NOU 2011: 13

Juryutvalget— Når sant skal skrives

Til innholdsfortegnelse

12 Økonomiske konsekvenser

12.1 Utgangspunkt

I utvalgets mandat punkt 2.4 fremgår:

«Utvalget skal redegjøre for de økonomiske og administrative konsekvensene av sine forslag. Minst ett forslag skal være basert på uendret ressursbruk, jf. utredningsinstruksen punkt 3.1.»

Hvilken betydning økonomiske hensyn har for valget av behandlingsmåte for fullstendige ankesaker, er behandlet i punkt 8.13, og det vises til fremstillingen der.

De økonomiske konsekvensene av utvalgets forslag knytter seg i hovedsak til endringer i antall fagdommere og lekdommere. I tillegg kommer endrede administrasjonskostnader. Ingen av forslagene forutsetter bygningsmessige endringer.

Det finnes ikke samlet oversikt over årlige kostnader for lekdommere. Utvalget har i et forsøk på å gjøre et kostnadsoverslag hentet inn opplysninger fra lagmannsrettene om utgifter til godtgjørelse og reise for lekdommere, antall saker som er behandlet og hvor mange rettstimer som er brukt. For årene 2009-2010 var fordelingen for de ulike domstolssammensetninger slik:1

Tabell 12.1 

Domstolssammensetning

Antall saker

Antall rettstimer

Antall rettstimer, lekdommere

Antall rettstimer fagdommere

Rettstimer per sak

Jury

610

13532

1353201

40596

22

Meddomsrett, skyldanke

784

8463

33852

25389

11

Meddomsrett, straffutmåling

408

1307

5228

3921

3

Fagdommer, straffutmåling

8662

1905

-

5715

2

1 Tallet er for høyt, fordi det ikke deltar 10 dommere etter at skyldspørsmålet er avgjort. Det finnes imidlertid ikke statistikk som viser fordelingen av tidsbruken før og etter skyldspørsmålet er avgjort.

2 Tallet omfatter alle fagdommersaker, herunder skriftlige. Det føres ikke statistikk over fordelingen av straffutmålings-, saksbehandlings- og lovanvendelsesanker. I følge opplysninger utvalget har mottatt fra lagmannsrettene basert på erfaring, er det et svært lite antall som bare gjelder saksbehandlingen og/eller lovanvendelsen under skyldspørsmålet.

De totale kostnadene til bruk av lekdommere i samme periode var kroner 48 165 376,-, som gir en gjennomsnittlig kostnad per lekdommer per rettstime på kroner 276,-. I tall utvalget har fått fra Domstoladministrasjonen fremgår det at det beregnes kroner 1250,- per lekdommer per dag.

Domstoladministrasjonen har opplyst at et årsverk for lagdommere, inkludert et tillegg på 15,3 % for ferielønn og arbeidsgiveravgift, beløper seg til kroner 1 079 208,-. Fagdommernes arbeidsoppgaver er av sammensatt art. Det er derfor vanskelig å fastslå hvor mye tid som frigjøres per fagdommer per rettstime som reduseres. Utvalget har i beregningene valgt å ta utgangspunkt i antall rettstimer også for fagdommerne.

Tallene viser at det benyttes dobbelt så mange rettstimer per sak ved bruk av lagrette som ved bruk av meddomsrett når skyldspørsmålet prøves. Domstoladministrasjonen har også oppgitt forholdstallet 1 til 2 mellom domstolssammensetningene i de beregninger som er gjort for utvalget. Utvalget formoder at forskjellen i hovedsak skyldes at de alvorligste straffesakene går for jury, og at disse tar lenger tid å behandle. Utvalget antar at ankeforhandlingene vil ta noe lenger tid i jurysaker enn i meddomsrett uavhengig av sakstype, men synes det er vanskelig å fastslå det nærmere omfang, se punkt 8.13. Selv om det er klart at behandlingen av en straffesak med jury er mer kostnadskrevende enn med meddomsrett etter dagens behandlingsregler, er besparelsen ikke større enn at det ikke bør tillegges noen videre vekt for valget mellom jury og meddomsrett som prosessform i de alvorlige straffesakene som i dag behandles med jury. I enkelte saker som i dag behandles med jury, vurderes imidlertid dette som uforholdsmessig ressurskrevende i forhold til den straffereaksjon som er aktuell. Medlemmene av lagrettefraksjonen går derfor inn for å begrense tilfanget av jurysaker noe, se redegjørelsen for økonomiske konsekvenser av lagrettefraksjonens forslag nedenfor i punkt 12.2.

12.2 Lagrettefraksjonens forslag

Lagrettefraksjonens forslag til domstolsordning gir følgende besparelser og kostnader knyttet til bruk av lekdommere og fagdommere holdt opp mot dagens system:

  • En lekdommer mindre i jurysaker.

  • Fem lekdommere flere under straffutmålingen i jurysaker.

  • Fire meddommere flere enn i dagens straffutmålingsanker med fagdommere.

Samlet gir dette følgende kostnader og besparelser i rettstimer basert på tallene fra 2009-2010:

Antall rettstimer, lekdommere

Antall rettstimer fagdommere

Jury

-135321

-

Meddomsrett, skyldanke

-

-

Meddomsrett, straffutmåling

-

-

Fagdommer straffutmåling

+ 7620

-

Totalt

-5912

-

1 Tallet er for høyt, fordi det ikke deltar 10 dommere etter at skyldspørsmålet er avgjort. Det finnes imidlertid ikke statistikk som viser fordelingen av tidsbruken før og etter skyldspørsmålet er avgjort.

Samlet innebærer lagrettefraksjonens forslag enn besparelse på 5912 rettstimer for lekdommere. Basert på gjennomsnittskostnadene for lekdommere i 2009-2010 utgjør det kroner 815 856,- per år.

I tillegg til de ovennevnte besparelsene kommer besparelser og kostnader som er vanskeligere å fastslå konkret:

  • Økte kostnader som følge av fem flere lekdommere skal delta under straffutmålingen.2

  • Økte kostnader som følge av at det gis begrunnelse for svaret på skyldspørsmålet under forhandlingene.

  • Lagrettefraksjonens forslag bygger på at vilkårene for lagrettebehandling skal avhenge av strafferammer og konkret straffutmåling, noe som i utgangspunktet vil redusere antall lagrettesaker fra dagens jurysaker med omtrent 30 %. Forslaget forutsetter imidlertid at bestemmelser om forhøyelse av maksimumsstraff på grunn av gjentakelse, sammenstøt av forbrytelser, straffeloven § 60 a eller annet skal tas i betraktning ved fastsettelse av strafferamme, noe som innebærer at enkelte saker som i dag går for meddomsrett vil gå for lagrette. Det har ikke latt seg gjøre å konkretisere antallet nærmere, men erfaring og søk i Lovdata tilsier at dette vil utgjøre færre saker enn reduksjonen av lagrettesaker, og at det derfor også her ligger en besparelse i antall rettstimer for lekdommere.

  • Reduserte kostnader som følge at tilsidesettelsesadgangen med ny behandling avskaffes.

Utvalgets medlemmer har ulikt syn på hva som vil være den økonomiske betydningen av å erstatte dagens juryordning med en lagretteordning som foreslått av lagrettefraksjonen. Mellom de to alternative lagretteordninger som er foreslått av utvalgets medlemmer Elden, Jordal, Leikvik og Ryan på den ene side og av utvalgets medlem Rehman på den andre, antas forskjellene imidlertid å være ubetydelige.

Medlemmene av utvalgets lagrettefraksjon legger til grunn at kostnadene ved forslaget til ny lagretteordning og meddomsrettsordning vil være omtrent de samme som for dagens domstolssammensetninger, og at ressursbruken derfor blir uendret, jf. mandatets punkt 2.4.

Medlemmene av utvalgets meddomsrettsfraksjon mener at lagrettefraksjonen vesentlig undervurderer kostnadene ved den prosessordning de foreslår til erstatning for dagens juryordning, og ønsker å bemerke: Rett nok reduseres antallet lagrettemedlemmer som deltar under behandlingen av skyldspørsmålet med én. Dette mer enn oppveies ved at alle de ni lagrettemedlemmene skal delta ved behandlingen av straffespørsmålet, mens det i dag bare er fire som deltar i denne fasen.

Mer vesentlig er at den tid som til sammen vil medgå til hovedforhandling og domsavsigelse vil øke betydelig. I dagens jurysaker avgjøres skyldspørsmålet ved juryens ja eller nei. Deretter fortsetter saken som regel etter en kort pause med forhandlingen om straffespørsmålet. Selve forhandlingen om skyldspørsmålet kan forventes å ta like lang tid som nå. Domskonferansen med oppdeling i tre faser og ytterligere to medlemmer av kollegiet, vil måtte ta lengre tid enn lagrettens rådslagning nå.

Mer vesentlig er det at det skal utformes en skriftlig begrunnelse for avgjørelsen av skyldspørsmålet på vegne av samtlige tolv medlemmer av retten, før hovedforhandlingen fortsetter. Selv om det er forutsatt at begrunnelsen skal kunne utdypes i dommen senere, er det grunn til å tro at det kommer til å bli lagt adskillig arbeid i utformingen av begrunnelsen for skyldspørsmålet også i denne fasen. Begrunnelsen skal inngå som del av dommen, og mangler ved begrunnelsen må antas å kunne lede til opphevelse av dommen etter saksbehandlingsanke. I mange saker vil det oppstå en lengre pause i forhandlingene, før saken fortsetter med behandling av straffespørsmålet, ny domskonferanse og til slutt domsavsigelse med alle tolv medlemmer av retten.

Ved berammelsen av hovedforhandlingen vil man måtte ta høyde for den økte varighet av hovedforhandlingen. Saksbehandlingstiden må derfor forventes å øke.

I tillegg til den økte ressursinnsats i form av tid og kostnader som forlengelsen av hovedforhandlingen vil medføre for fagdommere og lekdommere, kommer betydningen for de andre aktørene, aktor, forsvarer og eventuelt bistandsadvokat. Hvor store konsekvensene blir, er høyst usikkert.

12.3 Meddomsrettsfraksjonens forslag

Meddomsrettsfraksjonens forslag til domstolsordning gir følgende besparelser og kostnader knyttet til bruk av lekdommere og fagdommere holdt opp mot dagens system:

  • En fagdommer mindre i alle bevisanker og straffeanker.

  • Fem lekdommere mindre enn i dagens jurysaker.

  • En meddommer mindre i dagens straffutmålingsanker med meddomsrett.

  • Tre meddommere mer i dagens straffutmålingsanker med fagdommere.

  • En meddommer mer i dagens bevisanker med meddomsrett.

Samlet gir dette følgende kostnader og besparelser i rettstimer basert på tallene fra 2009-2010:

Antall rettstimer, lekdommere

Antall rettstimer fagdommere

Jury

-676601

-13532

Meddomsrett, skyldanke

+8463

-8463

Meddomsrett, straffutmåling

+1307

-1307

Fagdommersaker, straffutmåling

+5715

-

Totalt

-52175

-23302

1 Tallet er for høyt, fordi det ikke deltar 10 dommere etter at skyldspørsmålet er avgjort. Det finnes imidlertid ikke statistikk som viser fordelingen av tidsbruken før og etter skyldspørsmålet er avgjort.

For fagdommerne innebærer dette en årlig besparelse på 11 651 rettstimer. Basert på tariffestet 37,5 timers arbeidsuke og 5 ukers ferie, utgjør et årsverk ca. 1 750 timer. Hvilket tilsier en samlet innspares på 6,5 årsverk i rettstimer, som igjen utgjør noe over 7 millioner kroner. I tillegg kommer besparelser for arbeid utover rettstimene.

Basert på tall fra toårsperioden 2009-2010 gir det for lekdommere en årlig besparelse på 26089 rettstimer, som basert på utgiftene for samme periode vil utgjøre kroner 7 200 150,-.

Beregningene for besparelser knyttet til bruk av lekdommere og fagdommere samsvarer i stor grad med beregninger Domstoladministrasjonen har gjort for utvalget. Basert på en «ressursfordelingsmodell» som ligger til grunn for fordelinger i domstolene er det anslått at man vil spare 9-10 millioner årlig ved å la dagens jurysaker behandles for to lagdommere istedenfor tre, 1-2 millioner ved å la meddomsretten ved fullstendige anker bestå av to fagdommere og fem meddommere og 1 million hvis begrensede anker ble behandlet med to fagdommere.

I tillegg til de ovennevnte besparelsene kommer besparelser som er vanskeligere å fastslå konkret:

  • Besparelser som følge av totalt færre oppmøter for lekdommere, anslått til 1460 færre oppmøter per år.

  • Redusert arbeid for funksjonærene ved trekking og innkalling av lekdommere og med behandlingen av fritakssøknader.

  • Kortere ankeforhandling for de saker som i dag går for jury.

  • Avskaffelse av tilsidesettelsesadgangen i jurysaker.

Utvalget antar at dette samlet vil utgjøre årlige besparelser på minst 14 millioner kroner per år. Gjennomgangen har vist at det hefter betydelig usikkerhet knyttet til de konkrete kostnadsberegninger, utvalget konkretiserer derfor ikke besparelsene ytterligere.

Fotnoter

1.

Tallene er hentet fra saksbehandlingsprogrammet Lovisa. Hevede saker er inkludert. Tallene avviker i noen grad fra Domstoladministrasjonens statistikk for tilsvarende år.

2.

Det finnes ingen statistikk som viser hvor stor andel av rettstimene i jurysaker som går med til straffutmåling.
Til forsiden