Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2008: 5

Retten til fiske i havet utenfor Finnmark

Til innholdsfortegnelse

12 Økonomiske og administrative konsekvenser

12.1 Lovfesting av retten til fiske

Utvalget foreslår å lovfeste en rett til å fiske for folk som bor i Finnmark. For det første omfatter denne retten den helt grunnleggende bruk av fiskeressursene som er å fiske til eget forbruk. Det vil også omfatte de som tilhører fiskerens familie eller husholdning for øvrig. Dernest må denne retten gi grunnlag for å kunne begynne som fisker i næring. De som bor langs kysten, må ha en klar rett til å kunne utnytte fiskeressursene. Det må være en rett til et fangstvolum for å gi et tilstrekkelig startgrunnlag i næring. Dette fangstvolum må etter en begrenset tid økes for å gi mulighet til overgang til å bli fulltids yrkesfisker. Videre må denne retten være en rett til å etablere seg som yrkesfisker og kunne fiske en mengde som gir økonomisk grunnlag for en husholdning, enten som levevei alene eller sammen med annen næring.

En gjennomføring av forslaget vil nødvendiggjøre endring i dagens regelverk når det gjelder retten til å fiske. Det må foretas en gjennomgåelse av både lover og forskrifter som i dag regulerer saltvannsfiske i Finnmark. Utvalget ser for seg at forslaget først og fremst vil kreve endringer av forskrifter i medhold av lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) og lov om saltvannsfiske m.v.

For det første innebærer forslaget at det må foretas en gjennomgåelse og mulig revisjon av dagens regler når det gjelder hvem som kan utøve et ervervsmessig fiske i Finnmark, nærmere bestemt hvilke krav som stilles for å drive som fisker i næring. Forslaget til lov om retten til fiske i havet utenfor Finnmark § 2 har som konsekvens at folk som bor i Finnmark har et rettskrav på å drive ervervsmessig fiske. En slik rett vil kreve en gjennomgåelse av reglene om ervervstillatelse etter deltakerloven og deltakeradgang i de ulike fiskeriene. Den registreringsordning som i dag er gjennomført ved at det stilles krav om oppføring i Fiskarmanntallet, legger utvalget til grunn at likevel ikke er i strid med en rett til å fiske.

For det andre vil en lovfesting av retten kreve en gjennomgåelse av regelverket når det gjelder uttaket av fiskeressurser. Den nærmere fordelingen av den totale nasjonale kvoten innen de ulike fiskerier (TAC) fastsettes i årlige reguleringsforskrifter. En viktig konsekvens av en lovfesting av retten til å fiske, er at de som bor i Finnmark og som ønsker å fiske, skal gis en reell mulighet til å drive som yrkesfisker. Dette innebærer at et tilstrekkelig kvantum fisk må sikres fjord- og kystflåten i Finnmark. Denne retten som her foreslås lovfestet, skal om nødvendig av hensyn til ressurssituasjonen bli gjennomført ved konsesjoner, deltakeradganger eller andre tillatelser med tilhørende kvoter. Finnmark fiskeriforvaltning er foreslått opprettet for å disponere over kvoter. En tilførsel av kvoter til Finnmark fiskeriforvaltning vil kunne gjennomføres av staten på ulike måter. Staten kan kjøpe opp kvoter fra andre flåtegrupper. Et slik virkemiddel for å gjennomføre retten etter § 2 vil innebære økte utgifter for staten. Videre kan staten foreta en endring av fordelingen av TAC, enten ved en overføring mellom de ulike flåtegrupper (fra havflåten til kystflåten) eller eventuelt mellom andre grupper (fartøygrupper, distrikter). Endringer i fordelingen av den nasjonale totalkvoten vil trolig ikke gi økonomiske merutgifter.

En overføring av kvoter til Finnmark, og dermed bedre vilkår for finnmarksfiskere, vil trolig bidra til at flere personer ønsker å bli fiskere i Finnmark. Flere fiskere i Finnmark vil dermed kunne gi noe merarbeid for Fiskeridirektoratet, for eksempel i form av kontrollvirksomhet i Finnmarkssonen.

En lovfesting av retten krever på denne bakgrunn en gjennomgåelse av gjeldende regelverk om deltakelse i fiskeriene i Finnmark. Forslaget innebærer således visse administrative konsekvenser. I tillegg vil en tilførsel av kvoter til kystflåten i Finnmark kunne innebære betydelige økonomiske merkostnader. For øvrig vil en økning i antallet fiskere som fisker i havet utenfor Finnmark, kunne innebære en økning i administrative oppgaver for Fiskeridirektoratet.

12.2 Opprettelsen av et regionalt organ

Utvalget foreslår i utkastet til lov § 7 å etablere et regionalt organ, kalt Finnmark fiskeriforvaltning. Organet skal for det første forvalte de rettigheter som folk i Finnmark har på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter, gjennom å disponere over kvoter. For det andre skal organet utøve offentlig myndighet gjennom å fastsette regler for fartøystørrelser og redskapsbruk i Finnmarkssonen (tekniske reguleringer). Organet skal også administrere gjennomføring av fjordretten. Finnmark fiskeriforvaltning skal ikke utøve kontrollvirksomhet i Finnmarkssonen. Finnmark fiskeriforvaltning skal ha et styre og en administrasjon av en viss størrelse.

I utvalgets forslag legges det opp til at staten må overføre ressurser til Finnmark fiskeriforvaltning, for å sikre at organet skal kunne styre et større fangstvolum til fjord- og kystflåten i Finnmark, jf. punkt 12.1. Ressursene kan overføres i form av kapital eller kvoter. Ressursoverføringen skal være tilstrekkelig til at det materielle grunnlaget for sjøsamisk kultur og annen kystkultur i Finnmark sikres. Det er vanskelig å forutse det nærmere økonomiske omfanget av en slik forpliktelse.

I dag ligger myndigheten til å fastsette de nærmere regler for utøvelsen av fisket i havet utenfor Finnmark hos Fiskeridirektoratet og Fiskeridirektoratets regionkontor i Finnmark. Utvalget foreslår at myndigheten til å fastsette regler for redskapsbruk og fartøystørrelser i Finnmarkssonen blir overført fra Fiskeridirektoratet til Finnmark fiskeriforvaltning. Forslaget innebærer således at virkeområdet for de fiskerireguleringer som fastsettes av Fiskeridirektoratet begrenses i havet utenfor Finnmark til området utenfor fire nautiske mil fra grunnlinjene. Det er likevel usikkert i hvilken grad en slik overføring av reguleringsmyndighet gir grunnlag for å bygge ned administrasjonen i Fiskeridirektoratet.

En overføring av bestemte forvaltningsoppgaver til Finnmark fiskeriforvaltning vil videre kunne tenkes å gi økte økonomiske konsekvenser totalt sett. Finnmark fiskeriforvaltning vil antakelig ikke i samme utstrekning som Fiskeridirektoratets regionkontorer kunne dra veksler på kompetansen i Fiskeridirektoratet sentralt. Finnmark fiskeriforvaltning vil muligens derfor måtte ha en større administrasjon til sine oppgaver enn om direktoratets regionkontor i Finnmark skulle utføre de tilsvarende oppgavene. Utvalget legger uansett til grunn at Finnmark fiskeriforvaltning må ha et samarbeid med Fiskeridirektoratets regionkontor i Finnmark.

Finnmark fiskeriforvaltning er tillagt en sentral rolle i gjennomføringen av fjordretten. Finnmark fiskeriforvaltning skal fastsette fjordgrensene og i tillegg avgjøre om andre enn de som er bosatt ved en fjord skal kunne fiske i fjorden. Gjennomføringen av forslaget om fjordrett vil innebære administrative oppgaver for Finnmark fiskeriforvaltning. Det er her ikke tale om overføring av eksisterende oppgaver fra Fiskeridirektoratet, men nye forvaltningsoppgaver som tillegges Finnmark fiskeriforvaltning. Det er sannsynlig at arbeidet med å fastlegge fjordretten i en startfase vil være av stort omfang, særlig i form av innhenting av informasjon om forholdene i den enkelte fjord. Etter at fjordgrensene er fastsatt, vil trolig det administrative arbeidet i Finnmark fiskeriforvaltning knyttet til fjordretten, bli mindre omfattende.

Sametinget og Finnmark fylkesting er foreslått å skulle oppnevne tre medlemmer hver til styret i Finnmark fiskeriforvaltning. For disse to organer vil opprettelsen av Finnmark fiskeriforvaltning føre til en mer aktiv rolle i fiskeriforvaltningen enn i dag. Sametinget og fylkestinget vil få visse utgifter i forbindelse med de administrative oppgavene som oppnevningsorganer.

Til toppen
Til dokumentets forside