Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2009: 20

Ny grenselov— Politiets grenseovervåking og inn- og utreisekontroll

Til innholdsfortegnelse

1 Oppnevning, mandat og arbeid

1.1 Utvalget og dets mandat

Ved kgl. resolusjon nr. 35 av 21. desember 2007 ble etter innstilling fra justisministeren dette utvalg oppnevnt til vurdering av lovmessig forankring av den sivile grenseovervåking:

  • tingrettsdommer Jon Karlsrud, leder

  • avdelingsdirektør Magnar Aukrust

  • seniorrådgiver (nå oberstløytnant) Mette Birkelund O’Connor

  • direktør for forretningsutvikling Morten Hansen

  • seniorrådgiver Unni Kathe Ottersland

  • rådgiver (nå seniorrådgiver) Monica Furnes

  • politimester (nå seniorrådgiver) Gunnar Arild ­Aaserød

  • administrasjonssjef (nå seniorrådgiver) Jorunn Clementsen.

Utvalgets leder tilhører ikke forvaltningen. De øvrige medlemmer har sitt faste arbeid i Justis­departementet, Forsvarsdepartementet, Utlendingsdirektoratet, Toll- og avgiftsdirektoratet, Utenriksdepartementet, Vestfinnmark politidistrikt og Kystverket.

Som sekretær fikk utvalget tilordnet seniorrådgiver Unni Norum, Politidirektoratet.

Utvalget ble gitt slikt mandat:

«1. Bakgrunn

Vårt medlemskap i Schengen fra 2001 innebar blant annet at den ordinære grensekontrollen mellom medlemslandene ble opphevet, samtidig som grensekontrollen mot tredjeland ble forankret i et felles Schengenregelverk. Det ble ved inntreden i Schengen bekreftet at Justisdepartementet (JD) skulle ha det overordnede ansvar for norsk ytre (sivil) grensekontroll og – overvåking. For Norges vedkommende medførte medlemskapet at vi i store trekk kunne føre videre en ordning med åpne grenser mellom de nordiske land.

I forbindelse med EUs Schengenevaluering av Norge i 2005-2006, en evaluering som gjennomføres med visse mellomrom for å følge opp medlemslandenes forpliktelser, ble det pekt på en del forbedringspunkter mht. grenseover­våking og grensekontroll. Dette gjaldt blant annet:

  • tydeligere styring og instruksjon fra ansvarlig departement (JD) mht. sjøgrenseover­våking, samt en mer aktiv rolle fra ansvarlig etat (politiet)

  • etablering av (bedre) risikoanalyser og overordnet styring av informasjonsflyt ved grenseovervåking

  • aktuell bruk av vernepliktige mannskaper i overvåking av landegrensen mot Russland er ikke i samsvar med ønsket standard. Norge anbefales på lengre sikt å forbedre de materielle og menneskelige ressurser på over­våking av landegrensen.

En stor del av forbedringspunktene er relatert til arbeids- og oppgavedelingen mellom politiet og Forsvaret, og flere av disse er fulgt opp med tiltak som har latt seg gjennomføre på kort sikt. Noen av forbedringspunktene må imidlertid ses på bakgrunn av blant annet manglende lovmessig forankring for den sivile grenseovervåking.

Mot denne bakgrunn har regjeringen besluttet at justisministeren skal fremme forslag om mandat og sammensetning av et utvalg som skal se nærmere på en lovmessig forankring av den sivile grenseovervåking. I sin rapportering til EU har Norge opplyst at det vil bli nedsatt et utvalg for å se nærmere på berørte spørsmål.

2. Ansvars- og oppgavefordeling mellom myndigheter – behovet for utredning

Grenseoppsyn deles i denne sammenheng inn i grensekontroll som foregår på grenseovergangssteder (personkontroll og varekontroll), og grenseovervåking som er en overvåking av områdene mellom grenseovergangsstedene.

a) Grensekontroll på godkjente grenseovergangssteder

Personkontrollen, herunder kontrollen av reisedokumenter, er nærmere regulert i utlendingsloven av 24. juni 1988 med forskrifter (Arbeids- og inkluderingsdepartementet). Grensekontrollen (personkontrollen) utføres av politiet. Grensepasseringsstedene (plasseringen mv.) blir bestemt av JD. Utlendingslovens regler om grensekontroll er nylig revidert og antas å være fullt ut i samsvar med Norges forpliktelser.

Varekontrollen utføres av tolletaten i hht. bestemmelser i tolloven av 10. juni 1996 § 9 flg. Tolletaten har vide fullmakter både til å kontrollere varetransporter, kjøretøyer og personer. Kontroll kan også gjennomføres utenfor grensepasseringssted, og tolletaten har adgang til all utendørs eiendom langs kysten og til områder som støter til landegrensen mv. På Schengens ytre grenser vil politi og tolletat regelmessig være representert sammen. Det er ikke kommet opp prinsipielle eller praktiske spørsmålsstillinger knyttet til tolletatens samarbeid med politiet.

Også andre myndigheter så som veterinærmyndighet og biltilsyn, kan være til stede på grenseovergangssted for å ivareta kontroll på egne myndighetsområder.

b) Grenseovervåking

Grenseovervåking for sivile formål, dvs. for å bekjempe grensekryssende kriminalitet og illegal migrasjon, er ikke nærmere regulert i noen lovgivning.

Grenseovervåking til militære formål, herunder for norsk suverenitetshevdelse, er blant annet forankret i lov om forsvarshemmeligheter av 18. august 1914 § 1, som gir forskriftshjemmel for blant annet sivile fartøyers anløp av norsk havn og ferdsel i norsk territorialfarvann. Grenseovervåking for sivile formål faller utenfor denne hjemmelen.

På landegrensen (mot Russland) har overvåkingen av den norske delen av grensesonen vært ivaretatt av Forsvarets hæravdeling i området (Garnisonen i Sør-Varanger). Denne oppgaven er blitt utført ved siden av avdelingens primæroppgave i form av blant annet militær overvåking og beredskap. Avdelingens sivile (politimessige) oppgave – kontroll av den sivile aktivitet på norsk side av grensen – må ses i sammenheng med grenseregimeavtalen mellom Norge og Sovjetunionen (nå Russland) av 1949. Formålet med denne kontrollen har således primært ikke vært innrettet mot migrasjonskontroll og bekjempelse av grensekryssende kriminalitet.

Riksgrenseloven av 14. juli 1950 kom som en oppfølging av grenseregimeavtalen, og inneholder noen materielle bestemmelser om handlinger som kan forbys i den norske grensesonen. Loven inneholder ellers bestemmelse om oppmerking, rydding mv. av grenselinjen. Til tross for lovens generelle karakter, har den primært vært et verktøy for å administrere norsk oppfølging av grenseforholdene på den norsk-russiske landegrense.

Den sivile grenseovervåking, dvs. for kontroll av migrasjon og bekjempelse av grensekryssende kriminalitet, har i overveiende grad måttet baseres på informasjon fra Forsvarets virksomhet knyttet til den militære grenseovervåking, både for så vidt gjelder sjøgrenseovervåking som landegrenseovervåking.

c) Behovet for utredning

Sivil grenseovervåking er i dag uten konkret forankring i norsk lovgivning. Politiets informasjonsgrunnlag for oppgaven baseres i dag i stor utstrekning fra Forsvarets informasjon knyttet til militær grenseovervåking.

Nåværende riksgrenselov gir enkelte bestemmelser for overvåking og kontroll av norsk grensesone, men har ingen aktualitet utover den norsk-russiske landegrense. Loven er ellers ikke dekkende for de spørsmål den har tatt sikte på å regulere, og bør revideres.

Reglene om personkontrollen på grense­overgangssteder (utlendingsloven) er nylig revidert, og anses fullt ut dekkende for formålet. I forlengelse av lovrevisjonen, arbeides det nå med nye forskrifter til utlendingsloven.

Det antas heller ikke å være behov for endringer i tollovens bestemmelser om kontroll med vareførsel.

3. Utredningsoppdraget

Utvalget skal

  • utrede og foreslå en lovmessig hjemmel for den sivile grenseovervåking,

  • gjennomgå eksisterende riksgrenselov med sikte på å vurdere behovet for revisjon, samt eventuelt fremme forslag til endringer.

Utvalget skal herunder vurdere en hensiktsmessig plassering av lovbestemmelsene, herunder om reglene bør samles i en ny grenselov. Utvalget skal i den forbindelse også vurdere om det vil være hensiktsmessig å flytte eksisterende bestemmelser om grenseovergangssteder og personkontroll i utlendingsloven inn under samme lov.

Utredningen skal forankres i

  • eksisterende ansvarsfordeling og organisering av grensekontroll og grenseovervåking,

  • Schengenregelverket og Norges folkerettslige forpliktelser for øvrig.

Det skal dessuten gis en redegjørelse for lovgivningen og organiseringen av grensekontrollen og grenseovervåkingen i andre nordiske land.

Det forutsettes at utvalget selv foretar en presisering av mandatet.»

Utvalget ble gitt frist til utgangen av oktober 2008 med å avgi innstilling. Utvalgsarbeidet viste seg imidlertid mer tidkrevende enn ventet. Utvalget har derfor måttet be om fristforlengelse.

1.2 Forståelsen av mandatet

(1) Det er utvalgets oppgave å foreslå en lovmessig hjemmel for den sivile grenseovervåking. Det er dessuten presisert at utredningen skal innrettes etter Schengenregelverket og Norges folkerettslige forpliktelser for øvrig. Videre er det presisert at utredningen skal forankres i eksisterende ansvarsfordeling og organisering.

Utvalget forstår dette slik at forslag til lovhjemler primært skal understøtte våre Schengenforpliktelser, jf. bakgrunnen for nedsettelse av utvalget. Kravet overfor det enkelte medlemsland om å overvåke grensene (det vil si grensen mellom grenseovergangsstedene) er også kommet direkte til uttrykk i Schengens grenseregler.

Dette vil etter flertallets oppfatning innebære at reglene om grenseovervåking bør ha som overordnet formål å understøtte inn- og utreisekontrollen på Schengen ytre grenser, samt å bekjempe grensekryssende kriminalitet og ulovlig innvandring. Dette innebærer at det her er snakk om en lovmessig forankring for grenseovervåking med sikte på å understøtte de oppgaver som i dag ligger til politiet.

Forsvarets virksomhet, herunder grenseovervåking som ledd i hevdelse av norsk suverenitet og suverene rettigheter, faller utenfor mandatet. Likeledes faller det utenfor mandatet å vurdere lovmessig forankring av grenseovervåking for å understøtte andre formål og andre sivile etaters oppgaver. Således avgrenser utvalget sine vurderinger til de oppgaver som i dag ligger under Justisdepartementet, og som i hovedsak er tillagt politiet.

Utvalget er imidlertid klar over at den grenseovervåking som i dag utøves av andre etater, så som Forsvaret og Kystverket (som overvåker sjøområder for å ivareta blant annet sikkerheten til sjøs), i større eller mindre grad også vil kunne benyttes for grenseovervåking til Schengenformål. Siden grenseovervåking vil være avhengig av kostbar infrastruktur og St.meld. nr. 14 (2004-2005) forutsetter at det etableres en tverretatlig samordning av meldings- og informasjonssystemet (SafeSeaNet) som gjelder anløpsbestemmelser, antar utvalget at retten og plikten til å samarbeide med andre etater bør vurderes i en utredning om politiets grenseovervåking.

Flere etater vil dessuten ha overlappende oppgaver og ansvarsområder. Dette gjelder blant annet politiet og tollmyndighetene når det gjelder bekjempelse av grensekryssende kriminalitet. Utvalget ser derfor også et visst behov for å forankre adgangen til utveksling av informasjon med utgangspunkt i politiets virksomhet til andre etater. For overføring av personopplysninger bør denne adgangen vurderes forankret i loven.

Utover dette oppfatter utvalget at man står fritt til å vurdere lovtekniske løsninger, hjemmels­behov og hvilke forhold som bør omfattes av et nytt regelsett.

Schengenevalueringen av Norge var den direkte foranledningen til at det ble nedsatt et lovutvalg. Utvalgets flertall oppfatter det slik at man også må ta i betraktning de vurderinger som de relevante Schengenorganene har gjort og foreslå lovregler som gjør det mulig å komme dem i møte. Utvalget er for øvrig oppmerksom på den betydelige dynamikk som gjør seg gjeldende med hensyn til utviklingen av Schengen grensesamarbeid. Sentralt i denne forbindelsen er forslaget til en nytt integrert europeisk grenseovervåkingssystem, EUROSUR, som nå er under utforming i EU og som bl.a. skal ta utgangspunkt i det etablerte SafeSeaNet. Forslag til lovregler bør derfor så vidt mulig utformes med sikte på at de også skal kunne fange opp denne utviklingen.

(2) Utvalget er i tillegg bedt om å gjennomgå eksisterende riksgrenselov (lov av 14. juli 1950 nr. 2) med sikte på å vurdere behovet for revisjon, samt eventuelt fremme forslag til endringer.

Riksgrenseloven ligger under Justisdepartementet, og ble gitt med utgangspunkt i behovet for å gi overenskomst av 29. desember 1949 mellom Norge og Sovjetunionen om forskjellige forhold ved den norsk-sovjetiske grensen (grenseregimeavtalen) en rettslig forankring. Utvalget anser det derfor som sin oppgave særlig å vurdere disse reglene i en bredere kontekst og med bakgrunn i senere års utvikling. Dertil vil det være naturlig for utvalget med bakgrunn i den tiden som er gått siden loven ble vedtatt, å vurdere behovet for en tekstmessig og lovteknisk revisjon av bestemmelsene.

(3) Utvalget skal dessuten vurdere en hensiktsmessig plassering av bestemmelsene, herunder om reglene bør samles i en ny grenselov.

Dette omfatter forslag til nye regler for grenseovervåking, samt en eventuell revisjon av någjeldende riksgrenselov. Utvalget forstår det slik at man her står fritt til å vurdere å beholde de to omhandlede regelsett som separate lover, eventuelt vurdere om de bør samles i èn lov. Utvalget står også fritt til å vurdere om aktuelle forslag til lovgivning kan forankres i annen (eksisterende) lovgivning.

(4) Endelig er utvalget bedt om å vurdere hensiktsmessigheten av å flytte eksisterende bestemmelser om grenseovergangssteder og inn- og utreisekontroll i utlendingsloven inn under samme lov, det vil si en ny grenselov.

Utvalget oppfatter dette å gjelde de regler i utlendingsloven som omfatter grenseovergangsstedene, samt politiets inn- og utreisekontroll på grensen, og som i hovedsak er underlagt politiets og Justisdepartementets styringsansvar.

Aktuelle regler er inntatt i ny utlendingslov og vil, når den trer i kraft, avløse gjeldende utlendingslov av 24. juni 1988.

De regler dette gjelder er nylig vedtatt av Stortinget, og det følger av mandatet at utvalget skal vurdere å flytte aktuelle bestemmelser over i en eventuell ny grenselov.

Særmerknad fra utvalgsmedlem Ottersland:

Det kan stilles spørsmål ved oppfatningen av at politiet ved Norges inntreden i Schengensamarbeidet ble tildelt den overordnede ansvarlige myndighet for sivil overvåking og kontroll av yttergrensen som sådan. Det at politiet er «den ansvarlige grensekontrollmyndighet» er riktignok en formulering som benyttes noen steder i innstillingen til tilknytningsavtalen. Spørsmålet er hva som ligger i denne formuleringen?

Schengensamarbeidets hovedmålsetning er fri bevegelse av personer innen Schengenområdet og den felles yttergrensekontrollen skal forhindre ulovlig innreise. Politiets grensekontrollmyndighet må dermed anses kun å gjelde kontroll og overvåking av personer, herunder utlendingers adgang til riket. Det er slik politimyndigheten hittil har praktisert Schengenregelverket. Det er også slik man har oppfattet myndighetsansvaret i våre naboland Sverige og Finland.

Politiet har ingen overordnet grensemyndighet, men er ansvarlig for personkontrollen ved yttergrensen i henhold til Schengenregelverket. Hensikten med personkontrollen er først og fremst å fastslå personers identitet og deres adgang til inn- og utreise i riket. I hovedsak innrettes kontrollen på om identitet, pass, visum og andre forhold er i orden. Personkontrollen er en viktig del av vår innvandringspolitikk. Utlendingsloven er imidlertid nylig revidert (og ennå ikke trådt i kraft), for å ivareta en tilfredsstillende personkontroll.

Fri bevegelse av personer innen Schengen bør ikke bidra til at kriminelle og kriminelle organisasjoner kan bevege seg fritt innen Schengenområdet. Yttergrensekontrollen og Schengenregelverkets øvrige kompensatoriske tiltak er her viktige verktøy for å forhindre kriminalitet. Politiets hjemler til å forebygge og forhindre kriminalitet følger imidlertid i hovedsak av politiloven og straffeprosessloven, og dette bør også gjelde for kriminalitetsbekjempende metoder på Schengenområdet. Det er ingen grunn til å skille kriminalitetsbekjempelse i Schengen fra politiets øvrige forebyggende metoder. Det kan imidlertid være behov for å utvide politiets metodebruk for å møtekomme Schengens krav.

Det alminnelige ansvar for grensekontrollen kan ikke tillegges en etat alene slik ansvarssituasjonen og fordelingen er mellom de ulike etater i dag. Det vil skape en ny dimensjon i grenseforvaltningen og innebære en organisatorisk endring som er i strid med mandatet.

Utvalgets oppgave ikke nødvendigvis er å lage en ny grenselov:

Under punkt 3 i utredningsoppdraget fremkommer det at utvalget skal vurdere en hensiktsmessig plassering av lovbestemmelsene, herunder om reglene bør samles i en ny grenselov. Utvalget er altså ikke bedt om å lage en samlende grenselov, men om å vurdere om det er hensiktsmessig. Politiets hjemler til å drive personkontroll følger av en nylig revidert utlendingslov. Tolloven er også nylig revidert og gir hjemler til å drive sivil grensekontroll med varer og transportmidler på så vel Schengens yttergrense som de indre grenser. Schengens kriminalitetsbekjempende tiltak bør følge det samme straffeprosessuelle spor som andre tiltak og metoder politiet benytter.

Det er ingen tvil om at det er utfordringer med hensyn til å utforme et godt grunnlag for samarbeid, bistand og koordinering av grenseovervåkingen, men dette må skje gjennom godt og eventuelt utvidet samarbeid mellom de ulike nasjonale etater som har oppgaver knyttet til overvåking og grensekontroll.

1.3 Utvalgets arbeid

Utvalget hadde sitt første møte den 11. januar 2008 og har hatt i alt 40 møtedager. Utvalget har ikke hatt sekretær på heltid. Lederen har i deler av den perioden utvalget har vært i arbeid, vært frikjøpt fra arbeidet som dommer. De enkelte utvalgsmedlemmene har utarbeidet utkast til deler av utredningen.

I tillegg til de enkelte forslag som framgår av utredningen, har det vært drøftelser om forståelse av utvalgets mandat, behovet for en ny grenselov og om loven bare skulle gjelde personkontroll eller om det skulle utarbeides en sektorovergripende lov for grensekontroll. Utvalget kom til at utvalgets mandat tilsa at loven burde begrenses til å gjelde personkontrollen. Drøftelsene har også gått på behovet for å oppfylle Norges folkerettslige forplikter – særlig i forhold til Schengenregelverket. Det har vært et mål for utvalget å utarbeide et lovforslag som vil være et tjenlig instrument for politiets grensekontrollarbeid.

Utvalget har besøkt/fått orienteringer om følgende:

  • Toll- og avgiftsdirektoratet om toll og varekontroll.

  • Politidirektoratet om Schengen og Schengens evalueringssystem.

  • Utenriksdepartementet om Schengen og prosessen fram til norsk deltakelse.

  • EUs grensebyrå Frontex i Warszawa.

  • Den polske grensevakts hovedkvarter i Warszawa.

  • Kriminalpolitisentralens desk, Interpol, Europol, Østersjøsamarbeidet, Sirene, Politiets utlendingsenhet, EUROSUR.

  • Forsvarets fellesoperative hovedkvarter i Stavanger om Forsvaret, sjøovervåking og Kystvakten.

  • Kystverket Vest i Haugesund om Kystverket, sjøsikkerhet, sjø- og trafikkovervåking og meldingsordninger.

  • Østfinnmark politidistrikt, Kirkenes om grenseovervåking og samarbeidet med Garnisonen i Sør-Varanger.

  • Garnisonen i Sør-Varanger (GSV).

  • Det norske grensekommissariat for den norsk-russiske grense, Kirkenes.

  • Storskog grenseovergangssted og Svanvik grensestasjon.

  • Det finske Gränsbevakningsväsendets hovedkvarter, Imatra grenseavsnittt og Pelkola grensestasjon om finske ordninger.

  • Svenske toll-, politi- og kustbevakningsmyndigheter om svenske ordninger.

1.4 Kilder og forkortelser

Utredningsoppdraget angår både internasjonal rett, internasjonale organer, ordningene i andre land, og norske ordninger og vår lovgivning og de etater som administrerer den. Kildetilfanget er omfattende. Utvalget har måttet foreta en seleksjon av kilder. Den kan være noe tilfeldig, men dekker de behov utvalget har sett. I fortegnelsene som følger vil kortbetegnelser og forkortelser bli uthevet og satt i parentes.

Litteratur, utredninger og dokumenter til Stortinget

Andenæs, Johs.: Statsforfatningen i Norge, 9. utg.

Andenæs og Fliflet: Statsforfatningen i Norge (10. utgave)

Aschehoug, T. H.: Norges nuværende statsforfatning Andet bind (1879).

Auglend, Ragnar L, Mæland, Henry John og Røsandhaug, Knut: Politirett, 2. utg.

Bjerke, Hans Kristian og Keiserud, Erik: Straffeprosessloven Kommentarutgave, 3. utg.

Bull, Kirsti Strøm: «Lappekodisillen og 1905» - artikkel i boka Rett, nasjon, union.

Castberg, Frede: Norges Statsforfatning, 3. utg.

Eckhoff og Smith: Forvaltningsrett (8. utgave).

Eksamensbesvarelse: Tollvesenets rolle som aktør i nasjonal krisehåndtering – indre sikkerhet.

Fleischer, Carl August: Folkerett, 7. utg.

Fleischer, Carl August: Om bruk av militær makt, militært utstyr m.v. i indre konflikter – spørsmål om rekkevidden av Grunnlovens § 99 annet ledd (ikke trykket – foreligger på Lovdata).

Graver: Alminnelig forvaltningsrett (3. utgave). Helset og Stordrange: Norsk statsforfatningsrett (1997).

Kjerschow, P: Straffeloven med kommentar, utg. 1930.

Ladley, Andrew and White, Nicola: Conceptualising the Border, Institute of Policy Studies, New Zealand, 2006 (ISBN 1-877347-13-2).

Kvam, Bjarne: Norge og Schengen.

Matningsdal, Magnus og Bratholm, Anders: Straffeloven Kommentarutgave, 2. utg.

Nordisk samekonvensjon, utkast fra finsk-norsk-svensk-samisk ekspertgruppe, avgitt 26. oktober 2005.

Nystuen, Gro: «Karlstad-konvensjonen om nøytral grensesone og de hemmelige klausuler om nedleggelse av norske festninger» - artikkel i boka Rett, nasjon, union.

Ruud, Morten og Ulfstein, Geir: Innføring i folkerett, 3. utg.

Savolainen, Jukka: Comprehensive Risk Analysis Model for the Border Guards. The Finnish Border Guard, Border and Coast Guard Academy, utg. 2007.

Smith, Carsten: «Militære maktmidler overfor norske borgere» trykt i Festskrift til Rolf Ryssdal.

Stub, Marius: Tollvesenets kontrollmyndighet, Universitetet i Oslo, Institutt for offentlig rett, utg. 1998.

NOU 1983: 47 Ny fremmedlov.

NOU 1983: 57 Straffelovgivningen under omforming Straffelovkommisjonens delutredning I.

NOU 1984: 31 Straffelovgivningens stedlige virkeområde Straffelovkommisjonens delutredning.

NOU 1994:12 Lov om vassdrag og grunnvann.

NOU 2000: 24 Et sårbart samfunn.

NOU 2002: 4 Ny straffelov, Straffelovkommisjonens delutredning VII.

NOU 2003: 18 Rikets sikkerhet.

NOU 2003: 21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern – politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger.

Ot.prp. (1950) om Lov om forskjellige tiltak til gjennomføring av oppmerking og overvåking av riksgrensen.

Ot.prp. nr. 56 (1998-99) Om lov om Schengen informasjonssystem (SIS) og lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover som følge av Schengensamarbeidet.

Ot.prp. nr. 22 (1994-95) Om lov om politiet (politiloven).

Ot.prp. nr. 41 (1996-97) Om lov om Kystvakten (kystvaktloven).

Ot.prp. nr. 92 (1998-1999) Om lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven).

Ot.prp. nr. 31 (2000-2001) Om lov om endring i politiloven (begrenset politimyndighet til militære vakter på den norsk-russiske grense).

Ot.prp. nr. 66 (2001-2002) Om endring av straffeprosessloven m.v. (hurtigere straffesaksbehandling, varetektsfengsling i isolasjon m.v.).

Ot.prp. nr. 35 (2002-2003) Om lov om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone.

Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) Om straff (straffe­loven).

Ot.prp. nr. 75 (2004-2005) Om endringer i lov 9. juni 1972 nr, 31 om reinbeiting i henhold til konvensjon av 9. februar 1972 mellom Norge og Sverige om reinbeite.

Ot.prp. nr. 86 (2004-2005) Om lov om endring av passloven (elektronisk lagring av biometrisk personinformasjon i pass m.m.).

Ot.prp. nr. 48 (2005-2006) Om lov om endring i lov av16. juni 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS).

Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) Om lov om toll og vareførsel (tolloven).

Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) Om lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).

Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 m.v. (skjerpende og formidlende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet).

Ot.prp. nr. 38 (2007-2008) Om lov om endring i lov av16. juni 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS).

Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) Om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning).

Ot.prp. nr. 36 (2008-2009) Om lov om endringer i utlendingsloven 1988 og utlendingsloven 2008 (gjennomføring av forordning nr. 767/2008 og rådsbeslutning nr. 633/2008 vedrørende visuminformasjonssystemet VIS) m.v.

Ot.prp. nr. 64 (2008-2009) Om endringer i lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (elektronisk lagring av biometrisk personinformasjon i form av fingeravtrykk i pass m.m.).

Ot.prp. nr.108 (2008-2009) Om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven).

Innst.O. nr. 98 (2004-2005) Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i lov 9. juni 1972 nr 31 om reinbeiting i henhold til konvensjon av 9. februar 1972 mellom Norge og Sverige om reinbeite.

St.meld. nr. 33 (1998-99) om regelverk som avtalen med Den europeiske union om institusjonelle løsninger for tilknytning til Schengensamarbeidet skal anvendes på.

St.meld. nr. 18 (1999-2000) Om Norges deltakelse i internasjonalt politisamarbeid.

St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet. St.meld. nr. 14 (2004-2005) På den sikre siden – Sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

St.meld. nr. 42 (2004-2005) Politiets rolle og oppgaver.

St.prp. nr. 37 (1995-96) Om samtykke til ratifikasjon av FNs havrettskonvensjon av 10. desember 1982.

St.prp. nr. 42 (1996-97) Om samtykke til ratifikasjon av samarbeidsavtale av 19. desember 1996 mellom partene i Schengenavtalen og Schengenkonvensjonen, og Island og Norge om avskaffelse av personkontroll på de felles grenser.

St. prp. nr. 50 (1998-1999) Om samtykke til inngåelse av avtale mellom Rådet for Den europeiske unionen og Republikken Island og Kongeriket Norge om de sistnevnte staters tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket.

St.prp. nr. 98 (2000-2001) Om samtykke til inngåelse av en avtale mellom Kongeriket Norge og Den europeiske politienhet (Europol) om samarbeid om bekjempelse av alvorlige former for internasjonal kriminalitet.

St.prp. nr. 58 (2004-2005) Om samtykke til inngåing av ei samarbeidsavtale mellom Noreg og Eurojust for å styrke kampen mot alvorlege former for internasjonal kriminalitet.

St.prp. nr. 3 (2007-2008) Om samtykke til ratifikasjon av overenskomst av 11. juli 2007 mellom Norge og Russland om den maritime avgrensning i Varangerfjordområdet.

St.prp. nr. 25 (2007-2008) Om samtykke til godtakelse av forordning (EF) nr. 863/2007 om opprettelse av beredskapsteam for grensekontroll (videreutvikling av Schengen-regelverket) (Rabit).

St.prp. nr. 44 (2007-2008) Om samtykke til godtakelse av vedtak om videreutvikling av Schengen-regelverket (to rettsakter om opprettelse, drift og bruk av annen generasjon av Schengen informasjonssystem (SIS II) og en forordning om tilgang til SIS II for organer som har ansvaret for utstedelse av registreringsbevis for motorkjøretøyer).

Rapport utarbeidet som oppfølging av kystforvaltningsutvalgets innstilling: Koordinert meldings- og informasjonsfunksjon i kystforvaltningen, avgitt 31. mai 1995.

Rapport til Justisdepartementet fra undergruppe 6: Norsk Schengenimplementering. Tverretatlig samarbeid (Haukaas-gruppen), avgitt 1. oktober 1999.

Innstilling av 1. juli 2002 fra en interdepartemental arbeidsgruppe om samordning av forskrifter om meldeplikt for fartøyer (Eggen-gruppen).

Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av Forsvarsdepartementet 11. mars 2003: Kystberedskap og overvåking.

Rapport fra arbeidsgruppen for utredning av oppgave- og myndighetsfordelingen mellom Kystvakten, politiet og påtalemyndigheten, avgitt 12. november 2007 (Hemmer-gruppen).

Innstilling fra arbeidsgruppe under Justisdepartementet og Forsvardepartementet: Om ansvars- og samarbeidsforhold mellom politi og militære styrker, avgitt mars 1987.

SOU 2004: 110 Gränskontrollag – effektivare gränskontroll.

Inrikesministeriet i Finland, Staben för gränsbevakningsväsendet: Gränsbevakningsväsendets lagreform (samling av propositioner, lovtekster og forordninger), utg. 2005.

Traktater, internasjonale tekster og dokumenter

(Avtaler, protokoller m.m. som bare gjelder riksgrensens gang, bestemte grensevassdrag, grenseoppgang, vedlikehold, merking, sjøgrensene mot nabostater, rein, m.m. er utelatt.).

Traktat av 2. oktober 1751 om grensen mellom Norge og Sverige (Strømstadtraktaten).

Konvensjon av 14. mai 1826 mellom Norge og Russland om fastleggelsen av grensen mellom de to land.

Deklarasjon av 1. juni 1847, felles mellom Norge og Russland, om periodisk revisjon av grensen mellom de to land.

Traktat av 9. februar 1920 mellom Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besittelser og Sverige angående Spitsbergen (Svalbardtraktaten).

Konvensjon av 11. mai 1929 mellom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten.

Overenskomst av 29. desember 1949 mellom Norge og Sovjetunionen om forskjellige forhold ved den norsk-sovjetiske grense og om fremgangsmåten ved ordningen av konflikter og hendinger på grensen (grenseregimeavtalen).

Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter - EMK av 4. november 1950.

Protokoll av 7. februar 1953 mellom Norge, Finland og Sovjetunionen om vedlikehold av grensemerket på Krokfjellet (treriksrøys).

Noteveksling av 16. september 1957 med Sverige om minsking av grensegaten.

Overenskomst av 18. desember 1957 mellom Norge og Sovjetunionen om utnytting av vannkraften i Pasvikelven (Paatsojoki).

FN-konvensjon av 10. desember 1982 om havets rett (havrettskonvensjonen).

Konvensjon av 19. juni 1990 om gjennomføring av Schengenavtalen av 14. juni 1985 (Schengenkonvensjonen).

  • Samarbeidsavtale av 19. desember 1996 mellom Schengenlandene og Island og Norge (samarbeidsavtalen).

  • Avtale av 18. mai 1999 med Den europeiske union om Norge og Islands tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengenregelverket (tilknytningsavtalen).

  • Rådsforordning nr. 343/2003 – (Dublin II).

  • Rådsforordning nr. 2007/2004 av 26. oktober 2004 om et europeisk byrå for gjennomføringen av operasjonelt samarbeid på de ytre grenser til medlemsstatene i Den europeiske Union (Frontex-forordningen).

  • Rapport av 20. oktober 2005 fra the Schengen evaluation committee til the Schengen evaluation Working Party om evalueringen av Norge mht. landegrenser.

  • Rapport av 25. november 2005 fra evalueringskomiteen for sjøgrenser til the Schengen evaluation Working Party om evalueringen av Norge mht. sjøgrenser.

  • Note av 2. mai 2006 fra the Schengen evaluation Working Party til Coreper/rådet om rådskonklusjoner ved Schengenevalueringen av Norge.

  • Europaparlaments- og Rådsforordning nr. 562/2006 av 15. mars 2006 om innføring av fellesskapsregler som regulerer bevegelsen av personer over grenser (grenseforordningen).

  • Europaparlaments- og Rådsforordning nr. 1987/2006 av 20. desember 2006 og Rådsbeslutning nr. 2007/533 JHA av 12. juni 2007 om opprettelse, drift og bruk av annen generasjon av Schengen informasjonssystem (SIS II).

  • Europaparlaments- og Rådsforordning nr. 863/2007 av 11. juni 2007 om innføring av en mekanisme for opprettelse av beredskapsteam for grensekontroll, om endring av rådsforordning (EF) nr. 2007/2004 med hensyn til en slik mekanisme og om regulering av utsendte tjenestemenns oppgaver og myndighet (Rabit).

  • Rådsbeslutning nr. 633/2008 om tilgang til VIS for utpekte myndigheter og Europol med henblikk på å hindre, avdekke og etterforske terrorhandlinger og andre alvorlige kriminelle handlinger.

  • Rådsforordning nr. 767/2008 om VIS og utveksling av opplysninger mellom medlemsstater om visum (VIS-forordningen).

  • Schengenkatalogen av 19. mars 2009 om yttergrensekontroll, bortvisning/utvisning og tilbaketakelse. Rekommandasjoner og best praksis (Schengenkatalogen).

Amsterdam-traktaten om endring av traktaten om Den europeiske union, traktatene om opprettelse av De europeiske fellesskapene og visse tilknyttede akter Protokoll nr. 2 (Schengen-protokollen).

Avtale mellom Norge og Sverige av 27. januar 1993 om opphevelse Konvensjon angaaende neutral zone, befæstningers nedleggelse m.m. av 26. oktober 1905

(Traktat mellom Norge og Sverige av 26. oktober 1661(om Båhuslen)).

Europa-parlamentet og rådets direktiv 95/46/EF af 24. oktober 1995 om beskyttelse af personopplysninger og om fri udveksling af sådanne opplysninger (personverndirektivet).

Avtale av 12. november 2002 mellom Norge og Russland om samarbeid i grensespørsmål (om etterlevelse av grenseregimet, redningstjeneste, innsats mot smugling av narkotika, våpen og eksplosiver, ulovlig migrasjon, m.m.).

Avtale av 27. februar 2007 mellom Norge og Finland om skjøtselen av riksgrensen mellom de to land.

Rådets rammebeslutning 2006/960/RIA av 18. desember 2006 om forenkling av utveksling av opplysninger og etterretning mellom medlemsstatenes rettshåndhevende myndigheter («Det svenske initiativet») og retningslinjene for implementeringen av rammebeslutningen datert 7. april 2009.

Lover med tilhørende forskrifter, instrukser m.m.

Cancelli-promemoria av 25. februar 1812 om en sjøgrense på en sjømil.

Grunnloven av 17. mai 1814 (Grl.).

Lov av 23. juni 1888 nr. 1 om Retten til Fiskeri i Tanavasdraget i Finmarkens Amt.

Lov av 22. mai 1902 nr. 10 Alminnelig borgerlig Straffelov (strl.).

Lov av 18. august 1914 nr. 3 om forsvarshemmeligheter (lov om forsvarshemmeligheter), se også strl. § 418 nr. 2, luftfartsloven av 11. juni 1993 nr. 101 § 17-14, losloven av 16. juni 1989 nr. 59 § 13, samt lov av 17. juni 1966 nr. 19 om fiskeforbud m.v. for utlendinger i norske territorialfarvann § 8.

  • Forskrift av 23. desember 1994 nr. 1130 om fremmede ikke-militære fartøyers anløp av og ferdsel i norske territorialfarvann under fredsforhold (anløpsforskriften).

  • Forskrift av 4. mai 1995 nr. 459 om påbudte leder og rapporteringspunkter for fremmede ikke-militære fartøyers ferdsel i norske territorialfarvann.

  • Forskrift av 2. mai 1997 nr. 396 om fremmede militære fartøyers og luftfartøyers adgang til norsk territorium under fredsforhold.

  • Instruks av 19. desember 1997 nr. 1545 om rapporteringsplikt for offentlige tjenestemenn for å bistå sjømilitære myndigheter i oppsynet langs kysten og i norske sjøområder.

Lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard.

Lov av 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen.

Lov av 27. februar 1930 nr. 3 om Bouvet-øya, Peter I’s øy og Dronning Maud Land m.m.

Forskrift av 19. september 1930 om Bouvet-øya.

Lov av 12. juni 1931 nr. 1 i henhold til konvensjon av 11. mai 1929 mellom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten.

Lov av 7. mars 1940 nr. 1 om adgangen til visse områder.

Lov av 14. juli 1950 nr. 2 om forskjellige tiltak til gjennomføring av oppmerking og overvåking av riksgrensen (riksgrenseloven).

  • Forskrift av 7. november 1950 nr. 4 om forskjellige forhold ved riksgrensen (riksgrenseforskriften).

  • Instruks for den norske grensekommissær ved den norsk-sovjetiske grense, fastsatt av Justisdepartementet den 7. november 1950.

  • Instruks av 5. august 2005 (til grensekommissæren, politiet og Garnisonen i Sør-Varanger) om samarbeid om grenseoppsynet på landegrensen mellom Norge og Russland, gitt av Kongen med grunnlag i Kongens instruksjonsmyndighet.

  • Samarbeidsavtale, revidert 1. februar 2008, mellom Østfinnmark politidistrikt, Garnisonen i Sør-Varanger og Grensekommissariatet.

Lov av 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom (oreigningsloven).

Lov av 21. juni 1963 nr. 23 – (veglov).

Lov av 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven).

Lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven).

Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).

Lov av 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering (strafferegistreringsloven).

Lov av 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern (dyrevernloven).

Lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone.

Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven).

Lov av 22. mai 1981 nr. 28 om rettergangsmåten i straffesaker (strpl.).

  • Forskrift av 28. juni 1985 nr. 1679 med senere endringer om ordningen av påtalemyndigheten (påtaleinstruksen).

Lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet (viltloven).

Lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann (havneloven).

  • Forskrift om ankomst- og avgangsmelding og om adgang til fartøy, anlegg og innretninger av 13. desember 1988 nr. 1011.

  • Forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann (sjøtrafikkforskriften) av 11. desember 1998 nr. 1273.

  • Forskrift om krav til melding og utfylling av kontrolliste ved fartøyers transport av farlig eller forurensende last av 16. juni 1999 nr. 727.

  • Forskrift om påbudte seilingsleder i territorialfarvannet av 23. desember 2003 nr. 1797.

  • Forskrift om trafikkseparasjonssystem i norsk økonomisk sone på strekningen mellom Vardø og Røst av 29. juni 2007 nr. 734

  • Forskrift om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger m.v. av 3. juli 2007 nr. 825.

  • Forskrift om havner og farvann på Svalbard av 11. april 2008 nr. 342.

  • Forskrift om sikkerhet og terrorberedskap i havner på Svalbard av 23. april 2008 nr. 394.

  • Forskrift om posisjonsrapportering for fartøy i farvannene ved Svalbard av 26. juni 2008 nr. 718.

Lov av 14. juni 1985 nr. 77 plan- og bygningslov.

Lov av 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. (eksportkontrolloven).

Lov av 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).

  • Forskrift av 21. desember 1990 nr. 1028 (med senere endringer) om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften).

Lov av 16. juni 1989 nr. 59 om lostjenesten m.v. (losloven).

  • Forskrift om plikt til å bruke los i norske farvann av 23. desember 1994 nr. 1129.

  • Forskrift om farledsbevis av 23. desember 1994 nr. 1215.

  • Forskrift for lostjenesten ved beredskap/krig av 25. juli 1986 nr. 1607.

Lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfiske m.v.

Lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven).

  • Forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten av 30. april 2004 nr. 715.

Lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven).

Lov av 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven).

  • Forskrift av 22. juni 1990 nr. 3963 med senere endringer om Alminnelig tjenesteinstruks for politiet (politiinstruksen).

  • Forskrift av 17. desember 1999 nr. 1391 om politidistrikt, namsmannsdistrikt, lagdømme og domssogn for utøvelse av politimyndighet, namsmannsmyndighet og domsmyndighet på kontinentalsokkelen, samt om politimyndighet i havområdet utenfor Svalbards territorialfarvann.

  • Våpeninstruks for politiet, fastsatt av Justisdepartementet 1. august 1989.

  • Instruks gitt ved kgl.res. av 5. august 2005, om tildeling av begrenset politimyndighet til militære grensevakter ved den norsk-russiske grensen.

Lov av 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn (naturoppsynsloven).

Lov av 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet.

Lov av 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten (kystvaktloven).

  • Instruks av 5. november 1999 nr. 1145 om Kystvakten (Kystvaktinstruksen).

  • Instruks av 5. november 1999 nr. 1146 om Kystvaktrådets sammensetning, oppgaver og virksomhet.

  • Samarbeidsavtale av 23. mars 2001 mellom Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet vedrørende kystvaktens utførelse av politioppgaver.

Lov av 19. juni 1997 nr. 82 om pass (passloven).

Lov av 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS-loven).

  • Forskrift av 21. desember 2000 til lov om Schengen informasjonssystem (SIS-forskriften)

Lov av 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven).

Lov av 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven).

Instruks av 28. februar 2003 med senere endringer om Forsvarets bistand til politiet, gitt ved kgl. res. i medhold av Kongens instruksjonsmyndighet.

  • Samarbeidsavtale av 2. oktober 2007 mellom politiet og Forsvaret om bistand til politiet (legger rammen for lokale samarbeidsavtaler).

Lov av 27. juni 2003 om Norges territorialfarvann (territorialfarvannsl.).

Lov av 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

Lov av 19. juni 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet m.v. (matloven).

Lov av 28. mai 2004 nr. 29 om register over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge (valutareguleringsloven).

Lov av 20. mai 2005 nr. 28 om straff (ny straffelov).

Lov av 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven).

Lov av 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven).

  • Forskift av 16. februar 2007 nr. 171 om delegering av myndighet til Nærings- og handels­departementet, Miljøverndepartementet og Forsvarsdepartementet etter skipssikkerhetsloven og utpeking av tilsynsmyndighet.

Lov av 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (ny tollov).

Lov av 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her, ikke i kraft (ny utlendingslov).

Politidirektoratets rundskriv 2004/003: Brukerinstruks ved registrering og treff i SIS.

Riksadvokatens rundskriv nr. 5/2004 om saknetmeldinger – etterforskning.

Riksadvokatens skriv av 12. januar 2006: Kystvakten – påtalemyndighetens ansvar for tvangsmidler i det straffeprosessuelle spor.

Politidirektoratets skriv av 26. mars 2008: ­Schengen evaluering av Norge – oppfølgingen av samarbeidet med Kystvakten.

Utlendingsdirektoratets rundskriv RS 2007-002 Grenseforordningen (Schengen Border Code) og Praktisk håndbok for grensepersonell (Practical Handbook for Borger Guards).

Praktisk håndbok for grensepersonell (Schengen-håndbok) – Kommisjonsanbefaling datert 6. november 2007.

Utlendingsdirektoratets rundskriv 2008-045: Gjennomførende rutiner i tilknytning til Eurodac-forordningen.

Til toppen
Til dokumentets forside