutvalg.

Organisasjoner for innvandrerungdom gjenfinnes bare som mottakere av grunntilskudd for enkelte år i Fordelingsutvalgets statistikk. Unntaket er Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter og Norges Tyrkiske Ungdomsforening. Innvandrermiljøet i de store byene kan ha hatt lett for å komme i kontakt med Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning, men slik det er beskrevet i denne utredningens vedlegg 5, har disse organisasjonene vanskeligheter med å oppfylle kravene for å fortsette som mottakere av tilskudd. Dette har i hovedsak årsak i at tilskuddsordningen er innrettet mot organisasjoner av nasjonal utbredelse, og disse organisasjonene er i regelen små.

De nye organisasjonene i 2005

To enkeltstående organisasjoner krever egen omtale i beskrivelsen av barne- og ungdomsorganisasjonene i 2005. Listen over disse organisasjonene er gjengitt i tabell 3.7. Organisasjonen Ny Generasjon mottok grunntilskudd fra Fordelingsutvalget første gang i 1998, på grunnlag av 275 betalende medlemmer under 26 år. I 2004 hadde organisasjonen vokst til 3007 medlemmer, de fleste ved videregående skoler, høyskoler og andre studiesteder i Norge. Dette innebærer en svært stor prosentvis medlemsvekst. Organisasjonen ble formelt stiftet under en ungdomskonferanse ved Oslo Kristne Senter i 1996, og omtaler seg selv som en organisasjon for nasjonalt og felleskirkelig studentarbeid. Ny Generasjon har siden etablert seg i flere land.

Organisasjonen Hyperion – Norsk Forbund For Fantastiske Fritidsinteresser ble formelt stiftet i 2003 som en sammenslutning av en rekke allerede eksisterende interesse- og hobbyforeninger for data, science fiction og ulike typer spill, inkludert rollespill. Organisasjonen fikk tilskudd fra Fordelingsutvalget samme år, på bakgrunn av 2099 betalende medlemmer under 26 år. I 2004 hadde medlemstallet vokst til 10 583 medlemmer. Organisasjonen representerer en nyetablering ved samlingen av mange, tidligere frittstående foreninger, der hobbyens omfang kan gi et stort potensial for medlemsrekruttering i fremtiden.

Oppsummering av endringer i organisasjonslandskapet 1977-2005

Med utgangspunktet i tallmaterialet fra Fordelingsutvalget synes det som om barne- og ungdomsfeltet har fått tilvekst av flere nye typer organisasjoner. Den tydeligste tilveksten har skjedd i form av organisasjoner for ungdom med funksjonshemninger, men gruppene av politiske organisasjoner, sang- og musikkorganisasjoner samt hobby- og fritidsorganisasjoner har alle blitt utvidet med flere tilskuddsmottakere i perioden. Gruppen av minoritetsorganisasjoner har kommet til i tilskuddsordningen det siste tiåret, men består av svært små organisasjoner som forsvinner som tilskuddsmottakere etter kort tid. Mange av de «nye» organisasjonene er i virkeligheten eldre organisasjoner som har eksistert før de kom i kontakt med Barne- og likestillingsdepartementets grunntilskuddsordning, og endringer i det statlige forvaltningsregimet kan være den viktigste årsaken til at organisasjonene har blitt synlige som tilskuddsmottakere. Videre er det klart at barne- og ungdomsorganisasjoner har blitt dannet i perioden ved oppdeling av generasjonsovergripende organisasjoner, særlig innenfor selvhjelps- og diagnosefeltet.

Av reelle nyetableringer blant de politiske organisasjonene finnes SOS Rasisme og Ungdom Mot Narkotika. Videre er Kristen Idrettskontakt og Ny Generasjon nyetablerte organisasjoner innenfor gruppen «kristne» i perioden. Blant hobby- og fritidsorganisasjonene representerer Hyperion både medlemsvekst og nye samarbeids- og aktivitetsformer, særlig knyttet til organisasjonens basis i miljø av datainteresserte.

Slik går det fram at utviklingen i landskapet av organisasjoner både dreier seg om interessekamp, organisering rundt nye samfunnsspørsmål og strategiske valg i møte med et tilskuddsregime. Dette gir et miljø med et stadig økende antall organisasjoner kjennetegnet av færre medlemmer i 2005 sammenlignet med 1975. Disse organisasjonene har opplevd økt tilstrømning av medlemmer i perioden 2002-2004. Dette kan være et varsel om at organisasjonene igjen opplever økt oppslutning blant barn og unge – eller det kan være et kortsiktig og foreløpig resultat av endringer i regelverket for Barne- og likestillings­departementets grunntilskuddsordning i 2003.