Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2009: 20

Ny grenselov— Politiets grenseovervåking og inn- og utreisekontroll

Til innholdsfortegnelse

9 Lovforslaget

§ 1 Om loven og dens formål

Loven har som formål å sikre at sivil grensekontroll av personer blir gjennomført i samsvar med nasjonale behov og Norges internasjonale forpliktelser. Den skal også medvirke til å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet og ulovlig innvandring.

Loven skal også regulere forholdene ved Norges grenser og det løpende tilsynet med dem.

Bestemmelsene i denne loven berører ikke myndigheten til å utøve grensekontroll etter annen lovgivning.

Loven gjelder ikke militære oppgaver, herunder oppgaver for å hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter.

Loven gjelder ikke kontroll og overvåkning av vareførselen i henhold til lovgivning som tollmyndighetene forvalter med mindre den bestemmer annet.

De nærmere vilkår for utlendingers adgang til riket følger av utlendingslovgivningen.

§ 2 Forholdet til folkeretten

Loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmede stater.

§ 3 Stedlig virkeområde

Oppgavene etter denne lov utføres:

  1. i kongeriket Norge,

  2. i tilstøtende sone i samsvar med lov av 27. juni 2003 nr. 57,

  3. på annen stats jurisdiksjonsområde såframt dette følger av avtale med vedkommende stat,

  4. på områder hvor ingen stat har suverenitet, såframt dette følger av folkeretten,

  5. på og ved innretninger og anlegg som nyttes på eller er tilknyttet norsk kontinentalsokkel.

Kongen kan gi forskrifter om inn- og utreisekontroll for reisende til og fra Svalbard, Jan Mayen og innretninger og anlegg som nevnt i første ledd nr. 5 og forøvrig gi slike tilpasnings- og unntaksbestemmelser til loven som forholdene tilsier.

§ 4 Definisjoner

For denne lovs formål menes med:

  1. departementet: det eller de departementer som Kongen fastsetter.

  2. grensen(e): Rikets territorialgrenser over land, i vassdrag og i sjøen.

  3. riksgrense/landegrense: Det norske fastlands grenser over land og i vassdrag som grensen følger eller krysser.

  4. territorialfarvann: Indre farvann og sjøterritoriet.

  5. grenseovergangssted: Ethvert grensepasseringssted, herunder sjø- og lufthavner, som er godkjent for passering av ytre Schengengrenser.

  6. indre Schengengrenser: grensene mellom medlemsstatene i Schengen-samarbeidet og sjø- og lufthavnene for trafikk mellom disse stater slik det er nærmere fastlagt i Schengens regelverk.

  7. ytre Schengengrenser: Schengenstatenes grenser og grenseovergangssteder såfremt de ikke er indre Schengengrenser.

  8. grensepassering: Enhver fysisk forflytning over grenser og grenseovergangssteder av personer og transportmidler.

  9. transportmidler: Innretninger til forflytning med eller uten fører til sjøs, i luften og på land, herunder også beboelige arealer.

  10. Schengens regelverk: overenskomster og rettsakter om Schengen som Norge er bundet av.

  11. grenseovervåking: overvåking av grensene på strekningene mellom de godkjente grenseovergangsstedene og overvåking av grenseovergangsstedene med henblikk på å hindre at personer unndrar seg inn- og utreisekontroll.

  12. Inn- og utreisekontroll: kontroll utført på grenseovergangssted for å sikre at personer har lov til å reise inn eller ut av medlemsstatens territorium og at transportmidler og gjenstander de bringer med seg kan føres inn eller ut.

  13. Grensekontroll: fellesbetegnelse for inn- og utreisekontroll og grenseovervåking.

§ 5 Grensemyndighetene

Politiet er ansvarlig for den sivile overvåking og kontroll av persontrafikken over grensene, grenseovergangsstedene og i territorialfarvannet og tilstøtende sone.

Til å ivareta norske forpliktelser etter den norsk-russiske grenseavtalen oppnevner departementet en grensekommissær for den norsk-russiske grense med en instruks som Kongen fastsetter.

Departementet kan utpeke en myndighet til å ivareta de løpende tilsynsfunksjonene på de øvrige deler av landegrensen.

Andre grensemyndigheter etter denne lov er enhver myndighet som har oppgaver å utføre i tilknytning til grensene og grenseovergangsstedene eller ferdselen og vareførselen over grensene, grenseovergangsstedene og i territorialfarvannet.

§ 6 Bistand og samarbeid med andre myndigheter

1. Politiets virksomhet etter loven her skal søkes gjennomført i samarbeid med andre myndigheter.

2. Forsvaret kan bistå politiet med å utføre oppgaver som politiet er ansvarlig for etter loven her. Kongen i statsråd fastsetter nærmere bestemmelser i instruks. Ved utførelsen av slike oppgaver har Forsvaret de samme rettighetene og pliktene som politiet. Bistanden skal ytes under politiets ansvar og styring.

3. Tollmyndighetene skal bistå politiet i inn- og utreisekontrollen i henhold til loven her. Ved utøvelsen av slik kontroll har tollmyndighetene de samme rettighetene og pliktene som politiet. Bistanden skal ytes under politiets ansvar og styring.

4. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om tollmyndighetenes inn- og utreisekontroll og om andre sivile myndigheters adgang til å gjennomføre eller bidra til grensekontroll.

5. Politiet kan etter anmodning fra tollmyndighetene utføre eller bistå i kontrollen med vareførselen på grensene. Ved kontroll for tollmyndighetenes formål kan politiet benytte seg av de kontrolltiltak som tolloven gir adgang til for kontroll av personer og transportmidler.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om politiets adgang til å kontrollere vareførselen.

§ 7 Om riksgrensen (landegrensen) og grensegater

Langs riksgrensen der den går over land løper en grensegate på 5 meter på norsk side. I grensegaten har grunneier og andre mulige rettighetshavere ingen rådighet. I grensegaten kan det offentlige foreta det som er nødvendig for å holde grensen og grensegaten ryddet og oppmerket.

Vedkommende grensemyndighet kan gi samtykke til at grunneier eller rettighetshaver avvirker skog i grensegaten eller benytter grunnen som beite eller slåttemark, når avtale med nabostat ikke er til hinder for det og når dette ikke medfører terrenginngrep eller jordbearbeiding.

For landegrensen og grensegaten, for grensevassdragene og for merkingen og vedlikeholdet gjelder for øvrig de regler som følger av annen lovgivning eller av overenskomst med fremmed stat.

§ 8 Forbud mot tiltak i grensenære områder

Kongen kan nedlegge alminnelig byggeforbud og forby eller regulere virksomhet og tiltak av enhver art innen en avstand på inntil 100 meter fra riksgrensen. Der grensen løper i vassdrag, kan avstanden regnes fra vassdragets bredd så langt som grensen følger vassdraget.

For å lette grenseovervåkingen og kontrollen med grensepasseringer og for å hindre skade på grensen og grensens løp eller forurensning av grensevassdrag, kan departementet dessuten forby eller regulere enhver type virksomhet og tiltak når det i det enkelte tilfelle finnes nødvendig, uansett virksomhetens avstand til grensen.

§ 9 Myndighetenes adgang til privat grunn i grensenære områder mv.

Til gjennomføring av denne lovs formål og for øvelses- og beredskapsformål, har grensemyndighetene på og utenfor vei fri tilgang til grensegaten og rett til benyttelse av grunn, mot å erstatte eventuell skade.

Når det er nødvendig for utførelse av grensemyndighetenes oppgaver, kan departementet mot erstatning tvangserverve grunn og rettigheter og la oppføre bygg og anlegg.

§ 10 Atferdsregler

Skyting over grensen eller annen truende eller skremmende atferd er ikke tillatt.

Ingen må skade, flytte eller tilsøle grensegatene eller grensemerkingen tilhørende Norge eller nabostat. Det må heller ikke fjernes noe fra dem.

Kongen kan forby annen atferd som ikke er forenlig med gjeldende avtaler med nabostat.

§ 11 Adgangsbegrensning

Kongen kan forby eller begrense opphold og ferdsel innenfor en nærmere fastsatt avstand fra hele eller deler av grensene og grenseovergangsstedene dersom det oppstår et særlig behov for å

  1. trygge grensene, grenseovergangsstedene og forholdene der,

  2. styrke kontrollen med grensepasseringer og ferdselen, eller

  3. verne samfunnet eller naturen.

Forbudet kan ikke gis varighet for mer enn 2 måneder av gangen. Vedtak truffet ved delegert myndighet skal snarest mulig framlegges for Kongen i statsråd.

§ 12 Grenseovergangssteder m.m.

Dersom ikke annet er bestemt skal inn- og utreise skje over grenseovergangssted fastsatt av departementet. Departementet fastsetter hvordan kontrollen på grenseovergangssteder skal innrettes.

Inn- og utreise utenfor godkjent grenseovergangssted er ikke tillatt uten samtykke av vedkommende grensemyndighet.

§§ 8 og 9 gjelder tilsvarende.

Eier eller annen driftsansvarlig for luft- eller sjøgrenseovergangssted, plikter uten vederlag å stille tilstrekkelige bygningsarealer og utearealer til disposisjon for politiets virksomhet på grenseovergangsstedet.

§ 13 Grenseovergang på indre Schengengrenser

De indre Schengengrenser kan passeres hvor som helst med mindre det medbringes varer som er underlagt melde- eller fremleggelsesplikt etter tolloven. For vareførselen gjelder tollovens regler.

Ved hel eller delvis innføring av inn- og utreisekontroll på indre Schengengrenser må passering skje på de fastsatte grenseovergangssteder.

Ved innføring av inn- og utreisekontroll på indre Schengen landegrenser kan det gjøres unntak for grenseboere og den samiske befolkning og dens næringsdrift.

§ 14 Grenseovervåking

Til gjennomføring av lovens formål kan politiet overvåke grensene og grenseovergangsstedene med de nærliggende områder, territorialfarvannet og tilstøtende sone, herunder ferdselen til og fra disse.

§ 15 Overvåkingsmetodene

Grenseovervåkingen kan skje ved patruljering og annen fysisk tilstedeværelse.

Overvåking kan gjennomføres ved bruk av elektronisk eller optisk utstyr. Dette omfatter også utstyr montert på ubemannede luft-, vann- eller landgående fartøyer, og overvåking med satellitt.

I områder langs norsk landegrense og ved grenseovergangssteder der slikt utstyr kan bli benyttet på permanent eller periodisk basis, skal det være satt opp synlig varsel om at man befinner seg i grenseområde, og at dette kan være overvåket. I norsk territorialfarvann og tilstøtende sone er slik varsling om overvåking unødvendig.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om overvåking av grensen, herunder om bruk av overvåkingsutstyr og varsling om slik bruk.

§ 16 Kontroll av personer ved grenseovervåking

Grensemyndighetene kan gi råd og veiledning til person som oppholder seg ved grensen eller et grenseovergangssted når dette er naturlig etter forholdene. Etter omstendighetene kan vedkommende gis særskilt advarsel for å hindre brudd på reglene som gjelder for atferd ved grensen, eller for å forebygge annen kriminalitet.

Hvis det under utførelse av grenseovervåkingen oppstår tjenestlig behov for identifisering, kan personen avkreves pass eller annet egnet legitimasjonsmiddel og om nødvendig avkreves forklaring om sitt opphold ved grensen. Er det mistanke om ulovlig grensepassering, gjelder § 19 første til tredje ledd tilsvarende.

§ 17 Personkontroll ved inn- og utreise

Ved passering av grensen plikter enhver straks å framstille seg for den stedlige kontroll eller nærmeste politimyndighet til gjennomføring av inn- og utreisekontroll. Kontrollen skal foretas på en hensynsfull måte, så vidt mulig uten forsinkelser og annen ulempe for den reisende.

Inn- og utreisekontrollen skal ivareta Norges nasjonale behov og internasjonale forpliktelser, herunder Schengens regelverk, med særlig sikte på å verifisere de reisendes identitet og at den enkelte har gyldig reisedokument og rett til innreise.

Kontrollen bør også omfatte om den reisende er ettersøkt, eller om myndighetene ønsker kontakt med vedkommende på annet grunnlag.

Ved inn- og utreisekontrollen kan politiet også ivareta sine kontrolloppgaver etter annen lovgivning.

Departementet gir forskrift om utførelse av inn- og utreisekontrollen og søk i registre, om unntak fra kontrollkravet og om forenklet kontroll (minimumskontroll).

Inn- og utreisekontrollen utføres på grenseovergangsstedene eller når den reisende melder seg eller påtreffes. Den kan også utføres på offentlige transportmidler og skip etter siste avgang i utlandet og senest ved første stans i Norge.

I territorialfarvannet kan inn- og utreisekontroll utføres på fartøy underveis til eller fra norsk havn eller indre farvann. Under de folkerettslige vilkår kan kontrollen også utføres i tilstøtende sone.

For å sikre at inn- og utreisekontrollen på grenseovergangsstedene og overvåkingen av grensene virker som forutsatt, kan politiet for et avgrenset tidsrom iverksette etterkontroll av all trafikk fra et grenseområde eller et grenseovergangssted.

§ 18 Inn- og utreisekontroll på indre Schengengrense

Det foretas ikke inn- og utreisekontroll på indre Schengengrense med mindre slik kontroll er innført etter vedtak av Kongen i statsråd i medhold av Schengens regelverk, eller utføres som stikkontroll og er tillatt etter dette regelverk.

§ 19 Gjennomføring av inn- og utreisekontroll

Dersom den kontrollerte nekter å oppgi sin identitet, eller det er grunn til mistanke om at den oppgitte identiteten er falsk, eller at personen skjuler legitimasjonsdokument, kan det foretas visitasjon med sikte på å fremskaffe legitimasjonsdokument. Det skal også påses at det ikke foreligger annet grunnlag for bortvisning, jf. utlendingsloven § 17.

Ved inn- og utreisekontroll kan det også foretas andre former for identitetskontroll, herunder iriskontroll, kontroll av fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning. Biometrisk personinformasjon (ansiktsfoto, fingeravtrykk eller annen biometrisk informasjon) kan innhentes elektronisk av alle som passerer grensekontroll eller annet kontrollsted for kontroll av reisedokumenter (automatisk kontroll).

Ved inn- og utreisekontroll kan politiet undersøke transportmidlene for å fastslå om det finnes personer der som forsøker å unndra seg kontroll.

Kongen kan i forskrift

a) gi nærmere regler om politiets myndighet til å kreve inn pass og andre reise- eller legitimasjonsdokumenter fra utlending før innreise, samt til å ta kopi av slike dokumenter,

b) pålegge fører av skip eller luftfartøy, eller transportør som utfører yrkesmessig landtransport av personer, å kontrollere at de reisende har gyldige reise- eller legitimasjonsdokument og visum, samt plikt til å ta kopi av disse,

c) gi regler om sjøfolk som fratrer stilling på skip og deres adgang til å gå i land i riket, og regler om sjøfolks landlov under opphold på skip i norsk havn og om adgangen til å nekte landlov, samt om saksbehandling og klageadgang i slike saker.

§ 20 Forholdet til annen kontrollmyndighet

Når politiet under utførelse av grensekontroll får kunnskap om overtredelse av lovgivning som hører under annen myndighet, skal det søke å hindre overtredelsen og straks underrette ansvarlig myndighet.

§ 21 Registering av personopplysninger ved grenseovervåkning og ved inn- og utreisekontroll ved grensepassering

Biometrisk personinformasjon innhentet ved inn- og utreisekontroll etter § 19 annet ledd skal slettes så snart identiteten er bekreftet, med mindre den kan lagres i elektroniske registre og brukes etter forskrifter gitt av departementet.

Personopplysninger innhentet ved grenseovervåking etter §§ 15 og 16 kan lagres i elektroniske registre. Opplysningene skal slettes så snart formålet med lagringen ikke lenger er til stede og senest etter to år.

Bestemmelsen om kassasjon og retting i lov av 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv berøres ikke av bestemmelsene i denne paragraf.

For øvrig gjelder reglene gitt i eller i medhold av lov av 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven), lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettegangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) og lov av 11. juni 1971 nr 52 om strafferegistrering (strafferegistreringsloven).

§ 22 Tvangsmidler

Når politiet ved inn- og utreisekontroll forbereder et bortvisningsvedtak/utvisningsvedtak eller gjennomføringen av dette, eller en person velger å avstå fra å kreve innreise fordi vilkårene ikke er til stede, kan politiet holde personen tilbake inntil tilbakereise kan skje.

Tilbakeholdelsen kan gjennomføres i særskilt lokale på grenseovergangsstedet, i arrestlokale, i utlendingsinternat eller i annet egnet lokale. Som ledd i tilbakeholdelsen kan politiet ta hånd om personens reisedokument, andre bevis for identitet, betalingsmidler og billetter. Forøvrig skal tilbakeholdelsen ikke omfatte restriksjoner.

Tilbakeholdelsen skal være kortest mulig. Tilbakeholdelse utover tre dager kan bare brukes når dette etter sakens art og forholdene ellers ikke vil være et uforholdsmessig inngrep og det foreligger beslutning av tingretten. Ved tilbakeholdelse utover en uke, gjelder utlendingslovens regler om pågripelse og fengsling,

§ 23 Meldeplikter mv.

Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om at:

  1. føreren av luftfartøy som kommer fra eller går til utlandet, skal gi politiet fortegnelse over reisende og mannskap og melde planlagt ankomst eller avreise,

  2. føreren av fartøy på vei til eller fra indre farvann eller norsk havn, skal melde planlagt tid og sted for anløp eller avreise og gi politiet fortegnelse over reisende og mannskap.

Føreren plikter å rette seg etter de anvisninger som blir gitt om anløps- eller avreisested og gjennomføring av inn- og utreisekontrollen.

Den det skal gis melding om, plikter å gi de opplysningene som er nødvendige for at meldeplikten kan bli oppfylt.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om hvilke opplysninger meldingene og fortegnelsene skal inneholde og hvordan de skal formidles, herunder om direkte elektronisk tilgang til transportørenes passasjeropplysninger.

§ 24 Taushetsplikt og informasjonsutveksling

For politiets og grensekommissærens taushetsplikt og adgangen til informasjonsutveksling ved utførelse av oppgaver etter denne lov gjelder forvaltningsloven §§ 13 – 13 f hvis det ikke følger av reglene om politiets taushetsplikt i straffeprosessloven, strafferegistreringsloven og politiloven at taushetspliktsreglene i dem får anvendelse.

Reglene om taushetsplikt og informasjonsutveksling gjelder også for andre som utfører oppgaver for politiet og grensekommissæren etter denne lov.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler for utlevering av opplysninger til norske og utenlandske myndigheter.

§ 25 Schengens utrykningsstyrker

Innen rammen av Schengens regelverk kan norske tjenestemenn og ressurser avgis til grensekontroll for andre Schengenstater, likesom andre staters tjenestemenn og ressurser kan benyttes for norske behov. Som tjenestemenn og ressurser anses i denne forbindelse også mannskaper og ressurser tilhørende etater utenfor politiet såframt de godkjennes for oppdraget av Schengens fellesorgan for grensekontroll (Frontex). Prinsippene for aksjonsledelse, innsatsområde og -type, bevæpning, maktbruk og våpenbruk følger Schengens regelverk og de bestemmelser og vilkår departementet fastsetter.

Utenlandske tjenestemenn avgitt til tjeneste for Norge kan tildeles begrenset politimyndighet innen rammen av oppdraget, og de har det strafferettslige vern og ansvar som norske polititjenestemenn har, dersom ikke annet blir bestemt i medhold av § 26.

§ 26 Immunitet og privilegier

Andre staters tjenestemenn nyter slik immunitet og særlige privilegier som følger av folkerettslig avtale med deres hjemstat når de tjenestegjør i Norge som grensetjenestemenn eller utfører grensekontrolltjenester på norske myndigheters vegne.

§ 27 Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller av vedtak etter noen av disse straffes som grenseovertredelse med bot eller fengsel inntil 1 år, såframt ikke forholdet rammes av strengere straffebestemmelse.

For grov grenseovertredelse er straffen bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov skal det særlig legges vekt på

  1. om det er gjort skade på grensemerke,

  2. om det er gjort fysiske inngrep i grensegaten slik at den framtrer som skadet, og

  3. om grensemerker er flyttet eller borttatt.

Ved handling som nevnt i annet ledd bokstav a) til c) kan det ikke straffedømmes både for grenseovertredelse og etter straffelovens bestemmelser om tyveri, skadeverk og borttaking av grensemerke.

Overtredelser er straffbare selv om de er foretatt i utlandet.

Politiet avgjør spørsmålet om tiltale i saker etter denne bestemmelse.

§ 28 Endringer i andre lover

1. lov av 14. juli 1950 nr. 2 om forskjellige tiltak til gjennomføring av oppmerking og overvåking av riksgrensen (riksgrenseloven) oppheves.

2. lov av 22. mai 1981 nr. 28 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) § 65 nr. 4 skal lyde:

sak mot utlending som ikke er bosatt i Norge, jf. straffeloven § 5 tredje ledd. Dette gjelder likevel ikke når straffeforfølgning her i landet finner sted i samsvar med overenskomst med fremmed stat om overføring av straffesaker eller saken gjelder grenseovertredelse etter grenseloven av .........

3. lov om politiet av 4. august 1995 nr. 53 (politiloven) § 20 fjerde ledd lyde:

Kongen kan bestemme at militært personell fra Forsvaret kan tildeles begrenset politimyndighet ved utøvelse av grenseoppsyn. Kongen gir nærmere bestemmelser om politimyndigheten.

4. lov av 13. juni 1997 nr. 42 om kystvakten (kystvaktloven) § 3 annet ledd annen setning skal lyde:

Kontroll kan likevel ikke skje på land med mindre dette framstår som åpenbart nødvendig eller det dreier seg om kontroll av fartøy i havn eller ved kai eller av personer og varer som har gått eller skal ombord i eller i land fra fartøy.

§ 12 første ledd ny bokstav k skal lyde:

lov av ................. (grenseloven)

5. lov om pass 19. juni 1997 nr. 82 (passloven) § 6a tredje og fjerde ledd oppheves.

6. lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) av 15. mai 2008 nr. 35 endres slik:

§ 6 skal lyde:

Loven gjelder for riket, herunder for innretninger og anlegg som nyttes på eller er tilknyttet den norske del av kontinentalsokkelen.

Kongen kan i forskrift fravike lovens regler for innretninger og anlegg som nevnt i første ledd.

Loven gjelder også for Jan Mayen. Kongen kan gi forskrift om utlendingers adgang til Jan Mayen som fraviker lovens regler.

Loven gjelder ikke for Svalbard.

Loven gjelder ikke for norske skip i utenriksfart. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om når loven eller regler gitt i medhold av loven får anvendelse for norske skip i utenriksfart som anløper norsk havn.

§§ 14 og 15 oppheves.

§ 20, første ledd litra a og b oppheves. Litra c–g blir litra a–e.

§ 22 oppheves.

§ 66 litra a skal lyde:

når utlendingen grovt eller gjentatte ganger har overtrådt en eller flere bestemmelser i loven her eller grenseloven eller unndrar seg gjennomføringen av et vedtak som innebærer at vedkommende skal forlate riket,

§ 108, første ledd litra a skal lyde:

Med bot eller med fengsel inntil seks måneder eller med begge deler straffes den som:

a) forsettlig eller uaktsomt overtrer de bestemmelsene som er angitt i det følgende, eller forbud, påbud eller vilkår gitt i medhold av disse bestemmelsene:

§ 7 første ledd

§ 8 første ledd

§ 9 første og fjerde ledd

§ 16 første og tredje ledd

§ 19 første og annet ledd

§ 20 tredje ledd

§ 21 første ledd

§ 37 første ledd, jf. fjerde ledd

§ 55 første og annet ledd

§ 71 annet ledd

§ 83 første og annet ledd

§ 90 sjette ledd

§ 93 første ledd annet punktum

§ 94 første ledd

§ 105 første ledd

§ 29 Ikrafttreden og overgangsbestemmelser

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.

Til toppen
Til dokumentets forside