NOU 2008: 5

Retten til fiske i havet utenfor Finnmark

Til innholdsfortegnelse

1 Referat fra høringsmøtene i Finnmark

1.1 Innledning

Høringsmøtene er gjennomført på følgende tidspunkter i kommunene:

  • Porsanger kommune, 2. oktober 2006, Olderfjord (Russenes hotell)

  • Nordkapp kommune, 3.oktober 2006, Honningsvåg (Honningsvåg skole)

  • Kvalsund kommune, 6. november 2006, Kokelv (Kokelv oppvekstsenter)

  • Måsøy kommune, 7. november 2006, Havøysund (Havøysund hotell)

  • Vadsø kommune, 6. desember 2006, Vadsø (Samfunnssalen)

  • Vardø kommune, 7. desember 2006, Vardø (Vardø videregående skole)

  • Alta kommune, 15. januar 2007, Alta (Rica Hotel Alta)

  • Hammerfest kommune, 16. januar 2007, Hammerfest (Quality Hotel Hammerfest)

  • Nesseby kommune, 7. februar 2007, Varangerbotn (Varanger samiske museum)

  • Tana kommune, 8. februar 2007, Vestertana (Vestertana kapell og bygdehus)

  • Sør-Varanger kommune, 9. februar 2007, Bugøynes (Egnebuloftet)

  • Sør-Varanger kommune, 9. februar 2007, Neiden (Neiden fjellstue)

  • Hasvik kommune, 19. mars 2007, Breivikbotn (kommunestyresalen)

  • Loppa kommune, 20. mars 2007, Bergsfjord (Samfunnshuset)

  • Gamvik kommune, 21. mai 2007, Mehamn (Artic Mehamn hotel)

  • Lebesby kommune, 22. mai 2007, Kjøllefjord (Fiskernes velferd)

  • Berlevåg kommune, 27. juni 2007, Berlevåg (Fiskernes velferd)

  • Båtsfjord kommune, 28. juni 2007, Båtsfjord (Velferdsstua)

Utvalgets leder Carsten Smith har på samtlige høringsmøter holdt en tilsvarende innledning. Innledningen gjengis én gang innledningsvis:

Carsten Smiths innledning til høringsmøtene

Velkommen til dette åpne høringsmøtet.

Det er Kystfiskeutvalget for Finnmark som har innbudt til møtet. Formålet med høringsmøtet sett fra utvalgets side er å høre meninger og få kunnskaper om fjord- og kystfiske. Vi er interessert i å få synspunkter, gjerne kritiske synspunkter, om forholdene som fiskerne i Finnmark arbeider under. Vi vil også gjerne få forslag om tiltak som kan gjøre forholdene innenfor fjord- og kystfisket bedre.

Utvalget er kort sagt interessert i alle opplysninger og alle meninger som dere tror kan være av interesse for oss. En viktig del av utvalgets oppgave vil være å få innspill fra flest mulige av de som enten direkte tar del i fisket i havet utenfor Finnmark, eller som på annen måte er knyttet til fiskerinæringen i det daglige liv.

Bakgrunnen for dette utvalget er arbeidet med finnmarksloven. Loven gjelder bare landområdene, med innsjøer og vassdrag, men stanser ved kysten. Denne loven gjelder ikke for sjøen utenfor Finnmark. Men Stortinget hadde den oppfatning at også retten til fiske i havet utenfor Finnmark – i fjordene og de kystnære farvann – burde undersøkes og vurderes nærmere. Da finnmarksloven var vedtatt, anmodet Stortinget om at regjeringen oppnevnte et utvalg med denne oppgaven. Stortingets vedtak med en slik anmodning førte til at utvalget ble oppnevnt 30. juni 2006.

Utvalget bestemte seg tidlig for å prioritere åpne høringsmøter høyt. Vi håpet at vi på denne måten kunne få meldinger – og klare meldinger – fra de som retten til fiske har aller mest betydning for. Derfor har vi valgt å ville holde slike møter i alle Finnmarks sytten kystkommuner.

Oppdraget til utvalget er å undersøke rettighetene for «samer og andre». Denne formuleringen i mandatet omfatter hele befolkningen ved fjordene og langs kysten i Finnmark. Vi skal undersøke rettighetene til alle i Finnmark som fisker eller ønsker å kunne fiske. Her er man på et livsområde der samer og den øvrige befolkningen i Finnmark kan ha felles interesser. Dette er et område hvor samenes rettsstilling som urfolk og minoritet kan virke sammen med den historiske bruk som hele befolkningen har utøvet. Vi har hittil praktisk talt aldri fått råd om at det bør utformes rettigheter på etnisk grunnlag. Tvert om har vi fått mange anbefalinger i motsatt retning, om at alle folkegrupper i fylket bør behandles likt, også fra samisk hold.

Forvaltningen av fiskeriene skjer som kjent i dag gjennom såkalte kvoteordninger. En sentral oppgave for utvalget vil være å undersøke om det foreligger rettigheter som innebærer at de eksisterende kvoteordninger i større eller mindre grad må endres. Utvalget er derfor meget interessert å høre deres oppfatninger om kvoteordningene slik de er i dag. Stortinget har spesielt bedt om tilbakemelding når det gjelder spørsmålet om en minimumskvote for båter under ti meter. Vi vil derfor be om deres syn på om dette vil være et forstandig tiltak.

Det som blir fremlagt her i dag, blir tatt ned av sekretariatet, og vi kan med sikkerhet si at alt vil bli nøye vurdert av utvalget. Det er ikke på dette tidspunkt avgjort om referatene skal publiseres og i hvilken form det eventuelt skal skje. Møtet er under enhver omstendighet åpent, og innholdet kan fritt refereres og offentliggjøres.

1.2 Høringsmøte i Porsanger kommune

Møtet ble avholdt 2. september 2006 på Russenes hotell i Olderfjord. Tilstede var ca. 50 personer.

Carsten Smith innledet om utvalgets mandat og presenterte utvalget og sekretariatet

Innleder

Jeg er 56 år og bor i Kistrand. Jeg har drevet fiske i ca. 35 år, fortrinnsvis på Porsangerfjorden og vil utrykte glede over at det første høringsmøtet er satt opp nettopp i Porsanger. Jeg har fått beskjed av ordføreren om å snakke om historie, men jeg kommer til å legge vekt på den historien jeg kjenner best: Nemlig historien fra da jeg begynte å ro i 1975.

Tidligere var det vinterfiske med garn som utgjorde store deler av inntekten til fiskerne i Porsanger. Dette var en sikker inntektskilde og på denne tiden var det tre fiskemottak i Porsanger; i Smørfjord, i Olderfjord og i Billefjord. I tillegg var det et fjerde i nærheten, nemlig i Repvåg i Nordkapp kommune. Vinterfiske var en sikker inntektskilde – omtrent som å ha penger i banken. Dersom noen på denne tiden hadde uttalt at i 2006 vil det være vanskelig å få tak i kokfisk i Porsanger, ville nok ingen ha ikke trodd ham. Og hadde noen sagt til den lokale fiskekjøperen at han i 2006 kom til å fiske krabbe i Porsangerfjorden hadde nok fiskekjøperen trodd at han hadde begynt å miste forstanden. Slik har imidlertid virkeligheten blitt i Porsangerfjorden: Det andre fisket ligger så å si nede. Torsken er fullstendig fraværende. I dag er det ikke lønnsomt å drive vinterfiske i Porsanger. Kongekrabben gjør garnfiske umulig.

Torsken var imidlertid fraværende også lenge før krabben kom. Vinterfiske på torsk var tidligere klart det viktigste fisket, men også de andre ressursene man kunne fiske på, er borte i dag. Virkeligheten i dag er at fiskerne forlater Porsanger. Det ene mottaket som vi har igjen i dag i Porsanger får for lite leveranser til å kunne drive lønnsomt, og landbrakt kvantum i dag tåler overhodet ikke sammenlikning med slik som det var da jeg begynte å ro.

Videre så har vi fått en ny art i Porsangerfjorden: Kongekrabben. I år er det også åpnet for mottak av krabbe i Porsangerfjorden og dette er en kjærkommen inntekt for mange. Det er imidlertid et problem at ikke alle får lov til å delta i krabbefisket: Man må kvalifisere seg til krabbefisket akkurat som man må kvalifisere seg til de olympiske leker. For å få lov til å fiske krabbe må en vise til «plagethet». Dette innebærer at man må ha fisket og kan vise til et visst kvantum ilandbrakt torsk eller rognkjeks. Det er med andre ord kun de som kan vise til at de er plaget av kongekrabben som får fiske på den. Problemet er imidlertid at dette regelverket fører til at fjordfiskerne faller utenfor fordi det er vanskelig å få tak i nok torsk på grunn av krabben, noe som innebærer en ond sirkel for fjordfiskerne. Dersom dette regelverket ikke endres, er dette, etter min mening, et enormt overgrep mot det sjøsamiske samfunnet, og man må ha en soleklar rett til å fiske i sine nærområder.

1990-reguleringene ble gjort ut fra hensynet til ressursene. Forskerne i dag anbefaler nullfiske på torskebestanden. Hvordan skal man da få fisket nok torsk slik at man kan vise til tilstrekkelig «plagethet» når det samtidig anbefales et nullfiske på denne bestanden?

Etter min mening har fjordfiskerne aldri blitt hørt. Fjordfiskerne har blitt sett på som late og at de «trives best bak kjerringræva», men etter min oppfatning er torskefiskerne opptatt av fornuftig høsting og av vern og dette er grunnen til at man ønsker å være fjordfisker. Kampen for å bli hørt har foregått kontinuerlig uten resultater. Det er derfor et paradoks at det nå er fastslått nullbestand og at det nå er opprettet fjordlinjer som trålerne må holde seg utenfor. De som bærer belastningen er fjordfiskerne. Kysttorskebestanden var bærebjelken for fjordfiskerne. Denne er borte. I tillegg gikk fornorskningspolitikken hardest ut over sjøsamene og situasjonen er etter min mening prekær.

Jeg understreker at jeg er glad for at utvalget er satt ned og konklusjonen må etter min mening være at finnmarkingene har en soleklar rett til sjøressursene utenfor Finnmark.

Innleder

Også jeg skal fokusere på den delen av historien som vi kjenner best og kan identifisere oss med. Jeg er 53 år og oppvokst ved Tanafjorden og har vært i fiskeriene i 15 år. Jeg bodde på internatet som barn og satte flyndregarn i andre klassen og fikk min første påhengsmotor i 1967; en Arkimedes. Jeg drev i voksen alder først med hjemmefiske. Senere kjøpte jeg større båt og har fartet mye rundt. Jeg kjørte to år for Havforskning, har gått på fiskerihøyskolen og jobbet syv år på Sametinget, hvorfra jeg nå har permisjon.

Jeg vil fokusere på bruken av havressursene. På de ene siden betyr fisken føde og inntekt. Dette er den økonomiske delen som selvfølgelig er viktig. Enda viktigere er imidlertid den kulturelle biten, noe som Steinar Pedersen har beskrevet treffende.

Nord-Norge har blitt hengende etter gjennom utviklingen fra byttehandel til pengehandel, til Pomorhandelen og den inntektsdrivende delen av fiskeriene har kommet mer og mer i fokus.

Det slår meg når jeg leser utvalgets avisannonse og tygget litt på navnet, at det kan tenkes å være motsetninger mellom fjord- og kystfiske, og reiser spørsmålet om ikke kanskje også en fjordfisker burde vært representert i utvalget siden det først og fremst er fjordfiskerne som har tapt i kampen om ressursene.

Når det gjelder bruken av ressursene så kjenner jeg meg ikke igjen i Ørebechs beskrivelse av fjordfisket når han hevder at samene ikke har særskilte sedvaner til fiske, og videre stemmer det som står om ILO-konvensjon nr. 169 heller ikke. Jeg anbefaler utvalget heller å ta en titt på Sametingets fiskerimelding.

1990 var vendepunktet i fiskeriene hvor konflikten mellom fiskeriet som pengemaskin og den historiske bruk kom på spissen. Jeg viser til reguleringsrådets protokoller fra 1991-1993. Spørsmålet som var oppe på dagsordenen var hvordan det skulle reguleres. I 1992 kom det til en diskusjon om samiske interesser og Norges Fiskarlags konklusjoner var at samiske interesser har lite for seg. Etter min mening ble kombinasjonsbrukeren ofret i dette arbeidet.

Sametinget ble sluppet inn i reguleringsrådet og jeg har sittet siden 1997 og har opplevd å alltid bli stemt ned. Den eneste plassen samiske interesser ble hørt var i forbindelse med rognkjeksfiske, et fiske som jo uansett ikke var særlig viktig i den store sammenhengen. Sametinget kom videre med innlegg i debatten om det skulle være 4- eller 12 mils grense. Rettighetene har blitt flyttet lengre og lengre vekk og den demokratiske måte har ikke fungert når det gjelder fiskeriene. Dagens system med kjøp og salg innebærer at rettighetene kan bli borte ved at de blir slått sammen med andre.

Hva vet egentlig jeg om fiskerettigheter? Man fisket i nærområdene og var ikke bare fisker, man var far og hadde kanskje et lite familiebruk. Man kunne avslutte fisket for dagen og gå hjem til familien sin. Jordbruk passet godt i kombinasjon med vinterfiske siden jordbruket ikke var særlig arbeidskrevende om vinteren da fisket var på sitt beste. Tilvirkningen ble gjort av de samme folkene. Hele familien var med og det var husholdet som sådan som drev fiske: Fiske var kultur. Tradisjonene i fjordfiske var at de som bodde i området hadde fortrinnsrett til fisket på bestemte plasser. Fiskebanker fikk navnet etter de som fisket der og det var uhørt å gå inn i en annens område og sette bruk der. En fisker fortalte meg til og med at han hadde kjøpt skjøte til et spesielt sted.

I det tidligere hysefisket, seifisket, sil- og loddefiske, sildefiske og senere laksefisket var det tradisjoner som gjorde seg gjeldende for de ulike fiskeriene. Etter min mening viser dette klart at det har eksistert rettigheter som man gjennom reguleringene i 1990-1993 mistet. Og aller verst gikk det etter min mening ut over fjordfiskerne.

Jeg vil avslutte med en anmodning til utvalget: Det er viktig å få på plass gode retningslinjer, spesielt i forhold til kongekrabbefiske. De som bor i Finnmark må ha en helt naturlig rett til å nyte godt av ressursene.

Møtedeltaker

Møtedeltakeren presenterte seg og orienterte om den nystartede organisasjonen Bivdi som han er leder for. Han la deretter frem følgende uttalelse fra organisasjonen:

Det er mange som har store forventinger til det arbeidet som nå er satt i gang for å utrede samers og andres rett til fiske i Finnmark. I over hundre år har sjøsamer ført en bortimot forgjeves kamp for levebrød og ressurser. Porsangerfjorden kan tjene som et skrekkeksempel på hvor galt det kan gå når ikke myndighetene har vært villig til å høre på de lokale fiskerne. I den engang så fiskerike fjorden får man nå nesten ikke kokfisk lenger.

Det har vært en gradvis utvikling fra et levende fiskermiljø til bortimot fisketom fjord, kun med en håndfull fiskebåter tilbake. Det vi har mistet er et bærekraftig årlig uttak på over 1.000 tonn fisk, til en førstehåndsverdi på over 20 millioner kroner. Dette kunne ha vært levebrød til 30-40 fiskere etter dagens krav til inntjening.

Det finnes mange eksempler ikke bare i Porsangerfjorden på hvordan bygder blir avfolket, de unge flytter, butikker og skoler stengt. Mye av skylden for dette kan helt klart forklares med nedgangen i fiskeriene.

Bivdi, Sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon mener at det er svært viktig å få frem historien om hvordan ressursene er blitt gradvis svekket, gjennom uvettig fiske og fiskeriforvaltning, og hvordan fjordfiskernes fiskerett gradvis er blitt innskrenket gjennom norsk reguleringspolitikk. Derfor legger vi frem for utvalget en beskrivelse på 40 sider som forteller hvordan dette har skjedd.

På vår pressemelding fra stiftelsesmøte i april 2005, sier vi at «dagens fiskeripolitikk anses som en direkte trussel for bosetningen i de sjøsamiske områder.» Kapitaliseringen av fiskeriene fører til at rettighetene havner på færre og færre hender, og kun de med tilgang på kapital blir vinnere. Hvis denne utviklingen fortsetter så er det ikke lenge til at det som er igjen av den sjøsamiske kulturen forsvinner helt.

Til slutt vil jeg si at dette utredningsarbeidet ikke må fører til at motsetningene i Finnmark øker, men heller at vi står samlet. Slik kan vi få tilbake de historiske andelene av fiskeriene. La oss håpe at det blir en forandring, slik at fiskeriressursene også i fremtiden gir grunnlag for bosetning, slik det har vært i Finnmark fra uminnelige tider.

Møtedeltakeren overrakte etter dette utvalget rapporten «Ressurskamp og samisk mobilisering i Porsanger» fra Bivdi.

Møtedeltaker

Jeg møter her i dag som medlem av Bivdi. Jeg vil presentere beskriver forholdet mellom myndig­hetene og sjøsamene i Porsanger fra 1950 frem til i dag. Jeg har i mange år vært opptatt av sjøsamenes rettigheter og jeg mener at situasjonen i Porsanger har en større gyldighet. Rapporten beskriver makteløshet i møtet med Fiskarlaget og norske myndigheter. Noen mener at jeg graver opp «gammelt grums» og at dette fører galt av sted. Andre uttaler at samene ikke har magemål: «nå skal de til og med eie fisken i havet».

Jeg vil vise til Ludvigsens tale til Sametinget, utredningen fra Havressursutvalget og til Ørebech som hevder at siden sjøsamene har forlatt sitt språk og sin identitet, kan de heller ikke gjøre krav på urfolksrettigheter. Jeg tar avstand fra disse uttalelsene og viser til at den norske befolkningen for alvor etablerte seg i Finnmark i fjordene så sent som på 1800-tallet og at det før denne tid ble talet samisk i alle fjorder. Det snakkes heller ikke så mye om at mange sjøsamer vendte sin identitet ryggen. Grunnen til dette var at de følte seg stigmatisert og at de fleste dører var stengte for dem dersom de åpent uttrykte at de var samer. Senere fikk moderne norske fisketrålere lov til å drive rovdrift på ressursene mens sjøsamenes protester møtte døve ører. År etter år forsøkte kommunestyret å skrive brev etter brev uten resultater.

Jeg er ikke i tvil om at utvalget har en vanskelig oppgave. Det gjenstår å se om det finnes holdepunkter i historien og i ILO-konvensjon nr. 169 for retten til fiske i havet. Jeg oppfordrer imidlertid utvalget til også å ta et tredje utgangspunkt; nemlig sunn fornuft.

Ordføreren

Det er kjempehyggelig at utvalget valgte å ha sitt første møte i Porsanger. Jeg vil si litt om dagens situasjon i Porsanger. Den store pilaren gjennom mange år – forsvaret – forsvinner, og at det nå er viktig for Porsanger å få flere bein å stå på. Vår store fjord var tidligere klondyke. Nå er torsken borte, men vi må jo for pokker klare å få han tilbake. Etter kråkebolleproblemer, selinvasjon og overfisking har vi fått en fjord som var i total økologisk ubalanse, men vi skal få fisken tilbake. Vi startet derfor arbeidet med å få Porsangerfjorden tilbake til livet. Porsanger kommune holder på med flere unike prosjekter. Det er imidlertid ofte vanskelig å få solgt inn ideene for å få finansiering på grunn av at prosjektet rommer både forskning, næring og forvaltning, men at de prøver å få solgt inn ideer hos Innovasjon Norge. Prosjektet er nå nevnt i statsbudsjettet og også fiskeriministeren har støttet tiltaket.

Jeg vil si litt om bakgrunnen for problemene i Porsangerfjorden. Etter min oppfatning kunne en grunn være at kråkebollen har spist opp taren, taren som jo både fungerer som spisskammer og skjulested for fisken. Grunnen til at kråkebollen kom er også usikker. Jeg reiser spørsmålet om bakgrunnen kunne være at selen tok steinbiten som igjen skulle ta kråkebollene. Et annen mulighet er, etter min mening, at det ble fisket for hardt på silden på 1970-tallet. Silden er nemlig en stimfisk som filtrerer maten og dermed tok unna mye kråkeboller mens de var små siden kråkebollene da flyter rundt med strømmene.

Kråkebollen trenger imidlertid ikke, etter min mening, utelukkende å være et problem. Rognen i kråkebollene kan være god mat, og jeg reiser spørsmålet om kråkebollen kan gjøres kommersiell. Kan vi plukke den opp slik at taren får vokse? Vi prøver i det små og er i ferd med og få det til.

God infrastruktur er viktig for de drivende fiskerne. Porsanger har hatt molo på ønskelisten siden Cuba-krisen, og at kommunen fortsatt jobber for å få den til slutt. Etter min mening har alltid Porsanger vært nederst på prioriteringslista når det gjelder molo siden «vi er så små». Videre trenger kommunen etter min oppfatning ei ordentlig kai og dette kunne han i motsetning til molo love at kom i stand. Han understreket viktigheten av molo og uttalte at Uten molo kommer den sjøsamiske kulturen til å dø ut.

Etter mitt syn har Porsangerfjorden utrolige muligheter; skjelloppdrett, kongekrabbe porsangertorsken, ja, det er faktisk en egen art, og fiskerne kan visstnok se forskjell. Det som imidlertid er viktig er at vi har en viss infrastruktur. Dette er nødvendig slik at Porsanger ikke skal tape mot kysten. «Hva skal dere med en molo» (ha, ha..), sier de ute på kysten. Men fiske er en kulturbærer også. Vi slo oss ned her ute fordi at her gikk det an å fiske. Hovedmålsettingen må være å få torsken tilbake, men vi må også utnytte de andre marine ressursene som kongesnegle, krabbe, skjell og oppdrett av både kveite, torsk og steinbit.

Jeg vil avslutte med å henstille utvalget til også å ta hensyn til at fisken er en kulturbærer i fjordene og at det er viktig å ta vare på den sjøsamiske kultur. Kanskje jeg sender blomster til deg når utvalget er ferdig med sitt arbeid, Carsten Smith.

Carsten Smith

Jeg vil forsikre om at hensynet til fiske som kulturbærer ville bli behandlet og diskutert grundig i utvalget.

Møtedeltaker

Hele Finnmark er etter min mening i ubalanse. Når det var tale om å få virksomhet til Porsanger, så var hele kysten mot dette. Etter min mening har de innenfor grunnlinjen ingen rettigheter. Ved reguleringene ble det ensidig bestemt hvor fjordlinjene gikk. Trålerne driver dragfiske helt inn til fjordlinjen, langt innenfor øyene i Rolvsøysundet. Det er også ubalanse mellom Finnmark Fiskarlag og Sametinget. Finnmark Fiskarlag har trukket linjen og snurrevad får komme helt inn. Snurrevaden bør ikke få lov til å gå lenger enn til grunnlinjen.

Møtedeltaker

Jeg vil reise spørsmål om hva vi gjør med en rett når det ikke er noe å fiske på. Vi ser forskjell på torsken, «dette er en olderfjording», kunne vi si. Vinterfisket var bærebjelken, men torsken er borte nå. Seien og hysa har også forsvunnet. Det er ikke forsket på hvorfor de er borte men slik er nå situasjonen. En rett er lite verdt når det ikke er fisk i fjorden.

Carsten Smith

Utvalget har naturligvis begrensede krefter. Vi har for eksempel ingen bevilgningsmyndighet. Men vi kan si noe om rettigheter og foreslå hvilke forstandige ting som kan gjøres i denne sammenheng.

Møtedeltaker

Vi har nå talet mye om fortiden. Vi er kanskje litt nostalgiske. Det er imidlertid også viktig å se på årsak og virkning og faktum er at Norges Fiskarlag har styrt norsk fiskeripolitikk. De har gjort mye godt. De har lagt premissene for norsk fiskeripolitikk og selv sterke regjeringer har måttet gi seg dersom det kom til konflikt med Fiskarlaget. Fiskarlaget har imidlertid sviktet når det gjelder samer.

En representant fra Fiskarlaget sa på et møte i Nesseby at «samer skal ikke fiske, de skal jo drive med rein». I den samme rekken er eksklusjonsvedtakene mot personer som tok opp samiske interesser i organisasjonen. I denne sammenhengen er jeg ikke imponert over Fiskarlaget. Jeg viser videre til samisk fiskeriutvalg som arbeidet i fire år. Per dags dato er så langt jeg kjenner til ingen av forslagene realisert. Denne måten å behandle samiske interesser på går ikke lengre.

Carsten Smith

Kultursiden er en viktig del av utvalgets arbeid, og jeg føler meg trygg på at dette utvalgets forslag ikke bare blir «lagt i skuffen», slik som ble resultatet av samisk fiskeriutvalgs arbeid. Arbeidet til utvalget må være ferdig i løpet av neste år. Grunnen til den korte tidsrammen er de politiske hensyn og at man ønsker å gjennomføre forslag i løpet av denne stortingsperioden.

Møtedeltaker

Jeg kommer fra Måsøy. I dag har vært mye snakk om rettigheter. Den viktigste jobben til utvalget er likevel etter min mening «å ta livet av storkapitalen». Etter min mening har snurrevaden ødelagt fjordene. Snurrevad er i høyeste grad et aktivt redskap: snurrevader er mye mer aktiv enn trål og mye mer effektiv enn trål. Snurrevadkarene har tatt flyndra. Et annet viktig poeng er helligdagsfreden. Jeg har hatt båt i 35 år, men han har aldri vært på havet på en søndag.

Jeg har vært medlem i fiskarlaget i 50 år. Fiskarlaget har etter min oppfatning aldri gjort noe for de små fiskerne. Derfor, dersom utvalget klarer «å ta livet av storkapitalen», så har utvalget gjort en god jobb.

Carsten Smith

Utvalget har mandat til å fastlegge rettigheter, og at dette også kan innebære å foreslå å begrense andres rettigheter, dersom dette er nødvendig.

Møtedeltaker

Jeg er sametingsrepresentant fra Porsanger. Etter min oppfatning er det ingen tvil om at retten til fiske i havet utenfor Finnmark er noe folk er opptatt av. Den samiske kulturen i fjordene er i ferd med å forsvinne. Når språket forsvinner, forsvinner kulturen også. Vi har tidligere blitt mobbet.

Jeg er glad over å fortsatt kunne samisk og er stolt av å være same. Det er samer og kvener som har bygd Porsanger.

De aktive redskapene har imidlertid ødelagt Porsangerfjorden. De store båtene gikk nesten helt inn til Lakselv. Silda som beitet på kråkebolleyngel ble tatt bort og i 80-årene kom de negative resultatene: Fisken er borte. Jeg ville mye heller hatt fisk enn krabbe i Porsangerfjorden.

Det er likevel kjempebra at vi er kommet så langt at vi skal se på sjøsamiske rettigheter. Jegn viser videre til arbeidet ved kompetansesenteret i Billefjord, og til stiftelsen av Bivdi – og det er kjempebra at vi har kommet så langt. Det viktigste er å frede fjordmunningene slik at vi får siget innover fjordene igjen.

Møtedeltaker

Jeg arbeider som journalist i avisa Ságat og har et spørsmål til utvalget: Utvalget ble jo satt ned på bakgrunn av arbeidet med finnmarksloven. Utgangspunktet er jo videre at man alltid har sett på fiske som en nasjonal ressurs. Dette var jo imidlertid også noe vi trodde om grunnen i Finnmark også (statsgrunn). Er retten til fiske også eiendomsrett til fiske? Og, vil dette bringe spesielle forvaltningsregimer?

Møtedeltaker

Kystfiskerne mener å ha eiendomsretten til kysten og viste til at de ikke fikk lov til å starte ny virksomhet i Porsanger.

Carsten Smith

Utvalgets mandat omhandlet «rett til fiske» noe som innebærer at utvalget må foreta en avgrensing av begrepet «rett». Utvalget er kommet meget kort når det gjelder utviklingen av egne stanspunkter. Spørsmålet som ble stilt fra representanten fra Sáagat vil melde seg, og utvalget vil på et senere tidspunkt ha et bedre svar på spørsmålet.

Møtedeltaker

Hvilken betydning det ville ha om det har vært en kultur i Porsanger før samene kom?

Carsten Smith

Utvalget kan ikke uttale seg med så meget presisjon på det nåværende tidspunkt. Det som likevel er klart er at utvalget skal utrede retten til «samer og andre» og at andre vil omfatte enhver. Utvalget skal med andre ord gi anbefalinger når det gjelder rettstilstanden til alle og dette er helt vesentlig når det gjelder utvalgets oppgave. På denne bakgrunn antar jeg at vi her står overfor en situasjon med sammenfallende interesser for alle befolkningsgrupper.

Møtedeltaker

Hva er en sedvane egentlig, og hva det å ha en sedvane i så fall innebærer.

Carsten Smith

En sedvane er den rett som bygger på en langvarig og fast bruk. Dersom noe er tradisjonsmessig kan dette i seg selv altså danne grunnlag for en rettighet. Kriteriene for sedvanerett er ulovfestet, men fastlagt gjennom Høyesteretts praksis og dersom vilkårene er oppfylte sier vi at sedvanen har fått rettskvalitet. Virkningen av en sedvane er at de som lever og er innenfor denne krets vil ha en rett til å fortsette med det de tradisjonelt har drevet med. Retten vil også innebære en beskyttelse av retten mot inntregning fra andre.

Bjørn Hersoug

Jeg vil komme med en replikk til representanten fra avisa Sáagat. Etter min mening må det sondres mellom eiendomsrett og retten til å ta ut av ressursene og for utvalget vil det kanskje først og fremst være spørsmål om rett til uttak av ressurser og ikke om eiendomsrett.

Møtedeltaker

Jeg kommer fra Kvalsund og har gjort intervjuer av fiskere i Kvalsund. Jeg stiller spørsmål ved navnet på utvalget. Hvorfor heter det kystfiske­utvalget og ikke kyst- og fjordfiskeutvalget?

Carsten Smith

Ulike vurderinger ligger bak navnevalget og en avveining av de ulike hensynene er blitt gjort. Kyst- og fjordfiskeutvalget ville ha blitt et for langt og uhåndterlig ord. Navnet som ble valgt innebærer imidlertid ingen begrensinger i forhold til det som følger av mandatet.

Møtedeltaker

Jeg kommer fra Klubbukta i Repparfjord. Etter min mening har utvalget en «jævlig jobb» med å forandre på alle reguleringene. Det er nemlig i dag reguleringer fra «A til Å» – for å komme seg i fiskemanntallet – for å få kjøpt seg båt – og for å få lov til fiske osv. Dette må det etter min mening kuttes ned på.

Jeg kommer aldri til å gå tilbake til garnfiske fordi det er et slit.

Carsten Smith

Smith innrømmet at det er en «jævla jobb» som ligger foran utvalget, men det at noen lover må endres er ikke noe som skremmer utvalget.

Møtedeltaker

Vil en sedvanerett innebære at det bare er vi som får fiske i Porsangerfjorden?

Carsten Smith

Det kan i utgangspunktet være riktig. Dersom et samfunn ved Porsangerfjorden har fisket i et visst omfang vil det kunne være slik at dette miljøet har fått en slik rett til fiske. Et spørsmål som jo oppstår i denne forbindelse er om denne kretsen av mennesker lar seg rimelig fornuftig avgrense. I den grad man kommer til at det foreligger særlige rettigheter kan det både være en generell sedvanerett som tilkommer hele befolkningen eller den kan måtte begrenses til mindre samfunn.

Møtedeltaker

Hvordan blir det da med disse andres rettigheter. Er det slik at de generelle rettighetene vil stamme fra tingsretten, mens de samiske vil stamme fra ILO-konvensjonen?

Carsten Smith

Dette kunne være en måte å betrakte materien på, men understreket at utvalget står overfor en serie av rettsproblemer og at utvalget er kommet nokså kort i opparbeidelsen av egne standpunkter.

Møtedeltaker

Jeg har et spørsmål angående fiskerett i en elv, ut fra et skjøte fra 1775. [...]

Carsten Smith

Det kan jeg ikke besvare, men sekretariatet noterer alt som blir sagt.

Bjarne A. Mørk-Eidem

Var det slik at både samer og nordmenn ba om skjøte?

Møtedeltaker

Ja da, det var alle.

Møtedeltaker

Dersom vi ikke får snurrevaden utenfor 4 mils-grensen så sender vi hele tråleflåten ut til grunnlinja.

Møtedeltaker

Det finnes en kongelig resolusjon fra 1700-tallet om retten til ved og det ville være rart om ikke noe slikt eksisterer for fiske også.

Når det gjelder struktureringsdebatten og forslagene som gjelder de små og mellomstore båtene. Båtene i de sjøsamiske fiskeriene er stort sett små og mellomstore. Kondemneringsordningen vil først og fremst treffe det som er igjen av kulturbærere i de sjøsamiske samfunnene.

Vi har tatt opp dette på årsmøte i Finnmark Fiskarlag. Hvis vi sier at urfolk eier fisken da hadde vi kanskje hatt rettigheter i dag. Jeg håper at det ikke blir noen kyst-fjord konflikt.

Møtedeltaker

Jeg er gammel fjordfisker og snurrevadfisker. Jeg husker daværende eks-redaktør flyttet fra Hammerfest tilbake til sin sjøsamebygd. Einar kalte meg rabiat fordi jeg snakket om sjøsmiske interesser i akkurat dette lokalet. Takk for sist Einar!

Jeg tror at kapitalen kommer til å vinne «åkke som» siden vi allerede har gjennomført privatisering av fisket. De kapitalsvake – det er vi som sitter her.

Jeg vil stille spørsmål om vi i Finnmark er historieløse og viser til rettighetene for kongekrabbefiske øst og vest for 26 graderen. Vi som bor vest kan fiske så mye vi vil, de andre ikke.

Det må ha vært kloke hoder som har utformet utvalgets navn og undertittelen, Kystfiskeutvalget for Finnmark og «samers og andres rett». Dette tyder på taktisk klokskap siden det kan innebære områderettigheter for befolkningen i Finnmark og at man ikke skiller på etnisk grunnlag.

Jeg reiser avslutningsvis spørsmålet om hvem som eventuelt får fiske; de som fisker i Finnmark eller de som har lyst å fiske i Finnmark. Jeg er litt redd for at møringene skal komme. Avslutningsvis Jeg vil komme med en oppfordring til utvalget: Gi ingen et håp om papirfisk – gi oss ordentlig fisk som vi kan sløye.

Bjørn Hersoug

Jeg er glad for at utvalget har fått en så fyldig beskrivelse av situasjonen i dag, men vil utfordre salen til også å komme med mulige løsninger eller virkemidler. Det har jo tidligere vært utredet en katalog av mulig tiltak og Jeg stiller spørsmålet om hvilke tiltak forsamlingen her ser for seg.

Møtedeltaker

Her ville en serie av tiltak være nødvendige. Det ville være viktig allerede nå å signalisere at kondemneringen og struktureringen blir lagt på is helt til utvalget leverer sitt arbeid.

Carsten Smith

Jeg har forståelse for at det kunne være viktig allerede nå, men samtidig er jeg skeptisk til å komme med politiske forslag mens utvalget arbeider.

Møtedeltaker

Kan man tenke seg at jussen åpner for hjemmestyre og rettigheter som myndighetene ikke kan gripe inn i?

Carsten Smith

Spørsmålene som utvalget må ta stilling til er for det første om det finnes rettigheter og dersom svaret på dette spørsmålet er ja så kan utvalget komme med lovforslag og dette vil for eksempel kunne være forslag om hjemmestyre.

Møtedeltaker

Hvor langt ut går eiendomsgrensen for en som har eiendomsrett på land med tilhørende sjørett.

Carsten Smith

Jeg er ikke kapabel til å svare på slike spørsmål her og nå, men spørsmålet er notert.

Møtedeltaker

Etter min mening kan fiskerne i Porsanger vil kunne få eiendomsrett for det er noe man kan få gjennom alders tids bruk.

Møtedeltaker

Det må da være snakk om eiendomsrett for alle sier det i mandatet tales om rett for «samer og andre».

Møtedeltaker

Jeg vil forsøke å besvare Bjørn Hersougs utfordring om å foreslå mulige tiltak. Fiskerettighetene er i stor grad allerede fordelt og privatisert og spørsmålet er hva vi kan gjøre med det. En idé fra mindretallet i strukturutvalget er å lage et regionalt ressursselskap. Dermed kan en tenke seg at for eksempel Kvalsund danner et slikt og rett og slett kjøper kvote. Situasjonen på New Zealand hvor staten kjøpte kvoter og tilbakeførte til maoriene. Dette kan også gjøres i Norge.

Møtedeltaker

Jeg var medlem av samisk fiskeriutvalg. Jeg ber om at utvalget sjekker mindretallet i samisk fiskeriutvalgs utredning og ikke bare selve innstillingen. Sametinget har ytterligere stoff enn hva som direkte følger av innstillingen. En idé kan være å operere med egne regioner, med for eksempel Finnmark og Nord-Troms som en egen region.

Jeg har forresten ikke noen tro på at utvalget skal holde tidsfristen.

Carsten Smith

Det er høyt prioritert at utvalget blir ferdig innen tidsfristen og at det å be om lengre frist ikke er noe alternativ.

Møtedeltaker

Skal utvalget jobbe med rettighetene overalt i Finnmark, i alle fjorder?

Carsten Smith

Utvalget skal utrede rettigheter på prinsipielt grunnlag og at dette innebærer at utvalget ikke må gå så detaljert til verks. Utvalget må derfor prøve å trekke opp noen generelle linjer og danne seg noen oppfatninger om det fiske som har foregått og på prinsipielt grunnlag prøve å komme frem til noen konklusjoner.

Møtedeltaker

Jeg har hatt intervjuer med fiskere i Kvalsund og min oppfatning er at fiskerne ikke hadde faste plasser. De kunne fiske fast i fjorden, men om fremmedfolk kom til var oppfatningen at «havet er for alle». Jeg viser videre til Bård Arve Berg i historisk utredning. Jeg hadde aldri hørt om loven fra 1930: alle har lov til å fiske (norske borgere).

Av Bergs intervjuer med en fisker fremkommer det at det var veldig vanskelig å komme inn i Kvalsundområdet og mange hadde problemer med å komme inn i fremmede fjorder. Dette er et paradoks i forhold til utsagnene jeg kom frem til om at «havet er for alle».

Har fiskerne lært seg dette og dermed mistet rettighetene sine? Men svarene kan ofte være avhengig av spørsmålsstillingen.

Møtedeltaker

Jeg vil kommentere de spørsmålene som ble stilt fiskerne. Etter min oppfatning kan svarene skyldes at det før i tiden ikke var noen knapphet på ressurser og at man derfor så annerledes på dette da. Da har man ikke like stort behov for å hevde eksklusivitet.

Møtedeltaker

Til det som tidligere ble sagt om sedvaner og prinsippet om at havet er for alle. Jeg er gjerne med på begrensninger når det gjelder båtstørrelser, redskaper etc., men vil ikke være med på å stenge personer utenfra ute.

Carsten Smith

Innebærer dette at møtedeltakerne vil være imot en regel som kun gjelder for finnmarkinger.

Møtedeltaker

Det viktigste er å regulere bruk av aktive redskaper. Dette må være en viktig oppgave. Snurrevad er etter min oppfatning mye mer effektiv enn trål og det vil være viktig å få snurrevaden til å regnes som et aktivt redskap slik at den må utenfor grunnlinjen. Snurrevaden kommer til overalt og rensker fjordene for fisk. Slik det er i dag er det som å sette en bøddel utenfor fødestua.

Møtedeltaker

Jeg er snurrevadfisker og må si at overhodet ikke kjenner meg igjen i den beskrivelsen.

Carsten Smith

Det er nå på tide å avslutte møtet. Jeg vil takke for mange nyttige og interessante bidrag og disse vil være viktige for utvalgets kommende arbeid.

1.3 Høringsmøte i Nordkapp kommune

Møtet ble avholdt 3. september 2006 på Honningsvåg skole. Tilstede var ca. 20 personer.

Carsten Smith innledet om utvalgets mandat og presenterte utvalget og sekretariatet

Innleder

Jeg var også på høringsmøtet i Porsanger og innledet der. Jeg er 56 år og bor i Kistrand. Jeg har drevet fiske i ca. 35 år, fortrinnsvis på Porsangerfjorden.

Tidligere var det vinterfiske med garn som utgjorde store deler av inntekten til fiskerne i Porsanger. Dette var en sikker inntektskilde og på denne tiden var det flere fiskemottak i Honningsvåg og full aktivitet nede på kaia. Vinterfiske var en sikker inntektskilde, omtrent som å ha penger i banken.

Virkeligheten er i dag en helt annen i Porsangerfjorden: Det andre fisket ligger så å si nede. Torsken er fullstendig fraværende. I dag er det ikke lønnsomt å drive vinterfiske i Porsanger. Kongekrabben gjør garnfiske umulig, men torsken var fraværende lenge før krabben kom. Vinterfiske på torsk var klart det viktigste, men også de andre ressursene man kunne fiske på, er borte i dag.

Virkeligheten i dag er at fiskerne forlater Porsanger. Det ene mottaket som vi har igjen i dag i Porsanger får for lite leveranser til å kunne drive lønnsomt, og landbrakt kvantum i dag tåler overhodet ikke sammenlikning med slik som det var da jeg begynte å ro.

Vi har fått en ny art i fjordene: Kongekrabben. I år er det også åpnet for mottak av krabbe i Porsangerfjorden og dette er en kjærkommen inntekt for mange. Det er imidlertid et problem at ikke alle får lov til å delta i krabbefisket: Man må kvalifisere seg til krabbefisket akkurat som man må kvalifisere seg til de olympiske leker. For å få lov til å fiske krabbe må en vise til «plagethet». Dette innebærer at man må ha fisket og kan vise til et visst kvantum ilandbrakt torsk eller rognkjeks. Det er med andre ord kun de som kan vise til at de er plaget av kongekrabben som får fiske på den. Problemet er imidlertid, etter min mening, at dette regelverket fører til at fjordfiskerne faller utenfor fordi det er vanskelig å få tak i nok torsk på grunn av krabben. Dette gjør at situasjonen for fjordfiskerne blir håpløs. Dersom dette regelverket ikke endres, er dette, etter min mening, et enormt overgrep mot det sjøsamiske samfunnet, for man må ha en soleklar rett til å fiske i sine nærområder.

1990-reguleringene ble innført ut fra hensynet til ressursene og forskerne anbefaler i dag nullfiske på torskebestanden. Hvordan skal man da få fisket nok torsk slik at man kan vise til tilstrekkelig plagethet?

Etter min mening har fjordfiskerne aldri blitt hørt. Fjordfiskerne har blitt sett på som late og at de «trives best bak kjerringræva», men etter min oppfatning er torskefiskerne opptatt av fornuftig høsting og av vern og dette er grunnen til at man ønsker å være fjordfisker. Kampen for å bli hørt har foregått kontinuerlig uten resultater. Det er derfor, etter mitt syn, et paradoks at det nå er fastslått nullbestand og at det nå er opprettet fjordlinjer som trålerne må holde seg utenfor. De som bærer belastningen er fjordfiskerne. Kysttorskebestanden var bærebjelken for fjordfiskerne. Denne er borte. I tillegg gikk fornorskningspolitikken hardest ut over sjøsamene og situasjonen er etter min mening prekær.

Det har ofte blitt tegnet en konflikt mellom kysten og fjorden. Kampen i fremtiden står imidlertid, etter min mening mellom de store og de små. I denne kampen må kyst og fjord stå sammen.

Møtedeltaker

Når det gjelder headingen og formuleringen «retten til fiske» vil jeg stille spørsmål om utvalget også kan utrede det grunnleggende spørsmålet om myndigheten til myndighetene om retten til å lukke allmenningene i tvil.

Carsten Smith

Utvalget skal utrede «retten til fiske i havet». Dersom utvalget kommer frem til at noen har en slik rett og eventuelle reguleringer strider mot rettighetene, går rettighetene foran og forvaltningsreguleringer må endres.

Møtedeltaker

Dersom retten til å lukke allmenningen blir stilt i tvil, da må mye av det juridiske på plass. Det er jo Stortinget som har hjemlet reguleringene.

Carsten Smith

Da må eventuelt Stortinget bes om å endre de aktuelle lovene. Utvalget står fritt til å foreslå de lovendringer som utvalget finner nødvendig.

Møtedeltaker

Jeg er sekretær for Finnmark fiskarlag, men har også andre hatter for jeg er nemlig også fritidsfisker og kan kanskje ofte ha interesser som er motstridende.

Vi alle er enige i at finnmarkingene skal ha rett til å fiske. Man har lukket Gruppe I og sånn har vi hatt det i mange år nå. Gruppen ble lukket fordi det rett og slett var for mange båter. Når det gjaldt Gruppe II slapp stort sett alle til, men en del falt utenfor til tross for de lave kvotetallene. Siden Gruppe I var blitt lukket så måtte man altså kjøpe en båt med kvote. Vi har imidlertid hatt dette regimet i mange år og det fungerer etter min mening godt.

Vi har imidlertid hatt mye bråk. Nye kom til som ikke hadde råd til å komme inn. «Det er jo ikke mulig å leve av å være i Gruppe II», uttalte de - men det er jo heller ikke meningen. Jeg har gjort en del undersøkelser, om behovet for å komme opp i Gruppe I. Det viser seg at de fleste Gruppe II-fiskere ikke fisket opp kvotene sine, noe som tyder på at de ikke har hatt behov for mer.

Finnmark Fiskarlag har alltid hevdet at fisket er en nasjonal ressurs, og har blitt upopulær i blant enkelte. Men tenk dere situasjonen dersom vi hadde stengt andre ute, og fremholdt at det er viktig å være edruelige. Fisket er en nasjonal ressurs og man må kvalifisere seg for å kunne delta. Dette har etter min mening ikke vært noe stort problem. Problemet etter min mening, er at fiskerne har blitt for effektive i forhold til ressursene.

Når det gjelder utvalgets arbeid, så har jeg nilest Strukturmeldingen og det er en formulering om urfolks rettigheter om at utvalget er «inneforstått med at Norge har klare forpliktelser ovenfor den samiske folkegruppe». Etter min mening er dette feil utgangspunkt. Etter min mening er det uklart om det foreligger forpliktelser overfor den samiske befolkning overhodet, og spørsmålet er ikke hvilke forpliktelser som eventuelt eksisterer. Når man setter ned et utvalg er det gjerne slik, at bordet fanger. Dette er verdt å merke seg.

Jeg vil avslutningsvis oppfordre utvalget til å være edruelige og ikke lage noen spesielle ordninger som bryter med den nasjonale forvaltningen.

Bjørn Hersoug

Hvorfor har fiskerne i Gruppe II ikke fisket opp kvotene sine?

Møtedeltaker

Etter min mening kunne dette skyldes at fisket i fjordene har vært så dårlig, og at fjordfiskerne ikke har vært interessert i å flytte på seg i så stor grad.

Møtedeltaker

Møtedeltakeren tegnet et bilde om fisken som råstoff, opplevelse og identitet og hvordan dette kan bidra til å opprettholde bosetningen i Nordkapp kommune. Retten til fisken må komme inn over hele linjen også når det gjelder opplevelse og identitet, var hovedpoenget.

Møtedeltaker

Jeg representerer Nordkapp sameforening og bor i Repvåg.

Porsangerfjorden i løpet av de siste tiårene har forandret seg fra sin dypblå farge til Adriaterhavets grønnfarge på grunn av at det bare er sand igjen i bunnen.

Hva er så grunnen til dette? Porsangerfjorden er tom. Det finnes ikke tangskog slik at torsken kan gyte. Jeg stiller på denne bakgrunnen spørsmålet til utvalget: Når vi har tatt stilling til om finnmarkingene har rett til å fiske, hva skal vi da fiske på? Kommer utvalget til å foreslå kunstige rev så tareskogen vokser opp? Hva skal vi gjøre med selen? Hva skal vi med rettigheter når det ikke er noe igjen å fiske på? Hva med de andre marine ressursene? Én kommune håver inn penger fra olje og gass. Dette er ikke misunnelse, men jeg bare ser på realiteten. Er dette noe utvalget skal se på? Kan det være en idé å fordele disse inntektene eller sette de av i fond som skal fordeles på kommunene i Finnmark? Kan man snu denne trenden her?

Carsten Smith

Utvalgets hovedoppgaver er å utrede «retten til fiske». Dette innebærer at utvalget må tolke hva som ligger i «retten til fiske». Det kan meget vel tenkes at dette også vil kunne omfatte også retten til andre marine ressurser. Utover dette er utvalget kommet nokså kort når det gjelder etableringen av egne standpunkter slik at spørsmålet dessverre må forbli ubesvart.

Møtedeltaker

Jeg er nå pensjonist, men har jobbet en del i fiskerinæringen. Jeg vil gjerne kommentere innlegg fra sekretæren i Finnmark Fiskarlag. Etter min mening er det meningsløst at byråkratene nede i Oslo skal sitte og bestemme. Norges Fiskarlag klarer ikke lengre, etter min oppfatning, å representere de små i næringen. Fiskarlaget har fått mer og mer makt i næringen, og har ikke vært makten verdig. Det som må til er etter min mening, en regional forvaltning.

Fjordene i Finnmark har hatt egne store og gode bestander. Det har vært godt fiske og dette har vært viktige både for fjordene, men også for kysten. På midten av åttitallet ble bestanden beregnet til 80 000 tonn. For å få bestanden til å blomstre igjen så trenger vi lokal forvaltning. Det er mye bedre med lokale rettigheter til å fiske enn å få subsidier og finnmarkingene skal ha en spesiell rett til fiske her oppe - det har jeg bestandig ment. I dag bytter vi bort kvoter med EU slik at møringene skal få fiske mer makrell. Dette blir feil fordi nærhet til ressursene må gi rett til ressursene. En regional forvaltning vil være bedre i stand til å møte utfordringene som vil komme. Vi har et skjørt næringsliv hvor kommunene skal lage infrastruktur og plutselig kommer en kongekrabbe som vi ikke får lov til å fiske på. Dette er feil.

Møtedeltaker

Jeg er medlem av Bivdi og snakker i dag på vegne av organisasjonen. Jeg vil takke forrige taler for et godt innlegg. Videre ønsker jeg å kommentere det som sekretæren i Finnmark Fiskarlag uttalte om at «bordet fanger». Det har kommet andre konklusjoner tidligere og jeg kan vise til fiskeriminister Ludvigsens tale til Sametinget og Peter Ørebechs bidrag til NOU 2001: 34. I disse innleggene i debatten ble det jo slått fast at sjøsamene ikke kan få urfolksrettigheter.

Den norske befolkningen for alvor etablerte seg i Finnmark i fjordene på 1800-tallet og før denne tid ble det talet samisk i alle fjorder. Det snakkes heller ikke så mye om at mange sjøsamer vendte sin identitet ryggen. Grunnen til dette var at de følte seg stigmatisert og at de fleste dører var stengte for dem dersom de åpent uttrykte at de var samer. Senere fikk moderne norske fisketrålere lov til å drive rovdrift på ressursene, mens sjøsamenes protester møtte døve ører. År etter år forsøkte kommunestyret å skrive brev etter brev uten resultater.

Det ikke er tvil om at utvalget har en vanskelig oppgave. Det gjenstår å se om det finnes holdepunkter i historien og i ILO-konvensjon nr. 169 for retten til fiske i havet, men jeg vil oppfordre utvalget til også å ta et tredje utgangspunkt; nemlig sunn fornuft.

Møtedeltaker

Jeg kommer fra Måsøy, men har bodd i Nordkapp kommune siden 1983 og har drevet fiske i lang tid. Situasjonen på 1960- og 1970-tallet var at man kunne leve godt av å fiske på fjorden. Vi hadde jo heller ikke så store krav til hva vi måtte fiske den gangen 18. april 1989 kl. 16.00 - da ble vi jaget på land.

Selv investerte jeg i ny båt i 1989 basert på at jeg skulle fiske torsk. Deretter ble det stopp og jeg fikk ikke fiske mer dette året. I 1990 fikk jeg derimot fiske, men da var det bare 33 tonn fordelt på alle.

Inntil 1989 lå rettigheten til å fiske torsk på personen. Etter 10. april 1989 var dette slutt. I 1990 kom det kvoter, men da var det båter som eide kvoten. Den nye båten hadde ikke opparbeidet seg rettigheter og jeg måtte overføre båten fra meg. Jeg gikk konkurs i 1992 og banken tok rettigheten til å fiske. I dag er jeg fortsatt uten rettighet, fordi jeg ikke har hatt råd til å kjøpe en slik.

Det kom også noe som het deltakerkriterier. Dersom du ikke hadde fisket nok resulterte dette i at du ble kastet ut. Jeg skjønner at det var nødvendig å bli kvitt en masse fiskere da reguleringene kom. Men man begynte jo etter min mening i feil ende. De som tok mest fisk fikk jo fortsette, mens de små ble kaste på land. Det har vært mye snakk om tareskogen, kråkebollen, steinbit og hvorfor fisken er borte. Steinbiten den var det jo han Willy som tok, de andre vet jeg ikke.

Møtedeltaker

Jeg sitter i kommunestyret og er losdatter. Jeg har sittet og hørt på debatten og lest mandatet. Jeg visste ingenting om utvalgets arbeid fra før. Det som slår meg er dette med «samers og andres rett til fiske». Hva er det dette impliserer? Skal vi miste rettigheter? Jeg på min side ville kalt det for «rett til å fiske». Hvorfor er utvalget i det hale tatt er satt ned? Fungerer det ikke bra nok som det er?

Jeg har et ønske til myndighetene, kanskje man heller burde sette fokus på hvordan man skal kunne få ressursene tilbake til Finnmark og om konsekvensene for oss som fiskerikommune?

Møtedeltaker

Jeg kommer fra Troms, men kom til Finnmark på 1970-tallet. Jeg fikk kjeft hjemme, men ble tvangsflyttet til Finnmark av ligningsmyndighetene.

Jeg kjenner meg ikke igjen i den virkelighetsbeskrivelsen vi fra mange har hørt her i dag. Det er ikke tale om verdens undergang slik som folk prater om her i forsamlingen.

Hvem er så samer og hvem er ikke samer? Dette er et spørsmål som utvalget bør dra tilbake til Oslo og finne ut av. Jeg vet ikke. Hvem er det vi skal krangle med?

Carsten Smith

Utvalget skal utrede retten til «samer og andre» og at spørsmålet om hvem som tilhører de ulike kategorier vil være uten betydning for utvalgets arbeid. Utvalget skal utrede spørsmålet for alle folkegrupper i Finnmark og formuleringen «samer og andre» betyr rett og slett «alle».

Møtedeltaker

Det jo allerede er slik at alle kan fiske i dag. Jeg synes ikke det er riktig at de som hopper ut bare skal kunne komme inn igjen etter eget forgodtbefinnende. Jeg liker ikke tanken på at andre skal skumme fløten. Det er heller ikke riktig dersom andre skal få rettigheter på min bekostning. På 1970-tallet var det fire fiskere i en bygd på 3500 – og da var det fritt fiske. Hvorfor fisker ikke flere?

Etter min mening er det liten vits i å bruke penger på et slikt utvalg. Jeg synes det er litt ille i dag, når ei jente fra Honningsvåg sier at Finnmark ville ikke ha fisk. Skal noen ta fra meg den lille fisken jeg har kjøpt og gi den bort? Man kan ikke reparere gammel urett med å begå en ny urett, etter min mening. Å fiske det er godt å holde på med. Mange fikk seg en knekk i kobbeårene og måtte finne seg andre yrker. Jeg for min del, har vært så heldig at jeg har fått fiske også i andre farvann.

Dette med «samer og andre» skaper bare mer splid enn hva det gagner. Jeg vil oppfordre utvalget om å styre beint i prosessen. Jeg blir forbannet om noen andre kommer og tar de rettighetene jeg har i dag.

Bjørn Hersoug

Det vil ikke være aktuelt å foreslå å ta rettigheter fra «andre» og overføre til samene.

Møtedeltaker

Jeg er ansatt på Sametinget og vil legge til at det ikke engang fra Sametingets side er snakk om å ta rettigheter fra noen og overføre disse til samene.

Småflåten er radert bort. Sametinget ønsker en styrking av den minste flåten og vi ønsker lokal forvaltning. Politikerne har tatt fra de små og gitt til de rike.

Jeg vil vise til strukturmeldingen og mindretallet på fire og deres forslag til omfordeling fra de havgående fiskerne til fjordfiskerne.

Jeg tror veien å gå vil være en regionalisert forvaltning. Grunnen til dette er at mangelen på kapital har vært Finnmarks og Nord-Troms’ store svøpe. Her kan de samiske hensynene hjelpe – vi har internasjonal lovgivning som kan hjelpe alle – også nordmenn.

Den regionale forvaltning er imidlertid ikke noe som Sametinget vil gjøre alene – det er kun tale om en litt mer rettferdig fordeling. Hvordan blir dette samfunnet seende ut om tusen år om fiskarlaget får fortsette å bestemme? Vi kan få et samfunn med få eiere hvor storkapitalen råder. Vi frykter en slik utvikling. Den internasjonale rett er et verktøy som kan forhindre dette og som kan hjelpe oss alle.

Møtedeltaker

Der er fisk i dag. Problemet er bare at folk ikke fisker der. Vær så god gå ut og fisk hvis dere vil fiske.

Møtedeltaker

Jeg vil si noen ord som representant for Nordkapp sameforening.

Jeg var i Stilla under Alta-aksjonen og kjempet for våre rettigheter og for at vi skal kunne få beholde våre naturressurser. Senere dro jeg sørover og tok en mastergrad i fiskeproduksjon på BI. Det slo meg hvor billig vi selger oss her oppe. De nordfra har rett til å fiske, men vi lar andre bestemme over oss. Vi må forvalte ressursene selv. Av og til må man slå knyttneven i bordet. Utvalgets viktigste oppgave er å styrke den retten befolkningen har til fisken.

Carsten Smith

Det er nå på tide å avslutte møtet. Jeg vil takke for mange nyttige og interessante bidrag og disse vil være viktige for utvalgets kommende arbeid.

1.4 Høringsmøte i Kvalsund kommune

Møtet ble avholdt på Kokelv oppvekstsenter 6. november 2006. Tilstede var ca. 30 personer.

Ordfører

Jeg vil ønske utvalget velkommen til Kvalsund kommune. Jeg må erkjenne at jeg ikke kjenner enkeltmedlemmene i utvalget og overlater til leder Carsten Smith å presentere utvalget. Jeg vil ønske alle velkommen.

Jeg viser til utvalgets mandat og til brev 21. september 2006 fra utvalget til ordførerne i Finnmarks kystkommuner og vil innledningsvis si et par ord.

Fiskeripolitikken er en viktig del av distriktspolitikken. Det er viktig at lokalbefolkningen i distriktene gis gode og trygge rammer og også et apparat og rammebetingelser slik at man kan ta imot fisken, det seg være mottak, frysebiler aller hva det måtte være. Her vil jeg vise til Kokelv sjøhus og arbeidet til to lokale representanter.

Når det gjelder sedvaner, må det være slik at kyst- og fjordbefolkningen når som helst skal kunne ro ut og hente seg litt kokfisk og eventuelt litt også til andre uten at dette går utover gjeldende kvoter og lignende.

Det aldri må komme på tale med en etnisk basert rett. Det må gjelde samme regler uansett om man er kven, nordmann eller same. Jeg føler meg trygg på at utvalget har hørt dette før, men jeg gjentar det gjerne.

De juridiske forholdene må på plass, etter min mening, og spørsmålet er om finnmarkingene har enn større rett til fiske.

Et annet forhold jeg vil peke på er turistfiske. Dette er av stor betydning for kommunene i Finnmark. I dag er det en kvote på 15 kilo ferdig filetert torsk. Jeg tror at denne kvoten er for liten for å kunne drive turistfiske lønnsomt.

Jeg vil avslutningsvis reise noen spørsmål i forhold til begrensninger på redskapsbruk. Bør snurrevadfiskere få lov til å fiske inne i fjorden? Hva med trålere? Og til slutt; kan det tenkes fritt fiske for båter under 15 meter?

Jeg håper på stor deltakelse fra salen. Utvalget er kommet hit for å lytte til dere.

Carsten Smith innledet om utvalgets mandat og presenterte utvalget og sekretariatet

Innleder

Det er to grunner til at jeg tar ordet her i dag. Jeg begynte som fjordfisker i 1958. Når jeg begynte å fiske på fjorden var det mange fiskere i Kokelv – I dag er det bare to stykker igjen.

I 1970-årene hadde vi ennå en bærekraftig kyststamme, og jeg vil være sterkt kritisk til hvordan fjordfiskerne har blitt behandlet.

I 1968 når Birger Olsen var leder av fiskarlaget kom han inn i fjorden med en 60 foting. De tok 40 tonn gytetorsk, brukte karpnot og hele fjordbotn var grønn. Jeg kan fortsette å vise til grelle eksempler dersom det er ønskelig.

Jeg vil videre vise til at min far var på et møte hvor en fremtredende forsker, Devold, uttalte at fiskerne bare skal fiske så mye de vil – småsilden tar aldri slutt, uttrykte han. Faren min tok til motmæle på møtet, og opplevde å bli latterliggjort.

Den sjarken som ror i dag greier ikke å ta kvoten sin på 25 tonn. Det er et uttrykk for hvor lite fisk det er igjen i fjorden.

Jeg har vært aktiv i fiskarlaget siden 1954 og har samlet en del informasjon. Jon Egil Nilsen fra Smørfjord som er leder for Bivdi er uhildet i denne sammenhengen og han har plukket ut et lite utvalg av diverse skriv fra årsmøter, medlemsmøter etc.

Jeg håper leder i utvalget fordeler dette videre til utvalgsmedlemmene.

Møtedeltaker

Jeg synes det som innlederen nettopp sa var veldig fornuftig. Jeg begynte nok å ro sånn omtrent samtidig som han, men jeg ga meg tidligere. Kokelv er helt avhengig av kombinasjonsnæring. Fisket er derfor veldig viktig for Kokelv. Vi har kjempet og skrevet brev i årevis. Vi har ikke blitt hørt og nå er fjorden tom.

Hvordan vi skal få liv i fjorden igjen, det vet ikke jeg. Jeg vet ikke om mer fredning vil være løsningen for da vet jeg ikke om det er liv laga mer her inne.

Jeg husker i min ungdomstid. Da var det så mange båter her at det nesten var som en by. De kom inn med store båter helt innerst i fjorden. Nå er fjordene ranet med forskerne og vitenskapen på lag. Jeg håper at dere – nå som dere jobber for at våre små samfunn skal ha livets rett, kan hjelpe oss her. Fjorden og fiske vil alltid være sentrale for småsamfunn.

Møtedeltaker

Det er to ting jeg ønsker å fokusere på her i kveld. Det første er retten til fiske – her vil jeg understreke at muligheten til å leve som fisker er en rett det også.

Når det gjelder dette med etnisitet, så bør det ikke være tvil om at fjordingene må ha en viss fortrinnsrett fremfor interesser utenfra. Hva er igjen når kapitalinteressene har hentet sitt? – Ruiner!

Før i tiden var det et fiskebruk nesten på hvert nes – dette gjorde det mulig for alle å fiske og levere. I dag er denne infrastrukturen borte – det er kjempevanskelig å få levert fisken for de som fisker på fjorden.

Refsbotn er en fiskerik fjord. Fiskerne må selv i dag få fisken på land og transportere den milevis og de to fiskerne vi har her i dag må frakte fisken helt til Hammerfest.

Det er viktig å få til ordninger som gjør det mulig for fjordfiskerne å fiske lønnsomt og rasjonalt – dette er viktige stikkord.

Møtedeltaker

Jeg vil gjerne få brakt inn litt historikk. Tidligere år så var det godt fiske her i fjorden. Ungtorsken kom med silda inn i fjordene. Dette holdt på i 8-10 år. Senere ble silda borte og torsken fulgte ikke lenger. Vi fikk aktive redskaper inne på fjorden. Senere kom også snurrevaden og det er etter min mening et redskap som ikke skal få lov å være innenfor 4 mils grensa.

Da fredningene kom var stammene med gytetorsk allerede borte. Slik som det biologiske fungerer så er det slik at i mars så kommer torsken helt inn i fjorden 25 meter fra land og da slipper han rognen. Med sånne redskaper kan du i løpet av et par fangstdager få en kjempefangst. Det bør være begrensinger i gytetidene i fjorden, også for faststående redskaper.

Rettighetene skal tilhøre alle sammen – alle norske statsborgere. Det er bare tull dette med «samer og andre» som står på papirene.

Byråkratiet må også vekk. Man kan jo nesten ikke lengre sette opp gjeller på riktig måte. Fiskekvoten på bare 1300 kilo må også bort.

Møtedeltaker

Jeg er den eldste fiskeren som har drevet sammenhengende her i området. Jeg hadde halv båt etter at tyskerne brente halve båten. Jeg fikk mye på juksa. Så gikk jeg over til nylongarn, men etter et par år var der ikke mer fisk å få. Så begynte vi med nylonlina og jeg trodde jeg skulle bli rik. Senere slepenotfiske og jeg fikk 50 tonn og var godt fornøyd. I de siste årene har vi bare sett liten fisk. Alt stamtorsken er fisket. Havet gir ikke mer. Det spiller etter min mening ingen rolle hvor effektive vi blir, for havet gir ikke mer.

Snurrevadene er veldig effektive og vi har ikke magemål selv og vi tømmer Lofoten. De tømte ganske effektivt havet – havet gir ikke mer.

Beskatningen er gal – vi må fiske med stormaskede garn. Da vil man senere si Kalle, Kalle du hadde rett! Det er en skjev beskatning av fiskeriene. Det er feil at dvergen blir igjen.

I tillegg er det for tiden en veldig stor pattedyrbestand. Jeg ser ikke steinbit eller flyndre mer – sjøpattedyrene blir skjermet i økosystemet. Oteren er fredet, og tareskogen er borte fordi den har tatt for mye steinbit som igjen tar kråkebollen. I tillegg er det en forferdelig skarvebestand som også understreker at vi har en fryktelig stor skjevhet i økosystemet.

Jeg har aldri hørt at passive redskaper tømmer fjorden, jeg kan foreksempel vise til Sørøya hvor de har brukbar sesong hver gytetid.

En annen ting; hvorfor skal jeg være datostemplet? Jeg ble 70 år i år. Jeg har noen ansatte, det vil si tre arbeidsplasser. Skal jeg legge meg i pennalet nå som jeg nærmer meg pensjonsalderen? Det er ikke nødvendig å bruke penger på tull. Hva om man hadde tatt fluestanga fra Kong Harald? Hva hadde da skjedd?

Møtedeltaker

Jeg er leder for Bivdi - sjøsamisk fangst og fiskeriorganisasjon og ønsker å følge opp det som ble sagt på høringsmøtet i Porsanger hvor utvalget ønsket forslag til mulige tiltak. Bivdi har en del forslag til mulige tiltak:

  • Historiske fiskeandeler tilbakeføres til Finnmark: Få tilbake de historiske fiskeandeler til Finnmark, særlig i de sjøsamiske fjordstrøk, gjennom et statlig oppkjøp av kvoter og hvor disse kvotene tildeles fiskerne gratis. Eventuelt opprettelse av et ressursselskap, gjerne kommunalt- og fiskereid.

  • Opprette et fiskerifond: Opprettelsen av et fond med formål å styrke rekruttering og infrastruktur, der man kan søke om lån og tilskudd til eksempelvis kjøp av fiskebåt, opprusting av fartøy, utbygging av havneanlegg og fiskebruk osv.

  • Gjenopprette ressursene: Tiltak for å gjenopprette fiskeriressursene, og de lokale fiskestammene i Finnmarksfjordene. Forskning, fredning der det er nødvendig, utsett av yngel og andre tiltak.

  • Lovbeskyttelse: Lovbeskytte finnmarkingenes fiskerett, inkludert opprettelse av en fiskerisone for derigjennom å gi et vern av ressursene.

  • Lokal forvaltning: Få til en lokal forvaltning som inkluderer lokalbefolkningens erfaringsbaserte kunnskaper. Sikre lokal medbestemmelse i forvaltningen.

  • Sikre lokale interesser i havbruk og oppdrett: Sikre lokal medbestemmelse og styring i havbruksnæringen. Konsesjonsavgiften må komme de enkelte kommuner til gode, eventuelt innføre andre tiltak for å oppnå dette.»

Forslagene vil ved en senere anledning bli utdypet og begrunnet.

Møtedeltaker

Jeg vil gjerne snakke litt om snurrevad, men kanskje ikke Svein Mathisen har lyst til det? Dagens snurrevader kan være så stor som en fotballbane på tvers. Man drar de med 1000 hestekrefter og river med alt som måtte være. De bryr seg ikke om hvordan bunnen ser ut heller. De ligger der og tauer tauer når fisken skal inn for å gyte. Man bryr seg ikke om været – selv under stormen i fjorden var de ute og fisket. Snurpenoten kan i dag være 200 meter og 1200 meter lang. En seistim kan lett ringes inn. Fjorden vår er 200 meter på det dypeste. Dagens havforskere vet ikke hva stor fisk er for noe. Det har vært drevet en utstrakt rovdrift på ressursene her. Det er min klare mening.

Møtedeltaker

Jeg ønsker å kommentere på et punkt. Staten kunne finansiere med et fond. Uansett må det offentlige ha ansvar for infrastrukturene. For det må ikke være slik at dersom du er liten så blir du oversett.

Møtedeltaker

Jeg tror utvalget kommer 30 år for sent. I Klubbukta i 1950 ble det født 14 gutter og kun tre av disse ble fiskere. I dag er jeg alene igjen som fisker på min hjemplass. Fiskeryrket står i fare for å dø ut – Vi er faktisk den siste generasjon. Det er ingen som vil overta.

Jeg har rodd snurrevad i ti år og jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen som tegnes av snurrevaden her i dag. Dette med en fotballbane på tvers skjønner jeg ikke. Lina er jo 128 meter.

De gamle vet ikke hvordan snurrevaden ser ut. Jeg husker første gangen jeg var på snurrevad. Vi begynte å sette tau, mens jeg tenkte, går det an å få fiske med de greiene her? Så effektivt bruk hadde jeg aldri sett før. Jeg tror uansett ikke at snurrevaden ødelegger så mye.

Jeg tror at dette som nevnes om kråkebolle, og fredning av oter som tar steinbiten som igjen skal ta kråkebolle, er grunnen. Taretorsken har ingen plass å gjemme seg mer. Jeg tror at dette kan være grunnen til at fisket er så dårlig.

Det er alt for mye sjøpattedyr. I dag er det jo sånn at jeg må krangle med oteren for å komme meg ned trappa når jeg skal ut å ro.

Når det gjelder snurrevaden så er det jo sånn at vi allerede i dag stort sett ligger utenfor fire mils-linjen med snurrevaden.

Møtedeltaker

Jeg er 56 år og bor i Kistrand. Jeg har drevet fiske i ca. 35 år, fortrinnsvis på Porsangerfjorden.

Dette med samers og andres rett innebærer at det er tale om sedvaner og tradisjoner. Ved at fisken blir borte tror jeg også at sedvanene forsvinner.

Årsaken til at fjordfolkene har kjempet for reguleringer i årevis, er at vi har sett nødvendigheten av å ha ressursene tilgjengelig i nærheten siden man drev i kombinasjon.

Når man kjempet for fredning og reguleringer fikk man gjerne høre at fjordfiskerne kommer ikke frem før makkflua begynte å skinne og at man «trives best bak kjerringræva». Jeg for min del er glad for at jeg ikke må være borte 2-3 uker for da ligger det kanskje noen andre bak kjerringræva når jeg kommer hjem.

De små blir tvunget lenger ut for å få fisk samtidig som forskerne anbefaler nulluttak.

Vi har kjempet mot myndighetene og Finnmark Fiskarlag i årevis. Det er gjort vedtak på vedtak som alle har havnet i en skuff. Hadde man fått gjennomført noen av de reguleringene – kanskje det hadde sett bedre ut i dag?

Nå har vi fått fjordlinjer. Nå må snurrevaden lenger ut, men dette er jo noe jeg har jobbet med siden 80-tallet. Hvorfor matte man vente så lenge?

Vi har fått en ny art i Porsangerfjorden: Kongekrabben. I år er det også åpnet for mottak av krabbe i Porsangerfjorden og dette er en kjærkommen inntekt for mange. Det er imidlertid et problem at ikke alle får lov til å delta i krabbefisket: Man må kvalifisere seg til krabbefisket akkurat som man må kvalifisere seg til de olympiske leker. For å få lov til å fiske krabbe må en vise til «plagethet». Dette innebærer at man må ha fisket og kan vise til et visst kvantum ilandbrakt torsk eller rognkjeks. Det er med andre ord kun de som kan vise til at de er plaget av kongekrabben som får fiske på den. Problemet er imidlertid, etter min mening, at dette regelverket fører til at fjordfiskerne faller utenfor fordi det er vanskelig å få tak i nok torsk på grunn av krabben, noe som innebærer en ond sirkel for fjordfiskerne. Dersom dette regelverket ikke endres, er dette, etter min mening, et enormt overgrep mot det sjøsamiske samfunnet, og man må ha en soleklar rett til å fiske i sine nærområder. Regelverket brukes for å stenge folk ute, men jeg mener at når man har ressursene utenfor stuedøra har man også en naturlig rett til å høste av ressursene.

Det handler imidlertid også om forutsigbarhet. Når man har kjøpt seg opp og satt seg i milliongjeld kan man ikke bare si stopp.

Det som tidligere ble uttalt om det nå finnes 7-8 års fisk på bare 1,8 kilo er interessant. Hvorfor har vi så små fisk som er kjønnsmoden? Kanskje er det riktig det som sies at vi fisker på feil torskestørrelse?

Møtedeltaker

Jeg vil slutte meg til det som er blitt sagt tidligere angående å skille med henhold til etnisitet. Etter min mening er det viktigste å hindre at aktive redskaper får drive i fjordene og i fjordmunningene. Jeg nevner som et eksempel at Kvalsund ville frede fjorden, men at Måsøy ikke ville det. Vi ble dermed ikke enige med våre venner i Måsøy. De ønsket ikke å frede fjorden i samme grad fordi de i Måsøy har en annen flåtestruktur.

Nå har vi imidlertid fått Finnmarkseiendommen. Kanskje kan det være en åpning her? Jeg har nemlig liten tro på fiskarlaget etc. kan ivareta våre interesser her, men kanskje Finnmarkseiendommen kan sørge for at fjordene fredes.

Det er likevel noe som må være viktig; hvem som helst må få lov til å fiske i fjordene her. Folk her fisker jo i andre fjorden og da bør de også få lov til å fiske her.

Møtedeltaker

Jeg har lyst til å si noen ord angående retten til å fiske. Jeg synes at alle sammen her bør ha rett enten det er snakk om krabbe eller hva det nå er. Vi som bor i Finnmark bør kunne få frie kvoter og dermed drevet sånn som vi gjorde før. Nå har vi fått et press på oss. Vi er nødt til å få opp kvoten enten det nå er snakk om sei eller torsk. Lodda, derimot, må de aldri finne på å ta igjen for den er maten til alle andre.

Det er opp til dere å forandre noen lover.

Jeg selv hadde liten båt først, men ble bare sjøsyk og jævlig og derfor måtte jeg etter hvert over på større båter. Det er mange som har prøvd seg på småbåtene, men de fleste har skiftet yrke.

Svanhild Andersen

Hvorer det slik at fiskerne har press på seg for å fiske opp kvotene?

Møtedeltaker

Man må fiske mens fisken er der.

Møtedeltaker

Jeg ønsker å komme med noen kommentarer i forhold til sedvaner og rett til fiske. Før i tiden var det slik at mine forfedre gikk ut i skog og mark for å hente det dem hadde bruk for, det være seg mat eller forskjellig virke. Dette gjorde de også i forbindelse med fisken i havet. Så gjorde storsamfunnet sitt inntog og gjennomførte reguleringer. Reguleringer som i hvert fall ikke tok utgangspunkt i sedvaner, men heller medvirket til å stenge ute dem som handlet ut fra sedvane. I andre deler av landet har lovmakerne bygd lover ut fra sedvane i det aktuelle området, mens lovene i våre områder er utformet etter sedvaneoppfatninger i andre deler av landet. Er det rart at det ble en kollisjon?

Carsten Smith

Jeg kan ikke kommentere så meget på det nåværende tidspunkt. Utvalget er kommet godt i gang i sitt arbeid, men er fortsatt i en begynnerfase. Utvalget har et klart ønske om å tufte arbeidet på sedvanerettens grunn og dermed også å foreslå lover som er tuftet på sedvaneretten.

Møtedeltaker

Jeg var med på å intervjue fiskere om samiske sedvaner i ytre allmenninger. Jeg kan ikke fiske eller sløye, men kan tenke for det.

Historiker Bård A. Berg har skrevet en del interessant. Det ble innført en norsk lov i 1835. Poenget hans er at det før dette tidspunkt ikke adgang for norske fiskere å fiske i fjorden. Nå har alle norske har rett til å fiske i alle fjorder.

Jeg har også sett et program om Karsten Alnæs programserie om norgeshistorien. Han var i Alta, og der kunne han fortelle at tilreisende fiskere måtte betale skatt til samene på 1600-tallet. Dette synes jeg er veldig interessant og jeg mener at det også har noe med rettigheter å gjøre.

Kirsti Strøm Bull

Jeg kan bekrefte det som nettopp ble uttalt. Før 1830 var det forordninger hvor det var regler om at nordlendingene ikke hadde lov til å fiske i fjorder og ved kysten der hvor det bodde folk.

Møtedeltaker

Jeg ønsker også å snakke litt om rettigheter som jeg skjønner utvalget er særlig interessert i. Vi er veldig redde for å diskutere rettigheter her fordi det er et meget brennbart tema. Mitt syn på saken er at det er lite fisk i fjordene og at vi ikke har nok til alle. Vi må likevel tørre å mene at vi i Finnmark skal ha særlige rettigheter til å fiske i Finnmark. Jeg tror det er muligheter for å bygge opp en bestand igjen, men samtidig må det være sånn at det fortsatt skal gå an å bo her. Det betyr at man ikke må frede bygdesamfunn i hjel. Men vi er likevel nødt til å se denne veien – vi er nødt til begrense tilgangen på de små fiskeressursene.

Carsten Smith

Det var fint å høre. Har du noen tanker om hvor langt ut slike rettigheter eventuelt måtte gå.

Møtedeltaker

Etter min mening burde en slik eksklusiv fiskerettsregel gjelde i fjorder og i de nære kystområder. Mer konkret vil jeg ikke være.

Møtedeltaker

Jeg støtter min gode venn på dette punktet.

Jeg fikk forresten nettopp et brev fra Fiskeri­direktoratet. Tidligere var jeg på blad B, men jeg ble syk og klarte så vidt å kjempe meg til blad B. I brevet stod det at jeg var slettet fra blad B. For å få være på blad B måtte jeg ha fisket 31 000 tonn, mens jeg bare hadde fisket 30 000 tonn og nå er jeg ute. Og nå er jeg på blad A.

Det er et annet forhold jeg også vil opplyse om. Jeg begynte å betale fiskepensjon i 1957 og ble uførepensjonert i 1997. Når jeg fylte seksti fikk jeg brev om at jeg ikke får fem flate øre. Jeg forsøkte derfor å få tilbake det jeg hadde innbetalt og ble blant annet intervjuet i Fiskeribladet og fikk en masse telefoner i etterkant.

Ordfører

Jeg vil spørre utvalget om hva utvalget gjør med slik informasjon som ikke faller inn direkte under utvalgets mandat.

Carsten Smith

De to sekretærene sitter og tar ned alt som blir sagt. Utover dette har vi i utvalget ikke diskutert, men det er noe som vi i utvalget kommer tilbake til. Vi skal i alle fall sørge for å viderebringe dette til den instans som har med dette å gjøre.

Ordfører

Deter jo ikke er ofte at lokalbefolkningen får anledning til å møte offentlige utvalg og lignende. Sekretariatet noterer flittig i alle fall, ser jeg, uttalte han så alt dere sier blir tatt ned.

Bjørn Hersoug

Utvalget får ofte høre at «dere er tretti år for sent», men nå er vi i alle fall her og spørsmålet er hva vi kan gjøre. Kysttorskutvalget går ganske så hardt til verks. Hvordan ser dere på dette.

Møtedeltaker

Det er en gal forvaltning av fiskeriene. Når det gjelder silden så er det jo sjarken som fikk sild-rettighetene. I dag leier de bort rettighetene til de store. Nå sitter de hjemme og tjener penger. Taperne er de andre. Vi kunne fiske og vi ville ikke tømt havet. Da man begynte å kjøpe og kondemnere, 10 kondemnerte rettigheter utgjorde bare 5. Dette har gått for langt. 90 prosent av fiskerne klarer ikke å ta opp sine kvoter. En skolelærer og en som jobber i veivesenet kan jo bare gå ut på lørdag. De effektive kan man telle på én hånd.

Man må ikke kunne leie bort eller selge. Da blir det helt galt igjen. Er samfunnet tjent med dette, med et sånt lukket system?

Når det gjelder snurrevaden så mener jeg at et sted må grensa gå. Man kan ikke bare regulere på lengde, da fyller man bare inn vann og båtene blir bredere og bredere. Kan man kanskje gi kompensasjon til de snurrevaderne som slutter?

Snurrevad er ikke så farlig i seg selv. Man kan jo ha store masker som bare tar flyndre. Jeg ser i Havøysund der en er glad for å ha kondemnert og sitter hjemme selv. De vil ikke gå på havet.

Møtedeltaker

Jeg ønsker å kommentere noe forrige taler sa helt i begynnelsen av sitt innlegg. Alle kan ikke fiske så mye de vil, sånn er det bare. Vi har jo avtaler med russerne.

Når det gjelder spørsmål om friere fiske for båter under ti meter så er det jo sånn at det fisket allerede er fritt.

Jeg vil også nevne at man i Honningsvåg ble provosert av dette med «samer» og rettigheter. Det ble fullstendig kortslutning. Jeg skulle ønske at de kunne forstå at dette er i alles interesse.

Når det gjelder Kysttorskutvalget så må jeg si at jeg er skuffet over at man lar de små snurrevadene være innenfor fjordlinjen etter 31. mai.

Avslutningsvis vil jeg vise til Kgl. res 27. mai 1775 angående jorddelingen § 6 og spurte hvorfor man skal kjøpe tilbake noe man allerede eier.

Svanhild Andersen

Jeg har to spørsmål til forsamlingen. For det første lurer jeg på hvordan forsamlingen ser for seg Kokelv og lignende samfunn i fremtiden. Videre lurer jeg på hvorfor det er så brennbart å diskutere rettighetsspørsmål offentlig. Er dette noe som folk er opptatt av?

Møtedeltaker

Etter min spådom så finnes det ikke én fisker igjen i Kokelv om ti år.

Ordfører

Generelt vil jeg si at med Samerettsutvalget, finnmarksloven, og den rettighetsdebatten som følger også nå med retningslinjene, så har dette jo blitt et litt ømtålig tema.

Møtedeltaker

Når vi har vernet og bygd opp kyststammen og driver bærekraftig, da er det håp for sånne samfunn som oss.

Møtedeltaker

Kokelv om ti år, hm, det var ikke enkelt. Jeg heller mot å si at det ikke finnes fiskere igjen her om ti år. I Porsanger har vi et par unge fiskere, men de er i ferd med å gi opp siden de ikke får lov til å fiske krabbe. Dersom det hadde gitt mer penger å fiske, dersom vi får våre historiske rettigheter tilbake med større rett til å beskatte – da ser det kanskje ikke så mørkt ut likevel. Man er ikke så opptatt av rettigheter når man tjener penger og det er tilgjengelige ressurser, men når ressursene går ned – da blir det viktig.

Møtedeltaker

Kokelv om ti år, det er ikke godt å si. Vi har den egenskapen å overleve. Det er ikke den massive fraflyttningen herfra som vi ser fra andre steder. Dersom ikke storsamfunnet tar fra oss flere rettigheter, kan vi jo klare å bo her for det var jo på grunn av fisket at vi i det hele tatt slo oss ned her.

Ære være møtedeltakeren som tok opp denne tråden. Å diskutere rettigheter i et område som er så fornorsket, det er nesten som å banne i kirka. Jeg er glad for finnmarksloven og for dette utvalget, men vi slutter ikke å diskutere rettigheter når dette er over.

Møtedeltaker

Jeg sa i sted at alle skal ha rett til å fiske i Finnmark. Men, jeg mente ikke absolutt alle, ikke vietnamesere for eksempel, det er jo ingen vits. Men vietnamesere skal jo få fiske hvis de er bosatte i Norge.

Jeg kjenner hele flåten i Finnmark og Nord-Troms og jeg tror ikke at det er så mange som har fått opp kvoten i år.

Og så vil jeg kommentere litt til det som ble sagt her. Jeg tror at grunnen til at det er lov å fiske med snurrevad innenfor linja etter 31. mai, er fordi det er da hysa er tilgjengelig. Andre land sier at dersom dere ikke fisker opp hysa så får dere ikke hyse til neste år, tror jeg. Hysa må fiskes opp ellers så taper vi i forhold til andre land.

Møtedeltaker

Jeg skal prøve å svare på spørsmålet fra Svanhild Andersen om hvordan tilstanden er i fjordstrøkene om ti år. Fjordstrøkene er veldig avhengig av fisket og de arbeidsplassene som følger. Mye vil være avhengig av hva dette utvalget kommer frem til og hvordan forslagene vil bli diskutert og behandlet politisk videre.

Bjarne A. Mørk-Eidem

Lover må bygge på sedvanene, det er vi alle sammen enige om. Det som berettes her er akkurat det samme som på Vega, der hvor jeg kommer fra, midt i landet. Det er de store mot de små. Dette er et problem de mindre over hele landet har møtt.

Er det kommet sild igjen i fjorden? – noen sier ja og da er det håp – og utvalget kommer til å komme med sine konklusjoner. Jeg tror det vil være folk i Kokelv også i fremtiden.

Møtedeltaker

Er det fiskere igjen i Kvalsund om ti år? Jeg tror det er få. I dag er det tre stykker under 50 år igjen i Kvalsund og det er jo ingen rekruttering til fiskeryrket.

Så til en ting jeg glemte å si i sted. Det er jo blitt sånn at man må være halvt utdannet lærer. For en 35 fots sjark – da må en ha sertifikat. Og forsikringsselskapene. Gud hjelpe meg for noen krav – de bestemmelsene må vekk. Det er heller ikke lov å bruke skjæremaskin uten sertifikat. Det er blitt så mye lover og regler at folk gir opp. De som er pensjonister kan jo egentlig være glade.

Ordfører

Det er jo også viktig for rekrutteringen at han Bernt må få lov til å ligge bak kjerringræva – og jeg vil herved oppfordre alle andre til å også skaffe seg en!

Møtedeltaker

Jeg tror at det er bosetning i Kokelv om ti år. Silda kommer langsomt tilbake. Jeg ser at der er kommet småsild. Kombinasjonsnæringer er viktig for sånne små samfunn som vårt. Når det gjelder rettigheter så må rettighetene tilhøre folket som bor på stedet. Det må ikke være nødvendig å gå rundt med slektstre.

Møtedeltaker

Jeg kommer fra Kvalsund og kjenner Carsten Smith fra gammelt av i forbindelse med arbeidet med Samerettsutvalget. Vi må ikke innvilge rettigheter på etnisk grunnlag, det er noe jeg alltid har hevdet. Fjordene må fredes for aktive redskaper slik at fisken kan komme tilbake. Dette med reguleringer og blad A og blad B har blitt forferdelig, slik som det har blitt. Når det gjelder krabbe, så spør jeg meg selv hvorfor de lokale må ha kvote for å kunne fiske. De burde automatisk hatt en rett i egenskap av at de bor der som de bor.

Carsten Smith

Det er vel nå på tide å avslutte møtet. Jeg takker for mange nyttige og interessante bidrag og disse vil være viktige for utvalgets kommende arbeid. Det som er blitt sagt i dag er tatt ned av sekretariatet og det skriftlige materiale som er fremlagt vil bli mangfoldiggjort og delt ut til alle medlemmene.

1.5 Høringsmøte i Måsøy kommune

Møtet ble avholdt 7. november 2006 på Havøysund Hotell. Tilstede var ca. 25 personer.

Ordfører

Jeg vil ønske utvalget velkommen til Måsøy kommune. Her lever vi av fisk og ingenting annet. Det kan man se ut fra historien. I dag bor det folk på 8 steder, for 100 år tilbake hadde vi bosetting på langt flere plasser. Folk bodde spredt og levde av fisk og februk. Så kan en stille spørsmålet – hvordan bodde de? Fra en medisinalberetning fra 1829 kan en lese at det var dårlig boforhold og dårlig hygiene. Så ble det bygd skoleinternat og mange med samisk eller kvensk som hjemmespråk måtte gå her. Men medisinalberetningen fra 1905 viser at hygienen fremdeles var dårlig – at folk bare bodde i brakker, at det var mangel på rent drikkevann osv. Dette viser at måsøyværingene bodde i et fattig samfunn, og at det bare gikk langsomt fremover. 100 år etter lever vi fremdeles av fiskerier.

Både før og etter krigen var det 22 fiskebruk i Måsøy. I dag har Måsøy kommune i alt fem fiskebruk, og dette er mange sammenlignet med andre kommuner i Finnmark. Vi har sett fremgang i fiskerinæringa i Måsøy: På Måsøya – én bedrift (som etter å ha vært nedlagt kom i gang våren 96). I Havøysund – én filetbedrift «Tobøfisk» og ett klippfisktørkeri «Hermans eksport». På Ingøy – «Ingøy fisk». I Tufjord – «Fjordlaks». I dag ser vi stort press på råstoffet, og dette gjør situasjonen tøffere.

Til utvalget vil jeg si at jeg håper vi ikke får en diskusjon om etniske rettigheter. Finnmarkingene er en miks av alt. Jeg synes for øvrig det er spennende å tenke seg at «nærhet gir rett», og om dette får juridiske konsekvenser.

Carsten Smith innledet om utvalgets mandat og presenterte utvalget og sekretariatet

Møtedeltaker

Jeg vil også ønske utvalget velkommen. Ordføreren prøvde seg på et historisk resymé, og hun tok mange av mine poenger. Etter krigen, på 60-tallet var Havøysund et kraftsentrum i fiskeriøyemed. Blant de fremste kommunene i Finnmark. På 80-tallet, når lodda forsvant, så vi en dreining, og i dag er vi nesten ribba for fiskeflåte. Kystfiskeflåten utgjør nerven også i dag. Men vi har problemer med rekrutteringa til denne flåten, mye på grunn av at havfiskeflåten nærmest er borte fra kommunen. Havfiskeflåten stod for mye av rekrutteringa ved at ungdommen gikk over til sjarkfiske når de fikk familie.

Hva er så fremtida for Måsøy kommune? Kommunen er veldig fiskeriavhengig. Vi er ikke lengre der vi var. Båter som tidligere hadde 6-7 mann, har i dag bare 1-2. Denne utviklingen må vi akseptere. Med det kvoteregimet vi har i dag, er det vanskelig å få til lønnsomhet, også på land. En annen ting er knappheten i ressursene. Det blir en kamp mellom kyst, hav, regioner og landsdeler. Dette er en kamp vi ikke må snu ryggen til, ellers blir vi lett den tapende parten.

I tillegg har vi opplevd fisketomme fjorder. Det finnes flere årsaker her – beskatning, oppblomstring av sjøpattedyr, for eksempel selen, småkrabbe og kråkebolle. På land er det akseptert med jakt, for eksempel på elg, men til sjøs er det full fredning av sjøpattedyr. I motsetning til andre kommuner er vi naboer til noen av de beste fiskeplassene. I Måsøy ser vi en stor satsing på anleggene på land. Men for å kunne forsyne anleggene må vi ha en stor flåte som igjen fisker på de samme ressursene. Dersom Måsøy kommune skal få en fremtid må det tas noen politiske grep, slik at ikke markedet styrer alene. Det at dette utvalget kommer vil kunne ha avgjørende betydning. Å ta stilling til hvem som skal ha rett vil jeg overlate til forsamlingen her.

Møtedeltaker

Rolvsøy bygdelag registrerer at Kystfiskeutvalget avholder et møte i Havøysund tirsdag 8. 11. 2006 klokken 18.00. Valget av tidspunktet er særdeles uheldig for innbyggere på Rolvsøy, Ingøy og Måsøy siden dette medfører overnatting to netter borte fra hjemme. Dette resulterer i særdeles lite oppmøte fra øyene, som har muligens de største interessene her. Vi ønsker at dette blir gjort rede for i utvalgets videre arbeid og evalueringer.

Bygdelaget er en godt etablert forening, åpen for alle som fast adresse på Rolvsøy, eller Gadde Iccat som øya heter på samisk. Bygdelaget har i dag ifølge medlemslistene ført, betalende medlemmer, eller over to-tredjedeler av den voksne delen av befolkningen på øya, og fungerer som høringsinstans for de fastboende. Bygdelaget vil med dette presisere følgende:

  • Rolvsøy har samisk bosetting fra gammelt av, antakelig flere tusen år bak i tid.

  • Ifølge folketellinger er majoriteten av bosettingen betraktet som samisk/samisktalende helt til siste århundre.

  • I forhold til andre deler av kommunen, har Rolvsøy brødfødt relativ stor andel av befolkningen (opp til 800 mennesker for ett århundre siden). Grunnen til dette er at det har vært ganske så kort vei å ro til fiskebankene i mindre båter, i tillegg til relativt godt jorde til kreaturer.

  • Befolkningen i tettstedet Havøysund har steget på kostnad av befolkningen på øyene, som følge av motorisering av fartøyer og bevisst sentralisering, hovedsakelig etter annen verdenskrig og til dags dato.

  • Mange rolvsøyværinger har forsøkt etter beste evne å ta vare på sin samiske identitet, etter fornorskningstiden. Blant annet i og med at Rolvsøy ble meldt under samisk utviklingsområde på 1990-tallet, styret i Rolvsøy bygdelag har søkt midler til samisk flagg til Sametinget og blitt bevilget (etter avslag på søknad fra Måsøy kommune). Gunnarnes skole har søkt fylkesmannen i Finnmark etter midler til undervisning i samiske språk og kultur nå to år på rad og blitt bevilget og brukt i undervisning.

Bygdelaget mener med bakgrunn i dette å kunne påvise samisk sedvane på Rolvsøy i forhold til fiske i havet og identitet, og ønsker å beholde de rettigheter som eventuelt kan relateres til en slik sedvane.

Bygdelaget registrerer med bekymring og forundring at «kysttorslinjen» går på innersiden av Rolvsøy, Ingøy og Hjelmsøy selv om de største øyene i begge nabokommunen er beskyttet av linjen (Magerøya og Smørøya) på innersiden og naboøya Sørøya er foreslått beskyttet både på inner- og ytterside. De fastboende fiskerne bruker i dag mindre sjarker med garn, line og juksa. I tillegg foregår det økende turistfiske ved Rolvsøy som kan bli en større næring etter hvert. Bygdelaget mener at fisket kan forvaltes på en bærekraftig måte med lokal forvaltning og minner på at turistfisket legger i gjennomsnitt ti ganger så høye beløp igjen per kilogram fisk i forhold til tradisjonelt fiske ifølge A. Hallenstvedt, et al. i 2002. Og turist fiske må betraktes som ressursvennlig fiske. Sportsfiske på kveite rundt Rolvsøy er i dag betraktet som det mest attraktive i hele Norge av tyske sportsfiskere.

Bygdelaget vil ytre følgende bekymringer i forhold til ressursbruken rundt Rolvsøy:

  • Til tross av dokumentasjon fra havforskere (blant annet Jan Sundet, Havforskningsinstituttet) om viktige gytefelt for kysttorsk rundt Rolvsøy, er fisket med snurrevad tillatt på grunnene og foreslått fortsatt tillatt, rundt øyene i Måsøy kommune. Fartøy opp til 21 meter, har tillatelse til fiske opp i fjæresteinene.

  • På grunn av strukturendringer i fiskeriindustrien i Måsøy kommune og stor økning i kapasiteten kommer snurrevadfiske i området til å øke storstilt i den alle nærmeste fremtid. Det er kjent at investorene til brukene kommer til å basere sin råstofftilførsel i stor grad fra snurrevadbåter.

  • Befolkningen har allerede registrert at fiskekjøpere i området kjøper fisk langt under minstemål.

Rolvsøy bygdelag konkluderer med at hvis ikke fiskefeltene rundt øyene blir vernet med det aller første, så er det opplagt at kysttorsken i området blir utryddet på kort tid, i lag med kveite og annen bunnfisk, i en hard konkurranse om råstoff til et overdimensjonert mottaksapparat.

Rolvsøy bygdelag mener at lokal forvaltning på grunnen rundt øya er den beste måten for å oppnå langsiktig og bærekraftig ressursbruk på grunnene rundt Rolvsøy, og bør baseres på en tradisjon som har vist seg å være bærekraftig i mange hundre år.

Møtedeltaker

Jeg vil først si litt om historien. Før andre verdenskrig var alle i samme båt og fiska med samme redskap. Etter krigen, ca 1960, satte den teknologiske utviklingen fart. Da ble det investert i utstyr som gjorde at man reduserte antall mann på båten. Den neste revolusjonen skjedde 18. april 1989; Fra reguleringsåret 1990 ble det kvote på hver enkelt båt. Nå er havfiskeflåten kraftig redusert, og også den mellomstore flåten. Vi har ikke alltid vært enig med forskerne når de har sagt at det er lite torsk. Vi har sett en reduksjon i folk og i flåte. I sin tid hadde vi en stor havfiskeflåte – bankvesenet hadde tro på den og det var heller ikke kvoter på den tida. Til sammen gjorde dette Havøysund til en stormakt.

Jeg mener at utvalget må fokusere på samer og alle andre i landet. Jeg er opptatt av at vi er én nasjon. Fiskeriene i Havøysund har vært avhengig av flåten og ressursgrunnlaget fra andre plasser i landet.

Etter 1990 ser vi en kapitalisering, også innenfor kystflåten. Vi må differensiere: Fartøy over og under 15 meter. Problemet for fiskerne i dag er at vi har for små kvoter. Som innlegg i en fremtidig rettighetsdiskusjon vil Havøysund fiskarlag si at vi ikke må gi nye rettigheter. Se heller på en finansieringsordning for at nye kan komme seg inn.

Fiskarlaget og jeg er enig på et punkt: Reguleringene må være der de er i dag. Nærhet til reguleringene er ikke et gode, det så vi med DUF på 80-tallet, der de som hadde nærhet til Vadsø-miljøet fikk mest. Reguleringen må være sentralstyrt for å sikre objektivitet.

Videre har jeg en kommentar til Rolfsøy bygdelag: Jeg er enig i synspunktet angående fjordlinja. Den må flyttes ut til grunnlinja. Fartøy over 15 meter skal bare kunne fiske utenfor grunnlinja. Da vil kysttorsken få et pusterom.

Videre mener jeg at det ikke bør gis rettigheter på etnisk grunnlag. Jeg har ikke hørt om noen reindriftsutøvere som har drevet med fiske.

Havøysund fiskarlag mener altså: 1) Vi må unngå å gi ut nye rettigheter 2) Reguleringene må fortsatt skje fra Oslo/Bergen.

Møtedeltaker

Det er snakk om rettigheter. Kystflåten er bærebjelken i bosetningen – det er ikke et problem.

Vi ser en radikal omlegging av beskatningen de siste 10-12 årene – snurrevaden har hatt en voldsom utvikling. Det er nå et kolossalt press på de nære fiskefeltene i de to beste månedene fiskeriene pågår. Og kystflåten har vanskelig for å komme til. Det er ikke få linefiskere som har opplevd å ligge der, men måtte bare ro i land. I våre områder foregår det et kraftig snurrevadfiske også på hyse, spesielt i området mellom Ingøy og Gjesvær, som presser kystflåten bort. Det er i dag andre som regjerer fiskefeltene når fisken er her. Snurrevadflåten presser kystflåten bort. Vi må inn mot 4-mila for å få fiske i fred. Snurrevadflåten må i hvert fall utenfor 4-mila!

Den samme flåten som presser oss ut, ligger i Vestfjorden og skal presse ut ringnotflåten. Jeg var med i loddefisket på 80-tallet og kjenner meg igjen. T. Olsen sa da at dersom det er så lite torsk som det ser ut som – så stakkars oss.

Møtedeltaker

Jeg vil først rette opp en feilkobling. Det går an å være same uten å drive med rein. I følge gamle folketellinger var majoriteten på Rolfsøya samer. Noen drev med rein, men alle fisket.

Angående lokal forvaltning av fisket – jeg ser ikke hvorfor dette er vanskelig. De som bor her ser jo nytten i at ressursen forvaltes på en bærekraftig måte. Jeg tror det finnes modeller for en slik forvaltning. Jeg har selv vært fisker og sett trålere kaste småfisk over bord – det var ikke noe artig syn. Hvorfor kan vi ikke få lokal forvaltning før vi rydder ut torsken?

Møtedeltaker

Jeg var også på møtet til utvalget i Olderfjord og det er de samme spørsmålene som gjelder her – det handler om å bevare ressursene og begrense storkapitalens makt. Alle har rett til å fiske, det er noe jeg går ut fra. I Porsanger er man opptatt av å få fisken tilbake.

Også er det redskapsgalskapen. I dag blir de nære fiskefeltene rasert av snurrevaden. På grunn av snurrevadfisket er det nesten ikke mulig å få kokfisk. Trålen tar alt. Den eneste måten å få endret dette på er å gjeninnføre helligdagsfreden innenfor fiskerigrensen. Flyndra har for eksempel vært freda til alle tider om sommeren. Før fikk vi alltid fisk – det gjør vi ikke i dag. Snurrevaden må forbys innenfor grunnlinja! Før sloss vi med trålerne utenfor 4-mila. I dag prøver de samme å komme over på snurrevad for da kan de gå lengre inn.

Det blir snakka om ringnot og rekruttering. Her kommer helligdagsfreden inn. Ungdommen vil sitte på puben!

Jeg har drevet med sjarkfiske, og syns det er synd at dette fisket blir rasert av snurrevaden. De store båtene blir finansiert med lånetilskudd fra staten.

Møtedeltaker

Jeg vil ønske gjestene velkommen til Havøysund. Vi er plassert i et gunstig fiskefelt. I spørsmålet om hvilke redskaper man skal kunne bruke – der støtter jeg deg i synet på snurrevaden. Myndighetene må bli med på at denne redskapen må utenfor 6-mila. 90-fotinger som ligger utenfor fjæresteinene ødelegger for ressursene. Den mindre kystflåten må få muligheten. Det er kystflåten som sikrer bosetningen ved kysten.

Det er bra at utvalget består av folk som ikke er knyttet til næringa. Håper det kommer konklusjoner – i alle fall inne i fjordene og ut til 12-mila. Det er viktig å lære av gamle feil – det må ikke lengre utøves fiske på småsilda.

En 50-foting, det er en kystbåt. Det er en stor båt, samme hvor du bor.

Utvalget bør kanskje vurdere situasjonen for hele landsdelen – de tre nordligste fylkene vil alltid være avhengig av kombinasjonen av fiske og jordbruk.

Møtedeltaker

Snurrevaden får mye ris – det hadde jeg ikke trodd. Men vi må moderere oss, for vi trenger en variert flåte. En vis mann har sagt: Hold liv i havfiskeflåten.

Vi er på tur opp. Det var en ære å være med på seifiske, for det er mye sei i år. Vi må fiske alle sorter fisk, men vi har lært at det er ikke bare å beskatte! Snurrevaden er lovlig, og den må få bestå. Hvis alle skal legge om ... hvordan blir det?

Lokal forvaltning, hvordan skal det bli? Det skremmer meg.

Møtedeltaker

Det er klart at vi må ha båter som er større enn 50 fot – båter som kan fiske på alle hav. Det snakkes som om det er snurrevaden som er rota til alt ondt. Det er lenge siden snurrevaden har vært inne i fjordene.

Anita Maurstad

Dere snakker om havfiskeflåten. Hvor fisker havfiskeflåten?

Møtedeltaker

Jeg har bodd her i 60 år. Det med uvettig fiske er ikke noe nytt. Kveitestanden, lodda, silda har vært nedfiska. Årsaken til det er at det ikke har vært strenge nok reguleringer. Vi ser skremselsmeldinger på tv som viser at bestandene i Nordsjøen/Østersjøen vil være nedfisket i løpet av de neste årene. Jeg så en 90-foting ligge inne i Snefjorden for et par år siden – den tok mye. Snurrevadbåtene skal være utenfor grunnlinja. De store båtene går inn, og dette må det bli slutt på. De har så lange tau og sperrer store deler av feltet. Kysttorsken er nedfiska. Det viser forhandlingene med Russland om samla kvantum kysttorsk. Dersom vi skal få torsken tilbake, må vi forby snurrevaden inne i fjordene. Det er denne torsken som skal berge bestanden i framtida.

Møtedeltaker

Først et svar til Anita Maurstad: Problemstillingen er kompleks. Her krangler vi om redskapstyper. Hvis utvalget løser dette, da skal jeg ta av meg hatten. Den største 90-fotingen i Norge er egentlig 155 fot. En 90-foting hører hjemme på havet. Den har en lastekapasitet på 350 tonn. Dette er per definisjon en kystfiskebåt, men har effektivitet som en havfiskebåt. En havfiskebåt, en trål må holde seg på yttersida av 12-mila/6-mila.

Problemet med snurrevadflåten er at de har mista folkeskikken. Dersom det er 8-10 juksere på et felt, koster det snurrevadbåten ingenting å fiske i samme område. Da må jukserne vike plass.

Det er viktig å differensiere kystfiskeflåten. Det vil være fisk i havet om 50 år, uansett hva forskerne sier. Vi ser vekst i makrellbestanden, brisling, sild. Det er vanskelig å si hva som er kysttorskbestand når du er på yttersida.

Møtedeltaker

Jeg vil kommentere det som er sagt om snurrevaden. Etter at disse har vært på tokt, er det ikke fisk å få i det sundet. Du kan se under havflata når de har vært på tokt. Jeg kan ikke se at dette er fornuftig bruk av ressurser.

Møtedeltaker

Utvalget har nok registrert at her er ikke snurrevadfiskere tilstede. Vi snakker om ressurser – egentlig handler det om retten til å beskatte ressursene. Hvem har en slik rett? Jeg er svært skeptisk til rettigheter på etnisk grunnlag. Har selv hørt om kommunale kvoter, at kommunen kjøper opp kvoter og leier kvotene ut til lokalt bruk. Fisken må da bli levert i kommunen. Dette med regionale kvoter, det handler om å ta en del av totalkvoten. Ved fordelinga av distriktskvoten fikk distriktet Nordkapp og Måsøy 115 tonn, og én båt fra kommunen fikk ta del i kvoten. Ellers var det båter fra andre steder. Dette fører til reaksjoner når kvoten skal fordeles på båtene. Hvordan skal man organisere slik at det blir ro i salen? Da har jeg mer tro på at kommunene kan kjøpe opp kvotene.

Bjørn Hersoug

Du sier det er nødvendig med politiske grep – hva mener du? Hvem skal ha retten?

Møtedeltaker

Vi må ha en fortrinnsrett fordi vi bor der vi bor, langs Finnmarkskysten. Men hvordan dette skal håndteres, det er et vanskelig spørsmål. Den norske stat kunne for eksempel kjøpe opp?

Møtedeltaker

Jeg vil gripe tak i det med rettigheter på etnisk grunnlag. Positiv diskriminering som et politisk grep, det kan være rett. Og da snakker jeg om områderettigheter. Jeg er forbausende enig med det som er sagt her tidligere. Mange vurderer muligheten av å gi rettigheter til et område. I Kokelv mente man at man måtte bygge rett på tradisjoner og sedvaner.

Jeg kommer fra Porsanger, og representerer Bivdi. Synspunktene er forbausende like i fjorden og på kysten. Jeg vet ikke hvor mange her det er som er sjarkfiskere og har brukt fjordene. Det som har kommet frem på møtene er mangel på vern av ressursene. Kysttorsken har vi forvalta på en måte slik at det nå anbefales nullopptak. Tiltak, som fjordlinja, ble foreslått for 20 år siden. Hvorfor må man fiske bestanden helt ned før man regulerer? Dette ble tatt opp, men da ble man møtt med at man var sjarkromantiker, at man «lå bak kjærringræva». Jeg ønsker ikke å bli tvinga ut på en stor båt, være lenge borte osv. Vi er avhengig av nærhet til ressursene for å kunne bevare bosettingen.

Krabbefisket – her har vi et regelverk som stenger folk ute, på grunn av at du må ha fiska et visst kvantum. De fleste som har kvalifisert seg i Porsanger i dag, de fiska de årene vi hadde fisk. I dag er det ikke mulig å kvalifisere seg. Dette er en ordning fri for fornuft!

Det blir ofte sagt at utvalget kom på plass 30 år for seint. Her vil jeg trekke frem det som stod i en kongelig resolusjon fra 1775 – kanskje det også var 30 år for seint da ...?

Møtedeltaker

Det er ikke bare i fjordene man har måttet kvalifisere seg. Problemet med krabben er at den er et nytt element i faunaen. Det skulle vært fritt fiske for alle! Terrorfisk.

Fjordfiskelagene møtte en mur med motstand i Fiskarlaget – for 20 år siden var de større båtene sterkest. Dersom vi fortsatt skal være et fiskarlag må den minste flåten komme, og ikke gå til Kystfiskarlaget.

Hva som skal være grunnlag for rettigheter – her har vi jobbet med ulike modeller. Vi ønsker et fortrinn for finnmarksfiskere – spesielt i vårtorskefisket.

Også er det dette med etniske rettigheter. Dette er et problem som har levd siden Alta-utbyggingen. Jeg må si at på grunn av det ble Sametinget grunnlagt, og de har vært dyktige. Måsøy kommune vedtok å drive positiv diskriminering. Vi mente at de som bor i Finnmark måtte ha et fortrinn, også de som bor inne i fjordene, men vi nådde ikke fram.

Råstoffet må i hvert fall leveres her. Men dersom det gis frysetillatelse, da blir ikke den fisken produsert her.

Vi vet at fiskeriene er viktig for Nord-Norge, og vi må derfor se på positiv diskriminering. For Nord-Norge og kanskje for Finnmark.

Carsten Smith

Er du for en særlig regel for finnmarksfiskere?

Møtedeltaker

Jeg er åpen for alt, bare jeg tjener penger ...! Dersom utvalget kommer til at det må gis visse rettigheter til lokalsamfunn eller lignende, må disse gis slik at de ikke kan omsettes videre. Dette må gjelde også de som flytter til Finnmark. Det er det vi får i lomma som avgjør, det er det som bestemmer hva vi skal holde på med.

Vi fiskere velger selv hva vi vil gjøre. Være lat eller satse - det er en ærlig sak. Vi føler oss rimelig fri! Positiv diskriminering – ja! For Finnmark og særlig Havøysund!

Ordfører

Forholdet mellom fremmedflåten og den lokale flåten – dette må drøftes. Hele kysten er avhengig av fremmedflåten. Men båter på over 15 meter må utenfor [...]. Vi må flytte fjordlinja ut til grunnlinja.

Jeg er skeptisk til lokal forvaltning. Vi ønsker økte kvoter, men forvaltningen av bestandene må være helhetlig. Spesielt vil overføring av forvaltningen til kommunenivå være uheldig. Det kan det bli mye bygdekrangel av. Dersom forvaltningen skal skje på regionnivå, må denne være bedre enn den nasjonale, dersom dette skal skje.

Det er viktig med en variert flåte. Hovedproblemet er mangel på kapital. Det trengs penger som kan sprøytes inn i fiskeriene. Banken må være villig til å ta risiko, som på Møre. Vi trenger en lokal kapitalbase hvor fiskerne kan ta opp rimelige lån. Dette er et politisk grep som ville hjulpet.

Bjørn Hersoug

Etablere et selskap tilsvarende Finnmarkseiendommen – er dette en løsning?

Ordfører

I prinsippet har jeg ikke noe imot det, men en slik forvaltning må i tilfelle være bedre enn den nasjonale forvaltningen.

Møtedeltaker

Jeg er ikke enig i kritikken mot bankene. Bankene har satsa også i Finnmark. Men vi trenger en bedre tilskuddsordning – det må man diskutere.

Møtedeltaker

Flåten i Finnmark finansieres med den større flåten, og dette er ikke lurt. Det tror jeg ikke utvalget bør vurdere noe særlig.

Bjarne A. Mørk-Eidem

Dersom samfunnet gikk inn og kjøpte kvoter – er det en løsning?

Møtedeltaker

Å favorisere flåten i Finnmark ved større kvoter, vil ikke løse problemet. Det vil gå utover andre fiskere i landet. Jeg tror ikke fellesskapet ville få det bedre da. Et forslag om at «samfunnet» skal kjøpe og fordele kvoter – det vil det bare bli ufred av.

Møtedeltaker

Jeg kan ikke se problemet med lokal forvaltning. Dersom vi går inn i EU kan det være lettere dersom vi forvalter ressursene lokalt.

Møtedeltaker

Jeg har ikke noe imot regional fordeling av fisk. Jeg kan ikke tenke meg at det blir slik at fisken på Rolfsøy skal forvaltes kun av de. Forvaltningen skal vel ikke være så regional? En helt lokal forvaltning, det er ikke bra.

Møtedeltaker

Dette er en diskusjon om å forvalte på en annen måte. Dagens reguleringer fra 1990 ble vedtatt av hensynet til ressursene. Og hvordan har det gått? I forhold til kysttorsken, her anbefales det et nulluttak. Ikke rart at dette diskuteres. Jeg tror tida er moden for en evaluering. All forvaltning må være bedre enn den gjeldende. Jeg stiller meg tvilende til at vi vil få den rekrutteringa. I Porsanger så skjøt vi kobben. Det er vanskelig å si om det hjalp på grunn av kongekrabbeinvasjonen. Men det går ikke å fiske.

Carsten Smith

Å foreta en oppsummering her vil være over mine evner. Det har vært mange innlegg som har gitt kunnskap og lærdom. Vi drar ikke herfra med klare signaler, men kanskje vi kan si at vi er forvirret på et høyere nivå? Alle forslag vil bli vurdert.

Bakteppet for oppnevningen er vedtakelsen av finnmarksloven. Det er området utenfor Finnmark vi skal fokusere på. Vi står fritt med hensyn til konklusjoner. Vi skal utrede hvorvidt det foreligger historiske rettigheter, og i den anledning er professor Kirsti Strøm Bull i gang med å utrede det historiske. Mange takk til dere alle.

1.6 Høringsmøte i Vadsø kommune

Møtet ble avholdt 6. desember 2006 i Samfunnssalen i Vadsø. Tilstede var ca.10 personer.

Ordfører

Jeg vil ønske velkommen. Jeg beklager at det ikke er så mange tilstede, noe som skyldtes ruskeværet utenfor.

Carsten Smith innledet om utvalgets mandat og presenterte utvalget og sekretariatet

Møtedeltaker

Det går ikke an å bygge lokalsamfunn uten at det er adgang til å fiske. Jeg kan ikke skjønne at Stortinget har utelatt dette materielle grunnlaget for kulturen vår når de vedtok finnmarksloven. En kan jo mene det politisk, men det er ikke tilfelle. I iveren etter å skape en nasjonal regulering, har man regulert Finnmark ut. Hva som er drivkraften her vet ikke jeg. Jeg vil trekke frem fire eksempler på fiskerireguleringer som har slått uheldig ut for Finnmark:

1) Seifisket. Her er minstemålet satt slik at det blir mindre jo lengre sør man kommer. Dette har ført til at seien er fangstbar og fin når han kommer opp hit. Men når vi skal begynne å fiske den her er totalkvoten fiska opp. Dette har ført til at nesten ingen fisker på sei i Finnmark. Råstoffgrunnlaget er for usikkert. Det er bare unntaksvis at vi har kommet med før totalkvoten er tatt opp. Hensynet er at alle skulle ha anledning til å fiske på seien. Hvis ikke, kunne vel søringene aldri deltatt. I iveren etter en nasjonal rettferdighet, så har man altså definert Finnmark ut.

2) Sildefisket. Tidligere hadde vi 5 sildeoljefabrikker. De fleste i Finnmark var med på fisket, mest med småbåter. Så har man igjen prøvd å skape nasjonal rettferdighet ved å lage et minstemål. Silda har motsatt biologi som seien, den vokser opp her. Det er veldig mye sild her, men alt er under minstemålet. Når den når minstemålet forsvinner den til Vestfjorden, og i dag har vi omtrent ingen som har adgang til å fiske sild. Her har vi ikke et differensiert minstemål. I dag har vi to ringnotkonsesjoner og begge er gitt til Vesterålen. Også her er Finnmark regulert totalt ut, og dette er blodig urettferdig.

3) Blåkveitefisket. Dette fisket har vært sentralt for kysten. Vi har hatt to blåkveitefelt – Vardøhol og Mehamnleira, de dypeste områdene utenfor finnmarkskysten. Blåkveita var en viktig del av livsgrunnlaget. Den var tilgjengelig i april/mai og utover. Den ble beskatta veldig hardt, og man ville frede også den. Fisket ble begrenset til én måned. Dersom man ikke kunne vise til aktivitet, kunne man risikere å bli feid ut av fisket. Det som gjorde meg ilter var at fiskeriminister Ludvigsen innførte kvote på 5 tonn per kystbåt. Trålerne fikk ta ut slik at blåkveite utgjorde 5-7 % av den totale fangsten. Dersom blåkveite utgjorde mindre enn 5-7 % av fangsten, var fangsten lovlig. Trålerne tok mye. Det vil si at på en fangst på 50 tonn kunne det altså være flere tusen kilo blåkveite. Trålerne kunne dermed ta mer enn vi hadde i totalkvote på en tur. Forskriften ble så endret slik at det gikk an å fiske blåkveite som utgjorde 10 % av fangsten. Man kunne da først ta torskefangsten og deretter en ren blåkveitefangst, så lenge totalen ikke ble over 10 %. Dette gjorde at det ble umulig for kystflåten å konkurrere. Etter noen år var hullene tomme. Blåkveitefisket i Finnmark var best i mai/juni, mens senere på året var blåkveita best tilgjengelig i Troms. Kystfiskeflåten ble tvunget til å fiske i den perioden da blåkveitefisket ble dårligere. Det er nok et eksempel på hva forsøk på nasjonal rettferdighet fører til. Også her ble finnmarkingene regulert ut. En må stanse all tråling i disse hullene! Dersom kystfiskerne ikke opprettholder aktiviteten så blir de skviset ut.

4) Krabbefisket. Her snakker den norske stat med to tunger. Vest for Nordkapp er det fritt fiske, mens det i øst er reguleringer. Vi må sette ut igjen hunkrabben. Vi trenger en forvaltning som sikrer at vi bygger opp bestanden. Vest for Nordkapp er det tillatt med utrydningsfiske, der er det så vidt jeg vet ingen som fisker. Hensikten i øst er at krabben skal være en ressurs for de som bor her. Men det er langt flere fra utenfor Finnmark som deltar i fisket enn de som bor her. Etter min mening må det reguleres slik at bestanden ikke blir for stor, altså en annen hensikt enn ved regulering av torsk og hyse. Og alle burde ikke kunnet delta. Den nasjonale rettferdighetstanken går derimot ut på at vi skal slippe til de dyktigste fiskerne. En plage har altså ført til at vi har mistet en rett! Det er ganske urimelig at flere fiskere som drifter godt, blir stengt ute fordi de ikke har fiska tilstrekkelige godt de siste årene. Og da snakker vi om en ressurs som i utgangspunktet ikke er ønsket. Den bør forvaltes slik at den ikke blir for stor. Før, når vi driftet line – vi agnet og satte lina og dro ut. For å unngå krabben må vi nå agne, sette lina, og trekke lina etter 2-3 timer. Da er det ikke mer agn på lina. Etter fem timer går krabben løs på selve fisken. Dette viser at en må tilpasse dette på en helt annen måte.

Jeg har prøvd å tegne situasjonen for fire fiskerier – finnmarkingene er tvungne ut på grunn av nasjonal rettferdighet, der de dyktigste fiskerne skal favoriseres. Og vi småskalafiskerne er ikke definert som dyktige.

Ordfører

Vi sier takk for det. Det er fint at det kommer – det er helt spesielt med den krabben. Dersom det er noen flere som vil si noe – fyr løs! Det er nå utvalget er her.

Svanhild Andersen:

Du sa at den norske stat snakker med to tunger – hva mener du er årsaken til det? Og hva er grunnen til at mange ikke oppfyller kriteriene for å delta i kongekrabbefisket?

Møtedeltaker

Det ene er at kongekrabben lenge ble sett på som en pest og en plage - den er en introdusert art. Man har fryktet at den kunne vandre lengre vest, og ville gi inntrykk av at den var i ferd med å utryddes vest for 28 grader. Men så snakker man ikke om hvordan den drives her – om måten man regulerer, at man stenger noen ute osv. For å bygge den opp her i øst, tar vi 4-5 prosent av den gyteferdige bestanden, og vi har utsettelsespåbud av hunnkrabbe med rogn – dette er den amerikanske måten for å bygge opp en bestand.

I begynnelsen tillot staten forsøksfiske. Etter min mening var det et kommersielt fiske, de som fiska ville tjene penger. Men så kunne man ikke drive forsøksfiske for alltid. Man lagde et kvotesystem. De som hadde deltatt de 2-3 siste årene, pluss kunne dokumentere «plagethet» kunne få kvote. Men situasjonen var at mange hadde vært så plaget at de ikke hadde fangstet nok!

Møtedeltaker

Jeg regner med at dere kjenner til stortingsmeldingen om forvaltning av kongekrabben. Det er først i fjor at det ikke har kommet til nye folk i kongekrabbefisket.

Jeg har to spørsmål når det er snakk om finnmarkskysten. De løsninger utvalget kommer til – vil de få betydning for andre deler av kysten? Og hvordan vil utvalget håndtere dette med lokale bestander kontra vandrende bestander og bestander som vi deler med andre land?

Jeg kan kommentere dette med minstemål på seien. Seien går til havs når den når minstemålet. Dette er en kyst-hav-konflikt og ikke en problemstilling som er spesifikk for finnmarkskysten.

Møtedeltaker

Ønsket om å skape nasjonal rettferdighet i fiskeriene fører til at vi blir regulert ut. Til tross for at fiske er en del av det materielle grunnlaget. Jeg tenker meg det slik at en ikke trenger å fordele likt på alle. Hvorfor ikke gi kvoten til mannen, i stedet for å regulere med fartøykvoter – hva skulle resten av landet tape på det?

Svein Mathisen

Hvordan ser dere på rekefisket og snurrevadfisket?

Møtedeltaker

Jeg ser at kysttorskefisket nesten er blitt borte. Torsken lever ytterst i Varangern, så trekker den inn og gyter. For noen år siden – det kom inn en armada av snurrevadfiskere og de fisket lass på lass. Dersom man fisker bestanden helt ned tar det 30 år å bygge den opp igjen. Det redskapet, det er ikke et klassisk redskap her i området. I tillegg tror jeg snurrevaden bidrar til nedfisking av bestandene.

Kirsti Strøm Bull

Jeg tror at grunnen til at man ikke har et mer aktivt fiske på krabben er at myndighetene bruker krabben i forhandlinger med Russland.

Møtedeltaker

Kongekrabben blir ikke lengre regnet som en fellesbestand med Russland. Nå er den blitt en nasjonal ressurs.

Møtedeltaker

Jeg flytta hit fra Vardø i 1984. Den gangen var det reker – det er det ikke i dag. Hvor er de blitt av? Jeg kjøpte meg båt igjen i 1994. I Vardø hadde jeg rettigheter på torsk og sei. I Vadsø måtte jeg ta til takke med Gruppe II. Nå har jeg ikke penger til å kjøpe meg inn. Rettighetene må tildeles folk som bor langs kysten! Det skal ikke være slik at det er nødvendig å ta opp lån for å få lov til å ro på havet. Nå er situasjonen slik at mange ordentlige fiskere ikke har råd til å komme inn i Gruppe I.

Dersom man drar torsk med juksa kan man få problemer. Reglene sier at man må ta torsken med line eller garn. Dersom jeg tar torsken med juksa kan jeg miste krabbekvoten.

Kvoter skulle aldri vært gjenstand for kjøp og salg. Alle kan kjøpe sjark å komme i Gruppe II. Her er det ikke levelig. Men i dag er dette ikke noe problem på grunn av at det er fritt fiske for fartøy under 10 meter.

Møtedeltaker

Kjøp og salg av kvoter gir dramatiske konsekvenser for samfunnet. Dette er et privat styrt salg. Du kan ta Hasvik – her er det stadig færre av den delen av befolkningen som er avhengig av fiskeriene som deltar. Det må jo være det glade vanvidd. Dette skaper heller ikke lønnsomhet i næringa. Putter man på en kostnad på kjøp av kvote må jo dette gå utover lønnsomheten. En oppnår først lønnsomhet når fisken kommer på salg. Alle ledd mellom der bidrar til å forringe lønnsomheten. Et eksempel er reguleringen av loddefisket. Lodda gyter langs hele finnmarkskysten. Etter hvert som en fisker ned lodda vil en også redusere hysebestanden på grunn av at hysa beiter på lodda. Når lodderogna er borte er det ingenting for hysa. Det må gjøres noe med reguleringene.

Møtedeltaker

Vi har en fylkesbinding på kvotene. Men spesielt for Nord-Troms og Finnmark er at en kan kjøpe fra andre deler av landet til denne regionen.

Møtedeltaker

Jeg har en kommentar til det – vi vet at det er enkelt å få dispensasjon til å flytte kvoter.

Carsten Smith

Dersom utvalget kommer til at det eksisterer rettigheter til fiske i havet, fortrinnsrettigheter til fisket her hvor du bor – hvor langt ut i sjøen må i så fall slike særrettigheter gå?

Møtedeltaker

12 til 15 mil.

Møtedeltaker

Dette er helt logisk på grunn av at torsken har et vandringsmønster som tilsvarer 12-15 mil. Hvis dere hadde sett den tråleaktiviteten utenfor Varangerkjeften – da burde det være en åpning ut til 50 nautiske mil! Vi lå 20 mil øst for Vardø, vi lå der med line. Innenfor seks mils radius hadde vi 40-50 trålere. De slipper ingenting forbi der. Dere må blande dere borti storpolitikken! I loddefisket og trålfisket – se hvordan man tillater tråling, se hvordan «russen» og andre holder på ...!

Anita Maurstad

Ut fra mandatet vårt skal vi ikke gå inn på bilaterale avtaler. Jeg har to spørsmål: 1) Innenfor krabbefisket har vi en stor fremmedflåte, gjelder dette også de andre fiskeriene? 2) Skal finnmarksfiskerne ha en rett framfor andre til å drive fiske?

Møtedeltaker

Til nå har ikke bostedet, men pengeboka vært avgjørende. De tar ut tusenvis av tonn.

Bjarne A. Mørk-Eidem

Jeg vil ikke bli tatt til inntekt for strukturering. Det handler om effektivitet. Båten til far min på 35 fot hadde arbeid til 5-6 mann. Nå fisker en 34-foting med en mann mer effektivt enn båten til far min. Dette viser at det ikke er plass til alle. Hvordan skal vi da regulere? Har dere gjort dere tanker om det?

Møtedeltaker

For 10 år siden - hadde vi mange fiskere da? Og hvor mange fiskere er det i dag? Er vi strukturert bort eller er vi regulert?

Møtedeltaker

Jeg mener det er plass for alle. Nå er vi jo så få. I Vardø har du 7-8 båter. Vi er fire i Jabobselv. I dag tar vi opp 100 tonn, vi 4-5 båtene. Kontroller først om den tesen som du har gjelder her! Det er på et helt annet nivå i dag. Er det faktisk noen som må vekk for å berge? Nei. Hvorfor skal vi forsyne enkeltskippere med 2-3 kvoter? Vi må la mannen få kvoten.

Bjarne A. Mørk-Eidem

Jeg liker ikke struktureringen. Men vi har en viss mengde fisk til rådighet og vi er mer effektive enn tidligere. Vi vil gjerne fiske når det er fisk. Hvordan skal vi regulere når det er en begrenset ressurs?

Møtedeltaker

Det kommer an på hva som er formålet. Dersom det er å bevare bosettingen kan vi ikke gi rettighetene til de som skal profitere. Jeg mener at i Varangerområdet kan en godt slippe til de som fisker med passive redskaper – jeg tror ikke det vil knekke bestandene. Vi må få mannskvoter, ikke kvoter etter hvor mye penger man har.

Møtedeltaker

Vi vet jo godt at det i dag er mange båter som har så mange rettigheter at dagene i året ikke strekker til. Men hva med en vaktordning? Snurrevadfisk er kanskje ikke fri for skinn, men den blir sprøyta på land. Og vi kommer nå med så blank og fin fisk.

Ordfører

Til Bjarne sitt spørsmål. Jeg tror at kanskje 70 prosent av finnmarkingene mener det er rett med strukturering.

Bjarne A. Mørk-Eidem

Vi sitter jo ikke i et vakuum. Men jeg registrerer at Nordland fiskarlag snakker om kvoter så det smeller i avisene. De sier halleluja til struktureringa.

Kirsti Strøm Bull:

Du sier at seikvoten er fisket opp når seien når Finnmark. Bør det være en kvote for hele landet? En kunne vel tenke seg det i Norge, at kysten blir delt opp i soner?

Møtedeltaker

Dersom en kunne innføre samme minstemål – da hadde vi fått fiske sei i Finnmark også.

Møtedeltaker

Tilbake til Mørk-Eidem sitt spørsmål. Det som skjer i Nordland – det skjer her og. Ta for eksempel styret i Finnmark Fiskarlag. Vi kaller dem for «kvotebaroner».

Møtedeltaker

Seien forvaltes som en fellesbestand med EU sør for 62 grader. Det går derfor et skille ved Stadt: sør for Stadt går fisken ut i havet. Nord for Stadt blir seien regnet som en nasjonal ressurs. Her er den regulert med redskapskvoter. Det er stort sett notfiskere fra andre deler av landet som har tatt seien i Vadsø.

Møtedeltaker

Til Mørk-Eidems spørsmål: Dette vil ordne seg sjøl om et par år. I dag er det mange fiskere fra den eldre garde. Om 10 år vil det kanskje ikke være igjen fiskere.

Carsten Smith

Hva slags rettigheter må til slik at unge mennesker kan komme inn? Kan eksklusive rettigheter for Finnmark være en løsning?

Møtedeltaker

Jeg jobber med fiskeripolitikk på Sametinget. Det ble sagt at den eldre garde er overrepresentert blant fiskerne. Det er viktig med søkelys mot rekruttering – både på eiersiden og mannskapssiden.

Møtedeltaker

Ja, det er det som er hele «cluet». Du spør hva som skal til. I dag kan man kjøpe seg båt, men det er verre med kvote. Kvotene er dyre. Men det er også et problem med manglende interesser for fiskeriene.

Ordfører

Slik det er i dag – er det for dyrt å komme inn?

Møtedeltaker

Ja, helt klart.

Carsten Smith

Ville det så være tilstrekkelig dersom det fulgte med rettigheter med båten på grunn av at man bodde her?

Møtedeltaker

Myndighetene må bare bestemme seg – ressursene må jo betjene de som bor der ressursene er.

Carsten Smith

Da må de som bor her ha forrangsrettigheter – ja, og hvor omfattende må slike rettigheter være?

Møtedeltaker

De som fisker med passive redskaper – her må det være fritt fiske. Men da må dere blande dere i reguleringspolitikken!

Carsten Smith

Vi kan godt gripe inn i innenlandske reguleringer – vi skal vurdere dette.

Møtedeltaker

Jeg tror ikke det er mulig å beholde bosetningen uten å ha fritt fiske for de som fisker med passive redskaper innenfor 12-15 mil.

Møtedeltaker

For at ungdom skal få tilgang til en kvote i dag, må man ut med en masse penger. Men distriktskvoten er veldig bra. I år blir disse kvotene ikke tatt opp. De unge kan komme inn her. Da jeg var ung, var jeg med faren min. I dag kan ikke jeg ta med min sønn på grunn av kravene om sikkerhetskurs. Dermed blir rekrutteringen lik null. Dette er et viktig moment.

Ordfører

Jeg kan opplyse om at fylkeskommunen i dag har bevilget penger til simulator ved skolen i Båtsfjord.

Møtedeltaker

Gi oss lov til å ta med ungdommen på havet – det er ikke farlig!

Svanhild Andersen:

Om spørsmålet om tildeling av kvote på mann. Jeg leste i protokollen fra fiskarlaget sitt møte i Revsbotn. Her ble det åpnet for kvote på mann i stedet for kvote tilknyttet båten. Er dette noe dere har diskutert? Om rekrutteringsspørsmålet – dersom det blir anledning til å ta ungdommen med – vil ungdommen være interessert i å være med?

Møtedeltaker

Vi har diskutert dette i min forening. Dersom man delte torskekvoten på de som stod på blad, ville det bli 12-15 tonn på hver. Da ville man bevart ressursene. Interessen min ville da ikke være å investere i større båt, men å få ned kostnaden. I dag gjelder det å knytte mest mulig opp imot en båt. Tenkningen handlet om større båter og større kvoter. De begrensede ressursene knyttes til de med store investeringer. Adgangen til ressursene må tilbake til befolkningen i form av områderettigheter. Og jeg er ikke enig i at det ikke er plass til alle. Problemet er heller at vi er for få! Da kan det gjerne gå ut over andre, gjerne de på Aker Brygge.

Kirsti Strøm Bull

Et spørsmål – det var snakk om at det var mye sei. Den blir tatt av notbåter. Er dette knyttet til redskap eller fartøy?

Møtedeltaker

Etter min mening handler dette om reguleringssystemet, om minstemålet. Det er riktig at det var et seinotfiske. Men fiskerne har ikke satsa på seinotfisket, i tillegg til at fiskeoppkjøperne ikke er interessert i seien på grunn av for ustabil tilgang.

Kirsti Strøm Bull

De som kan dra langt av gårde blir gitt dispensasjon fra bloggeforskriften. Dette stimulerer til fangst med større båter.

Carsten Smith

Vi har fått et sterkt innlegg som handler om å knytte rettigheter til person. Er alle enig her?

Møtedeltaker

I 1990 og 1991 var det dårlig med fisk. Reguleringene som kom skulle bare være midlertidige, men den gamle ordninga kom aldri tilbake. Jeg hadde mine rettigheter. Men i dag ...

Ordfører

Spørsmålet til Smith – om ikke alle deler alle synspunktene, så har i alle fall dette synet kommet frem ofte. Varanger var en rik fjord. Men selv her har man blitt mer effektiv. Men jeg tror generelt at dette ikke er den gjengse mening.

Anita Maurstad

Det snakkes om fritt fiske innenfor 12-15 mil. Skal det da være fri båtstørrelse?

Møtedeltaker

Det er vel ingen som vil gå med stor båt og juksa ...? Vi må heller lage en redskapsbegrensning. En begrensning i antall garn per båt for eksempel. Tenk dere at dersom det åpnes for salg av krabbekvote. Jeg kjøper kvote for 500.000 kr, og går deretter og pantsetter den. Dersom staten bestemmer seg for å stanse fisket, vil mange måtte betjene høye lån og komme i et uføre.

Svein Mathisen

Du snakker om fritt fiske med passive redskaper– hvordan ser du på autolina og snurrevad? Og hva med helligdagsfreden?

Møtedeltaker

Da er det ikke snakk om et passivt redskap. Autoline er jo noe helt annet. Snurrevaden – den er et bedrag, den skulle vært regulert i trållovgivningen.

Svein Mathisen

Autolina er et problem vestaførr – det vil nok også komme hit.

Møtedeltaker

Det med autolina – det skjer i dag. Det er bare småfisk igjen til oss når den har vært her. Vi vil verken ha autoline eller snurrevad – de må ut på havet der de hører hjemme!

Møtedeltaker

Vi brukte å gå ut på søndagskvelden. Det var en periode på året da de ikke kan være innenfor. Og vi så autolina – da var det ikke noe igjen der.

Ordfører

Vi har jo frysehotellene her – der kommer autolinene inn og leverer, og det er jo et paradoks. Ved fiskebrukene er det ikke drift lengre. Vi trenger mer aktivitet for å sikre helårig drift. På Bugøynes er det bittelitt, ellers er det jo nesten ikke.

Carsten Smith

Det er mange spørsmål, men vi er i en fase der vi er ute etter å få inn synspunkter. Hva er galt med dagens ordning? Dette med rettigheter synes vesentlig og dette er et sentralt spørsmål for oss. Det kan jeg se. Men selv om vi svarer ja her – hvor omfattende må disse rettighetene være for å gi tilstrekkelige grunnlag.

Ordfører

Det vil være delte meninger i Finnmark om det.

Møtedeltaker

Mine siste ord – sett støtet inn mot ungdommen. Noen må ta over etter oss. Det er ikke som før når det var 5-6 år skolegang på de unge. Det er for seint når de er 25-26 år. La oss få ta de med slik at de kan få interesse for fiskeriene.

Møtedeltaker

Det er et verdivalg. Det er befolkningen som må ha rett – områderettigheter spiller ingen rolle for meg. Det må ikke koste å trø på sin egen jord. Her tror jeg de fleste vil være enig. Også et annet eksempel: En snurrevadboks rett ved området for oppvekst av hyse. Hvorfor gjelder ikke blandingsprosenten for snurrevadbåter? De påstår at småhysa kan gå gjennom nota, men det er ikke rett. Det er små masker, og den lever ikke når den kommer ut.

Møtedeltaker

I år kan krabberettigheter ikke omsettes. Jeg kan ikke se at dette er noe unikt for Finnmark. Dersom det gis rettigheter til kystbefolkningen i Finnmark, så vil andre også kreve dette langs kysten.

Svanhild Andersen

Jeg vil litt tilbake til autolina. Har dere en lokal autolineflåte?

Møtedeltaker

Det er store autolinebåter vi snakker om her. Det er de båtene med egne fryserier om bord. Vi har også en kystflåte med egnemotor, men det er ikke denne autolineflåten vi snakker om.

Carsten Smith:

Jeg vil takke for at dere stilte opp, og takk til ordføreren. Jeg kan love at dette vil bli vurdert. Jeg ser at vi står overfor verdispørsmål. Det har vi klart sett her i dag. Vi må begrunne våre valg. Takk for bidragene.

1.7 Høringsmøte i Vardø kommune

Møtet ble avholdt 7. desember 2006 på Vardø videregående skole. Tilstede var ca. 20 personer.

Varaordføreren ønsket utvalget og møtedeltakerne velkommen til møtet.

Carsten Smith innledet om utvalgets mandat og presenterte utvalget og sekretariatet

Varaordfører

Jeg hadde selv tenkt til å spørre hva «samer og andre» er ment å innebære, men nå besvarte Smith allerede spørsmålet i åpningsinnlegget. Nå er ordet fritt for alle som måtte ønske å komme med innlegg. Vi har ikke noe fast tidsskjema, men jeg tenker at vi prøver å avslutte ved 20.30-tiden.

Møtedeltaker

Jeg satt hjemme her forleden og regnet. Ca 60 prosent av fiskerne som er på båter her i dag er det jeg karakteriserer som husmenn. De må ro med andre og har ikke anledning til å ro selv og er derigjennom blitt rettsløse. Hvorfor i alle dager har det blitt slik som det har blitt? Hvordan kunne dette skje? Har de selv ikke skjønt hva det er de har gjort når de gradvis har innført dette regelverket?

På åttitallet da det begynte å bli snakk om reguleringer, var det både forslag om at mannskapet skulle gis en egen kvote, og at fartøyet skulle ha kvote.

Jeg liker forresten ikke ordet «rettigheter» – jeg snakker heller om «tillatelse».

Viggo Johan Nilsen satt som fiskeridirektør og begynte å regne sammen dette her. Det ble bestemt at båten skulle ha så mye og at mannen skulle ha så mye. Det første reguleringsproblemet da var jo at det var så mye fisk. De greide ikke ta imot alt på land. Fiskeridirektøren var redd for at mannskapet skulle ha rettigheter og uttalte at «over mitt lik at mannskapet skal ha noen rettigheter – rettighetene må på båten». Jeg personlig tror ikke at han ante hva satte i gang. Dette var jo byråkrater som var skoleflinke folk, men jeg tror rett og slett ikke at de skjønte konsekvensene og dette «Gale-Mathias» som de satte i gang i fiskerinæringen. Så ondsinnet tror jeg i alle fall ikke at noen kan være.

Også når det gjelder finnmarksloven – jeg tror at loven har gal heading: «land og vann». Politikerne satte i gang prosessen og snakket om land og vann. De burde jo heller ha snakket om land og ferskvann. Det var supersamene i Karasjok som satte det hele i gang med sine krav. Jeg har vært og besøkt sjøsamiske miljøer – etter min mening er disse helt glemt – de var ikke med i adelen for å si det sånn.

Kysten og industrien som vi har vært så avhengig av har aldri levd bare av de lokale båtene. Vi må ikke sperre fisket for utenforstående. Finnmark er avhengig av leveranse fra fremmedflåten. I stedet for å sperre noen ute så bør vi heller se på bruksarter og redskapstyper – få snurrevaden utenfor 4 mils-linjen for eksempel.

Når det gjelder den konvensjonelle flåten så ser jeg ingen grunn til at de ikke skal kunne få lov til å fiske tilnærmet fritt. Jo flere stengte dører, dess flere nøkler å holde styr på ...

Det er videre et paradoks slik som det er i dag at fiskerne i fylkeshovedstaden Vadsø må inn til Nesseby for å få levert fangsten sin – dette er jo galskap. Vi må ikke bare tenke på fiskerne, men også på mottak og de som er på land.

Carsten Smith

Takk for dette. Jeg ønsker ikke å kommentere så meget. Utvalget er til stede her i dag først og fremst for å lytte.

Møtedeltaker

Finnmarksloven er for alle. Dersom vi bruker den riktig, kan det gi en fordel for alle. Vi må se på tradisjonene og vi har dette med alle tiders bruk. Spørsmålet er hvor lang tid dette går tilbake. Her i Finnmark har vi jo vært lenge og drevet fiske langs kysten. Spørsmålet videre er hvor langt utover i havet man skal gå. Dette med territorialgrensa som enkelte hevder. Vi bør ikke snakke om lengre ut enn 12 nautiske mil for at det skal være realistisk at vi får gjennomslag.

Hva kan vi så kreve? Konvensjonelle redskaper bør kunne få fiske fritt innenfor en grense på 12 nautiske mil. Når det gjelder de aktive redskapene så bør disse også i fremtiden reguleres ved bruk av kvotesystemer. For flåten under 15 meter mener jeg vel at vi kunne unngått kvotereguleringene. Du ser jo de som ror med båter under 15 meter – det regulerer seg selv hvor mye de kan ta, og jeg tror ikke at det er disse fiskerne som truer ressursene.

Videre er det viktig med leveranser til land i Finnmark. Vi må få leveranse hele året. Dette er vi avhengige av og det kan derfor være problematisk å stenge ute andre fiskere.

Jeg mener altså fritt fiske for båter under 15 meter.

Møtedeltaker

Jeg tilhører kategorien av de som er tilknyttet til fiskeriene. Jeg synes innlegget om mannskapets rettigheter var interessant. Hvorfor er det båtene som skal ha rettigheter og ikke mannskapet? Jeg ønsker også å kommentere spørsmålet som ble reist her nettopp. Hvis man gir rettigheter til noen vil dette gripe inn i det hellige prinsippet om at fisket er en nasjonal ressurs. Dette er problematisk for fiskerimyndighetene.

For en tid siden var jeg på et foredrag med Steinar Pedersen. Det ble der gitt sterke antydninger om at det fra gammel tid eksisterer lover som ikke er opphevet og som gir rettigheter til Finnmark. Også dette synes jeg er interessant.

Hvorfor bor det folk her oppe i Finnmark? Jo, vi er jo nettopp her på grunn av fisket. Her mener jeg at man må bygge på prinsippet om at nærhet gir rett. Dette prinsippet vil bryte med prinsippet om at fisket er en nasjonal ressurs og her må det tas noen veivalg. Men disse betraktningene ligger nok allerede godt forankret i utvalgets arbeid.

Carsten Smith

Jeg er helt enig i det som ble sagt til sist. Nasjonal forvaltning og prinsippet om at fisket er en nasjonal ressurs står i motsetning til et prinsipp om at nærhet gir rett. Vi er i den situasjonen at dette er noe vi må analysere og vi må ta et valg mellom to ulike prinsipper som står mot hverandre. Mener man at det er rettferdig at man i større grad har rett til å høste i sine nærområder, så må myndighetene ta konsekvensen av dette.

Utvalget kartlegger den historiske bruken av kyst- og fjordstrøkene. Det fremstår som klart at det tidligere eksisterte lover og forordninger som innebar en viss prioritering av Finnmarks befolkning. Hvor langt og hvor lenge dette gjaldt må vi få lov til å svare på senere, men at det er en historisk tradisjon i bunnen som man senere har distansert seg fra, det er nokså klart.

Møtedeltaker

Jeg ønsker å kommentere det som ble sagt her tidligere om fritt fiske innenfor 12 mil. Hvor i all verden skal vi få tak i den fisken? Vi sitter igjen med 400 tonn fordelt på havflåte, autoline og kystfiske. Det er ingen problem å fiske dobbelt kvote i flåtegruppen 10-15 meter. Hvor i all verden skal vi hente fisken fra? Det går tre måneder og så er kvoten for kystfisket oppfisket. Og folk går konkurs.

Folk på kysten har levd av fiske. Det at det i dag bare er rester av bestandene igjen, og det er menneskeskapt. Under flere og ulike regjeringer er det bygd ut store havfiskeflåter som man ikke har klart å stoppe. Havflåten har fisket opp alt med de ulike regjeringenes velsignelse og nå sender regjeringen noen som skal finne ut om samer og andre. Dette er jo bare helt idiotisk!

Jeg vil gi honnør til fiskeriministeren som markerer seg overfor svartfiskerne. Selvfølgelig så tar det tid å få dette begrenset, men dette er likevel ting vi må ta hardt tak i.

Møtedeltaker

Jeg er ikke fra Finnmark, men er tilflyttet og har bodd her i mange år. Jeg blir rett og slett flau når jeg hører at vi skal ha spesielle rettigheter her oppe – for det trenger vi da ikke! Vi som fiskere har levd bra av fisken. Men vi sliter med at fisken ikke blir brakt på land, de som bestemmer vil ikke det. Men jeg er aldri med på noen slags særrettigheter – det blir jo bare flaut. Vi har jo to trøndere som er her og fisker – skal de ikke få lov til det – det blir jo helt absurd.

Jeg har vel egentlig ikke skjønt spørsmålet her, tror jeg. Problemet er jo havflåten.

Møtedeltaker

Jeg ønsker bare å gjøre klart det jeg sa i sted angående fritt fiske for båter under 15 meter. Dette frie fisket må bare gjelde for passive redskaper og det tror jeg ikke at gjør de helt store utslagene på ressursene i den store sammenhengen.

Og så til det som flere har sagt her om at de ikke vil ha særrettigheter. Etter min mening er ikke spørsmålet om vi skal ha særrettigheter eller ikke, men om vi skal kunne bo her eller ikke.

Og helt til slutt angående levering. Etter min mening så må også fisken bringes på land her hvis man fisker her utenfor.

Møtedeltaker

Det du sa der, det støtter jeg fullt ut. Fremmedflåten har alltid vært her og vi her oppe har alltid levd av fisken sammen med den lokale flåten. Dersom man ror med lina og bringer fisken i land så sier jeg velkommen til alle sammen og velkommen igjen!

Problemene her oppe i Vardø er de samme som for resten av landet: Havflåten som ikke leverer, det er problemet.

Nå er det også bygd opp en robust kystflåte. Snurrevadfiskerne ligger langt inne i fjordene og har satt nota så nært land at bonden hytter neven til dem. Den er ei udetonert bombe når det gjelder økonomi den flåten der. Av 90 000 tonn ilandbrakt var 40 000 ført til fryselager. 75 prosent av dette ble ført i land i mars, april og mai. Fra juni er det tynt. Det blir lite å leve av for finnmarkingene resten av året. Et resultat av denne robuste kystflåten, er at de skal ha av den lille sjarkflåten. Det er galskap – både i forhold til ressursene og for landanleggene. Få snurrevaden utenfor grensen sammen med trålerne.

Møtedeltaker

Etter min mening må man ikke lage en lov om særrettigheter for fiske i Finnmark. Da vil vi nemlig få en ny adel med tilnærmet fritt sjarkfiske hele året. Dette vil bli vanskelig å kontrollere, med stråselskaper og fryseterminaler i Kirkenes. Jeg er enig i at fisken må leveres i Finnmark, men i fersk tilstand. Ikke frossen.

Møtedeltaker

Femti tonn er femti tonn uavhengig av om det er snurrevad- eller linefisk. Kvalitet er noe annet. I dag er RSV-kvaliteten ganske mye bedre enn den var før. Og vi har jo fått en gjeng snurrevader.

Vi skal ikke lage særrettigheter for Finnmark. Da skjemmer vi oss bare ut. Vi må derimot frede kysttorsken i fjordene. Det kan jo være vanskelig også å få fredet yttersiden av fjordene, men det tror jeg også kan være nødvendig.

Vi kan jo ikke fiske når barentshavtorsken kommer inn. Da har vi jo bare arbeid tre måneder i året.

Så har vi dette med leveringsforpliktelsene. De kontraktene holdt ikke viste det seg. Hadde vi fått forpliktelsene tilbakeført så hadde det blitt arbeid til alle. Men når det haler ut i tid, da mister vi folk og kompetanse. Når vi mister taket her, da må alle flytte.

Møtedeltaker

Den største katastrofen for fiskeriene er jo faktisk krabben som er kommet som du nå finner helt oppe i fjæra. Den har gjort det vanskelig for oss som fisker med lina. Jeg tror krabben er grunnen til at det ikke er levelig for kysttorsken. Det finnes ikke mat verken for krabben eller kysttorsken.

Carsten Smith

Hva skal vi gjøre med krabben da?

Møtedeltaker

Fisk han opp. Subsidier fiskere og fisk på den året rundt. Vi kan ikke leve alene av krabben her og den har vært mer til skade enn til nytte. Den er et veldig lite plaster på såret. Få den bort.

Varaordfører

Er det ikke slik at man ikke får ta hokrabba på land?

Møtedeltaker

Ja, det er helt forbudt. Men jeg mener jo at det skulle ha vært fisket på absolutt alt.

Møtedeltaker

Når vi må hive hoa på havet igjen så er det jo klart at de formerer seg. Om noen hadde fått være med oss – de hadde ikke trodd på galskapen. Vi dro 25 stamper. Masse tusen i underskudd. Sånn opplever vi hver dag vi er på havet. På autolina er agnet helt oppspist.

Hele Øst-Finnmark er neste ødelagt. Det er ikke mat igjen i havet. Og dette sprer seg til Vest-Finnmark. Se på krabben – det er jo ikke mat i den heller. Den har spist opp all næringen og krabben du fanger i dag kan du gjøre slik med [knuser et pappbeger i hånden].

Svanhild Andersen

Vi har hørt at krabben her i øst forvaltes som en ressurs. Har dere vært i dialog med forvaltningsmyndighetene angående dette?

Møtedeltaker

Jeg tror at jeg her har brei støtte blant mine kamerater. Inntil i år har krabbekvoten hatt en verdi på 4-500 000 kr, og kvoten tas på 4-5 måneder. De har dermed ikke blitt med på kvitfisken. Det er snakk om så få måneder at om alle skulle ha gjort det så hadde det ikke lenger vært lys i mottakene. Krabben er jo fin for de som kan delta, de månedene vi ikke har noe annet, men for øvrig er den en pest og en plage. Det er alt for mye krabbe, bare hør på han [...] for han vet jo hva han snakker om. Før i tida var Varangeren den rikeste fjorden i hele Norge. Krabben har spist opp maten og lodderogna.

Møtedeltaker

All fisk med blodrygg legger rogna på bunnen – det samme gjør lodda. Krabbene legger seg der lodderogna er. Nå er det tre år siden vi hadde lodde. Hvis krabben allerede har tatt knekken på øst-innsiget av lodde. Alt er borte, rubbel og bit; reken, rognkjeksen osv. Rekefisket utgjorde mye penger her. Dette problemet har vi bare sett en liten begynnelse på og dette er noe vi må ta tak i. Etter min mening må staten inn og fiske opp alt. Ti-tolv båter må fiske på krabben året rundt med finmasket not. Den kan brukes i den farmasøytiske industrien eller hva det måtte være. Krabben er blitt en sovepute. Vi må, unnskyld uttrykket, få opp djevelskapen.

Varaordfører

Ja, det er naturlig med klare meninger.

Møtedeltaker

Vi har jo et skjema for alt nå for tiden og tallene må være korrekte. Vi må journalføre alt vi fisker. Slik det er i dag så har vi et kjempeproblem dersom vi har ei krabbe for mye eller for lite. Og den er en pest og en plage.

Møtedeltaker

Dette er uten tvil interessante spørsmål, men kanskje litt utenfor utvalgets mandat. Jeg vil derfor tilbake til spørsmålet om fritt fiske for mindre båter. Forutsetningen for en slik ordning vil jo måtte være at dette legges opp med tradisjonelle redskaper. Man har etter min mening ikke hatt suksess med dagens reguleringer av fiskeriene. Vi hadde tidligere et uttak som var det dobbelt av hva uttaket er i dag. Til sammen høster vi ikke et stort kvantum. Jeg mener vi kan ta mer ut av Barentshavet. Mange av problemene ville forsvinne av seg selv. Man kan jo tenke helt nytt og fritt. Det finnes land som med stor suksess ikke gir kvoter til båter, men til områder. Alaska er et slikt eksempel og på New Zealand har de så vidt jeg vet et lignende system.

Carsten Smith

Jeg ønsker ikke at kommentarene her i dag begrenses av hensyn til det mandatet utvalget har fått. Alt henger sammen med alt her og det er viktig for oss å få bredden. Vi prøver å tenke så bredt som mulig. Alaska og New Zealand er to eksempler. Chile som har en lignende lang kyst som Norge har også en interessant løsning. Her er et belte langs hele kysten forbeholdt kystbefolkningens fiske med båter av en viss størrelse. Vi er avhengige av og ønsker å høre alle typer innspill.

Møtedeltaker

Jeg har lyst til å gå litt tilbake til å snakke om kysttorsken. Jeg er redd for å innføre total fredning og tror ikke dette er veien å gå. La meg gå tilbake i tida litt. Vi rodde med 24 fots sjark i 1952, men vi kom oss ikke ned i havet. Kysttorsken åt ikke på vanlig line med makrell. Kibergværingene prøvde, men de fikk ikke noe. Vi prøvde med skjell og det gikk bra. Mange tror at de fisker på kysttorsk her om vinteren, men de fisker ikke på kysttorsk. Den går ikke på lina. Dersom ikke lodda kommer inn, kommer heller ikke kysttorsken, eller barentshavtorsken. Jeg tror ikke det er fritt for kysttorsk. Men forskerne ligger i fjorden, dit torsken ikke kommer, og de anbefaler å totalfrede fjorden. Grunnen til at kysttorsken ikke er i fjordene nå, er at det ikke er fisk der. Og du ser ikke fugl i dag, for maten er borte. Fugl og fisk holder på å sulte i hjel. Jeg for min del greide verken i år eller i fjor å gå på fjorden og få kokfisk, så dårlig er det blitt. Man må ikke frede fjordene og stenge disse igjen. Det vil ikke hjelpe fordi torsken rett og slett ikke er i fjordene lenger siden det ikke er mat til den der. Du kan i dag få ei og anna på line, men ellers er det ingenting å få.

Carsten Smith

Hva bør gjøres med dette da?

Møtedeltaker

La den få være i fred. I fred for aktive redskaper. Snurrevadkaran må ut. De renn etter sil og åta fordi de ikke er så spredt. 90-fotinger – det var bare et pjatt så var det gjort.

Møtedeltaker

Carsten Smith spurte tidligere etter grunnen til de endringene som har funnet sted. Hvorfor bor det folk på finnmarkskysten? Det synes jeg er et betimelig spørsmål. Nå er det en dramatisk befolkningsnedgang. Bare et par steder i tidligere Øst-Tyskland kan måle seg med en slik dramatisk nedgang. Virkningene av krabben kjenner vi ikke utgangen av. Den påfører i alle fall enkelte områder store endringer. Og til sist; Barentshavet er oppvekstområde for sild. Det er også en forklaring på fraværet av lodde. Men krabben er skremmende.

Bjarne A. Mørk-Eidem

Jeg har et spørsmål om krabben – til det som sies om at vi ikke kjenner utgangen av krabbeproblematikken. Har forskerne undersøkt hva den egentlig lever av?

Møtedeltaker

Jeg spurte nettopp Jan Sundet som uttalte at det må mer forskning til for å kunne besvare spørsmålet med sikkerhet. Det som man tror er at den lever av alt som er organisk. Krabben liker rogn, men er jo en racer i å fange alt han får tak i. Det er til og med også påvist under forsøksfiske med torskeruse at krabben kom inn i rusa og tok torsken.

Carsten Smith

Jeg vil gjerne kommentere dette som nettopp ble sagt om grunner for at det må gjøres noe for kysten i Finnmark. Det konstateres nedgang i befolkningen. Samtidig vet vi at fiskerinæringen er den viktigste næringen for fylket. Det er da et nærliggende spørsmål om man har behov for økte kvoter og rettigheter. Det gjør sterkt inntrykk på oss at noen sier at vi ikke ønsker noen særrettigheter til Finnmark. Hvordan kan man da gi råd om tiltak som kan forbedre situasjonen?

Møtedeltaker

Jeg synes det er rart at det snakkes så mye om at befolkningen går ned osv, samtidig som at det snakkes lite om ressursene og måten vi nasjonalt forvalter disse ved bruk av trål, snurrevad etc. Forvaltningen har en negativ effekt for miljøet. Det kan tyde på at en bærekraftig forvaltning ikke er lønnsom nok. Samtidig har næringen lagt til seg diverse uvaner – man pumper blant annet ut det man ikke har lov til å ta, eller det man ikke får god nok pris for. Så har du småskalafiskerne med en helt annen tilnærming. De kaster ut igjen småfisken, slik at den da skal få vokse seg større. Jeg er forbauset over at man ikke snakker mer om dette. Det er uinteressant med bosetting, byvekst osv dersom det ikke er fisk. Oljefondet er ikke noe verdt i forhold til dette fondet som forvalter seg selv.

Møtedeltaker

Uansett hva vi diskuterer så er det klart at det er for lite fisk i Barentshavet. Faren min kom fra Henningsvær. Det var nærhet til ressursene og det fantes fiskevær overalt. I dag er det bare tufter igjen i fiskeværene. Det var fisk nok i havet, men etter hvert som tiden gikk så ble det mindre og mindre. Nå er trenden at butikker stenger. Når fiskeriene stagnerer så går de andre bedriftene ned. Vi må bygge opp bærekraftige bestander.

Til dette med etniske rettigheter. Vi merker en hets mot samene for at de skal være med å fiske – de har drevet fiske i en kombinasjon og sånn må det jo være. Det er jo ikke de som har fisket havet tomt. Det er snurrevaden som må stoppes.

Møtedeltaker

Jeg har noen forslag i forhold til hva vi skal gjøre med situasjonen. Det viktigste er at fisken skal leveres i fersk tilstand. Råfisklaget har lagt til rette for fryselagrene og dette fører til at trålerne nesten utelukkende leverer frossen fisk. All fisken som fiskes her oppe skal i land i Finnmark. Jeg så en film på tv fra Japan. Der var det så konservativt at man ikke engang fikk bruke dykkerdrakt, men det var et blomstrende fiskevær. De klarte å holde kostnadene nede. Sperr av et område – kom og fisk her alle som vil – men bring han i land i Finnmark. Dette tror jeg vil være verdifullt. Men det blir bare «makking» dersom samene i fjordene skal ha retten til å fiske der og så videre, det er bare tull. Jeg ville latt jungelens lov gjelde. Så mye kapital og reguleringer som gjelder i dag med rett og frem, og frem og tilbake. Det blir bare rot og kaos slik som det er i dag.

Møtedeltaker

Jeg vil også kommentere det som blir sagt om at de som fisker her ute må levere til Finnmark. Dersom det skal være arbeidsplasser her, må vi få fisken på land. Her er vi helt på kollisjonskurs med myndighetene. For eksempel Røstbanken i Lofoten. Noen fant ut at man skulle frede der i påsken. Trålerne hadde lov til å ligge der hele påsken, men ikke vi. Det er norsk fiskeripolitikk på sitt verste.

Bjarne A. Mørk-Eidem

Det var en ganske spesiell situasjon. Årsaken til fredningen var en henvendelse fra Norges Fiskarlag i april 1989. Kystflåten hadde tatt sin kvote. Da fikk trålerne gå inn og ta sin kvote.

Møtedeltaker

Da tror jeg at du refererer til et annet årstall.

Møtedeltaker

Jeg er i mot snurrevadfiske. Det blir definert som et passivt redskap, men det bør defineres ut derfra. Den må defineres som et aktivt redskap. Da må den utenfor seks-mila.

Og så til krabbefiske. Vi har sett at vi ikke kan sette garn fra 50 favner og oppover. Dersom det hadde vært på en annen kyst, hadde dette aldri blitt godtatt. Jeg vet ikke hvor han forsker Sundet er engang – de har jo ennå ikke funnet ut hva krabbene spiser.

Videre må man ikke ta bort samlekvotene for flåten under 15 meter. Den gjør at vi vet hva vi skal fiske. Det er viktig med forutsigbarhet.

Dere må være verdens snilleste folkeslag som lar krabben bli!

Møtedeltaker

Oppdraget til utvalget er å utrede retten til fiske for samer og andre og det er tale om fjordfiske og rettigheter her. Kvoteordninger ble satt i 1989 og skulle gjelde fra 1990. Rettighetene ble da definert ut fra hva man hadde gjort de siste tre årene. I denne perioden hadde det vært selinvasjon mange år på rad og det var av denne årsak ikke mulig å få fisk i fjordene. Det er et faktum.

Møtet her i dag er entydig på at passive redskaper beskatter på en mer skånsom måte. Vi kan se på hvordan vi fisket i Barentshavet fra 1945 til 1987. Det var mye mer bruk av passive redskaper. I dag har vi det som må kalles for et klassisk overfiske. Vi kan ta ut mer dersom naturen får virke mer uforstyrra.

Anita Maurstad

Hvordan fisker man med utgangspunkt i Vardø? Hvor går dere, og hvor fisker dere?

Møtedeltaker

Fra 2. januar er det linefiske. Først på året, i januar og februar er det mest hyse. I mars er det garnfiske etter torsk, etter at lodda kommer. Så starter fiske på blåkveite i juni. Også uer. Så kommer sommerferien. I august starter vi med seigarn inntil krabben kommer. Krabbefisket starter i september – etter fastsatt dato – og varer i 4-5 måneder. Deretter er det linefiske fram mot jul. I år har vi vært heldige, det har vært fritt fiske, men det har vært dårlig vær. Fremmedflåten som kommer hit deltar i torskefiske, og noen fisker også krabbe. Noen er med på fritt fiske.

Anita Maurstad

Hva er Vardøhavet?

Møtedeltaker

I hovedsak området rundt Vardø. Vi går ikke innover fjorden. I avstand fisker vi 22-23 mil utover til Østbanken. 2-3 timer å gå med båt. Min båt er en 12,5 fots sjark.

Møtedeltaker

På Universitetet i Tromsø ble det gjort forsøk med krabbe i bur. Det viste seg at krabbene også spiste skjellskall. Han tok med andre ord rubel og bit. Dette er jo noe de som sitter på krabbefiske vet.

Møtedeltaker

Jeg forsøkte å få tak i den rapporten, men jeg klarte ikke å få den.

Møtedeltaker

Jeg har fått tak i den via omveier. Konklusjonen er vel at krabben er altetende. En allsidig krabat.

Kirsti Strøm Bull

Jeg er ikke med i utvalget, men er engasjert av utvalget for å skrive om historien. Det slår meg at det vi hører i dag er veldig likt det som ble sagt i 1960-årene. Spørsmål om begrensinger i forvaltningen på grunn av forholdet til Russland. Et alternativ er jo å ta opp krabben og male den sønder og sammen. Det vil vel ikke russerne ha innvendinger mot?

Dersom det blir fare for amerikansk hummer i Oslofjorden – da skyr man ingenting, så det er vel også et spørsmål om vilje.

Svein Mathisen

Her føler jeg meg hjemme. Jeg kan jo fortelle litt om krabbefisket hjemme hos meg i Måsøy. I fjor hadde de fått solgt to kilo. I år var fisket ikke drivverdig.

Møtedeltaker

Jeg vet at jeg er en møteplager ... Distriktskvoten ble tatt i fra fartøy over 15 meter og gitt til de mindre. Men værforholdene rår vi ikke over. På grunn av været ble ikke kvoten fisket opp.

Helga definerte kvantumet galt. Mer burde vært øremerket for høstfiske – da vet vi at det ville tilfalle Finnmark. Høstfiske foregår jo bare i Finnmark

Da vil det vare til 31. desember. Da ville vi fått et aktivt linefiske på hele kysten. Været styrer vi ikke uansett. Da får man tilbake det gode gamle høstfisket. Og de får delta de som vil.

Svanhild Andersen

Jeg ville spørre om det å få snurrevad definert som aktivt redskap – er det noe det arbeides for?

Møtedeltaker

På grunn av at fiskerne har resignert og rømt fra fiskarlaget så har snurrevadforeningen overtatt og blitt sterk. Når de låser tauene mener de at det ikke lengre er et aktivt redskap. Fiskarlaget har ikke utøvd det presset som skal til.

Møtedeltaker

Svein Ludvigsen var fremme og ønsket flere 70-fotinger. Myndighetene har lagt til rette for ei slik utvikling. Men jeg tror ikke myndighetene er klar over hvordan snurrevaden fungerer. Snurrevad er trål de luxe, etter min mening.

Møtedeltaker

Snurrvad er jo i realiteten en supertrål.

Anita Maurstad

Har kystvakten kontrollert om snurrevaden faktisk brukes som et passivt redskap?

Bjarne A. Mørk-Eidem

I og med at snurrevaden er et godkjent passivt redskap og definert som det, er det ikke gjort noen forsøk. Det er delte meninger om dette.

Anita Maurstad

Men man ødelegger intensjonene med at snurrevaden er et passivt redskap når man drar den – det er noe alle kjenner til at blir gjort. Hvorfor utøves ikke politimyndigheten her?

Møtedeltaker

Det ble åpnet et felt ved Røst for snurrevadfiske, og de to siste årene har det ikke vært fisk på innersiden av Røst.

Anita Maurstad

Har dere sett tauing av snurrevad og kystvakten samtidig?

Møtedeltaker

Kystvakta i Berlevåg – de var på gråten når de så snurrevaden regjere. De hadde bedt direktoratet om at «nå må dere gjøre noe med dette!!». Han Viggo Lund sa under seinotfiske på 70-tallet at «Jeg ble jaget ut av fjordene og Lofoten med torskenota!». Men med snurrevaden, slik det er i dag – det er ti ganger verre. Forrige fiskeriminister Svein Ludvigsen snakket varmt om snurrevaden. Feighet i fra alle sammen har dette vært, om du spør meg. Og kystvakten kan jo ikke gjøre noe så lenge det er definert som et passivt redskap.

Fra kjøkkenvinduet mitt har jeg utsikt til Kibergnesset. Jeg har mang en gang mistet matlysten av det jeg har sett har foregått utenfor kjøkkenvinduet. Etter hvert har de begynt med kjettinger som drar med seg alt – flere tonn med bunnslam blir dratt med. Tenk om dette hadde blitt gjort på land. Da hadde det ikke gått lang tid før de hadde hatt miljøvernere på nakken. Fiskebåtredernes Forbund diskuterer og dirigerer hele næringen – det er et stort problem.

Møtedeltaker

Da snurrevaden ble laget og tatt i bruk var den jo et passivt redskap, men etter hvert har den jo i lys av den teknologiske utviklingen blitt til et aktivt redskap. Der ligger noe av problemet, men nå bør den jo omdefineres. Men noen vil jo at snurrevaden fremdeles skal defineres som passivt redskap.

Møtedeltaker

Jeg har lyst til å fortelle en liten historie fra da jeg jobbet på snurrevad for fire år siden. Vi kom til Båtsfjord, og hadde femten tonn fisk igjen. Vi møtte fiskeslo, og skipperen på båten vår flirer og kommanderer oss i arbeid. Vi setter en 25 meter høy not og tauer den i fem minutter. På dette tidspunkt klarer ikke motoren mer. Nota er full – fiskelina er full – alt er fullt. Vi hadde kanskje fått 100 tonn i ett og samme kast. Vi binder tauene og prøver å få opp alt. Vi åpner bommen og trekker, men i dette øyeblikket detter masta ned. Vi har 80 mm med tau og blir nødt til å skjære nota løs. Nota vår synker til bunns. Den er lukket i begge ender. Nota inneholder fire sjarkkvoter – fire årskvoter for sjark – og alt synker til bunns. Kystvakten var der, den.

Møtedeltaker

Nå har forskerne sagt at snurrevaden er et aktivt redskap.

Møtedeltaker

Jeg vil reise spørsmål ved kystvaktas innsats i flere henseender. Jeg vil også fortelle en liten historie, men ønsker ikke å nevne navn. De hadde vært på silda i Nordland, og med endestasjon i Ålesund. Der lå de og venta på godvær. De fikk panikk for de hadde hele torskekvoten igjen. De gikk i fra Ålesund til Tromsø. I Tromsø hentet de snurrevaden og gikk til Finnmarka. Gruppekvoten var i ferd med å bli fiska opp. Mannskapet holdt på dag og natt. De holdt på å sovne med kroken i hånda. De satte pumpa frem i havet – mellom 15 og 20 tonn spilte de på havet igjen. Kapitalflåten er nødt til å gjøre sånt for å overleve.

Carsten Smith

Dersom det er flere som ønsker ordet så fortsetter vi litt utover.

Møtedeltaker

Det er to tall som jeg synes er viktige i denne sammenhengen. Opprinnelig hadde vi 700-800 tusen tonn. Dette tallet falt dramatisk og datt ned til 500 tusen tonn etter innførselen av reguleringene. Vårt fiske ble regulert ned med en tredjedel. Men båtene de her karene ror med – de har jo historiske rettigheter i søkk og kav, etter min mening.

Den stygge ulven, snurrevaden, ble smyget inn på 70- 80-tallet. Da ble snurrevadflåten puttet inn i kystflåten. Hele subbedassen gikk ned. De måtte dele med snurrevaden. De guttene som er her i dag, de sitter igjen med en tredjedel av fangsten. Dette er urettferdig og det er etter min mening gjort et ran her.

Møtedeltaker

Mange av kvotene er forsvunnet til frysehotellene. Mange av disse har ikke levert en fisk i Finnmark. Stedbundne kvoter var vel hele hensikten. Hva skjedde i embetsverket? Det ble ordnet i papirmølla. Tenk at staten har frasagt seg ansvaret.

Carsten Smith

Jeg hører at man her setter spørsmål ved kvotetildelingene. Hadde det vært bedre med mer lokal forvaltning?

Møtedeltaker

Når det gjelder kystflåten tror jeg det har lite for seg. Jeg tror at problemene er så likt fordelt.

Møtedeltaker

Etter min mening så bør hele fiskerinæringen nullstilles. I dag er det en sak i Øst-Finnmark tingrett hvor ordføreren i Mehamn har saksøkt departementet. Forrige minister hevdet at det må leveres i regionene for bearbeidelse – det vet vi jo alle hva betyr.

Bjarne A. Mørk-Eidem

Jeg er litt opptatt av definisjoner av flåten. Jeg stiller meg spørsmål om definisjonen av kystflåte kontra definisjonen av havflåte. Organisasjonene sier at kystflåten skal være helt opp til 90 fot. Hva er kystflåte? Bør kystflåten defineres på ny? Kan man på denne måten løse noen av problemstillingene?

Møtedeltaker

Etter manges mening er svaret ja. Man kan løse mange av problemene med at man definerer flåten noe om. Båter over 60 fot er ikke lenger en kystbåt.

Møtedeltaker

Og i tillegg må det tas i betraktning hvor mange tonn båten kan ta.

Bjarne A. Mørk-Eidem

Fiskerne sier: Ja, vi skal ha toalett og bad. Vi må ha det og det og de prøver å innordne seg på best mulig måte. Fiskerne har hele tiden strekt og strekt på strikken, så det kan være vanskelig for reguleringsmyndighetene å følge med.

Møtedeltaker

Problemet er at vi må dele med de som egentlig ikke er kystflåte

Møtedeltaker

Ja, det er etter min mening alt for mange smutthull i fiskerilovgivningen

Møtedeltaker

Forsyningsplikten er jo blitt helt illusorisk på grunn av fryseri etc.

Møtedeltaker

Den robuste kystflåten var en sikkerhet for fryseriene. Det går syv ganger så mye drivstoff per kilo når fisken transporteres til Kina og så tilbake til Europa igjen. Så mye er det altså snakk om.

Møtedeltaker

Jeg har et spørsmål til tidligere fiskeriminister Bjarne Mørk-Eidem. Dersom du hadde vært statsråd i dag: Dette med kondemnering – det ligger mange kvoter inne i gamle skip. Hva med å gi et skikkelig tilbud slik at man kan få kondemnert gammel «mannskit»?

Møtedeltaker

I stedet for strukturering og kondemnering slik det planlegges så kan man vel kondemnere en dunge med ringnotbåter fra åttitallet?

Carsten Smith

Takk til dere alle. Det har vært et fint møte. Takk for alle de gode innspill dere har gitt oss. Vi skal arbeide så godt vi kan. Vi avleverer vår innstilling på slutten av året.

1.8 Høringsmøte i Alta kommune

Møtet ble avholdt 15. januar 2007 på Rica Hotel Alta. Tilstede var ca 25 personer.

Varaordfører

Varaordføreren ønsket velkommen. Han presenterte seg, og sa at han mest var her for å lytte til innleggene.

Carsten Smith innledet om utvalgets mandat og presenterte utvalget og sekretariatet

Møtedeltaker

Jeg kommer fra Pollen i Rognsund og er ikke så vant til å snakke i politiske møter, så jeg vil lese opp det jeg har skrevet.

Jeg er ikke så opptatt av hvem som er samer. Bygda mi har folk som er begge deler, og dette gjelder også andre bygder. Det går ikke an å skille.

Hva vil vi så at skal gjøres? Per i dag har Pollen sju registrerte båter, pluss tre-fire båter på adressefirma. I alt er det 25 båter i Rognsund. Vi lever i dag på tradisjonelt vis – vi fisker hjemmefra. Det er også vanlig at mann og kone fisker i lag. Nå ligger kvotene på folk som er over 50 år. Om ti år vil det kanskje ikke være kvoter igjen i Rognsund. De båtene ungdommene har er gamle og dårlige, nesten uforsvarlige. Det er nok ikke lenge før det kun er noen få trespisser igjen som driver fiske her. På begynnelsen av 70-tallet ble Pollen stemplet som utvær. Men på grunn av at innbyggerne gikk til skattestreik, og at fisket på tida var bra, trakk kommunen utværstempelet tilbake, men det har nok hengt igjen litt etterpå.

Jeg vil nå si at det er viktig at regjeringa lytter til fiskerne i kyst- og fjordstrøkene. Det er de som har vokst opp med sjøen, og hatt fiskeyrket i arv, som sitter med kunnskapen. Jeg selv har hatt en utdannelse på 30 år, fra tangsprell i fjæra, til snurrevad, sildnot, seinot, lina, juksa og garn. Jeg har fisket ut mot Egga, i Lofoten, Vestfjorden, Råsa, utfor Nordkapp, Kjøllefjord og Mehamn. Slik er vi på kysten, vi begynner å lære yrke, ja, før vi fyller fem. Vi vet at rovfisket er det samme som å pisse i buksa når vi fryser. Blir vi for effektiv så tjener vi fort, men ikke lenge.

Samer og andre folk som var bosatt i bygdene i Finnmark rundt år 1900 satte seg mye i mot notfisket og fisket med trål. De prøvde også selv ut noen av disse redskapene. De så at de skremte fisken og utryddet enkelte stammer. Derfor nektet de å være effektive, selv om de ble straffet for det. Det ble hevdet at de rett og slett var late – og det er de visst enda. Nå blir de kalt «pekallfiskere». «Pekallfiskere» skal være de som «ligger bak kjerringræva» og ikke gidder å være effektive, men det er tross alt disse som klarer å holde fiskebruket åpent – slik er det og slik blir det. Et eksempel er Øksfjord: «Pekallfiskerne» er borte og fiskebruket klarer ikke å få jevn råstofftilgang.

Jeg har prøvd å sette opp noen punkter som jeg og flere andre har kommet fram til at må til for å ivareta samers og andre folks rett og mulighet til å ro fisket og bo i distriktene.

1. Dårligere tilgjengelighet av fisk kommer stort sett av

  • effektivt rovfiske

  • snurrevad. I år med bra sommerfiske på Sørøysundet ligger snurrevadbåtene der og tråler fisk – de sleper noten flere nautiske mil. Dette må bort, de må holde seg utenfor fjordlinjene hele året.

  • autoline. De fisker lange, brosme og steinbit på Sørøysundet og Altafjorden. Dette er viktige fiskeslag for sommer- og høstfisket – autolina må også utenfor fjordlinjene.

  • seinot. Når seien kommer inn mot Altafjorden, ligger seisnurperne der for å ta den. Dette er sei som normalt skal vandre helt inn i fjorden – og som fjordfiskerne kan fiske på gjennom hele høsten. De store båtene og effektive fiskeredskaper hører ikke hjemme innenfor fjordlinjene!

2. Oppdrett. Fôrseien, den er ubrukelig. Fra mai til og med januar er det helt umulig å få tak i sei som er spiselig. Vi må utenfor Sørøya for å få tak i sei som ikke har fôrsmak og som ikke er bløt. Når seien blir for feit greier den ikke å forplante seg. Feit sei vil dø før den er to år. Store Pollen er nå så forurensa at silda skyr plassen. Før var denne plassen kalt «pengboken», siden der alltid fantes fisk og store mengder sild. Silda siger ikke lengre inn på grunn av oppdrettsvirksomheten. Denne konsesjonen må flyttes. Det må utredes nærmere hvordan oppdrett virker i fjordstrøkene.

3. Forbud mot tradisjonelt fiske. Torskekvoter er for så vidt bra, men problemet er at det er så få i distriktene som har kvote. Videre er det et stort problem at fredning av kveite starter når kveita kommer inn i fjordene. Dermed er det få inne i fjordene som når å fiske den. 20. desember har kveita alltid kommet inn. Fredningen kommer også på en tid da det ikke er noe annet å tjene penger på. Det var en gammel lov som regulerte dette – som sa at en ikke skulle fortrenge de fiskerne som bodde i området. Å etablere en fiskerisone kan være en løsning. Ueren er fredet i de beste månedene, august og september. Reguleringene er nødt til å ramme aktive redskaper og snurrevad! Også her kan fiskerisoner være en løsning.

4. Det nye systemet – fangstsone. Dersom det kommer fisk inn i fjord går alle fiskerne dit. Dette er en trussel mot små fiskestammer og bør egentlig avskaffes.

5. Omsettelige kvoter. Kvoter går ikke lengre i arv. Systemet brukes som en pensjonsordning for eldre fiskere. I tillegg er det ingen i distriktene som har råd til å kjøpe. Vi mener at fiskeridirektoratet må styre omsettingen av kvoter.

6. Driftsordningen må avskaffes. De som har kvoter nok, de fisker utelukkende på torsk. Ordningen er en trussel mot sysselsettinga i fiskeriene fordi de små båtene forsvinner.

7. Postadressefirma. Dette er blitt mer og mer vanlig. Kanskje halvparten av kvotene i Rognsund ligger på postadressefirma. Dette gjør at mye av kvotene i Finnmark egentlig står på folk som bor andre plasser. Det må bli en bedre ordning for å hindre postadressefirmaer, så kvotefordelingen blir mer rettferdig.

8. Mangel på finansiering. Ungdommen i Rognsund har prøvd å skaffe seg båt, men ingen har klart det. Jeg har prøvd siden jeg var 16-17 år. Hva er det som gjør det? Jeg har en båt fra 1968 på 28 fot som jeg kjøpte for 10.000 kr. Den har jeg rigget opp etter hvert og fisket med i fire år og livnært en familie på sju.

9. Respektløs behandling av fjordfiskerne. Jeg var i banken i fjor for å søke om lån. De spurte meg om jeg var en sånn «pekallfisker». Jeg spurte hva en «pekallfisker» var. – En som «ligg bak kjerringræva». Jeg måtte innrømme at jeg var det. Jeg har jo til og med kjerringa med på sjøen. Hvis det betyr en som fisker hjemmefra, en som kan være sammen med familien hver dag, kan ta med kjerringa på havet når man trenger hjelp og kan klare seg med mindre fartøy – da er jeg stolt av det. Og slik er og har tradisjonene vært blant samene og andre folk som har fiska på fjordene. De gikk med skinn – kvinnfolkene kunne ikke spinne. Fjordfiskerne har gjort mye godt – de har blant annet forsynt fiskebrukene. Fiskarbonden var også en tradisjon, men den er borte. Han mista tilskuddene, og ble sittende med svarte-per. Det må en holdningsendring til.

Loven fra 1776 om fremmedfiske i Finnmark – den bestemte at en skulle vise hensyn til de som bodde der. Denne loven skulle ikke blitt oppheva i 1830. På 70-tallet kunne fiskerne få lån til å kjøpe båt. Også samer.

Det er viktig at rettighetene ikke ordnes bare for samer. Det må være likt. Folk i Finnmark må få «rett», slik at det blir levelig for alle. Det fins ingen fremtid slik det er nå.

Møtedeltaker

Jeg er også en fjordfisker. Jeg er av de som har rettigheter, men jeg er ikke 55 år enda. Jeg vil snakke om prinsipper.

I 1989 da fisket ble stoppa, da fjerna man med et pennestrøk fordelen med å bo ved ressursen. Dette er det største paradokset. De som bodde ute ved øyene hadde vel litt større fordeler enn oss. Også snakker en om distriktspolitikk! Det er klart at kyst- og fjordflåten er den mest lojale flåten. Og ved innføring av kjøp og salg av kvoter forsvant lojaliteten til nærmiljøet. Den kapitalintensive flåten leverer til urbane strøk. Det er virkning jeg har sett av kvotesystemet.

I dag er det en uskreven regel at fiskeren holder seg til sine felt. En gjensidig lojalitet. En slik regel er utbredt også i Altafjorden. Det er helt utenkelig for oss å trø inn i Korsfjorden for eksempel. De uskrevne reglene kommer ikke frem i debatten. De er ikke nedskrevne.

I 1989 ble vi regulert ut. Jeg sa til de på båten at «nå har dere ikke jobb mer». Etter hvert kom oppdrettsnæringen opp. Men nå er oppdrettsnæringen flyttet til sentrale strøk, og her blir det en konflikt om ressursene. En arealkonflikt.

Kombinasjonsnæring er et vidt begrep, det er ikke bare fiskarbonden det handler om. Når man lå under grensen for aktivitet ble man fratatt sin rett. En haug med fiskere ble «hevet på land». Det ble brukt mot dem når ressursene skulle fordeles. Dette er en urettferdighet som vi føler. Det er en urettferdighet at mine sambygdinger ikke kommer seg inn i fisket. På øysamfunn har ikke folk pant, så de kan ikke kjøpe seg inn. En selvforsterkende effekt.

Og så dette med fredning mot aktive redskaper. Snurrevaden er stengt ute fra Sørøya og ut. Vi sier at stengingen kom kanskje 10-15 år for seint.

Fjordfiskerne er pressa både fra havfiskeflåten som vil ha rettighetene, og fra oppdrettsnæringen som vil ha fjordene for seg selv.

Profesjonaliseringen av fisket gjør at en bare kan tjene 1/3 fra annen næring. Jeg så at jeg måtte spesialisere meg. Og jeg går ut med en pen bankkonto dersom jeg vil ut av næringen. Det var alt jeg hadde å si.

Møtedeltaker

Jeg representerer pensjonistpartiet. Jeg har vel gått ut på dato, men mener jeg har noe interessant å komme likevel. Jeg begynte å fiske i 1950, og jeg solgte båten i 2002. Det har vært noen politiske tabber. Begynnelsen på 80-tallet - da innførte fiskeriministeren adgang til fryserier på trålen. Fisk ble ført sørover som skulle vært landet i Finnmark. Det var da galskapen startet. På 80-tallet var det fritt fiske. «Russen» aksepterte at vi fiska 100 000 tonn. På 90-tallet ble det fast kvote. «Russen» aksepterte ikke mer. Det var en voldtekt! Jeg og mitt mannskap – vi var 3 stykker. Jeg måtte bare si opp mannskapet, kvoten var jo bare på 10 tonn. Alle de jeg kjente som kjøpte båt på slutten av 80-tallet gikk konkurs. Andre fikk kjøpe båt for halv pris.

På 80-tallet var det 7 fiskebruk i Alta. På 90-tallet var det ikke ett fiskebruk igjen. Det lønte seg ikke. Dersom det hadde blitt opphør av kvotene i -95 – det tror jeg ville vært en kjempeløsning. Inngangskortet var å fiske 4-5 tonn, da kom man inn i Gruppe I, i stedet for å ta inn de som hadde investert i båt. En rett du har opparbeidet over tid, kan du selge for 1-2 millioner – det er jo ikke rett!

Er det rett at vi skal stenge ute ungdommen, er det virkelig så ille stelt med oss?

Vi var så grådige i organisasjonene. Det er nå en ting at fiskarlaget ber om en ting, men at de får det gjennom hos myndighetene, det er ille.

Så stod Ludvigsen her for to år siden: «Ber dere om strukturering, så skal dere få det!» Men jeg mener at du må slippe kvoten fritt – i stedet for at du selger den. De må gå til ungdommen fritt. Når jeg solgte båten min, oppdaga jeg at han, kjøperen, ikke brukte seinota, men jeg måtte gi bort alt likevel.

Møtedeltaker

Jeg sitter i Arbeiderpartiet i Østre Alta. Jeg oppfordrer sekretariatet til å trykke opp det som ble fremført i det første innlegget her i kveld. Det støtter jeg.

Møtedeltaker

Jeg er leder i NSR, og jeg kommer fra Nesseby. Jeg er ikke så vant til å tenke etniske skiller. Det som noen var inne på her, det med uskrevne regler i bestemte områder – dette kjenner jeg igjen fra Nesseby.

NSR er opptatt av nærhetsprinsippet. De som bor nær, må ha rett. I samepolitikken er vi opptatt av fjordfiske og små fartøy. Om overbeskatningen – jeg husker godt at det var svart hav, og hvordan det påvirka mitt samfunn. Den midlertidige stenginga fikk alvorlige konsekvenser for kombinasjonsnæringene.

Vi har hatt ei prøveordning med distriktskvoter. Intensjonen er god, men det har vært begrensa ressurser i den aktuelle perioden, pluss at fordelinga ikke har vært god. Jeg vet ikke om det fungerte så godt som det kunne, det med landing av ferskfisk. Vi må se på hvordan ordninga utvikler seg.

I Nesseby der jeg bor, så jeg en morgen en snurrevadbåt inne i fjæresteinene – og det er fortærende. Jeg gir min fulle tilslutning til den virkelighetsbeskrivelsen som er blitt gitt her.

Dette var alt fra oss så langt. Jeg vil komme med en skriftlig sak fra NSR ved en senere anledning.

Møtedeltaker

Jeg kan ikke kjøre så langt uten å si noe. Jeg begynte å fiske i 1960. Hvis en annen yrkesgruppe hadde opplevd det samme som oss ... Det er utrolig hva vi har gått gjennom. Tidlig på 90-tallet, det var ikke svart hav, det var så mye fisk – men vi fikk ikke lov å fiske! Vi var mange ved middagsbordet. Men vi har nå likevel bitt oss fast. I Altafjorden var det før 7 fiskebruk, mens nå er det bare ett, og dit rekker jeg bare under visse værmessige omstendigheter. Vi har et leveringsproblem.

Så vil jeg si noe om kobbeplagen. Hva er det vi holder på med her? Kobben spiser av seigarnene. Men så skal kobben skal fredes, mens vi skal sulte i hjel.

I Repparfjorden har vi hatt kveitegarn. Men så har kongekrabben gjort det umulig. Det er så mye krabbe fra Refsnes og innover. En kompis måtte bruke 14 timer på å få ut kongekrabben fra garnene.

Hva syns dere om oss som orker dette her? Jeg kan ikke anbefale fisket til ungdommen i dag. De får jo ikke kvote. Han som sitter her er en mønstergutt. Hadde vi bare hatt flere med slikt pågangsmot! Men det er ikke så mange av dem. Han får nok god hjelp av bestefar. Jeg er nå glad jeg begynner å bli gammel. Men jeg skal nok holde på så lenge jeg klarer. Men jeg begynner å bli utslitt.

Møtedeltaker

Jeg representerer meg selv. Nå i hvert fall. Jeg er svært glad for at utvalget er i Alta. Og jeg ønsker lykke til videre. Jeg var også i Olderfjord, og det er de samme historiene som går igjen. Det er beskrivelser som ingen er særlig glad i, en hverdag som ikke er særlig lystig. Rettighetene blir borte – man ser den veien det går. For eksempel i Laksefjorden – her finnes det ikke rettigheter igjen. Kombinasjonsnæringene er borte. Det ligger implisitt i systemet. Rettighetene ligger på båten, og når båten er borte klarer ikke lokalsamfunnet å kjøpe rettighetene tilbake.

Etter 1994 har denne ordningen satt seg. De hoppa over den vurderingen av hvor du bodde i landet. Vi må ta opp igjen den problemstillingen. Jeg sporer også stor optimisme i forhold til utvalget. Utvalget skal jo jobbe ut dette året – det kan bli en ny start. Muhammed Junus fikk fredsprisen fordi han tenkte en ny dimensjon i den økonomiske verden. Hva gjør vi? Det kan ikke fortsette sånn. Vi kan ikke bare tenke et spor, men også skape en sosial dimensjon. Dette må inn i fiskeriforvaltningen.

Også der jeg kommer fra var det uhørt å fiske på naboens plass. Vi må få denne tankegangen inn i en forvaltningsmodell. Et nærhets- og avhengighetsprinsipp – det er det det går ut på.

Møtedeltaker

Det var en ting jeg glemte i sted. Utleie av kvoter er en uting. De som sitter på en kvote, men ikke bruker dem, de kan leie ut og tjene penger. Vi har ungdom som i høy grad har bruk for de kvotene. Kvotene må heller inndras! Det blir ingen rekruttering dersom det ikke kommer rekrutteringskvote som er gratis eller det kommer endringer.

Møtedeltaker

Dette med fordelen med å bo nær ressursen. I landbruket har vi et prinsipp om boplikt. Den kommer lokalsamfunnet til gode. Fiskeretten bør være som et taxiløyve. Når du går ut av næringen så må du levere løyvet inn igjen. Den bør ikke være omsettelig – ingen skal kunne eie en rettighet. Jeg eier og har, og derfor kan jeg også fullt lovlig leie ut. Man bør heller tenke at de som fisker har en bruksrett. Den rettigheten jeg har i dag har jeg uansett hvor jeg bor. Men det skal ikke være mulig å komme hit og skumme fløten.

Bjørn Hersoug

Det blir mye tilbakeskuende synspunkter her. Det går igjen at Finnmark bør ha en særrettighet. Men er det noen som har tenkt på hvordan systemet bør være, slik at det heller ikke sager av greinen for fremmedflåten? Vi trenger jo fremmedflåten, sier mange.

Møtedeltaker

Alle svartmaler. Jeg er 25 år og har hatt kvote i 5 år. Jeg synes ikke det ser så ille ut. Og jeg har kjøpt ny båt. Angående det å dele i områder, det er helt feil. Skal jeg da fiske på Lathari, der bestefar fiska? Det kjenner ikke jeg til.

Jeg vil ikke si at alt er så vanskelig. Man må først jobbe og spare litt – da kan man kjøpe kvote. Jeg fikk 65.000 kr fra kommunen. Men man kunne gjerne fått litt mer! Fra Samefondet fikk jeg ingenting på grunn av at jeg bor på feil plass.

Møtedeltaker

Jeg har en 28 fots båt fra 1960. Jeg kjøpte den for 10.000 kr. Det er ikke det at det er så forferdelig svart. Men jeg forsørger en hel familie, og det er tungt. De gamlingene sier at de skjønner ikke ... Men jeg storkoser meg. Jeg startet i 1988. Da hadde vi fritt fiske fram til 1989. Ungdommen fikk ikke oppleve det, ikke på en sjark. Jeg har det finest av alle når jeg går ut med båten på morgenen.

Problemet i dag er at det ikke er mulig å få kjøpt seg en båt. Og jeg kan ikke dra ut der, for jeg har en familie på sju. I 1996 hadde vi en bankordning, i dag er det helt umulig.

Dette med fremmedfiskerne: Selvfølgelig har vi faste fiskeplasser, og det blir intriger. Men når snurrevaden kommer inn, da er det ikke rettferdig lengre. Fremmedfiskerne må ta hensyn til de som bor der. Det er ikke snakk om å jage noen.

Møtedeltaker

Vi skulle hatt flere av dere! Myndighetene skulle gjort sånn at flere kunne komme til.

De som skal fiske må stå i fiskarmanntallet. Jeg har tjuvfiska masse. Myndighetene lagde det til sånn at vi måtte tjuvfiske. Og så til struktureringa: De som har juksa mest, de skriker høyest. For fem år siden begynte man å kjøpe kvoter, så fisket de disse kvotene på hovedbåten. Det var ikke lov. Man lagde lover, men fulgte ikke opp lovene. Nå skal man ha en, to og tre kvoter. Det er skrevet så mye så det går helt rundt i hodet mitt.

Møtedeltaker

Lofotværingene opprettholder fisket i sommerhalvåret. De er viktige. De utnytter kvotene helt ut. Men det er jo fjordstrøkene som er sårbare overfor de som kommer utenfra. Nå er snurrevaden flytta ut. I Rongsundet – de har ingenting, heller ikke det sosiale. Har man ikke inntekt, har man ingenting. Ungdommen krever litt. Det er helt i orden at vi har litt særretter i samiske områder.

Og så til alderssammensetningen på de som har kvoter. 70-80 % er gråe i håret. Det er et viktig poeng at det er bare «gråskoltinger». Men det er noen få unntak.

Dette med struktureringen – tenk at ei samejente fra Tana skulle komme inn å sette dette på kartet. Hun har kjempet noen harde kamper innad i partiet. Det viser at det er store skjevheter. Ludvigsen var her for 2 år siden; «Hvis dere vil at jeg skal strukturere, så er det bare å si ifra!». I Akkarfjord var det 3 båter. Det var dyrt for de som hadde båtene å ha dem, derfor ba de om å få strukturert for båter under 15 meter også. Den dagen de vil ut, selger de ikke til de lokale, men til dem som tilbyr best pris. Man vil jo ikke selge til den som betaler dårligst. Sånn sett er det rett at alle får strukturert.

Dette med Statoil – de har oljefyring langs kysten. Men så får vi ikke fylle diesel – jeg måtte helt inn til Harstad. Noen må ta Statoil i øret.

Svanhild Andersen

Jeg vil takke for innleggene. For meg er det verdifullt med grundige beskrivelser – det er nødvendig for å forstå dagens situasjon. Jeg har noen spørsmål: 1. Hva slags fiske drives her i løpet av et år? Det du sa om kveita som kommer inn den 20. desember – hvorfor er dere forhindret fra å utnytte den? 2. Dere sier at kvoter på 10-metringer havner på større båter. Kan dere forklare hvordan det skjer?

Møtedeltaker

Kvoter kan gå i arv, men hvem gir kvoten til sønnen sin når han kan få 1 million for den?

Til det med snurrevad – nå er fjordene fredet hele året.

Kveita er freda fra 20. desember til 20. mars (i gytingstida). Da er den lett tilgjengelig. Men det er en sigfisk. Hovedtyngda kommer i romjula, derfor er fredningstida satt som den er. Vintertorskefisket er i januar. Siste resten av seifisket har du også i januar.

Uerfiske i mai. Fastgående laksegarn fra mai/juni til juli/august. Seint i juli foregår et seifiske, men da er det også godt uerfiske. I oktober og november er det roligere. Kveita siger inn i begynnelsen av desember. Seifisket er ikke godt betalt, men det er litt. Problemet er den seien som er stappa med fôr. Overfôring på oppdrettsanleggene er et stort problem.

Møtedeltaker

Jeg må si at spørsmålet fra Svanhild Andersen er vel stilt. Om båter under 10 meter og kvoter: For noen år siden hadde mange båter over 20 meter 10-meterskvoter. 10-meters kvoter ville være i drift, men på andre kvotegrupper.

Når man diskuterte utvalgets mandat, var det spørsmål om man skulle gå inn i forvaltnings­problematikken eller rettighetsproblematikken. Ministeren var klar på at en skulle se på rettighetsproblematikken. Folk skulle ikke lengre fornekte sine rettigheter, om de finnes. Når det er gjort, skulle man eventuelt se på forvaltningsdelen. Dette er essensen. Når det arbeidet er gjort så må man komme inn på spørsmålet fra Bjørn Hersoug.

Carsten Smith

Dette er spørsmål som vi arbeider med. Og det er klart at retten til fiske i havet utenfor Finnmark er det primære spørsmål for utvalget.

Møtedeltaker

Jeg ønsker å oppklare det med å bo nær ressursen. 1989 var et uår. Men vi fikk fiske. I dag er kvoten på 22 tonn. Landskvoten er høyere i dag. Det sier noe om at vi er fratatt rettigheter.

Kirsti Strøm Bull

Jeg skal skrive rettshistorien knyttet til fiske i Finnmark. Disse problemene er parallelle med problemstillingene i 1860 og utover. Myndighetene har vært opptatt av de store fiskeriene – innsig av lodde for eksempel, og fremmedfarerne. Det er skrevet betydelige mindre om det tradisjonelle fisket. Amtmannens beretning fra 1800-tallet viser at man var opptatt av penger i kassa. Det står ikke så mye om de små, om fiskeplasser osv. Dersom noen har opplysninger her – tips meg!

Også et spørsmål: Når jeg leser fiskerihistorien – man må ha drevet på samme måte her som i Lofoten. Når opphører det?

Møtedeltaker

Det har aldri opphørt! Denne fisken går blant annet til fiskebruk i Tysfjord.

Carsten Smith

Takk til dere alle. Vi har fått mange innspill og disse er tatt ned, slik at vi kan studere dette nærmere siden. Takk til kommunen. Vi møter problemer – det har vi bedt om å få og det har vi fått. I tillegg i dag har vi fått innlegg fra to yngre fiskere. De ga uttrykk for at det var fint det de holdt på med. Det var ikke bare problemer – innleggene viste at de hadde framtidstro. Og det er bra for et utvalg som skal gi råd til regjeringen.

1.9 Høringsmøte i Hammerfest kommune

Møtet ble avholdt 16. januar 2007 på Quality Hotel i Hammerfest. Tilstede var ca. 20 personer.

Carsten Smith innledet om utvalgets mandat og presenterte utvalget og sekretariatet

Møtedeltaker

Carsten Smith snakket om formålet for utvalget om å utrede om fiskerett for alle i Finnmark. Denne retten har vi hatt i Finnmark i alle år bortsett fra i de siste tiårene. I dag har vi i hovedsak to grupperinger av fiskerier. For det første har vi de ikke-kvoteregulerte fiskerier. Her er det ikke behov for særregler, men reguleringer som beskytter mot overbeskatning. Autoline og trålere er kastet ut. I tillegg har vi fått fjordlinjer som alle båter over 15 meter må holde seg utenfor. I tillegg har vi fått regler for å beskytte fjordene mot snurrevadfiske. Oppsummert er reguleringene etter min oppfatning gode. I dag er alle områder beskyttet bort sett fra for seinotfiske.

Så har vi den andre gruppen. Dette er de regulerte fiskeriene. Her er det opprettet en praksis med kjøp og salg akkurat som om kvoter eller rettigheter skulle være en eiendomsrett. Jeg mener at det klart ikke er en eiendomsrett, men kun snakk om en adgang. Her ligger et problem. La oss si at vi ønsket flere kvoter til Porsanger. Ja, så gir vi de kvoter i Porsanger, men da selges de kanskje for eksempel til Hammerfest til kapitalsterke interesser. Det som skjer i fiskerinæringen er en stadig sterkere sentralisering. De store går jo ikke inn fordi de ønsker å være snille, men for å tjene penger. Da havner det ikke på fiskebruket i Porsanger.

Skal man bedre situasjonen i fiskerinæringen må det minst to tiltak til: For det første må man få vekk dette med kjøp og salg av kvoter. For det andre så må man utvide allmenningen eller øke andelen av gruppekvoter. Dersom man får endret dette så vil det etter min mening funket. Alt det andre man eventuelt måtte foreslå vil bare være et slag i luften. Et annet viktig forhold er at et slikt tiltak vil møte liten motstand i Finnmark og vil i tillegg komme alle til gode.

Carsten Smith

Mange takk- dette var ett av de meget klare anbefalinger vi har fått.

Møtedeltaker

Nå har første innleder satt standarden slik at jeg også må finne meg i å stå framme og tale til forsamlingen. Jeg selv har levd 84 prosent av mitt yrkesaktive liv i fiskerinæringen. Jeg kommer fra Breivikbotn – området som tidligere ble kalt for lille Lofoten. Situasjonen her i nord er etter min mening at fiskeriene mer eller mindre har gått i arv i familien. Realiteten er imidlertid at samene har sine rettigheter og at bøndene har sine rettigheter, mens fiskerne derimot har null og niks. Ingen rettigheter overhodet. Hadde de døde fiskerne sett denne frarøvelsen av fisket i Finnmark, hadde de ikke fått ro i graven. Vi kan ikke drive i kombinasjon mer – det er ikke lengre lov. Du må være enten bonde eller fisker. Når det gjelder det å være heltidsfisker så er det ikke lengre slik at det er gitt enhver finnmarking å komme inn i næringen. Kapitalistene derimot – de kommer jo inn overalt. Dersom man ikke kommer inn i fiskeriene så står man jo der uten noe å gjøre, samtidig som det finnes fiskere som sitter på 11 kvoter og som må ha en stor stein foran på båten.

Du som er fra Havøysund, Mathisen, du kjenner sikkert «Rustus» som ligger der kun for å ha kvote.

Nå er jeg pensjonist. Da jeg var ung var jeg og fisket i Vest-Grønland som 14-åring. Det skal jeg fortelle dere at var et tøft fiske. Der fisket vi 26 timer i døgnet og det var et knallhardt liv. Ja, nå er jeg jo som sagt altså pensjonist. Jeg har lyst til å fiske litt, men myndighetene sier at jeg ikke har lov til det. Jeg på min side mener at jeg har en arvelig rett til å fiske på lik linje med odelsretten. Min far, min bestefar o.s.v. har alle drevet fiske og derfor mener jeg altså at jeg også må ha rett til det. Dette synes jeg at kommisjonen bør legge gammel bør bak øret.

I går satt jeg og leste i Norges lover. Da kom jeg over en som sa at enhver som bor i Finnmark har rett til fiske. Jeg ber om at kommisjonen hører og vurderer dette. Hvorfor bor vi egentlig her oppe? Jo, fordi vi trives her og vil bo her. Det er godt å leve her og vi vil ha lys i husan også i fremtiden.

Carsten Smith

Mange takk for det inspirerende innlegget. Utvalget gjerne ville høre flere innlegg. Har dette som ble hevdet om kjøp og salg av kvoter allmenn oppslutning?

Møtedeltaker

Etter min oppfatning er adgangen til kjøp og salg av fiskekvoter det største overgrepet som noen gang er gjort mot fiskerne. Når man så leser i VG at Kjell Inge Røkke nå er innskrevet på Blad B i fiskermanntallet, så blir dette jo helt sykt. Hvem er det som leverer fisken til de små fiskemottakene og som dermed holder liv i distriktene – jo, det er jo de minste båtene.

Hvis jeg vil fiske i dag så har jeg lov til å ta 2000 kilo. Det er ikke mer enn at jeg går tre turer på sjøen så har jeg tatt hele kvantumet. Og det er etter min mening, overhodet ikke sånn at det er de små båtene som fisker opp torsken.

Nei, kjøp og salg av fiskekvoter er det største overgrepet som er gjort i hele fiskerinæringen.

Carsten Smith

Hva kan jeg så gjøre for å oppfordre til flere innspill? Det som vi hittil har hørt i dag har vært meget interessant og også ting som vi tidligere – med vekslende styrke – har hørt, så det er klart elementer som utvalget må vurdere.

Møtedeltaker

Som dere hører er jeg ikke herfra. Jeg er søring, men bor her og driver fritidsfiske etter laks med krokgarn og jeg har kyst til å holde på med det videre. Dette har lang tradisjon her oppe så vidt jeg vet. Jeg ser at det kan være et konflikttema for eksempel i forbindelse med oppdrettsnæringen, med har også en positiv effekt for eksempel når det gjelder registrering av rømt oppdrettslaks. Etter min mening så er det viktig å videreføre denne tradisjonen.

Møtedeltaker

Jeg ville egentlig bare understreke og støtte de to første innleggene her i kveld. Jeg har lagt merke til at lederen har brukt to formuleringer: «samer» og «finnmarks befolkning». Jeg mener at alle må ha samme rett og man trenger ikke å skille mellom nordmann, same og kven. Alle skal etter min mening ha de samme rettighetene. Vi var tidligere inne på ringvirkninger for forvaltningen. Dersom man skulle fordele etnisk på tre deler ville det oppstå vanskelige spørsmål. Jeg tror, for å oppsummere, ikke at det er veien å gå. Vi har riktig gode reguleringer i dag, slik som det tidligere ble uttalt her.

Bjarne A. Mørk-Eidem

Jeg har et spørsmål til forsamlingen. Vi har hørt på møtene at det er store problemer med snurrevaden. Slik jeg forstod av åpningsinnlegget så mente han at dette problemet i hovedsak er løst. Har andre noen synspunkter om dette?

Møtedeltaker

Jeg mener at snurrevadspørsmålet ikke er løst. Slik som snurrevaden fisket før eller er ment å fiske var det ikke så ille. Nå har de store båter med ett par tusen hestekrefter og de tauer rundt og fisker overalt. Snurrevaden er mer effektiv enn en tråler og dette fører til for hard beskatning. Nei, etter min mening så er snurrevadspørsmålet ikke løst.

Kysttorsken fikk seg en trykk på 1970-tallet. I perioder så var det opptil 100 ferskfisktrålere som lå langt inne og fisket på den. Det har vært overfiske og det er jo snart ikke fisk igjen. Effektiviteten og den høye beskatningen vi har sett de siste årene er en stor fare for ressursene.

Møtedeltaker

For to år siden ble det innført fjordlinjer. Her ute hos oss går fjordlinja fra Akkarfjord og til et nes på Rolvsøya og i tillegg en til i Sørøysundet og sørover. Dette betyr at det i hele området er et totalforbud mot å gå inn med snurrevad uansett størrelse. Før kunne man gå inn med snurrevad for å fiske annen fiske for eksempel kveite og dermed beholde torskeinnslaget i fangsten i form av bifangst. Dette ble imidlertid grovt misbrukt og senere ble det innført et totalforbud siden det kom entydige meldinger fra fiskerne om misbruket.

Snurrevaden er et gammelt og mye diskutert problem som er uavhengig av hvor man er i landet. Etter min mening er likevel beskyttelsen av de nære områder og av den minste flåten ganske god.

Et annet spørsmål er jo selvfølgelig innsiget til fjordene. Fisken må jo få lov til å komme innenfor fjordlinjene og dersom det ligger en armada av trålere som nekter sigfisken å komme inn så hjelper det jo lite med fjordlinjer.

Møtedeltaker

En møtedeltaker var her tidligere inne på snurrevaden og problemene med den. Jeg må si at jeg for min del kjenner mine synder. Jeg var for eksempel den første finnmarking med flytetrål. Det gikk imidlertid ikke lang tid før jeg så galskapen. Flytetrålen ble senere forbudt og er fortsatt forbudt den dag i dag.

Snurrevaden er etter min mening like hard som flytetrålen. Det er små masker eller rettere sagt de er små i bunnen og blir større og større lenger utover. Mye større enn i en trål. Det bruket har føtter ned mot bunnen av sjøen slik at nå så kan snurrevaderne fiske over stokk og stein.

Så til fjordlinja; fjordlinja går jo fra Akkarfjord som det ble sagt her det stemmer jo, men Akkarfjorden ligger jo langt inne i fjorden. Fjordlinja må med andre ord etter min mening lengre ut. Dagens kystfiskeflåte kan gå ut til seks nautiske mil.

Her mener jeg at de arvelige rettighetene som vi har her i Finnmark ligger – same, nordmann eller kven – vi som er født her og som har vokst opp her og har sjelen her. Vi har rett til å fiske. Den norske stat kan ikke nekte oss det. Den har ikke lov til det. Reindriftssamene får erstatning når det blir forskjøvet fra sine beiteområder. Fiskerne får ingenting.

Snurrevadfisket er etter min mening et råfiskeri. Før satte de boi og kastet ut redskapen som det heter. Det gjør de ikke i dag. I dag hiver de ut redskapen og tråler av gårde og så fløyter de på småfiskerne og roper «kom deg vekk». Kystvakten ligger like ved og ser på det hele. Dersom småkarene er ute og fisker og Kystvakten får øye på de så får man problemer dersom man har to jukser i båten, men snurrevaderne de «ser» de ikke. Det er ikke lov å skyte over stang, som det heter, men det legger de ikke merke til. Snurrevadfiske er et råfiske. Det er en kamuflert stortråler.

Carsten Smith

Vi møter ofte den replikk når vi er rundt i Finnmark og avholder møter at «dere kommer alt for sent. Dere skulle ha kommet for 15-20 år siden.» Nå er vi her i alle fall. Mitt spørsmål til forsamlingen vil således være; er det slik at vi er kommet for sent? Vi har fått mange viktige bidrag her i dag. Vi har blant annet hørt om kjøp og salg av rettigheter, snurrevadfiske og manglende kontroll og retten til fritidsfiske. Dette er selvsagt viktige spørsmål for oss. Hvis noe av dette skulle bli innført, er det da en god fremtid for fiske langs Finnmarks kyst? I går på høringsmøtet i Alta møtte vi to unge fiskere som fortalte om det gode fiskerliv – at fiske var et fint yrke og som ga uttrykk for fremtidstro. Er det noen her i Hammerfest også?

Møtedeltaker

Jeg er snurrevadfisker i dag – uheldigvis.

Hva er så retten til fiske i Finnmark i dag? Slik forholdene er i fiskerinæringen i dag så har ungdommen ikke en sjanse til å komme inn i fiskeryrket. Skal vi ha en fremtid her så må vi kreve en rett på etnisk grunnlag. De har noe sånt borte i Canada, har jeg hørt. Og så et ord jeg nesten ikke har lyst til å bruke; urbefolkning. I Canada har de fått omtrent 1/3-del av rettighetene på dette grunnlaget. Da hadde det blitt liv her i Finnmark. Da hadde vi sluppet press og da ville alt vært såre vel – ingen kvoter – og vi ville hatt det fritt. Ja, det hadde vært bra, hvis jeg da har forstått dette med etnisk grunnlag rett.

Juksa blir ikke beregnet som fiskeredskap. Den kan bare kjøre rett frem. Det er derfor jeg ikke er juksefisker.

Møtedeltaker

Jeg er ikke fisker og har heller aldri vært det, men jeg har to ulike kompetanser og har vært på flere av Kystfiskeutvalgets høringsmøter. For det første så har jeg pakket fiskepinner i 14 år. Problemet er bare at jeg pakket disse i Trondheim. Nå har visst Røkke kjøp foretaket og igjen solgt det videre. Nå er visst bedriften flyttet til Frankrike om jeg har forstått det riktig. Maskevidder vet jeg altså ingenting om, mens jeg vet en hel del om å pakke fiskepinner.

I tillegg til dette så har jeg intervjuet fiskere i Kvalsundområdet i forbindelse med Samerettsutvalgets utredning om samiske sedvaner og rettsoppfatninger. I den forbindelse stilte jeg blant annet fiskerne spørsmål om de hadde faste plasser. «Nei, selvfølgelig ikke. Fisken beveger seg jo og det gjør jo vi også», svarte de nokså unisont. Da jeg stilte spørsmål om forholdet til fremmedflåten og om det kunne tenkes å eksistere problemer med fortregning fra plasser og lignende svarte de at det ikke eksisterte noen problemer og at «havet er for alle». Det slo meg at fiskerne jo var svært så høflige og dette var jo de samme karene som kjeftet på snurrevadkarene dersom de kom for langt inn i fjordene.

Jeg var også borte i programmet om Norges historie av Karsten Alnes. Her ble det opplyst at nordmenn måtte betale skatt til samene, men jeg vet ikke om det bare gjaldt fremmedflåten eller også de fastboende nordmenn.

I et intervju med en person, Anders Monsen som er oversatt til norsk, ble det snakket om rettigheter og at de fisket torsk under isen 1/5 på noen landlott husker jeg ikke. Dette synes jeg er veldig interessant.

Det er klart for meg at de som bor her har visse rettigheter som har vært ukrenkelige, og dette er noe jeg ville nevne for utvalget.

Til det som blir sagt om at «havet er for alle» så tror jeg at det kun gjaldt dersom det var tale om å komme til på ellers like vilkår. Dersom Røkke kom inn så ville fiskerne sagt nei, tror jeg. Jeg husker en annen som nevnte at han hadde problemer med å komme inn fordi fiskerne mente at han hadde mye bedre redskaper. Dette understreker også at tanken om at «havet er for alle» var begrenset til å gjelde under ellers like vilkår.

Carsten Smith

Det som er ganske klart er at utvalget skal utrede spørsmålet om rettigheter. Det kan altså bli tale om særlige rettigheter for de som bor langs kysten for fiske i fjorder og i de kystnære farvann. Det ene grunnlaget dette kan tenkes bygget på er historien, altså slik det har vært og hvordan fisket har vært utøvet og spørsmålet er om dette gir grunnlag for noen slags rettigheter. Det er videre spørsmål om de internasjonale rettsregler som gjelder for minoriteter og urfolk kan gi grunnlag for noen slags rettigheter. Selv om dette spørsmålet skulle besvares bekreftende, så er det ikke gitt at disse måtte eller skulle gis til de samiske fiskerne. Snarere kan det medføre at i områder hvor det bor mange samer så vil slike regler eventuelt komme hele kystbefolkningen til gode.

Kirsti Strøm Bull

Jeg er av utvalget engasjert til å utrede det historiske grunnlaget for en eventuell rett til fiske i havet. Jeg vil gjerne kommentere noe av det som møtedeltakeren som hadde intervjuet fiskere tok opp. På høringsmøtet i Alta hørte vi at det eksisterer uskrevne regler – høflighetsregler om en vil – for fisket som ikke går på person, men på områder.

Møtedeltaker

Bare en liten oppklaring til dette som ble sagt om internasjonale regler om vikeplikt til havs. Det er ingen tvil om at man har vikeplikt for faststående redskaper. Den som sleper må helt klart vike for den som har faststående redskap uti. En snurrevad har klart vikeplikt og en snurrevad kan ikke bare komme og jage en jukser bort – det er helt feil.

Slik jeg ser det så er utvalgets hovedoppgave å se på hva jeg kaller arveretten eller førsteretten til å fiske. Som sagt satt jeg og leste i Norges lover og jeg leste om bondeyrket og odelsretten. Jeg vil sammenligne vår rett med dette: Vi i Finnmark har odelsrett til å fiske. La oss ta Kokelv som et eksempel. Her er det drevet fiske, fiske i kombinasjon med jordbruk og fiskerier og det har vært gjort i uminnelige tider. Etter våre oppfatninger har de en soleklar rett til å fiske der. Jeg har sagt det mange ganger nå, men jeg gjentar det gjerne: Hvem arvet åttringen etter sin far? Jo, det var neste mann på stigen det. På dette punktet har jeg full tiltro til kommisjonen og dets arbeid.

Hvis dere så statsministerens nyttårstale så ble alt fremstilt så rosenrødt. Vi må få pensjonistene ut i arbeid, ble det sagt, men vi får jo ikke lov. Og en siste ting: Hva skal fiskebruket i Kårhamn, som også ble tatt frem i statsministerens nyttårstale, gjøre uten småskalafiskerne?

Svanhild Andersen

Når du snakker om odel – hva mener du om fremmedfiskerne kontra finnmarksfiskernes rettigheter?

Møtedeltaker

Når vi ser en juksefisker så tar vi selvfølgelig hensyn til ham. Videre leverte vi i fjor 60 prosent til Kårhamn, så det er ikke helt sant det du sa. Vi brøt av fisket sånn at vi ikke skulle ha for mye for Kårhamn og gikk dit og leverte nettopp av dette hensynet.

Og så til dette om odelsrett og fiske. Jeg nevnte dette med etnisk grunnlag og 1/3-del av fiskerettighetene. Dette utelukker ikke at andre også skal få lov til å komme til.

Til slutt: Når du kommer til et felt heter det seg at du skal ligge et døgn å vente for kanskje de som fisker der er og leverer. Men dette er jo noe som det ikke går an å gjennomføre.

Møtedeltaker

Siden jeg er søring så vil jeg benytte anledningen til å reise spørsmål om dette med ellers like vilkår. Hvor lenge må jeg bo i Kvalsund for å få denne arven? Dette er viktig å få en avklaring på. Det kjennes ikke rett dersom jeg ikke skulle kunne få de samme rettighetene som naboen. I tillegg vil det etter min mening bare skape problemer hvis man begynner å skille på etniske grunnlag. Spørsmålet mitt er således om hvordan man kan få denne «arven».

Møtedeltaker

Min arv ja, som jeg snakket om - det utelukker jo ikke at andre kan ha den samme arven. Om ti år så er det kanskje ikke igjen en eneste kvote i Finnmark mer. Du kommer fra Oslo. Dersom du har et gårdsbruk og jeg flytter hundre ganger til Oslo så får jo ikke jeg noen odel på gården din av den grunn.

Man kan tenke seg at for eksempel 1/3-del av fisken som siger inn skal tilkjennes de som har arverett til fiskeriene. Nå er det jo sånn at vi unnskyld uttrykket faen meg ikke får lov til å gå å fiske. Nå som jeg er falt ut av manntallet så skal jeg fanden ikke få lov til å gå å fiske mer. Dette er jo en rett som jeg aldri kan fratas. Det er jo dette som det er kommisjonens mandat å fastslå, etter min mening.

Carsten Smith

Ja, det stemmer at det er kommisjonens hovedoppgave å utrede om det er noen særlig rett for den befolkning som bor i Finnmark for å fiske. Hvis svaret på dette spørsmålet er ja, da må vi finne ut hvilke konsekvenser dette må få i forhold til det som er dagens ordning. Dersom vi svarer ja på dette første spørsmål om at det er en rett for Finnmarks befolkning – en førsterett til fiske i fjordene og kystfarvann – så vil mitt spørsmål til dere være: Hvis fisket skal sikres som levedyktig næring – hvor omfattende må en slik rett være for å gi grunnlag for levende og gode lokalsamfunn og hvor langt ut må for eksempel en slik rett gå? En, to, tre mil etc.?

Møtedeltaker

For det første så må vi ha noe å fiske på. Det ble tidligere her uttrykt at fjordlinja er god nok som den er, men det finnes jo andre arter enn torsk. Det er jo den kystfisken som blir igjen som vi er avhengige av å fiske hele året på.

I den sammenhengen må det nevnes at snurrevaden faktisk kan ta hele stimen. Reguleringene ble jo opphevet for flyndrefiske. Nå er jo flyndren nesten utryddet. Det nytter med andre ord ikke bare med en rett, men vi trenger også reguleringer.

Når det gjelder spørsmålet om eksklusivitet for finnmarkfiskere så er jeg av den oppfatning at andre må få lov til å komme til for å fiske, akkurat som at vi drar til Lofoten.

En annen ting jeg også vil nevne er at vi opplever store problemer med sjøpattedyr. Før ble det jo beskattet av de. Nå er de fredet og det er alt for mange sjøpattedyr. Etter min mening bør det bli beskatning på sjøpattedyr igjen.

Møtedeltaker

Jeg har et spørsmål til kommisjonen. Dere har jo vært rundt og holdt en del møter nå og mitt spørsmål er hva de sier på møtene inne i fjordene. I løpet av de siste 20 årene har jo de fleste fjordene i Finnmark blitt radert ut med et overfiske. Det er jo paradoksalt å snakke om en rett til fiske når det ikke finnes noe å fiske på lengre. På denne bakgrunn ønsker jeg å høre hva som har blitt sagt inne i fjordene på utvalgets høringsmøter.

Carsten Smith

Ja, det er klart at vi har hørt meget sterke utsagn. Det har blant annet blitt vist til at vinterfisket i Porsanger var like sikkert som å ha penger i banken, mens det i dag praktisk talt ikke er noe igjen. Ordføreren i Porsanger har vært blant de mer optimistiske. Gjennom gode reguleringer tror han at det vil være mulig å få fjorden opp å gå igjen. Utenfor fjordene er det større grunnlag.

Bjørn Hersoug

Alle er enige i at det ikke er noen vits å ha rettigheter til null. Det kan tenkes to hovedideer for tilnærmingen til problematikken. For det første kan man tenke seg opprettelsen av en samisk fiskerisone som gir alle som bor i Finnmark en rett innenfor sonen. Alle slipper til så lenge du følger reglene som gjelder i sonen. En tredje idé kan være å åpne eksisterende Gruppe I og II for flere. Det overføres stadig fisk til den større delen av flåten. Når det gjelder kjøp av salg av rettigheter så er dette et spørsmål som mer eller mindre avgjøres av regjeringen med endelig virkning til våren. Helt til slutt: Ingen har tatt til orde for at det skal være andre rettigheter for samer enn for andre. Alle har ønsket samme rettigheter til alle som bor i Finnmark uansett om du kommer fra Russland eller hvor du nå enn kommer fra.

Tenker dere eksklusivitet eller at andre skal behandles likt innenfor denne eventuelle sonen?

Møtedeltaker

Jeg tenker i den forbindelse på konsekvensene for nabofylket og også lenger ned over. Fisken vandrer jo og alle har jo på sett og vis rett til den helt fra Møre og nedover. I tillegg må det treffes tiltak når det gjelder fiskebestanden og utvikling. Man kommer jo dårlig ut med en rett hvis fisken er borte.

Møtedeltaker

Hvordan er forholdene i området med tanke på krabbefiske. Jeg har hørt at kvotene var blitt gitt til andre fordi de ikke klarte å fiske den opp på det tilgjengelige tidspunkt.

Møtedeltaker

Vi er forundret og sjokkert. Mange klarer ikke å fiske opp kvoten fordi de har så mange kvoter. Vi må beholde rettighetene i fylket og de må ikke kunne selges eller leies ut.

Når Lodda kommer inn til kysten så kommer fisken etter. Er det ikke lodde så er det heller ikke mat til den fisken. Noen ganger kommer den inn. Det er avhengig blant annet av temperaturen. «Det er ingen fisk i Lofoten», kan det ofte sies, men plutselig så kommer han.

Olje, gas og alle de tingene der er ikke grunn­laget for bosettingen i Finnmark. Det er det fiskeriene som er.

Når det gjelder kongekrabben er det viktig å merke seg at dette er en art som er unaturlig ført inn i systemet. Vi husker alle hva som skjedde i Australia når man introduserte kaninen. Etter min mening bør krabben fiskes opp – og det helt opp.

Møtedeltaker

Jeg lurer på om utvalget har sett på dette med fisketurisme. Har dette vært oppe hos dere, og kan det tenkes konflikter mellom fisketurismen og finnmarkingenes eksklusivitet?

Carsten Smith

Fisketurisme er blitt diskutert, men jeg er ikke beredt på dette stadiet å si noe om i hvilken retning det går.

Møtedeltaker

Det kan være en innfallsvinkel å betrakte fiskerispørsmål i sammenheng med de samme problemstillingene som reiser seg for Finnmarkseiendommen.

Møtedeltaker

Hvorfor skal egentlig sjøpattedyrbestanden forvaltes sentralt? Etter min mening er det mer naturlig at fylket står for forvaltningen av sjøpattedyrene. Tenk om det var vi her oppe som skulle bestemme hvor mange elg de fikk lov til å skyte på Sørlandet?

Carsten Smith

Det foreligger forslag fra fylkeskommunen om regionalisering av fiskeriforvaltningen generelt, og dette er et forslag som må studeres nøye av utvalget.

Jeg vil avslutningsvis takke for mange nyttige og interessante bidrag og disse vil være viktige for utvalgets kommende arbeid. Alt som har blitt sagt her i dag vil bli tatt ned og studert nøye av utvalget. Et redigert referat vil sannsynligvis også trykkes som en del av utvalgets innstilling. Tusen takk til alle som har vært med å bidra på møtet her.

1.10 Høringsmøte i Nesseby kommune

Møtet ble avholdt 7. februar 2007 på Varanger samiske museum i Varangerbotn. Tilstede var ca. 40 personer.

Varaordfører

Jeg vil ønske utvalget og spesielt Carsten Smith velkommen til den flotte sjøsamebygda Nesseby. Jeg håper at dere tar dere tid til en omvisning på museet her. Jeg skal hilse fra ordføreren som dessverre har blitt syk. Jeg er i hennes fravær spurt om å lede møtet og jeg håper at vi kommer trygt i havn.

Jeg er bedt å si noen ord om forholdene i Nesseby og i disse sjøsamiske kyst- og fjordområdene. Jeg sitter i kommunestyret her, men siden 1989 har jeg også sittet i Sametinget hvor jeg fremdeles sitter. Slik at jeg er godt kjent også med Sametingets fiskeripolitikk. Jeg representerer Arbeiderpartiet, slik at dere vet det. Innledningsvis vil jeg si noe. Så kommer Carsten Smith og en innleder.

Da finnmarksloven trådte i kraft ble det markert et historisk skille når det gjelder eiendomsrett og forvaltning av ressurser på land i Finnmark. Vi er svært tilfreds med at samiske rettigheter i havet utenfor Finnmark nå utredes og sikres for ettertiden og at utvalget reiser rundt i Finnmark og treffer også de sjøsamiske fiskerimiljøene. Rettighetene til Finnmarks befolkning kan ikke slutte ved marbakken siden disse rettighetene også er basert på sedvanemessig bruk. Folk bosatt langs kysten har en sedvanemessig og urfolksbasert rett til å høste av ressursene og vi i Arbeiderpartiet mener at de sjøsamiske fiskerne må få tilbake sine historiske andeler av fiskeriene. Folk i disse områdene må ha en naturlig rett til utkomme av de marine ressursene. Det som er blitt praktisert langs kysten i århundrer må sikres juridisk. Jeg er sikker på at det finnes nok dokumentasjon for denne sedvanemessige bruken og her på museet hvor vi er nå, er det mye dokumentasjon på hvordan folk levde her rundt fjorden i Varanger. Fiskeriressursene må fordeles slik at bosettingen i de sjøsamiske områdene sikres. De deler av fiskeflåten som skaper størst sysselsetting må prioriteres. Nærhet til ressursene må gi rett og det må være det bærende prinsippet. Det tradisjonelle fjordfisket i kombinasjon med andre næringer er en viktig bærer av den sjøsamiske kulturen, og en forutsetning for bosetting i disse områdene. Sametinget har fattet mange vedtak i fiskerispørsmål og vi kan ikke akseptere at folk systematisk blir fratatt retten til å drive fiske. Retten til å fiske og ressursgrunnlaget for fisket må sikres slik at tradisjonelle fjordfisket kan opprettholdes og videreutvikles. Det skal ikke være adgangsbegrensinger på fartøy under ti meter i Finnmark og Nord-Troms og i andre nærmere definerte områder. Den urett som er begått mot småskalafiskerne, da disse ble frarøvet retten til å fiske på slutten av åttitallet, må få en rettferdig utgang og folk som er blitt fratatt inntekstmuligheter må få den tilbake.

Samtidig må det komme frem at det ikke er ønskelig med en forvaltning basert på etnisitet, men en område- og bostedsbasert forvaltning. Fiskeriforvaltningen må bygge på nærhets- og avhengighetsprinsippet, der ressursene forvaltes lokalt og regionalt, slik at grunnlaget for sysselsetting og bosetting sikres. Det kan ikke understrekes sterkt nok.

Det må være mye større adgang enn i dag til fangst av steinkobbe i havet. Bestanden er fortsatt i vekst og i mange fjordarmer er fisken borte. Fjordfiskerne i samiske områder blir hardt rammet av de store innhugg som selbestanden gjør på fiskeressursene. Selinvasjonen fører også til omfattende skader på fiskeredskaper. Bestanden av sel må bringes ned til et fornuftig nivå, men det er samtidig viktig at de dyrene som felles bør utnyttes i størst mulig grad.

Til slutt vil jeg si noe om kongekrabben. Vet dere når den ble registrert her første gang? Jo, i 1970 har jeg fått vite av en lokal fisker. Forvaltningen av kongekrabben er et direkte anslag mot sjøsamisk kultur. Den er et fremmed element som har innvandret farvannene i Finnmark og som krabber videre sørover. Den har lagt beslag på fiskefelter og gjør det umulig å fiske med konvensjonelle redskaper. Med de som har vært mest plaget, nemlig småbåtfiskerne fra Porsanger og østover får ikke delta i fisket. Det er et ubetinget krav at alle fiskere i disse områdene med båter under 15 meter skal kunne delta uansett båtstørrelse. Det er viktig at myndighetene foretar de urfolksrettslige vurderinger når man skal vurdere deltakeradgang til kongekrabbefiske, noe som ikke ble ivaretatt da Ludvigsen var fiskeriminister.

Avslutningsvis vil jeg stille noen spørsmål og peke på en del juridiske utfordringer det må arbeides nærmere med. Urfolksrettslige prinsipper må legger til grunn for vurderingen av strukturerings- og kondemneringsadgangen for de minste båtene. Og er det i henhold til de samme urfolksrettslige prinsippene holdbart at ungdom i disse områdene må kjøpe kvoter for å komme seg inn i det tradisjonelle yrket? Likeledes det som skjedde på nittitallet da en rekke mennesker i Finnmark, ble satt utenfor fartøykvoteordningen. Var dette i overensstemmelse med internasjonale forpliktelser i forhold til urfolk og minoriteter? Er det adgang til å holde mange av de som plages mest utenfor kongekrabbefisket? Kan det tenkes at utøvelsen av i alle fall fjord- og det nære kystfiske med mindre fartøyer har en slik fasthet og regularitet at privatrettslige rettigheter kan påberopes? Det finnes eksempler på høyesterettsdommer fra Kåfjord i Troms. Hvordan spiller sedvaner og alders tids bruk i en slik forbindelse med retten til å drive sjøfiske? Man har tross alt mer enn 10 000 års bruk å vise til. Her er det nødvendig å legge frem konkrete forslag som ivaretar de hensyn som lå til grunn i Samerettsutvalgets forslag fra 1997, NOU 1997: 4, innstillingen fra samisk fiskeriutvalg fra 1997 og Sametingets fiskerimelding fra 2004. I dette ligger det også at de tiltak som gjennomføres er tuftet på folkerettslig grunnlag. Det viser seg også i mange tilfeller at det er mangel på innsikt som synes å gjøre seg gjeldende i fiskeriforvaltningen om de rettslige føringene både internt og folkerettslig omkring forvaltningen av fisket i samiske områder. Det vil være viktig å styrke forskningen for å etablere den økologiske balansen i fjordene. Det er viktig å prioritere fiskeområder spesielt for fjordområdene for de minste båtene siden nærhet må gi fortrinn. Samtidig må det være hensynet til sysselsetting, varig flåtestruktur og geografisk fordeling et bærende moment for avhengighet av torskefisket og at man sikrer en rettferdig modell slik at lønnsomheten sikres.

Da har jeg sagt litt om mine tanker rundt Kystfiskeutvalgets arbeid og da vil jeg gi ordet til Carsten Smith.

Carsten Smith innledet om utvalgets mandat og presenterte utvalget og sekretariatet

Innleder

Jeg får si takk for sist til utvalget. Jeg advarte ordføreren om at jeg har snakket til utvalget tidligere. Jeg har ingen nye konklusjoner til dere, men jeg skal prøve meg på en litt ny innfallsvinkel. Det er jo med respekt jeg taler til et utvalg som dette med så mye jusskompetanse og samfunnsvitenskap og alt mulig den slags, og det kan jo hende jeg bommer litt sånn i forhold til termer og den slags, men det får nå være. Jeg skal i alle fall prøve å formidle noen tanker som jeg har diskutert med fiskerne.

Varangerfjorden er en terskelfjord på lik linje med alle andre fjorder. Så vidt jeg har forstått så definerer man en fjord som en bit med en terskel, altså en forhøyning. Terskelen går for Varangerfjorden sin del i fra Fiskarhalvøya på russisk side og inn mot Kibergsneset. Det er fra denne terskelen at Varangerfjorden har sitt basseng og sin egen økologi. Torsken, hysa, kveita og mange andre fiskeslag har sin syklus innenfor dette fjordsystemet. Her gyter torsken og her vokser den opp og det blir en eget kysttorskstamme – det vi kalte for gottfisk. Hva det heter på samisk vet jeg ikke helt.

Lodda siger inn her og har gjennom tiden brakt med seg havtorsk eller barentshavtorsk som også har vært grunnlaget. På sensommeren kommer seien feit og fin og fyller grunnene i hele fjorden. Jeg bare nevner for dere at kysttorskstammen er nedfisket nokså dramatisk og jeg påstår at det skjedde av alle andre enn de som bor rundt Varangerfjorden. Et nokså intenst snurrevadfiske førte til at den fikk en alvorlig knekk. Med også andre forhold spiller inn. De som har vært og kikket på terskelen en høstdag ville ha sett en armada av internasjonal trålflåte som tråler dag ut og dag inn.

Men innenfor dette bassenget - selv om stammen er lokal så er den likevel en del av den nasjonale regulering og forvaltningsregime. Som dere vet så har Norge eiendomsrett til disse utnyttbare ressursene og vi har et felles eierskap. Dette er et eierskap, så vidt jeg forstår, som er ubestridt internasjonalt.

Befolkningen rundt Varangerfjorden har så lenge det har vært bosetting her høstet av denne nesten med uinnskrenket rett inntil for få år siden. Hvis jeg husker riktig så var det i 1989 at det brått var slutt. Da fikk vi et nytt regime der høstingsretten ble inndratt. Etter helt spesielle, og etter min mening ekskluderende regler, skissert og satt i stand av Norges Fiskarlag og vedtatt senere av nesten alle regjeringer. Mange som hadde en adgang til å høste mistet retten av flere grunner. Hovedgrunnen var at man ikke greide å holde en standard for aktivitet. Aktiviteten ble brutt blant annet av kobbeplagen, senere av krabben osv. Disse sentralt vedtatte aktivitetskravene førte til at svært mange mistet retten til å høste av fjorden. Det hjalp ikke å argumentere med historiske rettigheter og med at staten ikke kunne nekte og særlig ble det vanskelig å snakke om særrettigheter - helt umulig - det gikk ikke an.

Carsten Smith har vært med på å utrede retten til land og vann. Men retten til fisken i Varanger-bassenget har han ikke før nå tatt fatt i. Hvordan man kunne definere fisket som en ikke-del av det materielle fundamentet for bosetting og kultur – det er helt uforståelig. Det lar seg ikke gjøre å forklare at bosetting og kultur her ikke hviler på fisket i Varangerfjorden. Jeg synes det var helt feil å definere det ut. Men nå er det endelig tatt tak i dette. Helga har gjort det hun har gjort og satt ned dette utvalget. Selvfølgelig skal man utrede rettighetene til de som har mistet sine rettigheter. Finnmark fylkeskommune har gjort noe lignende og har gjennom forslag om regionale ressursselskap forsøkt en måte man kan få tilbake rettighetene. Men hver gang har man fått tommelen ned. Begrunnelsen har vært at fisken er en nasjonal ressurs og kan ikke forfordeles noen.

De samme kreftene som ikke ville være med på å gi retten tilbake til de som har tapt den, går nå inn for evigvarende kvoterettigheter. De er ikke mange, men de er rike – de er innflytelsesrike. Og tenk – begrunnelsen er at de har historiske rettigheter og de trenger bare litt forutsigbarhet for sine milliardlån. Og det er ikke småtterier som de krever evigvarende rettigheter til. Det dreier seg omtrent av alt av sild, alt av lodda og alt av makrell, altså alt av pelagiske fiskeslag. Et hundretalls trålselskaper tar torsken og hysa og de som da har rettigheter innenfor kystflåten skal ha resten og det til evig tid. Og det er komplett umulig å forstå at politikere i regjering og Storting nærmest over natta kan være med på å gjøre disse rettighetene til evigvarende eie. Stortinget har ikke sendt forslaget om evige kvoter på en 25 års høringsrunde. Nå er alt pratet om at man ikke kan gi en særrett fordi fisken er en nasjonal ressurs borte. Helgas strukturutvalg sprakk på midten i spørsmål om særrett til noen få storredere, men hele saken om evigvarende rett skal avgjøres i løpet av et halvår. Storting og regjering er altså i ferd med å vedta dyptgående og irreversible rettighetsordninger for nesten alt av fellesskapets ressurser. Og jeg understreker – det inkluderer også de ressurser som er i Varanger-bassenget. De nøyer seg ikke med å sette ned utvalg som på et folkerettslig grunnlag, eller urfolksrettslig grunnlag eller på annet juridisk grunnlag som kan gi dem et svar på om dette faktisk er lov. Nei, de vedtar dette sannsynligvis gjennom et utvalg som skulle utrede strukturen i fiskeflåten. De har så vidt jeg forstår ikke engang mandat til å gå inn på rettighetsgrunnlaget for utdeling av kvoter til evig tid. Og ære være Smith-utvalget som nå gjør et litt grundig arbeid om hvilke rettigheter fjordfolket har. Her har man satt ned juridisk kompetanse, men det er jo til en svært begrenset del av de ressursene som finnes. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at vi har en stat som behandler folk så ulikt. Det er tragisk egentlig.

Jeg kan ikke la være å nevne at vi satt i den samme salen her for en tid siden og debatterte og min meddebattant var fiskarlagsformann Reidar Nilsen. Da diskuterte vi på hvilket grunnlag man skulle tildele adgang til krabben. Det er klart at Norges Fiskarlag har vært en sterk premissleverandør for all rettighetsdebatt også til fiskeressursene. Han var helt klar på at noen særrettigheter på geografisk eller urfolksrettslig grunn det kunne man overhodet ikke akseptere fordi dette var en nasjonal ressurs som måtte sees i sammenheng. Men nå altså, når rikingene kommer, da går det an. Da kan man snakke om historiske rettigheter. Til evig tid.

Bare for å understreke hvor ille jeg synes at det egentlig er skal jeg komme med et par eksempler: Ringnotfiske etter pelagiske fiskeslag er et fenomen av nyere dato. Det kan ikke på noen måte sammenliknes med de historiske linjer som kan trekkes for eksempel for den befolkning som er her. Ringnotfiske ble først utviklet etter at fartøy fikk motor, og ringnotfiske kom ikke i gang for alvor før lenge etter annen verdenskrig, det samme gjelder for så vidt også trålfiske. Nå er det altså utviklet et eget regime for disse rettighetene og husk på at i dag heter det ringnotrettigheter, som man har fått nærmest til odel og eie. Man snakker også om trålrettigheter. Alt dette til de felles ressursene. Trålerne er jo, som jeg fortalte dere, rett på yttersiden av Kibergsneset. Og disses rettigheter skal altså gis til evig tid.

Og i mens, Carsten Smith og Kystfiskeutvalget, så skal vi se på hva vi muligens kan få tilbake av rettigheter og da forhåpentligvis til evig tid. Etter min mening vil det være totalt forfeilet å la dagens fordeling mellom hav og kystflåte stå fast. Jeg støtter alt Helga sier om fiskeripolitikk, men når hun sier at hun skal la den stå fast, da er jeg uenig med henne. For det er denne fordelingen som er vedtatt av Norges Fiskarlag og som blir omgjort til regjeringens politikk. Det er den fordelingen som kan låse det hele på en slik måte at de rettigheter som vi snakker om i denne sammenhengen, kan bli vanskelig å gjennomføre. Da vil dere nemlig få spørsmål om: Men hvem skal dere ta denne fisken fra? Den fisken dere skal gi tilbake, hvem skal dere ta den fra? Min mening er derfor at den ikke kan stå fast, og den bør heller ikke stå fast, i alle fall ikke før man har utredet rettighetsgrunnlaget for den kvotetildelingen det nå skisseres evig eierskap til. Det vil være galskap, urettferdig og meningsløst. Jeg kan ikke skjønne at det skal la seg gjøre.

Mine konklusjoner er at den befolkning som bor langs det fjordsystemet her skal ha førsteretten på grunnlag av historie og folkerett, og da må jo noen vike. Og da kan man ikke holde på med den storpolitikken som man nå holder på med. Så de konklusjonene som jeg kom til står fast. Krabben må for eksempel være en opplagt sak: Alle som bor her og som står på manntallets blad B og A må slippe til. Båter under ti meter selvsagt, det er ikke spørsmål, fritt fiske skal de ha, båter under 15 meter som det er mest av rundt Varangerfjorden skal helt klart ha en fortrinnsrett og må ikke innskrenkes gjennom et nasjonalt regime. Takk for oppmerksomheten.

Carsten Smith

Dersom jeg får lov til å komme med en kommentar til et enkeltspørsmål mens det ennå er ferskt. Først en kommentar av en litt personlig karakter, men jeg føler litt trang til å komme med den etter dette meget interessante og flotte innlegget vi hørte. Og det var spørsmålet om at man tidligere ikke hadde kommet frem til at fisket var det materielle grunnlag for kulturen. Jeg må nevne at jeg i en utredning fra 1990 konkluderer tindrende klart med at fiske er en del av dette grunnlaget. Denne utredning avskrekket tilsynelatende ikke departementet fra å be meg om å lede utvalget.

Det andre spørsmålet retter jeg egentlig til alle her i den grad de vil uttale seg om det: Hvis vi skulle komme til at det er rettigheter for befolkningen langs kysten i Finnmark som da må være en rett til fiske som i sterkere grad enn i dag kan virke til å opprettholde bosetting i lokalsamfunnene langs kysten - da er spørsmålet mitt: Hva skal da dette utvalget foreslå for å kunne komme frem til dette resultat, og vi fikk jo høre meget som er galt, hva er det som i så fall vil være det riktige. Et sentralt punkt som ble nevnt var å endre fordelingen mellom hav og kystflåten. Hvor meget må denne eksempelvis endres?

Innleder

Jeg mente at regjeringen ikke tok spørsmålet om fiske med som en del av det materielle grunnlag for kulturen i sitt videre arbeid md finnmarksloven.

Møtedeltaker

Jeg skal gå litt inn på hva jeg har holdt på med i fiskeriene. Jeg var fiskarlagsformann i Nesseby fra 1959 til 1969. Fisket har det jo vært hele tiden fra begynnelsen. Og det som har skjedd, jeg var så heldig en gang at jeg fikk hilse på Jens Steffensen, han har vært fiskeriminister, det var i Trondheim på Norges Fiskarlags representantskapsmøte. Han hilste på meg og sa husk å ta vare på sjarkflåten, det blir veldig viktig i fremtiden. Han fikk nok helt rett. Han hadde vel visse anelser om utviklingen.

Så jeg skal ta lite grann fra årene 1965 til 1969 og i 1968 jeg husker det spesielt siden vi bygget hus da: Da var det cirka 400 snurpere som var helt inn til Nesseby som drev med lystring. De lystret, og heldigvis fikk vi mer dokumentasjon: Det var to nessebyværinger, de var begge fjordfiskere og de stod i mottakskaia på loddefabrikken i Vadsø og de rapporterte til meg hva de så. Det var all slags fisk, det var fra den minste torskefiskarten til den største, det var laks, det var kveite, det var all slags fisk som fantes i fjorden som ble sopet opp. Og hva skjedde? Det var tomt for fisk i Varangerfjorden ganske lenge. Og så kom det litt nytt sig inn og da fulgte kobben med for det var ikke mat til den. Jeg må si det rett ut at det var en forferdelig brutalitet som ble ført mot den samiske befolkningen og kystbefolkningen. Jeg jobbet i 1948 for første gang i Vardø og fikk oppleve virkelig storfiske. Det jeg fikk se der var cirka 10 000 fiskere som kom og de kom helt i fra Nordland og det var sjarkfiskere og begge havnene, Østervågen og Vestervågen, var full av sjarker, og det jeg opplevde var at, cirka 75 prosent av de fiskerne som leverte til den kaia hvor jeg stod og tok i mot snakker samisk. Det var samer helt i fra Nordland som var og fisket her. Jeg håper at dere klarer å få igjennom rettferdighet. Mer skal ikke jeg si.

Møtedeltaker

Jeg kommer fra Nesseby fra selve kirkestedet, har vokst opp der og har mitt hus og min båt og min kone der og alt der. Først vil jeg innlede med å gratulere Arne med dagen i dag. Det var mange fine ord Arne sa til utvalget. Nå er det min tur til å be utvalget jobbe for det som vi her i Nesseby har jobbet for uten å bli hørt.

Jeg er sannsynligvis den eldste fiskeren som er i Nesseby nå. Nå har jeg gått inn i pensjonistenes rekker, men likevel så er lysten til å fiske der. Jeg overførte båten til gutten før jeg mistet mine rettigheter, og da mener jeg Gruppe I-kvoten. Jeg trodde at jeg hadde krabbekvote også. Det heter jo at rettighetene var slik at krabben skulle følge mannen, men det viste seg jo at det gjorde det ikke. Det var bare bløff hele skiten.

Jeg overførte båten til gutten, med tanke på at jeg skulle få hans båt for han hadde sjark og vi hadde begge krabbekvote. Han fikk overført alle rettighetene fra min side over på båten og fikk overført krabben til båten. Men når jeg skulle overta båten hans, selvfølgelig gikk jeg ned til Gruppe II, men jeg fikk ikke krabben med meg. Er ikke det en urettferdighet? Hvordan kan de da si at krabben skal følge mannen? Utvalget, tenkt på dette.

Jeg skal komme tilbake til det som ble sagt her tidligere om rettigheter. Jeg har rodd i Varanger siden jeg var en liten kar, og det er fæle greier jeg har vært igjennom rett og slett. Det ble tidligere nevnt at sildesnurperne ikke bare tok silda, men også tok torsken. Jeg var kanskje en tretten-fjorten år og rodde med lillebåten og huket fisken, de som lå i nota og tok de opp og tjente noen kroner. Det var fælt og det var fullt av torsk som fløt opp, og de tømte rett og slett fjorden.

Så kom loddefisket som vi advarte mange, mange ganger mot. Ikke tøm havet for lodde for det bringer mye godt inn i fjorden, sa vi. Når lodda kom så var det også vårtorsk. Men ingen lyttet til oss. Ingen hørte på oss. De ville ikke høre på de små fjordfiskerne som hadde litt problemer.

Rekefiskerne gjorde sitt. De tok yngelen. Det fløt av yngel etter at de tok reka. Så kom snurrevadbåtene. Jeg husker ett år det var kjempe vårtorskefiske da i sankthans-tiden. Vi satte ut garnene. Hundrevis av snurrevadbåter kom inn og tømte fjorden. De hadde muligheter å levere fisken lengre bort, mens vi ikke hadde annet å gjøre enn å henge den fisken. Vi ble jo da jaget vekk i fra de områdene hvor snurrevadbåtene kom til.

Så kom selen. Den ødela jo mye av systemet. Det var hundrevis av småbåter som var ute og rodde før selen kom. Det var grunnlaget for bosettingen. Selen ødela og tok grunnlaget fra oss når det gjelder kvotene. Vi hadde ikke grunnlag for å ha mer kvoter og fikk ikke en torsk i fra havet og vi ble kastet ut fra fiskermanntallet. Dette er ikke løgner jeg forteller, men sannheten. Nitti prosent av fiskerne ble kastet ut av fiskermanntallet. Vi var minst hundre medlemmer i lille Nesseby fiskarlag, nå er vi mellom tyve og tretti igjen. Halvparten av disse er pensjonister. Tenk på det.

Krabben den gjorde sitt. Det har vært atskillig skriverier både i Fiskeribladet, Finnmarken og til og med i Verdens Gang og i de større avisene i Norge. Vi prøvde å si vår mening. Det var her i Varanger at vi var plaget med krabben, hvorfor skulle ikke vi få rettigheter til å fiske den? Nei, det var noen få båter som fikk rettigheter til å fiske, resten kom vestfra. De skulle komme til Varangern og fiske, mens vi stod på kaikanten og så på. Dette var en urettferdig behandling av fjordfiskerne.

Jeg har mange ganger ønsket at de hadde hatt det arbeidet som vi har på kaikanten og på sjøen. En tyve garns lenke heftet vi faen meg to dager å renske. Hadde det ikke vært for fiskerkompisene på kaikanten så hadde vi brukt enda lengre tid.

Sameradioen hadde et innslag på tekst-tv hvor fiskerne i Varanger forlangte fritt fiske i fjorden. Så tok de kontakt med vår formann i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen og der sammenliknet han oss med Røst. Det går ikke an å sammenligne Varangerfjorden med Røst! Jeg vet ikke utvalg hva dere mener om det, men vi mener i alle fall at det at vår egen formann skulle gå og sammenlikne oss med Røst - det er jo forferdelig.

Kravet vårt det har vært å få alle havgående båter ut av fjorden. De store båtene har fått mye støtte for å fiske i havet, langt ute fra, lenger ut på kysten. De har fått millioner av støtte. Men likevel kommer de helt innerst i Varangerfjorden. Lengre inn enn det vi gjør, og tømmer småseien og alt som er i nærheten, mens vi må ha nevene i lomma og se på hvordan de virkelig ødelegger fjorden. De har ødelagt fjorden med snurrevaden, rekefiske, alt og så skal de nå enda ta seien. Jeg så i sommer og i høst når det ikke var seisnurpere her inne i fjorden, og vi hadde sjøvær og vi rodde en måneds tid før vi begynte med krabben, så hadde vi opp til 100 000 kroner på den seien når ikke snurperne var der. De årene med snurperne var det nesten ingenting. De tømte rett og slett. Og i tillegg ble vi rett og slett jaget vekk. Jeg synes det er forferdelig.

Jeg føler at i de siste tyve-tretti årene så er vi gradvis blitt skjøvet bort fra området innerst i Varangeren. Ikke bare midtfjords, men også fra de helt nære områdene. De har tatt lakseplassene fra oss, de har tatt rognkjeksplassene, vi har blitt jaget bort. Jeg kan for eksempel nevne Bergebybukta. Det var fire-fem lakseplasser der. Rognekjeksfiske hadde vi også der. Jeger- og fiskeforeningen gikk mot det der og sa at dette skal være en plass for laksen så den kan gå opp i elva og vi ble jaget bort rett og slett fra de områdene. Og mange ganger satt vi ei torskelenke bare for å prøve myndighetene. Da kom plutselig lensmannen og jaget oss bort. Men vi var vel kanskje litt lur der og vi tok bare stauren på innersiden.

Så jeg ber utvalget om å tenke over det jeg har sagt nå om den urettferdighet vi har opplevd gjennom årene. Mange ganger har man fått tårer i øynene når man har sett armadaer av sildebåter som tok silda og torsken. Jeg var ung den gangen, jeg var en fisker og likte å drive fiske, men jeg måtte bare reise vekk for det fantes ikke mer fisk her. Jeg reiste som ung gutt til Grønland og rodde, og etterpå med trålerne og da jeg kom hjem kjøpte jeg meg en liten sjark når jeg giftet meg og fikk unger. Da ble det jo slik at jeg måtte være i fjorden og den lille fjorden må jo bevares slik at vi har eksistensgrunnlag her inne i fjorden på samme måte som alle andre fiskere. Men dessverre. Vi har mistet mange av ungdommene. De har reist bort og sluttet med fiskeriet og jeg spør om hva som er fremtiden. Jeg sier derfor til utvalget: Prøv å hjelp oss nå, vi har prøvd i alle år gjennom organisasjoner, gjennom politikere. Alt sammen. Nå er det opp til dere å hjelpe oss.

Møtedeltaker

Jeg skal ikke snakke så lenge. Jeg arbeider på kaia på fiskemottaket. Og jeg er jo litt opp i det her og når fiskerne kommer inn så står jeg og lytter veldig mye på hva de sier. Det er ikke bestandig pene ord de bruker for si det mildt. Som det ble sagt så var det for et par år siden et brukbart seifiske, så kom det fullt av seisnurpere som kom helt inn. På en dag så jafset de med seg like mye som de lokale bruker ei hel uke eller kanskje fjorten dager på å fiske.

Men for å gå litte grann tilbake så har vi en del spørsmål her. For vi har en meget tung kompetanse her, og jeg håper at de har noen positive svar i stedet for «vi vet ikke» og «vi får se».

Det bodde folk her som drev med fiske lenge før den norske stat visste at Finnmark eksisterte i det hele tatt. Da går det ikke an å snakke om å «få tilbake rettigheter» eller at den norske stat har eiendomsrett til fisken. Og når er de såkalte rettighetene gitt til andre? Innlederen brukte formuleringen «mistet retten». Jeg vil ikke si at noen har mistet retten. De er frarøvet retten, fordi det er den sterkestes rett. Kommer det en storbåt så renner han i senk den lille tassen. Storfiskerne her vet du de holder til inne i fjorden her. Reidar Nilsen han var her for et par år siden og sier at Varangerfjorden, den er så bred at du ser ikke over på den andre siden. Jo da, helt ytterst er den jo bred, men det er jo ikke der fjordfiskerne fisker. Det er jo her helt inne i fjorden. Det er her de har sitt eksistensgrunnlag. Og da er spørsmålet: Hvordan har den norske stat tatt til seg rettigheter her inne i fjorden. Har folk her noensinne gitt fra seg den rettigheten? Når har de eventuelt «mistet» denne retten og til hvem? Når har den norske stat kommet og sagt at denne fjorden er våres og ikke deres? Dette var mine tanker.

Møtedeltaker

Jeg vil fortelle dere om en episode som illustrerer denne urettferdigheten. Det var i tiden da grønlandsselen som seg inn i fjordene våre og det var tusenvis av den. Fiskarlaget søkte støtte fra staten for å begrense bestanden. Vi fikk en to-trehundre kroner. I Troms fikk de fire hundre kroner og de hadde jo nesten ikke sel.

Bjarne A. Mørk-Eidem

Jeg må få rette en misforståelse. Jeg hadde ansvaret i tre sesonger med sel, og hvis ikke jeg husker feil så var støtten per sel akkurat den samme over hele landet.

Møtedeltaker

Vi må få de store havgående båtene ut av Varangerfjorden. Ikke bare havgående seisnurpere, men også snurrevaden. Vi vet at snurrevaden er her og fisker om sommeren. Reketrålerne har vi jo fått bort, men det gjelder seisnurperne og det gjelder snurrevaden og også autolinerne må vi få bort. Så vi krever å få de bort og så vil vi gjerne se at vi får den fisken for de småbåtene her inne. Det gjelder også krabben. Det er vi som plages mest med krabben – hvorfor skal ikke vi få rettigheter til den? Det er vel det vi ønsker – å få våre rettigheter tilbake slik at vi kan bevare bosettingen. Det er viktig at ungdommen kan komme inn i fisket.

Svanhild Andersen

Hvorfor synes dere at sammenlikningen med Røst var så lite passende?

Møtedeltaker

Reidar Nilsen sammenliknet med at det både i Røst og Varangerfjorden er tilsig fra storhavet og det er jo for så vidt riktig, men Varangerfjorden er ikke så stor som Røsthavet. Det er bedre muligheter for snurrevaden, mens i Varangerfjorden er det ikke plass til den. Når han sammenlikner oss fjordfiskerne med Røst, som har store båter og større muligheter enn hva vi har i Varangeren - det er ikke sammenliknbart.

Møtedeltaker

Egentlig når man ser på den gamle fiskehæren for cirka 150 år siden så fisker denne langt ut. Jeg har intervjuet noen lokale her som fortalte at de var langt ute ved Honningsvåg og ved Nordkappbanken. Når det ikke var fisk her så var de nødt til å seile ut. Med nordlandsbåter som var helt opp til 30 fot. Vi har altså hatt en svær flåte her, men for noen år siden var den helt borte.

Hvis Varanger-bassenget skal fredes for store båter og snurpere og all slags trål så skal det være bassenget. Før i tiden, før riksgrensene ble trekt opp så hadde Varanger, altså änaresamene fiskerettigheter i Svartnes og på Pechenga som det heter på russisk i dag og på samisk Petsamo. Og de samene hadde rettigheter i Kiberg til å fiske når det ikke var fisk i deres områder. Dette viser at man må innhente de faktiske opplysningene om så 300 år tilbake innen man kommer til det riktige svaret. For der tilbake ligger fakta og rettigheter. Og de må frem – de skal ikke graves ned, men skal opp og tas i bruk.

Møtedeltaker

Jeg vil først takke den første innlederen. Det var et bra innlegg han hadde. Jeg vil gå litt tilbake i tid. Jeg har bodd i Vardø i fjorten år. Dette var vel i 1980 eller 1981. Da hadde det gått bra med en båt på 33 fot som jeg har i dag, men det var jo en litt eldre båt. Og da fisket jeg på høsten – jeg husker det meget godt – alene 41 tonn. Og det er tilfelle. Jeg har sedlene liggende hjemme. Og etter at jeg sluttet etter de syv ukene så hév jeg meg på en bankbåt på 58 fot og da husker jeg ikke hvor mye vi fisket, men vi hadde godt sjøvær og jeg hadde mer enn førti tusen. Så den høsten gjorde jeg et stort innhugg i bestanden.

I dag har jeg også en båt som er like stor og da har jeg tildelt elleve tonn og jeg tror to og ett halvt eller tre og ett halvt tonn med hyse. Jeg er glad for at jeg har en nedbetalt båt for ellers hadde jeg ikke klart det. Jeg synes virkelig synd på de som har båter fra 500 000 og oppover og har lån og skal betale på det. De synes jeg synd på. De ror og ror og får ikke endene til å møtes. Samtidig som vi opplever at prisen på dette vidundervesenet vi har her i fjorden har gått ned. Jeg har vært med på å fiske han og har levert til 120 kroner per kilo, i dag får vi 48 kroner – en tredjepart i forhold til tidligere.

For noen år siden var jeg på en tråler. Det har vi hatt oppe i lokallagene stort sett overalt rundt Varangerfjorden når det gjelder tråleren. Jeg har selv vært på tråler flere ganger. Jeg må si at jeg var overrasket. Jeg sa til basen en gang at vi kastet hyse og torsk under 1,5 kilo. Vi skulle ikke ta det for det var ikke pris for den. Vi dumpet det ut på havet. Jeg måtte bare riste på hodet og jeg angrer som en hund at jeg ikke tok videokameraet med og fikk filmet dette slik at jeg hadde bevis å legge frem. Ja, det skulle du ha gjort sa basen. Da hadde du blitt snar om bord.

Vi har krevd i alle år oppigjennom, jeg har sittet som leder i Vadsø fiskarlag i jeg vet ikke hvor mange år. Vi har krevd – hver gang vi har hatt årsmøte – å få inspektører om bord i trålerne for å få se hva som foregår der. Aldri, det skjer ikke. Det er også et moment utvalget bør gripe fatt i. Jeg tror bare det at den dag i dag så foregår det et forferdelig rovfiske med dumping av fisk og det har vi jo sett på tv. Jeg tar ikke «norskan» i forsvar – de er slett ikke bedre.

Bjørn Hersoug

Jeg kan tenke meg også å høre forslag til eventuelle tiltak og ikke bare historier fra tidligere tider. Enkelte har antydet fritt fiske. Er det en fruktbar løsning? Andre har snakket om minimumskvote, noen har snakket om en fiskerisone – hvor skal denne eventuelt gå? Grunnlinjen eller fjordlinjen, eller fire-mila? Og til slutt; dersom det skal være soner – skal det da være eksklusiv rett for finnmarkinger, eller skal også fremmedfiskere kunne slippe til? Til sist vil jeg gjerne høre forsamlingens mening om kongekrabbe-spørsmålet.

Svein Mathisen

Jeg vil gjerne høre forsamlingens meninger i spørsmålet om fjordlinjen er trukket for langt inn i fjorden. Har forsamlingen noen formening om hvor langt ut denne fjordlinjen bør være for Varangerfjorden?

Møtedeltaker

Ja, hvis man skal snakke om rettigheter så var det slik at i alle fall i Nesseby kommune – den befolkningen hadde vel alle sammen rettigheter til å fiske. Jeg synes at disse rettighetene skal gis tilbake til befolkningen. Kystlinjene er også meget viktig for bosettingen i alle fall for Finnmark og sikkert for Troms også. Den linjen som var før den nådde til feltet. Det som har skjedd med dette industrifiske, nå blir det jo produsert ut i havet, så de har jo mistet nesten alle arbeidsplassene.

Skal kystbefolkningen få lov til å bo her fortsatt, så er det livsviktig at rettighetene føres tilbake. Da jeg jobbet i Vardø – jeg har aldri sett så mye fisk. Det var meget godt samarbeid og Norges bank, staten, var garantist. Så det ble betalt ut hver lørdag – hentet penger i banken – og da ble det gjort opp. Alle fikk oppgjør. Slik var det da. Og slik må det bli også. Og folk må få rettighetene tilbake. Skal folk fortsatt bo her så må de ha rettighetene tilbake. Dette med samiske rettigheter er også viktig. Inne i fjordene hvor samene har bodd gjennom tusener av år. For 4000 år siden bodde det her i Nesseby cirka tusen mennesker som levde av fiske og på veggen henger det fiskeredskaper som var i bruk da. Jeg kan fortelle en ting at vi har demonstrert den der kveiteangelen og han Mustad har tatt patent på det her ... Så de er produsert for 4000 år siden. Jeg har et eksempel på duodji – jeg står der av og til og så har jeg noen eksemplarer av de anglene der som er laget av duodjimester Per Andersen. Og vet dere hva som skjedde i fjor? Jo, det kommer en kveitefisker innom. Han fortalte at han var kveitefisker fra Jarfjord. Så tok jeg den gamle kveiteangelen frem og viste han og han fortalte at han nettopp hadde fått helt moderne fra Mustad og leverte dem til meg og jeg sa at jeg skulle se litt nærmere på den. Åpningen fra selve stammen og til den spissen var akkurat den samme som for 4000 år siden - Presist på millimeteren! Altså snakk om kunnskap. Før var det så mye kveita at de så han fra land når kveita kom opp under land og de kunne granske den. Men Mustad brukte kamera under vann – det var vel forskjellen.

Jeg håper man klarer å få tilbake de rettighetene som folk har hatt her.

Møtedeltaker

Til det siste spørsmålet fra Hersoug vil jeg si at jeg dessverre ikke tror det går å utrydde krabben, men det går an å holde den nede på et ufarlig nivå. Den er nå en gang kommet i våre farvann og jeg tror den blir her. Men vi kan holde den i sjakk og vi kan ha den som en ressurs. For oss inne i fjorden her er den praktisk talt en ressurs per i dag. For det er så lite annet å foreta seg her inne på grunn av at vi er plaget med kongekrabben både på garn og line. Ja, det var faktisk en uti Vardø for fem-seks år siden som fortalte at han hadde fått krabbe på juksa. Nei, sa jeg til ham. Nå lyver du. Neida, det var sant. Jaggu meg tok han opp krabben og viste meg. Så det går an.

En annen ting er at jeg tror at når vi blir pensjonert, da er det ikke mange som kan ta over for oss. Ungdommen skyr vekk her ifra. Jeg har to gutter selv og han ene hadde planer før jul at han skulle på tråler. For Guds skyld, sa jeg, det må du ikke tenke på. For det første så kommer du til å spy deg i hjel og for det andre så kommer du til å få sjokk når du kommer om bord og får se hva som foregår. Så det skal du bare glemme, uttalte jeg.

Møtedeltaker

Utvalget har flere ganger spurt hvor grensen skal gå, nå sist ved Mathisen. Etter min mening bør den gå ifra russergrensen, følge denne grensen og så blir det en midtlinje omtrent fra Nordfargrunnen som går ut til man støter på 12-mils grensen – og så bør man følge den videre. Det blir naturlig også i forhold til fjordsystemet og den økologien som ligger her å bruke denne grensen. Jeg vil tro at dette også vil være hensiktsmessig i forhold til Tana og Porsanger og de fjordene der.

Møtedeltaker

Det snakkes jo mye om ungdommen nå. Her har vi den yngste fiskeren i Nesseby kommune. Dere ser jo på alderen hvordan situasjonen er.

Møtedeltaker

Jeg støtter han som anførte 12 mila som grense for en eventuell sone. Når det gjelder spørsmålet om størrelse på båter som vi ønsker her inne i fjorden. Vi har ingenting i mot at båter i samme størrelse som det vi har og som driver med samme redskaper som vi har uansett de kommer i fra Møre eller nordlandskysten. Det har vi ingenting imot. Vi har før fisket i Varangeren her og det har vært minst en hundre kvalbåter inne i fjorden og vi har ligget side ved side med garnlenka. Vi har aldri jaget dem bort. Men kommer vi lengre ut over så ble det jo sagt at vi ikke må sette på tallene våres. Det får du ikke lov til. Jeg stusset jo litt i starten når jeg kom på krabbefiske og måtte jo bare si at jeg ser faen ingen tall. Skulle vi gått etter tall her inne i fjorden hadde det jo ikke vært plass. Vi har ingenting imot at båter i samme størrelse og med samme redskaper fisker her. Det vi ønsker er bosetting her. Vi ønsker at vi skal ha små båter på havet og at vi skal få lov til å leve av den fisken som siger innover fjorden her. Får vi ha Varangerfjorden i fred, så kan vi eksistere her. Dersom ikke kan vi bare flytter sørover og da er det jo ikke igjen mye av samer og kvener her oppe.

Møtedeltaker

Jeg er enig med Svein Mathisen at når vi satt i Finnmark Fiskarlag og skulle bestemme fjordlinjene så var vi ikke grådige nok for å si det sånn. Det må gå mye lengre ut og kanskje ut til 12-mila som ble uttalt her tidligere.

Når det gjelder krabben som er kommet inn i fjordene så er den nok kommet for å bli, tror jeg. Men jeg mener at alle må få lov til å fiske krabbe. Noe annet som bekymrer meg er det at vi ikke får lov til å røre hunnkrabben – den skal jo hives på havet. Som han Jan Sundet sa: Dere må ikke hive den på havet, dere må slippe den pent utenfor rekka slik at den ikke dør når den treffer havoverflaten. Han sa også, på et møte her i Varangerbotn, at når vi snakket om man ikke kan ta rognen å forske på. Da banket han i bordet og sa «over mitt lik». Ingen skal røre hunnkrabben. Jeg må si at jeg ikke riktig forstår meningene hans. Det er ikke sammenfall med hvordan arter ellers forvaltes. Etter min mening er det alt for mye. Når en begynner å få tusen krabber på ei garnlenke sies det seg selv at det er for mye.

Når det gjelder fremmedbåter så har vi ingenting imot at det kommer fremmedbåter inn i fjordene bare de ikke er for store. Det er jo seisnurperne og snurrevadbåter og slikt som vi ikke vil ha her. I fjor kom det en seibåt innover her som var så stor at det var så vidt han klarte å snu her inne og da begynner det å bli galskap. Jeg har selv vært på seisnurper så jeg vet hva som foregår.

Bjørn Hersoug

Mener du at alle som befinner seg øst for Nordkapp skal ha tilgang på krabbe, eller mener du Varanger spesielt eller alle?

Møtedeltaker

Jeg mente først og fremst til Varangerfjorden.

Møtedeltaker

Jeg er ikke helt enig med de to fiskerlagsrepresentantene. Disse glemmer de særrettighetene som samene skal ha og det gjelder i indre Varanger blant annet, der hvor samene bor. Så det skal dere være meget forsiktig med å si.

Jeg skal også fortelle en annen historie: I 1928, dette stammer fra et intervjuet jeg har gjort med en fisker, kom den første fremmede båten inn i Varangerfjorden. Det var vårfiske. Det står også i de gamle almanakkene. Befolkningen her hadde garnsystemer og lina gikk øst. Nord-sør skulle alle lenkene settes. Så kom den fremmede båten, den var vel cirka 40 fot, og den satt øst-vest. Det var ganske lang line de satte så de krysset de fleste bruk her. Når folk dro ut om morgenen for å trekke opp sine redskaper da kom det andre redskap opp og det ble skjært opp hele det systemet i småbiter. Så den båten kom ikke mer tilbake. Historien sier en del om rettigheter og jeg er ikke enig i at alle skal ha rett i å fiske her.

Jeg tror det som er fakta er altså at den kongekrabben ville ha gitt en god del økonomiske ressurser til mange hjem her i kommunen. Jeg kjenner ganske godt til selve kommunen. Jeg har sittet i formannskapet og vært varaordfører i to perioder. Jeg vet en god del ting fra befolkningens side. Det har ikke vært så enkelt. Jordbruket dalte ned og ble nesten helt slukt. Vi hadde 200 eller 400 melkekyr og meieriet kom i gang, men det var for tungvint å få dyrke opp jorden her, mens Tana blomstret. Her gikk det ned, mens der gikk det opp. Vi har bare en melkeku igjen.

Den kombinasjonen vi hadde det var jordbruk og fiske. Dette holdt oppe befolkningen her. Det ser ikke så bra ut nå heller for folketallet er gått helt ned til 800. Jeg vet ikke helt hvordan det kommer til å gå. Tidligere hentet hver eneste husstand her sitt levebrød ifra fjorden og kombinerte med jordbruk. Rettighetene må komme på plass for å løfte opp det samiske samfunnet her innerst i Varangeren. Jeg synes at hele Finnmarkskysten må styrkes. Vi må få de rettighetene tilbake. Stemningen blant folk er ikke så bra.

Svanhild Andersen

Selv om vi har hørt på andre møter om snurrevadfiske og konsekvensene av det så er det jo svært viktig å høre hvordan det er i Varangeren også i en av de største fjordene i Finnmark. I tillegg ønsker jeg å stille et spørsmål om begrunnelsen for at fiskerne ikke får beskatte hunnkrabben.

Møtedeltaker

Jeg holdt på å si at det får du nesten spørre Jan Sundet om. Vi vet ikke og vi skjønner ikke helt.

Møtedeltaker

På russisk side prøver man å bygge opp bestanden av kongekrabben og der har man en regel som sier at man ikke skal ta hunnkrabben. Det er når man skal bygge opp en bestand at man har en sånn strategi. Det er vel antakelig en konsekvens av dette.

Svein Mathisen

Det er riktig det. Det skyldes den tidligere felles forvaltningen med Russland.

Møtedeltaker

Ja, men det er jo forskernes mening. Vi har jo en helt annen mening.

Møtedeltaker

Det er jo litt underlig. Hvis du går vestover og legger deg hundre meter på vestsiden av grensen som de har satt opp da heter det seg slik at det du får opp av krabbe skal tas. Du har ikke lov til å kaste én. Men dersom du går 200 meter fra der du var. Der må du kaste ut hunnkrabben. Jeg ser han sitter og skriver han gamle fiskeriministeren – nå må du bare skrive!

Jeg vil tilbake til kjøp og salg av kvoter. Det synes jeg ingenting om. Nå er jo jeg kommet litt opp i årene, så det er mulig jeg begynner å tøve. Men altså når du åpner Fiskeribladet så står det overalt: Kvote til salgs. Det er jo ikke lov. Det er jo helt ulovlig. Det er jo ikke lov å selge kvoter. Du har lov til å selge en båt med kvoter ja – men ikke selge en kvote.

Møtedeltaker

Jeg ønsker å stille spørsmål til utvalget. Dere skal utrede «samers og andres rett til fiske». Ser dere noen forskjell på samiske fiskeriretter kontra andres fiskeriretter?

Carsten Smith

Jeg er vel ikke beredt å gi noe klart svar på hva utvalget mener om dette. De råd som vi har fått på våre møter i Finnmark har imidlertid vært meget entydige. Her har rådet vært at det bør være likestilte rettigheter.

Bjørn Hersoug

Krabben ble frem til 2005 forvaltet som en felles bestand. Etter dette tidspunkt forvalter Norge i prinsippet selv. Det er mange omstridte spørsmål når det gjelder krabbeforvaltningen. Det kommer imidlertid en stortingsmelding til neste år. Et av de spørsmålene som står til diskusjon er blant annet om det skal være ett regime vest for Nordkapp og ett øst for Nordkapp.

Møtedeltaker

Jeg hadde en gang en froskemann som var her og svømte fra land også utover helt til 40 meters dybde. Når han kom til land så fortalte han til meg at det var millioner med småfisk, antakelig torskefiskarter, som gikk og beitet på sjøgresset. Det som er spørsmålet da: Man har fått millioner med krabbeyngel som går og beiter på det samme gresset. Altså holder dette på å bli til en katastrofe. Vi vet at på andre steder det har vært kongekrabbe så er denne borte nå. Blir det en katastrofe for det andre fisket? For det er der de får sine første vekstperioder i tareskogen. Så det er et spørsmål hvor det må settes inn mer forskning.

Møtedeltaker

Jeg vil tilbake til det som ble sagt tidligere. Da havner vi også på rettigheter. Det holdt på å gå «scheiss» her, men heldigvis så fikk vi tak i fungerende fiskerisjef i Vadsø og ba han opp til hotellet og han ble redd når han så at så mange fiskere møtte opp. Han måtte gi seg på dette som utvalget kom frem til. De skulle hive ut 150-160 båter ifra krabbefisket for å få plass til en 80-90 nye. Dersom du ikke hadde oppfylt de der kriteriene om så og så mange kilo med torsk tatt på garn eller line, så skulle du miste kvoten og det skulle nye inn. Men der satte vi karen på plass og han måtte snu i døra. Der holdt vi igjen på å miste rettigheten til å delta i krabbefisket, nemlig vi inne i fjorden som har vært plaget så det har «røkke etter». Vi skulle miste rettigheter!

Det lå en båt som hadde vært nede på Sortland, samtidig som han var der hadde han montert en vinsj oppe i bommen. Så spurte vi ham hva han skulle med den. Jo, han regnet med at han skulle få krabbekvote for i år. Krabbekvote, du driver jo elekto-forretning i byen, sa vi. Hva i all verden skal du med krabbekvote? Enden på visa var at han måtte kjøpe seg krabbekvote.

Møtedeltaker

Jeg har et par spørsmål til utvalget nå på slutten. Dere nevnte at dere har siste ordet og da må jeg spørre. Tror dere på det vi har fortalt dere i dag? Har dere fått noe, jeg holdt på å si i «hauan» deres? Det er sannheten vi har fortalt.

Carsten Smith

Det passer godt å svare på det spørsmålet. Det er klart vi tror på det dere forteller. Det er jo slike innspill vi har bedt om. Det ble sagt i et av innleggene at rettighetene må på plass og det kan jeg trygt love at dette spørsmål vil bli besvart av utvalget. Men det er jo en type spørsmål som reiser en lang rekke nye spørsmål om hvordan denne eventuelle retten skal gjennomføres. Her er det veldig viktig å få slike innspill som vi har fått her i kveld. Jeg kan videre trygt love at alt dere har sagt i kveld vil bli studert igjen og omhyggelig vurdert.

Jeg vil avslutte med å takke forsamlingen og Nesseby kommune.

1.11 Høringsmøte i Tana kommune

Møtet ble avholdt 8. februar 2007 på Vestertana kapell og bygdehus i Vestertana. Tilstede var ca. 35 personer.

Ordfører

Kjære alle sammen. Jeg er ordfører i Tana og har vært det i åtte år. Jeg ønsker alle tilreisende og Kystfiskeutvalget for Finnmark velkommen til Tana.

Tana kommune er en langstraks kommune og har en elv som deler oss i to. Over elva har vi kun en bro i sentrum av kommunen og en ca 8 mil oppover mot Karasjok. Elva har veldig stor betydning for Tanadalens befolkning. I og med de lange avstandene så blir vi også en veldig kostbar kommune i drift. Vi har fem grunnskoler og en privat. Vi har altså seks barneskoler på et antall av 370-380 barn. Det sier seg selv at det er kostbart å drifte kommunen vår. Men det er slik vi har villet hatt det og grendeskolene har tverrpolitisk enighet. Vi ønsker at det fortsatt skal bo folk i distriktene i kommunen.

I tillegg vil jeg nevne at kommunen er en tospråklig kommune. Samisk og norsk er likeverdige språk. Vi har også finske og russske innbyggere. Folketallet hos oss har gått nedover. Tidlige har vi hatt et stabilt folketall, men nå merker vi nedgangene. Forholdene på kysten merkes godt og påvirker forholdene også i Tana kommune. Særlig de siste årene da fiskeriene har ligget nede og kystkommunene har slitt, så merker vi det også folketallsmessig. Jeg har sagt at vi skal ikke gå under 3000, men faktisk er vi litt under nå tror jeg. En fra salen sier 3007 og det er jo kjempebra! Men det er jo noen som synes det er bra å være under 3000 siden tilskuddene øker, men slik tenker ikke jeg.

Tana har en veldig stor privat næringsvirksomhet og det er også litt annerledes enn i de andre samiske kommunene. Sammenlignet har disse flere statlige arbeidsplasser enn det vi har. Vi har et meget oppegående privat næringsliv. Det gjør at vi ikke er så skjøre for statlige kutt. Vi er Finnmarks nest største landbrukskommune etter Alta og vi har store bruk langs Tanavassdraget, med tilhørende fiskerettigheter. De som høster 2000 kilo høy kan få drive drivgarnfiske i Tanaelva. En gammel rett man har som folk ønsker å beholde. Vi håper at vi slipper å måtte redusere dette. Vi er også en av de få kommunene som fortsatt har et meieri. Vi har en meget oppegående drift hvor de blant annet har utviklet et eget produkt som heter Kesam og som har vært en veldig suksess og antall årsverk i bedriften har økt. Det betyr veldig mye for oss at vi har melkeproduksjon.

Vi har videre en liten reindriftsnæring som klarer seg godt. Vi har også de som livnærer seg i områder som vi er nå, hvor folk fortsatt ønsker å bo og ønsker å hente et utkomme i fra sjøen. Det er jo matfatet til de som bor i kystsonen. Det er kanskje få som forbinder Tana med en kystkommune, men vi har jo faktisk det. Vi har også en bonde her som har fått en pris for å ha klart å få til kombinasjon med fiske og sauebruk. Jeg synes folk har vært veldig flike og det går generelt bra med næringslivet.

I Tana har vi hatt et treårig prosjekt som heter Tanafjord-prosjektet, som hadde til hovedmålsetting å skape ny aktivitet og varierte arbeidsplasser ved Tanafjorden. Prosjektet ble initiert av bygdefolket og som vår egen Helga Pedersen la grunnlaget for før hun reiste og ble minister. Prosjektet startet opp i 2002 i en samfinansiering mellom kommunene Tana og Gamvik, Sametinget og Finnmark fylkeskommune. Vi var enige om å forsøke å ta grep for å få en mer positiv næringsutvikling i en tid hvor trenden var negativ. En av hovedmålsettingene var å gi kunnskaper til å kunne høste av Tanafjordens ressurser på en enda bedre måte.

Av og til så tenker jeg at det er jo her ressursene finnes. Bare se på folk og pågangsmotet. Til og med fra dette området og fra nabolaget her kommer den sittende fiskeriministeren. Det er faktisk noe vi kan være stolte av.

Carsten Smith innledet om utvalgets mandat og presenterte utvalget og sekretariatet

Innleder

Jeg er bosatt i bygda og har i hele mitt liv drevet som fisker. Nå er jeg pensjonert, men får beholde torskekvoten og krabbekvoten til jeg er 70 år. Jeg representerer bygdelaget.

Da jeg ble ringt opp og spurt om jeg kunne holde et innlegg så var jeg dum nok til å si ja. I ettertid så begynte jeg å tenke på hva jeg skal bidra med. Det eneste jeg har å bidra med er at jeg kan gå tilbake til min ungdom da jeg begynte som fisker. Dette var på slutten av femtitallet. Det jeg tenker er: Hvilke rettigheter hadde vi da? Bare vi hadde noe å flyte på så fikk vi dra på sjøen og fiske det vi maktet og ingen spurte om du var manntallregistrert eller om du hadde registrert båt. Du kunne levere alt det du maktet. Husmødre, skoleonkler og så å si alle som hadde anledning dro på fjorden. Dette varte et godt stykke ut på 1970-tallet da det begynte å hardne til. Da var den store selinvasjonen på Varanger og Tana og den tok knekken på mye av fiskeriene i fjorden. Jeg husker ikke nøyaktig, men det varte til et godt stykke utpå åttitallet. Det er klart at de som ikke hadde større båter var jo nødt til å holde seg inne på fjordsystemet.

Da selinvasjonen var over fikk vi kvotene som jeg mener var en ulykke for de minste båtene. Dette fordi de ble delt i to: den såkalte Gruppe I og Gruppe II. De som kom i Gruppe II hadde jo ikke så mye å ha på brødet. Dette var kravene til kvalifikasjon i de tre siste år. Jeg husker spesielt, det var en gang på åttitallet. Vi hadde meget godt fiske her på fjorden og før mange av de som var i Gruppe II rakk å begynne, var kvoten tatt opp andre steder og da var det stopp. Kvotesystemer for båter under ti eller femten meter er egentlig etter min mening meningsløst. Gruppekvoten for disse båtstørrelser blir jo ikke tatt opp. Da spør man seg hvorfor man ikke kan ha alle innenfor samme gruppe og ikke ha A og B-fiskere. Det kan jo føles litt urettferdig dersom naboen er i en annen kategori.

Så fikk vi den berømmelige kongekrabben inn på fjorden. Igjen var det kvalifikasjonskrav med at man måtte ha fisket så og så mye torsk de siste tre år. Igjen var det mange som falt utenfor. Regelverket ble endret fra år til år. Ett år var båten for lang og det neste året var båten for kort. Fortsatt er det mange som skulle ha hatt rett til å fiske krabbe som ikke er med i dette fisket. Vi er jo spent på den stortingsmeldningen som kommer og lurer jo på om flere vil komme inn.

Det er også et annet fiske som har betydd mye for sjødistriktene i Tana, rundt hele Tanafjorden, og det er jo laksen. Det var ganske fritt fiske, selv om det var enkelte ukefredninger etc., men likevel var det ganske fritt og det var en viktig fisk for hele fjordbefolkningen. Etter hvert begynte de å regulere den også med det argument at bestanden var under reduksjon. Det endte med det at fisketiden ble forkortet og at redskapsbruken ble innskrenket. De som i dag skal fiske laks må bytte bruk tre ganger i sesongen. Du begynner med kilenot, går over til krokgarn og igjen over til kilenot. Slike reguleringer tolker jeg dit hen at de helst vil ha de som driver med dette fisket bort.

Jeg begynte i den tida da vi hadde siste rest av det frie fisket i fjorden og alle de som i dag er i 50-60 års alderen. Vi har jo selvfølgelig en del ungdommer som er kommet til som han Roger og Geir, men det er jo ikke nok. Når vi er borte eller slutter så er det jo bare de to igjen i Tanafjorden dersom det ikke blir endringer og folk får fiske fritt. Vi skader ikke bestanden med de redskaper vi bruker.

Alfa og omega i fisket både i Tana og i Varangeren og et godt stykke vestover er kongekrabben. Hvis ikke vi får kongekrabbekvote, så har vi liten mulighet til å overleve. Jeg vil si det sånn at alle ungdommer som starter i fiskeriene i dag burde premieres med kongekrabbekvote slik at de har levelige forhold.

Innleder

Jeg var med i Samerettsutvalget i det arbeidet som resulterte i finnmarksloven. Der hadde vi et kapittel om kyst og fjordfiske. Vi fikk vel aldri skikkelig godt grep om det og vi kom vel heller ikke til noen omfattende endringsforslag bort sett fra at vi foreslo fritt fiske for de minste båtene og en rettighet for kyst- og fjordfiskerne i Finnmark. Jeg husker ikke helt men jeg tror at det var en fortrinnsrett til fiske vi foreslo.

Jeg har kalt det lille innlegget jeg skal ha her for kyst- og fjordsamene – det tause flertall og det ut i fra at jeg gikk tilbake og så på folketellinger fra 1867 og da viste det seg for Tana kommune at i Vestertana bodde det store flertall av befolkningen. Her var sentrum i kommunen. De siste tallene jeg hørte nå er at det nå er 22 mennesker igjen. Så har jeg prøvd å se litt i vår NOU og også senere på hva som har skjedd.

Samiske problemstillinger knyttet til denne ressurshøstningen har vært helt fraværende til helt opp til 50-tallet og ikke særlig bedre de siste tretti årene heller da vi fikk både trålefiske og mer motorisert utpå kysten. Når vi ser på finansieringsordninger som kom på femtitallet og utover, så ser man at kapitaltilgangen og finansieringsmulighetene ble gitt til fiskeværene på kysten. Veldig mye av dette ser man at det er den dominerende norske befolkning som mottar. Det gjør også at man sakker akterut med disse småbåtene inne i fjordene.

I 1959 kom Samekomiteen med sin innstilling. De konstaterer at samiske fiskere i fjordene har fått redusert sine muligheter til å fiske. Det konstaterer de, men dessverre blir jo ingenting gjort. Carsten Smith har vi her og da må vi helt frem til 1990, og da vet vi at Sametinget ble etablert og da fikk vi et samisk fiskeriutvalg. Der ble det etter min mening dokumentert at fiske er viktig for samene og at det er en del av det materielle grunnlag for deres kultur og levemåte. Jeg har en nabo som har fortalt meg mye om da moren rodde henne til internatet her og om hvordan foreldrene levde og hvordan både faren og broren omkom på sjøen her og om hvordan de har strevet til livets opphold: Den samiske befolkningen i Tanafjorden. Det er en trist, men på mange måter en verdig historie som hun forteller om livet her. Folket som bor her er et stolt folk selv om de har vært igjennom mye.

I NOUen til Samerettsutvalget er det skrevet mye og hvor viktig fisket er. Finnmarksloven bygger på NOUen, men den stopper i fjærsteinene. Det er jo litt synd at det skjedde. Jeg begynner å bli litt utålmodig for jeg jobber på samvirkelaget i Bonakas og så kjørte vi varer her i perioden 1985 til 1991. Til slutt måtte vi øke prisen på vareleveransen fordi at det var så få hustander. Det var trist å se når fiskerne kom opp med den skarve torsken de hadde fått. Det var veldig dårlig på den tiden her.

Jeg vil også komme med et par forslag som kanskje vil provosere noen på bakgrunn av dette. Jeg er optimist av natur og har tro på samfunnet. Det slås fast i ILO-konvensjonen rettigheter for urfolk. Vi har Grunnloven § 110 a og vi har dokumentasjon. Jeg var inne på Universitetet i Tromsø sine hjemmesider og du verden så mye fin forskning vi har fått siden universitetet kom. Jeg husker jeg jobbet på sildoljefabrikken i Tromsø og husker de første studentene når de kom. Jeg tenkte for meg selv: Hva i all verden skal det bli ut av de der. Men nå ser jeg resultater. Vi har ny kunnskaper og viten på områder Norge aldri har hatt kunnskaper tidligere.

Hva må så konklusjonen bli av dette? Jo, det er utvilsomt etter min mening at samene som folk har sterke rettigheter til de marine ressurser i de nære havområder utenfor Finnmark. Spørsmålet om hvilke rettigheter og om forvaltning og slikt vet jeg ikke, men min konklusjon på bakgrunn av alt dette kan nesten ikke bli annerledes. Begrunnelsen er at det har vært samisk bosetting her, det har vært aktiv bruk og til og med enebruk i hundrede av år: Her i fjorden, i Laksefjorden, i Porsangerfjorden og vi kan flytte oss rundt om kring, i indre deler av Varangeren og helt ut til Kiberg.

Jeg tenkte å provosere litt med å stille et omvendt spørsmål: Hvem andre enn sjøsamene i Tanafjorden har opparbeidet seg rettigheter til de marine ressursene? Kan staten opptre som en privat eier her og forvalte og regulere og så videre uten at befolkningen får være med? Slik som det ble uttrykt her så sa en representant noe sånt som at «det kom reguleringer». Ja, hvem var det så som kom med disse reguleringene, det kan vi stille spørsmål om videre. Kan staten bare regulere bort rettighetshavere? Det ble her tidligere nevnt krabbefiske og det at noen ikke kom seg på havet. Kan de stenge oss ute og kan de forfordele fremmedfiskere? Tidligere så var det snurrevadfiskere inne på fjorden her og snurrevad det er jo nesten som en liten trål. Kan staten drive forvaltningen uten medvirkning fra lokalsamfunnene?

Dersom man svarer ja til at befolkningen har sterke rettigheter så må dette lovfestes og det er vel det dere egentlig jobber med i forbindelse med arbeidet deres. I tillegg vil jeg foreslå, det er sikker andre som også vil komme med noe sånt, at det bør etableres et forvaltningsregime som involverer lokalsamfunn og utøvere. Det vil si at disse får aktiv medvirkning i tråd med de folkerettslige forpliktelsene som vi har.

Til slutt vil jeg si litt om Tanafjorden og se litt mer på andre noe mer konkrete forslag som jeg har. Tanafjorden er jo akkurat som Varanger og Laksefjorden en åpen fjord med rikt, men også unikt plante- og dyreliv. Det har jo med at den svære Tanaelven kommer ned her og gir mineraler og næring. Vi har veldig mye fra den arktiske fauna og største stamme av laks, torsk, sei, sild, rognkjeks, kongekrabbe og kråkebolle. Noe som er bra og en del uting. I tillegg kobbe og sel og andre dyrearter. Jeg har sett i en rapport som ordføreren nevnte at det årlig kunne produseres til førstehåndsverdi fiskeprodukter for opp til 50 millioner kroner i det her fjordsystemet. Da fant jeg ut at like stor verdi som landbruket i Tanadalen fra Karasjok og ned. Det er enormt. Hvis det er tilfelle så er det altså en enorm ressurs. Da er det jo utrolig at man skal begynne å nærmest avfolke et slikt område. Det er jo en rikdom som vi har i Tana uten like som på en måte er underkjent.

Så kan vi se videre; og Tanafjorden slik jeg så ifra Universitetet i Tromsø, de mener jo at det er et stort og et unikt økosystem, og balansen nå, den er ikke god. Vi har kongekrabben som er nevnt, slik at fjorden er i ubalanse og balansen må gjenopprettes. Den må også sikres for fremtiden. Det mener jeg kan best gjøres ved at de karene og damene som sitter her og som lever her må være med for de har praktiske kunnskaper om det å forvalte. Det har de vist gjennom hundrede av år og det bør de kunne få fortsette med. Det er det jeg kaller for realkompetanse.

Og så til alle de farer og ulemper. Jeg bare skisserer; petroleumsvirksomhet, tankbåter som går her, vi har en stor malmbedrift i Austertana og de slipper ballastvannet ytterst i Tanafjorden. Altså det er Europas rikeste fiskefelt – der går ballastvannet ut. Tidligere slapp de det lengre inne, men likevel ...

Så har vi også dette med at velstand gjør at det er mer fritidsbebyggelse osv. Det gir jo økt ferdsel og konkurranse. Til slutt nevner jeg dette med klimaendringer og økologi. Det er mange utfordringer og farer.

Også andre ting er viktige dersom en skal se på fremtiden; det er jo dersom man ikke har en bedre distriktspolitikk eller at man får en svekket samepolitikk. Det skal jo bare et valg til og så er den svekket. Dersom fiskeripolitikken går i feil retning eller oppdrettsnæringen får mye bygd opp og truer det tradisjonelle fisket og ikke minst nå så snakker vi mye om tanalaksen sin fremtid. Hvis disse negative forholdene slår til da er det klart at vi får svikt i rekrutteringen, bosettingen blir ytterligere truet og rett og slett den samiske kultur her blir borte.

Men dersom en får lovfestet rettigheter, nå har jeg kalt det samiske rettigheter til marine ressurser, det er kanskje noen som ikke vil like å høre det, men jeg mener nå å kunne si det. Det betyr egentlig ikke at man skal skille på etnisk grunnlag, men altså at fundamentet for at man kan få rettigheter må ligge i den langvarige bruken som samene har hatt i fjordsystemet her.

Så til et forslag jeg har: Tanafjorden som samisk marint ressursområde. Det kan være Tanafjorden, men det kan like godt være Laksefjorden dette jeg snakker om. Så tenker jeg at man kan godt ha en forvaltning her hvor man trekker inn kommunene og de fiskerne som er aktive og man kan også trekke inn offentlige instanser. Man kan også trekke inn folk som bare har rekreasjon her for eksempel med én representant i et slikt styre. Jeg har sett på disse fjellstyrene i Sør-Norge. Der har du en slags måte å forvalte felles ressurser på. Nå forstår jeg at man kanskje ønsker å tenke mer regionalt, men jeg tror at også innefor en regional ordning så bør man i et økosystem som Tanafjorden, kunne tenke seg litt mer lokalforvaltning, for eksempel på begrensete ressurser. Det kan eksempelvis være et ressursstyre her for Tanafjorden for hele Tanafjorden hvor det er tre fiskere og fangsfolk, en representant fra lokalsamfunnet her og en representant fra hver av kommunene og en representant fra fiskeriforvaltningen og en representant oppnevnt Finnmarkseiendommen. Dette er bare noe jeg har tenkt på og jeg har stilt meg selv spørsmålet; er det mulig for eksempel at man gjennom dette får utvidet Finnmarkseiendommen og at det da er naturlig at Finnmarkseiendommen har innflytelse.

Helt til slutt vil jeg si at dersom man får på plass rettigheter med en lokal forvaltning og også kapital som kan støtte opp under gode ideer, så kan man få til økt fangst og foredling i Tanafjorden. Vi kan få til nye næringer og inntekstkilder og vi kan ikke minst satse på Tana og Tanafjorden som en merkevare. Jeg har sagt at Tana med Tanaelva og Tanafjorden er egentlig en merkevare. Vi er kanskje ikke klar over det selv, men det er en stor merkevare. Overalt hvor jeg kommer ut og snakker om Tana, sier alle «å ja, storlaksen i Tana» og hvor tar vi den, jo vi tar den i sjøen og i elva. Vi kan satse på råvarer med unik geografisk opprinnelse. Vi trenger ikke å godta at lakseprisene går ned på grunn av oppdrett hele tiden. Vi kan snu dette og jobbe mye mer aktivt for å få opp prisene. Vi kan drive med produktutvikling, vi kan drive med lokal turisme. En nabo fortalte meg at han hadde hatt med en svenske som var storlig imponert over å komme med. Men vi må jo også ha mottaksstasjoner og det er jo godt i gang. Det er jo en her allerede og vi må ha hjelp til markedsføring og vi må også kunne bruke ny tekologi. Jeg var en gang i Vest-Frankrike og så på Brisling-fiske med ordningen hvordan de store båtene gikk lengst ut, de små båtene var nærmere. De hadde et samvirkeorganisert mottaksapparat. De samarbeidet med en privat foredler og de produserte konserves som gikk til høy pris inne i Paris-markedet og de tjente godt i alle ledd, helt fra Atlanteren og opp til de som solgte i butikkene i Paris. Det skal mye til, men det går an.

Helt til slutt: Dette kan være mulig også i Tanafjorden. Klokken her er ikke fem på tolv, men ett minutt på tolv. Og det haster. Takk for meg.

Ordfører

Jeg må si at når jeg hørte på dette innlegget så er det jo ikke rart at det faktisk er noen som har troen på at her skal man kunne livnære seg? Vi har folk som tror at det går an å leve og livberge seg her og vi må være med på å bidra til at de får den muligheten slik at ressurser er der for de det gjelder. Det vil man ikke oppdage dersom man selv ikke reiser i området og oppdager at her er det folk som bor som har bosatt seg og har troen på det. Da må vi bidra så godt vi kan til at det skal gå an.

Møtedeltaker

For de som ikke kjenner meg så kommer jeg fra nabobygda Øst-Torhop, en sjøsamisk bygd cirka like stor som Vestertana. Jeg må jo si at forrige innlegg var et veldig fint innlegg. Han sa jo egentlig det som bør sies i en slik sammenheng. Som et tillegg vil jeg også si noen ord.

Faren min døde for tre år siden. Jeg husker på slutten av åttitallet – etter selinvasjonen – når disse kvoteordningene kom. Da gikk jeg på skole og jeg ringte hjem til faren min. Han fortalte at han satt og så ut i gjennom stuevinduet og ut på fjorden med tårer i øynene når fremmede båter tømte fjorden, mens han selv knapt nok fikk lov til å dra ut og hente seg kokfisk. Det var den virkeligheten og det er ikke lenge siden det skjedde. Det var på slutten av åttitallet og det er ikke lenge siden det.

Når faren min døde så flyttet jeg tilbake til bygda og tok over blant annet hjemplassen min og har nå etablert et bitte, bitte lite jordbruk med villsauer og så fisker jeg laks og så jobber slik som de alltid har gjort her, med mange forskjellige næringer som for eksempel media. Det som jeg er interessert i å spørre og å få vite om det er jo for det første dette med laksefiske i fjorden. Det er et veldig uforutsigbart fiske for oss som fisker her borte. Nå er jeg på sørsiden av Tanafjorden. Jeg er 48 år gammel og den yngste fiskeren som fisker på sørsiden av fjorden. Jeg er litt usikker på nordsiden av fjorden. Det er vel kanskje noen som er yngre, men det er i alle fall veldig dårlig rekruttering til dette fisket og det blir regulert hele tiden. Dette medfører at fisket er fryktelig uforutsigbart. Jeg er ikke helt klar over hvem det er som forvalter dette fisket. Er det FeFo? Det er i alle fall de jeg betaler høyere avgift til nå i forhold til hva jeg tidlige betalte til Statsskog. Men så sies det jo at FeFo kun har råderett ned til fjæresteinen. Er det derfor noen andre som har råderetten? Jeg er litt usikker på hvem som skal forvalte dette fisket. Det er i alle fall som jeg sa veldig uforutsigbart. Nå fisker vi både med not og krokgarn og med not igjen og de fleste bruker bare i perioden med krokgarn siden dette er billigere og enklere. Nå verserer det rykter om at krokgarn 2008 skal tas ut og skal gå tilbake til noten. Dette tydeligvis fordi en ønsker å bevare stammen bedre fordi man får mindre fisk med not. Men den tekniske diskusjonen kan vi vel ta en annen gang. For min del så måtte jeg gråte til meg lakseplassene mine som jo har vært i vår bruk i nærmere 50 år selv om det har vært statsplasser. Jeg fikk disse plassene for tre år og da blir det ny søknadsrunde. Jeg regner med at det blir en ny gråtekavalkade da.

Mitt problem er at jeg per i dag ikke har tilstrekkelig med sauer for å bli ansett som bonde, jeg fisker for lite for å være fisker. Jeg ligger derfor i en grensesituasjon. Det hele blir uforutsigbar og man tør ikke å satse verken på bruk eller båt eller noe for kanskje neste år så har jeg ikke den retten mer.

En annen kommentar jeg har er jo at det har vært mange, mange utredninger når det gjelder sjøsamiske rettigheter eller rettigheter i disse fjordene, men myndighetene har ikke hatt noen slags vilje. Det har vært absolutt null vilje til å gjennomføre noen av disse tiltakene. Så da er spørsmålet mitt til Carsten Smith som har en meget ,meget høy juridisk kompetanse: Er det rettighetene som er mangelfulle eller er det den politiske viljen til å gjennomføre disse rettighetene. Hvor er det det stopper opp? Hvor sitter bremseklossen?

Jeg har en sak til i forhold til slik sånn som Tanafjorden er nå. Når jeg vokste opp kunne mamma si til oss at «gå og hent to sei til oss til middag» og vi sprang ned til fjæra med kasteboks og en blank sluk og det tok oss to minutter å ta inn stor og fin stabbsei til middag på sommeren. Vi kunne når som helst dra ut på sjøen og hente torsk. Det var liksom aldri mangel på matvarer. Om sommeren så spiste vi så mye fisk at når sankthansaften kom så var vi overlykkelig for at vi fikk lov til å grille ei pølse på bålet og slapp å spise den der laksen hele tiden. Vi gjorde ikke annet enn å spise fisk og laks hele sommeren. Nå er situasjonen den at fjorden er helt tom. Det eneste som eksisterer i fjorden er krabbe og litt laks på sommeren og laksen har også minsket de siste årene veldig mye, men det kan jo ta seg opp igjen. Men når det gjelder hvitfisk så er det nesten ingenting igjen. Hva er det for rettigheter man får til en fjord som ikke har de ressursene som behøves for å begge opp et samfunn. Slik som Torhop og Vestertana, disse samfunnene ligger med brukket rygg. Man har ingen som helst mulighet til å bygge disse samfunnene ut ifra dagens ressurser i fjorden. Vi rett og slett sloss for å overleve. Vi har problemer med å få folk til å flytte hit, det blir en eldre og eldre befolkning her borte og til slutt så dør det ut dersom det ikke finnes muligheter til å livberge seg. Folk har jo visse krav til livsstandard i dag. Så hva skal man gjøre med en tom fjord. Hvilke rettigheter får man om man får rettigheter til en tom fjord? Jeg pratet med Roger her og det er torsk tre uker i året og da må du være på sjøen – akkurat da. Sei er det nesten helt umulig å få tak i på sommeren. Det er tomt. Borte vekk. Hva gjør vi med rettigheter når ikke ressursene finnes mer?

Carsten Smith

Jeg fikk et konket spørsmål om det har stått på den politiske vilje eller på rettighetene. Det som i alle fall er helt åpenbart er at den politiske vilje ikke har vært sterk nok. Når det spørres om det har vært noe galt med rettighetene så er jo forholdet at disse spørsmål om rettigheter tidligere ikke har vært ordentlig utredet. I alle fall har de ikke vært utredet på en slik måte at man fra myndighetenes side har vært tilfreds med utredningene på dette punkt. Jeg selv har foretatt en utredning i sin tid for Fiskeridepartementet tilbake i 1990 hvor jeg konkluderte at det forelå rettigheter, men det var jo begrenset hva denne førte til.

Men det jeg kan si nå er vel at vi nå er kommet til et punkt hvor det er nedsatt en særskilt kommisjon og nå var det Stortinget som i et spesielt vedtak ba regjeringen om at nå ville de ha et utvalg som skulle utrede akkurat dette. Dette vil jeg vel våge meg å tolke dit hen at det står en ganske sterk politisk forpliktelse bak det å ville følge opp politisk det et slik utvalg vil komme til. Mer kan jeg ikke si. Vi er likevel et ordinært utvalg og saken er ute av våre hender og over i de politiske myndigheters hender i det øyeblikk vi leverer vår innstilling. Jeg kan jo derfor ikke si noe på forhånd, men jeg kan jo si det at da jeg ble spurt fra departementets side om jeg ville lede dette utvalget, så svarte jeg at vel jeg har jo allerede for en del år siden avgitt en utredning som departementet ba meg gjøre og kom jo da med positive konklusjoner. Dere vet jo da hva jeg i alle fall mente om dette den gang. De fant jo likevel ikke ut at det var tilstrekkelig negativ til å la være å be meg om å lede utvalget. Jeg tolker i alle fall dette som at det ikke må komme som noe sjokk på departementet hva i alle fall jeg måtte mene om dette.

I den grad vi eventuelt kommer til at det foreligger rettigheter så er det da samtidig vår oppgave å prøve å trekke nødvendige konsekvenser for den gjeldende fiskeriforvaltning.

Møtedeltaker

Jeg må jo si for min del så synes jeg ikke at vi kunne få en bedre leder for et utvalg. Men problemet vårt er jo at vi er veldig overgitt hva slags politiske svingninger som foregår i det norske samfunnet. Under forrige stortingsperiode så sa jo fiskeriministeren at han kunne ikke se at sjøsamene hadde noen spesielle rettigheter og nå har vi en fiskeriminister herfra som igjen er veldig positiv for oss. Men neste stortingsvalg så kan det liksom være helt annerledes. I sånne tilfeller så må det jo finnes internasjonale regler som trer i kraft.

Carsten Smith

Og disse kommer vi til å bygge meget sterkt på i vår innstilling. Det er meget klart.

Møtedeltaker

Til det som ble sagt tidligere om ressursstyre som jeg synes var interessant. Jeg var med i det første Tanafjord-prosjektet. Vi hadde en lignende modell i tankene våre med lokal forvaltning og med et styre. Vi hadde én representant ifra fiskeridirektoratet og hver gang vi tok opp spørsmålet om lokal forvaltning så satte han piggene ut. Det var umulig å få det gjennomført. Tiden var ikke moden den gangen. Jeg vet ikke om det kanskje kan gå nå. Men ideen er god, det mener jeg.

Så litt til det som ble sagt om lite hvitfisk i fjorden de her årene. Det har alltid vært svingninger i fiskerinæringen, det være seg på kysten eller i fjordene. Hvis man begynner å svartmale så kan man gi opp. Man får bare håpe og tro at det blir bedre tider igjen, spesielt for de to unge her. Vi vet at vi har dårlige år, men så har det plutselig kommet gode år igjen og så glemmer man de dårlige årene.

Ordfører

Særlig nå som Samerettsutvalget er ferdig og finnmarksloven er vedtatt så mener jeg at det kan være realisme i tanken om lokal forvaltning fordi dette er jo typisk et område hvor man kunne prøve ut lokal forvaltningsmodell. Vi har bygder i Tana hvor jeg mener dette kunne ha blitt prøvd ut.

Bjørn Hersoug

Det er jo hyggelig at det sies at utvalget kommer fem på tolv for det er jo mange som mener at det kommer fem over tolv. Det har også blitt sagt at vi kommer både ti og tjue år for sent. Uten å foregripe noe som helst så er det jo mange i utvalget som har tro på at det er rettigheter. Men da kommer jo denne utfordringen: Det er hvordan disse rettighetene skal utformes i dagens system slik at det blir noen realiteter i disse rettighetene. Da spør jeg helt åpent, for vi har overhodet ikke fasitsvaret. Vi har sittet i hele dag og har diskutert spørsmålet. Går det an å spørre dere? Et lokalt ressursstyre er nevnt og det har vi notert oss. Dette minner om det som ble prøvd for ti år siden i Lyngen og da var vi alt for tidlig ute. Men i dag er tiden kanskje en annen. Vi har i alle fall notert oss dette synspunktet.

Når dere tenker utforming av rettigheter, tenker dere i retning at folk fra fjorden skal ha spesiell adgang? Tenker dere at Finnmark skal ha spesiell adgang? Tenker det at kvotene i Finnmark skal være annerledes, eller at åpningen til Gruppe I bør være annerledes enn i dag? Utvalget famler vel kanskje litt i blinde på dette punktet her. Det er mange muligheter og jeg spør om noen her har innspill.

Møtedeltaker

Det er jo ikke så helt enkelt det der. Det kan foreksempel knyttes til bosted eller til kombinasjonen av bosted og aktivitet, eventuelt uten noen spesielle minimumskrav, kunne få en rett. For eksempel når jeg var på besøk i Vest-Frankrike og så hvordan de drev der. Da tenkte jeg at det må vi jo kunne gjøre her også. Om det var rettighetsbasert vet jeg derimot ikke. Jeg husker at jeg stusset på at det der gikk i EU. Der var det slik at de minste båtene hadde avtale med de største båtene i dette samvirket om at de fikk fiske nærmest. Det hadde de store båtene akseptert. De fisket lengre ut hvor det var muligheter for dem. Og så hadde de laget et system og hadde veldig mye innflytelse over det hele selv. Og de hadde myndighetene på lag. Slik oppfattet jeg systemet. De hadde også inngått avtale med en konserveringsbedrift og de fikk veldig høy pris i markedet. De hadde snudd det her fra å være et billigprodukt til å bli eksklusivt i markedet. Det var mye velstand i det området.

Møtedeltaker

Vi har jo tygget litt på spørsmålene vi som er politikere. Som prinsipp så har vi jo diskutert det med rettigheter. For å si det på en veldig enkel måte så mener jeg at hvis man skal ha plass for bosetting i disse områdene her, så må man ha det slik at nærhet til ressursene også gir rettighet og særrettigheter rett og slett. Ellers så får man en fortsatt avfolkning av området her. Det prinsippet kan brukes på mange områder for tradisjonene har jo vært at de som har bodd nære fjorden, multebærområdene, rypeområdene o.s.v. de har hadde en ikke-nedskrevet rett til å fangste på de naturressursene som eksisterer. De som bor langs Tanaelva har jo også rettigheter i ut fra nærhetsprinsippet og jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan ha det samme koblingen mot fjorden.

Møtedeltaker

Jeg liker å fortelle og å høre historier. Det jeg skal fortelle nå det er en sann historie og den illustrerer på en måte hvordan jeg har følt myndighetenes behandling av disse områdene her, eller for så vidt også av alle de mindre fiskerne i hele Norge. Dette skjedde på slutten av sekstitallet. Det er respektable folk som har fortalt – Kjell With – som nær sagt har laget historien og jeg hørte den videre fra min skipper Magnus Henriksen i fra Karlsøy.

Det hadde seg slik at det var et par Lenvikbåter – trålere – som hadde store problemer med denne grensen – fiske på 4-mila. Det stod kolossalt med fløytlinebruk nedover Tanasnaget. Der kom en av disse båtene «tauanes» oppover. With han ropte over VHFen – fiskeribølgen – og så at det ikke var folk på broen – båten gikk øyensynlig på autopilot. Han kjørte opp på siden og gaulet noe fryktelig og banket i siden.

Da dukket det opp to hau over rekken og spurte hva han ville. Ja, da fortalte de jo at de gikk jo igjennom djevelsk med linebruk. Ja, og gjør det deg noe, sa de to før de forsvant igjen.

Slik føler jeg at fiskeripolitikken også har vært overfor de mindre. Det har blitt sagt veldig mye i dag. Det meste er jeg jo enig i, men det er jo en del nyanser i dette. Det ble jo blant annet nevnt dette med hvem som skal fiske – nordmenn eller samer. Det har jeg vel kommet til at det har aldri vært noe problem. Problemet er da heller hvilke redskapsgrupper du skal fiske med og der er nok en del bruk som aldri bør komme inn på fjordene mer. Det er for eksempel disse djupe snurpenøttene. Det sildefisket som foregikk på femti- og sekstitallet er vel det største griseriet av fiskeri som har foregått i Norge når du fisket sild med svært liten størrelse. Og når du lå i rommet og leverte det så kunne du ikke identifisere hva det var og så stod det på seddelen «stappe». For det første så tok de jo absolutt alt levende inne på fjorden. Det var jo allerede da nøter på en 50 favn og i de grunne fjordene så gikk det jo helt til botn. De tok jo skata også og absolutt alt. Og småfisken og dette var jo veldig viktig åte spesielt da for torsken. Nå fisket man så langt ned på silda og jeg var nå sjøl og leverte den siste fangsten fra Tana så det var nå litt absurd det også. Så ble det jo stoppet – det langvarige stoppet og dermed forvaltningen. Det klages jo mye fra fiskere om at de gjør bare galt, men at de greide å få opp denne NVG-stammen igjen – det var meget godt gjort. Det er jo en enorm ressurs nå.

Det som Tana gjorde da på syttitallet, uvisst av hvilken grunn, det var at de fikk fredet sjøområdene i Tana mot snurrevadfiske i alle fall for deler av året. Det var et veldig godt tiltak. Da fisket man jo ikke lengre ned enn til 80 favner, så det som stod dypere det klarte seg. Det står ved lag og det bør fortsatt stå ved lag. Det fisket kan man si var kolonialistisk for all den silda som ble fisket her den ble jo ført helt ned til Lofoten og Vesterålen slik at det var ingen verdiskapning som kom distriktet til gode. Nå har vi jo sjansen med den oppbygde NVG-stammen, men nå er jo regelverket at du ikke kan fangste på sild under 23 centimeter. Før var det jo et betydelig feitsild-fiske her og den er jo godt under 23 centimeter. I tillegg var det jo folk her som hadde notbruk, men også det arbeidet som ble igangsatt ved salting, så det skapte verdier da. Det er jo også noe som kan komme igjen.

Jeg nevnte striden, ikke mellom etniske grupper, men ut fra hvilket bruk du fisker med. Det er greit. La nå alle fiske med garn, jukse og line. Men det er en ting – og det er ikke bare et Tana-problem – det er jo dette med småplasser og mottak. Hvis man nå får noe fisk så føres absolutt alt ut av distriktet. Det er jo for så vidt greit nok at folk skaffer seg en arbeidsplass med fiske, men også at noe av den pakkingen og produksjonen kunne ha foregått i distriktene.

Når det gjelder Tana og utredninger om at samene hadde tapt når det gjelder opptak av lån har jeg en kommentar. Det er også riktig, men på femtitallet var det så mye fisk ennå inne på fjordene at det holdt dersom du hadde en båt og kom deg på sjøen. Man behøvde ikke nødvendigvis en større båt for å klare seg. Dette gjaldt helt til utpå syttitallet når vi fikk selinvasjonen og sammenbruddet i torskebestanden. Et annet problem eller årsak til at vi ikke har større fiskebåter i Tana det var at vi har hatt et veldig godt laksefiske slik at det ikke var behøvelig for folk å ha en større båt for å gå ut på kysten. Mange fikk jo årsinntekt på laksefiske på de beste plassene over lange perioder. Den delen har nok slått ut negativt for anskaffelse av nye båter. Også gikk dette fisket i mink og vi hadde jo denne kontakten utover mot kysten. Vi som vokste opp her etter krigen var veldig etterspurt på kysten og havfisket i og med at vi kunne dette med redskaper, bøting, spleising og alt arbeid med redskaper. Det var derfor veldig mye folk som rodde utover og det at de hadde arbeid var jo viktig, men det var også viktig at de brakte med seg teknologi tilbake til lokalsamfunnet. Du kan si at denne teknologiinnhentingen, den er borte nå i og med at det omtrent er helt stopp med at folk herfra ror på kysten. Det synes jeg er litt sørgelig fordi det er ikke de store sprangene, men det er en gradvis forbedring hele tiden med at ny kunnskap kommer til.

Også er det dette med politikerne våre. De har ikke vært flinke i Finnmarks kommunene til å tale fiskernes rettigheter. Dette har vært helt fraværende. Dette med åttitallet og enhetskvoten er jo det mest makabre som har vært i norsk fiskeriforvaltning, altså dette at vi i Gruppe II hadde mindre kvote enn en som var fritidsfisker. Det var aldri noe spørsmål fra politikerne til de som satt høyere opp i systemet. Kom du derimot nedover på Vestlandet så var det helt andre forhold og et sabla rabalder f. eks da Willoch var statsminister og drivgarnet ble forbudt. Neida, han skulle stilles for riksrett og det var jo en bagatell i forhold til det som skjedde da denne enhetskvoten ble innført og hva dette betydde for fiskeriene i disse områdene.

Møtedeltaker

Ved denne enhetskvoten gikk antall fiskebåter her i Tana ned med nitti prosent. På grunn av selinvasjonen hadde man ikke fått tatt opp tilstrekkelig med torsk på grunn av selen og det brukte da myndighetene som argumentasjon for å slenge nitti prosent av den sjøsamiske befolkningen på land. Disse tre årene. Her har folk fisket i tusener av år. De tre historiske årene medførte at vi ble kastet på land.

Møtedeltaker

Jeg vil presentere meg først. Jeg jobber på Sametinget administrativt med fiskerisaker. Jeg vil støtte det som sies her. Det er imidlertid ikke bare det med selinvasjonen. Det var lite torsk på åttitallet også på grunn av et råfiske fra havflåten. Da blir samiske fiskere straffet for et råfiske som man ikke har vært med på. Det er ganske skremmende.

Møtedeltaker

Jeg skal gå litt tilbake til spørsmålet om lokal forvaltning. Det ble stilt spørsmål om hva man gjør med lokal forvaltning. Etter mitt syn så har man rettigheter når man forvalter noe, men man har forpliktelser også. En lokal forvaltning betyr ikke at man stenger andre ute. Det vil jeg mene bestemt. Men man likestiller samme redskapstype og samme fartøystype. De andre er viktige elementer. Vi har jo tross alt fiskermottak som skal gå og det blir ris til sin egen bak å stenge ute.

Lokal forvaltning betyr heller ikke at man skal forvalte bare fiskeressursene. Vi har en voksende selbestand som også skal forvaltes, og vi ser at den bare øker og øker med den nasjonale forvaltning. Vi har en stor oterstamme som også beiter på de samme fiskerressursene og den er totalfredet. Det er Europa som bestemmer det. Når det er for lite oter i Europa så fredes det her også. Vi har en voksende skarvebestand også som tar mye av fisken. En lokal forvaltning må jo bety at man forvalter hele systemet og ikke bare fiskearter. Samtidig når man påtar seg en forvaltning så har man forpliktelser også. Så derfor synes jeg at ideen om ressursstyre er ganske bra.

Ordfører

Det er i alle fall åpnet opp for å gis en slik myndighet dersom man skulle ha en idé om det og søker, og det må jo politisk behandles. En spennende ny ting som vil være aktuelt, uten å love at det er det som kommer. Men jeg synes det er ting som det åpnes opp for. Det vil være spennende om noen kan ta tak i det.

Carsten Smith

Jeg vil stille et spørsmål som vi har snakket en del om i utvalget. På disse møtene har vi flere ganger fått høre at utvalget kommer for sent. Særlig fjordfisket har gått så tilbake at det ikke er tilstrekkelig interesse fra ungdommen. Da er spørsmålet mitt at dersom man tenker seg at det skulle komme noen regler av en eller annen karakter som gir større muligheter for fiske for de som bor her. Tror dere det vil være tilstrekkelig interesse fra ungdommen til å gi seg dette yrket i vold? Vil dere være optimistiske i så henseende?

Møtedeltaker

Det første du får beskjed om når du går i banken er at du ikke får lån dersom du ikke har Gruppe I-kvote. Jeg var heldig for jeg driver med landbruk så jeg fikk lån gjennom landbruket for å bli fisker.

Carsten Smith

Men, hvis jeg kan stille et oppfølgingsspørsmål, man skulle få noen regler som da tilfresstilte bankens krav til å gi lån, eventuelt regler som ikke stilte så høye økonomiske krav til å komme inn. Vil det være såpass stor interesse at man kan få en ny giv her innenfor dette området? Dette har variert litt fra sted til sted.

Møtedeltaker

Jeg tror grunnen til at man ser så liten interesse ifra ungdommen er nettopp det at de har opplevd foreldrene sine og hvor vanskelig de har hatt det. Da er det ikke så veldig rart at interessen er blitt lavere. Men jeg tror det kan gå, vår historie er jo full av ungdommer som fisker og det er jo akkurat i de periodene hvor det har vært levelige vilkår. Jeg vil derfor tro at det ville ha vært mange ungdom som med glede ville ha satt i gang dersom rettighetene hadde vært der til hjelp for dem.

Møtedeltaker

Jeg vil si at jeg i alle fall er optimist dersom man får et regelverk som gjør det lettere å komme inn i fisket. Vi vet nå at det er veldig vanskelig å komme inn i fiskeriene, og jeg vet jo mange i min omgangskrets som faktisk er på trålere, men som jeg vet at kunne tenkt seg å drevet fiske lokalt hvis det hadde vært mulig å komme inn. Stengslene er imidlertid så store i dag. Det er jo derfor vi også ser – jeg har ikke lyst til å bruke ordet forgubbing – men ... en olding av fiskerne.

Bjørn Hersoug

Du snakker vel da om problemer med å komme inn i Gruppe I? I Gruppe II så er det jo åpning.

Møtedeltaker

Dersom du skal leve av fiske så må du jo i Gruppe I. Gruppe II er jo denne pensjonistkvoten som jeg kaller den.

Anita Maurstad

Det er veldig interessant å høre den positive responsen. Mitt tilleggsspørsmål er om det er fisk nok i fjorden til alle de som vil inn?

Møtedeltaker

Det er vel bare å flytte på seg. Vi har både vært i Nesseby og i Vardø. Det er jo sesonger for det.

Møtedeltaker

Nå kan ikke jeg svare for fremtidens ungdom, men jeg vil trekke frem han her hos oss som et eksempel. Jeg møtte han tilfeldig, og vi kom i prat og han hørte at jeg var fisker og han fortalte at han også hadde lyst til å bli fisker. Jeg visste at han kom i fra Kautokeino – og det er jo ikke et så typisk fiskeriområde. Så jeg så ja – jeg skal ta han gledelig med. Vi dro på sjøen og dro garn og det gikk et par uker så hadde han kjøpt seg båt. Nå har han kjøpt seg sin tredje båt. Som jeg sa i stad så skal vi ikke begynne å svartmale. Den dagen vi begynner med det så kan vi bare slutte.

Møtedeltaker

Jeg driver som kystfisker jeg også, og jeg vil prøve å svare på spørsmålet fra Carsten Smith. Det er greit at grunnlaget for fisket er slik og slik tilrettelagt, men et element i fiskeriene er også gode og dårlige år - tilgjengeligheten altså. Det må klaffe før du bestemmer deg for å ta løs. Men at myndighetene legger til rette for at ungdom tør å satse er alfa omega. Grunnen til at ungdom ikke tør å satse i dag er jo at vi har et A- og B-system, altså den tragedien som skjedde i 1990 med kvotesystemet. Jeg har mange ganger tenkt på hva man eventuelt skulle hatt som et alternativ til dette. Den første tanken som slår meg er at vi burde hatt et slags påmeldingssystem hvor du melder deg på rett og slett. Når man har fått fastslått at urbefolkningen har en ubestridt rett til å fiske, så kan denne forvaltes lokalt og at du da får et slags påmeldingssystem. Da vil myndighetene som skal forvalte det hele vite i begynnelsen av året hvor mange som har meldt seg på. Så fordéler vi den tilgjengelige fisken på det antallet båter. Det tror jeg er én løsning.

Møtedeltaker

Jeg vil også forsøke å besvare dette spørsmålet. Dersom man sier det slik at disse rettsreglene på en måte er grunnmuren til huset, så er forvaltningen reisverket og myndighetene taket. Innenfor der skal vi være fiskere være. I et hus så må det også være folk og det må være noen unger. Altså, jeg mener at vi må tenke mer helhetlig på samfunnet her for ellers så overlever det ikke uansett hvilke lover og regler som finnes i bunnen. Det er jo mange som går inn her og hjelper til med det reisverket og det taket for at det skal bli liv i huset.

Møtedeltaker

Jeg holder på med landbruk med melkekyr og der er det slik at i dag så er det færre bønder, men omtrent like mye melk. Jeg tenker da om fisk, jeg vet ikke så dere får si fra om det er feil, men jeg tenker da at vi skal ikke telle antall ungdom som vil begynne med fiske og så se på hvor mange det var for femti år siden, sammenlikne med i dag og si at det er et utrykk for levedyktighet eller interesse. Dette fordi at det kan ikke være så mange som for 50 år siden og det skal ikke være så mange. I dag er maten så billig at det er ikke levebrød for så mange fiskere. Derfor må vi tenke at interessen den er god den når kanskje – jeg vet ikke noen brøk – men la oss si 25 prosent, eller fjerdedelen av det som var for femti år siden. Da må vi tenke at da er det egentlig god interesse.

Møtedeltaker

Det er veldig lett å prate om kun de ressursene som er i fjorden. Jeg synes dette huset som ble skissert opp var et godt bilde. De samfunnene her borte har ikke bare levd av fjorden. Det er ytterst få som har vært eneyrkefiskerene, men man har drevet kombinasjonsbruk. Den kombinasjonen har heller ikke bare vært jordbruk og fiske eller fiske og utmarksnæring, men det kunne også være at man jobbet i veivesenet en periode, noen som snekker, noen jobbet i fiskeindustrien. Derfor er det viktig når man diskuterer disse rettighetene å ta med også dette. Også kvinnfolkene må kunne ha et utkomme. Det er derfor viktig at det legges opp til at det skal være mulig å drive i kombinasjon. Det er kanskje derfor vi ikke har beskattet fjorden så hardt fordi vi har hatt flere bein å stå på? Historisk sett har sjøsamene tenkt kombinasjoner og veldig økologisk. Kombinasjoner tror jeg at er en forutsetning for bygdene langs Tanafjorden.

Ordfører

Det er jo det som sist ble sagt om kombinasjoner som kjennetegner disse områdene. Det er viktig at en husstand kan hente et utkomme fra forskjellige næringer. Vi er for eksempel vokst opp med bærplukking om sommeren, et lite gårdsbruk og reindrift. Jeg tror ikke vi klarer å gå tilbake slik at verden blir snudd opp ned, men det må tilrettelegges for de få som vil. Jeg synes det er veldig prisverdig når man får oppleve det at folk har så mye giv og guts og sier at det er her de vil være. Da må vi prøve å tilrettelegge for det.

Møtedeltaker

Når du snakker om å plukke multer. Hva hadde du sagt om du bare hadde fått lov til å plukke halvparten av multene på myra, slik som jeg bare får lov til å fiske halvparten av hva jeg ville kunnet fiske?

Møtedeltaker

Den stå på-viljen som vår unge representant har vist for å komme inn i næringen må virkelig applauderes. For vi trenger ungdommen. Så du er hjertelig velkommen.

Anita Maurstad

Nå er vi en plass hvor laksen er viktig. Den hører vi ikke om i andre samfunn. Jeg har derfor lyst til å høre mer om den. Er det for mange at den er en viktig del av inntekten? Er det mange som driver laksefiske?

Møtedeltaker

For meg er det først og fremst et hobbyfiske.

Møtedeltaker

Mesteparten av befolkningen i Vestertana og Torhop-områdene har lakseplasser og fisker i sesongen. Jeg har for eksempel tre lakseplasser på statsgrunn og får ikke lov til å ha flere. Fylkesmannen har hatt spørreundersøkelse for noen år siden og da viste det seg at laksefisket var en viktig del av næringsgrunnlaget for oss som bor på disse plassene. Det var ett av beinene som vi stod på faktisk. Nå har det vært dårlig med laks, men jeg husker i år 1963. Da fikk jeg en storlaks og et par tre smålakser, men jeg sluttet jo ikke av den grunn heller. Det går opp og ned her i verden. Det har jo vært år da man har fylt spissa med laks og det varierer jo. Men laksen har alltid vært viktig for bosettingen her. Det er alle enige i.

Møtedeltaker

Laksen er jo liksom symbolet for Tana. Det er klart at når man har vært oppe i totalfangst for sjø og elv til sammen på 170 tonn. Det er helt enormt i de beste årene. Nå er det lavmål, men det er tross alt det tredobbelte av lakseelv nummer to i Norge fortsatt.

Tanaelven har egentlig flere laksestammer. Det som kjennetegner Tana er likevel storlaksen fra åtte-ni kilo og oppover. Har vi en forvaltning der det går an å drive skikkelig bestandsregulering så har vi også mange muligheter hos den. Da må vi tenke i lag og være kreative. Vi må ikke bare snakke om hvordan det har vært og hvordan det er i dag, men også prøve å se fremover. Dersom vi klarer det tror jeg det vil komme mange som er interessert i å overta og i å fiske fortsatt. Kanskje også i kombinasjon med reiseliv for det er en opplevelse å være med på sjøen her. Vi må derfor tenke litt nytt, tror jeg.

Møtedeltaker

Jeg kan ikke gjøre annet enn å bekrefte at sjølaksefisket er alfa omega for disse områdene. Det var det eneste fiske som ikke var kvotebelagt. Alle hadde rett til å fiske. Man kunne fiske det man maktet. Sjølaksefisket var godt betalt. Det best betalte fisket – for enkelte nesten ei årsinntekt. Men etter hvert kom det jo så mye laks på markedet på grunn av oppdrett. Så begynte et urettmessig prisfall på villaks. Tidligere var det en kjempeaktivitet, men nå står mange plasser ledig. Bensinprisen steg og lakseprisen sank. Da sluttet jeg med laksefiske.

Møtedeltaker

Jeg har samlet inn en del opplysninger til et foredrag jeg skulle holde. På sekstitallet var det omtrent åtti stykker i Tana som fisket laks. Det vil si at det var mellom 150 og 200 bruk som var ute. Laksefisket betydde utrolig mye. Det var også lengre sesonger. Etter hvert har de innskrenket sesongen i begge ender og innført redskapsbegrensinger med bytting av bruk. For to år siden var det ikke stort mer enn 10-15 stykker som fisket på statsgrunn og som jeg visste med sikkerhet at det hadde en økonomisk betydning for. Så kan man naturligvis diskutere hva som er økonomisk betydning. I år for eksempel så solgte jeg vel laks for 350 kroner. Men, vi har jo spist laks for flere tusen. Så verdien er jo der.

Når det gjelder kvotene og Gruppene I og II. Etter min mening er det ikke helt ille å begynne i Gruppe II med en 25 fots sjark. Du har vel en cirka 10 tonn torsk, 25 tonn sei og 4-5 tonn hyse. Det er ganske mye slik at en ungdom som vil begynne i fiskeriene er slett ikke avskåret fra det. Men det har liksom blitt sånn at man skal inn på Gruppe I med en gang. Man kan jo begynne med litt mindre også prøve seg for å se om man vil være fisker. Med såpass store kvoter så er det slett ikke umulig å begynne i Gruppe II. Problemet her er vel at vi har vært vitne til en økologisk katastrofe, men i og med at vi ligger så langt fra Oslo så er det ikke økologisk katastrofe. For vi har først fått krabben som også er en positiv ressurs, men det som jeg tror er den største skadevolderen er kråkebollen. Den har beitet ned absolutt alt av tareskog med den følge at fjordtorsken forsvinner. Det er i alle fall min teori. Jeg har mindre tro på at den er tatt av fiskere utenfor. Dette fordi det tidligere også var et enormt trålfiske inntil 4-mila, et mye større trålfiske enn det er nå. Da hadde jo nesten annenhver større båt trålkonsesjon og de lå jo og skrapte på 4-mila, og var det dårlig vær så gikk de vel inn i på Hopsfjorden og skjøt og tauet. Det skjedde jo også. Jeg tror altså ikke at det bare er beskatningen som har gjort dette, men det er en økologisk katastrofe. Taren forsvant jo allerede på åttitallet og det ble lite igjen og nå er absolutt alt borte.

Når det gjelder spørsmålet om hvem som skal få lov til å fiske her i fjordene så mener jeg at alle som har interesse skal få lov, det være seg hvitfisk eller krabbe. Jeg har jo også opplevd den situasjonen at jeg ikke har kvalifisert meg til krabbefiske på grunn av denne selsomme krabben, altså at jeg ikke har klart kravene, og får du en deling der så vil det nok gå skit med disse områdene. Men det er jo et annet fiske her i Barentshavet og det er jo loddefisket. Jeg lurer jo også på om ikke den loddebestanden er skyld i at torskebestanden er liten. Så var det opp til meg så ville det nok fortsatt vært noen år til man slapp loddefisket løs for den er jo mat både når den er ute i havet, men også når den kommer opp mot land. Når den hadde gytt var den jo også veldig viktig for hysefisket. Dette er også et fiske man bør se nærmere på hvor mye det skal fiskes.

Bjørn Hersoug

Vi har vært på ti møter og det har ikke vært plagsomt mye forsvar for snurrevaden, men det er nokså ulikt syn på hvor langt ut man vil ha snurrevaden. Er det noen her som har synspunkter angående dette? Bør det være fjordlinja, grunnlinja, fire-mila eller enda lengre ut?

Møtedeltaker

Ja, det har jeg et klart syn på. Jeg har rodd et par sesonger med snurrevad, men da fisket vi ikke ned på 200 favner. Det er det ene, men det som jeg synes om snurrevad i dag er hvordan de fører på land og det er klart at når man får et trekk på en tjue tonn, fire mann om bord og pumper opp og bløgger etterpå. Det er noe skit. Det er jo den ene siden. Når det gjelder kontrollverket så virker det som om alt er ok når det er en økonomisk interesse, men har en sjarkfisker latt være å bløgge to fisk da er helvete løs. Dette er jo det absurde ved kontrollverket.

En historie fra for noen år siden om en linefisker illustrere dette. Han hadde tatt ti krabber for mye og så kom det en inspektør som ikke synes noe om dette her. Linefiskeren var selvfølgelig ikke enig i dette og han ble politianmeldt. Nå vet jeg ikke om saken ble forfulgt, men omtrent samme dagen så landet en båt en ulovlig fangst på omtrent 500 000 og han ble ikke tatt. Dette var riktignok i et annet fiskevær i Finnmark, men likevel.

Slik som snurrevaden er blitt så bør den i alle fall ut til grunnlinjen, men helst ut til 4-mila for det er et djevelskt effektivt redskap.

Møtedeltaker

Men vi fisker jo på akkurat den samme fisken. Det er jo det samme om den tas på fire-mila eller lengre inn.

Møtedeltaker

Nei, det tror jeg ikke. Det har litt å gjøre med når du fisker også. Ut i mai så er det mye av den fisken som går utover tilbake til havet som du fisker på nedenfor på fire-mila. Effektiviteten til de store snurrevad-båtene og hvor dypt den fisker er av betydning. Du finner jo ikke lenger bunn hvor du ikke får bruket frem. For før var det jo sånn at du måtte gå på bøteri hvis du hadde kommet utenfor feltene.

Møtedeltaker

Jeg bruker å si på fleip at den største ulykken som skjedde for disse båtene var selinvasjonen og ikke snurrevadbåter. Mindre fartøy med snurrevad de var ikke så effektive som disse nye 90-fotingene. Du hørte sjelden at man i ett kast gjorde 40-50 tonn. De jobber ganske raskt. En tråler trenger lengre tid på å ta inn 40-50 tonn. At snurrevaden bør ut av fjordsystemene det er klart. Det har vi kjempet lenge for i Fiskarlaget og den fikk vi jo gradvis flyttet lengre utover. Og lykken var jo at vi fikk støtte fra Finnmark Fiskarlag om å få snurrevaden ut av fjordsystemene. Nå vet jeg ikke akkurat hvor linjen går, men den går jo langt ute i fjorden i alle fall. Egentlig så skal jo snurrevaden utenfor grunnlinjen eller utenfor 4-mila for den er så effektiv.

Jeg kan ikke skjønne, da snurpenota kom til Lofoten så var de ganske rask i å få den vekk derfra. Men snurpenota tok jo ikke like mye fisk som det snurrevaden gjør i dag.

Svein Mathisen

Jeg må få lov til å kommentere. Fjordlinjen går i fra Tanahornet og over til Omgang. Og det er etter mitt syn langt inne i fjorden. Kysttorsken siger jo enda lengre ut, og de har jo i dag mulighet til å komme langt inn.

Møtedeltaker

Ja, den siger ned til 12-mila.

Møtedeltaker

Ja, og da fisker de jo på den. Jeg har et spørsmål i tillegg. Er det lov å bruke snurrevad som trål? Det er jo det de gjør i dag.

Møtedeltaker

I praksis bruker man jo snurrevaden som en trål med de tauene man har som fører til at man kan taue bortover. Du har jo tross alt noen regler som at du ikke har lov til å bruke dører og sånne ting, men i praksis er det slikt at du kan taue med snurrevaden.

Møtedeltaker

Nei, det er ikke lov å bruke den som en trål.

Møtedeltaker

Du bruker strømmen og så bruker du tauene til å holde nota åpen og så går du bare bortover med båten. Da vil du egentlig tråle og det er ikke forbudt. Men å taue den som en trål det er forbudt. Altså, det er rimelig uklart regelverk her.

Bjørn Hersoug

Er synspunktet her altså at man vil ha alt av snurrevad utenfor 4-mila?

Møtedeltaker

Det kommer jo litt an på båtstørrelsen også hvor effektive de er.

Møtedeltaker

Når det gjelder lovligheten av tauing var det slikt etter gammelt regelverk at båten skulle stå stille og snurrevaden skulle dras inn. Man kunne gjerne fortøye båten slik at man stod i ro også dro man inn snurrevaden. Men det er nok ingen som har brydd seg om det.

Møtedeltaker

Du vil jo taue i praksis. Enhver snurrevadfisker gjør jo det i dag.

Møtedeltaker

Det å holde nota åpen i flere mil med bare tau det tror jeg er en umulighet. Det har jeg ingen tro på.

Møtedeltaker

Nei, det er ingen umulighet. Det kommer jo an på strømninger, men nå kommer vi jo inn på en teknisk diskusjon her men, dersom strømforholdene er de rette så går det fint. Da kan du taue flere mil.

Svein Mathisen

Jeg vet at de har tauet i fire mil. Det spørs hvor lange tau man har og hvor tykke de er. Dess lengre og tykkere de er jo senere går tauene sammen.

Møtedeltaker

Ja, det har jeg hørt, men jeg tror ikke de fisker noe særlig for man får ikke samme fart som med en tråler.

Møtedeltaker

Hvis jeg har forstått riktig så har vi gjennom Finnmarkseiendommen rettigheter ut til marbakken. Vi har derfor rettigheter til tangsprell, marflue og hestereke. Så det er ikke helt blankt.

Møtedeltaker

Har Tana kommune forresten tenkt å støtte Gamvik i rettsaken?

Ordføreren

Vi har så vidt drøftet den i dag, men vi vet ikke. Hva synes du?

Møtedeltaker

Jeg synes at vi skal støtte Gamvik.

Carsten Smith

Nå som det går mot slutten synes jeg at det er opp til meg å si en hjertelig takk for at dette møtet har blitt holdt og at vi har fått være her og til og med fått stilt en del spørsmål. Det som har blitt sagt her er for vår bruk og kommer til å bli skrevet ut, slik at vi kan studere det som har blitt sagt og til og med glede oss en gang til over de fortellinger som har blitt fortalt i kveld. I redigert form kommer nok dette til å befinne seg som et vedlegg til vår innstilling. Vi håper at innstillingen vår kan være med på å bidra til, som fiskeriministeren formulerte det, til «lys i husan» langs kysten. Takk for at vi fikk være her.

Ordføreren

Jeg vil takke utvalget for at dere tok dere tid til denne turen til Tana og jeg skjønner at dere reiser videre for å besøke de andre kommunene. Vi setter veldig stor pris på det for vi vet at folk her ute har synspunkter på ting og håper at innspillene har vært gode. Tusen takk for fremmøtet til alle sammen og god tur tilbake.

1.12 Høringsmøte i Sør-Varanger ­kommune

Møtet ble avholdt 9. februar 2007 på Egnebuloftet i Bugøynes. Tilstede var ca. 15 personer.

Carsten Smith innledet om utvalgets mandat og presenterte utvalget og sekretariatet

Møtedeltaker

Det blir litt løst i begynnelsen. Men det er veldig fint prinsipp vi har i Norge. At fiskere fra hele landet kan få fiske der de vil. At finnmarksfiskere kan dra ned til Skagerrak og fiske reker. Og at en fisker fra Hvaler kan komme hit opp. Og fiskerne herfra kan dra til Lofoten. Det er et viktig prinsipp at fiskerne kan få fiske det som båten kan ta. Her i Finnmark har vi for eksempel noen små seinotfartøy som kan dra til Nordsjøen når makrellsesongen begynner. Det er et hovedprinsipp som jeg syns bør være. At alle har like rettigheter. Så er det sånn i Finnmark, som er et stort problem, at man har hatt stort frafall av større båter, de har forsvunnet sørover. Og det er noe som utvalget bør tenke på. Hvordan man skal forebygge det. Dette med distriktskvote, det syns jeg er veldig positivt. Så blir det en premie å levere i Finnmark. Nå har vi jo prøvd det før og det var vel ikke så vellykket. Men det kommer helt an på når på året du får det til. Så har vi det med at råstoffet forsvinner. Jeg har fulgt med litt i den rettssaken som Gamvik kommune strir med. Det er jo et klassisk problem. Selv jobba jeg som ung saksbehandler i departementet da vi hadde trålutbygging på det sterkeste. Og det var jo knytta opp mot leveringsplikt. Det var det som var det prinsipielle. Så det er vanskelig å forstå at det går an å unndra seg den leveringsplikten. Det er en svakhet ved lovverket. Så jeg håper Gamvik kommune klarer å vinne i neste runde. Og så tar vi det råstoffet ... veldig små fiskevær, kanskje det største vi har. Det er 20000 tonn frossent råstoff som blir lagt inn der. Og hva er verdiskapningen der? Jo det er lagerleie. Her kommer fiskeren inn, han får 20 kr kiloen kanskje. Altså verdiskapningen pr kilo som kommer inn her til dette lille stedet den er 50 ganger så stor enn den fisken som kommer til fryserhotellet, og blir sendt sørover og kanskje til utlandet. Og så kan vi se litt på hvordan vi i Finnmark skal klare å ta bedre vare på råstoffet. Da tror jeg distriktskvoter er en løsning. Eller som det er på Island. Der får fiskerne en premie for ikke å dra til utlandet å levere fersk råstoff der. Det er masse ting å se på. Så dette med EU-havet. I prinsippet så skal EU-fiskerne få lov å gå hvor de vil. Men det er unntak der og. Spanjoler og portugisere har fått særrettigheter i sine områder, sør for Bretagne. Så det er mye å se på. Dette var en begynnelse. Takk.

Møtedeltaker

Jeg vil ønske dere velkommen til Bugøynes. Rekruttering er en utfordring her. Vi er ca 200 som bor her. Og så har vi 14-15 helårsfiskere. Jeg trodde det skulle komme en 4-5 stykker på møtet. Så dette var bra. Jeg håper vi har nok kake.

Carsten Smith

Vi vil også kunne stille dere noen spørsmål. Men først er det fint om dere kan komme med det dere har på hjerte.

Møtedeltaker

Jeg driver Bugøynes kongekrabbe. Det var opprinnelig en mottaksstasjon for fersk fisk. Men nå er det mer eller mindre hele året med kongekrabbe. Den største kongekrabbeprodusenten. At det skal gi helårsbasis. Jeg syns at det at alle båter har lik rett til å fiske. At det er en nasjonal ressurs. Jeg syns ikke det funker så veldig bra. Det er en moderne tid. Hvis alle skal ha rett til å komme med å ta kvote hvor som helst. Med det utstyret vi har og den teknologiske utviklingen. Så tror jeg det vil bli mange tapere langs kysten. En rettighet på historisk grunnlag. Hele poenget med å få en rettighet til en ressurs er at vi skal kunne utvikle bosetning her langs kysten. Rettighetene til enkelte fiskeslag og til enkelte områder, det ... Så får vi se.

Møtedeltaker

De som kom hit på 80-tallet. Jeg innhenta tall fra Norges Råfisklag for 2004, 2005 og 2006. Ca halvparten av de båtene som har rett på kongekrabbefiske er under 10 meter. Men hvis vi ser på Sør-Varanger kommune så ser vi at 61 prosent av inntekten fra fisket kom fra kongekrabbefisket. Og det er 40 prosent totalt, i alle kommunene i Øst-Finnmark. 40 prosent av inntekten kommer fra et fiske som vi fikk for 10 år siden. Så er spørsmålet hva slags rettigheter vi skal ha til en slik ressurs. Jeg har enkelte tall fra Norges Råfisklag sine landingsrapporter. Vi ser at levering av kongekrabben betyr ingenting på større steder. Mens i landingskommunene utgjør kongekrabbe 78 prosent av landingene. Mellom 70 og 80 prosent av inntektene kommer fra en ressurs som vi ikke hadde for 15 år siden.

Det som er sikkert er at å utrydde krabben – og det kan være aktuelt når det nå skal komme en stortingsmelding om kongekrabben – da tar du altså cirka halvparten av inntektene fra mange steder. I hvert fall her i Bugøynes. Sør-Varanger kommune blir nok berga ved de store leveringene. I nasjonaloversikten har nok ikke krabben så mye å si – det omsettes for 180 mill totalt. Men for mange små steder blir 60 prosent av de 180 mill blir skapt på steder med innbyggertall fra Bugøynes og nedover. Så jeg vil bare sette dette i perspektiv. I en rettighetsdebatt. Kunne rettighet sikra ressursen? Å berge småsamfunn? Jeg liker diskusjonen. Du ser at inne i Kirkenes så har du båter som du nesten ikke ser – de dekkes helt av krabbeteinene. De tar gjerne hele ressursen før lunsj. Hvis de får lov. Dette hvis det blir sånn at alle skal ha lov å fiske den nasjonale ressursen.

Anita Maurstad

Når det gjelder rettigheten til kongekrabbe. Jeg var inne på nettet og så at de som har fått tildelt rettighet. Cirka tre fjerdedeler var fra Finnmark. Tar en stor båt mer krabbe enn en mindre båt?

Møtedeltaker

Det er delt i to. Hovedparten har båter over og under 7 meter. Det er Gruppe I og II-fiskere. Kongekrabbekvoten er på 1200 krabber. Og det var 270 båter som fikk lisens. De som har Gruppe I-rett fikk akkurat samme mengde.

Anita Maurstad

Men når du sier at krabbefisket er primærvirksomhet i småsamfunn i Øst-Finnmark - mener du da det at de 25 prosent som ikke kommer fra Finnmark som har krabbelisens ikke burde hatt det?

Møtedeltaker

I 1994 var det 11 båter som fiska 10.000 krabber. 12 år senere var det 270 båter. Om man skal fjerne de som ikke er fra Finnmark. Det har jeg ikke gjort meg noen tanker om. Men skal vi kunne sikre rettigheten for samer og andre, slik at bosetning kan styrkes. Så må et visst kvantum være øremerka de som bor her, de som bor i Varanger.

Bjørn Hersoug

Kan du kommentere et par ting – vi har jo det prinsippet i kongekrabbefisket at kvoten følger mannen. Det er ikke salg på denne type rettigheter. Og det andre er strategien vest for Nordkapp – hva har du å si til den?

Møtedeltaker

Det er ingenting som tilsier at kongekrabben skal stoppe ved Nordkapp. Det er først i år at vi har hatt et godt fiske på kongekrabbe i Varangerfjorden. Det har vært krabbe der i fire-fem år, men det har ikke vært fiskere som har sett på det som et lønnsomt fiske. Ikke før i år. Så om to-tre år så er det nok fullt fiske vest for Nordkapp også. Før man kommer så langt så må man kanskje betale fiskerne? Det ville jeg synes var helt greit. Krabben har satt seg som en del av norsk fiskerinæring. Enten vi vil det eller ikke. Og den har satt seg så sterkt her at vi er 78 prosent avhengig av den.

Og om kvoten fortsatt skal følge mannen – så lenge det fører til en styrking av leveranser av kongekrabbe hit, så er jeg enig i det. Prinsippet i dag er jo at den som er plaga av kongekrabben skal få ta del i fisket. Når krabben er så betydelig i enkelte fjorder at det hindrer eller skaper vansker for rognkjeks- og torskefisket, så må de lokale fiskerne også få ta del. Men dette kan fiskerne være med å svare på – hva er den generelle meningen til fiskerne? Jeg driver jo landanlegg.

Svein Mathisen

Jeg kan jo fortelle litt ifra Havøysund. I de to foregående år var vi et par båter som fiska krabbe. Og vi fiska mye krabbe. Men i år er det mye småkrabbe. Og det som så har skjedd er at vi har begynt å få krabbe inn på garnplassene våre. Kanskje at han er «takanes» til neste år. Det er klart at vi har begynt å få det problemet som dere her øst har slitt med. Hvordan ville dere se på at alle fiskere i Finnmark, under en viss båtstørrelse skal få krabbekvote?

Møtedeltaker

Det har jeg ikke så mye imot. Bor du her og leverer fisk her. Jeg mener at krabben skal forvaltes som en ressurs i de kystnære områdene. Og da må det vel være slik at bor du der, skal du også få fiske krabbe der. Jeg tror rettigheter er med og sikrer bosetting. Og det er vel det som er hele poenget med å gi rettigheter. Det er å sikre det kulturelle.

Bjarne A. Mørk-Eidem

Du sa at du driver med krabbe på helårsbasis. Fryser du krabben etter levering, for deretter å tine den opp? Eller er det et frossent produkt som du selger?

Møtedeltaker

Ja, det er et frossent produkt. Vi fryser inn, også foredler vi i frossen tilstand til ulike produkter. Du kan omtrent fiske kongekrabbe hele året. Antakelig er januar, februar og mars dårlige måneder. Det er også noe som øker verdien ved å bo her – at du kan fiske krabbe også på sommeren.

Møtedeltaker

Vi lever jo av kongekrabben. Men det som opptar meg er noe annet. I høst hadde vi et seminar om kongekrabben – og det ble reist spørsmål fra oss kvinnene spesielt: Hvorfor har vi ikke fisk i Varangerfjorden, hvorfor har vi ikke fisk i Murmanskfjorden. Og jeg forstår at kvinnene på Bugøynes, i Murmansk, langs med Varanger er opptatt av det samme: Vi har ikke det samme miljøet som vi hadde på 60-tallet. Og vi har opplyst fra fiskarlaget at vi har en armada av norske, russiske, spanske trålere som tar fisken akkurat ved inngangen til Varangern. Kan vi klare å gjøre noe med de som tar denne fisken? Det må kunne gå an å gjøre noe, gjennom samarbeid, slik at de må gå lengre ut og ikke står og tar fisken akkurat når den skal inn for å gyte. Vi vet at det er bra fiske utenfor Vardø. Men problemet er innenfor Vardø og til Murmansk. Og vi vet årsaken.

Så et annet spørsmål. Hvordan skal vi få unge fiskere til å begynne å fiske. I følge media må du ha både penger og en rik onkel og du må ha båt. Og hvordan skal da en unggutt på atten år som er ferdig med videregående kunne begynne å fiske?

Så en ting til: Miljø. Miljø er viktig. I gamle dager så hadde vi flere fiskebåter her. Og det var med å skape et miljø. Og vi bør klare å ønske en fisker fra Vestlandet også velkommen.

Det er slike enkle ting som vi er opptatt av.

Og dere sier «samer og andre». Det kan jo være russere, det kan være pakistanere, tamiler og så videre. Men vi har også en veldig viktig kultur her – og det er den finske kulturen. Og vi ønsker at denne kulturen også blir poengtert, for da ville vi føle at også den finske kulturen fikk status.

Møtedeltaker

Vi har levd her også uten kongekrabben. Fire fiskebruk har vært i drift her i nærområdet tidligere. I dag er det ett bruk igjen og det tar imot kongekrabbe. Og det er vi glad for. Vi har vært nødt til å omstille oss opp gjennom. Vi hadde en 20-årsperiode med bra rekefiske. Nå er det slutt på den tida da vi kan dra ut å hive ut reketrålen. Fiske er det største problemet for oss etter hvert. For det kommer ikke fisk inn i fjorden. Det er bare sporadisk. Kanskje innenfor en syklus på fire-fem år vi kan snakke om at vi har hatt et brukbart torskefiske. Problemet er at lodda ikke kommer opp til kysten. Og da kommer det heller ikke fisk. Så kanskje det er matmangel. På 60- og 70-tallet var det jo sild. Nå finnes det ikke sild igjen, så det blir ikke mat for fisken. Når det gjelder krabben er jeg litt redd for den stortingsmeldingen som kommer. At krabben skal fordeles på for mange fiskere. I dag er det 1200 krabbe per mann og det er også nødvendig.

Svanhild Andersen

Jeg husker at for en god del år siden, da annonserte man Bugøynes for salg. Og det var vel et uttrykk for at det stod ganske dårlig til. Var det krabben som gjorde at utviklingen snudde i Bugøynes?

Møtedeltaker

Det var i 1989 vi lagde den annonsen. Og første gang vi fisket krabbe var vel i 1994. Vi beit oss nå fast før krabben kom. Vi fikk i gang igjen fiskebruket. Så kom krabben.

Bjørn Hersoug

Dersom du skal slippe til flere i kongekrabbefisket, så kan det slik jeg ser det, gjøres på to måter – enten så må den totale kvoten bli større, eller så må du ta fra noen.

Møtedeltaker

Vi er vel enig i at vi må holde oss innenfor den totale kvoten. Og hvis hver mann får ta 1200 stykker i dag, så er vel det et rimelig antall. Så er forholdet det at jeg har forlest meg på statistikk i mange år, og kommet til at Finnmark er veldig avhengig av fremmedflåten. Vi hadde ikke fått de kvantaene på land – da snakker jeg om torsk og hyse osv. – hvis man ikke hadde fiskere som kom sørfra. Så leste jeg i Fiskeribladet at eksportverdien på innbyggerne på Røst, den er på 350.000 kr på et år. Vi hadde jo ikke klart det kvantumet hvis det ikke hadde kommet fiskere fra Hitra og Frøya. Så det er viktig.

Men så kan man selvfølgelig ha særordninger i enkelte fjorder eller enkelte havområder som man har i deler av EU.

Bjarne A. Mørk-Eidem

Hvorfor er ikke kongekrabben den samme plagen på linefisket nå som før? Hva er det som gjør at det har blitt bedre?

Møtedeltaker

Det er litt vanskelig å svare på akkurat det spørsmålet. Men om vi har en periode nå der krabben ikke er så stor plage, så vil den plagen alltid komme tilbake. Vi blir aldri kvitt den. Men grunnen er antakelig at krabben er vanskeligere å få tak i. De siste årene har jeg drevet kongekrabbefiske nede på 230-250 meter. Men i år måtte jeg gå opp til 50-60 meter. Der var det ganske brukbart. Det er stor forskjell. Det viser seg at det er like stor krabbe høyere oppe.

Anita Maurstad

Burde man forvaltet kongekrabben som en ressurs vest for Nordkapp også?

Møtedeltaker

Jeg tror man vil komme dit. Du kan nok desimere krabbestanden. Men jeg tror det vil koste å gjøre det. Og kongekrabben vil alltid dukke opp igjen. Og det neste spørsmålet er hvor temperaturgrensen for kongekrabben går.

Anita Maurstad

Jeg tenkte ikke så mye på hva som er mulig. Men det ønskelige.

Møtedeltaker

Jeg skulle vel ønske at den ville stoppe. Men jeg er redd for at den ikke vil gjøre det. Og hvis de får samme problemet der som vi har hatt her i en 1-årsperiode, så tror jeg de må innse at man må begynne å høste av den.

Møtedeltaker

Vest for Nordkapp foregår det et større garnfiske. Forskjellen mellom Vest- og Øst-Finnmark er at her vil det alltid være et innsig fra Russland. Den kommer som en elv. Så det er viktig hva vi gjør her. Dersom vi setter i gang et desimeringsfiske her, så vil uansett krabben være tilbake om fem år. Men jeg føler nok at Finnmark Fiskarlag vil ha den bort. Og Norges Fiskarlag hører på Finnmark Fiskarlag. Og Båtsfjordmiljøet vil nok snakke mest om at dette er en pest og en plage. Så jeg føler nok at vi som bor på små steder ikke alltid får kommunisert hvor mye krabben betyr. Så jeg er veldig glad for at dere er her.

Bjørn Hersoug

Dette er faktisk det første møte der vi har møtt synspunkter om trålerne. Overalt ellers er det snurrevad det er snakk om. Hva mener dere om snurrevad? Hvis det er noen synspunkter ville vi sette pris på å få høre det.

Møtedeltaker

Vi har ikke noen problemer her med snurrevaden, på grunn av at her er det ikke fisk. Det er lenge siden sist jeg så en snurrevadbåt inne på Varangern. Men lengre ute – selvfølgelig.

[Møtedeltaker overleverer tabell til utvalget som viser betydningen av ulike fiskerier i Sør-Varanger kommune]

Bjarne A. Mørk-Eidem

Jeg ser at seien står med 0 i Sør-Varanger. Hva med seinotfiske på Varangern. Gjør seinota det samme som snurrevaden?

Møtedeltaker

Nei, det har vi ikke sett som noe stort problem. Jeg har ikke hørt noe om det fra noen.

Svein Mathisen

Når det gjelder snurrevaden: Dere har vel en mening om snurrevaden er årsak til at fjorden er tom? Og hvordan skal man regulere trålerne som ligger på yttersida for kanskje å få tilbake fisk?

Møtedeltaker

Ja, selvfølgelig har vi tenkt på det. All redskap er jo blitt større og større. Det må iverksettes begrensninger på redskapsstørrelsen! Om man kan redusere antall fartøy som fisker med snurrevad – det er vanskelig å svare på. Det har vært en utvikling i bruken, lengden på tauene. Snurrevadfiske er langt fra det det opprinnelig var. Nå er det jo en form for trål. Når jeg holdt på på begynnelsen av 90-tallet var det bare småtteri mot i dag. I dag fører det til en hard belastning på fisken både i havet og på kysten. Man får en del fisk inntil kysten dersom det er innsig av lodde. Jeg vil tro for spørsmålet om hvorfor fjorden er tom: Det som betyr noe her er om det er mat for fisken.

Møtedeltaker

Jeg er ikke fisker, men er nå litt interessert uansett. Hvorfor brukes ikke krabbekvoten mer til å rekruttere yngre fiskere? I dag gis krabbekvoten til de som allerede er skippere på egen båt. Hvorfor kan vi ikke gi kvote til de som er mannskap? I dag tar skipperne opp kvoten alene. Men det er fiskeren som er mannskap! Den vanlige fisker er ikke med. Er det noen sånne ting på gang?

Carsten Smith

Her kan jeg ikke svare presist. Men jeg vil stille dere et spørsmål: Vi har møtt bekymringer over rekrutteringen. Vi har møtt noen unge som fisker, men generelt har vi sett en bekymring. Hva skal til for å oppmuntre de unge?

Møtedeltaker

Torskekvote er kanskje det viktigste langs kysten her. Krabbekvote er viktig akkurat her bare. Det er ikke bare, bare å skaffe seg båt i dag.

Møtedeltaker

Det er klart at det må være en mulighet for å tjene penger. Ser de muligheten for å tjene penger så hiver de seg på.

Møtedeltaker

Ja, det er klart. Ungdom som vil satse er viktig for at vi fortsatt skal kunne bo her. Det trengs kvoter og tilstrekkelige tilskuddsmidler. Ungdom kommer ikke inn i fiskeriene fordi det er for dyrt. Og bankene sier nei. De må få kvote, og gis midler til å investere i båt.

Bjørn Hersoug

Skulle det vært en bindingstid på slike kvoter? Vi har jo hatt ungdomskvote med 5-års bindingstid. Deretter har den blitt solgt.

Møtedeltaker

Jeg mener det skulle være en regional kvotepott. Kvotene går tilbake i potten om noen slutter, slik at kvotene blir i regionen. Dette trengs ikke kompliseres: Grunnen til avfolking er at det ikke er brød nok.

Svanhild Andersen

Jeg vil spørre om forholdet mellom det vanlige fisket og kongekrabbefisket. Krabben er både en plage og en ressurs. Dersom det ikke hadde vært krabbe her – ville det da være mulig å leve av fiske?

Møtedeltaker

For landanlegget ville det ikke være mulig å leve, nei.

Møtedeltaker

Det ville heller ikke være mange fiskere. Fiske gikk så kraftig ned – det var nesten komisk. Kjøre frem og tilbake og få en 200-300 kilo ...

Møtedeltaker

Jeg vil si noe om dimensjonen på kongekrabbefisket. Her i Bugøynes er det seminar hver høst. I Øst-Finnmark er det ca 90 årsverk i kongekrabbefisket, når en tar med Nordkapp, og det er ca like mange årsverk på land. Da er spørsmålet hva som ville skje uten krabben. Da hadde de 200 årsverkene forsvunnet. Krabben er det tillegget som gjør at folk blir. For oss er krabben viktig. Dere kan få tallene.

Møtedeltaker

Hvor stor skal kvoten være for at folk skal klare seg? Jeg er redd diskusjonen. Bestandsuttaket må være vitenskaplig basert, og ikke politisk.. Det må være et ressursfokus.

Anita Maurstad

Føler dere at dere har innflytelse på forvaltningen? Hvordan er det med forskningen? Er dere irriterte på forskerne også her?

Møtedeltaker

Mye av forskningen har skjedd her, og i samarbeid med oss. De har nok rett i at kvoten skulle vært mindre. Jeg er enig. Men forvaltningsregime – det har jeg mindre tiltro til. Det er ingen herfra som sitter i noe utvalg. Som jeg sa i sted – det er de store plassene som er representert. Derfor roper vi høyt og annonserer oss sjøl til salgs av og til! Selv om ingen har tenkt å flytte ...

Carsten Smith

På våre høringsmøter er det et tema som har gått igjen. Det har vært et ønske om større rom for kystfiskeflåten i forhold til havfiskeflåten. Hva mener dere?

Møtedeltaker

Jeg vil jo foretrekke at de større båtene er så langt ute som mulig.

Møtedeltaker

Da vi fikk trålflåten skulle den være et supplement. Men når kystflåten fisker godt, fisker også havflåten godt. Send trålen til Ålesund når kystflåten fisker godt! Jeg hadde sett at kystflåten hadde større andel av brøken. Jeg mener at fordelingen skulle endres. Så får trålerne klare seg selv. Da sparer vi olje også, ved at vi slipper å sende båtene ut. Dette har også et miljøaspekt.

Bjarne A. Mørk-Eidem

Vi vet at kystflåten ikke er ensartet. 90-fotingene har stor kapasitet. Er det ikke på tide med en omdefinering av kystflåten?

Møtedeltaker

Ja, enig. Jeg leste Fiskeribladet i går – der var det omtalt et forslag om å definere kystflåten opp til 110 fot. Det som vil skje da er at man tapper Finnmark for råstoff.

Bjørn Hersoug

Det ble antydet at man kan ta kvoter eller kjøpe kvoter utenfra dersom det er politisk vilje til det. Hvor skal kvantumet hentes fra? Vi har jo totalkvoter i alle fiskerier – da må det jo tas fra noen.

Møtedeltaker

Hvor mye av den totale kvoten trengs for at ungdom skal være villig til å starte? Det er forsvinnende lite. Men det betyr enormt mye for den det gjelder. Det er så lite som skal til for å sikre bosettingen langs kysten. Når ressursene går ned, skal man da sette i verk tiltak for å sikre det som er igjen? Kanskje man skal øremerke kvoter til rekruttering?

Bjarne A. Mørk-Eidem

Nå er vi i ferd med å gå over på politikken. Politikken skulle være med å sikre bosettingen langs kysten. Jeg har registrert at dette kravet om bosetning har blitt borte. De synspunkter dere har betinger et annet forum. Mitt råd er at dere må bruke de politiske kanaler. Bosetting og fiske er to sider av samme sak.

Møtedeltaker

Vi vil at folk skal bo her. For oss er det politikk.

Møtedeltaker

Når det gjelder bosetting. Her på Bugøynes er vi det faglige senteret for kongekrabbe. Vi mangler arbeidsplasser. PC-arbeidsplasser, administrative arbeidsplasser. Hva med å etablere et forskningssenter her på Bugøynes. Det er familieinntektene som er avgjørende. Det er ikke alle her som er glad i å skjære i kjøtt og fisk.

Så til seiflåten. Det er trasig at så mye råstoff forsvinner til Russland. Det må være større mulighet for å oppbevare seien levende fra høsten til januar. Og slik få høyere pris. Det må være en ekstra premie til de fiskebrukene.

Carsten Smith

Når det gjelder til sammenhengen mellom fiske og bosetting. Vårt hovedspørsmål er om det foreligger en rett til fiske i havet. Formålet med en slik rett vil være å sikre lokalsamfunnene langs kysten. Samtidig har vi begrensede virkemidler til rådighet. Vi har ikke mulighet til for eksempel å drive med subsidiering eller støtte fordi vi ikke har budsjettmyndighet. Våre virkemidler består i å utrede om det er en rett. Dermed kan vi foreslå forstandige virkemidler for å gjennomføre denne retten. Dette anser jeg som selve hovedformålet.

Svein Mathisen

Jeg har en liten kommentar: Det holder nok ikke med én liter olje på en kilo fisk!

Møtedeltaker

Jeg vil kommentere det med å sikre bosetningen. Jeg og kona har tenkt: Hvorfor bor vi egentlig her? Det er jo et verdivalg. Det er gjennom å tillegge rettigheter at man skaper grunnlag for å bo her. Trygghet er en verdi.

Svanhild Andersen

Tilbake til spørsmålet om å ha innflytelse. Hvilke kanaler bruker dere for å påvirke – for å fremme synspunkter?

Møtedeltaker

I sju-åtte år har vi arrangert krabbeseminar. De første årene var det jo krabbe bare i Bugøynes. Da tror jeg vi fikk mye innflytelse. Men jeg syns vi blir trukket for lite med.

Møtedeltaker

Vi bruker Finnmark Fiskarlag litt. Angående forskningssenteret: Antakelig så trivdes ikke forskerne så godt her. De har flytta til Vadsø. Kanskje vi kunne hatt et senter her i dag. Det er litt synd.

Møtedeltaker

Vi er jo en gruvekommune.

Møtedeltaker

Sør-Varanger kommune er ikke med i det gode selskap: Kystkommunefellesskapet. Vi var ikke med i den diskusjonen om tilskuddsmidler for noen år siden. Vi lider litt under at vi er i en tradisjonell bergverks- og industrikommune. Kommunen har ikke blitt regna som en fiskerikommune. Dette har ført til noen gnisninger: For eksempel fryserihotellene. Vi har fått høre at Kirkenes ikke skal blande seg inn i det gode selskap. Vi poengterer at vi ligger ved sjøen. Og vi ønsker en utvikling. Vi vil ha en regional forvaltning av kongekrabben. Vi har nærhet til Russland og vi har isfrie havner. Til sammen gir dette oss fordeler på fiskerisiden.

Møtedeltaker

Vi har pratet mye om krabben. Men dere må ikke få inntrykk av at det bare er kongekrabbe her. Vi har fiske på rognkjeks, laks og torsk. Og vi driver med turisme. Pluss at vi er eldre karer og har penger i banken.

Anita Maurstad

Kan du si litt om betydningen av laksefisket?

Møtedeltaker

Laksefisket er veldig viktig. Også for trivselen. Et sommerfiske. Før solgte vi laksen til turistene, til finlendere. Men nå er laksen blitt så billig, vi selger den til oppkjøpere.

Møtedeltaker

Vi holder fortsatt på med å fiske laks i sjøen med krokgarn og kilenot. Det er ikke bare kos.

Anita Maurstad

Er det noen problemstillinger vi må vite om i denne sammenheng?

Møtedeltaker

Det er ikke det store utkomme. Timelønna er liten. Selv om det er sjelden det går med underskudd. Men rettighetene ligger så inngrodd i familiene her borte. Folk vet at de kan fiske laks.

Møtedeltaker

Sør-Varanger er den største kommunen i landet når det gjelder laksefiske i sjø. Vi har 372 lakseplasser i kommunen.

Bjarne A. Mørk-Eidem

Har det vært konflikter med oppdrett?

Møtedeltaker

Det er etablert oppdrett noen plasser. Men det er bare i noen få tilfeller at man har mista lakseplasser til fordel for oppdrett. Det har vært lokale gnisninger, men ikke noe stort problem.

Møtedeltaker

Vi har jo en stadig konflikt med de som fisker i elva. Jeger- og fiskeforbundet sier at vi tar for mye hver gang det er litt dårlig fiske. Men det er ikke bare de som fisker i sjøen som har skylda når det er lite i elva.

Møtedeltaker

Må man være registrert som fisker for å fiske med krokgarn?

Møtedeltaker

Du må være knyttet til primærnæring. Eller du kan eie grunnen.

Møtedeltaker

FeFo har sendt på høring et forslaget til retningslinjer for forvaltning av lakseplasser. Det går i store trekk ut på å videreføre den tidligere ordningen. Vi er glade for det.

Bjørn Hersoug

Leies lakseplassene ut på åremål?

Møtedeltaker

Nei, det må søkes hvert år.

Møtedeltaker

Fredningen kan stoppe laksefisket. Når den kommer vil mange falle bort. Du har så mye arbeid dersom du bare skal fiske to dager i uka. Da er det ikke så mye vits i.

Carsten Smith

Det er vel nå på tide å avslutte møtet. Tusen takk for møtet og for alle de innspillene dere har gitt oss her i dag.

1.13 Høringsmøte i Neiden i Sør-­Varanger kommune

Høringsmøtet ble holdt 9. februar 2007 i Neiden fjellstue i Neiden. Tilstede var ca 15 personer.

Carsten Smith innledet om utvalgets mandat og presenterte utvalget og sekretariatet

Møtedeltaker

Vi er plaget i elvemunningen her – der hvor elv og sjø møtes. Jeg kan begynne med sjøfugler. De holder til i elva hele sommeren. De spiser opp lakseyngel og ørret. Det synes vi er synd på en måte. Også er det kobbe og sel, det er jo flere sorter ut av den. Den samles her om våren, i elvemunningen her i Neiden – av og til hundre stykker. Og de lever av den ørreten og laksen som holder til i elvemunningen. For når laksen går opp om høsten og går ut om våren, så ligger kobben og passer på her i elvemunningen. Jeg kan ikke tallfeste noe, men la oss si at femti prosent av den laksen og ørreten som holder til i elvemunningen – den blir spist opp av selen og kobben! For de skal jo også leve. Og likedan blir det når isen går i elva. Så stiger jo flommen, da er det verre for den å ta, men den tar nå da også. Så da blir det jo til at vi synes ikke noe om sel og kobbe. Men faktisk så er den jo fredet, så den må jo nesten gå helt opp til kirka. Der kan vi skyte han, hvis vi søker om det. Men hele elva nedover – 4-5 kilometer – der holder han til. Vi synes at han eter og gjør bare ondt. Det er jo fredet område fra elvemunningen og et stykke innover. Når de laget den fredningen, så nevnte de ikke med et ord om hva vi skal gjøre med sel og kobbe. Og vi har søkt flere ganger, men vi får ikke lov å gjøre noe med den. Men meningen har nå vært fra Vår Herre at selen skal være i sjøen og ikke her oppe i elva. Det var nå det jeg hadde. Takk skal du ha.

Møtedeltaker

Jeg er ikke yrkesfisker, men vi er nært knyttet til fritidsfiske og selvforsyning av fisk og vi fisker fra de nære fjordene her, i Neidenelva og i munningen. Og vi har egen båt på 24 fot. Den har vi brukt i forbindelse med fritidsfiske, og fiske som vi har behov for. I tillegg til at vi bruker den med turister. Og likeså krabbe. Nå har sønnen min tatt over. Etterspørselen eller interessen for krabbe har vært stor innenfor reiselivsnæringa. Det sier seg sjøl at, om ikke du har lov, så stiller man seg ute ved hver et nes, så jeg ser ingen spesiell grunn til det. Vi har holdt på fra begynnelsen av 1990-årene. Vi drev og fisket etter flyndre ute i Kjøfjorden. Flyndra forsvant når krabben kom. I dag er det nesten ikke flyndre å få ute i Neidenfjorden eller Kjøfjorden. Setter du et flyndregarn nå, kan det være opp til hundre småkrabber med. Og det er nesten umulig å få de løs. Du må skjære han av. Så vi måtte bare slutte. Vi registrerte at det også gikk ut over rognkjeksen. Torsken forsvant. Seien forsvant. Og alle de fiskeslagene som var. I dag ser vi ikke noe grunnlag for fritidsfiske i de fjordene her. Vi må ut i Varangerfjorden med turistene for å få noe særlig torsk eller sei, eller kveite. Så det har vært et stort problem. Og mitt forslag er at det må være fritt krabbefiske. For meg er jo dette en livsstil, jeg er jo pensjonist – og det forlenger livet, å få lov å være med. I stedet for å sitte inne. Jeg er 77 år, og det er det som holder meg oppegående i dag. Og det syns jeg alle skal få. I fjor fikk sønnen min en kvote som han brukte opp, på 720 krabbe. Og det blir i tynneste laget. Jeg ser ingen grunn til å holde på å ale opp krabbe som krabber vestover. Fritt fiske må være det eneste riktige i hele Finnmark. Ikke bare vest for Nordkapp. Og om kvote og båtstørrelse, så syns jeg det må være fritt fiske for båter under 15 meter. Det blir ikke så skadelig det.

Og så må vi ha en stor fordel av å kunne nytte de ressursene som ligger i fjordene her. Turistfiske blir mer og mer attraktivt. Og så må turistene kunne ta med seg hjem. I dag er denne kvoten altfor liten, den er på 15 kg. Jeg ser ikke noe i det at man skal fortsette med dagens grense. Dette har stor betydning økonomisk for oss som driver med turister. Og de som alltid har drevet med kombinasjonsnæring – det har alltid vært i vår kommune. Det har vært kombinasjonsbrukere. De har blitt skadelidende for den politikken som har vært ført. Så det er synd og skam at bygdesamfunnene har måttet lide! Vi har et bygdesamfunn som har vært veldig aktivt. Men Neiden er i ferd med å bli avfolka. Ungdommene flytter vekk også blir bygdene øde. Vi er i full gang – Bugøyfjord, Neiden ... Men vi håper på at bedre ordninger vil gjøre at ungdommen kommer tilbake, så det blir livskraftige samfunn.

Møtedeltaker

Jeg vil gjerne kommentere det med laksefiske. Vi har ikke hatt anledning, det er bare en to-tre. Så kom denne fredningen. Så ble en god del av de som hadde lakseplasser ... Det har hvert fall gått utover de som hadde egen lakseplass. Resultatet er det at laksefisket i stor grad er skadelidende.

Møtedeltaker

Denne krabben som har utviklet seg de siste 15-20 årene. Det som før var i fjorden, det er helt borte. Krabben har spist opp all taren, og skjell – og også kveita. Jeg husker i min ungdom da vi fisket her ute, så fikk vi ofte kveite. Men nå er det tyve år siden jeg så siste kveita. Den er borte. Og de som fisket laks med nøter, det blir det også mindre av. Ingen nye kommer til. Så laksefisket i sjøen blir borte. Jeg vet ikke om det er ungdommen som er lat eller ... Men før var vi mange som fiska. Og sjøfugl kan jeg også nevne. Den legger egg oppi elva. 38.000 lakseyngel og ørretyngel forsyner den seg av om høsten før den forlater elva. Så det er utrolig hva den tar.

Svanhild Andersen

Det med sjøfugler, og kobbe og sel. Hvordan har utviklinga vært i de senere år? Har det vært en økning i bestanden i de senere år?

Møtedeltaker

Jeg er såpass gammel at jeg husker jo 70 år tilbake. Og da ble det skutt en del kobbe. Så den kobbeplagen var liten. Sjøfuglen likedan, de skjøt jo en og annen. Det var tilleggskosten vår. Og selkjøtt likedan, noen rynka på nesen, mens andre syns det var godt. Har du mer å spørre om?

Svanhild Andersen

Når ble det økning?

Møtedeltaker

Ja, når kom fredningen? 25 år siden. Før fredningen, dersom det kom en kobbe oppi elva så ble den jo skutt. Så kom fredningen, men de som lagde fredningen, glemte jo å nevne kobben og selen, at den var en svær plage for laksen i elva. Så jeg vil si at det er fredningsbestemmelsene som gjorde det. Om høsten når det er parringstid, så er det hvert fall 50 stykker som ligger på steinene og koser seg. Turistene synes jo det er artig å se på. Ja vel, det var det.

Møtedeltaker

Vi har ikke bare fredning som gjelder nede ved munningen, men i tillegg har vi de fredningsbestemmelsene opp etter elvene. Vi kan jo ikke skyte verken måkene eller ... For to eller tre år siden så hadde vi departementet tilstede her. Da var det spørsmål om hvordan laksebestanden kunne bevares. Da ble det gjort et initiativ for å få sjøfuglbestanden ned. Departementet foreslo da at sjøfuglbestanden opp etter elva skulle ikke være større enn at ... man måtte bare holde fuglearten i live. Men det ble ingenting gjort.

Sjøørreten er en av de verste som tar laks oppe i elva. Den tar mat til seg hele året. Den har ingen hvileperiode. Den starter å gå opp i elva i midten av august. Den kan også komme litt før 15. august. Og da er den fredet! Og når sjøørreten kommer opp for å gyte så går den løs på den rogna som laksen har lagt, og yngelen. Den er verre enn gjedden! Den bør beskattes.

Møtedeltaker

Vi har snakket om både kobben, ørret og laksen. Kobbe har vi jo også hatt tidligere. Og høyt oppe. Og det viser seg vel at kobben kommer ikke så høyt som den kom tidligere. Jeg vet ikke sikkert hva det skyldes. Den kommer til et punkt litt over munningen, og der holder den seg. Og jeg tror den stort sett lever av [...] Når det gjelder ørreten så kommer den vel ikke så høyt opp som gyteplassene til laksen. Vi har innført fredning på de gyteplassene. Der får de ikke fiske. Så etter mitt syn har laksebestanden gått opp i Neidenelva. Jeg bor jo der hvor laksen gyter, og jeg følger veldig godt med. Når det gjelder ørretbestanden så er ikke den så stor som før. Jeg har jo fiska siden jeg var liten gutt. Det har vært veldig lite ørret i år. Så denne bestanden har gått ned.

Møtedeltaker

Det at ørretbestanden har gått tilbake oppe i Neiden, det skyldes fredningsbestemmelsene. For fire år tilbake fisket vi 1300 kilo sjøørret i Neidenelva. Og nå i 2006 fisket vi under 500 kilo. Det skyldes at vi har pålagt oss fredning når den gyter her oppe. Jeg vil også referere til forskningsprosjekter i Neiden her i sommer. Finske biologer hadde en stasjon nede på campingen her. De fiska etter laks. Det var så mye sjøørret i nota, at de synes det var forferdelig. De synes det var ille at den ikke kunne beskattes hardere.

Møtedeltaker

Jo da, det har vært snakk om at man skal begynne å fiske mer ørret, og at turistene skal få fiske ørreten. Men det er det bare de som livnærer seg av turisme som snakker om. Men jeg mener vi gjør så mye for å frede gyteplassene. Og det viser seg at vi fikk enormt med laks i år. Første døgnet fikk vi 100 stykker.

Møtedeltaker

Så kom Vår Herre og regulerte med så mye vannføring, at det ikke gikk an å kaste mer!

Møtedeltaker

Ja, det er rett, Vår Herre regulerte vannstanden, men han regulerer ikke laksebestanden. Og vi er jo avhengig av vannstanden, at den ikke er for høy, når vi driver käpälä-fisket.

Møtedeltaker

Jeg er ikke i mot käpälä-fisket. Jeg er ikke imot utøvelsen av en kultur. Men vi skal ikke beskatte laksen på den måten. Vi må heller få mer økonomi ut av det, og vi kan også sette større press på Finland - at de ikke har satt ut garn fordi at storlaksen ikke gyter.

Møtedeltaker

Ja, jeg vet at mine synspunkter ikke er i tråd med dine.

Møtedeltaker

Fjordfiske etter laks. Det har blitt redusert. Det var jo hundre nøter og krokgarn før. Nå er det seks-syv som får lov å fiske. Og de har tatt plassen fra oss som hadde lakseplasser.

Og så vil jeg tilbake til selen. Det er mange ganger når vi kommer ut, så er selen der og ødelegger alt. Så den skulle vært hardere beskattet, den selen. Før i tida var det ikke så mye sel. Nå er det blitt så mye at man må ha et lastebil-last med ammunisjon for å kunne skyte han ...

Svanhild Andersen

Det du sier om at de har tatt fra dere lakseplassen. Hvordan har det skjedd?

Møtedeltaker

Jeg vet ikke hvordan det har skjedd, annet enn at vi har fått brev om at vi ikke lenger kan bruke den plassen. Det er vel det at vi har blitt pensjonister. Det er vel det som gjør utslaget. For yrkesfiskere får vel lov å ha lakseplass.

Møtedeltaker

Når det gjelder lakseplasser – for 50 år siden var det 400 lakseplasser i kommunen her. Det her [...] til de som styrer og steller, den har blitt mye mindre og da er det laksefiskere som vi som må svi, for vi pensjonistene skal vel egentlig ikke holde på med det. ... Så må jeg nevne den oljeomlastingen. Den Bøkfjorden som Pasvikelva renner i. Den renner gjennom den her laksefjorden der oljelasterne ikke får lov å komme. Men det viser seg at hele Pasvikelva er belagt med kraftanlegg. Slik at det er ikke en eneste laks som gyter der! Så jeg skjønner ikke meningen i at det skal være en laksefjord.

Carsten Smith

Jeg har et spørsmål. Det er flere av dere som er her som er voksne mennesker. Likevel så stiller jeg spørsmål om dette er et uttrykk for at rekrutteringen til fiskeryrket er svak. Det har vi opplevd i flere av de andre kommunene vi har vært, at det klages over rekrutteringen. Dersom det er slik – ser dere noen virkemidler som kan settes inn, som vil kunne ha rimelig effekt i retning av å bedre rekrutteringen til fiskeryrket?

Møtedeltaker

Jeg registrerer at den kombinasjonsnæringen – reiseliv, jordbruk og andre utmarksnæringer, hvis den var bedre – lempeligere tilgang til å ta ressursene i bruk. Som vi ikke kan si at vi har i dag. Et forferdelig byråkrati må du gjennom i dag for å få dispensasjon. En dispensasjon, ikke en som du kan rette mot at er en langsiktig ordning som du kan satse på. Som gir arbeidsplasser for ungdom. Du kan bare få dispensasjon, dispensasjon ... Sjelden får du dispensasjon i fem år, du får i ett år eller tre år. Til å bruke utmarka. Det må andre ordninger til for den fastboende befolkningen. Tilgang for å bruke både garn i ferskvann og ... Og de som er fastboende må få fritt fiske på krabben. Det er som å si – det var «Sydvarangern» som tok knekken på bygdene. Den trakk til seg ungdommen. Men det er en viss interesse i dag for ungdommen å komme tilbake.

Møtedeltaker

Jeg bor i Munkefjord. Og begge bestemødrene mine er født ute i fjorden utenfor Neiden. Så da jeg var barn ble jeg med mormora mi ute i Storbukt. Etter hvert har jeg tatt akademisk utdannelse. Og så er jeg gift i reindrifta. Men vi har veldig god oversikt over de som driver fiske, hvert fall på vestsiden av fjorden. Ungdommen er veldig opptatt av fiske. Og de er veldig ramma av de her restriksjonene, for de ser ingen mulighet til å leve av det deres besteforeldre har levd av. Så situasjonen her er veldig lik det som skjer ellers langs kysten. Det har skjedd en feilslutning om Sør-Varangersamfunnet. Vi har en befolkning her som er veldig rik kulturelt sett. Den samiske befolkningen består av både nordsamer og skoltesamer. Og skoltesamene drev også med fiske. Så både nordsamer og skoltesamer er like mye rammet av reguleringene. Og spesielt dette med laksefiske, det er vel blitt holdt lengst i hevd. Og jeg kunne ønske man hadde hatt reguleringer slik at unge mennesker kunne drive med kombinasjonsnæringer, for de har kulturen inne. Men de er prisgitt ... Det er så strenge reguleringer at de ikke får tilgang, og ikke engang som fritidsfiskere. For folk har enda glede av det. Og det viser at kulturen er sterk. Kvinner i disse nettverkene, for eksempel gudmor til min mann, ho fiska jo sjøl. Ho hadde båt. De lærte seg å kjøre båt og håndtere det her. Dette er verdier som vi ikke må glemme. Jeg vet at det er flere som kunne vært her i dag, som kunne fortalt om dette. Og det er klart at det er motsetning her – mellom å bevare laksen i elva, og sjølaksefiske. Men jeg er glad jeg kommer fra ei bygd som er vant til å forhandle og komme fram til løsninger.

Kongekrabbefiske – jeg mener det skulle vært rekrutteringskvoter. Også mener jeg at man skal fjerne adgangsbegrensningene på fartøy under 10 meter. Jeg har bodd ved Bugøyfjorden siden 1974. Og det er så trist å tenke på hvordan Bugøyfjorden er bunnskrapt av svære fartøy. Det er fryktelig trist. Jeg har hørt snakk om at man burde sette adgangsbegrensninger på de trålerne. Det er jo et økologisk problem også.

Dette med etnisk grunnlag og eksklusive rettigheter. Der tror jeg det er mange misforståelser. Rettighetene gjelder jo for alle. Det er jo bruken som konstituerer dem. Og så har historien, samfunnsendringene gjort at den bruken som skoltesamene hadde, den ble regulert, slik at den gruppa mennesker ble ramma hardere enn andre av reguleringen. Så når man snakker om at sjøsamene og skoltesamene skal få tilbake rettigheter, så betyr jo ikke det at de skal ha særrettigheter, men at de har like mye rett som alle andre mennesker til å få sikret sin bruk av områdene. Og det går jo ikke på personnivå. Og den måten sjølaksefiske har vært regulert på har gått veldig ut over den sjøsamiske og den skoltesamiske befolkningen. Som samisk kultur er vi jo knyttet til steder. Og når det blir sånn loddtrekning av lakseplasser, sånn som systemet er, så blir man jo helt knust over å miste sin lakseplass. Når hvem som helst kan komme inn å overta den lakseplassen. Og det som han Isak nevnte – at folk ute i munningen får ikke fiske laks på sine egne tradisjonelle plasser, slik de har gjort i uminnelige tider. Så kommer fredningen, så får dem ikke ha de der få garnene sine ute for å fiske de få laksene. Her i kommunen er det ingen politikere som står opp for oss i forhold til det. Vi blir ofte satt opp mot hverandre som samiske grupper. Så denne kommunen trenger å bli sett ordentlig på, i forhold til nettopp dette med kystfiske. For det første har vi blitt regulert, og for det andre har historieskrivinga på en måte regulert oss bort fra den delen av kulturen som om man ikke er her. Jeg stopper her, men jeg oppfordrer dere som er her til å si noe.

Møtedeltaker

Dette med rekruttering, det har du god kjennskap til. De har sommerbeite i de områdene. Hun har god oversikt. Og det er nok rett at interessen er stor blant ungdommen i dag.

Dette med rettigheter – vi er nå tross alt et flerkulturelt samfunn. Det er vel ingen av oss som bor i Neiden som er av ren etnisk bakgrunn. Men for å nevne noe av den samfunnsutviklinga – mitt syn er det at Sør-Varanger kommune var en industrikommune. Folketettheten var størst inne ved Kirkenes og Bjørnevatn. Og det gjenspeilet seg i kommunestyret. Det gjaldt i utvalget for kultur, miljø og næring for eksempel. Det var demokrati, vi tapte stadig i avstemminger. Og det får vi håpe det blir slutt på. Man kan sammenligne med Nesseby som aldri har vært en industrikommune – der er utmarksgodene likelig fordelt på alle.

Ingrid Røstad Fløtten

Er det noen av dere som er her i dag som driver med fiske i fjorden? Jeg forstod her at det var krabben som var årsak til at fisken er borte? Men har ikke fisken vært borte lengre?

Møtedeltaker

Det er vel de som er fritidsfiskere. Men man kan jo ikke fiske i en fjord som er svart. Man må lengre ut. Til Varangerfjorden.

Ingrid Røstad Fløtten

Hvor lenge siden er det at det var fisk i fjorden da?

Møtedeltaker

Det er elvefolket som har fiska ute i havet. Og de har hatt flere plasser. Men nå får de bare en plass. Og det lønner seg ikke for dem å dra ut å fiske. Det blir ingen avkastning – grunnlaget er borte. Så det må det gjøres noe med. Og lengre ute er det hardt. Der er det sjø og storm, så å være alene der – det går ikke an. Hadde jeg hatt to plasser så kunne jeg fått hjelp.

Også er det nisen og haverten, den tar alt. Den tar til og med garnene med seg. Lønnsomheten blir også borte. Det er ikke så billig å kjøpe nye garn. Enten må det settes jakt på sel eller ... Men noe må gjøres.

Møtedeltaker

Ja, jeg bruker å fortelle historier, men det passer vel ikke i dag ...

Carsten Smith

Jo da, kom med den!

Møtedeltaker

Kan jo ta det med verpekasser langs elva. Jeg skrev om det i avisen i fjor sommer, om verpekasser. Så var det en i Tana som hadde satt opp 35 verpekasser oppover Polmakelva. Så skreiv jeg om laksender, at det er flere som legger oppover Neidenelva. Så skriver denne eksperten som jeg kan kalle han, han satte 35 kasser oppover Polmakelva. Og det skulle hjelpe de her laksendene. Men så viser det seg at de har beina så langt bak, så de kom ikke opp i kassen. Så det var jo mislykka fra før av. Og han skrev at han hadde gått på skole i Tromsø i 8 år og lært dette her! Så jeg vet ikke om man skal stole på alle de her som går skolen.

Så var det dette fugletrekket som kommer fra Novaia Semja. Men en måned her ved elvemunningen - jeg lyger ikke «det spøtt» om jeg sier at det ligger over 5000 fugler en hel måned i Neidenelva, og den må jo ete noe. Og vi som er laksefiskere, vi tror at det er lakseyngel. Så det var nå det.

Så var det fjordene våre. Jeg husker 70 år tilbake. Da bodde vi ute ved fjorden, da ble det av og til litt kveite og litt flyndre. Også kom stormen ute på Varangern, og da kom de rekefiskerne inn og gjorde reint her på fjordene våre i Sør-Varanger! Reketrålerne, det er de som soper fjorden rein – så vi får jo ikke kokfisk her i Sør-Varanger.

Møtedeltaker

I forhold til dette med etnisk grunnlag. Det har vært så mye misforståelser om dette med samiske rettigheter. Det er jo ikke det vi er som konstituerer rettigheter. Men alle mennesker sin bruk av naturen, er det som konstituerer rettigheter. Og når man som same – enten man er nordsame eller hva man nå skal være – sier at også jeg vil ha en type ordning som sikrer at mine etterkommere får leve på samme vis, så blir det samiske rettigheter. Og dette har jeg skrevet mye om og undervist mye i. Men jeg har ikke snakket så mye med folk i Neiden om dette. Men nå når jeg har dere her – mine sambygdinger og venner. Vi kjenner jo hverandre veldig godt her. Så er det sånn at vi er jo fleretnisk alle sammen, når vi ser på slektene. Også er folk påført dette at man må være enten eller. Men jeg er glad vi har kommet så langt i Norge, at vi har et system som kan rydde opp i de forholdene. For eksempel Selbudommen – det var ikke det at de var samer som gjorde at de vant, men det at de hadde brukt områdene. Og det gjelder jo fiske og egentlig alle samiske næringer, og alle naturbaserte næringer uavhengig av hvem som har stått for bruken. Så jeg er glad for at dette utvalget ser på alle sin bruk, de som er fritidsbrukere og de som driver med kombinasjon og ... Men det krever at vi er aktive sjøl – at vi setter ord på det. Kanskje vi skal ta en kaffepause nå, for jeg tror folk har veldig behov for å småprate litt!

Carsten Smith

Et forhold vi har hørt mye om på andre møter – det er at dersom man skal styrke bosettingen her i samfunnene langs kysten, og skal bruke reglene om fiske til det – da må man spørre om kystflåten og dens muligheter til å ta fisk bør styrkes. Dette vil jeg høre om dere så fall er enig i at er en riktig bane å tenke langs. Da tar vi en liten kaffepause.

Møtedeltaker

Jeg skjønner at han liker litt eldre historier, han. Denne er ca 150 år gammel. Den er overført fra munn til munn faktisk. Historien er den at han var ute og fisket, på en plass som heter [...] på russisk side. Så var de på vei hjem – og der var det en øy, som kanskje var 2 km i diameter. Så fikk de lyst på egg. Men russervakta kom og sa at hit får dere ikke komme, dere får bare dra tilbake. Men så sa min bestefar at man kunne ikke drite i sjøen. Så sa vakta at han fikk gå litt tilsies å gjøre fra seg. Så, litt i skyggen, så vakten ikke så hva han gjorde – mens buksa var nede, gikk han og plukket litt egg, og puttet de litt her og litt der. Og russen han smilte litt, men han lot han gå. Det var den.

Carsten Smith

Takk skal du ha. Er det noe vi liker så er det historier. Spørsmålet mitt var om det kan gi noen større fremtid for samfunnet her, om man gir noen bedre vilkår for kystflåten. Og hvilke regler ønsker man i så fall å endre. Er det å få de større båter lengre ut?

Møtedeltaker

Jeg har mine tanker omkring dette. Det var størrelsen på båtene. Jeg ser ikke at det bør være noen endring. En 90-foting er en trål, og den bør ikke få fiske i de indre fjordene. Det er ikke bare fisk, men den tar all vegetasjon på bunnen. Og det skjer aldri med de små båtene.

Carsten Smith

Noe annet vi har hørt på andre møter, er spørsmålet om snurrevad. Er det noen synspunkter knyttet til snurrevad her?

Møtedeltaker

Jeg er ikke yrkesfisker så jeg har ingen formening om det. Men jeg har hørt fra en fisker i Bugøyfjord, at trålen tar all vegetasjonen på bunnen. Det er jo den som skal være livgivende for all fisken.

Carsten Smith

På Bugøynes tidligere i dag, så fikk vi noen tall knyttet til kongekrabbe. De viser at for Bugøynes sin del er kongekrabben en helt dominerende ressurs som blir trukket opp av havet. I hvilken grad er kongekrabben en negativ faktor? Og i hvilken grad er den en ressurs? Hva mener dere?

Møtedeltaker

Kongekrabben har vært på topp når det gjelder pris. Det har vært et radikalt fall de siste årene. Kongekrabben har jo også blitt en ganske stor eksportvare. Så det er ingen grunn til å tro at den vil være en stor gullgruve for fiskerne. Prisen vil gå videre ned. Og viss krabben blir mindre kjøttfylt, så blir det ikke samme kvalitet. Bugøynes vil nok også få en kompensasjon når de andre fiskeartene tar seg opp.

Møtedeltaker

Jeg vil også komme med noen ord om kongekrabben. Hva skal vi gjøre for å få litt liv og røre i Sør-Varanger? Jeg tenker nå på alle fjordene. Blant annet har vi fiskere som holder til i [...], og det er like mye kongekrabbe helt i bunnen. Og der er ikke en eneste båt som drar ut. Så hvorfor kan vi ikke gi lov til befolkningen å fiske på den? Så kan de fiske til eget bruk, eller til turistbruk. Så får vi litt liv i fjordene. Dersom de får sette en teine eller to, så blir det i alle fall litt liv. Det er jo de som påstår at det er for mye ut av den.

Carsten Smith

Det er vel naturlig å runde av møtet nå. Avslutningsvis vil jeg si en hjertelig takk til dere, for at dere kom. Det er vesentlig for å oss å få inntrykk fra de som bor på stedene, og da har synspunkter og noe å fortelle. Alt vil bli vurdert. Det har vært fint å komme hit, på slik en fin dag. Det har vært en stor opplevelse for oss å reise gjennom distriktet.

Møtedeltaker

Problemet for oss som lever her ute, og hele sommeren, vi fisker jo til eget bruk. Og ungdommen som gjerne skulle fiske på ungdomskvote. Da er det sånn at de store båtene levner de her seistengene i fjorden, og mange ganger så glemmer de den. Og de står jo der og råtner. Og da merker vi at fisken forsvinner, seien går jo ikke lenger inn i fjorden da. Det er erfaringsbasert. Så vi mener at store deler av fjorden burde vært freda, det skulle ikke vært lov med store båter inne i fjorden. Det er fjordfiske som skulle vært, båter under 15 meter. Jeg vet at Arbeiderpartiet for eksempel mener at 15 meter er en hensiktsmessig grense.

1.14 Høringsmøte i Hasvik kommune

Møtet ble avholdt 19. mars 2007 i kommunestyresalen i Breivikbotn. Tilstede var ca. 20 personer.

Ordføreren

Da vil jeg ønske velkommen til møte. Det er bra at så mange har kommet! Det er sikkert mange som lurer på hva som skal skje i dag – og det gjør jeg og. Jeg er spent på hvorfor utvalget er her og så videre. Nå vil jeg overlate ordet til Carsten Smith, så får vi høre hva som skal skje.

Carsten Smith innledet om utvalgets mandat og presenterte utvalget og sekretariatet

Ordfører

Jeg kan begynne litt, så regner jeg med at Fiskarlaget har noe. Det er litt utfordrende å få en sånn oppgave å si noe om rettigheter og sånn. Hasvik er en totalt fiskeriavhengig kommune. Vi har nærhet til noe av det beste som finnes av fiskefelt i Europa. Det er skremmende å oppleve at det nesten er umulig for ungdommen å komme inn i fiskeriyrket, det vil si å få seg ei kvote. Det å kjøpe kvote er en tung barriere å komme over. Skal vi overleve blir dette en av de største utfordringene fremover. Fiskekvote er i dag en salgsvare som få har råd til. Tidligere, da jeg begynte fiske var det bare å få seg en båt og starte å fiske. Kapitalsterke fiskerimiljøer utenfor dette fylket kjøper i dag opp kvoter som tidligere var her. Og jeg føler at staten har vært med og aktivt bidratt til denne utviklingen - at Hasvik har tapt. Grunnen til at vi har tapt er at vi har manglet kapital. Det burde være en selvfølge at ungdommen i en kommune som Hasvik kan ha tilgang til kvote når en vil starte opp som fisker. Skal Hasvik fortsatt være en fiskerikommune må vi sikre at det finnes tilgang til kvote på kysten. Da tenker jeg ikke bare på Hasvik, det gjelder andre kommuner også. Kanskje kunne kommunene få tilført kvoter som vi kunne tildele? Det har jo skjedd en kondemnering i kystflåten. Kvoter som vi mister her i Hasvik burde kanskje kommunen få tilbake. Slik at vi kunne tildelt dem her. En aktiv næringspolitikk her på kysten må være at politiske beslutninger er til gagn for oss som bor her. Vi bor jo her fordi vi har naturgitte ressurser som fiske, mineraler, og muligens også olje. Dersom fiskeri skal være hovednæringa her, må ha aktiv politikk. Vi må ha finansieringsordninger for fornying av fiskeflåten, fornying av fiskemottak, vi må ha ordninger som gjør at dette er mulig. Det er helt vitalt for at folk kan bo her. Nå ser jeg kanskje at det har vært en politikk som kanskje ikke godt nok har lagt til rette for at vi som bor nært har kunnet nyttegjort oss disse mulighetene. Vi ønsker faktisk å bo her. Og da må det være en distriktspolitikk som hjelper til. Vi har en distriktssatsing nå som viser at vi er litt mer på offensiven, men likevel er det ikke alle politikere som har tatt ansvar for distriktene. Det virker som at folk i sør lettere forstår at må bygge en opera enn å sikre at ungdom får kjøpe seg fiskebåt. Dersom det gis penger til opera eller trikk så er det nødvendig, men dersom det gis penger til fiske så er det subsidier. Jeg mener nok at mye av styringa av samfunnet burde flyttes mer over til kommunene. Det må satses mer på kunnskap, og kunnskapene må flyttes fra universitetene og ut til bygda. Vi har fått noe av det til her i Hasvik.

Vi har opplevd at mange unge har vanskelig for å komme inn i fiskeriene. Og det er et faktum at det er vanskelig for en ungdom å kjøpe seg kvote. Derfor er det ofte sånn at det er store selskap, som har sitt eierskap langt fra kommunene i nord, som får hånd om kvoterettighetene. I dag er det umulig å drive en 50-foting med de kvotene man får tildelt uten å kjøpe ekstra kvote. Ikke sant? Man kan klare det, men da må man jammen stå på. Det er svært vanskelig å finansiere fornying av flåten. Og fortsatt vil jeg påstå at bankene er nærmest kastrert. Og det er viktig at Innovasjon Norge bidrar her til å fornye flåten, sånn at vi får sikret arbeidsplasser. Det er få partier som sier noe om dette. Vi må forlange at Innovasjon Norge avdeling Finnmark konkretiserer hvordan de gir sine virkemidler. Vi må ha stadig mer penger til statlige overføring slik at kommunale næringsfond får ressurser nok. For et par år siden var vi i en veldig vanskelig situasjon, vi holdt på å miste en bedrift i Sørvær. Da trua denne kommunen med at vi skulle slutte å bruke banken her. Det synliggjør hvor vanskelig situasjonen kan være for en kommune. I dag har vi kanskje kommet lengre enn vi var da for to år siden.

Men kanskje det viktigste for meg likevel – det som gjør meg mektig sint er: Hvordan vi har ordnet oss slik at ungdommen ikke kommer inn i fiskerinæringa slik det var før. Det snakkes om overkapasitet i flåten. Det tror jeg kanskje skyldes at staten, SND bidro til å finansiere mange 90-fotinger på begynnelsen av 1990-tallet. De er forgjelda blant annet med statslån og vil antakelig bli godt tatt vare på. Derfor skal man altså avlive flåten mellom 30 og 60 fot, som stort sett er gamle båter, som har bidratt med godt med fisk, og som bidratt med utkomme både på hav og land.

Så er det mange spørsmål. Blant annet om man skal tillate strukturering, også for båter under 15 meter. Jeg er egentlige mot hele struktureringa for båter under 15 meter. Dette står bare jeg for, det må jeg si. I dag er det nærmest fritt fiske for båter under 10 meter. Det har det vel nærmest vært i et par år. Og jeg mener at vi kanskje kunne være med på strukturering av båter mellom 10 og 15 meter, i alle fall i et par år. Men egentlig mener jeg at det bør være fritt fiske for båter under 15 meter. Og hvor skal vi hente kvoter fra? Jeg mener vi kan hente kvoter fra havflåten. Her i Hasvik har vi ingen nytte av havflåten. Det vil gi flere arbeidsplasser og flere «lys i husan». I alle fall mener jeg at kvotene til trålerne ikke skal vare lengre enn i 15 år. Og jeg vet jo at det nå sannsynligvis blir hvert fall 20 år. Det som også er viktig her er at leveringsplikt for trålerne følges opp med bearbeidingsplikt for de brukene som tar imot. Slik at det ikke blir sånn at når brukene får fisken på land så havner den rett i trailer og blir ført ut av landet. Bearbeidingsplikten er altså like viktig. Men det er jo slik at det er Fiskeridepartementet som bestemmer det meste ... Ja, da skal ikke jeg si mer. Takk for oppmerksomheten.

Carsten Smith

Dersom det i større grad blir åpnet for egne ungdomskvoter, men på båter som ikke er strukturerte, antar man da at det vil være en aktiv interesse blant ungdommen?

Møtedeltaker

Man får jo reint hjertebank av alle de flotte folkene som sitter her. Jeg får prøve likevel. Først et svar til Carsten Smith. Dersom man har muligheten for en ungdomskvote vil det være en forutsetning for at man vil satse på fiskeryrket. Jeg har med en ungdom på båten min i dag, og han vurderer å gå inn i fiskeriene. Han er nå på linebåt, og skal være med på garnbåt en periode. Han går i dag på videregående skole.

Og så om samers og andres rettigheter. Det første som slår meg, og som har slått meg siden man begynte med finnmarksloven, og når man har høyt kompetente mennesker som skal fronte samenes sak: Man sier «samers og andres rett». Det er så feil! Finnmarks befolkning består av en bitteliten befolkning samer! Resten er ikke samer – også skal vi være «de andre». Jeg syns det heller burde ha stått «befolkningen i finnmark og samenes eventuelle særrettigheter». Jeg syns det er vondt. Så det er litt av mitt hovedbudskap. Smith, det innlegget du holdt - det minsket bekymringen min for at dette skal bli en ny finnmarkslov for det som er utenfor kysten. Skulle likevel så skje tror jeg det vil være tragisk for hele fiskerisamfunnet, jeg tror det vil føre til dyp splittelse mellom samer og vi andre. Og i særdeleshet en diskriminering av det store flertallet av befolkningen i Finnmark. Takk for meg.

Bjørn Hersoug

Hva mener dere om innholdet i en eventuell ungdomskvote? En kvote som gis til ungdom for et visst antall år, eller med konkrete bindinger? Når man tenker ungdomskvote, er det noen som har tenkt litt mer konkret rundt hvordan det kan ordnes?

Ordfører

Det jeg sa var at jeg mener det kan være fritt fiske for fartøy under 15 meter. Også sa jeg også at det umulig for ungdom å komme inn sånn som det er i dag. Dersom man får en åpning her, mener jeg den skal være så lenge ungdommen velger å fiske.

Møtedeltaker

Det er mange ting som kommer opp her. Det med ungdommen – du stiller et betimelig spørsmål – om det er ungdom i kommunen som står i kø for å begynne. Med få unntak er det stort sett de samme som ror fiske i dag som når jeg begynte i 1980. Det er et poeng det at den sviktende rekrutteringa begynte ikke med Ludvigsens strukturering i 2004, eller med lukkingen av allmenningen i 1990. Det begynte tidligere. Vi så den helt klart allerede på 80-tallet. Når han som i dag sitter i Finnmark Fiskarlag, Ivar Sagen, begynte i Norges Fiskarlag på 70-tallet, og han begynte da å utrede hvordan en skulle rekruttere ungdom til fiskeryrket. Når det gjelder dette med ungdomskvote – da må jo denne kvoten tas fra en plass. Man bør hvert fall ikke gi ungdom en kvote som de uansett ikke kan leve av. Jeg er ikke helt enig i at det er umulig for en ungdom å etablere seg med båt i dag. Det er ikke enkelt, men det er ikke umulig. Noen klarer det. Det finnes eksempler på det her i kommunen. Så det er litt for kategorisk å si at det umulig.

Så til ordførerens ønske om fritt fiske til fartøy under 15 meter. Men så er det jo slik jeg forstår stor politisk enighet om at kvotefordelingen i dag mellom hav og kyst skal ligge fast. Det er omtrent ingen politiske partier som går inn for å omfordele kvoter. Som kystfisker kunne jeg jo godt ønske meg det, men det er ei stund siden jeg slutta og tro på det. Og da må vi forholde oss til de kvotene vi har til rådighet. Det er ikke bare å si at sjarker som er kondemnert skal tilbake til kommunen for eksempel. Det blir for enkelt. Vi har fritt fiske for båter under 10 meter nå. Så vidt jeg vet er 4-5 sjarker kondemnert i kommunen per i dag. Med fritt fiske får vi disse kvotene tilbake i massevis! Så det er det positive tross alt med kondemneringa.

Så til dette med rettigheter. Jeg er hvert fall glad for at man ikke snakker om rettigheter på etnisk grunnlag, men at det går på Finnmark eller kystbefolkningen. Så er det sånn at vi i Finnmark bestandig levd på en stor fremmedflåte. Det er bare å gå på kaien her i Hasvik og Breivikbotn. De som ror fiske her de kommer fra Lofoten, fra Trøndelag, fra Troms ... Og hva slags rettigheter har fremmedfiskerne? De har bidratt til Finnmark opp i gjennom årene. Jeg kjenner folk fra Møre som har fisket gjennom generasjoner her oppe, og levert hundrevis av tonn med sei osv. Hvilke rettigheter har dem? Jeg har vel ikke noen sans for at det skal være noen spesielle særrettigheter, det må jeg si. Vi har hatt diskusjon om dette med regionale kvoter. Det er for mange utenfor Finnmark som bidrar til råstoff til Finnmark. Det er riktig at vi er avhengig av fiskeriene her i Hasvik, men de er ikke noe mindre avhengig av fiskeriene på Røst for eksempel.

Så har jeg et spørsmål om rettigheter. Vi har jo en liten åpen allmenning i dag – det vi kaller Gruppe II. Det er sånn at folk blir forferdet når jeg sier det, men du kan faktisk gå og kjøpe deg en sjark, bruke 400.000 på det, gå å få registret fartøyet, så blir du tatt opp på blad B, så kan du begynne å fiske. Og per i dag er ikke kvoten på torsk så liten, og du har fritt sei- og hysefiske. Så verre er det ikke å bli fisker i dag. Så ta nå det også med. Så er det jo et spørsmål om Gruppe II skal gi rettigheter som man skal kunne henge seg på, dersom man skal ha rettigheter for fjord- og kystfisket. Mulig at det da må lovfestes.

Møtedeltaker

Det må jeg nå si, at jeg ble opplært av far min at jeg ikke skulle bli fisker. I dag forstår jeg jo hvorfor. For det er så mye styr. Jeg kan ikke bestemme fra det ene året til det andre året. Og tvisting og gnaging oss fiskere i mellom er det også. Så jeg skjønner han i dag, for han sa: Ikke bli fisker! Når vi innenfor næringen ikke klarer å bli enig, da er det noe feil. For her er noe som er feil, ja. I fiskerinæringa. For eksempel, det sies her at vi ikke skal ta noe fra trålerne. Men hvem er det som tar fra kystflåten? Det er jo trålerne. Ta for eksempel distriktskvoten, som ble delt ut i fjor høst. Hvem var det som fikk kaka da? Det var jo trålerne. Og egentlig skulle dem ta og levere fisken fersk, men de klarte jo å trumfe gjennom og levere han frossen og!

Også snakker vi om hvem som er same og ikke er same. Jeg er ikke same! Men det var jo snakk om etnisk da. Ok, takk for meg.

Møtedeltaker

Ja, man skulle hatt båter med strikk i ... Så man kunne tøye han ut, etter som det passa, fra år til år. En strikkbåt! Det ene året skal han være under ti meter og det andre året over. Det er ikke godt å bli klok på.

Møtedeltaker

Strikkbåten - den var kjempegod! Det jeg skulle si – vi snakker om strukturkvoter og distriktskvoter. Men ordfører – du hadde et godt politisk innlegg. Men vær oppmerksom på at Hasvik kommune er en fiskerikommune. Men det har ikke gått ordentlig opp for kommunen at vi er en fiskerikommune. Jeg tror det kan legges bedre til rette fra kommunen sin side. Vi så det tydelig når et utvalg jeg var med i så på fiskefelt, gytefelt osv rundt omkring øya. Og kommunen hadde to steder merket av på kartet – det var sånne fiskeoppdrettsplasser. Alle andre felt var helt utelatt. Og det var i kystsoneplanen. Vi må «ta oss sjøl i nakken» og si at vi er en fiskerikommune, så legger vi til rette for det. Når det gjelder ungdomskvote for eksempel, er jeg sikker på at kommunen kan gjøre mye mer.

Ordfører

Det er helt greit det du kommer med der. Dette med merer – jeg har begynt å bli litt usikker på om vi overhode skal satse på det, når vi ser at muligens ingen verdier kommer til kommunen. Det som skjer i Måsøy, de er jo også usikker på hvordan de skal gjøre det. Vi kan jo se på Alta også. Vi kan jo risikere at vi blir på nytt en koloni, der folk skal ta i fra oss.

Møtedeltaker

Poenget mitt var at gyteplasser, setteplasser – det var ikke tatt med i kystsoneplanen overhodet. Og Fiskerlaget har ikke som jeg husker i det hele tatt vært invitert til noe møte i kommunens regi for å planlegge fiskeriene.

Svein Mathisen

Kan jeg få kommentere det. Vi har slåss mye i Måsøy med kommunen om gyteplassene. Og vi tapte. Det ser vi i dag.

Møtedeltaker

Ja, nå ser du – vi sitter og krangler igjen!

Bjørn Hersoug

Jeg har sans for denne strikkbåten! Jeg kunne tenke meg å få tilbakemelding fra forsamlinga her på en del forslag som har vært fremme rundt om i kommunene. Utgangspunktet er at det skal bli bedre å drive som fisker i Finnmark. Så har vi hørt om ungdomskvoter – hvor lenge er man ungdom, og hvor lenge skal man for eksempel få beholde en slik kvote. Så har vi hørt et forslag om at man kunne øke minimumskvoten i Gruppe 2. Kan man leve av det man får i dag i Gruppe 2? Så har vi hørt folk som har tatt til orde for å utnytte distriktskvoteordninga hardere enn i dag. Mener dere denne skal videreutvikles? Så har vi hørt en ide om å stille alle fartøy under en viss lengde likt. For eksempel alle under 11 meter. Hva mener dere om det? Så vil jeg gjerne høre synspunkter om bruken av snurrevaden.

Møtedeltaker

Jeg har en snurrevadbåt ja. Det har jeg. Egentlig har jeg hatt to. Det er så mye hets mot snurrevaden, at det nesten er sånn at man skjemmes når man går på havet. Akkurat som vi gjør noe galt når vi går på havet. Men vi har jo en kvote vi og. Og når vi går på land så har vi bruket med oss på land. Og vi trenger ikke å sitte inne å vente på bra vær. Det er sånn hets fra de andre fiskerne. Jeg blir nesten kvalm av å høre på det. Og vi kan ikke sette overalt, vi har våre «teiger».

Møtedeltaker

Jeg er ikke snurrevadfisker, men jeg er garnfisker. Vi har et felt her ute hvor snurrevadfiskerne har drevet med fiske. Jeg syns det er ålreit at snurrevaden har et sånt felt. Når vi har fiskerioppsyn så gjelder det feltet som et eget felt for snurrevadfiskerne. Når vi ikke har fiskerioppsyn gjelder det feltet egentlig ikke. Men vi har en stilltiende avtale mellom snurrevadfiskerne og line/garnfiskere om at snurrevaden holder seg innenfor dette feltet, og vi holder oss utenfor. Det som er litt problematisk er de store snurrevadbåtene – som tar 20 tonn der ute. De store, med lange vaiere, de tar masse fisk og soper med seg. Så en begrensning i lengde på tau kunne være noe. Det var foreslått for noen år siden, men det ble ikke noe av den begrensningen.

Møtedeltaker

Når jeg var rekefisker. Men når det ble.. Jaggu kom ikke garnbåtene og tetta de feltene! Snurrevaden tar ikke mer enn den kvoten de har! Fisken er dem vel unt. De tar ikke bare kua og båsen, som garnbåtene gjør. De kan gå og ta bare gytefisk. Men garnbåten tar både gytefisken som har rogn og den som ikke har rogn. Og småfisk. Dersom man tar kua ut av båsen så er det ingenting som gyter!

Møtedeltaker

Det var det med å øke Gruppe II, sånn at det blir godt levelig. Det er en mulighet. Jeg mener at det bør være rimelig romslig i Gruppe II. Men hvor romslig det skal være før man på en måte ... Det er jo dem som selger seg ut av en Gruppe I-kvote for de sier at vi har nok med Gruppe II. Det vil alltid være en fare for at øker du Gruppe II, vil du få økt omsettingen på Gruppe I også. Men det bør være slik at det går an å leve av å fiske i Gruppe II.

Dette med distriktskvote: Det ble sagt her av leder av utvalget at utvalgets målsetting er å bidra til levedyktige lokalsamfunn langs kysten. Og at fisken i havet skal bidra til det. Det syns jeg er en god visjon. Ideen med distriktskvote er ikke helt håpløs, for å si det sånn, men jeg kan vanskelig se at dette skal fungere. Syns det var litt feigt fra fiskerimyndighetene å bare ta fra kystflåten og fra trålerne. Men man tok ikke fra den gruppa som ikke bidrar med verdiskapning – nemlig fartøy over 28 meter, som stort sett er autolineflåten. Der er det 100 % frysing, og det går stort sett ut av landet eller til store anlegg på Vestlandet. Den torde man ikke ta fra, og det syns jeg var feigt. Dersom man viderefører distriktskvoten – jeg ser at de som tidligere holdt tilbake noe kvote til høsten, det gjør de ikke mer. De satser heller på å få disktrikskvote på høsten. Da er jeg redd for at dette blir et nullspill. Man tar sin egen kvote fullt ut på våren. Og da blir det bare igjen distriktskvote på høsten. Det er foreslått at man kan bruke en del av distriktskvoten som bifangst, og det har jeg sansen for. Da ville man også kunne fått større fangsting på sei og hyse.

Jeg er ikke noe for at vi i Finnmark skal ha særlige rettigheter. At båter under en viss størrelse skal ha særrettigheter ... Ja, nå er det sannsynlig at vi får en endring av finnmarksmodellen, slik at vi får det brukbart for fartøy under 11 meter. Det tror jeg vil skje. Så kan man sørge for at kvotegrunnlaget er godt nok. På den måten ser jeg for meg særrettigheter, men noen annen måte ser jeg ikke at er veien å gå.

Ordfører

Men i forhold til distriktskvoten – hvis det var snakk om å tilføre Hasvik distriktskvoter – har det vært diskutert i Fiskarlaget om man skulle si at distriktskvoten skulle deles ut til den mindre flåten?

Møtedeltaker

I fjor var det sånn at distriktskvoten ble tatt i fra flåten 15-28 meter. Kvoten skal tilbake til den samme flåten. Også spørs det om man vil ta fra den mindre flåten og gi til den mindre flåten. Hva skal du med kvote for en 30-foting i november/desember?

Bjarne A. Mørk-Eidem:

Man snakker om kystflåten som om den var ensartet. Er det på tide å få en omdefinering av hva som er kystflåte? En 90-foting i dag kan du jo dra forholdsvis langt med. Og ta for eksempel en 50-foting - forskjellen er jo ganske stor.

Møtedeltaker

En 50-foting for femti år siden, hvor gikk den da? Var den her? Eller var den på Bjørnøya? Det er sånn der hetsing imot hverandre hele tida.

Ordfører

Men det han er ute etter er jo om en 90-foting burde ha en annen betegnelse. Kanskje som en trål. Jeg vil jo tro det. Jeg var jo med på en 80-foting og det er klart at den kunne gå lengre til havs enn en 50-foting.

Møtedeltaker

Noen av 90-fotingene er jo over 90 fot, for å si det sånn. Men jeg skulle ønske at vi hadde en 90-foting her i kommunen. Det ville kunne bidratt til økt rekruttering. Vi har for få mannskapsbåter. For å lære bør de unge bør være med en større båt ei stund, før de får egen båt. 90-fotingen vil jo bidra med atskillig med sei til Breivikbotn, og det vil gi atskillig med arbeidstimer her.

Ordfører

Det viktigste uansett – det er at vi klarer å stoppe tjuvfisket ute i havet. Dersom det ble gjort noe med det hadde vi hatt en annen situasjon her inne. Så fikk jeg nå sagt det.

Møtedeltaker

Jeg syns det, når det er snakk om Gruppe II, så er det mange som selger kvoten sin for gode penger og går over på Gruppe II. Det blir ei hvilepute. Hvis mer og mer skal deles ut i Gruppe II, da går det utover Gruppe 1-båter. Og så dette med utleie av kvoter. Det må bli stopp på utleie av kvoter. Jeg mener at de på Gruppe I ikke burde få leie ut kvoten sin. Den skulle heller refordeles. Så hadde det blitt masse fisk.

Bjørn Hersoug

En saksopplysning: I den siste stortingsmeldinga nå så er det foreslått at det skal bli slutt på utleie av kvoter.

Møtedeltaker

Det gjelder den usikkerheten som mange av fiskerne føler. Noe av problemet er at man ikke vet fra år til år hva man har å forholde seg til. Man har størrelse på kvoter, man har mulighet for å leie, man har ikke mulighet for å leie ... Det har vært et virvar av bestemmelser. Det er vanskelig hva man skal gjøre når det er så mye frem og tilbake. Og et annet forbaska hjertesukk - man snakker om båter fra 11 til 15 meter. Jeg har følelsen av at min båt på 11,65 meter kommer forbaska dårligst ut hver gang. Så jeg begriper ikke hvorfor man har vedtatt grense på 11 meter! Også det siste – det at det er viktig å ikke skille på fiskere fra Finnmark, Nordland eller Trøndelag. At det ikke er særrettigheter. Vi bidrar alle til verdiskapning fra fiskeriene langs hele kysten. Vi leverer en gang på Senja, en annen gang Hasvik og en tredje gang i Båtsfjord. Dere må ikke ta fra oss muligheten til å ha like rettigheter. Enten du er same, eller nordlending eller rogalending eller ... Jeg tror det er veldig viktig at det ikke skilles på det. Takk.

Ordfører

Spennende det som skjer med fiskeoppkjøperne også. Hva tror du, Terje, om dette som skjer?

Møtedeltaker

Det har delvis vært levelig gjennom 22 vintre. Det har vært fint nå i fjor og i år.

Anita Maurstad

Vi i utvalget har jo lett opp en del statistikk. Den viser at for Hasvik sin del er flåten mindre enn 10 meter halvert fra 1990 og frem til i dag. Hva slags mennesker står bak disse tallene? Hvem er de 10-metringene i 1990 som det bare er igjen halvparten av i dag?

Møtedeltaker

Det tror jeg er ungdommen som har solgt seg ut av Gruppe I og fisker nå i Gruppe II.

Møtedeltaker

Jeg tror ikke det. Mannskapet på den tida ble avspist med ingenting. De gikk ut i masseledighet. Og de hadde ingen muligheter å komme inn igjen. Og ungene deres hadde heller ikke muligheter for å komme inn. Det må man gripe fatt i, og gi noe tilbake til Finnmark. For mange fiskere på den tida mista muligheten til å fiske.

Møtedeltaker

Jeg sitter med noen tall her. Etter 1990 er det forsvunnet 5700 båter. I dag sitter vi igjen med bare 7300 i hele Norge. Og enda rekker ikke fisken til! Det må jo være noen som har masse fisk!

Møtedeltaker

Når du sier at halvparten av båtene under 10 meter er borte. Hva slags båter var dette i 1990? Var det båter i Gruppe I? Eller bare i merkeregisteret?

Anita Maurstad

Dette var båter som fikk Gruppe I-rettigheter i 1990.

Møtedeltaker

Ja, jeg var jo under 10 meter, og nå er jeg over 10 meter, så der har vi en forklaring. Det er nok begge deler. Også har jo noen slutta selvfølgelig, pensjonister. Noen har solgt seg ut.

Møtedeltaker

Det er ingen av dem over 70 som har solgt seg ut. Ungdommen har nok solgt seg ut, og fisker på Gruppe II kvote i dag. Det vet jeg om noen som har gjort

Møtedeltaker

Jeg er ikke så enig i det som blir sagt. Når ungdommen sier de har solgt seg ut, de har jo måtte kjøpt seg den kvoten. Du fikk jo din kvote! Men ungdommen har måtte kjøpe sin kvote. Så jeg er ikke helt enig.

Svein Mathisen

Jeg vil tilbake til snurrevaden. Det har blitt meg fortalt at i dag er det lagd ei not, som er 150 masker djup, og hver maske er 1200 millimeter. Den brukes av en 90-foting. Syns du det er rettferdig at du skal fiske i samme hav som den der effektive båten? Du med en liten not.

Møtedeltaker

Men likevel har jeg min kvote, og han har sin kvote. Om han fisker med snurrevad eller garn eller line. Han tar nå kvoten si han og. Men du har et poeng der.

Svanhild Andersen

På mange plasser har vi hørt at det er bekymring over nedgang i fiskeressursene. Er det en bekymring dere har her i Hasvik?

Møtedeltaker

Jeg kjøpte båten min i ’95. Jeg kan ikke se at det har blitt mindre fisk. Jeg ser nå heller at det går andre veien, at det blir mer fisk. Men så sier jo noen at kanskje jeg har blitt flinkere til å ta fisken. Men sånn som jeg ser det, så er det ikke blitt mindre fisk i havet.

Ordfører

Med de ordene syns jeg vi skal avslutte i dag. Jeg syns det har vært en bra debatt.

Carsten Smith

På vegne av utvalget vil jeg takke dere alle. Takk for alle synspunkter, og for at dere har snakket så åpenhjertig. Og så en spesiell takk til ordføreren.

1.15 Høringsmøte i Loppa kommune

Møtet ble avholdt 20. mars 2007 på Bergsfjord samfunnshus. Tilstede var ca. 40 personer.

Ordfører

Ja, dere kjenner jo det at det er et arbeid som går mot avslutning, og utvalget kommer med sin innstilling. Jeg kan jo også fortelle at vi har hatt et møte med utvalget på rådhuset, og det viste at vi har og gjøre med folk som er rimelig godt orientert. Jeg kan jo også vise til 1987 – da hadde Loppa kommune de samme utfordringene som vi har i dag, bare med en litt annen styrke og grad i dag. Det er et interessant utvalg. Det som er helt klart er at innstillingen til utvalget vil berøre oss alle, vi som bor her, de som er fiskere i Finnmark. Hjertelig velkommen.

Carsten Smith orienterte om utvalgets mandat og presenterte utvalget og sekretariatet

Møtedeltaker

Jeg må begynne med invitasjonen. Jeg ble litt forfær – dette er jo en dato som overhodet ikke passer for fiskerne. Men det ordna seg jo når vi fikk til møtet her. Disse rettighetene, det er jo så innvikla. De historiske rettighetene – jeg er glad for at ikke jeg skal vurdere det! Vi ser at det blir mindre og mindre med båter, og mindre og mindre med folk på båtene og mindre og mindre kvoter på de båtene. Og det flyttes hele tida kvoter forskjellige veier. Det vi ser er at det tradisjonelle fjordfiske er bortimot historie. Hva som er årsaken er det sikkert flere meninger om. Noen snakker om at det er en type bruk, for eksempel at snurrevaden ikke skulle vært inne på fjorden. Så er det kysttorsken som ikke lengre går inn på fjorden. Men vi har jo et litt annet syn – vi får en del kysttorsk, men han går ikke inn på fjorden. Det er ikke så enkelt. Myndighetene innfører vern, men det er ikke så mye dokumentasjon når det gjelder torsken, og hvorfor han ikke er på fjorden. Sikkert vel og bra med fjordlinjene, men det er nå litt mer komplisert enn som så. Når det gjelder de rammebetingelsene vi har i dag – det er vi opptatt av. Stabile rammebetingelser som gjør at vi får lønnsomhet, og at vi kan fornye flåten. De siste årene har det skiftet mye, fra regjering til regjering. Slik at en aldri har kunnet planlegge noe. Å drive med investeringer i millionklassen er umulig i en sånn situasjon. Når det gjelder flytting av kvoter og at de store har tatt fra de små - finnmarksmodellen skulle jo berge de små, med den gruppeinndelinga som var der. Det fungerte jo bra. Så har jo myndighetene underveis sluppet det delvis løs ved å tillate sjarkkvote på de større båtene. I ettertid oppdaget de at det var urett. Resultatet er at vi har fått ei ny grense på 11 meter. Hva det innebærer, det vet vi ikke. I dag har vi ei overregulering i gruppa 10-15 meter med 25 prosent. Hvis alle de 10-metringene forsvinner, så står vi igjen i denne gruppa med null i overregulering og mye mindre kvote. Det er ganske dramatisk. Spesielt for 12-metringene og 15-metringene som har behov for å ha mannskap om bord. Det er vi som må betale hele veien.

Det ropes om rekruttering. Vi klarer ikke få nok mannskap om bord. Jeg er sikker på at alle de fiskerne som sitter her i dag har startet som mannskap og ikke som båteiere. Skal vi få ungdom om bord må vi hvert fall sørge for at det er nok kvoter om bord slik at folk kan ta inn mannskap, og dermed sikre at de kan få nok betalt. Når vi ser i Fiskeribladet – så er det riving og sliting i alle retninger. Den ene skal slutte i fisket for at det er for mye strukturering, den andre skal slutte for at det er for lite strukturering. Hvordan tror vi ungdommen skal tørre å satse i et sånt virvar?

Strukturmeldinga, der er det også mye rart. Jeg for min del er medeier i tre båter, så vi har jo allerede strukturert. Til dem som er skeptisk, og mener at det er dårlig politikk – kan jeg jo nevne at de to båtene vi har kjøpt opp, i 1999 og 2002, de ville ellers ha forsvunnet fra Bergsfjord om ikke vi hadde kjøpt de opp. Så det er kanskje ikke så galt at vi gjorde det.

Når det gjelder Finnmark, så har vi jo egentlig alle muligheter. Som eneste fylke kan vi kjøpe kvoter fra hele landet. Det burde være et pluss. Sentrale og lokale politikere svartmaler, men vi burde heller være litt mer offensiv. Vi har ikke så mye sildrettigheter. Og de som har sildrettigheter de leverer ikke sild, men er avhengig av torsk totalt.

Det er det jeg vil si foreløpig. Det er sikkert andre som har andre synspunkter. Når det gjelder retten til å fiske, så lurer jeg på – er det rett til fisk, eller rett til fiske i spesielle områder, eller rett utenom de kvoter som finnes i dag. Og hvis det er det, hvor skal da den fisken hentes ifra?

Møtedeltaker

Dette med rekruttering. Jeg har selv en kar som går første året på videregående nå. Jeg har prøvd å motivere han for fiskeryrket. Og det burde kunne gå an å få til lærlingplasser! Det går jo ikke å starte med å kjøpe seg båt. Da må han ha kapital, ellers går han jo konkurs. Så hvordan de skal få det til, å få de ungdommene som tør å prøve, ja det vet ikke jeg. Men jeg prøver å motivere han - jeg sier det går an.

Møtedeltaker

Det med rekrutteringen. Det må jo være kjernespørsmålet. Ellers har ikke utvalget noe å jobbe med. Det skal ikke være sånn at du må ha en enorm kapital. I dag kan ikke ungdommen gå inn, for ungdommen tar seg ikke lån på 3-4 millioner for å gå inn i fiske. Det må være et tankekors for myndighetene. At det må legges til rette for at ungdommen kan komme inn, slik at kystbefolkningen kan bevares. Nå skjer det en samling av kvoter på færre og færre båter. Dersom fangsten blir konsentrert om noen få mottak langs kysten, så er kystbefolkningen snart borte. Å rekruttere ungdommen er helt sentralt. En lærlingordning kan være en løsning. Men kvotene må i alle fall være store nok til at kan ta inn mannskap. I dag er fiskeren tvunget til å dra ut i båt mutters alene på svarte natta vinterstid og alt. Det er ikke i noe annet yrke der det kreves så lite av sikkerheten.

Møtedeltaker

Det har vært større båter som har hatt lærlinger med. Det er muligheter for det i dag og. Når det gjelder ungdommen, så hvis jeg hadde kvoter nok på min båt så er det ingen ungdom som måtte tatt opp lån på 3-4 millioner for å komme seg inn i fisket.

Bjørn Hersoug

Jeg kunne tenke meg å høre litt fra dere: Det er kommet fram tre forslag – få høyere kvote i Gruppe II, det andre er rekrutteringskvote – at du hjelpes inn i Gruppe I, det siste er å slippe flere inn i Gruppe I. Antakelig er det ikke alle i utvalget som er enig med meg, men jeg tar nok for gitt at vi kommer til å leve videre med Gruppe I og Gruppe II, vi kommer til å leve med strukturering, og vi kommer til å leve med finnmarksmodellen. Og hvis vi må leve med alle de tre tingene der – hva syns dere vi skal gjøre? Vi kan starte med reaksjoner på det noen sier om at kvoten i Gruppe II i dag er for liten til å leve av. Bør denne kvoten økes, slik at det blir mer levelig? Noen sier jo da at flere vil selge seg ut av Gruppe I, for å ha et litt roligere liv i Gruppe II.

Ordfører

Ja, det var en utfordring for salen.

Møtedeltaker

Vi har folk her som har startet i Gruppe II. Det er mulig i dag å leve av å fiske i Gruppe II. Og det er jo klart at det er en billigere løsning når du slipper å kjøpe kvote. Gruppe II er jo ei åpen gruppe. I og med det er en åpen gruppe, er det jo avgjørende hvor mange fartøy som er i denne gruppen. Jo flere som kommer inn, jo mindre blir det jo på hver. Da må man jo kjøre inn masse fisk i denne gruppa. Da kan det jo være mange som finner ut at – Nei, jeg tar og kondemnerer den Gruppe I-kvota, eller jeg selger den Gruppe I-kvota, så koser de seg i Gruppe II, så blir det enda flere der. Så har du det gående!

Bjørn Hersoug

Det er ingen i utvalget som tror det er enkle løsninger her. Hva med å ta inn flere i Gruppe I?

Møtedeltaker

Når det gjelder om du kan overleve, eller i hvert fall leve av å fiske i Gruppe II i dag, så er jo det egentlig veldig avhengig av hvor du bor på kysten. Det er jo noen områder der du kan utnytte hysa helt fantastisk. I områder her hos oss har vi ikke store muligheter når det gjelder hyse og sei, men jeg vet i andre områder, bare bortmed Sørøya og Havøysund hvor de har tatt mye hyse. Og når hyse- og seiprisene har gått opp, da er jo dette fisket virkelig verdt noe.

Bjørn Hersoug

Så var det dette med spesiell ungdomskvote eller rekrutteringskvote. Andre mener at vi skal ha et fylkeskommunalt eller kommunalt fond, som vil hjelpe til å kjøpe folk inn i rettighetene i Gruppe I. Er det synspunkter på det?

Møtedeltaker

Dersom det er slik at de er på skole 10 måneder i året, og så fisker de litt på ungdomskvote om sommeren – da blir det jo ikke mye rekruttering. Dersom ungdomskvote gis til en båt, kombinasjon av lærling og at du er med om bord og fisker på helårsbasis kan ungdomskvote være litt fornuftig. Men det kan ikke være en sommerjobb. Spesielt når fiskebrukene må stenge. Det må jo være meningsfullt.

Carsten Smith

Debatten her har angått det som jeg mener må være sentralt – rekruttering. Rekruttering fra samfunnene langs kysten. Så stiller jeg et spørsmål – vi har hørt mange steder at vi er altfor sent ute. Men nå tviles det på at man vil komme med tilstrekkelig gode forslag. Men mitt spørsmål: Hvis vi fremlegger noen forslag – opplever dere at det er tilstrekkelig interesse i deres lokale samfunn når det gjelder ungdom og fiskerier? Har dere en følelse av at det er ungdom som står og presser på dersom de bare kunne få bedre betingelser?

Møtedeltaker

Her er ikke så forferdelig mange ungdommer. I alle fall ikke som jeg kjenner. Vi har noe som het torskestopp, som vi har brukt å ha bestandig, men i år har de kutta det rett og slett ut. Hvorfor det, de har vel egentlig ikke gitt noen ordentlig forklaring. Men en av årsakene har vært at vi har hatt påskestopp. Det har vært på grunn av at vi har hatt Lofoten som russen ikke har likt, når vi har fiska på gytetorsken deres. Så for å dempe litt på det så har vi hatt påskestopp. Nå har vi gått vekk ifra den. Og en annen ting – du kan fiske 24 timer i døgnet, 7 dager i uka hvis du vil. Jeg vil se den ungdommen som virkelig gidder noe sånt. Hvorfor fjernet de den gangen helligdagsreguleringen? Før i tida, når jeg var litt yngre, så hadde vi fri hvert fall på søndag, det har du ikke nå. Nå er det opp til enhver, om du tar fri på søndagen. Men går naboen ut, så er du på mange måter forpliktet til å gå ut du og, for du har bruk i nærheten.

Jeg er ikke sikker på at det er så «forbarkade» mange ungdommer som på død og liv vil inn i fiskeriene, når de ser hvilke muligheter de egentlig har nå. Det er snakk om reguleringer – det begynte på 70-tallet. Jeg våger å påstå at det har blitt verre og verre med årene. Du må være jurist, og jeg vet ikke hva du ikke må være for ikke å komme på gal side av loven. Du skal jammen holde tunga «beint i kjeften». Hvis jeg var ung, jeg tror jeg ville betenke meg, veldig. Med alle de lover og regler og de mulighetene som kanskje – man skal være nødt til å fiske alle dager, påske, pinse, jul og nyttår, 7 dager i uka ... Men vi har jo mange fine dager også. Men i virkeligheten er det ingenting som begrenser det fisket. Jeg lurer nå bare på hva det neste blir man regulerer. Det er sikkert en eller annen kar som finner på noe nytt. Til neste år også. Jeg er spent.

Møtedeltaker

Jeg vil kommentere rekrutteringa. Jeg mener skolen – samfunnsfagbøkene for Finnmark er nødt til å gjøres om! Jeg har to stykker som akkurat er ferdig med skolen. Det som slo meg, de visste ikke hvordan de skulle sløye fisk, men du verden, de vet mye om rein! Fylket består jo av en svær kyst. Jeg tok det opp på foreldremøte gang på gang på gang. Jeg har sett det sjøl, en som satt og sløyde fisk, og venninna til datteren min kom og spurte hva han holdt på med. Men de har lært alt om den samekulturen som er oppe på vidda. Det har vært en skeiv fokusering, det har vært en ensidig fokusering på innland, og veldig lite på kyst.

Møtedeltaker

Ja, jeg er nå lærer på Bergsfjord skole. Vi har de siste årene hatt ei fiskeriuke. Elevene har vært ute på en båt fra Fiskarlaget. Jeg har jobba på skolen i snart 20 år, og det er ikke så mange av elevene som har gått ut som fiskere. Svært få. Det er jo både skolen og hjemme. Da jeg var liten og satt på fanget til far min, sa han at denne gutten skal ikke bli fisker, han. For han visste hvordan det var å være fisker. Så det er en kombinasjon av hva hjemmet gjør, og hva skolen gjør. Når båtene ikke har plass til ungdommen, er det jo mye vanskeligere. Det må jo være slik at ungdommen kan gå om bord om han vil prøve. Men det er noen ungdommer som har tatt naturbruk, men det går jo mest mot oppdrett da.

Ordfører

Han Hersoug var inne på dette med offentlig støtte til å kjøpe kvote. Vi hadde disse kystmillionene, 75 millioner fra Erna Solberg. Det stod helt klart i forutsetningene at disse ikke skulle gå til kjøp av fiskerettigheter. Loppa var en av få kommuner som hadde stor tru på at vi skulle få tak i noen midler. Men det var klart at disse millionene ikke skulle brukes på kjøp av kvote. På fire måneder endret man vilkårene tre ganger på hvordan bruken av kystmillionene skulle være. Det var i utgangspunktet 4 kommuner som var definert fra Stortinget. Man hadde 12 krisekommunen før man var ferdig! Av de smulene som kom, gikk noe til fôrfabrikken i Øksfjord, og «Polarfeed» – det falt også bort. Det smuldra bort. Det ligger 26 millioner som vi gjerne skulle brukt, kanskje til å støtte opp under rettighetskjøp, men det er ikke ønskelig at man skal gjøre det.

Bjarne A. Mørk-Eidem

Jeg har ikke åpnet munnen de siste 15 år om fiskeripolitikken. Jeg var Stortingets kontrollør på at Stortingets bevilgninger gikk til det de skulle gå til. Dette med rekruttering: Det er artig å se at andre har opplevd akkurat det jeg har opplevd. Far min sa til meg, etter at jeg hadde ligget 18 timer på Trænabanken og hengt over rekka, at stakkars Bjarne, du er ikke i stand til dette - bli lærer! Rekrutteringskvote – at den går direkte til personen, det har ikke jeg så mye tro på. Men hva med om man fikk til en form for rekrutteringskvote til en allerede eksisterende båt, med mannskap? Ville det være noe?

Carsten Smith

Blant mange ting vi har hørt på flere møter – det gjelder snurrevad. Mange steder har man gitt uttrykk for nye regler når det gjelder snurrevad. De skal holdes lengre ut enn slik det er i dag. Kort sagt - er det noen synspunkter her? Er det noe problem at snurrevaden kommer for langt inn mot kysten?

Bjørn Hersoug

For noen er snurrevad som «dyret i åpenbaringen». Noen vil ha den utenfor fjordlinjen, noen vil ha den utenfor firemila. Hvordan ser dere på det her?

Møtedeltaker

Nei, sånn som jeg ser det ... Her er det veldig lite av gytefisken i Loppa kommune som fiskes med snurrevad. Ta heller å se på måsen. La båten fiske der den har lov å fiske. Det er hvert fall min mening.

Møtedeltaker

Jeg har også registrert mange meninger om snurrevad. Og da blir det jo generalisert til de grader. Jeg har også hørt at snurrevaden må innenfor reinbeitedistriktet ... Når en 35-foting fisker med snurrevad og du da snakker om å sende en slik ut på 4-mila, da er det enkelte ting du ikke har skjønt. Det er tross alt forskjell på en 35-foting og en 90-foting. At en 90-foting trenger begrensninger – han har ikke behov for å fiske her inne, så det skjønner jeg godt. Men at du skal ta snurrevaden under ett, og ta i fra 35-fotingen det lille de har ... Da syns jeg det sporer av.

Bjørn Hersoug

Hvor skulle grensa gå hen?

Møtedeltaker

Da må den gå litt over min båt! Nei, men det må bli en debatt med fornuft i. Hvis en 35-foting kan fiske 25 tonn, så dreper han ikke ned så mye sånn jeg ser det. Men han har ikke mulighet til å ta det ved grunnlinja.

Svanhild Andersen

Jeg lurer på hva som skjer der fjordfisket er borte. Er det fiske i det hele tatt? Eller er det ikke aktivitet? Er det oppdrett? Er fjordfisket over og ut?

Møtedeltaker

Det er litt aktivitet. Det har jo vært oppdrett. Mange av fjordfiskerne, de påstår at fisken ikke går inn der det er oppdrett. Den tradisjonelle gytefisken går hvert fall ikke inn. Det kan være mange årsaker til det – men folk inne i fjordene de dør bort, og det finnes ikke unge til å ta over. Men du skal ikke så langt tilbake i tid hvor sjarkene fisket der inne på denne tida av året. Men hvor det i dag ikke finnes fisk. Men hva som gjør det, at de unge ikke tar over – det er ikke så lett å si. På de fjordene her – en klar årsak er at fjorden er fisketom.

Anita Maurstad

Hva er det som skape rekruttering til ei bygd som Bergsfjord? Hva gjør ungdommen her?

Møtedeltaker

Vi har vel ingen ungdom som går arbeidsledig her. Men de drar ut på videregående skole, og kommer da i kontakt med andre miljø, og får andre interesser. De ser at de får mulighet til andre inntjeningsmuligheter, og samtidig kanskje får et litt enklere liv enn vi har her ute. Det vi ser i høytidene og helgene er at mange kommer hjem, og det ser ut som de har det bra, de er lærlinger osv. Jeg har tre døtre og de har tatt utdanning. Og de kunne kommet tilbake her, for det er arbeid innenfor det de har tatt utdanning i, men er det inntjeningsmuligheter nok, det er vel tvilsomt. Vi er et lite samfunn, og vi kan vel ikke tilby ungdommen det ungdommen ønsker i dag. Og når vi i tillegg svartmaler ... men jeg ser også at fiskeryrket har fått en annen status de senere åra. Og det ser også de ungdommene som vokser opp. Alt henger nøye sammen. Er foreldre med og viser hvor godt det er å bo her. Vi må gå i oss selv, og prøve å legge til rette for et miljø der det er godt å vokse opp, slik at de også ønsker å komme tilbake.

Møtedeltaker

Når jeg var ferdig på lærerskolen, fikk jeg tilbud om 50 prosent stilling på en skole. Jeg fikk etter hvert en noe større stilling, og A-etat gikk inn og dekket resten av lønna. Jeg tror at hvis jeg hadde kommet og sagt på A-etat at jeg hadde fått 50 prosent på en sjark, da tviler jeg på at de hadde dekket resten. Så det er forskjell på tilskudd og tilbud og sånne ting.

Møtedeltaker

Det var en som snakket om svartmaling. Det er jo ikke slik at vi som fisker i dag holder på å omkomme. Men vi mangler forutsigbare rammevilkår, når vi skal gjøre våre investeringer. Det er det minste som må på plass, for å regne med at noen nye vil inn i næringa.

Ordfører

Ja, jeg skulle gjerne hatt noen midler så jeg kunne kjøpt opp noen rettigheter. Skulle hatt tusen tonn, også kunne vi kranglet politisk i Loppa om hvordan vi skal disponere det. Denne retningen er det jeg tenker. Jeg ser for meg at vi kunne hatt et basiskvantum i kommunen, hvert fall i de mest fiskeriavhengige kommunene. Hva med fritt fiske for fartøy under 13 meter? Det er den sjangeren jeg ser for meg. Det vil jo være muligheter for spekulering uansett ordninger. Gruppe I og Gruppe II osv. Og denne «Alaskamodellen light» som det heter. Der er det gjort samfunnsmessige grep. For det er klart at den utviklinga vi har på kyst- og fjordfisket her i Loppa, den er høyst dramatisk. Så begrepet nærhet gir rett – det er noe vi må fremdyrke! Også dette med oppdrett, der har vi utfordringer – vi må prøve å ta fjordene tilbake, så vi får noe økonomisk uttelling tilbake. Vi har ikke vært altfor flinke gjennom tidene, men det går an å rette opp de feilene man har gjort. Dette er jo komplekst. Det er forskjell på hvor man sitter hen i geografien i Finnmark.

Møtedeltaker

Hadde det ikke vært for råstoffene på kysten hadde det ikke bodd folk langs kysten historisk sett. Her på kysten har vi jo i tusenvis levd av år av fisket. Da lurer jeg på – har utvalget diskutert og har mot til å si at: Finnmarks kystbefolkning har levd av fiske og fangst i århundrer – de må ha såpass stor andel av råstoffet, slik at de kan overleve som kystbefolkning. Har dere mot til å si det?

Carsten Smith

Det vil ikke mangle mot. Så lenge vi finner en god nok begrunnelse. Og har tro på at dette vil ha tilstrekkelige virkninger. Med det du sier, er vi jo innenfor sentrum av det vi tenker på. I hvilken grad kan havets ressurser bidra til å gi mer stabile levevilkår i samfunnene langs kysten – kort sagt dette med lys i husene ... Så det kan jeg si ja til. Men dette må jo i tilfelle få en utforming som er tilstrekkelig god. Det ble snakket om forholdene i Alaska. Vi ser på forskjellige ordninger man har i land det er naturlig å sammenligne oss med.

Det melder seg et spørsmål for oss – er det grunn til å lage særrettigheter for Finnmarks kystbefolkning? Vi har fått ulike svar. Noen er begeistret. Men andre har sagt at særrettigheter vil vi ikke ha. Kysten og havet skal være åpent for alle i Norge – begrunnet dels med at fiskere fra andre deler av landet har bidratt til å dyrke opp økonomien i Finnmark, og dels ut fra et mer alminnelig prinsipp om at man ikke liker særlige rettigheter.

Møtedeltaker

Du ønsker deg jo mer fisk. Det gjør vi og. Men vi har tross alt bare ei potte. Og skal vi ta noe av den, så er det noen av oss som får mindre. Det var jo sånn med distriktskvoten. Hva førte den til? Ja, etter min mening var den en fiasko hele disktriktskvoten. Den skapte ingenting for oss her i Loppa. Det var trålerne som fikk nytte av den. Så dette med kysten og havet og fisken ... Kan vi ikke ha det slik vi har det nå? Vi vet jo hvordan det skal deles. Vi skal ikke lage noen særrettigheter framfor andre. Og si at du skal ha ti tonn og jeg skal ha ... fordi du kommer fra ... Jeg syns ikke det går an. Vi har nok med å komme oss gjennom de reguleringene vi har. Og stort sett har kvotene blitt mindre og mindre, i stedet for andre veien. Og de hadde kutta ned det her året på bakgrunn av russen sitt overfiske, det vet vi jo. Det er vi som har betalt for det.

Møtedeltaker

Helt enig når det gjelder særrettigheter – det har jeg ingen tro på. Jeg tror det blir slåssing om de der særrettighetene i mange år fremover. Hvis vi får rammebetingelser som er brukbare og som er på lik linje med andre fiskere, så skal vi også klare oss. Det er det vi mangler, vi trenger ikke særrettigheter. Og det er en ting - jeg vet ikke om det går innenfor mandatet. Men det er forskningskvote. Det er enorme mengder fisk som betales for den forskningen som enkelte båter i dag betaler til seg. Det er store ringnotbåter. Den forskningen, den må egentlig staten sjøl betale for og ikke vi. Når det gjelder det her med særrettigheter, vil jeg i hvert fall håpe at dere ikke foreslår det de inuittene har borte i Alaska. De har rettigheter på fjellet og på vannet. For de sitter i landsbyene og drikker øl og åpner bommer og tar bompenger og ...

Møtedeltaker

Ta den forskningskvota og gjør den om til ei skikkelig bifangstkvote!

Svanhild Andersen

Dere var inne på dette oppdrett. Jeg er nysgjerrig på hva man tenker i en kommune som Loppa – forholdet mellom oppdrett og tradisjonelt fiske – hvordan tas dette med i planleggingen videre?

Ordfører

Kommunestyret har vedtatt at vi skal gå i gang med en tredjegenerasjon kystsoneplan. Det er klart at tabber vi har gjort tidligere skal vi ikke gjøre en gang til. Og vi må leve jo i lag med fiskerne. Før var det lokale eiere, men i dag sitter eierne i sør. Vi er av den oppfatning at beskatning av oppdrettsanlegg må behandles på samme måte som industrianlegg på land. Jeg tror vi blir mer kritiske til dette med oppdrett, og også marine arter. Vi må tenke nøye gjennom det – hvor vi avsetter områder. Det fortjener også fiskerne at vi gjør. Jeg syns at dersom vi som fellesskap ikke får noe tilbake, skal vi heller ikke legge til rette for noe som er uinteressant samfunnsmessig. Det er et regnestykke til syvende og sist. Jeg syns ikke vi skal fø på ei næring som bare skal hente og ikke gi noe tilbake. Vi kommer til å stille høyere krav enn vi har gjort.

Møtedeltaker

Tilbake til særrettigheter. Jeg kaller det ikke særrettigheter, men rettigheter. Dersom man ser historisk på fiskeriene. Under loddefisket og sildefisket for eksempel, da hadde vi fabrikker i Finnmark – dette var de første fabrikkene som ble lagt ned av myndighetene. Jeg mener at det er mye rettigheter som er tatt fra oss av sentralmyndighetene. Vi skal ikke være defensive og si at vi skal dele med alle. For det første er ressursene for små, og ønsker vi å bo langs kysten her, må vi ha en viss kontroll med ressursene. Jeg sier ikke at hele kvoten skal gå til Finnmark, men at en viss del skal fiskes opp av finnmarksfiskere. Så er det så mye privatisering ... Om få år kan mesteparten flåten her være eid av helt andre enn finnmarkinger, og da er vi helt prisgitt de båtene om de vil levere i Bergsfjord eller i Hammerfest, eller kanskje de kjører forbi alle sammen. Vi må slåss for rettighetene, det er det som gjør at vi kan overleve langs kysten. Og da er jeg enig med de som snakker om regional kvote. Men da må man starte i januar og ikke utpå høsten. Vi trenger en helt annen struktur.

Carsten Smith

Da har jeg forstått det slik at du da er positivt stemt overfor regionale kvoter. Og de negative erfaringer man har sett knytter seg til at dette ikke var organisert på tilstrekkelig god måte.

Møtedeltaker

Det var organisert på en helt feil måte – man må jo gi kvoten ut når det er torsk i havet! Når det er vår.

Møtedeltaker

Når det gjelder å lage nye finurlige løsninger – når du tar fisk fra den samme kvoten, så er det nødvendigvis vi fiskere som må avse en del av vår kvote. Om vi får det tilbake fra en kommune, eller fra fylket, eller om vi får det sånn som vi får det i dag, det blir ikke noe mer fisk ut av det.

Ordfører

Begrepet nærhet gir rett, som opprinnelige kommer fra Loppa, betyr at samfunnet skal ha gevinst av felles ressurser i havet. De som bidrar minst til den samfunnsmessige virkningen av fisket bør kanskje være de som avgir kvote, avse noe til nærheten. Jeg tror ikke det er et omstridt her.

Bjørn Hersoug

Jeg vil gjerne få minne leder i Fiskarlaget om at i den grad du binder rettigheter til enkeltfiskere, finnes mange smutthull i systemet. Vi ser et storstilt salg av kvoter sørover, for eksempel ved at en søring etablerer postkasse i Finnmark. Slik går det når man knytter rettigheter til fisker. Går det an å binde kvantum til områder eller kommune eller fylkeskommune? De som har kapital er de som kan nyttiggjøre seg struktureringen. Hvordan stiller Loppa seg til denne utviklinga?

Ordfører

Ja, du er ganske flink til å si det, uten å si det høyt – vi skjønte at du snakket om Hammerfest.

Carsten Smith

Jeg vil takke for mottakelsen i Bergsfjord og for et fint møte.

1.16 Høringsmøte Gamvik kommune

Møtet ble holdt 21. mai 2007 på Artic Mehamn hotell i Mehamn. Tilstede var ca. 20 personer.

Ordfører

Jeg vil ønske utvalget og alle de oppmøtte velkommen. Når det gjelder utvalget så er jo dette folk som man kjenner - enten direkte - eller som man kjenner via omtale. Det er ikke noe å legge skjul på - nå som vi skal ønske velkommen - Carsten Smith, Bjarne Mørk-Eidem og Skoghøy og alle de andre - de skal forresten få lov til å presentere seg hver enkelt, at vi jo har jo uten tvil visse forhåpninger til dette utvalget. For oss i denne kommunen så vil et positivt resultat ut at Kystfiskeutvalgets arbeid helt opplagt få veldig mye å si for muligheten til å kunne drive lokal forvaltning. Spør du meg så burde dette ha skjedd for lenge siden. Jeg er klar over det at man ofte med sånne forsamlinger så knytter man det opp mot dette med samene og sjøsamene og til hva det nå dere skal finne på? Men jeg er overbevist om at vi er ett folk vi som bor her oppe og vi er overbevist om at det ikke vil bli drevet noen diskriminering i forhold til rettigheter. Derfor er jeg veldig spent.

Vi har jo da ikke så mange med her, men vi har jo viktige folk. Etter hvert får dere høre at det er fiskere og leder av et parti og det er klart at vi alle er avhengige av hverandre og at vi alle er avhengige av samtlige drar lasset.

For å komme litt innpå denne kommunen så er det slik at vi har hatt ganske så mye motgang. Det har vel også vært tider hvor det har vært vanskelig å drive politikk fordi man ikke har hatt noe å drive politikk på. Det har faktisk gått mest på å forsøke å banke ned gjeld. Det kan man jo kanskje si - og jeg sier kanskje - politikerskapt. Jeg mener at det er mange krefter som har jobbet imot oss. Vi har falt mellom - nei bakom to stoler - var det en inne i fjorden som sa. Men vi er for stor og vi er for liten. Overføringene har slått negativt ut for kommuner som har hatt veldig sterk vekst og veldig stor fraflytting. Og vi fikk virkelig kjenne det. For det første måtte vi ut med noen penger for en rettssak, men det var nå så. Men vi fikk også 1,7 millioner mindre i overføringer. Man kan jo fleipe litt med at vi bør holde nittiåringene i livet for en nittiåring utgjør, tror jeg, omtrent 400 000 kr i dette overføringssystemet. Det viser bare at disse småkommunene er veldig utsatt for svingerer i overføringskriteriene.

Jeg må si at jeg synes det var spesielt artig at han Bjarne var med i utvalget. Han er en gentleman som jeg har kjent i mange år. Han var jo fiskeriminister og er en veldig god forkjemper for distriktene. Det vet jeg. Det er kanskje ikke pent å ta ut spesielle, men jeg mener det.

Han Carsten og jeg har jo også faktisk jobbet sammen. Jeg vet ikke Holger om jeg tør å si det, men jeg satt jo i den gruppen som la bærebjelkene for finnmarksloven. Men det var jo nyttig det også synes jeg. Da overlater jeg i første omgang ordet til Carsten Smith før vi tar en presentasjonsrunde. Jeg er da ordfører i kommunen - på tampen - skal gå av når oktober måned er ferdig. Mange er nok glad for det mens andre ikke er det. Det er slik det er i små lokalsamfunn.

Carsten Smith innledet om utvalgets mandat og presenterte utvalget og sekretariatet

Ordfører

Det er vel lov å ta en liten historie. Vi rodde i lag han Olgeir og jeg. Vi var sånn femten-seksten år. Jeg var fryktelig sjøsyk og vi var ti mann på en sånn 60 fots juksabåt. Vi bar i han samtidig alle sammen og jeg tror at vi mistet ti pilker. Vi kom borti ei garnlenke her ute. Og da sula vi opp.

Carsten Smith

Når du forteller det så tror jeg at jeg vil invitere Bjarne til å fortelle historien om hvorfor du ble lærer.

Bjarne A. Mørk-Eidem

Faren min var fisker og hele slekten bakover har vært fiskere. Jeg skulle ha vært fisker jeg også. Men etter 18 timer med spying vest ved Trænabanken så måtte de gå på land med meg. Da sa faren min: «Stakkers Bjarne, du er ikke i stand til dette - bli lærer».

Møtedeltaker

I fjordstrøkene i Finnmark så har vi aldri hatt noen tradisjon med store båter og med den type drift som man har ute i havet. Altså med trålere og med båter over 60-70 fot. Det har vi hatt veldig lite av inne i fjordene. Det har vært typer båter som har vært delvis kombinasjonsdrift, med jordbruk og fiske eller bare med fiske, men med båter på 25-30 fot, eller senere fra 35 til 40 fot. Det er litt annerledes enn hva vi er vant med lenger sør i landet. Derfor har vi ikke - ikke rettigheter akkurat, men vi har i alle fall ikke klart å konkurrere med de store båtene. Det er veldig vanskelig. Du har ikke sjansen i seifisket mot for eksempel snurperne og den type drift som kom i fra 50-tallet og utover. Vi har jo hatt en litt annen drift. Vi har ikke vært vant til å drive med store båter fordi når lodda kom inn, så kom fisken inn i fjordene og det var ikke behov for større båter for å gå og ta fisken. De som kommer fra Nordland og i fra Møre kommer hit opp fordi de må hit opp for å fiske, men vi kunne gå en kilometer eller to og så var vi midt i matfatet. Det var dermed ikke behov for store båter. Man tok lodda når den kom inn i fjorden og kastet og brukte til agn, ikke sant. Det var ikke behov for å ha store båter. Sånn var det tidligere og sånn er det delvis i dag også. Man mener jo også - de som er fiskere - tror det at den typen drift rent økonomisk er noe av det bedre du kan ha.

Carsten Smith

Betyr det - så og si forlengelsen av det - at det utvalget bør legge oss på sinne er i hvilken grad vi kan sørge for bedre vilkår for denne type aktivitet?

Møtedeltaker

Ja, for det har jo ikke vært, bortsett fra i Varangeren og jeg husker fra møtet som var på Skjånes for et par år siden. Der var det vel en slags rett fiskerne hadde ut i Varangeren da det kom en engelsk tråler og gikk på innsiden. Men du kan si at de rettighetene som folket hadde, de var ikke skrevet ned som jeg vet om, men det var sedvanerett du hadde - samme med laksefiske i sjøen.

Møtedeltaker

Litt mer om det som ble nevnt her om kombinasjonsdrift. Regelverket slik det er i dag gjør at det er svært vanskelig å drive med kombinasjonsdrift. Du må passe på hvorfra du har mest inntekt. Det med kombinasjonsdrift har det jo bare blitt mindre og mindre av, og det er nesten ikke noe igjen av den. Så det er klart at i fjorddistrikter hvor det er lite folk vil det å kunne drive kombinasjonsdrift øke både driftsgrunnlag og bosetting. Så det er kanskje noe en burde ha sett på.

Carsten Smith

Og hva skal til for å gjøre det lettere å drive i kombinasjonsnæring?

Møtedeltaker

Dersom du tjener 2/3-deler av inntekten - eller 2/3-deler av inntekten skal være fiskeriinntekt og 1/3-del fra kombinasjonen. Dersom du går over denne tredjedelen så kan du miste rettigheten til fiske som yrkesfisker.

Møtedeltaker

Jeg kan nevne to ting som var før og som ga mulighet for kombinasjonsdrift. Det ene var fisket i sjøen etter laks som var veldig viktig. Tidligere var det - det var ei som skrev i Finnmarken som skrev fra Varangeren at det var nøyaktig like forhold som på Tanafjorden. Dersom du tok rundt hele Tanafjorden fra 50-tallet, så var det 300 meter mellom hver stegg hvor man fisket laks. Rundt hele Tanafjorden. Det var altså flere hundre stykker som fisket laks og hadde dette som egen næring om våren. Så ble det regulert bort fordi de mente jo det at det ble tatt for mye laks. Jeger og fiskeforbundet kom jo sterk inn i bildet med han Rieber-Mohn. Vi har jo ingen sjanse å konkurrere med ham for å si det sånn. Man regulerte bort først fiske med drivgarn i havet og så regulerte man bort fisket i fra 15. april til 15. mai. Så sa man det at du skal få fiske med not fra 15. mai og ut mai og med not fra 15. juli til 15. august. Det er det samme som at man skal få kjøre med en type bil i et tidsrom, men så må du kjøre med en annen type bil - da må du ha en ny bil. For å fiske med not er såpass dyrt og såpass tungvint at når du må ha begge deler - både not og krokgarn - så sier det seg selv. Ei not koster en ti-femten tusen kroner og når du skal drive med det der så og i tillegg er det veldig tungvint så det lar seg nesten ikke gjøre. Du begrenser fisket for en fisker i sjøen såpass mye at vi ser jo hvordan det har gått. I Varangeren og i Tanafjorden, i Porsangerfjorden og så videre. Det er nesten ikke den type fiskere igjen. Dette var et veldig viktig fiske for de som drev med kombinasjonsnæringer. Det beste ville etter mitt syn være å si: Fisk med hva du vil. Da ville alle fisket med garn fordi det er mye billigere og enklere og det vil gi mest inntekter. Så kunne man gjerne kutte ut på sommeren. Nå kan man holde på til 15. august. La oss si at man kunne holde på til 15. juli og da var fisket slutt. Dette vil kunne gi inntekt for fiskerne. De kunne se at dette går an å drive med. I dag går det ikke fordi prisen er så dårlig og det er så dyrt å fiske at det nesten ikke lar seg gjøre.

Den andre tingen som jeg snakket om i stad, det er fiske etter krabben. Disse som bor i fjordene fisker gjerne med små båter. Disse har et fiske som kalles for rognkjeksfiske. Kongekrabben kommer opp på våren akkurat samtidig som man skal fiske rognkjeks. Det lar seg nesten ikke gjøre å drive det fisket etter rognkjeks. Du må drepe tusenvis av krabber først, før du kan begynne å fiske inne i fjordene. Og jeg kan si at det bare er en fisker i år inne på Hopseidet som fisker rognkjeks. Han dreper like mye krabbe som det fiskes i hele fjorden om høsten - altså en verdi som bare blir kastet ut og aldri blir brukt. I stedet for å si til den lokale fiskeren som driver med kombinasjonsnæring: Fisk krabbe om høsten når det er penger å få for den. Men han får ikke fiske krabbe. Det er et fåtall av de lokale på småbåtene som får lov å fiske krabbe. Samtidig gis det kvote til krabbe til folk i fra Møre og Troms og så videre som ikke har noe befatning med krabbe i det hele tatt. Dette er to ting som har begrenset kombinasjonsnæringene ganske sterkt.

Carsten Smith

Kan jeg da få lov til å stille et spørsmål. Hvis man da skulle få bedre vilkår for kombinasjonsnæring, tror dere at det her langs finnmarkskysten vil være stor interesse for å få en større tilslutning til kombinasjonsnæringene, eller er dette noe som er i ferd med å svekkes eller dø ut?

Møtedeltaker

Jeg vet ikke om det er så veldig mange. Det er jo en næring som har gått gradvis tilbake. Det er jo ikke så mange som vil drive med jordbruk for eksempel i det hele tatt for det er jo sånne marginale jordbruksområder. Men det er jo en del som har drevet med det og som fortsatt driver med det. Innover Langfjorden er det flere, og de må i alle fall gis den mulighet at de kan få en inntekt av det.

Møtedeltaker

Jeg vet ikke, men vi snakker vel nå om hvordan man skal trekke rettigheter nordover. I det store og hele. I prinsippet er vi jo alle like i hele Norge når det gjelder deltakelse. Alle skal ha en lik rett. Så jeg tenker jo sånn at dersom man skal trekke fisk nordover, så bør man kanskje se på andre ting som f. eks. tilgjengelighet over tid på fisken. Man kan jo ta torsk som vi jo har tilgjengelig store deler av året. Det er kanskje et par tre korte sommermåneder som han kanskje ikke er så lett å få, men den øvrige delen av året så er han jo tilgjengelig. Vi har jo topper selvfølgelig sånn som mars, april og mai her også som de har sesonger i Lofoten og Troms og Vesterålen. Lenger sør du kommer dess kortere er sesongen i grunn, mens vi har han tilgjengelig hele året. Så jeg lurer på om ikke det kan spille inn i fordelingsprosessen. Det at vi har tilgang hele året. Men vi trenger jo ikke å ruste oss med all verdens fartøy for å fiske den fisken her. Som de sier her så har vi jo fartøy som er tilpasset det miljøet vi er i, men nå får vi ikke lov til å bruke båtene mer enn et nokså begrenset tid avhengig hvor godt man fisker. Mange vil kanskje ønske å kunne fiske hele året. Så det jeg lurer på er om vi kanskje bør prøve å vinkle det annerledes hvilken rettighet man skal ha til fisken. Ikke bare hevd på at man har fisket den, men også tilstedeværelsen for fisken er avgjørende for hvem som skal få fiske den.

Og jeg vil nå si at det er dumt å ruste ut et stort fartøy fra Møre for å fiske fisk i Barentshavet når vi klarer det atskillig billigere herfra hele året og med folk som er interessert å bo her oppe og ikke bare interessert å dra hjem så snart kvoten er oppfisket.

Carsten Smith

Ja, det var interessant. Vi lytter.

Møtedeltaker

Vi som har bodd her noen år vi ser jo at det blir færre og færre båter og mindre og mindre arbeid på land. Og det store problemet er at det ikke er arbeid mer på land, på grunn av for lite fisk på grunn av at de store aktørene tar opp enormt med fisk med myndighetenes velsignelse. Det er sånn det har blitt etter hvert at med kvoteordningene. Fisken som vi følte at vi eide, eier vi jo ikke i det hele tatt. Vi har jo ikke noen slags råderett over den. Det ser vi jo bare med rettsaken som han Roger kjører. Men spørsmålet på sikt er jo om det er en god ide eller ikke at en liten del av kvoteprosenten eller fiskeprosenten i Finnmark hadde vært tilført kommunen til videreutdeling eller videre styring innad slik at man kunne uttynnet det problemet at det ikke er arbeid til folk. I gåseøyne så er det ikke akkurat fiskerne som det er synd på, men det er befolkningen som lider. Folk går jo nesten arbeidsledig hele året. Og dette har jo skjedd over en kort periode. Det er jo ikke et historisk perspektiv på det en gang. Det har stupt rett nedover. Det finnes jo ikke arbeidsplasser på land. Vi ser jo at disse kommunene - det er jo greit nok at de er fattig - men de er også fattig på rike folk. Det finnes ikke folk her som har økonomi til å drive store fartøy. Det er vel bare en kommune her som har fartøy og det er vel Måsøy som har noen redere, men vi er jo ikke på det nivået. Jeg tror flesteparten av kommunene sliter med samme problemet. Men spørsmålet er jo altså om det går an å gjøre en del av kvoten om slik at kommunen får disponere den på en eller annen måte. Noen prosentsats det vet ikke jeg, men det er tanken bak. Spørsmålet er om det kan være en bedre løsning.

Møtedeltaker

Det var snakk om det at man kunne få fiske lengre. Når man tenker tilbake til når kvoten ble innført. Tidligere var det jo lov å fiske fritt for alle båter. Det husker jeg godt den tiden når du kunne fiske så mye du ville. Så kom jo kvotene og de var jo først og fremst basert på at trålflåten tok for mye fisk, og da måtte man begynne å begrense alle sammen. Samtidig har båtene endret seg mye. En 35 fots båt i dag er en helt annen båt enn hva man hadde for førti år siden. De kan ikke sammenlignes. Dersom du har fisket og tatt opp kvoten på et halvt år så må du ligge på land. Det er jo helt borti natta at det skal være anledning for å si til en båt at du må ligge i land og så kan trålerne eller andre ta den fisken. Det er etter mitt syn en veldig gal tanke. Så bruker man argumentet at man må ha noen store båter for å få fisk på land i januar måned. Det viser seg det at med de nye og moderne båtene, at dersom du er tildelt ti tonn til en båt i februar eller i januar så ville båten ta den fisken. Men det er klart at når du har en kvote så kan man ikke vente at i alle fall de mindre båtene - de tar ikke fisk i januar og februar, men venter gjerne litt lengre til det blir litt bedre vær. Så hvis du hadde kvote å fordele over året så hadde det væt bedre, men rettigheten til å fiske fritt den ble borte da kvotene ble innført.

Møtedeltaker

Jeg har en 35 fots båt. Gruppe I-båt og jeg står på blad B. Det er en gammel båt. Ut i fra minsteprisene og kvoten jeg har så utgjør dette temmelig nøyaktig 300 000 i inntekt. Så har jeg sei. Det har jeg rettigheter til. Hysa det husker jeg ikke. Hvilke muligheter tror du det finnes for å ha en mann i lag med seg. I dag er jo en sjark en usikker arbeidsplass. Det blir jo karakterisert som en veldig farlig arbeidsplass. Skal man ha en ungdom med seg samtidig som man skal betale ned på et lån på en moderne tidsmessig båt. Jeg har nettopp installert mer moderne saker i min båt. Det finnes ikke muligheter for å få dekningsbidrag hvis du tar et lån på en sånn båt og du får heller ikke bankene i Finnmark med på å finansiere en båt uansett hvor stor kvote du måtte ha. Du må ned til Nordland for å få gehør fra bankvesenet. Enkelte banker låner ikke dersom det lukter fisk av et prosjekt det være på land eller på sjø.

Og da er vi jo inne på det som ble sagt at det må jo finnes et eller annet system for å få ungdom med. Jeg er en gammel mann. Jeg har ikke vært fisker hele mitt liv, men har prøvd mye rart. Men en ungdom som skal starte - det finnes forøvrig ikke her i Mehamn her, men det er jo noen i fra fjorden som sitter her. Det er klart at de må jo forlange litt bedre komfort ombord i en båt. En tidsmessig båt. Det finnes ikke muligheter.

Men så var det et spørsmål til han Smith. Det står her rettigheter til «samer og andre». For det første så vet jeg ikke hvem de andre er. Det kan jo være så mange. Er det vi bastarder som sitter her oppe som ikke vil være med i manntallet? Og forøvrig, skal de kvotene eller de rettighetene disponeres ifra Karasjok? Skal de dirigeres der i fra? Eller hva er tanken? Dere har vel sikkert noen tanker om dette, siden dere reiser så mange mennesker rundt her.

Carsten Smith

Det var to spørsmål. Det ene var hvem de «andre» er. Og det er bare å si at det er resten av de som bor langs Finnmarks kyst og som fisker. Det er altså for å markere at på den ene siden så skal vi utrede hvilke rettigheter samer har, men vi skal også utrede rettighetene for alle andre. Det er regjeringen som har lagd denne formuleringen og vi tolker det slik at samlet betyr «samer og andre» alle de som fisker langs Finnmarks kyst uavhengig av deres etnisitet. Slik at uansett hvordan du kategoriserer deg selv i denne sammenhengen så er det klart at det omfatter deg.

Og så var det det andre og det var om Karasjok. Nei, det kan jeg vel nokså trygt si nei til. Nå må jeg jo straks bare si at vi ikke har laget noen modell for styring, men det er ganske klart at det ligger innenfor utvalgets mandat å gi forslag om hvordan forvaltningen skal skje, men at den skal styres fra Karasjok er ikke akkurat det jeg har tenkt nærmest på.

Møtedeltaker

Jeg regner jo med at dette utvalget her er toneangivende ved å komme med forslag.

Carsten Smith

Ja, utvalget kommer med forslag. Og de går til regjeringen.

Møtedeltaker

Og de forslagene vil jo sikkert bli akseptert i og med at det ikke er andre som har satt seg så godt inn i det.

Carsten Smith

Ja, hvorvidt de blir akseptert eller ikke, det kan ikke jeg si noe om. Den politiske verden er det mange kroker i. Men vi skal komme med forslag. Det er klart. Men når jeg får spørsmål om hvilke forslag som kommer så vil jeg si at vi avgir vår innstilling i desember og da skal vi svare på det.

Møtedeltaker

Vi har jo sett det at finnmarksloven er en lov som diskriminerer flertallet. Vil det bli en parallell til finnmarksloven?

Carsten Smith

Nå stiller du igjen et spørsmål til meg om hva som vil bli og svaret er da at svaret vil komme senere.

Møtedeltaker

Smith vet vel. Han har vel noen tanker om hvordan det bør bli.

Carsten Smith

Ja, at jeg har tanker om det, det er klart, men for det første så er vi ikke kommet så langt i utvalgsarbeidet at vi er der og dessuten så holder jeg nok det tilbake inntil vår innstilling foreligger.

Vi skal vel ikke egentlig diskutere finnmarksloven nå. Jeg er vel bare litt nølende overfor ordet diskriminerende når det gjelder å karakterisere finnmarksloven.

Møtedeltaker

Jeg vil gjerne tilbake litt til det som vi snakket om tidligere. Når kvoten ble innført og reguleringene kom – det husker jeg godt. Da kan du si at det tidligere gjerne var to og tre mann på en sjark. Det var ikke lenge etterpå – ikke mange år etterpå – så gikk det antallet ned fordi kvoten var satt slik at det var vanskelig å få en inntekt av det for flere. Naturlig nok måtte noen ut og det ble tilslutt eieren av båten som ble igjen. Slik er det i dag. Slik har det vært de siste tjue årene. Det er få båter på den størrelsen som har to mann med. Den rettigheten til å fiske den ble fratatt folket når kvoten ble innført.

Samtidig fikk du dette at det ble færre og færre trålere som leverte til disse storanleggene, som hadde gitt mange arbeidsplasser. De flyttet seg selvfølgelig dit hvor prisen var best og det var vel gjerne lenger sør.

Det er jo litt synd å se båtene her som kunne ha hatt med en mann til og de kunne ha fisket lengre sesonger, men de kan jo ikke det. De må bare legge båten i still og la den ligge der til januar igjen. Dette er etter mitt syn en rettighet som har blitt fratatt fiskerne.

Carsten Smith

Jeg er helt enig i at i det øyeblikk kvotesystemet ble innført, så mistet man jo retten til fritt fiske.

Møtedeltaker

Det jeg tenkte på er jo den her kvoten vår i kommunen. Når en fisker blir pensjonist så selger han kvoten og så blir den borte. Går det ikke an å ha en ordning hvor man har en kvotebank eller en mellomkjøpsstasjon i kommunen som i hvert fall holdt på de kvotene vi hadde? Slik at neste mann kunne kjøpe den opp. For hvert år som går blir det færre og færre fiskere. Til slutt er det ingenting igjen.

Den andre tingen er jo det at gikk man igjennom kommunens fiskere så er det kanskje noen få som ikke fisker kvoten sin. Kanskje kunne man ha en oppsamling slik at kommunen fikk rett til å fordele kvoteresten. Dermed kunne den fordeles lokalt i kommunen på de andre. Nå er det sånn at fisken ikke blir tatt opp. Dersom man kunne ha tatt den fisken som var til Gamvik kommune så hadde det vært bedre.

Ordfører

Det er klart at det er et vell av utfordringer som ligger her. Du kan si det at jeg vil tro at denne gruppen som er nedsatt skal bidra til å rette opp svakheter i dagens system. Skal man ta for seg det som en møtedeltaker var inne på så er jo det det vi kaller for distriktskvote. Jeg kan bare kort si at jeg ikke er så sikker på at fylkestingsutdeling – altså via fylkestingsadministrasjon – var så veldig klokt. Jeg tror jo at de ordførerne som har sittet en stund og som følger med på hva som skjer kanskje kunne være vel så gode premissleverandører til den debatten. Vi så jo for eksempel at det ble en loddtrekning – så hadde du en femti-foting her som hadde én kvote. Så hadde du de som hadde kjøpt seg opp til tre kvoter og når loddtrekningen kom så fikk de med tre kvoter fra før, mens de andre ikke fikk. Det er jo klart at jeg som ordfører her i kommunen med en gang hadde visst hvem som hadde behov for kvote og hvem som ville ha vært i stand til å ta den opp. Så jeg tror at ordningen må gjennomgås politisk.

Et annet forhold er at dette såkalte frie fisket som de slipper løs, slippes for sent. Vi har en sånn uværsperiode her i slutten av oktober og november som gjør at det blir en del fisk igjen. Jeg har spilt inn overfor Helga og de at kanskje bør slippe det i slutten av august. Da vil det kunne bli tatt opp.

Ellers så er jo det distriktet – det fjordområdet her – først og fremst Skjånesdistriktet som har en ganske stor sjarkflåte. De hadde jo trengt faktisk en femti-foting eller to for å klare å holde det distriktet der inne på Tanafjorden. Fordi at oktober og januar ikke er noe særlig tid for disse pungsjarkene som vi kaller dem, selv om det er flotte båter. Det er en knallhard tid. De må som regel ut til Tanahornet for å ta opp den fisken og det er veldig problematisk. Der også har vi jo hatt en velsignelse i og med at vi har hatt SUF – Samisk Utviklingsfond – som misforstått stolthet gjorde at ingen i Mehamn ville gå inn i SUF. Det var jo noe nedverdigende å gå inn i Samisk Utviklingsfond. Det resulterte i at Skjånes som var fornuftig sa ja og de har nytt godt ut av det, mens vi sitter her og er glad for at vi ikke kobles opp mot noe sånn samepolitikk. Det er mange ting en kanskje skulle ha tenkt seg litt bedre om om.

De rettighetene inne i fjorden har vært utsatt for en grov diskriminering. For å beholde torskekvoten din inne i fjordområdene – og for så vidt her også – så skulle du ta opp jeg tror det var fire tonn torsk. Så kom kongekrabben og åt opp torsken så de ikke klarte å ta opp den. Så kom de da i land med en kongekrabbe så kunne de «sitte på trunka» dagen etter. Også fikk de ikke tatt opp torsk nok til å opprettholde kvoten. Her er en del ting som skjer og som utvalget bør ha i bakhodet.

Jeg tror jo det at vi har en god del båter her utenfra som sikkert – det er jo litt bedre vær inne på fjorden – som kanskje kunne ha tenkt seg i den harde vintertiden – og rodd der inne. Det ville ha styrket lokalsamfunnet og samtidig styrket de fiskerne som må ro her ute fordi det er verdens tøffeste område. Så jeg tror at det kunne ha vært en velsignelse for de sjarkfiskerne og for lokalsamfunnene inne i fjorden dersom man hadde klart å få til en finansiering av båter også her ute. Men da må vi jo bite i det sure eplet og gå inn i SUF, eller se om man kan klare det igjennom fond å styrke den flåten. Jeg tror jo ikke at den kombinasjonsdriften vil komme så veldig frem i dag eller i fremtiden. Vi har en del områder, spesielt på Nervei – der driver de kombinasjonsvirksomhet med sau og fiske og jordbruk, men det er klart at ungdommen i dag ikke drømmer om kombinasjonsdrift inne på Tanafjorden.

Tryggheten for fjordfolket er jo at det er fisk i fjorden og vi må si at vi ikke skal slippe disse seisnurperne helt inn i Varangeren eller Tanafjorden for det er også en ressurs som de kan fiske på når det er dårlig med andre ting. Jeg tror det kan være en sikker inntekt og man ser jo det som har skjedd. Det er jo som kjerringa mot strømmen. Jeg husker en bedriftseier her – og vi har blitt enig i ettertid – at ingenting er evige sannheter. Jeg spurte han om de ikke skulle begynne med saltfisk. Så sa han at tiden nok har løpt i fra saltfisken – og i dag så lever han av saltfisk. Og tørrfisken var borte og nå lever de av tørrfisk. Så det er muligheter.

På Skjånes har vi hatt en rivende utvikling på grunn av tørrfisket der inne. Så har de kongekrabben som de flyr over med en sånn spesial-is til Asia og Amerika. De har en kjempedrift. Jeg tror det er liv laga for fjordområdene hvis vi får til en lokal forvaltning.

Svein Mathisen

Han Roger var inne på dette med distriktskvoten. Da kan jeg spørre. Bør man bygge videre på distriktskvoten. Var dette rett vei å gå? Hvis man skulle bygge videre på den tolker jeg det da riktig når jeg sier at man vil ha mer lokal styring på den? I tillegg vil jeg spørre. Hvem skal få lov til å fiske krabbe?

Møtedeltaker

Jeg mener at det var et feilgrep at det var fylket som skulle disponere distriktskvoten. Hvis det skulle være noen så måtte det vel være ned på lokalt nivå, hvor man har bedre oversikt over forholdene.

Jeg synes ideen om en kommunal kvotebank var veldig god. Da vil kommunen ha mulighet til å sitte på den kvoten uten at den forsvinner i kommunen. Det er jo nesten ikke båter og kvoter igjen i Gamvik fordi det ikke er kapital nok. Det er vel ingen av oss som har svaret på problemene, men jeg tror at dersom man ikke får det lokale selvstyret og kommunen inn i denne prosessen så mister man kontrollen over det. Det var nok i fjor litt sånn politikerlagd på fylket lagd av byråkrater, og at det ikke var helt gjennomtenkt.

Møtedeltaker

Jeg er personlig tilhenger av distriktskvoten. Det er mange som er kritisk til den fordi de ikke fikk delta av forskjellige årsaker. Poenget med ordningen var jo at det skulle komme fisk på land i denne høstperioden når vi har dårlig tilgjengelighet. Men folk har jo ofte vært ferdig med fiske på høsten og det er jo det som er hovedårsaken til at tilgjengeligheten var dårlig. Det ble også brukt som et argument at ordningen var bortkastet fordi fisken ikke var tilgjengelig for andre enn for de store fartøyene. Nå var det jo tross alt bare fartøy fra 15 meter og oppover som fikk delta på den. Jeg har selv en båt som er femten meter og en centimeter. Og jeg har ingen problem med å finne fiskefelt for å si det sånn. De som skrek mest var vel større fartøy som tradisjonelt ror mer kystnært på 6 mila, mens vi har tradisjon for å fiske på større områder. Nordbanken, Sølebanken osv. – vi har ikke problem med å finne fiskefelt.

Vi ser jo en annen ting og det er jo at det kom fisk på land i all hovedsak på grunn av distriktskvoten. Det er jo på finnmarkskysten at han er tilgjengelig på den tiden av året. Jeg bor her og fisker her. Jeg ser ingen grunn til å gå til Lofoten å fiske på vinteren. Jeg er tilhenger av distriktskvoten. Jeg kan også fiske på høsten og da kan de ikke fiske på Lofoten. Distriktskvoten er jeg veldig for. Det er et veldig godt virkemiddel for å skaffe fisk til distriktene.

Når det gjelder spørsmålet om deltakelse i krabbefisket. Kriteriet der har jo hele tiden vært at man har du vært plaget med «jævelskapet» så har du fått lov å være med, med visse begrensinger. Jeg var en av de siste som fikk være med for jeg hadde et fartøy som var for stort. Akkurat over 15 meter. Jeg ble møtte med det argumentet at jeg kunne dra andre plasser å fiske. Da ble mitt argument med en gang: Hvorfor skal jeg da være her hvis jeg må andre steder å fiske. Jeg er ikke plaget direkte av den fordi jeg kan finne meg andre fiskefelt, men jeg er diskvalifisert i fra rike fiskefelt i visse perioder i året. Hvorfor skal jeg ikke få lov til å delta? Det er jo ikke slik at jeg får garnene full for jeg kan jo finne meg områder hvor garnene ikke blir fulle. Men uansett så ble jeg diskvalifisert på grunn av min mobilitet.

Jeg opplevde jo det at det var båter i fra Troms og langt sørover som fikk delta i krabbefiske før jeg fikk delta i det. Dette fordi de hadde sesonger her og kunne påvise plage direkte. Men i mitt tilfelle ble den mobiliteten de sørfra har slik at de kan komme hit og fiske krabbe brukt mot meg. Jeg hadde for god mobilitet. Men når de så hvor dumt det var, så fikk flere fartøy også over 15 meter delta i krabbefisket.

Jeg synes prinsippet er helt riktig. At den som er plaget også bør kunne høste av den først. Akkurat som jeg synes at vi som bor her skal få fiske mer torsk fordi vi har han rundt ørene her oppe hele året.

Møtedeltaker

Jeg har ikke krabbekvote på grunn av at jeg kjøpte båten et år for sent. Jeg kjøpte den i 2003 og dermed fikk jeg ikke med meg de kvalifiseringsårene for å delta i krabbefisket. Jeg har en gammel båt fra 1966 som egentlig burde vært ført på Helgelia for lenge siden. Etter at jeg kjøpte den så har jeg jo måttet ro alene for å få endene til å møtes. Så ble det jo fritt fiske i fjor høst og jeg tok med meg en mann som jeg ennå har med meg. Jeg hørte det kunne bli åpent på hysa så kanskje vi får oss en liten årsinntekt begge mann. Men det er jo for lite kvoter og da blir det jo ikke for alle.

Men jeg håper jo at det skal bli mer kvoter for rekrutteringen til fiskerinæringen er jo dårlig. Vi er jo ungdommer vi som sitter her som er førti år og rundt der. Det må jo snart bli manko på fiskere som kan ta opp den fisken vi har. Det har jo vært snakket om at det skal bevilges penger til kjøp av nye båter og slik, for det er jo håpløst å bygge en båt i dag. Det koster jo fra tre til seks millioner. Jeg har en båt mellom 11 og 12 meter. På den er det kvotegrunnlag for 500 000 i torsk og 150 000 i blåkveite. Da er det jo ikke mye igjen for renter. Man går jo og stanger hodet i veggen og lurer på om man skal selge til de som vil strukturere seg opp og slutte av med det her. Men jeg har jo lyst til å fortsette med det.

Møtedeltaker

Distriktskvoten bør få en tid til å gå seg til. Det er jo første gangen det har blitt prøvd. Hensikten var jo å skaffe råstoff på en dårlig tid til områder som har lite råstoff. Det må vi huske på.

Når det gjelder spørsmålet om hvem som kan fiske krabbe. Jeg så en båt fra Møre som fisket med garn her inne. Han måtte leie en større båt for å ta opp garnlenka si. Det var et par tre tusen krabber i garnet. Både krabbene og garnet måtte bare kastes. Dette har de som bor i fjorden opplevd flere ganger. Så jeg synes egentlig det at de som er bosatt i kommunen – eller at alle skal få lov til å fiske krabbe. Jeg kjenner flere inne i fjorden som ikke har hatt båter i riktig størrelse som ikke har fått være med til tross for at rognkjeksfisket på grunn av krabben har vært umuliggjort. Etter mitt syn så burde de få være med alle sammen. I dag er det ikke alle på langt nær som får lov.

Jeg synes de båtene som vil fiske krabbe – for det er jo en voldsom ressurs for samfunnet – i stedet for å si at den bare kastet. I utgangspunktet burde alle få lov til å fiske krabbe. I alle fall alle som bor i et område. Om de skal få komme fra andre deler av landet har jeg ingen formening om.

Møtedeltaker

En gang i tiden for ikke så lenge siden så ble det delt ut noen trålerkonsesjoner med det som bakgrunn at det skulle være et supplement i vintermånedene. Roger, du får ikke gå innenfor grunnlinjen med en femti-foting. Ikke inn til Tana eller til Laksefjorden. Når det gjelder fiskeriene så er de så uforutsigbare at du nesten ikke vet hva som vil skje fra en måned til den andre. Når vi er inne på det med krabben så kan jeg jo fortelle noe som de fleste ikke vet. Når jeg startet med krabbefiske så hadde vi en oppsynsbåt som gikk og loddet dybden fordi vi ikke hadde lov til å sette teinene grunnere enn hundre meter. I år – siste sesongen – så hadde vi krabbefiske helt opp i fjæra. Kompisen stod med båtshak og holdt oss unna fjæra. Der stod krabben. Vi hadde prøvd å spørre, men ingen kunne forklare hvorfor vi ikke fikk lov til å fiske der tidligere der som krabben var. Vi fikk jo tildelt et visst antall og da måtte det vel være det samme hvor dypt vi fisket bare størrelsen var riktig. Så begynte vi å merke krabben som kom opp med minus en fot. De hadde vi oppe i alle fall to ganger de samme krabbene for de var jo ikke lov å levere. Og jeg vet at de på Tana er enda mer plaget av det. Samme på Porsanger. Til slutt er det vel bare sånne som de får. Det er ikke lov å levere dem.

Nå har krabbeutvalget holdt på. Det er nettopp publisert at de ikke er ferdig med arbeidet sitt. Ingen vet når tid det vil bli lagt frem. Sannsynligvis så vil det komme flere båter inn i fisket. Prisene er gått ned og mange har sluttet. Det koster ca 20 000 å rigge en båt og alt innenfor fiskeriene er uforutsigbart. Man vet ikke noe før et par uker før, eller om du er heldig så er det et par måneder.

Men tilbake til det som ble sagt her tidligere om at det burde jo være slik at kommunene satt med en kvote som kunne disponeres til båter som ville ro her. Vi kan ikke forfordele de som er her i kommunen. Det er ikke i tråd med det som riktig i Norge.

En gang i tiden så har jeg satt opp et regnestykke over hvor mye kvoter som ikke blir fisket opp av sånne karer som meg som ikke greier det på grunn av forskjellige ting. Det var anselige mengder, men jeg har aldri fått gehør fordi det ikke var populært og heller ikke så aktuelt. Det har vært sånn at det bare har ligget der og til slutt så har det blitt delt ut til hav. Til de større båtene som ferdes der ute.

De store partiene i dag har ingen interesse i at småsamfunnene skal leve her. Hvilken som helst av de store båtene kan gå og hente det de måtte ønske og føre det til frysehotell – og det er stort sett møringer – ære være de, de har fått til godt samarbeid med bankene. Bankene er jo nødt til å følge dem fordi de er jo skyldig millioner. Hvis jeg eller Røkke skulle søke om en båt. Hvem tror dere ville ha blitt foretrukket? Sånn er det og sånn vil det bli.

Møtedeltaker

Hvis han Petter Dass hadde levd i dag så ville han ha sagt at disse kvotegreiene er «en forbandelse». For i gamle dager da det ikke var kvoter da fisket folk det de hadde bruk for å leve. Men i dag er det jo et villmannsliv på havet og de store snurrevadbåtene de fyller nøtene med opp til 50 000 kilo i kastet. En stor del av fisken går dukken. Derfor mener jeg det at staten må overta kvotesystemet og ikke la det være et spekulasjonsobjekt for folk som har penger.

Og så de trålerne som ligger og skraper helt opp i fjæra. Det var jo nettopp nå en kar som var og tok en masse bruk på yttersiden her. Send de ned til smutthullet blant piratene og fiske og konkurrere med dem. La kystfisket være her og la de båtene som hører til plassen og Finnmark for øvrig fiske det de trenger for å holde samfunnet oppe. Det er den eneste løsningen.

Og Norges Fiskarlag de støtter jo disse kvotegreiene for de ligger jo og selger. Det var en kar her, han måtte kjøpe kvote til 8 kr kiloen. Han maktet jo ikke med det. Så staten må ta tilbake rettighetene til fisket. For det er staten og folket som eier det og ikke noen andre. Det er ikke bankene og spekulanter som skal sko seg på disse greiene.

Da jeg startet da jeg giftet meg da hadde jeg sjark. Jeg har fødd fire unger og ei kjerring med sjarken. Og det systemet må vi få tilbake igjen at man kan drive med småbåtene og drive med kystfiske. La staten overta og så kan de dele ut til folk til de som har behov for det. Ikke la det bli som på Island at småstedene avfolkes.

Bjørn Hersoug

Først en kommentar til det med kommunekvoter og fylkeskvoter. Selv om selvfølgelig formannen er veldig forsiktig med å si noe om hva vi kommer til å ende på, så kan jeg i hvert fall si såpass at det er jo blant de forslagene som vi selvfølgelig ser på og som vi vurderer ganske nøye. Både det med å ha en kvotebank på fylkesnivå og på kommunenivå. Det er et av veldig mange forslag.

Problemet sett utenfra er at signalene fra Finnmark går både på kryss og på tvers. Det er én gruppering som sies at det struktureres for lite. Og de streiker i Hammerfest. Så har vi en gruppering som sier at det struktureres alt for mye. Så har vi ministeren som føler at hun har truffet midt på treet med en forsiktig strukturering. Jeg vil gjerne høre om synet om at staten skal ta tilbake alt sammen er representativt.

Det andre er spørsmålet om å slippe til flere i Gruppe I. Altså å ha et opprykk der man slipper inn flere. Mange har sagt at det er vanskelig å overleve i Gruppe II. Akkurat for øyeblikket er det jo ikke så elendig. En mulighet kan være å heve kvotetaket på Gruppe II. Er det noen synspunkter på disse forslagene?

Ordføreren

Den problematikken som knytter seg til gruppen over 15 meter. Jeg kan ta et eksempel. Hvis du har en båt med tre kvoter. Og den er en del av grunnlaget for et sted på finnmarkskysten. Når de som eier får lyst å selge så er det – unnskyld uttrykket – ikke en «jævel» i Mehamn som klarer å overta og kjøpe en båt fra 15 og oppover med tre kvoter.

Struktureringen kunne ha vært en velsignelse hvis man bare hadde klart å knytte leveringsforpliktelser til kvoten. Slik at de var på de stedene som de opprinnelig hadde fått for. For husk at de har fått fra næringsfond og fra flere, men når den tiden er over etter et par tre år så kan de flytte til Mysen.

Møtedeltaker

Kommunene bør kjenne sin besøkelsestid og ta ansvar for fisket i sin kommune og være mer med på forvaltningen av de fiskeressursene som er i kommunen. Sjarkflåten har jo seikvote. Seien er jo plyndret. Mange sier at det er mye sei, men seien i Tanafjorden er jo plyndret slik at det som før var et godt seifiske, det er borte for tretti år siden. Seien inne på fjorden er førti centimeter lang og de kaller han for stor. 42 centimeter så er det stor og fin sei. Det er jo sånn som folk ikke hadde skamvett til å komme på land med før. Så det er helt ødelagt.

Vi ser jo i avisen at de maser om å åpne loddefiske. Det er jo en helt vannvittig tanke. Dersom loddefiske igjen blir åpnet så er det totalt ødeleggende og man går 20 år tilbake igjen. Man ødelegger all rekruttering av torskeyngel av fugl og fisk og alt. Det er jo mat til hele økosystemet og særlig i Tanafjorden så er det jo helt avgjørende. I år hadde lodda kommet seg så langt opp at det var på nippet at det ble åpnet igjen. I år hadde vi det beste torskefisket vi har hatt på 10-15 år. Siste året det var kysttorsk av betydning på de gamle feltene var da jeg begynte som 16-åring å fiske for førti år siden. Alle fjordene hadde sine stammer av kysttorsk og vi levde godt. Jeg har vært sjarkfisker i alle år og har hatt en utrolig fin hverdag. Jeg hatt en sjark på 27 fot og nå en på 35 fot og jeg har levd som en greve i alle mine år. Fjoråret var et veldig dårlig år, men vi overlevde jo det også. En sjarkfisker i fjordafiske, som vi har drevet på med, er egentlig en luksustilværelse. Dersom man klarer å holde fiskebestandene intakt og tar vare på økosystemet. Nå finnes det ikke kysttorsk igjen. Det igjen medfører at den fisken som skulle stå på grunnene fra mai og utover som før ga grunnlag for et rikt juksafiske som ga grunnlag for kombinasjonsfiske, ikke er der. Når bøndene var ferdig med våronna så satte de ut spissbåten og fisket.

Men når skreien er borte så er det absolutt ingenting igjen. Det går jo nesten ikke an å oppdrive kokfisk. Og det er på grunn at vi på åttitallet hadde et vannvittig snurrevadfiske på disse kystnære silfeltene som Tanahornet og Syltefjorden, hvor silen samlet seg og trekte kysttorsken til seg. Siste året med store mengder kysttorsk var 1977. Da var Langfjorden stappe full av fisk. Og på høsten ség han ut på silfeltene og da var alle snurrevadbåtene som kunne krype og gå og fisket. Snurrevadene ble større og større og greide sammen med russertrålerne å knekke hele kysttorskestammen. Sånn sett er det helt utrolig at de har klart å starte opp de som vi har på Skjånes. Vi kan ikke holde befolkningen verken i fjordene eller ellers i Gamvik kommune uten at der er rikelig med fisk og folk tjener godt med penger. Hvis man skal oppleve det igjen så må i alle fall lodda være intakt. Det er klart at den kan ikke fiskes på i fremtiden. Det er helt fullstendig ødeleggende for alt som heter fiske.

Når det gjelder denne struktureringen: Det var jo ikke strukturering før og jeg har jo fisket i mange år og jeg tok ikke så mye mer opp da. Om det hadde vært fritt i Tanafjorden i dag så hadde jeg vel fisket maks 50 prosent mer, men det hadde ikke blitt noen vanvittig forskjell. Sånn som i år hadde det kanskje blitt mye forskjell for da var det svært god tilgjengelighet. Men i fjor fisket vi jo nesten ingenting. En ordning med gjennomsnittet det blir ikke noe gigantisk.

Vi må krige for vårt beste for man ser jo i Tysfjord og Lofoten hvor andre får «skite» i demmes reir. Det kommer altså snurpere inn på de minste pollene og tar silda og de stakkars landnotkarene som sitter og venter på at silda skal sige opp de sulter i hjel. Det er jo nesten helt slutt på grunn at man har latt fremmede komme langsveis fra med enorme redskaper som ikke slutter å vokse. Det må lages et regelverk som begrenser størrelsen på redskapene i stedet for regler som begrenser ut fra båtstørrelse.

Ordfører

Kreativitet kan gjøre mye med det problemet med den 42 centimeters seien. De hadde seisteng utenfor Vadsø og den begynte å nærme seg, men kontrollørene var steinhard. Så var det en vesteråling som var spesielt kreativ. Han målte seien klokken fem om morgenen for da strekte han seg og da holdt det akkurat.

Møtedeltaker

Vi snakket litt om dette med finansieringsløsninger og ulike tilskuddsordninger og jeg drev og sjekket litt på flere ulike prosjekter. Jeg har fått en del brosjyrer på båter på 35 fot. Det koster i fra 2,3 og opp til 4 millioner. Vi så på en fin båt som ligger på 2,8 millioner. Når den er ferdig rigget så er den på 3,5. Når du har kjøpt kvote så er du på 4,2 eller 4,3. Det er klart da at hvis du regner på et budsjett med kvote på ti meter hvor du har en 700-800 tusen. Da viser det seg at det ikke lar seg gjøre å finansiere slik båt. Bærebjelken for distriktene og for Finnmark er jo stort sett båter under 15 meter. Med de prisene som er i dag så lar det seg nesten ikke gjøre. Som du sa i stad om Gruppe II og 250 000 kr i kvote. Hvis man da ser på prinsippet lån kontra det du omsetter. En båt på 35 fot til 250 000 kr i dag er vel nesten en «sjølsøkk». Prisnivået i dag det henger ikke på greip og bankene forlanger opp til 40 prosent egenkapital og det er svært få folk som har så mye egenkapital.

Vi føler oss fortsatt som ungdommer og for meg som har lyst til å komme inn i fiskeriene så er det svært vanskelig å få til. Vi har jo et ungdomsfond og der er aldersgrensen satt til 30 år. Så vi falt utenfor den grensen også. De kunne gjerne hevet den. Vi føler oss fortsatt som ungdommer selv om vi er førti år.

Jeg snakket også med Innovasjon Norge når det gjaldt investering for båt. Der fikk jeg til svar at jeg kunne søke når jeg hadde penger. Men når vi har penger da har vi kanskje ikke behov for å søke finansiering? Gruppe II-båter det lukter de overhodet ikke på.

Så finansieringsordninger for båter, det tror jeg er veldig viktig å få til.

Det ble jo også spurt om strukturering for båter mellom 11 og 15 meter. Etter mitt syn så synes jeg det er fatalt for distriktene. For vi risikerer at det blir mindre båter og flere kvoter på enkeltbåter. Det blir som han Roger sa i stad: Den dagen han som sitter med flere kvoter skal selge så er det ingen her som har sjanse til å kjøpe opp. Det er alt for dyrt.

For min del – jeg som prøver å drive et lite verksted inne på Skjånes, så er det klart at det blir mindre å gjøre når det blir færre båter. Så det er en fatal utvikling – i mine øyne.

Bjørn Hersoug

Et spørsmål var hva dere vil mene om å få flere inn i Gruppe I, eller alternativt også å heve kvotetaket i Gruppe II.

Møtedeltaker

Jeg tenkte på dette med Gruppe II at man kan få til at man kan drive i kombinasjon med verksted og båt. Men det er klart at driftsgrunnlaget for den båten er veldig vanskelig. I tillegg er det veldig vanskelig med finansiering av båt til Gruppe II.

Ordfører

Jeg ville jo ha sagt ut fra mitt ståsted – nå har jeg jo ikke hørt hva fiskarlaget mener – at det måtte være veldig interessant med en kvoteheving i Gruppe II. Jeg kan ikke tenke meg noe annet.

Møtedeltaker

Mener du da at det skal være spesielt for Finnmark, eller skal det være for hele Norge?

Bjørn Hersoug

Jeg mente vel spesielt for Finnmark. For å si det sånn så er det jo Finnmark vi er satt til å utrede.

Møtedeltaker

Ja, da får dere se å gjøre et godt arbeid.

Møtedeltaker

Jeg vil tilbake til det som ble sagt om loddefiske. Jeg mener det var en rettighet som fiskerne i Finnmark hadde før. Når lodda ble fisket opp av store båter – og la meg bruke ordet kapitalen – så er det en så drastisk ordning som ble gjennomført at jeg mener det at rettighetene ble tatt bort. Hvis man ikke får stoppet det fisket så tror jeg det er vanskelig på sikt. Det viser seg det at lodda har vært fisket opp en seks-syv ganger i fra 1950. Ingen i Finnmark har glede av loddefisket. Det er bare til ulempe for fiskerne her.

Ordfører

De signalene jeg har fått høre er at de har for lite i Gruppe II på en kvote. Jeg vil derfor ha det som et innspill helt til noen i den gruppen sier imot meg.

Vi har et annet lite paradoks. Nå slår de jo sammen trålerne. Skaidi for eksempel – som leverer her i hvert fall noe – de tar vel opp her i dag en to til tre kvoter omtrent og skal vel i og med salget av Kjølnes i Honningsvåg så får de enda en kvote til. Så har de sei på Haltenbanken og sei i Nordsjøen og så har de hyskvote. Men de klarte ikke i år å ta opp torskekvoten. Så det var jo et lite paradoks. Så er det jo sånn at disse kystbåtene – når de har fisket opp de tre torskekvotene sine – så gir de fleste faen i å gå og fiske den seien og den hysa som de har.

Hysa og seien er jo også interessant i perioder av året. Det er ganske stort omfang av dette at folk ikke tar opp hysa og seien. For det er ikke interessant. Vi har jo salting av sei og hvis hysa er bra så er det jo kanskje mulig å opprettholde produksjon.

Møtedeltaker

Jeg ser det økonomiske i det hele. Hvor mye kapital er det ikke som blir bundet opp i denne struktureringsprosessen? Jeg tror det er mange fra 11 til 15 meter som ikke er klar over hva de ender opp med i kvote hvis de får strukturere to eller tre kvoter. For i dagens regulering så har vi en nokså stor overregulering. Skal de samme prinsippene som gjelder over 15 meter med at man må avgi kvote i en struktureringsprosess, så kan det hende at de ikke ender opp med så mye mer enn en og en halv kvote for tre kvoter. Men det er klart at de som taler veldig for dette her er jo redere som har vært tidlig ute og skaffet seg billige fartøy. Men andrehåndsverdien blir veldig høy. Og det har den blitt i gruppen over 15 meter. Det ble kjøpt opp en del vrak langs kysten for en billig penge som det hang en del rettigheter på. Men de er sannelig ikke noe billigere videre. Kapitalbindingen tror jeg er større enn mange er klar over. Vi får aktører på banen her som kanskje er litt mer kynisk enn vi fiskere er.

Dette springbrettet fra Gruppe I til Gruppe II, det er jo gjort en gang tidligere av han Ludvigsen. Jeg vil si at han må ha hatt veldig dårlige rådgivere. De konsekvensanalysene er slett arbeid sett i fra mitt ståsted. De skulle premiere enkelte fiskere med opprykk, men det en ikke så på var at kvotene blant annet på sei var historisk lave. Folk kvalifiserte seg derfor på historisk lave kvoter. Hadde det vært i dag på fritt seifiske, så hadde du aldri kvalifisert deg. Men for åtte tonn sei som det var for mange, så var det jo veldig lett å nå opp. Og da ble det flere å dele på i den gruppen. Jeg tror kanskje at det må litt mer politisk styring av hvem som skal inn også. Da tenker jeg på regionene. Hvor er det det trengs å settes inn innsats for å få mer aktivitet på land? Det er ikke bare vi fiskere vi skal tenke på i denne sammenhengen. Vi har jo også en landindustri på land som tar seg av fisken når vi kommer på land.

Jeg vil vel alltids klare meg, jeg. Jeg blir ikke å sulte ihjel. Jeg klarer meg med temmelig lite i perioder. Men jeg klarer meg ikke alene. Hva skal jeg gjøre her på denne plassen hvis det ikke er en kafé å gå på, eller at man ikke kan kjøre seg en tur opp på fjellet med en kompis på skuter for eksempel? Man er jo mye på havet, men mesteparten av levetida så er man jo på landjorda sammen med andre. Vi må ikke fokusere bare på fiskerne, men også på de rundt.

Distriktspolitiske bindinger som at man ikke kan selge ut kvoter og sånt er veldig viktig. Premien for den bindingen der er jo ikke høy. Vi har akkurat de samme betingelsene som andre i Norge. Straffen for at vi skal være her og trives her må jo etter mitt syn være økte kvoter.

Bjørn Hersoug

Hvis du tillater en liten replikk der så er det jo klart at hvis man foreslår noe slik så må man sørge for at de ikke kan selges ut slik som det skjedde i Nord-Troms for noen år siden.

Møtedeltaker

Ja, jeg tror nok at man er innstilt på å leve med klausuler i en eller annen form i fremtiden. Det viktigste er jo at man får lov til å holde på for å kunne utvikle drifta si på en ordentlig måte.

Ordfører

Jeg har et inntrykk nå at fiskeridirektoratet i Vadsø nå med Truelsen i spissen nå har satt inn støtet for å prøve å forhindre dette med utflagging. Det er klart at vi fikk flagget ut fem kvoter uansett hva de sier i løpet av en uke i Mehamn. Postboksadresser. Jeg har klokelig holdt kjeft. Det er jo ikke noe kontor om man omadresserer et brev her fra Mehamn til Myre i Vesterålen. Man har jo ikke administrasjonssted i Mehamn da og når man knapt vet hvilket loft man bor på .....

Naturlig nok har de vært en velsignelse de årene de har vært her, men det har vel i utgangspunktet vært et alibi for å skaffe seg et utgangspunkt på andre steder. Nøye planlagte strategier. Men jeg snakket med Truelsen nå og de er veldig obs på dette. Jeg tror også vi har et nytt eksempel nå i disse dager på en utflagging fra Gamvik. Jeg vet at ordføreren i Alta – jeg gratulerte ham en gang med at de hadde fått så fin båt til kommunen – men det visste han ikke i det hele og det store. Det er klart at en ordfører bør vite at det er flyttet fiskere til kommunen. Han bør jo være en forlenget arm til direktoratet som enten kan avsløre det eller bekrefte at det er slik.

Møtedeltaker

En liten ting til det som ordføreren sa. Systemet er også slik at dersom du tar inn en båt ifra Troms eller Nordland, da er den ikke salgbar tilbake igjen. Da blir den låst til Finnmark. Dersom man får økonomiske problemer av en eller annen grunn og vil selge den tilbake så går ikke det. Det går ikke. Systemet fanger.

Når det gjelder inntekter så har de gjort noen undersøkelser og det viser seg at det ikke er unormalt å ha en 400 000. På linje med en industriarbeider. For øvrig så er ikke Norge likt. Hvis du skal kjøpe en båt og sitte inne i Vesterålen og har egenkapital på 10 prosent. Skal du bruke en finnmarksbank så må du ut med 20 prosent. Og seien har også forskjellig størrelse og er delt opp i tre prisgrupper. Det finnes bare småsei her – den er under 44 cm. Det ble satt ned i fjor til 43 cm. Så har du en kvote på en 400 000 så er det jo ikke sikkert at du får seien. Det er ikke sikkert du får fisket den her. Men er du møring så får du lov å ta den opp utenfor Møre i hvert fall. Sånn er bare systemet. Forskjellsbehandlingen i Norge det kunne jeg ha fortalt deg mye om. Vi har lidd under restriksjoner og monopoler.

Men dette med kvotebank for kommunene tror jeg kan være en god ide, men da må jo alle få lov til å benytte den de som bor her.

Jeg sa forresten feil med kostnader til krabbefiske i stad. Det koster 70 000 kr når du også må kjøpe teiner.

Ordfører

Jeg har jo snakket med en del politikere og også de begynner jo å tenke litt tilbake. Det med finansiering av båter er jo vanskelig som mange har vært inne på. Men det har jo vært luftet tanken om en statsbank igjen slik det var før når de finansierte båter. Kanskje det kunne være et innspill til gruppen her? Da gikk det jo an å få litt lån med risiko og som regel gikk det jo bra.

Møtedeltaker

Vi har jo hatt Erna-penger som gikk over fylket. De eneste som jeg vet som fikk låne derfra var et rederi som Røkke står bak i Hammerfest. Men det er jo ingen andre som har hatt råd til å få konsulenter til å tilrettelegge og utarbeide en søknad.

Ordfører

Til tross for en diverse lyter så har det jo likevel vært en velsignelse for oss. Vi har jo nå fått drift med hjelp av Røkke.

Møtedeltaker

Jeg var inne på det at når kvoten kom så kvittet man seg automatisk med folk som mannskap. Kvotene har jo vært slik at de opprinnelig ikke kostet noe. Det hadde jo vært artig hvis man på våren kunne ha sagt at du får fem eller ti tonn ekstra de som har tatt kvoten sin. Dette for å skape aktivitet i lokalsamfunnene. Det er jo sånn at hver båt og hver kvote skaper kolossalt med aktivitet på land. Derfor vil det ha vært artig og sett et forsøk på dette. Kanskje Gamvik kommune kunne hatt 100 tonn for eksempel? Og så kunne sjarkene fiske disse i desember og januar for eksempel. Folk fisker jo ikke da fordi de heller tar kvoten sin i de bedre årstidene.

En annen ting. Det å kjøpe ny båt er jo meget dyrt. Alle som bodde i kommunen burde jo fått en krabbekvote som det første de fikk. For det vil jo hjelpe kolossalt for å skape en viss økonomi. Det er jo krabbe i massevis og det vil hjelpe ungdommen eller andre som har lyst å starte.

Møtedeltaker

Bankevesenet må noen gjøre noe med. Jeg har ei datter som skulle bygge seg hus nå, men det var ikke mulig å få seg byggelån. Jeg prøvde å sette huset i pant, men det var ikke tale om. Men sjarken og kvoten min – den bet de på. Så nå har jeg satt sjarken med kvoten i pant for 700 000 slik at datteren min skal kunne bygge seg hus. Sånn er det for tiden. Når vi skulle kjøpe flytebrygga fra kommunen så klarte ikke vi å få 30-40 000 kr hver i lån av noen bank. Vi prøvde med all verdens ting. Når bankene blir sånn så kan man heller ikke få til noen aktivitet.

Ordfører

Om vi liker det eller ikke så er jo kvotekjøp kommet for å bli. Jeg tror ikke noen fiskeriminister klarer å gjøre noe med det. Da skal man være klar over hva som skjer. De store selskapene er knallsterke. De lobber inn mot departement, direktorat og Stortinget og mot lokale politikere. De har stor kraft og setter av ressurser for å lobbe. Helga er jo fornøyd fordi hun klarte å unngå evigvarende kvoter. Men så mener jo jeg at rederne er litt urederlige – selv om de er redere – når de sier at dersom ikke vi får fortsette med struktureringen, så får de ikke lån. Men banksjefene sier jo at det bare er noe de bruker for å fortsette struktureringen. Bankene har aldri sagt noe om at de ikke skal få lån. Det er jo gode kunder så selvfølgelig så skal de få lån. Så dette er argumenter for å fortsette struktureringsprosessen.

Man klarte ikke å komme noe lengre nå enn 20 eller 25 år. Og jeg tror vi skal innse det at dersom vi spør fem fiskere om hva dere mener. Etter at jeg har hørt innleggene så kan jeg fortelle hvilken båtgruppe de tilhører. Det er jo egentlig sånn det er. Det er klart at det er en krevende oppgave for politikerne og da må de skjære igjennom. Det hele går ut på å gi og ta. Men jeg tror dette utvalget her – jeg tror det er det som er vår sjanse til å komme videre.

Møtedeltaker

Tiden er jo sånn at den går og man må jo ikke gjøre den samme feilen gang på gang. Vi må prøve å få ut dette eierskapet og konsentrasjoner av kvoter. Når man gir nye tillatelser så kan man sette nye klausuler. Det kan dermed vokse ut av seg selv etter hvert slik at staten får mer og mer råderett.

Carsten Smith

Jeg vil understreke situasjonen som dette utvalget står i når en skal utrede, og det er at vi har fått fra regjeringen en forespørsel om der er spesielle rettigheter for fiskere her i Finnmark. Og vi har utelukkende fått Finnmark som vårt område. Og hvis vi nå kommer frem til at det har dannet seg rettigheter på forskjellig grunnlag her i Finnmark som da gir «samer og andre» som fisker her langs kysten av Finnmark særlige rettigheter. Da vil jo det i så fall være grunnlag for å gi fisket her en viss særstilling i forhold til alle andre. Det er jo det det vil dreie seg om. Forholdet er jo at en må styrke situasjonen for kystfiskerne i Finnmark i forhold til fisket for øvrig.

Et av alternativene vil jo være ulike typer av kvoter som kan gi en styrke i Finnmark. Da står vi også overfor det spørsmål at vi ikke kan skape mer fisk ute i havet, slik at det må gå på bekostning av noen andre her i verden, enten havfiskeflåten eller så vil det være den øvrige kystflåten. Jeg vil egentlig bare ha nevnt dette at vi her står overfor et prioriteringsproblem.

Vi konstaterer at det fra gammelt av stadig har vært en fremmedflåte som har fisket her utenfor Finnmark. Her har vi fått litt forskjellige reaksjoner. Noen steder er det blitt sagt at man kan sette flere restriksjoner fra disse som kommer fra andre kanter av landet for å kunne reservere mer av fisken for kystfolket i finnmark. Men så har vi også fått reaksjoner i retning i motsatt retning. Hvis det er noen synspunkter om dette så vil vi gjerne høre de.

Ordfører

Det ville være utenkelig hvis vi ikke skulle ha fremmedflåte. Det er klart at når finnmarkingene går ned til Lofoten så skulle det bare mangle at det også er vica versa. Men vi er jo blitt så kyniske at når vi hører at det er dårlig fiske i Lofoten så betyr jo det at Lofoten-båtene kommer oppover. For da de gode årene var i Lofoten så kom det så å si ikke båter til kommunen.

Møtedeltaker

Vi har jo alltid hatt fremmedflåte, vesterålinger og lofotinger har jo vært en del av vår oppvekst. Men til han Smith. Vi vet jo det at det har vært kondemnert båter i to flåtegrupper. Det er blitt kvoter til overs. Du sa at det ikke gikk an å skaffe, men nå har det blitt kvote til overs. Og den kvoten som har blitt til overs etter kondemnering, den skal overføres til hav. Og det har dere sikkert fått med dere. Det er det forslaget som ligger en eller annen plass.

En liten kommentar til. Norge er ikke riktig. Innovasjon Norge gir ikke lån til båter under 35 fot, men nedover Trøndelag og ellers i landet så gjør de det. Tro det eller ei.

Ordfører

Jeg tror at kommunene ute på kysten vi har hatt møter med fiskarlagene. Jeg tror det har vært enighet om at de båtene som skal drifte ut i værene her burde være 40 fot. Jeg mener at vi har diskutert ganske omfattende.

Møtedeltaker

Vet du prisforskjellen på å ha en båt på havet som er under og over ti meter?

Ordfører

Nei, det vet jeg ikke, men det kan jo være dyrt å måtte ligge i land fordi du ikke kommer deg ut.

Møtedeltaker

Jeg vil bare si det at fremmedbåtene de må vi ha. De er med på å fylle opp hjellene med tørrfisk og saltfisk. De må vi ha.

Men så er det en annen ting. Han Smith han vrir seg som makken der han sitter. Det høres ut som om du har tenkt å slå et slag for samene. Er det dit du vil ha oss? At vi kan få rettigheter hvis vi kommer dit. Stemmer det?

Carsten Smith

For det første så understreker jeg at vi skal utvikle regler for «samer og andre» som det står. Vi har fått en helt entydig råd fra alle de møter vi har vært på at vi ikke bør utforme reglene på etnisk grunnlag.

Møtedeltaker

Kan det være en løsning for oss å gå inn i samefondet så får vi verdensorganisasjonen i ryggen? Menneskerettighetskommisjonen eller hva det nå enn er de heter for noe. Mener du det er veien å gå?

Møtedeltaker

Hm, det må dere selv vurdere. Det kan ikke jeg si noe om.

Møtedeltaker

Nå må du være ærlig å si hva du mener.

Carsten Smith

Ja, jeg sier bare det som jeg mener. Jeg sier ikke alltid alt det jeg mener, men jeg sier aldri noe jeg ikke mener.

Møtedeltaker

Jeg hører at det ligger en hund begravd her.

Carsten Smith

Men jeg har da ikke gitt uttrykk for noen av de løsninger vi kommer frem til i et eneste spørsmål. Jeg har ikke antydet noe. Jeg er ikke engang i stand til å gjøre det. Vi innsamler data nå og skal avgi vår innstilling i desember. Og ja i den grad det er hunder, så ligger de begravd inntil desember.

Ordfører

Jeg kan jo opplyse at urbefolkningen i Alaska og Canada har egne kvoter. Og det drar de lokale fiskerne nytte av.

Møtedeltaker

Det ble etterlyst noen konkrete forslag til hvordan man skal forflytte fisk. Kanskje kunne en økt bruk av periodisering være en ide. Det har vist seg å fungere bare det er politisk vilje for det. Da kan man flytte sesonger. Dersom man ønsker fiske på Finnmarkskysten på høsten så må det periodisering til. Man kan jo ikke lage fisk ved bruk av periodisering, men man kan flytte på sesongene. Per i dag er det jo ingen periodisering på trål, men på kystflåten er det vel mest brukt på hyse.

Ordfører

Tanken bak er jo at man skal klare å holde hjulene i gang gjennom hele året

Møtedeltaker

Periodisering er jo noe av det samme som jeg nevnte med at man kunne ha en tilleggskvote i januar i kommunen.

Jeg husker fra møtet på Skjånes at i mange deler av landet så var det tidligere slik at i visse områder så var det visse rettigheter på visse områder i havet. På attenhundretallet var det jo slik at det kom folk både fra Karasjok og fra Tanadalen og jobbet og fisket og reiste tilbake på høsten igjen. Hvorvidt kyst- og fjordfisket vi har hatt gir noen rettigheter vet jeg derimot ikke. Jeg er ikke fagmann og kan ikke si noe om det. Når du ser på trålerne så er jo historien mye kortere. Kystfisket er jo i alle fall et mye eldre fiske.

En annen ting som kan være viktig å se på er jo krabben. Den kunne ha gitt mye mer inntekt til lokalsamfunnene i dag.

En siste ting som jeg synes det er viktig å se på er jo sjølaksefisket.

Møtedeltaker

Jeg søkte jo ervervstillatelse for en båt med krabbekvote. Men det viste seg at det ikke var sjanse for meg å overta den krabbekvoten. Selv om det var en eksisterende kvote i dag. Kvoten følger visst mannen. Så den blir vel inndratt når båten blir solgt.

Bjørn Hersoug

Men det er jo det dere sitter og etterlyser i andre sammenhenger. Her følger man nettopp systemet med at kvoten følger mannen.

Møtedeltaker

Dette var en båt som var i Varangerfjorden og hvorfor kunne ikke den deles ut til en båt i Tanafjorden. Det er jo en eksisterende kvote. Den ble dratt inn til fellesskapet og dermed så var den borte.

Når det gjelder spørsmål om hvor kvotene skal hentes fra, så mener jeg at det er sjarkflåten som skaper bebyggelse i Finnmark. Skal vi ha «lys i husan» så bør det jo hentes ifra havflåten.

Møtedeltaker

Jeg tror man må ta vare på den fisken som er. Vi må få kysttorsken opp igjen og bevare lodda slik at vi kan få et mer stabilt fiske. Det er jo lite torsk for tiden. Siste året det var et omfattende loddetorskefiske var jo i 1989. Da gikk den jo inn i alle fjordene.

Kommunene og distriktene må ta tak i ting og få sin egen forvaltning og forskning i den fjorden de tilhører. Det kan være en måte å få fiskebestanden opp og gå igjen. Nordsjøen, Østersjøen – alt er jo fritt for torsk. Det er jo snart bare her vi har fisk igjen og vi går jo samme veien hvis vi ikke gjør noe.

Ordfører

Som dere skjønner så har det jo vært en engasjert gjeng vi har møtt her og jeg vil benytte anledningen til å takke for oppmøtet. Selv om vi ikke er så mange her i dag så er det jo folk som er sentralt plassert både som fiskere og ellers rundt omkring i systemet.

Carsten Smith

Det som er en hovedretningslinje for utvalget er jo det å finne løsninger som styrker grunnlaget for bosettingen langs Finnmarkskysten. Jeg vil gjerne etter replikkvekslingen om begravde hunder gjerne få presisere enda litt klarere dette med «samer og andre». En av våre oppgaver er å utrede den rett som samene har. Det er et av spørsmålene. Men de historiske rettighetene vil jo også andre ha. Så er situasjonen at i den grad vi kommer frem til sjøsamiske rettigheter så har jo rådet vært at man ikke ønsker ulikheter på etnisk grunnlag. Og hva betyr det? Jo det betyr i så fall at alle fiskere langs Finnmarks kyst vil nyte godt av disse sjøsamiske rettighetene. Sjøsamiske rettigheter vil kunne legge et grunnlag for alle som fisker her i Finnmark.

Møtedeltaker

Sånn juridisk sett – hvordan ser du på det som skjedde at de tok i fra folk rettigheten til å fiske fritt? De har jo ranet fisket fra folk. Hvordan ser du på det?

Carsten Smith

Jeg kan ikke gi noen konklusjoner i det hele tatt her i dag. Vi er midt i et vanskelig arbeid og vi gir våre svar i desember. Jeg vil avslutningsvis takke for alle de innspillene vi har fått og jeg understreker at alt er tegnet ned og at vi vil gå over det igjen i våre møter. Takk for at vi fikk komme her og ble mottatt på denne måten.

1.17 Høringsmøte i Lebesby kommune

Møtet ble avholdt 22. mai 2007 på Fiskernes velferd i Kjøllefjord. Tilstede var ca. 35 personer.

Varaordfører

Jeg er glad for at så mange har møtt opp når vi har besøk fra Kystfiskeutvalget for Finnmark. Leder Carsten Smith skal si noen ord etterpå. Agendaen for møtet er at jo at uvalget ønsker å få ulike tilbakemeldinger, slik at det ikke er noe strikt program. Men Smith skal først si noen ord. Deretter skal lederen av det lokale fiskarlaget si noen ord, før vi går over til debatten. Min rolle er at jeg er varaordfører i kommunen. Det var hyggelig at så mange møter opp. Det er kjempebra og jeg håper at vi får til en konstruktiv dialog og at vi får gitt mange tilbakemeldinger til utvalget for det er derfor de er her. Det er viktig at alle kommer med sine synspunkter. Da ønsker jeg velkommen og så er ordet ditt Carsten.

Carsten Smith innledet om utvalgets mandat og presenterte utvalget og sekretariatet

Innleder

Jeg er leder for Kjøllefjord Fiskarlag. Jeg presiserer at det jeg i det følgende sier ikke er noe som det er gjort noe vedtak om i Fiskarlaget, men at innlegget heller må tas som noen tanker jeg gjør meg, og som kanskje kan vekke våre små grå litt.

Kystfiskeutvalget har bedt oss hit til et høringsmøte med temaet «samers og andres rett» til å fiske i havet utenfor Finnmark. Det er et alvorlig tema. Et stort tema. Gjennom dette møtet vil vi sikkert få større innblikk i hva det hele dreier seg om, men det første som slår meg er «samers og andres rett», er det noe nytt vi skal til med nå? Skal vi ha nye kvoter på banen, eller hva er det egentlig vi skal? Det vil bli mange spørsmål helt sikkert og det er jo i dette forumet her at vi kan være med å påvirke. Kanskje er det det letteste forumet for oss som fiskere og ellers folk i fra lokalsamfunnet.

Jeg begynte med formuleringen «samers rett og andres rett». Vi fikk ikke akkurat noen definisjon på det, men hva er en same og hva er de andre? For oss så er jo samer, altså historisk sett, så har jo samene aldri drevet fiske. Det er vel de som har dødd ut nå, de som vi kalte for sjøsamer. Det er vel vi fiskere som er igjen som nå kan kalles sjøsamer og vi har vel fortsatt en rett til å fiske.

Så er det jo dette om vi skal ha noen særrettigheter. Skal vi ha noe mer dratt inn enn vi har i dag? Skal vi omdefinere hvem som skal få lov til å være fisker? Det er altså veldig mange viktige spørsmål og tema rundt dette. Han Carsten Smith han nevnte om det var behov for særlige rettigheter. Det er jo noe vi kan ytre meninger om her. Da kan vi jo også tenke på dette han sa om å bedre eksistensen i lokalsamfunnet. Er de noe der vi kan være med å påvirke?

Jeg har ikke noe politisk fra Fiskarlaget å fare med i og med at vi ville ikke ta opp det her, uten å ha hatt noe medlemsmøte. Det er et for stort tema å ta opp i bare et styremøte. Så vi rakk rett og slett ikke å avholde et slikt. Men nå er det jo mange flere medlemmer i Fiskarlaget her og fra Kystfiskarlaget og det er jo mange sterke meninger vil jeg tro. Det var det jeg hadde av spørsmål jeg ønsket å lufte.

Møtedeltaker

Jeg lurte også på dette med samers rett og andres rett. For her er jo ikke mer samer som ror fiske her i Lebesby kommune. Det er jo – jeg holdt på å si – en utdødd rase. Så det er jo bare vi som er igjen ut av de og vi kaller jo oss ikke for samer for vi har jo bodd her ute, men det var jo en del samer som drev fiske i min ungdom inne i fjorden og de snakket jo bare samisk hjemme, men de kunne jo norsk som de snakket med fiskerne utenfor, men det var nå en annen historie.

Men de «andre» - hvem er nå det? Vi lurte på det for jeg fikk jo et brev og der stod det jo om samers og andres rett. Så jeg lurer på hvem de her andre er, og det gjorde jo lederen av Fiskarlaget også. Er det vi som er de andre? Men jeg har jo sluttet for lenge siden så det er nå greit.

Det var en annen ting som jeg har spekulert på og det var denne opphevingen av helgefredningen. Nå var det jo ikke sånn at vi gikk i kirka hver søndag selv om vi ikke var på sjøen. Men her var jo en god ide her i Kjøllefjord at helligdagsfredningen holdt vi i hevd og vi var jo på sjøen ifra mandag til lørdag. Men søndagen var god å ha for vi var nå sliten. Så jeg er imot søndagsarbeidet for du får jo ikke levert fisk på søndagene. Og da ligger du jo på land om mandagene og da kunne du jo heller vært på sjøen om mandagene og hatt søndagen fri. For det er jo ikke arbeidsdag da på søndag og hvorfor skal da fiskerne være nødt til å være ute den dagen? Det var nå mitt syn om dette, men om det har noe for seg det vet jeg nå ikke, men det var jo dette med «andres» rett som er et lite tema, men selvfølgelig er det kanskje ungdommen det er tatt med, i og med at de kunne fått kvote.

Men det var en ting til og det er at hvis helgefredningen var opphevet, eller var holdt i hevd så hadde vi 52 fredede dager pluss bevegelige helligdager. Og det var jo en form for fredning av havet og det var mye det. Du kan si at det ble en seksti dager for året som det ikke var bruk i havet, så var jo kanskje det fredning nok, i stedet for disse kvote-greiene, i hvert fall på Finnmarkskysten. Noe mer har ikke jeg. Takk for oppmerksomheten.

Carsten Smith

Mange takk. Ja, dette med helligdagsfredning det noterer vi selvsagt som et punkt straks, men hvorfor jeg umiddelbart ber om ordet det er for å gjøre det klart, så langt jeg nå makter, når det gjelder dette uttrykket «samer og andre». Hvorfor vi har brukt dette i det vi har sendt ut det er ganske enkelt fordi at det er det som regjeringen har brukt overfor oss. Den har sagt at den ønsker at vi skal utrede retten til fiske i havet utenfor Finnmark for «samer og andre». Og det må vi jo da gjøre. Men da må jo vi også i og for seg gjøre det klart hvorledes vi leser dette. Og det ønsker jeg å gjøre tindrende klart. Hvorfor dette er kommet inn på denne måten det har jeg på en måte gått ut fra at fordi at dette er en slags forlengelse av arbeidet med finnmarksloven, hvor dette med samers rett stod svært sentralt. Men altså «samer og andre» og med «andre» så forstår vi alle, absolutt alle, som da utøver fiske eller ønsker å utøve fiske langs kysten av Finnmark. Altså at ordet alle inkluderer enhver langs kysten av Finnmark. Jeg tror jeg kan si det så kort og dette er det ingen tvil om at er slik utvalget forstår det og at det er slik vi vil utrede spørsmålet.

Varaordfører

Vi ser her at alle kystsamfunnene sliter og vi merker det kjempegodt i vår kommune: Det er rekrutteringen til fiskerinæringen. Det er spesielt dette med lærlingplasser, og det med å ta ungdom med. Det trenger ikke å være en lærlingplass for noen som kommer eventuelt fra videregående skole, men noen som kanskje vil inn i næringen for å prøve seg. Så klart – de får ikke plass om bord for en kvote er jo en kvote uansett om du har tre mann eller om du har seks mann om bord. Så hvis du da sitter med ditt mannskap på fire og hvis de da skal ta inn en ekstra da går det jo utover alle de fire om bord i båten. Det er jo forståelig at man vil tviholde på det mannskapet man har, og rekrutteringen er ikke der og det er ikke så mye mannskap å ta av. Hadde det vært en idé da at ungdommene kunne få en kvote med seg? Dette vil være en gulrot, for jeg tror ikke at det er de i næringen det står på – at de ikke ønsker å ha ungdom i båten. Men det er det at de har den lojaliteten overfor seg selv og spesielt overfor mannskapet siden lotten vil gå kraftig ned ved å ta inn en ekstra. Og kvoten er jo så som så i dag. Det er jo – kvoten er jo ikke her. Så det synes jeg at er noe man bør se på: Om ungdommen kan få med en ungdomskvote inn i kystflåten dersom de skal være lærling eller generelt ønsker seg inn i næringen.

Carsten Smith

Ja, dette er et punkt vi også har hørt i andre møter av denne art. Det har vi notert tidligere, men det blir jo satt en ekstra strek under når vi har hørt det også her.

Svein Mathisen

Jeg har et spørsmål jeg ønsker å stille. Jeg registrerer at det er mange fremmedfiskere her. Synes dere at det skal være forskjell på fremmedfiskere og finnmarksfiskerne? Signaler vi får rundt omkring er at det ikke skal være forskjell, det understreker jeg bare.

Carsten Smith

Men dette har ikke vært helt entydig. Det er enkelte steder at det er blitt sagt at kanskje vi skulle få litt mer reserverte områder for oss her i Finnmark.

Møtedeltaker

En fisker må jo ha samme rettigheten enten han kommer i fra sør eller nord. Vi gjør i alle fall ikke forskjell på finnmarksfiskere når de kommer til oss til Sørlandet. De er hjertelig velkommen.

Når det gjelder rekruttering så er det slik at dersom det ikke tas tak i det problemet, så er kystfisket slutt om ti år. Det er ikke mulig å overleve sånn som det er. Så da er vi kvitt de kystfiskerne. Da er det slutt. Da er de for gamle. Unge fjes ser du ikke lenger.

Carsten Smith

Men hvis de fikk noen egne kvoter, kunne det hjelpe?

Møtedeltaker

Jo, men da må de jo få. Og det er jo ikke så lett å få egne kvoter. De store skal jo ha mer og mer. Og hvis vi sier at et kvantum skal tas fra de små, det er det kvantum vi skal ta fra – i fra Gruppe II og de minste i kyst. Der skal de ta en eller to prosent fra. Så vi får ikke ett kilo ifra de store til de små.

Carsten Smith

Vi kan jo foreslå det.

Møtedeltaker

Vi må gi dem kvote til å kjøpe båt, ellers så får de ikke lån. For å starte i fiskeriene så kreves det en hel del penger. Så sats på de unge og heller la de gamle få litt mindre. Takk.

Møtedeltaker

Nei, jeg tror ikke det er noen forskjell på de fastboende og de fremmede – fremmedfiskerne som vi kaller de for. Jeg tror ikke det blir gjort noen forskjell her. De får jo samme behandling på fiskebrukene og sånn hvis det var det du mente. De tar jo kvotene sine og kanskje man skulle ha ønsket at de fikk litt mer for å holde ... ja bedriftene i gang på de forskjellige plassene. Det er jo ikke bare i Kjøllefjord, men det er vel ganske over hele Finnmark, at det er kjærkomment at det kommer båter opp og fisker kvotene sine og leverer. Ja, det kommer jo plassen til gode. Både fiskebrukene og forretningslivet og arbeidslivet. Det viser seg jo det. Dersom det var det du mente.

Bjørn Hersoug

I og med at folk tar litt tid for å komme i gang, kunne jeg også stilt et spørsmål. Når en ser på Finnmark og struktureringen som nå står for døren, så er det litt sånn forvirrende signaler fra Finnmark. Den ene dagen så er det streik i Hammerfest – og det er jo de som streiker for at det struktureres for lite – og så har vi da andre i Finnmark som mener at det struktureres alt for mye. Så har vi ministeren som mener at da har hun truffet helt rett, fordi det er en del som synes det er for lite og en del som synes det er for mye. Og da med forsiktig strukturering, da synes hun at hun har truffet rett. Er det noen synspunkter på det å strukturere flåtegruppen 11-15 meter og konsekvensene av det? Er det noen synspunkter på dette i forsamlingen her? Altså dette at eksisterende skal ha anledning til å kjøpe inntil to kvoter til som nå er forslaget som ligger i Stortinget og som blir behandlet nå i løpet av en uke.

Møtedeltaker

Dette med struktureringen for båter under femten meter: Faren er jo den at kvotene blir konsentrert. Så blir den så verdifull at den kan bli kjøpt opp av firmaer. Og hvis du bare selv er fisker så kan du ha aksjeselskap og kjøpe opp en masse kvoter. Torskekvotene blir så dyre etter hvert at det er storkapitalen som har sjansen her. På Island koster vel torskekvoten 276 kr kiloen. Den har de til evig tid der også. Det kan bli ganske tungt å kjøpe eller for en fisker å få tak i en båt, hvis han ikke er en superheldig og veldig, veldig dyktig fisker. Å klare å skaffe seg en båt i den størrelsen. Så det som jeg ser som en fare, det er at det samles på færre og færre hender. Og bankene – når det bare er kvoter nok i båten – så blir bankene interessert. Og da blir det kapital også. Så der ser jeg en fare.

Når det gjelder dette med samisk og andres rett til å fiske, så forstår jeg ikke hvorfor vi skal snakke om det for det står jo i Norges lover – kongelig resolusjon av 1775 – hvor Kongen ikke skaper ny rett, men han påviser at allmenningsretten har eksistert fra alders tid, og han sier at den aldri i fremtiden må krenkes. Jeg kan den utenat dersom dere vil høre den: De herligheter, som hidindtil have været tilfælles for hele bygder eller almuen i Almindelighet, være sig Fiskeri i Havet og de store Elve, samt Landings-steder og deslige, forblive fremdeles til saadan allmindelig Brug. Og det er ikke bare juks- og kokfisk altså.

Dette er fremdeles gjeldende rett. Det var det i alle fall sist jeg var inne på internett og det er jo ikke så lenge siden.

Carsten Smith

Du burde nesten få applaus for den.

Møtedeltaker

Men hvorfor gjelder ikke lov og rett i Norge? For den gjelder kun for Finnmark den der. Skal det da være at finnmarkingene skal ha rett til å fiske som de vil? Bortsett fra da med begrensinger på båtstørrelse og redskaper. Også kommer fremmedfiskerne med at de har kvoter og så blir det rå slåsskamper på samfunnshuset som det ble i gamle dager. Så der har vi et problem. Men altså hovedproblemet det er jo at lov og rett ikke gjelder i Norge. Det er det som er problemet. For hvis fremmed kapital - og da kan vi gå helt tilbake til dannelsen av bergensmonopolet - får lyst til å fiske fisken i Finnmark, så er det bare å gå til Kongen og så får de det.

Man innførte bergensmonopolet. Da fikk de eksportretten. Og den ble fratatt 50 handelshus i Finnmark. Det var nemlig store handelshus i Finnmark på 1500-tallet. Og hundre år etter så lå landet øde. Men da man opphevet bergensmonopolet da blomstret jo Finnmark opp. Det har aldri vært en sånn folkeøkning noe sted i Norge som det var i Finnmark fra 1815-1914.

Men så var det vi fikk etter krigen. Da dannet man Fiskeridepartementet. Den 9. Januar 1946. Og da fikk man start på avfolkningen av Finnmark. For det første i loven man fikk gjennomført da, det var fiskeeksportloven av 1948 som gjeninnførte bergensmonopolet. Eksportretten ble tatt fra samtlige fiskekjøpere omtrent og den ble gitt til tjue tyvfirmaer. I 1960 så var det 51 eller 53 firmaer som hadde rett til å eksportere fisk i Norge. Dette monopolet varte i 40 år. Og det var syv karteller som fikk lov å eksportere fisk. Og disse og eksportforeningen var også lovbeskyttet. Det var lovbeskyttede karteller som kunne selge fisk.

Men så skulle vi inn i EU. Og da kunne vi jo ikke ha karteller lengre. Så da ble eksporten fri og hva skulle man da gjøre for å plyndre Nord-Norge? Jo, man begynte å regulere fisken. Samme dagen begynte man å regulere fisken. Da prøvde man seg frem med båtkvoter og alt mulig rart helt til man kom på det gamle knepet. For da man innførte bergensmonopolet på 1500-tallet sa man at fisken er en spesiell vare. Handelen med varen omfattes av spesiallover så kun spesielle folk kan eksportere den, altså bergenserne. Det samme gjentok seg i 1948. Men da var det kanskje litt mer desentralisert. Men da var det altså 27 firmaer. Det er én side i Norges lover med straffebestemmelse for den som våger å selge tørrfisk fra andre enn Norsk Tørrfiskeksportørers Landsforbund. Og så når man ikke lengre kunne ha monopol på eksporten, så ville man ha kloa i fiskeriene. Jeg snakker om fremmed kapital her. Man prøvde med båtkvoter og all slags reguleringer, men så kom man plutselig på det gamle knepet. Nå er det ikke fisken. Nå er det retten til å fiske som har blitt en spesiell vare. Handelen med denne varen den reguleres av spesiallover, så spesielle folk kan samle seg kvoter i massevis, for eksempel kamerat Røkke.

Altså, jeg setter det veldig på spissen, men her er det noe. Hvordan alltid norsk fiskeripolitikk har blitt til ved at kapitalen går til statsmakten og får rettigheter og kan dirrigere lovgivningen.

Jeg husker at det var ni fiskebruk i Kjøllefjord som jeg var og leverte fisk til alle sammen på sekstitallet. Nå er det ett. Så lenge det varer. Og nå har vi forresten fått ett til og gudskjelov for det da.

Men altså det store bildet av det hele er at det er vanskelig i dag å komme her og være same med juksa og si at man skal ha rettigheter. Det som styrer det hele - det er samarbeidet mellom kapitalen og statsmakten og den har vi ikke sjanser mot. Så jeg mener at det er det samme knepet. Retten til å fiske er en spesiell vare og kun spesielle folk får lov til å samle seg kvoter i massevis. Men det demokratiseres jo nå med at en kan strukturere nedover på sjarkflåten også. Så.... der er noen dyktige folk som klarer å få det til. Men det er ikke bare å si at jeg er same og har juksa og at jeg skal ha rettigheter. Det var det.

Bjørn Hersoug

Hvis jeg får lov til å følge opp så skal Carsten Smith få lov til å svare på jussen opp i dette her. Men det er jo fristende å spørre, ikke sant at, vi har jo vært på femten møter. Og det vi drøfter hele veien det er jo spørsmålet om hvordan man kan få i gang en større virksomhet i kystfisket og spesielt i fjordene i Finnmark. Og da er det jo mange mulige grep, men minst to som stadig går igjen. Det ene er jo at vi må få flere inn i Gruppe I og som gir garanterte fartøykvoter og at man får en ordning hvor flere i Finnmark får anledning til å komme inn i Gruppe I. Det andre er jo da å si at vi har en Gruppe II hvor man kan heve taket i Finnmark i Gruppe II slik at det her kan bli større kvanta, slik at det blir noe mer romslig å være i Gruppe II, noe som blant annet kan medføre at det blir lettere å være i kombinasjonsnæring. Dette er blant annet noen av tiltakene som vi godt kunne tenkt oss å få noen tilbakemeldninger på. Er dette tiltak som dere vil ha noen tro på, eller vil dere anbefale helt andre tiltak?Jeg tar til etterretning det som første taler sa om at om ti år så er det slutt. Jeg tror det er litt for tidlig og det kommer vel ganske an på hva vi gjør i de ti årene som står foran oss nå om det er slutt eller ikke slutt på kystfisket.

Møtedeltaker

Det her med de Gruppe II-kvotene, det synes jeg er en veldig flott ting. Jeg har inntrykk av at hvem som helst som kan skaffe seg en båt kan få en Gruppe II-kvote og gå på sjøen. Det er jo kjempefint dersom folk bare er ivrig for hvis du får en ti-tolv tonn torsk og kanskje også får lov til å fiske litt krabbe og kveite så kan du jo berge deg. Det er jo veldig fint for ungdommen for å øve seg litt. Den kvoten kan ikke kjøpes og selges så det er bare båtprisen du må ut med for å starte.

Carsten Smith

Men vil det være bra om volumet ble høyere der?

Møtedeltaker

Ja, jeg synes det ville vært fint om Gruppe II-ordningen kunne fortsette. Det er lett å komme inn der og prisen på båter er ikke avhengig av kvotestørrelsen. Fordi at kvoten ikke kan selges. Det er en kjempeflott ting. Det er liksom som i gamle dager. Du skaffer deg en båt og så begynner du å ro. Hvis Gruppe II-ordningen fortsetter så er det en mulighet for ungdom og andre - jeg holdt på å si samer og andre - til å fiske, men man må jo sjøen. Det er jo sånn det er, det kan jo være tungt å dra ut alene. Det er jo bare kvote til én mann i alle fall i en slik Gruppe II-båt. Befolkningen er vel ikke lengre så hardfør som den var.

Men når det gjelder dette med allmuens rett til å fiske som står i 1775-resolusjonen, så kan man ikke oppheve Gruppe II-ordningen. Det vil være et direkte brudd med den. Men som sagt; det er adgang for alle til å begynne å fiske nå. Det var det ikke for et par år siden.

Møtedeltaker

Han spurte direkte han Carsten Smith om vi skulle heve kvoten i Gruppe II. Jeg er fisker av yrke og jeg ønsker ikke noen heving av kvoten i Gruppe II. Da vil jeg heller ønske en heving av kvoten i Gruppe I sånn at det kan være to og tre fiskere på båtene slik som før og tjene penger. Det er alt for små kvoter. Det var det jeg hadde. Takk.

Carsten Smith

Jeg var i et øyeblikk i tvil om vi snakker forbi hverandre. For det vi stilte som spørsmål det var om kvotene i Gruppe II burde bli større. Jeg trodde et øyeblikk .... Det var snakk om å heve kvotene. Da mente jeg altså at kvotene skulle bli større, ikke at de skulle oppheves.

Varaordfører

Jeg tror møtedeltakeren forstod deg riktig, men at han heller ønsket å prioritere Gruppe I.

Carsten Smith

Men er det noen enten eller? Ville begge deler være gode tiltak?

Møtedeltaker

Kvotestrukturen i Norge er vel sånn at du vil ikke kunne få begge deler. Det er ikke som han Ole Brum - ja takk, begge deler - men du må velge en av delene der altså. Og da vil det beste virkemidlet være å øke Gruppe I for det er der du skaper livskraftige samfunn og gir grobunn for oppegående fiskevær – og særlig disse små kystsamfunn. Det gjør man ikke gjennom Gruppe II. Gruppe II-kvoten er stor nok og det er nesten ingen, kanskje finnes det eksempler på folk som klarer å ta opp kvoten, men det er få. Den er aldeles ikke for lav. Takk.

Varaordfører

Det er jo det at kvotene på Gruppe I må være så pass at man kan gå inn i fiskebåten og tjene så mye penger den korte tiden de ror i sesongene. Det må jo være sånn at du går i båten og at du tjener årslønnen din i kystflåten. Dette slik at du ikke er avhengig av noen biinntekt. Og i tillegg så kan det ikke være sånn at du tjener 200 000-250 000. Det er ikke godt nok. Du får ikke ungdommen til å gå inn i kystflåten i dag med å tjene 250 000 kr. Det er bare sånn. En 16-17-åring, han ser på hvor mye han tjener. Vi vet jo at en slik lønn ikke er bra nok for en 16-åring som skal velge seg et livsyrke. Det er viktig når det gjelder rekruttering at det er lønnsomhet ved at man kan tjene store penger ved å gå inn i kystflåten for det er et hardt yrke. Skal vi få rekruttering tror jeg at det er veldig viktig å sette inn kruttet der. Det gjøres jo i alle andre næringer. Skal du lokke ungdommer inn i næringen din om det er innenfor skoleverket eller innenfor omsorg så er det jo hvert år: «få opp lønningene – vi må være attraktive for ungdommen». Akkurat det samme gjelder i kystflåten.

Møtedeltaker

Kanskje staten i mye større grad skulle gå inn å subsidiere fisket i dag, på samme måte som offshorenæringen generelt blir subsidiert, og også annen næring. Men fiskerne har aldri blitt det på den måten, ikke når det gjelder rekruttering med direkte støtte. I alle fall har ikke jeg i min tid opplevd det. Dette for å få inn ungdommen. Takk.

Bjarne A. Mørk-Eidem

Et annet spørsmål som utvalget er blitt møtt med er forholdet til brukstype. Hvilke bruk skal man prioritere og hva skal eventuelt nedprioriteres? Det vi ofte har hørt er at muligheten for snurrevad og særlig da de store snurrevadbåtene, de bør reduseres nær kysten. Hvis de skal være noe sted så skal de være til havs, der de egentlig er bygd for å være, som folk sier. Har dere samme mening her, eller er det avvikende meninger på dette med snurrevad?

Møtedeltaker

Jeg har en liten mening om det der for jeg er jo gammel og jeg har jo vært med på forskjellig. Vi var jo i Lofoten og fisket med not på femtitallet. Og der ble det jo forbudt fordi det var for effektivt. Men i dag, disse snurrevaderne er jo mye større enn de snurpenøttere vi hadde i den tiden – og mye mye mer effektiv. Men det er ingen som snakker om det at det skal bli forbudt med snurrevad i Lofoten slik som det ble forbudt med snurpenota. For den var jo ikke så effektiv, men det var vel mer fisk på den tiden i Lofoten enn det er i dag.

Jeg kan fortelle litt historie om Kjøllefjorden fra etter krigen. Da var jo havet fullt av fisk etter fem års stillstand med utenlandske trålere. Så når vi startet da etter krigen så var jo fjordene og havet fullt, men vi fisket jo da med all slags redskaper. Det var line, garn, seinot og det var 20 seisnurpere her i Kjøllefjorden. Det var båter i fra omkring 50 fot og oppover til 65 fot. Det var jo seifiske om sommeren og så var det da garnfiske om vinteren og alle var i drift, men prisene var jo ikke så høye så du måtte jo holde på hele året. Du kunne jo ikke bare ro et par tre måneder og si at nå har vi tjent årsinntekten. Men det var liv og rørelse her i Kjøllefjorden da. Det var jo ni fiskebruk her og alle hadde fullt opp å gjøre – hele året. Så det har jo vært ei stor forandring. Det var nå litt historikk om Kjøllefjord og det er vel likens i Havøysund også, du som er i fra Havøysund?

Møtedeltaker

Jeg er jo en såkalt fremmedfisker selv om jeg har bodd her i femten år snart. Jeg kommer fra et fylke hvor vi nok har merket snurrevaden ekstra – jeg kommer i fra Nordland. Når jeg tenker på ekstra så tenker jeg på Lofoten. Vi har merket for hvert år i Lofoten hvordan tilgjengeligheten har gått tilbake for den vanlige sjarkfisker eller kystfisker. De påstår jo at det har med temperatur å gjøre at vi ikke har fisk på innersiden av Lofoten, og det er mulig. Men vi ser jo også at snurrevaden har dominert i de beste gyteplassene. Jeg tror at torsken er så intelligent at når han skal gyte og ikke får fred så skyr han unna. Jeg tror også at torsken har den samme banen som kanskje laksen med at den vender tilbake til der den er født. De siste årene har han gytt utenfor Røst for å få fred – og dit vil han eventuelt også vende tilbake. Og dermed så har vi ikke fisk lenger på innersiden av Lofoten. Lofotfiske er sånt som man leser om i historiebøker. Sist vinter var det en håndfull båter i Svolvær på Kabelvåg som var gode fiskeplasser. Og dermed så kommer vi nordover for å hente. Også hører vi selvfølgelig forskjellig. Er vi velkommen eller er vi ikke velkommen i matfatet her? Vi har jo fått forståelsen av at vi har vært det, men så spørs det jo når det skjerpes til med kvoter og alt mulig. Jeg forstår jo her at Gruppe I vil dere ha kvalifisert. Vi er mange i Gruppe II som har dette som næring vi også. Da blir jeg litt betenkt når jeg hører at Gruppe I skal bli en sånn adel og at vi bare skal stå på stedet hvil.

Det er jo den eneste muligheten de unge har for å komme inn. Lager dere en Gruppe I kvote hvor de kan ha mer kvoter enn Gruppe II så har ikke ungdommen mulighet til å komme inn. Han har ikke mulighet til å komme inn. Den eneste måten han har til å komme inn er gjennom opprykk fra Gruppe II til Gruppe I.

Jeg synes vi har sett de samme tegnene i Finnmark som vi har sett i Nordland. Vi er vel den siste generasjonen med juksefiskere. Det blir kortere og kortere sesong. Jeg tror nok at redskapstyper bør tas opp til diskusjon i Finnmark også. Blant annet om snurrevaden skal ha så god tilgang så nært kysten som den har i dag. Det er klart at det er brennbart for det er jo mange som holder på med snurrevad og som vil forsvare den. Men vi har tross alt sett en god del eksempler på at det ikke har vært det beste. Takk.

Møtedeltaker

Når det gjelder holdningen min i forhold til Gruppe II så vet jeg at veldig mange som er i Gruppe II i dag er folk som har solgt rettighetene sine i Gruppe I. Hvis de nå plutselig skal få samme rettighetene i Gruppe II som det er i Gruppe I, så synes jeg det ville ha vært problematisk og galt.

Møtedeltaker

Det er vel kanskje noen misforståelser kanskje her, men uansett. Når det gjelder Gruppe I og Gruppe II. Man kan ikke bygge ei gruppe ut i fra den mest effektive båten. Man må legge det til rette for den allmenne fiskeren – for hele gjennomsnittet. Og det gjelder i Gruppe I. Du kan ikke bygge kvotesystemet for den mest effektive snurrevadbåten for eksempel. Det gjenspeiles i samfunnet generelt.

Jeg støtter videre forrige taler. Når du går ut av fiskeryrket og selger Gruppe I kvoten din og starter på Gruppe II fiske. Dersom man da skal ha egne rettigheter igjen og komme opp i Gruppe I – det blir ikke rett. Det undergraver systemet.

Møtedeltaker

Jeg vil bare oppklare en misforståelse. Jeg mener ikke at de som har solgt seg ut skal komme opp igjen i Gruppe I. Jeg tenker her på ungdommen som har en mulighet til å kjøpe båt i dag rimelig og når han da har klart de kravene – så kunne han få et opprykk til Gruppe I. Det er det jeg tenker på. Jeg tenker ikke på oss gamlingene.

Bjørn Hersoug

Hva vil du si hvis vi foreslo at den type kvoter måtte bli i Finnmark? Vi har jo lang erfaring fra dette i Nord-Troms. Folk fikk spesielle kvoter – rekrutteringskvoter og så satt de med de akkurat i fem år også solgte de sørover. Gevinsten for Nord-Troms ble ganske mager på sikt. Hva ville dere sagt hvis man sa ja vel her skal man kunne ha et visst kvotegrunnlag for ungdom som skal kunne rykke opp, men hvis den ungdommen fant ut at han skulle gi seg med fiske så falt kvoten tilbake til Finnmark.

Møtedeltaker

Hvis den ungdommen avvikler så må kvoten falle tilbake til fylket han tilhørte.

Møtedeltaker

Når det gjelder dette med kvotesystemet og det ene med det andre så er det jo nesten lagt opp til en slik evig diskusjon for det blir man jo nesten aldri enig om. Du finner ulike synspunkter her fra mann til mann. Så jeg skal ikke gå inn på det direkte.

Når det gjelder selve saken om denne utredningen så er det jo litt vanskelig for vanlige folk – oss lekfolk – sånn her på direkten nærmest når man ser på hvem som representerer her. Med folk i fra Høyesterett og jurister og professorer. Så blir det jo ikke så mye på oss da egentlig å prate om.

Det som jeg er interessert i er det som står der om at «Det kan etter flertallets mening ikke utelukkes at det foreligger føringer både i folkeretten og i norsk rett for å ta særlig hensyn til fisket i sjøsamiske områder i utformingen og praktiseringen av fiskeriforvaltningen».

Dette med sjøsamiske områder. Er det stadfestet hva som betraktes som sjøsamiske områder? Det er jo ikke bare her i Finnmark at du har samer. Man vet jo at du har de i Trøndelag også blant annet. For ikke så mange år siden så var vi nede i Lødingen i den store djupe fjorden og der var det også et område hvor det var store samiske interesser. Det kunne være litt interessant å vite hva dere betrakter som sjøsamiske områder. Blir det fra de ytterste oddene eller må det være spesielle områder er fremlagt som særskilte sjøsamiske områder. Takk.

Carsten Smith

Jeg kan nok ikke svare skikkelig på dette til deg her i dag. Dette ligger innenfor det området vi er bedt om å utrede og vi holder på. Når det blir desember så skal vi søke å gi svar på slike spørsmål. Men det som er på en måte viktig særlig i dag er det at vi har blitt så innstendig oppfordret i alle de møtene som vi har hatt langs kysten. At når vi legger frem vår innstillingen så må vi ikke gjennomføre noen forskjellsbehandling av sjøsamiske områder og andre områder langs Finnmarkskysten. Og hvis vi følger denne innstendige oppfordringen så vil det heller ikke være noen grunn til å trekke noen skarpe skiller her mellom det ene og det andre type av områder.

Så vil jeg videre si det at når vi er blitt bedt om å undersøke om det er en rett til fiske i havet her utenfor Finnmark, så er det ikke slike rettigheter som følger av disse kvotene som dere får. Jeg mener de kvotene er jo noe som blir trukket opp fra fiskeridepartementets side. Det vi skal undersøke er om det - uavhengig av hele dette kvotesystemet – eksisterer noen grunnleggende gamle rettigheter her i havet utenfor Finnmark. Den kan bygge på sedvane som en historisk rett eller den kan bygge på de særlige rettigheter som samene har på grunnlag av internasjonale traktater. I den grad vi finner at det er slike rettigheter så er jo altså spørsmålet om de kan bryte igjennom disse kvotesystemene som vi har. Med andre ord de vil kunne gi mer fiskerettigheter til fiskere i Finnmark. Dette skal vi utrede.

Men hvis vi da kommer til en situasjon der vi svarer ja på spørsmålet blant annet på grunnlag av resolusjonen fra 1700-tallet som vi hørte og andre gamle sedvaner – hvis vi kommer til at dette gir en grunnleggende rett for folk langs Finnmarkskysten. Da skal jo dette tilpasses det nåværende system med alle kvoterettigheter og da må jo det innebære at det kommer flere kvoter til Finnmarkskysten. Da kommer spørsmålet om hvor disse bør legges. Bør de legges i Gruppe I eller Gruppe II, bør det være rekrutteringskvoter eller noe helt annet. Her vil vi gjerne ha ideer. Ja, og hvor skal de i så fall tas fra?

Møtedeltaker

Det var bare som et direkte svar til han Carsten Smith så hadde jeg veldig lyst til å påberope meg retten til å drive med fiske her utenfor Finnmark. Fordi at jeg er fisker og fordi bestefaren min var fisker og faren hans var fisker igjen. Jeg mener at det skulle være nok som en hevd for at det er tradisjon for å få lov til å fiske her. Derfor vil jeg egentlig hevde min rett til å fiske på lik linje med alle andre. Jeg tror på allemannsretten - det tror jeg.

Svanhild Andersen

Det er noen her som har vært litt inne på hvordan utviklingen har gått her i området. Først var det noen som sa at sjøsamene var utdødd, men at det hadde bodd noen sjøsamer her i kommunen før. Dessuten ble det snakket om at det tidligere var ni fiskebruk og at det nå var et. Det var også en som sa at jukse- eller fiskesesongen ble kortere og kortere. Jeg vil gjerne høre mer om dette og hva det er som har gjort at sjøsamene har dødd ut her og at fiskebrukene er borte og at sesongen blir kortere og kortere.

Møtedeltaker

Som sjøsame og sametingsrepresentant og sånt så kan jeg kanskje forsøke å forklare hvorfor sjøsamene har flyttet ut. Jeg nevnte jo det at man tok eksportretten fra fiskerne i 1948 og det var mange fiskebruk innover Laksefjorden. De forsvant. Da hadde man ikke fiskebruk og da flyttet man. De som ikke var gått konkurs da, de kondemnerte man sånn som på Veines hjemme hos meg. Da ble fiskebruket kondemnert og det var ikke lov å kjøpe fisk mer. Der er molo, der er kai, der er kirkegård, hus, vei - der er alt. Men det er ikke lov til å fiske der. Det er kondemnert.

Mange av de som da snakker nedsettende om samer de er godt kvalifisert til å stå i samemanntallet. For det er nok å ha ei skummel oldemor. Så regnes du som same.

Men det er altså rett og slett økonomiske grunner. Det er lovgivningen og fiskeripolitikken som har ført til at det har blitt nedleggelser i fjordene - lenge før fisken forsvant. Og da måtte folk flytte for å få noe å gjøre. Da de la ned fiskebruket i Torskefjord så flyttet de til Tyfjorden. Og der er de ennå. Tyfjordingene dro til Mehamn. Men altså fiskebruket i Tyfjord det eksisterer fordi - ved en ren tilfeldighet. Fordi firmaet Trygve Nissen hadde bygd et veldig stort pakkhus der i 1948. For å få eksportrett så måtte du ha stort nok landanlegg, fem års erfaring fra eksportbedrift og kapital. Vi satt jo ennå og rotet i asken etter annen verdenskrig her. Og hvem var det som hadde bygd stort pakkhus? Tilfeldigvis hadde Trygve Nissen bygd pakkhuset sitt i Tyfjorden. Da fikk han eksportrett knyttet til det pakkhuset. Derfor eksisterer Tyfjord som fiskebruk den dag i dag. Eller ville det ha vært nedlagt som alle de andre.

Det er altså ikke bare at befolkningen i Finnmark har tendens til fylleri som danskekongen sa. Det er andre ting som gjør at armod kan komme. Det er jo to perioder hvor Finnmark faktisk har vært veldig rik. Da var vi prisgitt bare markedskreftene. Men så kommer staten inn og regulerer markedskreftene og vi blir regulert bort. Å ta eksportretten fra fiskebedrifter det er å regulere markedskreftene. Og sånn ble det tillatt at de på Vestlandet som fikk eksportrett kunne slå til seg fiskebruk i Finnmark - med overdådig statsstøtte.

Så kommer den ene over den andre, Westfish og så kommer Røkke over Westfish igjen og hvem blir den neste?

Men som sagt, det er altså juridiske og strukturelle årsaker til at sjøsamene har flyttet ut av de samiske områdene. Det som er tragisk er jo at man da flytter ut fra sitt språkområde og neste generasjon snakker ikke samisk. For hundre år siden var det 500 mennesker i Laksefjorden som ikke kunne snakke norsk. I dag er det ikke fem som kan snakke samisk.

Man hadde en tendens til å skylde på de som ikke klarte seg med at de ikke var dyktige nok. Men hva hjalp det en fiskekjøper når han plutselig var fratatt eksportretten? Hvor dyktig skulle han være? På den ene siden var råfiskloven som presset prisen opp, så var det eksportøren som presset prisen ned og mellom der ble de knust som noen lus. Alle som ikke hadde eksportrett.

Jeg skal ikke si mer nå. Det er selvfølgelig også andre grunner. Folk vil vel ha det mer behagelig ved å gå på land? Takk.

Møtedeltaker

Det var vel jeg som var litt fleipete og sa en utdøende rase, men jeg mente det ikke sånn at det var en rase, men at de folkene som bodde der inne rundt om i fjorden - jeg kjente alle stort sett - og de hadde jo båter, men de er forsvunnet og ingen etterkommere har begynt å fiske innover fjorden - Innover fjorden - vi kan ta i fra Kifjordneset, der bodde jo folk i vika rundt omkring, og Mårøyfjord, Torskefjord - ikke Bekkerfjord - der var ikke sånt system, men så hadde du Skogvika og Brattholmen, men der er ingen igjen ut av de som ror fiske. Neste generasjon ut av de som hadde båter de begynte på veiarbeid der inne. Altså, jeg mente ikke noe galt.

Svanhild Andersen

Neida, jeg skjønner det. Jeg var bare interessert i hvordan utviklingen har gått og hva som har skjedd. Hva mener du om hvorfor det ble fraflytting?

Møtedeltaker

Nei, det var vel lettere kanskje for de unge å ta seg veiarbeid som å begynne i sjarken. Det var vel ikke noe fremtid i den gamle sjarken. De flyttet i fra Vika og flyttet hit til Kjøllefjord og utdødde holdt jeg på og si. Sånn har det bare blitt og vi er stort sett bare kjøllefjordinger igjen nå. Utpå Lebesby der var jo ikke fiskere. Som sagt så mente jeg ikke noe galt med det når jeg sa at det var en utdødende rase. Det var bare tilfeldig så nå har jeg oppklart det.

Svanhild Andersen

Jeg oppfattet det ikke som noe galt heller. Det var bare samfunnsutviklningen jeg ble interessert i.

Møtedeltaker

Jeg får si som onkelen min at jeg egentlig ikke burde blande meg opp i det her siden jeg bare er en fiskeribyråkrat. Men jeg har nå noen meninger likevel. Jeg har jo forresten vært fisker i noen år tidligere, men det begynner å bli lenge siden.

Jeg har gjort meg en del refleksjoner omkring akkurat dette med fjordfiske. Hvorfor har fjordfiske dødd så ut i Lebesby kommune? Hvis du tenker historisk sett så var Laksefjorden en minst like god fiskefjord som nabofjordene – Porsangerfjorden på vestsiden og Tanafjorden i øst. Fantastisk gode fjorder. Du hadde en stor bestand av torsk som kom inn og gytte, det var godt garnfiske og juksefiske på vinteren, det var linefiske om høstene. Her var sei. De tok masse sei på fjorden. Masse kveita, laks og alt. Du kunne ikke ha det bedre enn du hadde om du var fisker inne i Laksefjorden.

Men så skjedde det et eller annet. Mange sier at det skjedde noe fra slutten av 1970-tallet og utpå åttitallet. Så skjedde det et eller annet inne på fjordene. Det ble mindre fisk. Den fisken som var ble mindre på størrelse. Mange skylte på snurrevaden og mange på torskenotfiske som foregikk på femtitallet. Det var mange ting som man liksom kunne sette fingeren på og si at det og det hadde medvirket til at det ble mindre fisk. I tillegg til det hadde du denne sentraliseringsprosessen. Mange av de bygdene ble rett og slett avfolket. Det kom ikke vei og kanskje kom det strøm, men da var det for sent. Folk pakket kofferten og flyttet. Som det ble sagt her, fra Mårøyfjorden flyttet de til Dyfjorden også flyttet dyfjordingene til Mehamn også flyttet de fra Mehamn til Tromsø og så flyttet tromsøværingene ned til Oslo. Og de i fra Oslo drar vel over til London eller New York.

Men dette er vel en del av samfunnsutviklingen. Men det som vi ser som er veldig interessant er at borti Tana der har de faktisk flere levende fjordbygder igjen. Der har de moderne båter og kvoter – noen av de driver fiske i kombinasjon med annen næring. Jeg var en tur på Nervei i fjor og på Langfjordneset. Jeg var imponert. Jeg kommer inn til Nervei og der bor syv, åtte eller ni familier. Der ligger det også syv-åtte båter ved flytebryggen. Alle hadde rettigheter på Gruppe I for torsk, hysa og sei. De fleste hadde også krabberettigheter. Og de levde godt av dette. På Skjånes også. Det samfunnet har fått mange «trøkker». Men de har også overlevd. Der også har du faktisk en ganske bra flåte. Hva har vi igjen inne på den store Laksefjorden? Vi har fire båter. Vi har fire små sjarker igjen.

På Porsangeren har det jo også vært veldig nedgang i flåte og antall fiskere de siste årene, men det er likevel mer en her. Der er det et levende fiskerisamfunn, med et oppegående fiskebruk. Så jeg føler at det er litt mer som skjer der.

Når det gjelder det med fiskebestandene og hva det har hatt å si for utviklingen, så har du jo hatt mye av det samme på alle disse fjordene. Men av en eller annen grunn har det dødd ut på Laksefjorden.

Siste krampetrekning – mulig at jeg tar litt hardt i nå – sist på nittitallet ble det lagt ned ganske så mye infrastruktur i Dyfjord. Det bodde en femti, seksti, sytti mennesker der. Men det fiskebruket som ble fortalt om her tidligere, er fortsatt faktisk i live. Da forlenget vi moloen med sytti-åtti meter. Et kjempeløft. Det var et slikt spleiselag mellom kommunen, Kystverket og næringslivet. Vi la ut flytebrygge og bygde ei ny allmenningskai. I dag er det vel en sjark på 29 fot igjen. Det er det vi har igjen. Det er jo veldig trasig og man tenker jo at dette møtet kanskje skulle ha vært for sytten-atten år siden. For det var vel da ett eller annet skjedde. Da kom kvotene inn og da var det en del som mistet – kanskje de siste fjordfiskerne mistet rettighetene, altså de kom ikke på Gruppe I. For det var noen år - 1987, 1988 og 1989 – var brukt som slike opptjeningsår for å få lov til å fiske videre på Gruppe I. For hvis du ser på de nevnte årene – da var jeg faktisk sjarkeier – jeg tror jeg kan se tilbake og si at det må være noen av de mest tragiske årene i moderne fiskerihistorie: Årene fra 1986 og 1989 – og da var jeg sjarkfisker. Jeg var nitten år da jeg kjøpte båten min. Da fikk vi redusert kvotene våre. Vi fisket sånn omtrent 100 tonn per år i de siste årene det var fritt fiske. I 1990 fikk vi 10 tonn i kvote. Det var ganske dramatisk. Og vi sleit med en sånn seksten-sytten prosent rente på lånene på båtene vi hadde kjøpt.

Men noe entydig svar på hvorfor det har blitt slik som det har blitt i vår kommune med at fjordfisket har dødd ut, tror jeg er en kombinasjon av veldig mange ting. Jeg tror det er vanskelig å sette fingeren på en spesiell. Det skjedde mange ting i løpet av de årene der som kanskje har gjort at vi er der vi er i dag.

Og så tror jeg også på de signalene dere har fått fra de andre plassene. Jeg tror ikke man skal lage noe slikt eget kvoteopplegg for de som bor langs kysten eller ved fjordene i Finnmark. Det bør ikke være sånn at det er Gruppe I og Gruppe II og så har du gruppe kystfisker i Finnmark. Det bør være likhet for alle. Men at man kan gjøre noe mer med fordelingen og prøve å få det litt mer rettferdig, det tror jeg nok at man kan gjøre.

Det å ligge og sloss i mellom disse gruppene – 10-metringene sloss med 11- og 12-metringene om å få et kilo hit eller dit – det tror jeg er helt feil når vi samtidig ser en stadig økende trålflåte fryser inn hele fangstene sine og leverer til frysehotell også går fisken ubearbeidet ut av landet. Da blir det ingen verdiskapning for sånne fiskevær som Kjøllefjord for eksempel.

Susann Funderud Skogvang

Jeg har et spørsmål. Det ble sagt at man må prøve å få det hele litt mer rettferdig. Rettferdig i forhold til hva?

Møtedeltaker

Jeg tror jo i hvert fall det at en femti fots båt som kanskje er den som gir mest verdiskapning på et sånt lite fiskevær som det her, har i utgangspunktet i dag en kvote på 45-46 tonn med torsk. Hvis de trenger 45 tonn til så er kvoteprisen, fikk jeg opplyst i dag, cirka 34 kroner kiloet. Det er veldig mye penger for å øke kvoten såpass at du kan si at du kan livnære deg av den på et fornuftig vis med tre mann. I dag er det sånn at skal du ha mannskap om bord på en sånn type båt som har bare en kvote, så må nesten mannskapet ha en bijobb ved siden av. Eller kanskje en sjark med egen kvote sånn at man kan begynne å fiske på den når sesongen er over.

Det er jo bestandig vanskelig å fordele knappe ressurser og det er jo det vi sliter med i dag. Det er jo ikke farlig å dele når vi har nok. Men det er jo at når kvotene har gått ned og ned og ned, og vi håper jo at man kan klare å stoppe det ureglementerte fisket, gjør at forskerne i løpet av ganske kort tid ser at det som mange fiskere har sett i år at vi har begynt å friskemelde fiskebestanden. Den er på tur opp igjen. Kanskje allerede om et eller to år så har vi økt et par ganger med ti prosent. Plutselig kan vi oppleve at det blir enklere å fordele. Nå fordeler vi jo egentlig smuler.

Susann Funderud Skogvang

Men hvem skal vi ta fra?

Møtedeltaker

Det er fristende å si at man burde se litt på hvordan de gjør det på Island. På Island jobber man med lovgivning som sier at du skal gi kvote til de som skaper mest. Altså de som gir mest verdiskapning på land. Her har man vært så tøff at man ønsker å ta fra frysetrålerne og gi til ferskfisktrålerne. Du skal få verdiskapning på land. De har også sagt at linefanget fisk gir økt kvote. Du får en sånn kvotefaktor på 0,8 avregnet når du leverer linefanget fisk. Dette fordi det gir størst verdiskapning. Det er jo sånne typer virkemidler man må se på. På den annen side er det jo mange ting islendingene ikke har gjort riktig.

Svein Mathisen

Jeg har et spørsmål. Jeg har jo vært med på å fiske på Laksefjorden jeg også.

Møtedeltaker

Tør du å fortelle det?

Svein Mathisen

Ja, det tør jeg å fortelle. Jeg har nok vært med og gjort galt også. Jeg har fisket med not i Laksefjorden og med garn. Det inntrykket jeg får er at bestanden i Laksefjorden har gått ned. I Porsangerfjorden har de blant annet skyldt på snurrevad og selbestanden. Hvordan er selbestanden i Laksefjorden og kan den ha noen innflytelse på Laksefjorden?

Møtedeltaker

Ja, det er blitt slik nå at... du vet før så gikk jo fisken inn på lysbotn for å gyte inn i Laksefjorden. Nå må man helt ned på leira med garnene fordi kobben skremmer han ned - bort fra de gamle gyteplassene. Også har vi altså fire sånne svære kolonier med havert. Du har bortimot fire hundre bort på Kartøya. Jeg har en videofilm av det der og jeg viste den til fiskerisjefen i Vadsø og skremte vettet av hele kontoret der. For de hadde fått høre fra forskerne at det bare var ei steinstripe. Men en kar fikk 38 sånne gulunger når han fisket rognkjeks på Oksefjorden. En annen en fikk 25. Det var de her gule ungene til haverten for du får ikke haverten selv for han er så rask å komme seg unna.

At selen har kolossalt mye å si er klart. Det finnes jo ikke flyndre og steinbit igjen. Og det er jo en sånn fisk som han liker veldig godt. Man ser at fisken ikke kommer inn på gyteplassene på grunn av selen. Og den har vi jo ikke lov til å skyte. Hvis du stryker han mot hårene så får du bot. Det er dyreplageri.

Så kolossalt mye kobbe som det er i fjorden ..., men det er klart at forskere og andre de vet jo ikke for de er jo ikke ute i frisk luft engang. Det er jo fiskerne som ser det. Spesielt oss i småbåtene som drar og reker ved land. Det er jo vi som ser at det er 200 havert på land. Jeg har en film med det, men den har jeg dessverre ikke med meg. Så at kobben betyr kolossalt mye er klart.

Så en annen ting: Tobisen er borte. Det var jo hovednæringen til seien og laksen. Det finnes ikke sil igjen i havet. Og sånn har det vært i flere tiår. Det er jo kolossalt viktig åte. Når man fisker opp silen og lodda så er det jo klart at det blir lite fisk.

Møtedeltaker

Jeg har lyst til å komme med en kommentar til det som nettopp ble sagt om at forskerne ikke har estimert de lokale bestandene godt. Det opplevde jeg på et møte jeg var på i Tromsø da jeg snakket med Tore Haug som er en kjent forsker på marine pattedyr. Jeg påpekte for ham et par slike yngleområder for havert i Lebesby kommune. Så kom han bort til meg med et kart og pekte og sa at her ser du, her er ikke noen områder i Lebesby. Det var selvfølgelig basert på deres forskning og da sa han at de hadde jo gjort slike overflygninger og brukt infrarøde kameraer for å registrere langs kysten. Da er det jo veldig greit for da er det jo så enkelt at da vet forskerne mer enn det kanskje tretti, førti, femti lokale fiskere observerer med sine egne øyne. Og det er litt skremmende og sånne ting synes jeg er viktig at man får frem.

Møtedeltaker

Ja, jeg har sett de der forskerne fordi år om annet kommer det en gummibåt med en femti-hesting til Lebesby. Og så går de om bord i den båten med slike fargerike drakter og så racer de inn til Bekkarfjord og skremmer vekk all kobben. Og så teller de. Og så drar de hjem for de har jo ikke bevilgninger til å undersøke fjorden lenger inn. De har ikke muligheter økonomisk til å telle godt. Men sånn er det jo bare.

Du har jo krabbeforskningen også som omtrent ikke hadde penger. De var jo og holdt foredrag her en gang. De hadde jo ikke undervannskamera så de måtte jo vente til de så krabben på Dagsrevyen før de visste hvordan den så ut. Men forske det skulle de gjøre. Men det er jo klart at de gjør så godt de kan, men så lenge det ikke bevilges mer så kan de ikke få riktige resultater. Så sånn er nå bare det.

Møtedeltaker

Jeg hadde et slikt basketak med en. Jeg hadde lakseplass utpå Kjøllefjordneset også der satt det en. Jeg hadde gevær og skyter derfor en. Så skjøt jeg rett igjennom, vet du og tok det ene øyet. Og så begynte han å svømme rundt i ring. Jeg hadde hagle også, men turte ikke å skyte, vet du for når han svømte rundt og der var stein og så kunne kula komme tilbake. Så jeg hadde ikke lyst. Også hoppet jeg i båten og kjørte ut. Nei, tenkte jeg skal ta og bruke kniven på han og når han kom rundt så kjørte jeg kniven i han, men han bøyde bare kniven av og så måtte jeg ta hagla igjen og siste gang da kom han rett mot og da skjøt jeg ham og da telte jeg 27 den dagen – kobber. Og alle dro innover i fjorden på grunn av det at det var så mye springer der ute og han skyr springer.

Møtedeltaker

Den såkalte islandsmodellen er sikkert grei nok, men det som jeg kanskje bare må presentere litt av er jo at det har vært bestandig prat om denne islandsmodellen. Det har jo sittet en kar nede på BI i Bergen og sagt i alle år at det ikke er noe problem å få lønnsomhet i norsk fiskerinæring. Hvis vi gir kvoten til de femti trålerne vi har så er det helt logisk at man vil få økonomi i det her.

Når det gjelder ellers dette med Island, Færøyene og Danmark så er det jo tre forskjellige land i forhold til Norge. Altså, det er små land. Sånn som Danmark så har du to fiskekjøp der. Jeg vet ikke hvor mange det er på Island – du har sikkert ikke mer enn tre der eller fire. Men sånn er ikke norskekysten. Det er en helt annen struktur både flåtemessig og på den ene og den annen måte. Jeg mener at det er veldig store forskjeller på Island og i Norge.

Når det gjelder disse fjordene så hørte man jo gamlingene som sa før at det var jo det som var faren at man tømte gytefjordene i Finnmark. Når disse har blitt tømt så er det ikke noe gyting igjen de her siste årene så det kan vel være en grunn. Kanskje vi fisker for hardt på den gytetorsken.

På åttitallet hadde vi jo muligheten for å henge fisk. Nå er det jo nesten slutt med det. Når du mister den muligheten så mister du også muligheten til å kunne livberge deg i en fjord.

Det er jo viktig for oss at vi her i Norge tar vare på fiskeressursene våre uansett for vi har jo et ansvar. Det er jo snart bare Barentshavet igjen hvor vi kan si at det er noe særlig fisk å beskatte. Det er viktig at vi tenker på det også. Vi har et ansvar overfor resten av verden.

Bjørn Hersoug

Nå føler ikke jeg noe behov for å forsvare alle forskere. Det finnes arrogante forskere og det finnes arrogante jurister og det finnes arrogante fiskere. Jeg har truffet alle sammen, men det er sikkert rett det som en del har sagt her at det har vært folk som har vært for lite villige til å lytte til det som fiskerne sier. Men samtidig når du sier dette med sel så kan man jo trekke frem et eksempel på den andre siden. Dette her med fjordtorsk og at det finnes fjordtorsk og at denne er genetisk forskjellig fra barentshavstorsken er jo blant annet takket være en del kolleger på Fiskerihøyskolen i Tromsø som har klart å vise, så det er jo pluss og minussider på den siden også. Jeg har ikke noe problem med å ta hjem det du sier om det å lytte mer til fiskerne, men samtidig må dere være klar over at det å lytte til fiskerne av og til betyr å lytte til hundre forskjellige oppfatninger om en og samme sak. Det er ikke alltid like lett å trekke konklusjoner ut av det, men det er jo ikke utvalgets problem for vi er her for å lytte til det dere sier og det tar vi med hjem. Men det er klart at den dagen vi kommer til å skifte sol og vind så må man jo bestemme seg for at man legger større vekt på noen synspunkter enn andre. Sånn er det i enhver prioritering av et utvalgsarbeid og sånn vil det selvfølgelig bli her også.

Svanhild Andresen

Det ble sagt at det er slutt med henging av fisk. Jeg lurer bare på hvorfor.

Møtedeltaker

Jeg har ikke så mye greie på det, men jeg kan bare konstatere at det var mye mer henging før. Det har med på å gjøre at du hadde nokså betydelig drift her inne på Laksefjorden. Om de hadde så mye inne på Porsangeren og Tana det vet jeg ikke, men her var det mye. Men jeg vet ikke hvorfor det forsvant. Vi har jo noe som heter Mattilsynet.

Møtedeltaker

Jeg hadde bare en teori om gyteplasser. For Kjøllefjorden her var jo en veldig god gytefjord. Men så var vi på notfiske i Lofoten og når det var slutt så kom vi her til Kjøllefjorden og begynte å kaste med nøtene og så lenge det var en prikk på ekkoloddet så satt vi og tok opp alt og det var en alvorlig stor fisk. Den som var igjen da som vi plukket opp med nøtene. Vi var jo mange båter som «kappas» om dette og vi tømte jo fjorden og det var jo ..... jeg husker ikke om det var to år dette foregikk og så var det slutt. Og det gikk årtier før det tok seg opp igjen – at det kom gytefisk. Det var vel denne kysttorsken som fylte fjordene og Kjøllefjorden ble ødelagt av dette at vi tømte og vi var jo selv skyld i det. Vi kan ikke skylde på noen.

Møtedeltaker

320 tonn ble tatt opp på syv dager.

Møtedeltaker

Ja, så vi var jo selv skyld i det, men vi forstod det ikke før etterpå og det fikk vi jo svi for i årtier. Men det har tatt seg opp og er bedre her på fjorden nå de her siste årene.

Bjørn Hersoug

Men går det an å spørre om hva du synes om – for jeg er langt på vei enig med deg i at om kysttorskevernet som vi har i dag vært innført for tjue eller tjuefem år siden så hadde antakelig situasjonen vært annerledes. Men er det noen av dere som kan tenke dere å si noe om kysttorskevernet slik det nå er utformet. Er vi nå på rett kurs?

Møtedeltaker

Hvis jeg får svare på det så mener jeg det at dersom garnfiske også var forbudt i den tiden som fisken gyter sånn som på Lofoten at det var stopp i gytetiden i påsketiden for eksempel. Men at fjordene var fredet i den perioden når fisken kom inn for å gyte. Da tror jeg at det kunne bygge seg opp. Og det var jo ikke bare Kjøllefjorden – det var jo også andre store gode gottfiskfjorder – de ble jo ødelagt.

Men vi var selv skyld i det og vi hadde vel ikke bedre vett.

Møtedeltaker

Når det gjelder kysttorskevernet så vil jeg henge meg på det som forrige taler sa. Helgefreden er borte, påskefreden er borte – det er mange som stiller spørsmål ved hvorfor altså. Hvorfor skal ikke fisken få fred å gyte?

Bjørn Hersoug

Svaret er vel så enkelt at fiskerimyndighetene har hørt på Norges Fiskarlag som har vært de som har kjørt frem dette i begge sammenhenger.

Møtedeltaker

Der sitter jo det jo bare storredere igjen så det er jo faen ikke så rart. Det er jo snart ikke en som har sjark som er igjen i Norges Fiskarlag.

Møtedeltaker

Det er også en annen grunn til at kysttorsken ikke er ved kysten og det er jo at når silen er borte – den blir jo kalt for siltorsken – når maten er borte så er jo fisken ikke dum heller – da stikker den til havs på leiting etter mat.

Jeg tror også at det at man har utryddet tobisstammen i Nordsjøen kan være årsaken til at det har gått ned med kysttorsken her. Hvis vi husker tilbake så var det jo før ufattelig mengder med sil. Så det er mange årsaker til at kysttorsken er borte. Kobben skremmer den også vekk fra de grunne gyteplassene.

Den har også spesialisert seg og gyter til hver sin tid. Det er en kyststamme inne i Mårøyfjorden som gyter først ute i juni. Og du kan finne andre steder hvor den har rogn og melk så sent som i juli. Den gyter til forskjellig tid. Det har de vent seg til antakelig gjennom lang tid.

Det er med andre ord et komplisert bilde men når de til og med ikke får mat, så er det det viktigste. Jeg tror at en viktig grunn rett og sletter næringsmangel.

Møtedeltaker

Vi kastet til og med not her inne på havna i Kjøllefjord. Ja, og vi tok førti tonn på snurrevad inn på havna her en vinter med gytefisk. Vi var ikke utenfor moloen – men det var jo ikke akkurat molo da men, vi var ikke utenfor støtta i alle fall. Det er sant det. Jeg lyver ikke om det der. Det er jo ikke skryt akkurat.

Møtedeltaker

Når det gjelder helgefreden så var det vel det at de i Norges Fiskarlag mente at det var uriktig at det bare var trålerne som kunne drifte i helgene på yttersiden av fire-mila, mens de som var på innersiden med sjark måtte ligge i ro. For å løse dette problemet så gjorde de bare sånn at de opphevet alt som het helgefred.

Varaordfører

Jeg har blitt fortalt at i 1983 så hadde vi 150 heltidsfiskere her. I 2005 satt vi igjen med femti. Og det er jo utviklingen vi har her og det er jo en utvikling vi ønsker å snu. For det første så ønsker vi flere mann i båten og vi ønsker at flere kjøper seg egne båter, men vi ønsker jo også at flere går inn i båtene som mannskap. Og da er det viktig at man har en kystflåte også som kan hyre en to-tre mann. For det er jo ikke sånn at alle vil ha egen båt og inn i Gruppe II. Ikke alle vil jo drive for seg selv. Jeg vil gjerne jobbe, men jeg vil ikke drive min egen bedrift. Jeg vil være en arbeidstaker. Og det har vi jo også innenfor fiskerinæringen. Det er veldig viktig å legge opp til at de kan ta inn mannskap og at de har en lott som gjør det levelig. Hvis ikke så er det ikke livskraftige fiskevær. Vi kan ikke være et fiskevær uten fiskere.

Møtedeltaker

Jeg må si at jeg støtter varaordføreren i det.

Når det gjelder spørsmålet om rettferdig fordeling. Jeg er veldig glad for at man har klart å regulere på en slik måte at de under elleve meter har fritt fiske. For det er jo ingen som er så hardt regulert av værgudene som den flåten. Både tilgjengelighet og vær er de fryktelig avhengig av for at de skal få en god sesong. Nå har de en mulighet. Er det et år med god tilgjengelighet og bra vær så har de mulighet til å fiske godt. Det er ingen som er misunnelig på det.

Men det er litt av den problemstillingen at den flåten som faktisk har flest ansatte om bord og er veldig viktig for å holde bedriftene med råstoff jevnt over gjennom hele året, er den litt større flåten. Her mener jeg den fra 11 og kanskje opp til 20-25 meter som likevel er ganske stedbunden. At de faktisk har såpass lite kvoter å fiske på – at de har måttet drive skipperfiske i mange år - de har redusert mannskapet for de har ikke råd til å ha folk med. Fiskeriene er jo en av de få næringsveiene som er igjen i Norge som jeg vet om i alle fall der det er sånn at du får en kollektiv avstraffelse dersom du ansetter en person til. For da går lotten ned. Du får jo ikke noe mer kvote selv om du har en mann ekstra. Det er ganske spesielt.

For å lete opp de gode skipperemnene – for det er jo sånn at dersom det starter hundre mennesker å jobbe på en butikk så kan det hende at en av de hundre er en fremtidig butikkeier – en som har det i seg. Sånn er det jo med fiskerne også. Det er jo ikke sånn at enhver skårunge som går om bord har et skipperemne i seg. Noen takler det bedre enn andre. Men dersom du ikke får noen til å prøve seg så finner du ikke disse skipperemnene. Det verste du kan gjøre med en ungdom som har lyst til å satse på fisket er å gi han en kvote og en båt og si «vær så god sett i gang». Det har jeg prøvd. Og se hva det ble av meg.

Møtedeltaker

Det er en ting til som kanskje også spiller inn. Skal vi få fisk så må han få vokse opp. Skal han vokse opp så må han ha mat. Og så er spørsmålet: Hvor hardt beskatter vi den maten som han skal vokse opp på? I fjor så var det ikke lodde her og det var ikke fisk her heller. I år har vi hatt litt lodde og da så vi allerede de som har de aller største båtene – de var ute i avisa og sa at «nå er det kommet lodda – nå må vi få fiske lodde.» Og det er klart og det vises gang på gang. Når loddebestanden har tatt seg opp og du har sluppet til – jeg holdt på å si «de der» – og fisket den mer eller mindre ned, så har ikke fisken noe å spise. Jeg tror at vi må kikke litt ut i havet også og se hva som skjer der ute.

Det kan være at torsken har forandret landingsmønster og at den minste flåten derfor har problemer med å få opp kvoten.

Møtedeltaker

Vi var inne på kysttorskevernet. Jeg vil ikke bruke ordet latterlig, men det er nesten litt latterlig når vi ser på Lofoten hvor de laget en Henningsværboks. En liten plass og så sier de at der skal vi verne kysttorsken. Nei, det blir bare latterlig. Det er et frimerke i havet. Skal han berges må det vernet gå mye, mye lenger vestover. Det må helt andre tiltak til.

Bjørn Hersoug

Men la oss ta Finnmark for her er jo litt annet regime. Her har man laget fjordlinjer hele veien.

Møtedeltaker

Ja, det har de, men man ser jo også at de kan gå ganske nære land her også med snurrevaden. Snurrevaden skal vi gjerne ha, men alt må reguleres å en måte som står i forhold. Det er ikke til å komme bort i fra at det er et aktivt redskap – og et meget aktivt redskap.

Møtedeltaker

Det er det mest aktive.

Bjørn Hersoug

Jeg kan vel oppsummeringsmessig si at vi har vært på femten møter og på tolv av de så har snurrevaden vært «dyret i åpenbaringen» så vi har fått med vår kvote med advarsler mot snurrevad. Snurrevad er jo forskjellige ting også da – avhengig av hvilken størrelse du har på snurrevaden og det er klart det er også noe vi må se litt på. Skal man skyve snurrevaden lengre ut enn fjordlinjen? Skal man skyve den ut til grunnlinjen, til firemilen eller må vi også begynne å se på ulike typer snurrevad.

Møtedeltaker

Finnmark Fiskarlag vedtok i 1936 at gytefjordene må vernes mot snurrevad.

Møtedeltaker

Det siste fisket jeg drev på med det var snurrevad og det som skremmer meg mest er at de blir større og større. Dette må dere se på. For det er et farlig fiske. Det er rett og slett farlig. Snurrevaden er alt for effektiv.

Carsten Smith

Jeg vil nå som det nærmer seg slutten stille et spørsmål. Som dere sikker vet så har man fra Finnmark fylkeskommunes side utarbeidet et forslag som de har kalt for Fiskeripolitikk med finnmarksvri. En meget sentral del av dette gikk ut på at man ville få avgjørelsesmyndigheten eller altså forvaltningen i langt større grad bort fra departement og direktorat og ned på regionsnivå. Er dette noe dere har tenkt på? Ville det være hensiktsmessig å få redskapsregulering og kanskje i noen grad prioritering av kvoter ned på regionsnivå. Vil det i større grad kunne møte lokale ønsker?

Møtedeltaker

Det ville jo være i mot – et brudd med norsk administrasjon – med administrasjonsmodellen for den dateres jo fra 1661.

Carsten Smith

Ja, det ville bli et klart brudd med den nasjonale fiskeriforvaltningen.

Møtedeltaker

Det ville jo bli en voldsom motstand mot dette. Hvis for eksempel fylkestinget skulle begynne å styre. Det er jo fiskeridirektøren i Finnmark som svarer direkte til departementet. Det er jo ingenting som de folkevalgte organer i distriktene har noe som helst å gjøre med. Da må man jo forandre styreformen og tenkt så mye motstand det blir å være. For da vil jo også andre ting komme frem slik at hele landet vil kunne begynne å skrike om desentralisering. Det ville jo bli panikk i Oslo.

Bjørn Hersoug

Jeg ville bare legge til at panikk i Oslo eller ikke, vi har jo hatt rådgivende reguleringsutvalg tidligere og det var vel i og for seg ikke så spedalsk å tenke seg at man kunne hatt et reguleringsråd i Finnmark som satt nærmere der problemene var og som gjorde de tekniske reguleringene i Finnmark. Det er ikke nødvendigvis slik at Norge går av hengslene om man fikk en slik ordning altså. Som formannen sa: Ja, det blir en endring i forhold til det gjeldende systemet, men dette utvalget er ikke nødvendigvis bundet av at det norsk systemet skal vare til evig tid.

Møtedeltaker

Ja, det er vel tilbakebetaling av litt rasering som er foregått på Finnmarka at vi får lov til å styre litt selv. Det var litt ironisk ment, men i alle fall så tror jeg vi ville møte veldig mye motstand og det hørte vi jo innledningsvis også her. Likheten bør gjelde for hele fiskerinorge.

Carsten Smith

At det vil møte motstand er vel klart. Vi er vel ikke så redde for å fremme forslag.

Møtedeltaker

Jeg tror faktisk vi som finnmarksfiskere ville ha fått verre kår. Vi skal tross alt også bort å fiske i perioder av året. Hva som vil skje da?

Møtedeltaker

Jeg tror faktisk at det må grunnlovsendring til fordi desentralisering ikke har noe som helst slags konstitusjonelt vern. Grunnloven har ikke et eneste ord om desentralisering av staten. Man må forandre Grunnloven hvis det skal kunne delegeres makt til distriktene. Det er bare sånn.

Møtedeltaker

Jeg skal avslutte med noen ord som jeg hørte hos han Arthur Arntzen for noen år siden. Han fortalte en historie om Lofotfisket. På søndag var Kabelvåg-kirka fylt til siste plass. Katedralen i Lofoten. Presten talte om at fiskerne forlot sine garn og fulgte Jesus. Når preken var over og alle var gått satt ennå en gamling bak i kirka som lurte seg frem til presten og spurte om det virkelig var sånn at de forlot sine garn og kanskje til dels også nye garn. Uten sammenligning så kan vi jo forlate våre garn og ta ferie så kanskje vi kan bygge opp bestanden. Takk for møtet.

Carsten Smith

Dette var sikkert den beste avslutningen som kunne være på dette møtet og jeg vil gjerne på vegne av oss si tusen takk for at dere har tatt dere tid fra en travel hverdag til å komme hit og gitt oss de innspill dere har kommet med. Vi skal jobbe så godt vi kan med å lage en innstilling. Det er helt klart at målet vårt er å komme med forslag som styrker kyst- og fjordfisket i Finnmark. Det er vårt mål. Tusen takk for at dere kom.

1.18 Høringsmøte i Berlevåg kommune

Møte ble avholdt 27. juni 2007 på Fiskernes Velferd i Berlevåg. Tilstede var ca. 25 personer.

Fungerende ordfører

Jeg er fungerende ordfører i Berlevåg og har fått i oppdrag å ønske alle velkommen. Det var fint at det var så mange som kunne komme: Kystfiskeutvalget med leder Carsten Smith, en del lokale fiskere, også har vi fått noen andre gjester også. Jeg gir ordet til Carsten Smith.

Carsten Smith innledet om utvalgets mandat og presenterte utvalget og sekretariatet

Innleder

God dag alle sammen. Jeg er laksefisker i store Molvik for tiden, men har vært førsteamanuensis ved Samisk høyskole i tolv år. Jeg har jobbet med et prosjekt om den samiske kulturen i Berlevåg kommune. Prosjektet er ikke helt ferdig, men det er utenforliggende årsaker til at prosjektet ikke er helt ferdig. Men jeg skal vise det til dere. Målet er som sagt å vise noe av den samiske kulturen i Berlevåg. Den samiske kulturen var veldig dominerende her til vært fall til 1850-tallet. Etter 1850 kom det veldig mye folk hit fra Sør-Troms og fra Nordland. Og de har blitt her. Men vi vet jo også at i de områdene var det også samisk befolkning. Så selv om kanskje alle kaller seg norsk, så er det ikke sikkert at alle er helt norsk! Dette er mitt bidrag her på møtet, dette er ikke kvalitetssikret av Berlevåg kommune. Jeg har nå bare blitt bedt om å komme hit. Den samiske kultur forsvant ikke, men mye forsvant med det fraflyttingstilskuddet på 60-tallet. Da forsvant mange av de her småbygdene på vestsiden av Tanafjorden, og veldig mange havna her i Berlevåg kommune.

En søring nordpå, en som heter Rolf Høste har skrevet en bok. Han skriver at «det var få samer i Berlevåg om vinteren, men at det kom mange samer hit om sommeren, med reinene sine. Ikke få rein ble tjuvslaktet av nordmennene. Jeg fikk inntrykk av at folk flest så ned på samene, og behandlet dem nedlatende. Dette minner mye om hvordan vi sørpå behandlet taterne. Sterke uttalelser om samer forekom ofte i Berlevåg». Mer skal ikke jeg si om det. Nå skal vi si litt om det prosjektet jeg har arbeidet med.

[presenterer kartlegging av samiske stedsnavn i Berlevåg kommune]

Det finnes altså veldig mange navn som har med sjø, båter, pattedyr å gjøre, men ikke så mange som har direkte med fisk å gjøre. I dag finnes det lite som minner om det samiske her i Berlevåg, men jeg har vært og henta bilder rundt omkring. Dersom det er spørsmål kan jeg gjerne svare på de.

Møtedeltaker

Han nevnte blant annet at det var typisk samisk å ha hus og fjøs i samme oppredd. Det hadde jo alle på 1900-tallet. Det var jo ikke bare samer som hadde det. De norske som bodde her hadde jo også huset og fjøset i lag. Og det var jo mange av «norskan» også som bodde i gamme. Du trengte ikke være typisk same når du bodde i gamme.

Innleder

Nei, det er klart det har vært samhandling her. Men det var nok en typisk samisk tradisjon å ha dyrene og seg sjøl og en liten gang imellom.

Carsten Smith

Hvor mye av det samiske er levende her i dag?

Innleder

Blant de som er opprinnelig fra kommunen er det vel 7-8 personer som snakker samisk i dag. Omtrent halvparten av informantene mine har gått bort de siste åtte årene.

Møtedeltaker

Berlevåg er en plass med mye utbytting. Hvis du hadde telt for noen år siden hvem som rodde på sjøen av berlevåginger vil du vel fått en fire-fem. Det er mye folk som er omskiftende her, mye lofotværinger. Som har flytta hit. Men det begynner å bli et artig opplegg her, med fiskeripolitikken. Vi er jo utestengt snart fra vårt eget nærområde her. Vi har jo ei kystlinje å forholde oss til, og den må vi være utenfor. Og med 15-meters båt kan du faktisk ikke gå innpå Tana og fiske torsk. Du kan bare ha 5 prosent av fangsten din med torsk. Så det er totalt stengt altså, når du er over 15 meter. Det er ganske utrolig historisk sett. Jeg tror ikke noe land i verden har det slik som vi har det. Vi er ytterst på kysten, det er kysttorskevernet det er snakk om her. Og det er ingen som har noen begreper av om det har noen effekt i det hele tatt. Og når de skal finne ut hvor kysttorsken blir av – da kan dem sette seg i en gummibåt om høsten å kjøre inn mot land. Så ser du han i form av de kvite flekkene etter skarven. Den spiser opp torsken og skiter den ut igjen. Det forskningsmateriale de bruker, de her karene, det er helt utrolig, det er bare ei gruppe som er tatt med, og det er vi fiskere. Så har vi selen, sånn som inne i Tana, det blir bare mer og mer ut av den. For femti år siden da skaut de den, og åt den. De brukte den som mat. På 60-tallet da flytta folk inn på de større plassene. Før den tid gjorde dem akkurat som de ville, det var jo ingen kontroll. Så så de en kobbe, så sprang de etter geværet. Og alle hadde gevær. Og det kan godt være de skjøt noen rein og. Det var mye enklere enn i dag.

Jeg ror med snurrevad, og alle de tradisjonelle snurrevadfeltene her på Øst-Finnmarka, utenom Korsnes, er stengt per i dag. Og da er det med en kvadratsekk med 125 mm i for å sortere ut småfisken. Nå, når vi skal gå etter flyndre, må vi ha en 170-sekk. Da får vi ikke torsk, og hyse det får vi overhode ikke. Torsk kan vi jo få, en og annen stortorsk ... Så du kan si at vi snart er utelukka fra å være på Øst-Finnmarka. Også er vi utestengt fra krabbefisket. For vi er så stor at vi trenger han ikke. Og vi er ikke plaga av han, sier dem. Men vi får krabbe i store mengder. Så det er blitt vanskelig. Veldig vanskelig.

Anita Maurstad

Du sier at båter over 15 meter er utestengt fra torskefisket på Tana. Kan du si noe om det torskefisket på Tana med de større båtene. Hvilke båter, hvor kom de fra, hvilke redskaper. Kan du si noe om det?

Møtedeltaker

Ja, på vinteren og om høsten lå vi innover Tana, på begge sider. Med line. Det var helt vanlig. Vi var helt inne på Hopseidfjorden med line. Da var det så dårlig med fisk så vi flytta jo rundt som en rumpeløs hund. Vi var minst ut av båtene når vi hadde båt på under 15 meter. Dette var på 70- og 80-tallet. Men de båtene der har rodd inne på Tana i all tid. Med line. Og det samme gjorde vi med snurrevad. Når det var østavind så dro vi [...]. Når det var vestavind var vi på Sandfjorden. Men det er helt utelukka nå. Og det er jo snakk om arbeidsplasser på land og! Og et klassisk eksempel: I 74 ble rekefeltet på Tana stengt. Og da skulle det bli oppblomstring av torsk inne på Tana, mente de. For de mente at reketrålen tok opp yngel. Men så fikk det helt motsatt effekt. For det viste seg at rekeyngelen spiste opp torskelarver. Så etter 1974 har det vært dårlig med torsk inne på fjorden der. Frem til i år.

Møtedeltaker

Jeg er interessert i om utvalget har gjort noen opptegnelse av fiskefelt for de ulike redskapstyper. Lineflåten har nesten ikke felt igjen. Ei smal stripe opp til seks-mila. Når det gjelder snurrevaden, 50-fotingene – de hadde noen spesielle felt dem kunne ro på. Nå har det kommet noen 90-fotinger, med trålarmer som er 2,5 km. Og dem ligger fra fjæresteinene og ut til fire-mila. Så utenfor fire-mila ligger trålerne. Så er det lineflåten igjen, hvor skal den ligge hen?

Innleder

Jeg kommer opprinnelig fra Kåfjord i Lyngen. Det er registreringer her både fra yngre og eldre steinalder. I 1745 hørte Berlevåg til Kjøllefjord prestegjeld. Og det var bare noen få familier som bodde ytterst ute ved fjorden. I 1845 stod det at det bodde tre familier. Og det var nordmenn. Når man gikk lengre inn i fjorden var det nevnt at det var noen kvenfamilier der. Til sammen var det veldig få familier som bodde fast rundt i Tanafjorden. De få familiene som var fastboende de levde hovedsakelig av torsk i havet og laks i Tanaelva. Prestegjeldet strekte seg helt bort til Løkvik. Og det var ingen fastboende mellom Løkvik og Tanahornet. Vi snakker da fremdeles om tall fra 1745. Gulgofjord bruktes av noen norske fjellfinner om sommeren, og det samme gjelder Molvik. Og de andre plassene rundt Tanafjorden som var bebodd på den tida, benevnes som sjøfinner. I 1801 var det kommet litt flere familier langs Tanafjorden som hadde direkte tilknytning til fiskerier. På strekningen [...] til Berlevåg er det til sammen 138 personer. I Berlevåg er det 30. På siste halvdel av 1860-tallet startet befolkningsveksten i Finnmark. De fleste som kom til Berlevåg kom fra sør for korngrensa. De plassene ytterst i Tanafjorden økte mest; Berlevåg, Gamvik og Mehamn. Her var det kort vei til feltet, men også mye dårlig vær. Særlig i Berlevåg var havnene dårlig. Der tok staten i gang med havnearbeid. Og i sommermånedene flytta folk fra Tanadalen utover. For her var det arbeid å få. Noen skulle delta i fisket, men noen var også landarbeidere. Noen hadde hester med seg. Jeg er ikke sikker på hvor langt oppe fra Tanadalen de kom. Hvor mange båter det var, var avhengig av loddeinnsiget. I 1909 og 1911 ble omtrent 3 prosent av landets samlede fiskefangst landet i Berlevåg og Gamvik. 1926 var topp-år med 15,5 million tonn i landbrakt, det var bare under vår- og sommerfiske. Og det var fordelt på 2369 fiskere, av dem var [...] registrert i Berlevåg kommune. Folk flytta nordover. Og handelsfolket kom lengre sørfra. Her var muligheter for å livnære seg med all slags handel på grunn av den store folkemengda. Ja, i perioden fra 1900 til 1930 økte befolkningen fra 82 til 1562 personer. Det var også sesonger som det kom veldig mange tilreisende fiskere. Folk kom tilbake etter 1945. De fleste kom tilbake og starta på nytt. I likhet med mange andre plasser i Finnmark. Landbasert virksomhet var i kraftig vekst fram til først på 1980-tallet. Kraftig overfiske og innføring av kvoter rammet industrien i Berlevåg hardt. Så befolkningsutviklinga: I 1946 var det 1486 personer. I 1970 var det en topp: 1834 personer. I 1985 var det 1551. I dag er det ca 1088. Jeg har også sett litt på båtstørrelser. Det er vel fra 1980-tallet og utover man ser den største nedgangen. Men Berlevåg har vel aldri hatt noen stor hjemmeflåte. Fartøy mellom 10 og 14 meter: I 1977 var det 15. I 1984 var det ti. I 2000 var det 15. Fartøy mellom 15 og 19 meter: 9 fartøy i 1977, 10 fartøy i 1984, 10 fartøy i 1988. I 2000 var det 4 fartøy. Fartøy mellom 25 og 30 meter: 2 i 1977. Ingen i 1984. Én i 1988 og to i 2000. Fiskerimanntallet: I 1977 var det 91 registrerte, i 1984 var det 77, og i 1983 var det 83 i manntallet.

Jeg vil slutte med å lese opp hva ordføreren sa 9. mai i 2001: Det er vedtatt stopp i torskefiske for fartøy under 28 meter som fisker med konvensjonelle redskaper. Stoppen får virkning fra 13. mai. Den vil få store følger for kystflåten hjemmehørende i Berlevåg kommune. Dette vil medføre betydelig inntektstap for kystflåten. Dette vil videre spre seg til mottak på land, som får svikt i råstofftilførselen. Innvirkningen for lokalsamfunnet ellers vil merkes. Det er en galskap som skjer når hovedpulsåren for et lokalsamfunn med en slik bråstopp nærmest kuttes av. Vi aksepterer ikke at vi får et slik tilbakeslag i en tid når mange og mye har gått rette veien for Berlevåg-samfunnet.

Det sier jo litt om den situasjonen man snakker om i dag. Takk for meg.

Møtedeltaker

Jeg flytta hit i 1977, og jeg begynte å ro i 1982. jeg er vel blant de som kalles for «andre». Jeg er imot å gjøre forskjell. Jeg er livredd for å gjøre forskjell på meg og naboen som kan være same. Og vi ror i lag. Jeg kaller meg sjøl berlevåging, jeg har jo bodd her i 30 år. Men så er jeg livredd for – vi har jo mange fremmedbåter her. Og Berlevåg-samfunnet er avhengig av de i sesongfiskeriene. Hvis alle de skal bli stengt ute, så går det galt. Og det gjør det med oss også. For mange ganger så går det dårlig her, og da må vi gå vestover. Og hvis vi bare skal få fiske her utfor Berlevåg, da svelt vi i hjel. Vi må få gå til Sørøya, til Varanger der fisken er. Sånn har det vært i all tid, at vi kan flytte på oss. Jeg er nervøs for å gjøre forskjell på folkeslag, eller uansett. Jeg er livredd for at det gjøres forskjell på finnmarkinger, tromsværinger, lofotinger, møringer, uansett. Det er ikke samfunnet tjent med.

I 1977, da rodde all den større flåten med snurrevad om sommeren. Stort sett. Alle rodde vi med snurrevad, fra Hornet og innover og litt ned i banken. På seinhøsten var det line, og da rodde vi på banken. Også rodde vi på Lofoten om vinteren, det måtte vi ellers ville vi sveltet i hjel. Og når våren kom, da kom lofotværingene, tromsværingene hit. Og sånn har det vært og sånn må det være. Vi var nok 15 båter fra Berlevåg som rodde med snurrevad. Og nå er det 3 båter igjen! I Berlevåg kommune. Pluss han nessebyværingen. Og nå sies det at det plutselig ikke er hav til linbåten lenger! Det er helt utrolig at det går an å si noe sånt. Utviklingen på snurrevad: Bruksbegrensning er ok, og gjerne lage havteiger. Men vi må ikke glemme hvorfor det er tomt hav. For fem seks år siden la linbåten om til et helt anna mønster. De begynte å sette tvers i bakken. Med ei halv mil mellom hver båt. Så for å sette en stubbe line, så bruker de hele havet. De har spilt for seg sjøl! Så er det plutselig snurrevaden sin skyld. Den diskusjon må vi ikke få. Men gjerne havdeling som vi ser i Lofoten. Vi har en liten boks her som vi har lov å fiske på. Det er det som er tilfelle. At snurrevadbåtene har tatt linhavet – den holder ikke. Vi skal alle samarbeide. En måneds tid om våren, når alle båtene er her, da er det trangt om plassen. Men det er en begrenset periode at det er et lite problem. Men jeg er jo enig i at det bør være bruksbegrensninger for snurrevaden. Det er ok. Vi må finne kompromisser og løsninger. Men vi må ikke sette oss opp mot hverandre. Tenk bare på fremmedflåten og hva de tilfører Berlevåg.

Møtedeltaker

Med bosettingen – vi har en bosetting som er 7-800 år gammel. Borti Kjøpvika der har arkeologene påvist bosetting for 8-9000 år siden. Utpå Veines der var det bosetting for 3000 år siden. Så det har bodd folk lenge i Berlevåg kommune. Når det gjelder fiske, så kan vi gå i norsk fiskerihistorie. I 1865 til 1867 så var det deltakelse fra opp til 500 båter som deltok på vårfiske, og det var 3 millioner stykker fisk i vårfisket. Altså, denne nedgangen i flåten – alt har jo sin historie. Det var med flåten som med industrien. Industrien gikk også bort når råstoffet ble bort. Årene fra 86 til 89, da lodda var borte og vårfisken var borte, var det en stor del av flåten som la om til rekefiske, etter anmodning fra departementet. Da kvoten kom i 1990 – de som hadde fisket reke de siste årene, og ikke torsk, de ble sendt ut uten kvote. Det var selvfølgelig mange som gikk konkurs. Og da kvotene kom, var den så liten, at det var umulig å ro med det ordinære mannskapet. Nå ror de med opp til åtti stamper, tre mann. Før i tida var vi 5-6 mann. Selv om det er mekanisert, så kan vi tenke på den slitasjen på folk, hvor lenge skal dem holde ut med sånn drift?

Om snurrevadflåten. Jeg har ikke sagt at snurrevadflåten skal forbys, men det er vesentlig forskjell på en 50-foting og en 90-foting. De tråler alle plasser der som ikke en 50-foting kunne tråle før. Fra Hornet til Berlevåg, oppi 18 båter, med 2,5 km lange armer, og ved Kjøllefjord, 23 båter, fra fjæra og ut til fiskergrensen. Så er det litt forskjell fra hvordan det var tidligere. Tidligere hadde vi den lofotflåten som kom oppover og som rodde i Botnvika. Men i dag har de ikke kunne sette ei stang på de feltene. Så det er litt forskjell.

Møtedeltaker

Jeg skal ikke ta den diskusjonen om hvem som har ødelagt ... Jeg kom hit som ungdom fra Lofoten. Jeg har sett utviklinga siden 1964. Hvis man skal oppsummere: Vi har hatt en fiskeripolitikk som ikke har lignet noenting. Den har ikke vært tilpasset distriktene, ikke finnmarkskysten. Hvorfor er vi her, hvis vi skal snakke om hevet. Hvorfor er det blitt bygd moloer i landet gjennom 100 år? Det er klart at det var for at nærheten til fiske var så nært at her ønsket fiskerne å være. Og det ble bygd moloer i ca 100 år for å tilfredsstille de som var der. Etter hvert så ble båtene større. Fiskeripolitikken er jo styrt av kapital, det er vel derfor det er blitt som det er blitt. At det blir bare mindre og mindre. De båtene som hadde en masse folk, og rekrutterte fiskere, de har ikke råd i dag, for kvotene er så små, de har nok med å livberge seg sjøl og de som er om bord. Vi har vel ikke hatt en fiskeripolitikk der det var beregnet at vi skulle bygge oss opp, den skulle bygge oss ned, langs kysten. Det er et hjertesukk.

Hvis vi skal komme videre, må vi få et friere fiske for kystflåten. Enten man er samer eller nordmenn. Jeg er nå glad for at vi har så sterk tilknytning til samene, for de kan kreve. Det kan ikke vi. Vi har den mentaliteten at får vi den, så tar vi den. Den båten min har jeg hatt siden 76, og fiska flere hundre tonn gjennom året. I dag har jeg ikke større kvote enn at jeg lett kan ta den på et par uker, hvis jeg vil det. Og i flere år har jeg drevet i båten alene. Da har jeg brukt halve året på det. Det har ikke vært noe grunnlag for å ha en mann i lag med meg.

Den kvoteandelen våres – for de fiskeslagene som vi skulle fiske på. Jeg har for eksempel masse av tonn med sei på min kvote, men jeg har aldri fisket sei. Vi har fisket hyse og torsk. Så nå driver båtene på å gå langt nedover havet for å få blåkveite. Mange gjør alt hva de kan for å få tak i all den fisken de kan. De må ha tak i det for å få det til å gå i hop. I stedet for at vi kunne ha et litt friere fiske, og vi hadde ikke gjort noe galt. Sånn som nå, en periode får du beskjed om at du kan fiske torsk, nå kan du fiske hyse, alt ettersom hva de finner ut at det ser ut i havet med de enkelte med bestandene. Hva skjer: Jeg har ført på land tonnevis av torsk, og registrerte det som hyse. 20-30 år tilbake i tid. Alle gjorde det. Kontrollverket visste det. De var om bord i båtene og snakka med fiskerne. Men ingen turte å sette ord på det. Og i dag – en kjempeflåte med fløytlinebåter ligger og fisker, stor hyse, jeg vedder på at 70 prosent går tilbake til havet. Bare for at nå har ikke folk torsk igjen. De stakkars tonnene de har, de har de fiska opp i Lofoten. Når de kommer hit har de ingen annen mulighet, de har mannskap med seg og de har satsa på en sesong her, nå ligger de og fisker og sorterer ut. De tar i land kanskje 25-30 prosent av den fisken de tar. Jeg driver med line sjøl også, det her kan jeg dokumentere, og jeg går ikke ut på havet på grunn av dette. Da skal det være fenomenalt godt vær. Så vi har ingen fiskeripolitikk. Det er bare akkurat det som passer i dag. Det sitter en masse karer og trekker i trådene. Så la oss få tilbake et friere fiske for kystflåten, men det må selvfølgelig være et tak.

Møtedeltaker

Jeg er fra Nesseby. Jeg har et spørsmål til deg som kom fra museet. Det var et spørsmål til innlegget ditt, der du referer til tall for de fastboende. Ble ikke de andre telt som ikke var fastboende?

Innleder

Det var da reindriftssamene som kom flyttende ut om våren. Noen bodde i Gulgofjorden, noen dreiv med rein og noen dreiv med jordbruk og fiske. Den boka jeg brukte var grenseprotokollen fra 1776, hvor det ble skrevet om de som bodde på ulike plasser i Finnmark. De hørte nok til i Tana. Reindriftssamer.

Møtedeltaker

Til det med at vi fra samisk hold er flinke til å kreve. Men dette er en sak der jeg tror vi har de samme ønskene for fiskeriene på kysten og i fjordene. Vi i NSR legger et nærhets- og avhengighetsprinsipp til grunn og det tror jeg er et prinsipp som er gjeldende for hele kysten og fjordområdene. Så jeg er glad for at utvalget ser på «samers og andres» rett. I denne omgang er arbeidet begrenset til Finnmark, men man kan jo også utvide det til andre områder etter hvert. Som man har gjort når det gjelder rettigheter til land og vann.

Møtedeltaker

Hvor langt ut regner dere denne grensa. Dette med kysttorsken. Om jeg har en 16-meters båt, og jeg ror med snurrevad, så må jeg utfor der, men om jeg ror med lina ... det er jo akkurat samme fisken. Det står ingenting skrevet på ryggen på den! Det henger ikke på grep. Hvor langt ut skal grensa gå? Har dere noen tanker om det? Det kunne være artig å høre litt om det. Og hvem er de andre? Er det meg? Eller er det lofotingene. Jeg er jo lofoting sånn sett ...

Carsten Smith

Jeg vil gjerne få kommentere dette med hvem de andre er. For oss som jobber i utvalget vil det være alle andre som fisker i sjøen utenfor Finnmark. Vi skal undersøke i hvilken grad det er rettigheter, for de som fisker i sjøen, eller ønsker å fiske i sjøen utenfor Finnmark. Når det gjelder hvor langt ut dette går, så er det et spørsmål vi må ta stilling til. Så vi er i høyeste grad interessert i hva man måtte mene om dette rundt langs kysten. Og særlig i hvilken grad man mener at det bør være forskjellige soner for forskjellige fartøy og redskaper. Dette er noe vi etter hvert må ha en holdning til.

Møtedeltaker

Det var dette med de andre. Familien min har vel vært her siden 1800-tallet. Det er mange plasser hvor det er bra mange flere samer enn det er i Finnmark langs kysten. Du kan si at inne på Varangern er det jo en del, men det meste er finsk avstamning som er Finnmark. Mye mer finsk avstamning enn det er samisk avstamning. Og du kan si at tilreisende fiskere har det vært her så lenge det er har vært folk til å ta imot fisken. I 1912 så slutta russerbåtene å komme. Og bestefaren min var født på 1800-tallet, det var oppi firetusen mann som rodde på andre siden av Tanafjorden her ... Du vet at bosettingen var sånn, at de kunne dra båtene på land. Det ble sånn at når det ble motorer i båtene, så ble det sentralisert. Det ble jo naturlig sentralisert. Jeg vet ikke hvem som er de rette og hvem som har retten ... Vi har jo alle betalt skatt til den norske stat. Og «fjellfinnan» på Nordkinnhalvøya, jeg var mye sammen med dem når jeg vokste opp, de sa når de begynte med Sametinget og, så sa dem at det bare var tull, for alle var jo norske statsborgere. Uavhengig av hvor dem kom ifra. Og nå har det jo blitt populært dette med olje og... at de skal ha.

Møtedeltaker

Jeg vil si litt om den samiske befolkningen. Det er jo veldig positivt at samene har tatt opp denne saken og fokusert på det. For fiskerne sjøl, de som ikke er samiske, har i stedet for å ivareta kysten og bosettingen og kystflåten, så har dem vært i mot det. Det har vært mye fokus på kysttorsk og overregulering. Det lar seg ikke gjøre, for når lodda kommer, så siger kysttorsken ut. Hvis vi skal begrense, så må vi ut på seks-syv-mila, og stoppe alt fiske der. For å berge kysttorsken. Når vi går tilbake og ser på hvordan bestanden ble forvaltet. Ta for eksempel Gulgofjorden. Først slapp de notflåten inn på fjorden, med kast opp til 20 tusen kilo. Så ble den forbudt. Når de begynte med snurrevad – de satte ene tampen fast i kaia, og så gikk de ut også heiv de tau. Det resulterte i at det finnes ikke torsk igjen i Gulgofjorden. Det finnes ikke gytefisk på fjorden. Torsken den søker tilbake til sin opprinnelse. Det andre negative det er kobben. Det var jo så mye torsk der før. Nå er det ikke en. Kobben ligger der inne og venter. Det er klart at når bestanden blir jaga på den måten, blir det yngel nok da? Bankene i Tana, de er svarte av kobbe.

Møtedeltaker

Jeg sitter på Sametinget for NSR. Jeg vil si at finnmarksloven - den loven og den forvaltningen med Finnmarkseiendommen – den er ikke i disfavør av nordmenn. Den er en forvaltning både i forhold til samer og annen befolkning i Finnmark. Det som er forskjellen er at Finnmarks befolkning forvalter sine ressurser sjøl. Jeg er glad for at utvalget er her. Jeg satt på Sametinget også forrige periode, og et av kravene fra Sametinget var at man også måtte se på fiskeriene. Det er ikke tvil om at samer har deltatt i fjordfiske, i sesongfiskeriene, og også i havfiske. Jeg kommer fra Sør-Troms, og min sjøsamiske befolkning, jeg er markasame sjøl, de reiste jo på Finnmarka og til Lofoten. Der er sjøsamisk befolkning langs hele kysten ned til Trøndelag. Det ligger i botn når vi staker ut en fiskeripolitikk på Sametinget. Vi har vært på NSR sitt landsmøte nå i helga, og vi har en uttalelse som vi skal sende til utvalget. Det som er våre standpunkter er for det første at det er noen mangler i mandatet til utvalget. Vi vil for det første peke på noen mangler i mandatet. Mandatet er begrenset til fiskeriene. Men vi mener utvalget skulle se på alle marine ressurser. Kongekrabbe, men også andre marine ressurser. Genetisk materiale og bioprospektering. Det er synd at det er utelatt fra mandatet. Så vet vi at Samerettsutvalget II ser på områdene sør for finnmark og de vil også si noe generelt om marine ressurser, har det blitt oss fortalt. Det er viktig at disse to utvalgenes arbeid blir sett i sammenheng. Om marine ressurser – der fikk ikke vi gehør fra departementet, når mandatet skulle settes sammen.

Det handler om dokumentasjon av historien. Det er bruken, at både samer og kystens folk har brukt kysten opp til i dag. Det kan ikke være noen tvil om det. Vi tenker både på den historiske bruken, og hvordan kysten brukes i dag. Også har staten Norge i fiskerigrensesaken fra 1951 brukt denne allmenningsretten og sedvaneretten for fiskeriene som hovedargument i forhold til grunnlinjene i saken mot Storbritannia. Så det må være et moment. Så har vi Kåfjorddommen fra 1986. Der fikk en gruppe samer og fiskere anerkjent den bruken i forhold til fiskeriene. Den fikk de anerkjent av Høyesterett. Det må være viktig i denne sammenhengen. Så er det fiskeripolitikken. Tilgangen til fiskeriene. Vi er ikke fornøyd med hvordan fiskeriene blir forvalta. Vårt standpunkt er da at vi vil sjøl være med å forvalte. Det kan godt henne at man kommer fram til at vi forvalter feil, og da må vi ta støyten sjøl. Så har vi noen standpunkt i forhold til utvalget. Vil du ta de?

Møtedeltaker

Ja, NSR ønsker at samiske rettigheter til levende marine ressurser og marine arealer må slås fast ved lov. Rettighetene omfatter ressurser både over og under havoverflata. NSR krever en nærmere gjennomgang og fordeling av de marine ressurser, herunder mellom hav- og kystflåten og mellom Sør-Norge og Nord-Norge. Og fordelingen skal være gjenstand for forhandlinger mellom norske myndigheter og Sametinget. NSR foreslår også en regional urfolkssone for hele det sjøsamiske bosetningsområdet, der Sametinget har en reell medbestemmelse i forvaltningen. En reell samisk deltakelse må sikres på alle nivåer i forvaltningen. Et eget forvaltningsorgan opprettes for å ivareta samiske interesser i fiskeriene og forvaltningen av sjøområdene. Her må det skje reelle forhandlinger, og ikke bare konsultasjoner for å sikre Norges internasjonale og nasjonale forpliktelser overfor samene. Så vil jeg også bare si at det er NSRs oppgave å tale samenes sak, så er det opp til andre organisasjoner å støtte opp, slik at vi får en forvaltning som bevarer kyst- og fjorddistriktene for oss som bor her.

Møtedeltaker

Jeg har et spørsmål til dere. Når dere sier samer – er dere da i mot at andre folk sørfra kan komme hit å fiske?

Møtedeltaker

Som jeg sa er det naturlig for oss å tale samenes sak. Vi ekskluderer ikke de andre. Jeg tror det er i vår felles interesse å sikre distriktene. Andre organisasjoner må komme på banen. Men jeg tror vi har et felles formål.

Møtedeltaker

Jeg får vondt i magen av dette. Alle som bor i Norge har samme retten i dag til å drive fiske. Det er ingen som har stengt noen ute. Det vi skal begynne med nå, etter som jeg forstår, er å stenge noen ute! Alle har jo lik rett i dag. Men jeg er livredd for dette. Jeg har jo en rett! Hvis jeg har kvoterettighet. Når utvalget er ferdig her, så kommer det nye krav. Det skjedde med finnmarksloven, så kom det ei ny lekse. Det kommer sikkert noe når dette utvalget er ferdig også. De har jo lik rett som oss i dag!

Møtedeltaker

Jeg tror du misforstår. Finnmarksloven stenger ingen ute. Den er for samer og nordmenn. Vi mener at også den samiske bruken må være et moment. Dette utvalget utreder hvordan rettighetene er, og da mener vi at også den samiske bruken må løftes opp, og utredes. Da mener vi historisk bruk. Men det betyr ikke at vi utelukker noen andre. Jeg kan nevne for eksempel Samisk Utviklingsfond. Det dekker en geografisk sone. Det er nettopp fordi man ikke vil skille på etnisitet. Sametinget snakker på vegne av den samiske befolkningen.

Møtedeltaker

Dette fra Sametinget – det er veldig positivt. Det negative er at fiskerne, gjennom sin egen organisasjon, ikke gjør samme kravet: Større rettigheter til ressursene for de som bor i Finnmark. Det er jo flere tusen tonn med lodda utenfor stuedøra våres, men som ikke kommer inn til land her. Burde ikke vi fremmet krav om det? Ressursene som er her utenfor stuedøra våres, den får ikke vi ei av. Havfiskeflåten fra Vestlandet den soper opp alt sammen. Det kommer ikke lodde inn til industrien. Er det ikke grunnlag for nasjonen Norge, å gjøre større krav til ressursene våres?

Møtedeltaker

Vi mener jo ikke det at noen er fysisk steng ute. Men det vi mener er at den fiskeripolitikken vi har hatt de siste 20-30 år, den har vært i disfavør av kystbefolkningen, inkludert den samiske. Og har sånn vi ser det forsterka kapitalkreftene som er basert langt her i fra. Det er vårt grunnprinsipp. Det er som det blir sagt her, at det er de samme kravene som burde stilles langs hele kysten. Vi er jo et organ som er opprettet for den samiske befolkningen. Men vi er i dialog med kystbefolkningen, vi ønsker å stå sammen. Vi mener ikke at det skal være etniske skiller. Jeg er glad for at NSR er tøff nok til å ta denne debatten.

Møtedeltaker

For det første – vi har en masse lover i dag. Hadde de fått de til å virke etter intensjonen, at de hadde venta så lenge, at de hadde sett hvordan det fungerte før de vedtok noe annet. Så ville det kanskje vært litt annerledes.

Den struktureringen. Så skulle vi fått 20 prosent av det som skulle gå i felleskassen så skulle vi dele det, og få økt kvote. Det som har skjedd er at de har tatt 10 000 fra oss de siste årene. Så sier de i ettertid at vi ikke klarte å fiske opp kvoten våres. Det er klart, men vi fikk jo ei tilmålt kvote, så på slutten av året, økte de, da ble det fritt fiske. I stedet for å regulere oss med overregulere. Nå skal de gjøre det samme med flåten fra 11 til 15 meter. Og hylet det er ikke kommet ennå, men det kommer til å komme når dem får høre hva dem får fiske. Det der prinsippet. Nå reiste direktoratet rundt og ba oss om å tegne i gytefeltene og de gamle stedbundne rettene, de gamle fiskefeltene. Det som skjedde var at vi tegnet inn og tre måneder etter så stengte de kystsonen. Der var vi utenfor. Det som ble sagt om 16 meter ... Båter over 15 meter har ikke lov å fiske torsk innenfor grunnlinja. Men båter under 15 meter med snurrevad har lov å fiske bare 5 prosent innenfor grunnlinjen. Men fisker du med annet redskap, som garn og juksa, kan du fiske innenfor. Så med garn og juksa har du lov å være der. Og allmenningen i fiskeriene er ikke stengt. Du har lov å begynne å ro på ei maksimalkvoten. Den er åpen for alle som har mer enn 67 prosent av inntekt fra fiske. Du starter på blad A, og du fisker på maksimalkvoten, hvis du klarer å leve ut av det. Etter et år kommer du inn på blad B. Før måtte du kjøpe deg en kvote for å komme deg inn. Og de som klarte det, de kunne fortsette, og de som ikke klarte det, de «konka». Så enkelt var det. Og når du ser på finnmarksstyret så er det tre-tre. Dere har tre representanter og vi andre har også tre representanter. Også er det 75.000 mennesker som bor i fylket, hvor mange registrerte samer er det?

Møtedeltaker

Jeg har ikke tallene for registerte samer i Finnmark. Men finnmarksloven kom jo etter et krav fra samisk hold.

Møtedeltaker

Hvor er rettferdigheten her? Når du har 75.000 mennesker og du kanskje har 25.000 samer?

Og sånn blir det også dersom man skal ha en egen samisk forvaltning. Hvor skal dere da hente den fisken fra? Den må jo hentes fra det totale kvantumet. Akkurat det samme er det med denne distriktskvoten. Det er det største fjotteriet som er på guds grønne jord. Og det er ingen som ser det positive i det. Men det er kjepphest som de må ri. Hvis de hadde tatt det kvantumet og jevnet det ut som bifangst, så ville man fått noe ut av det. Men det gjør de ikke. Så får de 10 tonn rein torsk så fisker de den og legger den i bøya. Det fungerer ikke.

Møtedeltaker

De sier jo at de jobber for samene. Men det blir en stor forskjell – man må jobbe mot et felles mål. Så det ikke blir noe forskjell på meg og en i Nesseby. Det må være likt for alle. Det er det jeg mener.

Kirsti Strøm Bull

Til noe som er nevnt tidligere her i dag. Dette med hvor stor plass lina hadde, og hvor stor plass snurrevaden hadde. Du nevnte Lofoten. Jeg forstod deg sånn at du mener den ordningen de har der er positiv. Jeg mener den fordelingen mellom redskap. Der har du et lokalt utvalg som bestemmer den oppdelingen.

Møtedeltaker

Ja, der har du teiger. Det kan være positivt der. Men her er problemet bare en kort periode. Dersom man skulle innført det her, så ville de båsene bli stående tomme. Hvis vi får en snurrevadbås, så blir den stående tom store deler av året. Det blir ikke noen som bruker det. Så det blir det negative.

Kirsti Strøm Bull

Det var en som sa at det var for lite linehav, det var derfor jeg spurte.

Møtedeltaker

Jeg er enig i det som blir sagt her om ressursfordelinga – der skal vi være med. Staten Norge har bytta vekk flerfoldig tusen tonn med torsk. Mot lodda på Island, mot makrell, mot ditt og datt. Der mister vi masse. Det er en annen sak. Der skal vi være med og sloss alle i lag. Som det blir sagt her, at vi fisker bare torsk, det er den vi er avhengig av. Vi skal ha større andel tilbake. Det skal vi jobbe for! Og det samme med lodda. Engang var det jo det at trålerne skulle levere på kysten her. Men det ble jo aldri gjort. Det ble bare rettssaker og tull. Men det vi må jobbe for, dersom det skal starte opp med loddefiske, må det være konsumproduksjon, og da må lodda inn til kysten. For lodda er føde for forskjellige marine arter. Da er det samme om du er same eller finnlender eller hva du er. Det er å få tilbake ressursene. Det er bare havfiskeflåten som nyter godt av bytteavtalene med andre land. For kystflåten her er det torsk som er hovednæringa. Men det er ikke så enkelt, for de store er sterke.

Carsten Smith

Så du mener at kystflåten skal få en større andel av kvantumet med torsk?

Møtedeltaker

Ja, men det jobbes det jo med.

Møtedeltaker

Dette med strukturvirkemidler for fiskeriflåten. Det vi så som uheldig – vi vant jo ikke fram med standpunktene når det gjaldt strukturering mellom 11 og 15 meter. Det var veldig synd. Om fem år ser vi kanskje at man har lagt opp til et system der man kan kjøpe og selge disse kvotene. Som en 62 år gammel fisker hjemme sa til meg. Nå vil han jo ha mulighet til å selge! Og få en god slump penger i banken. Så vi vil nok se en halvering av denne flåten. Kan bli halvert i hvert fall. Og da har vi allerede forrykka balansen mellom hav og kyst. For da blir det så få båter til å ta opp kvoten i kystflåten. Så da blir det havflåten som må fiske den kvoten. Det har vi også fra Sametinget sin side sett – fordelinga mellom hav og kyst. Det er kystflåten som er viktig for kysten. Den må få rammebetingelser som gjør at bosettingen sikres. Det er bosettingen – at folk kan leve langs kysten, som er det viktig for oss.

Møtedeltaker

Dette med distriktskvoten. Hensikten var vel at de distrikter med størst behov skulle få kvantum. Men kvoten ble spredd utover det ganske land. Jeg vet for eksempel om en båt i Nordland som fikk distriktskvoten. Det var ikke torsk. Han hadde torskekvoten sin hjem. Og har fisket verken den resterende halvdelen eller distriktskvoten. Så det var en total glipp av de som foretok fordelinga, og på grunn av Norges Fiskarlags inngripelse som var med å kullkasta hele opplegget. Men så har du det andre med struktureringa. Staten hevder jo at fisken er statens eiendom. Så går du tilbake til 1990. De som fikk adgang til å fiske, det var en tillatelse. Så kan du spørre etterpå – tillatelsen er jo ikke noe tinglyst dokument. Men så kan du selge denne tillatelsen, den kvoten du har den kan selges flere ganger, og flere fiskere kan bli millionærer. Det er «hull i hauet» at du kan kjøpe og selge kvote.

Bjørn Hersoug

Først en saksopplysning, så et enkelt spørsmål, og så et komplisert spørsmål til forsamlingen her. På alle de møter som vi har vært i har budskapet vært at alle som bor i Finnmark skal behandles likt. Det har vært gjennomgående på alle møtene. Uansett bakgrunn. Dersom vi kommer til at det eksisterer rettigheter i Finnmark, på bakgrunn av alders tids bruk eller konvensjoner Norge har skrevet under på. Hvordan skal disse rettighetene materialiseres? Det har vært ganske ulike syn på det på de møtene vi har vært. Så det enkle spørsmålet: hvis dere mener at struktureringa er så «høl i hue», da må det være gunstig med en regional forvaltning? Da blir det hodene i Finnmark, de som sitter nærmere problemene som i større grad skal regulere? I stedet for den nasjonale reguleringen vi har i dag.

Møtedeltaker

Vi må ikke være så redd for de som styrer på innlandet. Dette med linflåte og havdeling. Jeg skal ikke ta den diskusjonen. Men vi må ta et valg. Hvis jeg var fiskeriminister i dag, ville jeg begynt med å ta fra bytteavtalene vi har fra andre land i dag. Så ville jeg tatt fra de som fisker sild, makrell, de som har alle de mulighetene, og overført til kystflåten. Også ville jeg tatt en del av den seien vi har fått på kvoten vår, og gitt til de som fisker sei. Så blåkveite – den er så langt til havs.

Trålerne har drevet og fisket kveite på bifangst langs land. Så den er tatt opp den kveita som er nær land. Det er uansvarlig at vi skal fiske kveite. Så hvis vi kunne bytta vekk den med torsk eller hyse. Da hadde vi vært langt på vei.

Ingen skal bli millionærer, men vi skal ha så mye fisk at vi kan ha ungdom med oss, at vi kan ha mannskap. Dermed er hjulene i gang. Jeg er 61 år, jeg kunne solgt båten og fått en god slump med penger. Men da er det jo egoet. Da er det jo ikke lengre om jeg vil at kysten, finnmarkskysten skal bestå. Da blir det bare at den enkelte skal tjene gode penger. Jeg vet med sikkerhet at hvis den utviklinga får fortsette, så er det ikke lengre grunnlag for plasser for som Berlevåg og Båtsfjord. Jeg ser i dag, at jeg kvier meg for å ta med en ungdom på min båt. Det var jo snakk om at det går an å begynne på blad A, og komme inn den veien. Men du skal jo ha en båt, og en båt som flyter på havet.

Så kan vi jo ta en runde med havdeling – jeg har nå bretta opp armene. Jeg har nå fiska med lina i alle de årene, jeg kom til Finnmarka i ’62. Og det var sagt at linbåten ødelegger for seg sjøl, de setter nord-sør. Og det er ei halv mil mellom hver stubbe. Det er djupt vann vi fisker på, så det må være litt avstand. Og hvorfor? Hvis vi får ende på lina, så kan vi ta opp begge veier. Det kan vi ikke gjøre hvis vi står i lengderetningen. Hvorfor har vi begynt med det? Jo det er kongekrabben. Den tradisjonelle linedriften med line helt i bunnen, den går ikke an lenger. Derfor har vi heva lina noen meter så krabben ikke får tak.

Havdelinga – det største problemet er trålerne. Vi skulle ikke hatt noe av trålerne og autolinen inn til 12-mila. Da hadde det ikke vært de store konfliktene med snurrevaden. Det er jo bare en liten periode på våren at vi har problemer med dem. Da er det så mange av de store karene. De ligger helt oppi grunnlinjen. Akkurat den vår-perioden er det et stort problem. Vi prøvde med lina tett opp til de feltene, og jeg hadde nok med å følge med på radaren, på hvor de båtene var hen. Ellers er det jo naboene våres, vi prater med dem hver dag. Det er den kjempestore flåten som er problemet. Og de innrømmer vel de store guttene at den perioden er det et problem.

Jeg tror ikke nasjonen Norge er tjent med den form for fiskeri som blir drevet akkurat den perioden. Vi må få trålerne lengre fra land, så vil vi få dempa det trykket. Jeg har nesten vært i rettssalen med en tråler på grunn av brukskollisjon. Arrogant var de. De er ganske tøffe.

Møtedeltaker

Jeg er søring og er nytilflyttet til Berlevåg. Jeg kan ingenting om fisk. Jeg har brukt fem år mens jeg har bodd i Finnmark til å prøve å lære kvotesystemet. Og det kvoteregimet er nesten uforståelig. En kraftig suboptimalisering på mange nivåer. Mens den tradisjonelle måten å fiske på, høres ut som om man faktisk har brukt ressursene på en fornuftig måte.

I vår satt jeg ved stuevinduet mitt og telte 20 svære båter utpå havet. Jeg tenkte at, så bra, nå er det nok godt fiske. men jeg lærte at, nei, det var ikke bra, de fisker hyse, og den er loddesprengt og kjempedårlig.

Det høres utrolig ut for meg, å dra opp råtten fisk, bare for at man skal ta opp kvoten. Og jeg har hørt dette at kvoten plutselig ble stoppet. Jeg kom her og spurte – hvorfor fisker dere ikke langsomt, og fisker kvalitetsfisk? Og nå har jo selv Røkke begynt å fiske ferskfisk, det han ikke gjorde for fem år siden ... eller han fiska vel ferskfisk da også da men.. Jeg kunne ikke begripe dette som økonom. Og her i Berlevåg har vi også en ferskfisk-bedrift, som leverer kvalitet direkte til Frankrike. I motsetning til de svære brukene som har gått konkurs. Så fikk jeg forklart at man må få opp kvoten så fort man kan. Ellers så risikerer man at det plutselig er bråstopp. Og hvis det er sant, så kortslutter min økonomhjerne. Jeg skjønner ikke at det er en fornuftig måte å drive på, det undergrader lokalsamfunnene, og det undergraver rettighetene for de som er lokale. Takk.

Møtedeltaker

Jeg vil skrive under på alt det som ble sagt her om hvor vi skal hente ressurser fra til kystflåten. Det slutter jeg meg helt til. Alle disse storingene – her var et par tilfeller i vår, som ikke hadde prima vare. Men det var bare et par båter. Men det selvfølgelig cowboyer i den gruppa og. Men hva hadde Berlevåg vært – hvor mange tonn leveres av båter som tilhører Berlevåg, og hvor mange tonn leverer fremmedflåten. Vi må ikke glemme at skulle industrien her levd av bare det egen flåte leverer, da tror jeg at det ikke hadde vært så forbanna mange lys her... Vi er avhengig av en større flåte. Men fordeling – om vi skal stenge den grensa ved Loppa. Det er jeg redd for. At vi sier at finnmarkinger skal ha ... Vi må si at alle som er avhengig av torskefiskeriene skal ha mer torsk. Og da tjener Finnmark på det.

Jeg er helt imot den kvoten som vi får på høsten, og det tullet der. Sånn som det er lagt opp. Greit hvis det hadde vært ferdig i april. Hvis vi skal ha mer torsk til de torskeavhengige, så kommer den flåten oppover og ror her. For det må vi erkjenne at vi bor i verdens navle, det er kun her det er fisk 365 dager i året! Om alle de som er avhengig, de som bare fisker torsk og hyse, får mer ved at de får ressurser fra de større båtene, så vil de komme på Finnmarken om høsten. Hvis vi får mer torsk til den flåten som har krav på det – så er de nødt å komme hit. Da kan de ikke ta all fisken på de månedene de er i Lofoten. Så akkurat dette – de som har sild og sei, de bør få mindre. Og det har de vel i realiteten nå med denne struktureringa. De har bare to rettigheter. Men det blir en krig hele veien. Det er så vanskelige spørsmål, og det er ikke så enkle svar.

Møtedeltaker

Ja, det er to ting jeg ikke fatter. Det ene er det at de tok bort helgefredningen. Og det har med kvalitet å gjøre. For det er noen som ikke klarer å holde ræva si i ro når fiskebrukene er stengt.

Og så er det en ting når man prater om kvalitet på fisken – det er såre enkelt å ordne kvalitet når det gjelder de store båtene – vi må forlange at dem leverer hvert døgn. For det er lov å føre fisk i bulk i 48 timer. Men det er jo ikke dermed sagt at du ikke må gjøre det. Og hvis fiskeoppkjøpere selv sier det at vi ikke vil ha fisk som er eldre enn 14 timer, så får de ikke fisk som er eldre enn 14 timer. Hvis fisken blir ødelagt om bord i en snurrevadbåt, så garantere jeg for at det er de om bord i båten som har ødelagt fisken. For sannheten er den at fisken er sprell levende når han kommer opp. Det er ikke en fisk som er dau i den forstand. Og det går fint an med gjenopplivning. Det har jeg vært med på. Problemet er ikke at han er daud, men at det går luft i svømmeblærene på han. Da må man tappe ut lufta. Du kan nesten få enhver fisk til å leve! Det var jo sånn i gamle dager og, når hybelhusene var fulle av kvinnfolk ... Det er klart at man dro jo dit! Man fór jo ikke ut på 12-mila og lette ...

Men helgefredningen. Hvis det hadde vært stopp fra fredag ettermiddag kl. seks og til søndag kl. tolv, så hadde fisken fått ro i to døgn. Det er ikke sånn at fisken gyter nede på en 170-180 favn. Når fisken finner rette temperaturen, så gyter han i de frie vannmassene. Hvor som helst. Men selvfølgelig - hvis man lurer på hvor kysttorsken er – det er ikke noe vanskelig spørsmål. I Østersjøen, der har de virkelig fått øyene opp for skarven. For Østersjøen er ikke så dyp som 30 favn. Og skarven går lett ned på 30 favn. Ingen problem. Også har du oter, og kobbe. Det er greit at han gyter, men det hjelper ikke dersom han blir spist opp før han klarer å bli stor. Han må jo overleve. Og vi står ikke for det store uttaket. Og se utfor Oksen der – han er svart utav skarv. Faren min er 82 år, han var 21 år før han så den første skarven i levende live. For de skaut han inne ved land. Nå er det millioner! Hva de spiser de forskjellige sjøpattedyrene ... Sånn som springeren – det er jo millioner av den her! Det skulle vært fangst på dem. Det er kjempefint kjøtt.

Jaja, men det må jo være vi sjøl som bestemmer om vi skal forvalte de her eller ikke!

Møtedeltaker

Det er nettopp det som er poenget.

Møtedeltaker

Jojo, men vi skulle jo ikke trengt å ha noen i Sametinget til å fortelle oss det!

Kirsti Strøm Bull

Kan jeg stille et spørsmål – når ble helligdagsfredningen opphevet?

Møtedeltaker

Det har jo gått i rykk og i napp. Det var helligdagsfredning i 1985/86. Så ble det opphevet på 90-tallet. Det har hvert fall hjulpet på kvaliteten på fisken. Og roen på feltene også. For de verste, de går jo ut på fredag, også fisker de til mandag. Og da kan man jo se for seg kvaliteten. Jeg syns det er rart det ikke hadde vært slått større opp dette. Vi som fiskere skal jo være litt hjemme også.

Møtedeltaker

Her er noen tall om hvor stor andel av det leverte kvantum i Finnmark som hjemmeflåten har levert. Jeg ser her av tall fra fiskerisjefen i Finnmark. I 1994 ble 5760 tonn av totalt 11253 tonn levert av hjemmeflåten. Jeg vet ikke hvordan det kan forklares. Hvordan er det fiskerne forklarer det?

Bjørn Hersoug

Vi kan ta fjoråret i stedet. 40 prosent av levert kvantum i Finnmark blir tatt av fremmedflåten. Det vil si båter som ikke er fra Finnmark.

Møtedeltaker

Det er jo ikke rart. En stor del av flåten i Finnmark er jo små båter, med små kvoter.

Møtedeltaker

I fjor var ikke storingene på Finnmarka, derfor var tallet så lavt. I år blir nok tallet 50, i hvert fall. Vi er ikke så mange båter igjen i Finnmark. Vi er en stakkarslig flåte egentlig.

Susann Funderud Skogvang

Jeg har et spørsmål. Du sa at vi trenger mer torsk til de som har krav på det. Å ha krav på det, betyr vel å ha rett til det. Det er jo akkurat det vi skal finne ut. Og da vil jeg gjerne vite hvem du mener at har krav på mer torsk?

Møtedeltaker

Det var nevnt at vi bytter bort en god del fisk. Bytteavtalen med Færøyene har vi jo hatt i en god del år. De får rettigheter til å fiske torsk og hyse i Barentshavet mot at autolineflåten på Vestlandet får fiske lange og brosme i Bergsundet. Autolineflåtens rettigheter her oppe skulle vært tilsvarende mindre. Seien – det går ikke an å fiske med garn her oppe. Seien er for små. Det eneste redskapet som går er not og snurrevad. Da må man ha stor båt med kraftig motor og fremdrift. Kvantumet på sei til de små båtene kunne vært gitt til notbåter som har torskerettigheter. Så kunne torskerettighetene gått til kystflåten. Det er fullt mulig å regulere det.

Møtedeltaker

Prosentandelen som går til bytteavtaler, den øker fra år til år. Det er tilfelle. Det går av totalkvoten vår. Men de får ikke noe mindre å fiske, de som drar og fisker på Færøyene og på Island. De går ikke ned i prosentandel. Men det burde tas fra deres gruppe. Og da mister vi rettighetene - de i kystflåten som har dette som hovedgrunnlag. Derfor mener jeg vi har krav på å få det tilbake.

En anna ting: rekrutteringskvote. Der må vi prøve å sette av et kvantum. Det er greit at vi kan begynne på null. Men at vi får opp en rekrutteringskvote. Men så er det jo sånn at en 18-åring skal ha ei kvote og ei båt. Det var ikke sånn når jeg begynte å ro. Da måtte vi være mannskap, vi måtte jo lære dette her. Men nå skal jo alle ha en båt. Men det bør det jobbbes for å få tilbake en rekrutteringskvote. Og det må jo hentes fra en plass. Men det vil jo ikke bli det store kvantumet. Så har vi et problem. Når du ser ungdommene nå - dem er ikke interessert. Så vi har gjort en elendig jobb. Det er ikke noen som er interessert i å bli fisker. Vi kan ikke få de snudd, for de er på en gal kurs. Men vi må jobbe mot de som går på barneskolen og ungdomsskolen nå. Å få de interessert. Vi har jo snakket om å få inn i skolen sikkerhetskursopplæring. Allerede på ungdomsskolen. For vi har jo ikke lov til å ta med en ungdom på havet nå. For hvis det skulle skje noe, hvis noen skader seg, så er du jo konkurs. Så vi må få myka opp reglene. Men vi må nok begynne helt på nytt. For de som er ungdommer i dag, de er så pill råtten ...

Møtedeltaker

Jeg er positiv til dette med helgefredningen. Det vil jo også få opp bosettingen her i nordområdene, og det trenger vi. Vi er nødt til å gjøre noe med dette med å få folk inn i fiskeriene. Næringa kan sjøl bidra her, og også sentrale myndigheter. Der har utvalget en viktig jobb. Hvordan få opp en positiv holdning igjen? Også dette med skolering. Kan myndighetene legge til rette for – på høyskolenivå eller yrkesskolenivå – tilby studieretning innenfor fiskeriene. Så det kan utvalget spille inn overfor sentrale myndigheter.

Så til dette med reguleringer. Det ble nevnt det med større kvoterettigheter til dem som bor på kysten – det syns jeg er naturlig, at de som bor nært ressursene her på kysten av Finnmark også har større rettigheter. Og det er jo sant at fiskere fra Troms og fra Nordland osv kommer hit for å fiske. Men jeg mener at når det er rift om ressursene, skal de som bor nært og er avhengig av fiskeriene ha særrettigheter. For vi vet jo at det er dårlige år også. Og da er det ikke bare samer jeg mener.

Så syns jeg vi må se på redskapsbruken. Og det er jo også derfor det blir rift, fordi vi har fått mer effektive fiskeredskaper. Folk fisker ikke lengre som de gjorde i gamle dager. Det har blitt mindre fisk. Dette med redskapsbruk må man se nærmere på. Uten at jeg tør å foreslå noe om dette.

Også dette med båtstørrelser. Den minste båten er den som blir brukt mest, i fjordene i alle fall. Da er det naturlig at de gis en områdeadgang. Og til slutt fordelingene mellom hav og kyst. Kystflåten skal ha større kvoterettigheter enn havflåten i forhold til i dag. Man må tørre å ta debatten om omfordeling. Så vet jeg at landsdelsutvalget gjør en utredning av fordeling av ressurser mellom nord og sør. Ressursene hentes i stor grad her i nord, og landes i sør. Dette er også et interessant punkt å se på.

Fungerende ordfører

Ved siden av å være ordfører så jobber jeg i industrien, fiskeindustrien. En ting som ikke har vært nevnt her – i flere perioder har det vært gitt ekstraordinære kvoter til anlegg i Finnmark. Trålkvoter. For å holde drift i de forskjellige anleggene. Så der er det jo en masse som ikke kommer dit det skal. For de trålerne som fisker der, dem har lagt om til frys og sånne ting. Og industrien i Finnmark er lite lysten på å produsere dobbeltfrossen. Heldigvis har man gått mer vekk fra den tradisjonelle blokkproduksjonen og den frossenproduksjonen der, og gått mer over til ferskt. Og markedene er vel ikke like interessert i å få dobbeltfrossen fra Norge lengre, med de prisene som er. Men trålere med leveringsforpliktelser, det råstoffet bør heller bare gis til kystflåten. Som både leverer den fisken industrien etterspør pr i dag, pluss at de betyr langt mer for samfunnet enn hva en tråler gjør. Og en annen ting. De som produserer på havet. Der har jo deres utregninger av utbytte litt diffuse ting. Når industrien kunne produsert under de samme forholdene som de gjør. Da hadde det ikke vært en eneste konkurs i fiskeindustrien i Finnmark. Så fjern den, få den produksjonen til land. Veldig ofte er det produkter som sendes ut på markedet og konkurrerer med produktene fra industrien i Norge ... Det var det jeg hadde.

Møtedeltaker

Jeg vil presisere at vi la frem vår uttalelse. Og jeg hører mange gode innspill her. Vi legger frem alle vår uttalelser og problemstillinger fra hvert vårt hold. Jeg er helt sikker på at vi har et felles mål. Jeg håper det ikke oppfattes som ... Vi bygger jo vår argumentasjon på samiske rettigheter. Men jeg er ganske sikker på at det ikke blir noe forskjellsbehandling på etnisk grunnlag. Selv om vi bygger vår argumentasjon på samisk tradisjon og sedvane. Og som flere har vært inne på her – det er viktig å tørre og omfordele fra havflåten og til kystflåten.

Og når det er snakk om rekruttering – at man har opplæringsordninger som er lønnsom for fiskerne. At det ikke er en ballast å ta med ungdom på båten. Også må fiskerne være med å definere hva slags kriterier som skal legges til grunn for å ta med ungdom om bord. Sånn at det blir lønnsomt for begge parter. Og etter hvert når man har fått opplæring må det også være tilgjengelig rekrutteringskvoter. Sånn at det ikke koster en formue å komme seg inn i fiskeriene.

Så den regionale forvaltningen. Jeg tror at med en regional forvaltning legger man kanskje mer den lokale kunnskapen til grunn. Det som lokale fiskere ser, at nå er det kanskje for mye av den sorten osv. Når man har en nærhet til forvaltningen, så kan man skape en bedre balanse i økosystemet. Dersom det er for mye av en sort, så må man kanskje tillate å fiske den hvalen eller skyte fugl. Jeg har også tenkt på at før i tida så man på selen som en ressurs, mens i dag snakker man alltid om selplagen. Og man må tenke på flere ting enn torsk. Industriene er bygd opp rundt torsk, mens jeg syns at seien er en mye bedre fisk enn torsk!

Møtedeltaker

Jeg vil si litt om redskapsbegrensning. Vi har noe som heter kysttorskevernet. Det er altså så og si kun snurrevadflåten som er begrenset der. De har sperret bortimot alle feltene som har vært brukt i rundt 100 år. De er sperra for oss. De har en vaktbåt som går att og frem, for kun å kontrollere snurrevadbåtene. At vi ikke er innenfor grensene. For en ressursbruk! Og når vi kommer uttafor grensen her, så møter vi trålerne som ligger 3-4 mil utenfor disse fjordlinjene. Der ligger trålerne og soper på 36-37 favn. Det er snakk om 6-7 måneder at vi fisker i de feltene. Den torsken som landes i den perioden, det er ca 4 prosent som blir levert av snurrevadflåten. Det er altså kysttorskevernet – de har vernet de som fisker 4 prosent av torsken. Mens de som tar 95 prosent av torsken, de er ikke berørt av verninga. Har de lov å ta en redskapsgruppe og sperre den helt ute fra tradisjonelle felt? Er det lov å forskjellsbehandle på den måten?

Møtedeltaker

Man må bare innse at, sånn som utviklinga er nå, de som er om bord på fiskebåtene, de blir færre. Der skjer det ikke rekruttering. Om noen år så kan alle være borte. Det er ingen som erstatter. Du blir ikke skipper i løpet av ett eller to år. Til å kunne drive en båt på helårsbasis. Det skal atskillig erfaring til. Jeg ser på Vestlandet, Møre, der har de opplæringsfartøy. Der får de ungdommen ombord, slik at de kan lære seg å fiske, med forskjellige redskaper. Det er mulig å gjøre det også her oppe. Men skal du få ungdommen ombord på et opplæringsfartøy, og lære seg å bli fisker, så er det betingelser at han kan gå ombord i båt. Men det betinger også at han får ei tilstrekkelig årsinntekt. Og det bør være bedre enn han kan tjene på land, for det er et langt hardere yrke. Så vi må finne en vei å gå for å klare å bevare kysten. Og eneste måten, det er opplæring, og at kystflåten bygges opp.

Møtedeltaker

Dette med rekruttering. Jeg gjennomførte et forskningsprosjekt for vel ti år siden. Det var 1500 ungdommer i Finnmark på videregående skole som besvarte dette. Og så var det et spørsmål: Hva gjør du når du er 40 år? Det var ingen som sa at de var inne i fiskeindustrien eller fiskeoppdrett eller noe i forhold til fiske. Men derimot så var det 85 prosent av flyttsameguttene som sa de var i reindriften. Og det på tross av at vi vet at reindrifta er mye mindre lønnsom enn fiskeriene. Og hvorfor så vi denne forskjellen. Jo, fordi vi så at flyttsameforeldrene motiverte ungene sine til å gå inn i reindrifta. Det var faktisk den eneste veien de fedrene mente at guttene sine skulle gå. Og så er spørsmålet – hva sier dere til deres unger? Jeg har bodd i Båtsfjord, og jeg har hørt en del slengbemerkninger som «Ikke gå i slogen» osv. Men det er dere, foreldrene som er den absolutt viktigste motivatoren. Det hjelper ikke med skole eller noe, hvis dere sier det er «slogdunge» ... Hvis dere kan motivere, tror jeg også at rekrutteringa kan komme. Dersom toåringer hører at fiske er noe å satse på, helt til de er voksne, så vil de bli fiskere, men hvis de hører det motsatte så vil de ikke gjøre det.

Møtedeltaker

Jeg er helt enig, vi har noe av skylden her. I vår satte Råfisklaget inn ukebegrensninger. Etter at du hadde fiska 20 tonn her på Øst-Finnmark, så fikk du fortsette å fiske, men du måtte gå på Vest-Finnmark for å levere. Der er det noe dere kan se på. Den fisken som vi fisker utfor Berlevåg. Fisker du utfor området her, så bør du også levere her. Og rekruttering – det bør være mulighet for å ta om bord lærlinger. I dag er det vanskelig å få plass om bord i båtene. De som tok en lærling ombord, burde få noen tonn ekstra, som en gulrot for å ta med seg gutten, eller jenta, eller hva det måtte være. I dag er det ikke så mange som ser nytta i å ta med seg en mann ekstra.

Møtedeltaker

Jeg tror også vi må stille oss spørsmålet – hva skal til for at jeg ønsker at min sønn eller datter skal bli fisker. Hvorfor motiverer vi ikke? Er det så dårlig stelt. Det er jo det vi diskuterer her. Så vil jeg minne dere om kriteriene for å melde seg inn i samemanntallet. Det skal mye til om ikke alle av dere som er her i dag kan melde seg inn i manntallet. Du må ha hatt en oldeforelder som snakket samisk – og oldeforeldre har vi 16 stykker av! Så må du krysse av for at du føler deg som same. Så kan dere melde dere inn i samemanntallet og være med å påvirke. Vi trenger dere.

Møtedeltaker

Det var en i Laksefjorden, han drev med slektsforskning. Så sa mora at, du må slutte nå eller så finner du ut at vi er i slekt med han som står på en fot på kakaoboksen!

Fungerende ordfører

Da har vi vært gjennom talelista og vi har holdt på her i tre timer. Da gir jeg ordet til Carsten Smith.

Carsten Smith

Jeg takker dere alle sammen for et godt møte. Vi har fått mange gode innspill her i kveld. Takk til dere alle.

1.19 Høringsmøte i Båtsfjord kommune

Møtet ble avholdt 28. juni 2007 på Velferdsstua i Båtsfjord. Tilstede på møtet var ca 15 personer.

Carsten Smith innledet om utvalgets mandat og presenterte utvalget og sekretariatet

Innleder

Jeg forstår det slik at mandatet til utvalget går på båter under ti meter og det er da samers og andres rett til fiske utenfor Finnmark.

I Båtsfjord så er det vel en del samer, men det er vel mest andre folk, men vi føler vel helt klart at vi har de samme rettighetene som alle andre til å utøve fiske. Kanskje at vi føler at vi har enda mer rettigheter i og med den nærhet vi har til ressursene.

Båtsfjord kommune bestod tidligere av mange små fiskevær: Makkaur, Hamningberg, Syltefjord og Båtsfjord. Men som alle vet så var det da mange små båter med et i nært kystfiske som ble drevet fra disse plassene. Det var jo for at Hamningberg, Sytefjord og Båtsfjord lå nært feltet og det var lett å ro og lett å komme til. Men så - etter krigen - så har Båtsfjord som sted vokst opp og de andre har mer eller mindre forsvunnet. Båtsfjord var ingen stor plass i 1946. Det er meg fortalt at det var 460 innbyggere i 1946. Og med det meste så lå vi i kommunen - med Syltefjorden og alt - på en cirka 2800-2900 personer. I dag er vi knappe 2200.

Det har jo vært både oppturer og nedturer og ei tøff tid, men fortsatt er jo nært kystfiske en vesentlig del av Båtsfjord. Et betydelig kvantum av fisk blir landet i Båtsfjord både av kystflåte og av annen flåte. Vi har stor fremmedflåte. Det kjennetegner kanskje Båtsfjord at vi har hatt stor mottakskapasitet til alle tider, og den er vel fortsatt det selv om kapasiteten kanskje ikke er den samme som den var, siden det har blitt færre bedrifter. Men kvantumsmessig over året så tar vi kanskje det samme som tidligere.

Fremmedflåten har vært en stor og en viktig del av Båtsfjord og ikke minst den små kystflåten som har deltatt i juksafiske og linefisket. Så de har vært viktige.

Men så fikk vi altså på slutten av 1980-tallet - 1989 - 18. april - jeg vet ikke om det da var han Mørk-Eidem som var minister. Da fikk vi melding på radioen at hele årets torskekvote var tatt opp. Og det var vel et sjokk for oss.

I Båtsfjord fant vi vel oss ikke helt til rette med at det skulle være slik at vi ikke hadde noe å gjøre etter 18. april, så vi gikk da i gang med å få tak i fisk fra andre og vi var vel av de første som begynte å ta i mot russisk råstoff i fra russiske ferskfisktrålere. Vi fikk da ei erstatning for det bortfallet som var av kystflåten når det ble innført kvoter i fra 1990.

Men kystnært fiske har stor betydning både for bosetting, sysselsetting og verdiskapning i Båtsfjord. Det har hatt det og det vil ha det i all fremtid, slik jeg ser det. Båtsfjord som sted er totalt avhengig av fiske og fiskeforedling for å kunne utvikle seg for det er tross alt det som vi har her. Vi har nærhet til havets ressurser. Og det er levering av fersk fisk - det er det som er avgjørende for Båtsfjord-samfunnet.

I en del år - ti-femten år - så har det vært slik at det ikke har vært så nøye med fersk fisk. Vi har kjøpt frossen fisk - hatt på lager og tatt til når vi har hatt uvær og slikt. Men så har markedet i Europa utviklet seg sånn at man vil ha mer og mer fersk fisk og ferske fiskeprodukter. Det har gjort at vi som industri har måttet omstille oss og har måttet prøve å skaffe oss fisk på annen måte. Og da er det særdeles viktig at vi da får tilgang fra kystflåten. Det er nærhet til havet og til ressursene. Det er den fisken som blir brakt i land. Og som vi kan produsere og eksportere som fersk vare og få verdiskapning og sysselsetting.

Vi skal være klar over at industrien har utviklet seg slik at vi må ha arbeid hele året. Vi får ikke folk til å jobbe i industri og gå permittert store deler av året. Det nytter ikke i år 2007. Så det er avgjørende for fremtiden. Som jeg sa: Frossen fisk har vi hatt og produsert. Det finnes ikke økonomi i det. Det er dessverre slik at skal vi skjære filet av dobbelt frossen fisk så kan vi likegodt stå på kaikanten og kaste pengene utover. Det er dyrt råstoff og vi får betydelig dårligere betalt for det i markedet enn det som vi får for fersk fisk. Markedet krever leveranser av fersk fisk, og da er den kystnære flåten særdeles viktig for å skaffe godt råstoff. De leverer daglig og vi får topp kvalitet på det vi selger og dermed så får vi sysselsetting og vi får verdiskapning. Men vi mener helt klart at alle sammen må ha de samme rettigheter til å utøve fisket enten de er samer eller andre. Og det samme må selvfølgelig også gjelde på land.

Så vil jeg til slutt si - for jeg tror det sto noe i mandatet om at mandatet omfatter således ikke drøftelse av havrettslige spørsmål om ressursforvaltning utenfor nevnte område, ei heller ressursforvaltning i samsvar med internasjonale etc. Jeg er så fri at jeg vil be utvalget om å i hvert fall nevne det om loddefiske og bevaring av lodda. For loddefiske er av avgjørende betydning. Det er viktig at den får komme inn til kysten og gyte og at den ikke blir tatt langt til havs. Når lodda kommer til kysten så kommer fisken etter på næringsvandring og vi får fisk som stør seg fremme ved kysten hele vinteren og hele sommeren. Både den lodda som har gytt og den som skal gyte gir et veldig godt beite for torsk og for hysa.

I motsatt fall: Det som vi dessverre har opplevd. Vi føler i alle fall det vi som bor på kysten at denne lodda når at den blir fisket opp i iskanten - som ringnotflåten sier at da er det mest lønnsomt å fiske på den fordi da er den feit - da blir den fisket og vi får veldig små og begrenset loddeinnsig inn på kysten. Og det gjør at fisken ikke kommer for hva skal han gjøre på næringsvandring når det ikke er noe mat å vandre etter. Så jeg vil be utvalget om å ta også det med i sine betraktninger.

Det var det jeg ønsket å si og er det noen spørsmål så vil jeg selvfølgelig prøve å svare på dem.

Carsten Smith

Kunne jeg fått lov til bare en kort bemerkning angående disse mikrofonene som står her. Det blir tatt opp på lydbånd det som blir sagt og det vil fremkomme offentlig en form for redigert referat. Slik at man ikke skal være engstelig for å komme med litt sleivete formuleringer.

Innleder

Jeg fikk høre her i pausen at mandatet ikke bare omhandler båter under ti meter. Jeg setter jo veldig pris på det da at dere også kan ta med andre. Det er klart at andre båter betyr enormt mye. Vi har jo sagt fra industrien på land at distriktskvoten som nå er lansert - jeg vet jo at det ikke er alle som er enig i det - ville få større verdiskapning og sysselsettingseffekt dersom bedriftene fikk tildelt denne distriktskvoten og kunne dele den ut til de beste fiskerne eller til de fiskerne som drev et fiske for eksempel på høsten. Det ville gi en enorm verdiskapning og alle ville tjene på det.

Jeg kan jo også nevne at som råstoffutjevnende tiltak så har vi kjøpt - Aker Seafood og Båtsfjordbruket i lag - et torskeoppdrettsanlegg som vi har begynt å sette torsk ut i. Men det er jo da altså levende fanget torsk - ikke fra yngelstadiet. Kanskje man kunne fiske med not for å få en skånsom behandling av den. Det sies i hvert fall at når det gjelder hysa så er det veldig viktig å få så skånsom behandling for at den skal kunne overleve og bli satt i nøter. Det vil vi antakelig oppnå bedre med not eller snurrevad.

Møtedeltaker

Jeg har et spørsmål til utvalget. Hvordan ser utvalget på dette med nærhet til ressursene? Vi har hele tiden hørt om det, men vi har kanskje ikke sett så mye til det at vi skulle ha så store fordeler med det. Når det gjelder dette med beskatningsmønster. Før, da var det jo slik at når du hadde litt større båt, da var det vel mange kjøpere. Da var det vel en tyve kjøpere. Da var det slik at hvis du hadde en femti-foting da var du jo nede på banken og fisket om høsten og du fikk spredd det mer. Du fisket om vårene og om høstene. Nå er det jo sånn at det er et helt annet beskatningsmønster. Nå har vi jo 70-80-fotinger som kommer om vårene og tar stort sett kvoten helt opp til grunnlinja.

Om høsten - jeg vet ikke om det var på grunn av distriktskvota eller hva - det var i alle fall svær aktivitet i Båtsfjord og da er det jo den beste fisken som kommer opp. Dette i motsetning til loddetorsken som jo kan være litt av hvert. Så beskatningsmønsteret i hvert fall, det bekymrer meg når du ser for eksempel nå at båter skal ta storparten og kvoten sin - store båter på fritt fiske og da fikk vi trålerne innenfor grensen. Men nå når det er begrensninger, ikke snakk om. At de skal være nødt til å ta all fisken sin på vårparten - at det er beskatningsmønsteret jeg tenker på. Takk.

Bjørn Hersoug

Ja, jeg kan jo prøve å si litte grann om det i og med at dette er attende og siste møte som utvalget har. Det er klart at det er nå vi skal begynne å se om vi kan bli enige om noen konklusjoner.

Utvalget ble jo nedsatt selvfølgelig for at man skal prøve å se på hva som kan gjøres for å få større muligheter for sysselsetting og for bosetting i kyst- og fjordstrøk i Finnmark. Og det er klart at det som mange har vært inne på, det er jo at det bør være noen fordeler tilknyttet nærhet til ressursene. Og så er jo da det store spørsmålet: Bør det være fordeler fordi man bor i Finnmark, bør det være fordeler tilknyttet en spesiell båtstørrelse eller bør det være fordeler tilknyttet en spesiell redskapsbruk. Og der har vi jo hørt på de møtene vi har vært at det har vært ganske ulike synspunkter. Noen ønsker at det skal være spesielle kvotefordeler for folk som bor i Finnmark. Andre er skeptisk til det og vil heller knytte reguleringer til båtstørrelse eller til redskapsbruk. Der skulle vi gjerne hørt litt i fra dere.

Når det gjelder det andre spørsmålet du tar opp om reguleringer: Nå skal ikke jeg foregripe hva utvalget kommer til å lande på, men det ligger vel litt i sakens natur at dersom en mener at det må gjøres noen grep i forhold til Finnmark, så må jo et av de grepene selvfølgelig være at fiske utenfor Finnmark, det skal styres mer av folk som bor i Finnmark: Altså at vi får et lokalt reguleringsorgan som får litt større fullmakter enn i dag. I dag er det jo som alle her kjenner til, alle ressurser utenfor Finnmark de forvaltes jo som nasjonale ressurser og hvor man ikke i og for seg har noen spesielle fordeler ved nærhet til ressursene. Og vi kan jo da tenke oss et reguleringsorgan som i hvert fall for deler av Finnmarkskysten - hvor langt ut får vi diskutere - har større fullmaker og større muligheter til å regulere fisket slik at det kommer både fiskerne og industrien til gode. Så mye må jeg vel kunne si Carsten?

Men når det gjelder spørsmålet om hvilke fortrinn så skulle vi gjerne hørt litt fra dere. Vi har jo sittet på 17 møter før dette her og fått ganske varierte innspill. Vi skulle gjerne hørt litt om hva dere ser for dere. Vi er jo veldig klar over at fremmedfiskere står for en vesentlig del av fisken som landes i Finnmark. I fjor 40 prosent, i år kanskje 50 prosent. Vi er klar over at vi må ta hensyn til denne flåten også – men hvilke tiltak en kan tenke seg? Det skulle vi gjerne hørt litt fra dere om.

Møtedeltaker

Jeg representerer også fiskekjøperne, nemlig Aker Seafood i Båtsfjord. Jeg satt og tenkte litt når jeg leste i mandatet at ... altså litt prinsipielt dette med etnisk... altså på en måte få en rett for at du har en etnisk bakgrunn. Det synes jeg prinsipielt at er litt sånn merkelig. For det er jo som det sies at man stoppet med finnmarksloven ved kysten og så sier man det at det er ikke sagt noe lovmessig om samiske eller etniske rettigheter til fiske på kysten. Du har jo litt av det samme med oljen. Betyr dette i overført betydning at man også rent etnisk skal kunne gjøre hevd på oljen og at det ikke er nasjonale interesser? Dersom det var sånn på 1970-tallet at når Norge fant oljeressursene og hvis det var sånn at man på det tidspunktet kunne si at man av vestlandske interesser skulle sitte med de rettighetene og så bygde man ikke landet. Da ville jeg bli litt betenkt. Det samme er at fiskeriene - sånn som jeg mener det - er en nasjonal interesse. Det er den nest største næringen vi har og den er fornybar dersom vi skikker oss vel. Da vil vi kunne drive med dette til all evig tid. Så det er det ene som gjør at jeg er litt sånn betenkt over at man skal knytte det etnisk. Det er nasjonen som har en rett, sånn som jeg ser det.

Når det gjelder de lokale så blir det også litt galt i overført betydning at hvis man skal si at man er finnmarking eller en same så skal vi ha på en måte egne særrettigheter utenfor her. Men det man kan gjøre er jo at man rent sånn reguleringsmessig gjør at vi som driver næring i Finnmark får på en måte fordeler eller muligheter for å bygge opp den industrien vi har. Og det kan jo være i den forstand at man for eksempel ved reguleringer til kystflåten så sørger man for å regulere på en måte at man får et sterkt sommer- og høstfiske. For det vet vi historisk sett, at det fisket vil skje i Finnmark. Hvis det står kvote igjen i kystflåten så er det en aktivitet som vil skje i Finnmark. Det er her fisken er tilgjengelig. I år står vi kanskje i fare for - sånn som man har regulert det - det er visstnok et kappfiske og det tas veldig mye av kvoten i første halvår. Det er til fordel for andre regioner enn Finnmark og så får du ikke refordelingen på høsten. Sånn som en var inne på her så tror jeg at det var en av de store tingene i fjor, det var at vi fikk refordeling. Distriktskvoten var viktig den også, men refordelingen var det nok som gjorde at vi fikk stor aktivitet fra fremmede båter opp til Båtsfjord og andre plasser i Finnmark. At sånne ting kan tas med i vurderingene fra utvalget – for da gjør man ikke nødvendigvis noen lovmessig forskjell, altså at vi i Finnmark skal få noen særrettigheter. Det synes jeg blir litt galt.

Og så er jeg også prinsipielt i mot at man skal overføre til Finnmark fylkeskommune eller lokalt på en måte gå i gang og bestemme i større grad. Jeg vet at det ikke er helt enkelt når man lokalt skal sitte og bestemme og prioritere. Fra de som ikke blir prioritert blir det jo et ramaskrik. Takk.

Bjørn Hersoug

Ja, jeg kan oppklare en ting – dette utvalget ble jo nedsatt som en følge av det som skjedde med finnmarksloven. I og med at finnmarksloven ikke omfattet de marine ressursene. Man hadde også altså behov for å utrede dette. Men det som er klart – både ut fra hva vi har hørt på alle høringsmøtene til nå, og ut fra det Sametinget selv har gitt uttrykk for – er at ingen ønsker at det skal deles ut rettigheter på etnisk grunnlag. Det er man i hvert fall enig om. Så merker jeg meg det du sier om at det mulig å regulere på en slik måte at finnmarksfiskere og finnmarksbedriftene kommer heldigere ut.

Når det gjelder spørsmålet om nasjonale kontra regionale reguleringer, så er jo det en stor debatt. Mange har vel et ønske om litt mindre fjernstyring fra Oslo og Bergen. Men her er det ulike syn. Og det du sier om at fisken er en nasjonal ressurs – dette er noe vi er satt til å utrede, og vi er altså ikke helt sikker på om all fisken skal forvaltes som en nasjonal ressurs. Det viser seg faktisk at det kan være noen rettigheter på historisk grunnlag i Finnmark og muligens en del andre steder. Det er ting vi må komme tilbake til i innstillingen vår.

Møtedeltaker

Når det gjelder regulering av fiske så tror jeg det er mye som kan gjøres for at vi skal få det bedre i Finnmark. I fjor var det et godt høstfiske, og vi hadde stor virksomhet. I år er det sånn at vær og vind har vært bra hele vinteren, og fisken har vært lett tilgjengelig. Torskekvotene er praktisk talt fisket opp. Når det gjelder flåtegruppen mellom 15 og 21 meter så har de 3000 tonn igjen. I gruppen mellom 21 og 28 meter er det overfisket med ca 2000 tonn. Og det er også overfisket i flåten mellom 11 og 15 meter. Og så er det jo fritt fiske i flåten under 10 meter. Men struktureringen har gjort det sånn at man konsentrerer seg om å fiske torsk. Og så sier vi at vi har altfor liten kvote i Norge. Men hyse og sei blir stående igjen. Og det er dessverre blitt sånn at det ikke er stor interesse for å fiske hyse og sei. Det gjør at man stort sett fisker på torsk, og så blir det da den store flåten med effektive fangstmaskiner som fisker på torsken når den er mest tilgjengelig, og så er de med i seifisket og makrell- og sildefisket. Nå er ikke jeg fisker, men ... Det som var tidligere – de år man drev linfiske om høsten – det var et godt fiske; fisken var ved godt hold og det var gode priser. Hvis vi for eksempel hadde fritt linefiske i november og desember, så vil vi kunne få et betydelig fiske. Og vi vil kunne få stor sysselsetting både på hav og land. Egnesentralene vil ha nok å gjøre, bedriftene vil ha nok å gjøre. Og i det hele tatt ville vi ha en virksomhet som vi hadde i de såkalte gamle dager.

Med periodisering av fisket kan vi også få til mer aktivitet på høsten. Trålerne har periodisering. De har igjen 15-20 prosent til september om jeg ikke husker feil. Og vi hadde noen år for kystflåten – men det var dessverre et påtrykk fra Norges Fiskarlag om at fiskerne måtte få fiske når det passet fiskerne best. Og det er klart at det passet ikke best for industrien og for markedet at man skal konsentrere fisket om de tre-fire første månedene i året.

Så det er klart – dette med nærhet til ressursene og nærhet til havet. Dersom vi skal ha noen fordeler så må det gjøres noen grep. Men det er jo mange måter å gjøre det på, det finnes mange varianter.

Møtedeltaker

Jeg driver egnesentralen i Båtsfjord. Kollegaene mine er dessverre ikke her – det er så godt vær, så alle har gått på havet. Det er sånn det er. Jeg er ikke helt enig i deler av det dere sier – blant annet når dere sier dere vil ha kontroll over distriktskvoten. Det er ikke sant heller at det var distriktskvoten som gjorde at det kom så mye fisk inn i fjor. Det var det at sesongen slo totalt feil i Lofoten. De fikk rett og slett ikke tatt fisken sin. Men så fikk de da fritt fiske i en periode – pluss distriktskvote, og det er rett og slett ikke mulig å drifte opp fisken på de månedene. Fritt fiske det vil si at det er ingen begrensning – så de som hadde mulighet for å drive her oppe, de var her oppe og fisket. Det er også på grunn av at distriktskvoten kom altfor seint i gang. Først i september.

Når det gjelder i år – der har du helt rett – det er ingenting igjen. Bare for flåten under 10 meter der det er fritt fiske. Og i omtrent alle andre flåtegrupper er det overfiske.

Om 90-fotingen ... Nå sitter jo jeg i Fiskarlaget, og der er det delte meninger. De rederne som sitter på kvotene vil ønske å fiske i sesong. Men i Lofoten, der henger de fisken også, så der krangler de også internt. For de rederne som har kjøpt seg opp, slik at de ikke prioriterer hyse og sei - da kan de bare seile sin egen sjø. Hvis de ikke ser pengene i det, så vet ikke jeg. Jeg har flere kunder som har fisket langt over, fordi andre overhodet ikke tar sei og hyse. Hundrevis av tonn. Det utgjør mye penger. Så sånn sett – har de blitt så store at de ikke tar den opp, da må de ta det regnestykket sjøl og se om det var verdt det.

Så dette med kystfisket – ja, hva er kystfiske? Jeg har en 10-metring som driver 70 mil til havs. Så jeg vet ikke – det er jo en veldig liten båt. Min bror han driver en snurrevadbåt, han driver vel 16 mil. Det er jo en helt annen type fiskeri – det kan ikke sammenlignes. Hvor langt ut skal du kunne gå, og fremdeles være en kystbåt? Kyst blir et veldig vidt begrep.

Så ble lodda nevnt. Vi hadde lodda i vår – det er den som har gjort at vi hadde fisk inne på kysten. Det er ingen vits i å tenke kystfiske, hvis du ikke tenker lodda. Den er livsnerven i hele kystfisket.

Så har vi en annen trussel for kystfisket, og det er kongekrabbe. Det har vi tatt opp i Fiskarlaget her i Båtsfjord. Det er jo et problem som vil komme mer og mer. Det er både inne i fjordene og her ute.

Så når det kommer til størrelse, så er det ikke bare 10 meter og 21 meter. 90-fotingene, de ror ikke lenger med lina. De er ofte basert på autoline og har ofte fryseri om bord. Men hvis man skal tenke kyst, så må man ikke bare være opphengt i størrelse.

Bjarne A. Mørk-Eidem

Kan jeg få stille et spørsmål til han som sier han ikke er fisker? Dette med periodisering er jo ganske viktig. Har Fiskarlaget drøftet dette med periodisering, sett i relasjon til at det ene er avhengig av det andre? Hvis du ikke har plass å levere er det liten vits i å fiske. Og periodisering vil jo da kunne gi større muligheter på land. Hva er Fiskarlagets holdning til periodisering?

Møtedeltaker

For de karene som driver i Lofoten, enten rene garnbåter eller snurrevadbåter – så er det klart at de er ikke interessert i periodisering. På sommeren går de heller med fløytlina, og tar fisken på den. Da tar du hele fiskergruppa under ett. For Nordland Fiskarlag er dette et helt annet tema. Skal du ha torsk på høsten, så må du gå til Finnmark. Det finnes ikke torsk og hyse andre plasser. Men du må ha kvote. Der kommer distriktskvoten inn. Men også hvis du fisker sei. De snurrevadbåtene som fisker enormt med sei – det er liten innblanding med torsk, kanskje ti prosent. Havet er fullt av sei. Så det er forskjellig ut fra hvor du kommer fra.

Møtedeltaker

Når det gjelder hvem man skal prioritere, så er jo ikke det et så enkelt spørsmål. Men prioriter linefisket på høsten. Jeg vet ikke, men det har i hvert fall vært mye snakk om at du skal få en ekstra kvote på høsten.

Bjørn Hersoug

Jeg vil bare gi et par saksopplysninger. Dette med å unngå loddefisket – det er ikke dere de eneste som har sagt. Så det er nok et synspunkt vi kommer til å bringe videre. Når det gjelder kongekrabbefiske, er det noe vi er opptatt av. Og vi kommer også til å diskutere oppdrett.

Til det spørsmålet om hva kystfiske er i dag – jo, vi er i høyeste grad klar over at en kystfiskebåt i dag, det er mye forskjellig. Og det er nok riktig det som blir sagt her om at det har vært mye fokus på flåten under ti meter. Sametingets opprinnelige forslag var fritt fiske for flåten under ti meter. Men Kystfiskeutvalget altså behandler hele kystfiskeflåten. Videre er vi eksplisitt bedt om å utrede eventuelle historiske rettigheter, og da er det først og fremst det kystnære fisket som vi snakker om.

Til spørsmålet om bytting av kvoter. Dette ligger utenfor mandatet til utvalget. Man byttet til seg en del kvoter i EU-sonen, for å få en del av ringnotflåten over i engelske og skotske farvann. Og motytelsen er at utenlandsk flåte slipper til i Barentshavet. Der skal vi bringe videre det vi har hørt på dette møtet og på andre møter – det urettferdige i den ordningen.

Møtedeltaker

Det at det var refordeling i fjor høst gjorde at det nettopp ble levert fisk.

Når det gjelder hvis man ikke har en eller annen styring på kvotene. Det er et typisk eksempel i år; når det ligger til rette for å fiske torsk, så er alt av torsk tatt opp, og det blir ingenting igjen til høsten. Da må det være en eller annen form for stimulering, enten til fritt linefiske eller til de båtene som driver i et annet fiskeri vet at de for eksempel har større rettigheter enn andre.

En kommentar til det Bjørn Hersoug snakker om – fisken som nasjonal ressurs. Vi er vel ikke der lengre at det er en nasjonal ressurs, men private ressurser. Vi har jo fått en ny adel her i landet. Og så sier vi at vi har historiske rettigheter her i Finnmark. Og jeg kunne vel tenke meg å høre litt mer om det. Jeg må si at jeg er ikke mer prinsipiell enn at dersom vi som bor i Finnmark har historiske rettigheter, så skal vi sannelig hevde dem. Takk.

Carsten Smith

Historiske rettigheter – Det er klart at dette blir et sentralt problem for utvalget. Og vi er uttrykkelig bedt om å gå gjennom det historiske materialet. Og konkludere med hvorvidt det gir særskilte rettigheter til fiske. Jeg kan vanskelig si noe mer enn at dette er en vesentlig del av vår oppgave. Vi har en sakkyndig som har brukt mye tid for å gå gjennom historisk materiale, og vi er vi ferd med å gå gjennom dette nå. Men jeg vil si at dersom det eksisterer noen slike rettigheter, så skulle det bare mangle at dere vil hevde dem. Så oppstår jo dette spørsmålet; det må i så fall bli en rett som på en rasjonell måte blir gjennomført innenfor det reguleringsregimet som er. Og det er et spørsmål vi gjerne vil høre synspunkter på. På hvilken måte vil dere helst ta ut slike rettigheter?

Møtedeltaker

Det har vi vel svart på: Fritt linefisket på høsten. Og det har lange tradisjoner i Finnmark. Det var jo noe av det beste vi hadde – det var linefiske på høsten. Det er noe jeg vil prioritere høyt.

Anita Maurstad

Hvor foregår det linefisket – ute ved kysten eller inne i fjordene? Og hvor fisker båtsfjordfiskerne? Bruker de fjordene? Eller er det alltid fra Båtsfjord og utover?

Møtedeltaker

Ja, det må fiskerne svare på.

Møtedeltaker

Jeg er den eneste som er fisker her! Jeg er på snurrevadbåt, og vi har overhodet ikke lov til å gå på fjordene med snurrevad. Men andre båter – de er lite inne på fjordene. Det skjer at det er linefiske inne på Tanafjorden. Og garnfiske. Men inne på Båtsfjord, der et det ikke noe fiske av betydning.

Møtedeltaker

Jeg ville si noe om reguleringer. Det forslaget om fritt linefiske om høsten. For meg ville det være veldig fint, men for Fiskarlaget ... Det som de ønsker er at du får innblanding. Dette har vi diskutert mange ganger i Båtsfjord Fiskarlag. Og vi mener at det skal være lik rett uansett hvor du kommer i fra. Hvis du fisker og leverer i Båtsfjord skal du ha lik rett til for eksempel kongekrabbefisket som de som bor her. Du har like store problemer på grunn av kongekrabbe som de som bor her.

Men det har vi sagt hele tiden at hvis man kunne gitt på høsten en prosentinnblanding. La oss si at du kan fiske med line på 15-20 prosent innblanding av torsk.

Møtedeltaker

Du kan ikke drive linefisket med 15 prosent innblanding av torsk. Det vet du godt.

Møtedeltaker

Ja, men at du setter prosenten så høyt at du klarer å drive linefiske. De virkelig profesjonelle linefiskerne, de får den til å vare, men så tar de også opp enorme mengder med annen fisk. For på høsten er det bare en måte å få opp fisken på, og det er med line. For snurrevadsesongen, den starter ikke før i november, og da har du to måneder med omtrent stillstand.

Møtedeltaker

Jeg mener at linefiske med innblanding praktisk talt vil være umulig.

Jeg er enig i det som ble sagt her, at er det snakk om historiske rettigheter, så må det være til å drive linefiske om høsten.

Møtedeltaker

Jeg jobber i Finnmark fylkeskommune. Kongekrabben ble nevnt. Jeg har jobbet en del med stortingsmeldingen om hvordan den skal forvaltes. Jeg lurer på, er dere koblet litt opp til hva som skjer der?

Og så en annen ting. Det er lignende problemstillinger i andre land. Ser dere litt på hva som er gjort andre plasser i verden? Jeg håper noen kan svare på det.

Carsten Smith

Jeg vil først si at spørsmålet om hva man gjør i andre land – det har opptatt oss. Ikke for direkte å kopiere, men for å få ideer. Og den som virkelig har arbeidet med andre land den senere tid, det er Bjørn Hersoug.

Bjørn Hersoug

Ja, vi har litt ambisjoner om å prøve å se på hva de har gjort i andre land. Det er en del plasser som har gode ordninger. På New Zealand har du for eksempel et sterkt orientert kommersielt regime, og samtidig har de tatt hensyn til maorienes rettigheter. Jeg har også jobbet med Alaska. Der har man et system med lokalsamfunnskvoter. Det enkelte lokalsamfunn har kvoter som de enten bruker selv, eller leier ut. Vi ser på Chile, der du har en egen småskalafiskesone. Den er eksklusivt forbeholdt småskalafiskerne. Vi ser på Canada, Island og EU. Vi prøver å se på disse, ikke fordi vi skal kopiere disse systemene, men fordi det kan være noen gode ideer, også i norsk sammenheng.

Når det gjelder kongekrabbemeldingen hadde vi håpet den skulle komme før vår innstilling. Men foreløpig ser det ut til at denne meldingen ikke kommer før utpå høsten. Da vil i alle fall vi bringe videre de synspunkter vi har hørt på våre møter.

Møtedeltaker

Jeg representerer NSR og jeg sitter på Sametinget. Vi har nettopp hatt landsmøte i Bodø, der vi blant annet diskuterte fiskeri. Sametinget har helt fra starten av vært nødt til å forholde seg til fiskerispørsmål. Fordi det har vært fiskere som har bedt Sametinget om hjelp. Særlig de som bor i fjordene.

Vi har et innspill til utvalget. Utvalget skal utrede hvem som har rettigheter til fiske. Vi mener det er en mangel i mandatet. For det er ikke bare Finnmarks kyst. Vi har en gammel bosetting langs hele kysten, også i Nordland og Troms. Og vi mener det ikke skulle være nødvendig med nye lange utredninger i Troms og Nordland. Vi har dokumentasjon på samers og andres, altså kystfolkets bruk av havet, i uminnelige tider. Og det mener vi at må telle med. Kystbefolkningen har ikke bare vært på fjordene og drevet nærfiske, men også deltatt i sesongfiskeriene. Utvalget må se på at det er en sjøsamisk bosetting langs hele kysten.

Så vil jeg peke på at det er andre ressurser også – for eksempel kongekrabbe. Det er jo de samfunnene som er avhengig av å fangste kongekrabbe. Andre levende marine ressurser burde også være omfattet av utvalgets mandat.

Norge selv har hevdet rettigheter for fiskerne når man har villet etablere seg som en fiskerinasjon internasjonalt. I fiskerigrensesaken fra 1951 hevdet Norge at det var lokale sedvaner. Så denne saken mener vi er viktig. Og om det ikke er kystbefolkningen selv som har etablert de lokale sedvanene, ja, hvem er det da?

Og så Kåfjorddommen fra 1986. Her fikk en gruppe fiskere anerkjent fisket sitt som en rett av Høyesterett. Som en kollektiv rett. Den mener vi må styrke oppfatningen av at det finnes kollektive rettigheter til fiske, i fjordene og langs kysten.

Fra 1970-tallet har tilgangen til fiskeriene blitt forverret. Fiskeripolitikken har slått litt feil i forhold til de som bor på kysten og de som er avhengig av fiske. Hele samfunnet er bygd opp om fiskeriene. Det er et avhengighetsforhold til ressursene i havet. Dette kvotesystemet som er etablert mener vi at man bør se på.

Så har vi noen forslag. Rettighetene til fiske for kystbefolkningen, de må slås fast ved lov. Vi vet at havressursloven er på gang. Den oppfatter vi som en rettighetslov. Den skal regulere hvem som skal delta i fisket. Vi har spilt inn for utvalget at man bør se på fordeling mellom havflåten og kystflåten. At kystflåten får større andel av ressursene. Nettopp fordi kystflåten er viktig for bo- og sysselsetting. Og så mener vi man må se på fordelingen mellom Nord- og Sør-Norge. Over tid ser vi at Nord-Norge har tapt ganske mye i forhold til Sør-Norge. Det er snakk om 600 millioner i året. Det mener vi også at utvalget bør ta opp.

Vi foreslår videre en marin urfolkssone. Ikke bare i Finnmark, men også utenfor Finnmark. De som bor innenfor denne sonen skal forvalte fisket regionalt. Sametinget må også delta her.

Forslagene sendes over til utvalget.

I denne struktursaken, den stortingsmeldingen som kom. Vi var i lag med aksjonen «Levende kyst» på et møte i Tromsø. Det man var enige om er at Sametinget spiller på lag med kysten når det gjelder fiskeressursene. Fordi fiskeressursene er alfa og omega når det gjelder bosetting langs kysten.

Møtedeltaker

Jeg er aktiv fisker i dag. Og jeg er på snurrevadbåt. De siste årene har jeg sett en utvikling – som noen mener er positiv. Men jeg ser med bekymring på at om vårene er fisken i en enormt stor størrelse. Gytefisken. Jeg ser at vi ikke har småfisken, bare den store. Den er så lett tilgjengelig med snurrevad, at med litt flaks så tar vi hele årskvoten på noen uker. Og det er litt galt. Å bare dumpe fisken på land. Det ser ut som man kommer med et lass med grus på land. Det var jo en liten overdrivelse da men. Men hvis det går an å få et system der det blir bestemt at for eksempel 70 prosent av kvoten skal tas om våren og 30 prosent om høsten. Går det an å få til det? Slik at man fordeler det over hele året. Finnes det noen muligheter i loven til å gjøre noe sånt. Det var det spørsmålet jeg ville stille.

Bjørn Hersoug

Nå var det nettopp Fiskarlaget som gikk inn for å oppheve den periodiseringen. Man sa rett ut at har man kvote, så burde kvoteeier også bestemme når den skulle tas opp.

Møtedeltaker

Ja, nå kommer jeg naturligvis til å få djevelsk med juling i Fiskarlaget.

Bjørn Hersoug

Hadde man et regime med mer regionalisert styring, hvor folk i Finnmark kunne delta, så hadde man en mulighet til å innrette seg etter det som gagner Finnmark, og ikke bare et system som skulle gagne hele landet.

Møtedeltaker

Jeg setter pris på at fiskeren her vil ha periodisering. Og jeg håper jo at flere i Fiskarlaget mener det samme, for det var bedre da, når en del av kvoten skulle tas på høsten. Men i år er altså alt tatt opp.

Til det med kongekrabbe. Kongekrabben er der, og i hvert fall det jeg kjenner til av forskning sier at det ikke er mulig å utrydde kongekrabben. Og vi skal huske på at det er en del småsamfunn her langs kysten som faktisk har sin hovedinntekt fra kongekrabbefiske. Det har vært undersøkelser på det. Bugøynes, Nesseby, Tana, Skjånes, Gamvik – på alle disse plassene kommer over 50 prosent av fiskeriinntektene fra kongekrabbefisket. Og det vil være vanskelig for dem å akseptere at man skal drive et desimeringsfiske. Og jeg skjønner dem. Selv om jeg på mange måter kunne ønske at krabben ikke var her. Nå skal det jo drives et desimeringsfiske vest for 26 grader for at den ikke skal spre seg videre.

Møtedeltaker

Fiskarlaget har et vedtak på at grensen kan trekkes slik at Bugøynes fremdeles kunne ha den krabben. Total omsetning av kongekrabben er vel 60-70 millioner i året. Mens fiskeriene står for en omsetning på 6 milliarder. Hvis du sammenligner med hvitfisk, så utgjør kongekrabben en dråpe i havet. Så hvis det er den som skal berge småsamfunnene ... Så hjelpe dem, da har de ikke nubbesjans. På de plassene som har kongekrabbefiske som hovedinntekt – der er gjennomsnittsalderen garantert over 60 år. En båt fra Båtsfjord fisker like mye fisk som 14 av de båtene som fisker krabbe. Noen lever selvfølgelig veldig godt på krabben, men det er så få. Hvis vi skulle høre på de 20-30 båtene som driver kongekrabbefisket, så blir det det samme som at én tråler skulle få bestemme over all fisken i havet. For det er altså fiskere i Nordland, Troms og Finnmark som lever av hele syklusen her oppe.

Bjørn Hersoug

Jeg vil jo si at vi som snart blir seksti, vi mener jo at folk har livets rett selv om de har blitt seksti ... Men la nå det være. Det er klart at utvalget her kan ikke gå inn i den biologiske diskusjonen om man fortsatt skal ha et regime med forvaltning av krabben vest for Nordkapp og et regime med desimeringsfiske øst for Nordkapp. Men det utvalget tar for gitt er at kongekrabben er en ressurs som tidvis gir rimelig gode inntekter for de som er involvert. Og spørsmålet er da hvem som skal ha rettigheter til å fiske.

Møtedeltaker

Jeg satt og hørte på hun fra Sametinget. Hun sa en del interessante ting. Dersom Kystfiskeutvalget kommer til at det foreligger noen rettigheter, så må vel disse skape presedens, og også gjøres gjeldende for Troms og Nordland. Da blir det jo en diskusjon om folk i Nord-Norge sin rett. Hvem er det som har lagd det skillet mellom Finnmark og videre sørover?

Carsten Smith

Dette er et vanskelig punkt. Vi er bedt om videreføre argumentasjonen fra finnmarksloven. Og den gjelder Finnmark. Og vi skulle da se på sjøen utenfor Finnmark, og de marine ressurser der, først og fremst fiske. Så arbeider Samerettsutvalget med spørsmålet om det som er fastlagt i finnmarks­loven skal gjelde videre sørover. På tilsvarende måte, i den grad vi kommer til konklusjoner som er favorable for fjord- og kystfiske her i Finnmark, så vil det være et spørsmål i hvilken grad bør dette få konsekvenser for fjord- og kystfiske videre sørover langs norskekysten. Dette er litt vanskelig for oss, for vi er ikke bedt om å utrede dette. Men samtidig kan vi, når vi skal komme med våre anbefalinger, tenke på om dette er typer av løsninger som kan være egnet til å benyttes andre steder i landet. Men her er vi i den situasjon, som på den ene siden er lett, og den andre siden er vanskelig, for vi har et strengt avgrenset oppdrag, og sam­tidig en kort tidsfrist. Innstillingen skal avleveres før årsskiftet.

Det var spørsmål om dette med ordninger i andre land. Bjørn Hersoug ga en kortfattet fremstilling om hvordan det er andre steder. Jeg syns det er et poeng at det er en stor variasjon rundt om i landene, og samtidig noen likhetstrekk. Dette gjør det i en viss forstand vanskelig, og på den annen side kan vi velge ut det beste.

Svanhild Andersen

Jeg har et spørsmål om utnytting av fiskeressursene. Hvordan har utviklinga vært her i området når det gjelder fiskeressursene. Jeg har hørt tidligere at samtlige fiskeressurser har gått tilbake. Er det noe dere merker her?

Og så dette med russertrålere. Har dere fortsatt mye levering fra russertrålere?

Møtedeltaker

Det er litt forskjell i Båtsfjord. Vi har to filetfabrikker i dag, mot fire filetfabrikker tidligere. Det har vært en reduksjon i antallet sysselsatte i filetindustrien fra 700 til 200 i dag. Så det er klart at Båtsfjordsamfunnet i den siste 6-årsperioden har gjennomgått store endringer. Så ser vi at leveringene fra hjemmeflåten har vært ganske stabile fram til 2005, i hvert fall fra 2000 og frem til 2005. Faktisk en svak økning. Men leveringene fra fremmedflåten har gått en del tilbake. Og så vil jeg tro at i år for eksempel er det landet betydelig mer kystfisk i Båtsfjord enn i fjor. Det har jo å gjøre med at det har vært et ganske stort trykk her i øst. Det har vært et innsig av lodde som vi ikke har hatt på mange år.

Når det gjelder russisk fersk, så er det sånn som med norsk fersk. Det er sånn at trålfisk ikke nødvendigvis er noe dårligere til fersk produksjon enn kystfisk. Det er i hvert fall ikke det vi opplever. Vi har i hvert fall ingen problemer med å bruke trålfisk til fersk produksjon. Det ser ut til at russisk fersk utgjør 8-10 prosent av det råstoffet vi bruker til fersk produksjon. Ellers vil det være kystfisk og norsk trål som stort sett brukes hos oss.

Møtedeltaker

Ja, det er en litt annen sammensetning, men det er klart at den russiske trålfisken betyr mye når den er her, men den er her i langt mindre grad enn tidligere. Men det er klart at den betyr noe, og spesielt hvis vi kan få den på denne tida og utover, og spesielt om høsten. Vi skriker jo etter torsk i annet halvår. Markedet skriker etter torsk. Det å få til et reguleringsregime som sprer fisket over året, enten ved periodisering eller stimulering på en eller annen måte. Det kan være mange måter å gjøre det på, og jeg er sikker på at utvalget har fått mange tips om hvordan det skal gjøres. Men det å øke tilgangen på torsk i annet halvår. For nå tas hele torskekvoten i første halvår. Og det kan ikke være rett, når vi skal betjene et marked i Europa, at hele torskekvoten tas i de fire første månedene. Det strider mot all sund fornuft.

Svanhild Andersen

Jeg vil gjerne stille et spørsmål. Det man snakker om, at markedet har snudd. Nå er det fersk produksjon. Hva slags konsekvenser får det for landanleggene? Får man behov for flere folk eller færre folk?

Møtedeltaker

For filetindustrien, som er en arbeidsintensiv operasjon, så er det det samme egentlig, om fisken er frossen eller fersk. Men det skaper betydelig sysselsetting. Og så er det om å gjøre å få betjent markedet gjennom hele året. At prisene ikke detter. Island for eksempel, de starter 1. september. Jeg mener også det kunne være en fordel om vi hadde et kvoteår som begynte 1. september, i stedet for at det starter 1. januar. Vi vil ikke få det trykket på torskefisket om vi hadde startet 1. september. Men Island er veldig glad for at vi starter 1. januar. Da betjener de det europeiske markedet hele høsten, til særdeles gode priser. Så sier norske myndigheter, både byråkratene i departementet og politikerne, at det er så vanskelig, på grunn av avtalene med andre land. Men hvis man ikke prøver så får man det ikke til. Og jeg tror det går an. Selv om Island har det lettere – de forvalter sine kvoter selv. Men som sagt: Tilgang på råstoff i annet halvår har enormt stor betydning – både for sysselsetting, bosetting og verdiskapning. Det er dårlig verdiskapning å ta opp alt i første halvår. Det er store fangster, men da er ikke kvaliteten i høysete. Da finnes det ikke bearbeidelseskapasitet, og da blir det sendt på markedet som industrifisk. Det er dårlig økonomi og dårlig verdiskapning for nasjonen Norge.

Susann Funderud Skogvang

Du snakker om kvalitet – er kvaliteten på torsken du får i andre halvår like bra som den du får i første?

Møtedeltaker

Mye bedre.

Møtedeltaker

Til det Carsten Smith sa i sted om at utvalget har fått et strengt mandat. Er utvalget kjent med at man fra norske myndigheters side har gitt et utvidet mandat? For når vi ser på prosessen med struktursaken. De har lagt ansvaret for å utrede konsekvenser av for eksempel strukturering over på Kystfiskeutvalget. Sametinget har spilt inn til departementet at man i forbindelse med strukturmeldingen var forpliktet til å vurdere konsekvensene for sjøsamiske samfunn. Og regjeringen viste til Kystfiskeutvalget. Dette var det Kystfiskeutvalget som skulle se på. De overlot ansvaret til utvalget. Nå er vi i gang med konsultasjoner om kongekrabbe, og også om havressursloven. Så det gjenstår å se om man også der vil vise til Kystfiskeutvalget. Jeg ville bare si det.

Carsten Smith

Det er korrekt det som her sies. Vi kan jo ikke gjøre så mye mer enn at vi må arbeide etter vårt mandat. Vi har ingen bestemte bindinger her. Det er opp til utvalget selv å ta stilling til om det vil gå inn i struktureringsdebatten. Vi kan gå inn i alt det som vi mener er velbegrunnet ut fra mandatet. Når året er slutt vil vi komme med våre anbefalinger.

Bjørn Hersoug

Til spørsmålet om mer fersk fisk om høsten. Det ene som er interessant med Island er at de har et annet kvoteår enn oss. Noe annet er at de som leverer fersk har mye større kvoter enn de som leverer frossent. Og det kan man også gjøre i Norge. Enten ved at dette blir en del av reguleringsopplegget, eller ved et mer regionalt reguleringsutvalg. Disse to mulighetene er i prinsippet åpne. Island har satt i verk noen ideer når det gjelder fersk fisk produksjon som faktisk virker.

Møtedeltaker

Til spørsmålet om hvorfor de små båtene drar så langt til havs. En grunn er at en 10-metring – eller en 9,9-metring, har fritt fiske.

Så til dette med Island. Min største kunde er en liten båt. Det er en islandsk båt. Det er en helt ny generasjon. Det er det som er fremtida. Med en sånn båt gjør de gode penger, de ror flere, de drifter i samarbeid med Aker. Det fungerer veldig bra.

Svanhild Andersen

Du mener at dette er en ønskelig utvikling? Jeg forstod at noen var betenkt over at så små båter går så langt til havs.

Møtedeltaker

Om du forlenger grensa til 15 meter – det har ingen betydning, det er fremdeles en liten båt. Det har alltid vært sånn at det er de råeste guttene som har fisket mest og som har tjent penger. Det har vært de karene som har størst kvote på minst båt. Dette er jo en utvikling. Vi må jo være realistisk. Her er det snakk om at tida går fremover. Og jeg vet ikke om noen som har det bedre. De ror en dag på havet, så har de en dag fri, så går neste mann, helt utkvilt, rett ut på havet igjen. Og jeg tror at det er dette som kommer til å berge mange av de kystsamfunnene vi har. Vi kan ikke skyve under en stol at det er snakk om økonomi. Det skal jo gå rundt. Og hvis det går rundt, så vil det gå rundt – rundt oss også. For folk sitter jo ikke og sparer de pengene, de bruker dem jo.

Møtedeltaker

Jeg skal ikke blande meg. Men jeg synes det er interessant med Island, de klarer å få til levering av fersk fisk. De har vært flinke der. Men ta også med at de islendingene som har starta i Norge ikke har lykkes.

Møtedeltaker

Jeg har en kommentar til dette med båter og størrelse. Speedsjarkene er jo helt fantastiske. Men å ligge der på banken med en småsjark – det er uforsvarlig.

Møtedeltaker

Vi trenger ikke overmodighet. Det er bra å se at noen lykkes, men det kan ikke være slike båter vi skal satse på.

Møtedeltaker

Jeg har et spørsmål til utvalget. Ser dere på muligheten til å kombinere fiske og turistfiske?

Bjørn Hersoug

Dette er noe vi ser på, ja.

Møtedeltaker

Jeg vil kommentere turistfiske. Jeg mener det er urovekkende det som skjer i Troms, med mye turister som fisker. Flere områder er tomme som før var rike med fisk. Uansett om man fisker med not eller pilk – dersom ikke området tåler det, så tåler det det ikke.

Kirsti Strøm Bull

Jeg vil nevne en fiskerikonferanse i Skjånes i 2005. Her ble det fortalt om et turistfiske i stor skala – som i realiteten var skjult eksport av fisk.

Møtedeltaker

Ja, 15 kilo filet i året er bra mye.

Møtedeltaker

Til det som ble sagt her om speedsjark: Det må være plass for en variert flåtegruppe. Det er viktig å få tak i fersk fisk, det er viktig med jevn levering. Vi må overbevise om at vi er leveringsdyktig i 52 uker. Jeg mener det burde være en premiering til de som leverer ferskt. Debatten om leveringsplikten har kommet litt på siden.

Carsten Smith

Jeg takker dere alle sammen for de gode innspillene vi har fått i kveld.

Til toppen
Til dokumentets forside