NOU 2010: 9

Et Norge uten miljøgifter — Hvordan utslipp av miljøgifter som utgjør en trussel mot helse eller miljø kan stanses

Til innholdsfortegnelse

Sammendrag

Miljøgiftsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 6. mars 2009. Utvalgets mandat har vært å foreslå konkrete tiltak for å nå målet om å stanse utslippene av miljøgifter innen 2020. Målet er forankret i stortingsvedtak og i internasjonale konvensjoner Norge har ratifisert.

Bakgrunn

Miljøgifter er stoffer eller stoffgrupper som utgjør en alvorlig trussel mot helse og/eller miljø. Miljøgifter kjennetegnes ved at de er giftige, brytes langsomt ned og oppkonsentreres i organismer. Enkelte andre stoffer regnes som miljøgifter fordi de har effekt ved lave konsentrasjoner og påvirker viktige biologiske prosesser.

Miljøgiftsproblemene har endret karakter de siste tiårene. Tidligere var det en hovedutfordring å redusere tildels store industrielle punktutslipp. I dag er disse utslippene redusert og diffuse kilder har større betydning enn tidligere. Det er imidlertid fremdeles noen store punktutslipp.

Utfasing av miljøgifter i produkter er nødvendig for å unngå kronisk eksponering av befolkningen, hindre diffus spredning av miljøgifter over store områder og for å redusere fremtidige mengder farlig avfall. Lekkasje fra historisk forurenset grunn, sedimenter og deponier er fremdeles en stor utfordring og en påminnelse om at tungt nedbrytbare stoffer må reguleres strengt og helst unngås. Flere miljøgifter har de seneste tiårene blitt forbudt eller regulert og bruken av dem i nye produkter stoppet. For noen miljøgifter er det nedadgående nivåer i miljøet, noe som viser at tiltak nytter. Langtransport av miljøgifter bidrar betydelig til norske tilførsler, og viser at miljøgifter er et globalt problem. Norge må være aktive internasjonalt for å redusere miljøgiftsbelastningen.

Det er begrensede kunnskaper om både forekomst og mengde av de fleste miljøgifter i Norge, noe som gjør det vanskelig å regulere utslipp av miljøgifter eller produkter som inneholder miljøgifter. Det er nødvendig med økt kunnskap om miljøgifter i befolkningen, hos importører og brukere av miljøgiftsholdige produkter, og i kommunene som har viktige forvaltningsoppgaver.

For mange av de aktuelle stoffene eller stoffgruppene som utvalget har vurdert er det lite kunnskap om forekomst, nivåer og/eller mulige skadevirkninger. Dette tilsier at aktivitet knyttet til miljøovervåking og forskning må trappes opp.

Utvalgets hovedprioriteringer

Målet om å stanse utslipp av miljøgifter innen 2020 vil kreve en rekke tiltak. Utvalget har likevel valgt å prioritere et begrenset antall tiltak, som er avgjørende for å nå målet om et giftfritt Norge. Hovedprioriteringene omfatter både sektorovergripende og kunnskapsbyggende tiltak som skal sikre en mer effektiv regulering og kontroll av miljøgifter, og tiltak som gir konkrete utslippsreduksjoner.

Sektorovergripende og kunnskapsbyggende tiltak

Utvalgets hovedprioriteringer

De viktigste tiltakene

En mer slagkraftig kjemikalieforvaltning

Styrket oppfølging av miljøgiftsområdet på kommunalt nivå

Felles praksis for tilsyn og sterkere reaksjoner

Styrking av Norges internasjonale kjemikaliearbeid

Økt kunnskap om miljøgifter

Kunnskapsheving og teknologiutvikling i offentlige og private virksomheter

Kunnskapsheving i befolkningen

Tilstrekkelig forskning og overvåking

Økte ressurser til forskning på miljøgiftsrelaterte tema

Økt kvalitet og omfang på miljøgiftsovervåking

Utslippsreduserende tiltak

Utvalgets hovedprioriteringer

De viktigste tiltakene

Miljøgiftsfrie produkter

Utfasing av miljøgifter i produkter

Kontrollerte avfallsstrømmer

Økt innsamling av miljøgiftsholdig avfall

Bedre miljøsanering av miljøgifter i avfall

Rensing av miljøgifter i sigevann fra deponi

Rensing av miljøgiftsholdige påslipp til kommunalt avløpsnett

Prosessforbedringer i industrien

Injisering, reinjisering og rensing av produsert vann

Destruksjon med ressursutnyttelse av miljøgiftsholdig avfall

Et mer miljøvennlig landbruk

Redusert bruk av plantevernmidler

Opprydning i historisk forurensing

Forsert opprydning i historisk grunn- og sedimentforurensning

Redusert avrenning fra nedlagte gruveområder

Til forsiden