1 Utvalgets oppnevning, mandat og arbeid
1.1 Oppnevning
I St meld nr 7 (2008-2009) – Et nyskapende og bærekraftig Norge, foreslo regjeringen å nedsette et utvalg til å utrede nye innovative løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer.
Utvalget ble oppnevnt i statsråd 26. juni 2009 og fikk følgende sammensetning:
Kåre Hagen, Oslo (leder)
Siv Iren Stormo Andersson, Bjugn
Glenn Kenneth Bruun, Oslo
Siri Bjørvig, Tromsø
Annichen Hauan, Oslo
Karin Høyland, Trondheim
Shahzad Rana, Oslo
Bente Skansgård, Oslo
Per Gammelsæther, Fræna
Tove Johanna Fagertun, Bodø
Ivar Leveraas, Oslo
Utvalgsmedlem Shahzad Rana deltok bare på utvalgets første møte.
Sekretariatet har hatt følgende sammensetning:
Fagdirektør Steinar Barstad, Helse- og omsorgsdepartementet (sekretariatsleder)
Seniorrådgiver Astri Myhrvang, fra sekretariatet for Statens Seniorråd til 19.02.2010
Førstekonsulent Allis Granberg, Helse- og omsorgsdepartementet fra 01.02.2010
Strategisk rådgiver Åshild Willersrud, KS Innovasjon og utvikling
Innovasjonsrådgiver Espen H. Aspnes, InnoMed
Rådgiver Geir Petterson, Nærings- og handelsdepartementet har fulgt utvalgets arbeid.
I tillegg har seniorrådgiver Siv Svardal, Helse- og omsorgsdepartementet og rådgiver Une Tangen, KS-Konsulent bidratt med tekster.
1.2 Mandat
Foredrag
«Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene knyttet til et økende antall eldre, nye brukergrupper og knapphet på helse- og sosialpersonell og frivillige omsorgsytere, jfr. St meld nr 25 (2005-2006) om framtidas omsorgsutfordringer.
Den kommunale omsorgstjenesten består av store døgnkontinuerlige virksomheter som drives med få ledere, høy personalfaktor, en høy andel ansatte uten fagutdanning, mange deltidsarbeidende, en svært høy andel kvinner og ofte enkle hjelpemidler. De fleste undersøkelser peker ellers på dagligliv, måltider, aktivitet og sosiale og kulturelle forhold som de største svakhetene med dagens omsorgstilbud. Både behovet og potensialet for å ta nye innovative grep og finne nye løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer er derfor stort.
De kommunale omsorgstjenestene er en virksomhet med brutto driftsutgifter på om lag 70 mrd kr, som fordeler seg 50/50 på om lag 40.000 beboere i sykehjem og vel 160.000 som mottar hjemmetjenester. Til tross for sin størrelse har denne sektoren i svært liten grad vært gjenstand for systematisk forsknings- og utviklingsarbeid.
Det er derfor mye å hente på å gi oppmerksomhet til og konsentrere innsatsen om en sektor hvor det er mulig å gjøre mye med relativt små midler. De kommunale omsorgstjenestene har et stort potensial for innovative grep og nyskaping i forhold til blant annet:
ny teknologi i en sektor som er konservativ og har hatt for liten evne til å ta i bruk nye hjelpemidler, ny omsorgsteknologi, smarthusløsninger og ny kommunikasjonsteknologi.
ny arkitektur i en sektor som ikke er godt nok forberedt på å møte morgendagens preferanser, krav og utfordringer fra nye brukergrupper og nye generasjoner eldre
organisasjonsutvikling i store virksomheter med brede samhandlingsflater mot familie og lokalsamfunn og spesialisthelsetjeneste, og der brukerne bør utfordres og gis større innflytelse
forskning på en sektor som nesten ikke har vært gjenstand for forskningsinnsats, og hvor hardt tilkjempede forskningsmidler foreløpig utgjør langt under en promille av totalbudsjettet
Dette er noe av bakgrunnen for at Innovasjonsmeldinga (St meld nr 7 (2008-2009) ’Et nyskapende og bærekraftig Norge’) valgte seg ut omsorgssektoren når den skulle se nærmere på innovasjon i offentlig sektor. Meldinga foreslo å opprette et offentlig utvalg for å arbeide med disse spørsmål og ga en del føringer som nå er avgrenset og presisert i vedlagte mandat for utvalget.
Mandatet legger særskilt vekt på at utvalget skal arbeide med:
Ny teknologi
Arkitektur og nye boformer
Brukerinnflytelse og egenmestring
Forskning og utvikling
Utvalget får på denne bakgrunn i oppgave å vurdere nye løsninger og komme med forslag til utforming av framtidas sykehjem, boformer og tjenestetilbud, slik at de møter framtidige brukeres behov og tar i bruk deres ressurser.
Utvalget skal legge vekt på at framtidas tjenestetilbud i tråd med Omsorgsplan 2015 skal ha en mer aktiv profil, som stimulerer til sterkere brukerinnflytelse, egenmestring og aktiv deltakelse fra den enkelte, deres familie og sosiale nettverk. Nye boformer, organisasjonsformer og bruk av ny teknologi skal først og fremst fremme et slikt siktemål. Utvalget skal vurdere mulighetene for å utvikle nye eier- og driftsformer og samvirketiltak, basert på et utvidet samarbeid med brukerorganisasjoner og ideelle virksomheter.
Samtidig skal utvalget vurdere mulighetene for produktutvikling gjennom et samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor på omsorgsfeltet, med spesiell vekt på utvikling av arkitektur og ny teknologi.
St meld nr 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, la til grunn at
«Utvalget skal være sammensatt på en slik måte at det kan se på omsorgssektoren med nye øyne, med representanter fra næringsliv, fagmiljøer og med utviklingsorienterte representanter fra kommunesektoren, omsorgstjenesten og brukerne av den.»
Utvalget er på grunnlag av dette satt sammen av 11 medlemmer som kommer fra næringsliv, teknologi, innovasjon, arkitektur, forskning, helse- og sosialfag og sentrale representanter for brukerne. Lederen for utvalget har vært forskningsleder ved FAFO og instituttleder ved BI, styreleder for Velferdsforskningsprogrammet og deltatt i flere framtidsforsknings- og utviklingsprosjekter.
Det er seks kvinner og fem menn i utvalget.
Utvalget skal levere sin endelige utredning og innstilling innen første halvår 2011.
Mandat
Med bakgrunn i St meld nr 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, i samspill mellom offentlig sektor og næringsliv, skal utvalget utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer, med vekt på:
Ny teknologi
Arkitektur og nye boformer
Brukerinnflytelse og egenmestring
Forskning og utvikling
Utvalget får på denne bakgrunn i oppgave å vurdere nye løsninger og komme med forslag til utforming av framtidas sykehjem, boformer og tjenestetilbud, slik at de møter framtidige brukeres behov og tar i bruk deres ressurser. Utvalget skal legge vekt på at framtidas tjenestetilbud i tråd med Omsorgsplan 2015 skal ha en mer aktiv profil, som stimulerer til sterkere brukerinnflytelse, egenmestring og aktiv deltakelse fra den enkelte, deres familie og sosiale nettverk. Nye boformer, organisasjonsformer og bruk av ny teknologi skal først og fremst fremme et slikt siktemål. Utvalget skal vurdere mulighetene for å utvikle nye eier- og driftsformer og samvirketiltak, basert på et utvidet samarbeid med brukerorganisasjoner og ideelle virksomheter.
Utvalget skal se arbeidet i lys av langsiktige hovedlinjer og utviklingstrekk og sette oppgaven inn i et forebyggende perspektiv. Samtidig skal utvalget legge som forutsetning for sitt arbeid at de lokale omsorgstjenestene skal settes i stand til å ta på seg nye faglig krevende oppgaver, slik det blir lagt opp til i Samhandlingsreformen. Med henblikk på planlegging av framtidas omsorgstilbud, skal utvalget identifisere særskilte forskningsbehov, og komme med forslag som kan styrke forsknings- og utviklingsarbeidet i de kommunale omsorgstjenestene. På eget initiativ kan utvalget også reise spørsmål og foreslå tiltak med sikte på å styrke innovasjon og forskning i omsorgssektoren.
Utvalget skal gi en vurdering av mulighetene for produktutvikling, næringsutvikling og eksport som følge av et samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor på omsorgsfeltet, med spesiell vekt på utvikling av arkitektur og ny teknologi.
Smarthusløsninger og ny omsorgsteknologi gir brukerne nye muligheter til å mestre egen hverdag og kan bidra til å fremme selvstendighet og uavhengighet. Telemedisin og ny kommunikasjonsteknologi gir helse- og omsorgstjenestene mulighet til å forbedre, forenkle og effektivisere virksomheten. Utvalget skal vurdere de etiske sidene ved de forslag de legger fram og de konsekvenser utvalgets forslag vil ha for den enkeltes personvern, spesielt i forhold til bruk av ny teknologi for varsling og overvåkning.
Over mange år er det utviklet institusjonstilbud og boformer i den kommunale helse- og sosialtjenesten med mange ulike navn, betegnelser og ordninger. Utvalget skal derfor gjennomgå og systematisere de ulike institusjons- og boformene til pleie- og omsorgsformål, med sikte på å standardisere betegnelser og forenkle statistikk og regelverk.
Utvalgets arbeid skal være basert på at framtidas omsorgstilbud er forankret i offentlige ordninger og et levende og omsorgsfullt sivilt samfunn. En slik fellesskapsomsorg omfatter både kommunale omsorgstjenester, familieomsorg, lokalsamfunn, brukerstyrte og frivillige organisasjoner i tett samspill med spesialisthelsetjeneste og andre sektorer. Utvalgets forslag utformes med utgangspunkt i at de samlede ressurser, både i sivilsamfunn og offentlig og privat sektor, blir utnyttet på en samfunnsøkonomisk god måte.
Utvalget skal levere sin endelige utredning og innstilling innen første halvår 2011. Departementet forutsetter at utvalget legger opp til en åpen arbeidsform og kan ta i mot innspill og drøfte sentrale tema med ulike fagmiljø, statlige råd og interesseorganisasjoner, og herunder blant annet finner en hensiktmessig koordinering med arbeidet i Hjelpemiddelutvalget.
1.3 Utvalgets arbeid
Arbeidet i utvalget ble i utgangspunktet lagt opp i tre faser:
Høst 2009: Idedugnad
Vår/høst 2010: Kunnskapsinnhenting og systematisering
Vinter/vår 2011: Skriving og ferdigstillelse
Det er gjennomført til sammen 12 utvalgsmøter. Ett tre dagers møte, fire to dagers møter og sju dagsmøter i Oslo, Drammen, Gardermoen, Drøbak, Trondheim og Arendal.
Utvalget bestilte i utgangspunktet 3 kunnskapsoppsummeringer og rapporter fra Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten:
Holte, Hilde H., Kirkehei, Ingvild og Gunn E Vist: «Omsorgsforskning i Norge»
Bakke, Toril og Hilde H. Holte: «Kartlegging av nye eier- og driftsformer i omsorgssektoren basert på samvirke, brukerstyring og kooperasjon»
Hofmann, Bjørn: «Etiske utfordringer med velferdsteknologi»
I tillegg utarbeidet forsker Ivar Brevik, NIBR, en historisk framstilling av utviklingen i ulike institusjons- og boformer til pleie- og omsorgsformål, som grunnlag for utvalgets arbeid med framtidige boformer (Brevik 2011).
Stipendiat Eline S Lorentzen Ingstad har levert grunnlagsnotat til utvalgets behandling av sosialt entreprenørskap.
Til alle møtene som ble avholdt i 2010, i fasen for kunnskapsinnhenting og systematisering, ble ulike foredragsholdere invitert til å holde innlegg om aktuelle tema (se vedlegg 1).
Utvalget har fått bistand fra ulike avdelinger i Helse- og omsorgsdepartementet og fra Forsknings- og innovasjonsavdelingen i NHD.
Det er avholdt møte med leder i Hjelpemiddelutvalget, Arnt Holte om spørsmål og avgrensninger knyttet til hjelpemidler og velferdsteknologi (se NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering).
Videre er det avholdt møte med Kaasa-utvalgets leder Karen Kaasa med sikte på å finne en hensiktsmessig koordinering og arbeidsfordeling knyttet til spørsmål om omsorgslønn og pårørendepolitikk.
Utvalgsleder og sekretariat har hatt møter med ulike aktører i Skottland, Sverige og Danmark for innhenting av kunnskap og erfaringer.
I tråd med utvalgets mandat ble det lagt opp til en åpen arbeidsform som innebar kontakt og møter med en rekke bedrifter, organisasjoner og fagmiljø. Det ble praktisert en «åpen dør», der de som hadde noe de ønsket å formidle til utvalget, fikk møte utvalgsleder og sekretariat. Utvalgets leder har deltatt med innlegg og foredrag på flere større arrangement, som Helsekonferansen 2010, Kommunedagene (KS) og Arendalskonferansen. På de to siste sto utvalget ansvarlig for workshops, der deltakerne ble invitert med i arbeidet med framtidsutfordringene på omsorgsområdet.
I juni 2010 hadde hele utvalget et felles møte med medlemmene i Innovasjonsalliansen for kommunesektoren (KS), hvor hovedtemaene i utvalgets mandat ble behandlet i arbeidsgrupper.
I tilknytning til InnoMeds årskonferanse i 2010 ble fagorganisasjoner, brukerorganisasjoner, kommuner og næringsliv mv invitert til en egen samling der de ble orientert om utvalgets arbeid og invitert til å komme med innspill og reaksjoner. Arrangementet skjedde i samarbeid med Innovasjon Norge og InnoMed.
Utvalgsleder har holdt 48 presentasjoner og foredrag på konferanser, samlinger, møter og arrangementer både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Sammen med sekretariatet har utvalgsleder hatt egne møter med Norsk Pensjonistforbund, Statens råd for likestilling av funksjonshemmede, Statens Seniorråd, KS, NHO, Innovasjon Norge, en rekke fagorganisasjoner, sammenslutninger, brukerorganisasjoner, kommuner, bransjer, bedrifter, høgskoler og fagmiljø. Det er også kommet skriftlige innspill fra flere organisasjoner og virksomheter.
KS har under utvalgets arbeid gjennomført to spørreundersøkelser blant sine medlemmer om bruk av velferdsteknologi og lokale partnerskapsavtaler med frivillige organisasjoner i kommunene. Statistisk Sentralbyrå har deltatt i en nordisk undersøkelse om innovasjon i offentlig virksomhet, der utvalget fikk anledning til å stille spørsmål til norske kommuner.
Abelia (NHO) satte under utvalgets arbeid på eget initiativ i gang en undersøkelse blant sine medlemmer som gir oversikt over hvor mange som er involvert i produksjon av tjenester og produkter til omsorgssektoren, og har fulgt opp dette arbeidet med å etablere Arena«Trygg omsorg».
Utvalget har ellers vært i dialog med Datatilsynet med sikte på nærmere avklaringer og råd knyttet til personvern og sporingsteknologi (se vedlegg).
1.4 Til mandatet
I den perioden utredningsarbeidet har pågått, har utvalget møtt en sterkt økende interesse for de spørsmål som står sentralt i utvalgets mandat. Utvalget har derfor sett det som en viktig oppgave å stimulere dette engasjementet, og bidra til å skape felles bevegelse ved å føre ganske ulike fagmiljø sammen og koble omsorgsfeltet i kommunene til kunnskapsmiljøer som ser den betydningen omsorgssektoren har for verdiskapningen i samfunnet.
Under arbeidet med utredningen har utvalget kommet til at det vil være en spesielt viktig oppgave å løfte fram omsorgstjenestenes egenart og styrke deres identitet og stolthet, gjennom å gi omsorgsfeltet mulighet til å utvikle sitt eget kunnskapsgrunnlag. Utvalget er på den bakgrunn glad fordi mandatet er så klart avgrenset og ikke inviterer til å gå inn i større medisinske og helsefaglige spørsmål og tema. En helsetjeneste- og behandlingsdimensjon vil alltid være til stede. Omsorgstjenestene oppfatter seg nok ofte som en «annenrangs helsetjeneste», når de måler seg opp mot spesialisthelsetjenestene. Utvalget har derfor satt fokus på andre sentrale sider av omsorgstjenestene, og berører spesielt samhandlingen med familie og sivilsamfunn. Det er i relasjon til og samspillet med familie og nærmiljø disse tjenestene finner sin egenart, som ingen i spesialisthelsetjenesten gjør dem etter. Dette er næromsorg.
Mandatet utvalget har fått er svært vidt og tar opp framtidstema som hver for seg kunne fortjent en hel utredning. Utvalget har forsøkt å løse sin oppgave ved først og fremst å oppholde seg ved de store linjene og deretter velge seg ut noen spørsmål som blir grundigere behandlet. Samtidig har utvalget valgt å kaste fram og videreformidle noen av de ideer det har funnet på sin vei, ikke minst i møte med mange engasjerte brukere og fagfolk i sektoren eller aktører i forskning og næringsliv som nå har vendt blikket mot omsorgsfeltet. Dette er ideer som trenger videre vurdering og utredning.