13 Oppsummering av tiltak – Økonomiske og administrative konsekvenser

13.1 Innledning

Inkluderingsutvalget skal i følge mandatet diskutere, vurdere og foreslå tiltak knyttet til samtlige temaområder i utredningen:

Utfordringer med en mulig utvikling av et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn resten av befolkningen. Det gjelder særlig innvandreres deltakelse i arbeidslivet.

• Hva kan gjøres for å øke den lave yrkesdeltakelsen til kvinner med innvandrerbakgrunn i enkelte grupper.

• Hvordan samfunnet bedre kan benytte de ressursene mange personer med innvandrerbakgrunn besitter, både med tanke på økonomisk vekst og samfunnsmessig utvikling.

• Hvordan deltakelse i utdanningssystemet for innvandrere og deres barn kan virke utjevnende, skape sosial mobilitet og bidra til å sette unge i stand til å ta selvstendige livsvalg.

• Hvilke utfordringer som knytter seg til bokonsentrasjon av enkelte grupper i byområder (segregering), og hvordan disse utfordringene kan løses.

• Hvordan man bedre kan inkludere personer med innvandrerbakgrunn på sentrale samfunnsarenaer, og bringe deres erfaringer, kompetanse og synspunkter inn i offentlig debatt og demokratiske prosesser.

• Hvilke felles verdier bør danne grunnlaget for vårt flerkulturelle samfunn, og hva kan gjøres for å sikre at hele befolkningen slutter opp om disse verdiene.

• Hvilke aktuelle og mulige konfliktområder som finnes i det flerkulturelle samfunnet hvor ulike verdier og prinsipper kan komme i konflikt, og hvordan samfunnet best kan håndtere slike konflikter når de oppstår.

Økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag skal utredes. Minst ett av forslagene fra utvalget skal baseres på uendret ressursbruk.

13.2 Utforming av forslagene

Inkluderingsutvalget legger til grunn at det i større grad enn i dag er mulig å oppnå resultatlikhet mellom innvandrerbefolkningen og befolkningen for øvrig. Tilnærmingen i utredningen er å kartlegge forskjeller i resultater og årsaker til forskjellene, med tanke på å utvikle strategier og tiltak som kan påvirke og redusere størrelsen på avvikene, slik at større grad av resultatlikhet kan oppnås over tid.

Utvalget har lagt vekt på ikke å detaljere forslag til tiltak i unødig grad. Hensikten med dette er å unngå å låse en anbefalt strategi eller framgangsmåte til ett bestemt og detaljert tiltak. Regjering og sektormyndigheter bør normalt ha handlingsrom for å konkretisere de foreslåtte tiltakene. Det avgjørende for utvalget har vært å tydeliggjøre hvilke mål, strategier og type tiltak som trengs, og hvordan oppdraget og bestillingen til ansvarlig sektormyndighet bør utformes.

De fleste tiltakene som Inkluderingsutvalget foreslår har små økonomiske eller administrative konsekvenser, og er i stor grad knyttet til informasjon, opplæring, kunnskapsutvikling, og videreutvikling av tiltak som normalt kan ivaretas og prioriteres innenfor eksisterende budsjetter. Mye av det utvalget foreslår, må ses på som en del av det løpende forbedringsarbeidet i ansvarlige etater. Utviklingskostnader forbundet med forsøksvirksomhet vil normalt også kunne innpasses gjennom prioriteringer innenfor gjeldende ressursrammer.

Her omtales de av utvalgets forslag til tiltak som anses å ha økonomiske og administrative konsekvenser av betydning. Noen av tiltakene har preg av investeringer som kan bidra til økonomisk vekst og innsparing på andre budsjetter. Enkelte tiltak fokuserer på forhold som innebærer kostnader og samfunnsøkonomiske tap og hvor tiltak sannsynligvis vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Flere av tiltakene foreslås finansiert gjennom en omdisponering av midler innenfor eksisterende økonomiske rammer. Andre tiltak vil kreve nye bevilgninger. I enkelte tilfeller foreslås det at tiltak må utredes nærmere.

13.3 Samfunnsøkonomisk analyse

Utvalget vil understreke at integrering i økonomisk sammenheng også handler om ressursforvaltning. Viktige spørsmål i et slikt perspektiv er blant annet: Hvor godt brukes den arbeidskraften som innvandrere representerer? Hvordan skal man tilrettelegge for bedre bruk av innvandreres medbrakte kompetanse? Hvor effektive er integreringstiltakene? Hvilken nytte til hvilken kostnad gir ulike tiltak? Hvor er potensialet for forbedringer størst?

Utvalget vil peke på at en mer systematisk bruk av samfunnsøkonomiske analyser kan bidra til å bedre ressursbruken på integreringsfeltet Evalueringer og samfunnsøkonomisk analyse skal inngå i statlig mål- og resultatstyring, og er hjemlet både i Utredningsinstruksen1 Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten. Mål og styringsmekanismer skal utformes slik at det er mulig å oppdage avvik, korrigere kurs og foreta endringer i ressursbruken.

Samfunnsøkonomisk analyse er en framgangsmåte for å klarlegge, synliggjøre og systematisere nytte/kostnadsvirkninger av tiltak før beslutninger fattes. Utvalget har fått utført egne samfunnsøkonomiske analyser av nytte- og kostnadsvirkninger ved noen av de foreslåtte tiltakene. Det er delvis gjennomført helt nye analyser, basert på foreliggende data, kunnskap og tidligere analyser. Analysene omfatter tiltak som kan bidra til høyere sysselsetting og bedre bruk av innvandreres kompetanse, blant annet gjennom norskopplæring, kvalifisering og utdanning. Utvalgets målsetting med tiltakene er at flere innvandrere skal komme i varig arbeid. Det vises til nærmere omtale av tiltak i hvert temakapittel, og de samfunnsøkonomiske analysene i kapitlene 6, 7, 8 og 9.

13.4 Økonomiske og administrative konsekvenser av tiltak

Her gjennomgås konkrete forslag til tiltak som utvalget har fremmet under de ulike delene av utredningen, og som har økonomiske og administrative konsekvenser av betydning. Tiltakene er utførlig beskrevet i det enkelte temakapittel.

De økonomiske og administrative konsekvensene er vurdert i henhold til Utredningsinstruksens avsnitt 2.3 og Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser. For hvert av tiltakene beregnes de økonomiske konsekvensene for offentlige budsjetter samlet sett, dvs. uten at det skilles mellom statlige, kommunale og fylkeskommunale budsjetter. For virkninger på samfunnet for øvrig vises det til en egen samfunnsøkonomisk analyse av stort sett tilsvarende tiltak som omtales her. Tabell 13.7 oppsummerer de samfunnsøkonomiske og budsjettmessige konsekvensene av tiltakene.

Flere av tiltakene ventes å ha gevinster i form av økt arbeidsinntekt pga. økt sysselsetting og/eller økt lønn. Noe av denne inntektsøkningen tilflyter offentlige budsjetter, i hovedsak gjennom økt inntektsskatt, men i noen grad også gjennom økte momsinntekter pga. økt forbruk. Vi antar at gevinstene for de offentlige budsjettene av økt arbeidsinntekt er på 45 prosent av arbeidsinntektsøkningen. Det er denne antakelsen som anbefales av Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser.2 Vi bemerker imidlertid at en skattesats på 45 prosent nok er noe høy for de aller fleste inntektsgruppene som berøres av de foreslåtte tiltakene. For eksempel er lønnsnivåene som legges til grunn i tiltak 1 kr 280 000 og kr 220 000. Forventet inntektsskatt (inkl. trygdeavgift) for disse inntektsnivåene tilsvarer en skattesats på hhv. 24 og 21 prosent. En forutsetning om 45 prosent vil dermed trekke i retning av et overdrevent anslag på budsjettgevinstene som følge av tiltaket.

Til ordbruken i det videre bemerker vi for øvrig følgende: «Økonomiske konsekvenser» er det samme som virkninger for offentlige budsjetter. «Gevinster» er det samme som positive budsjettvirkninger, dvs. økte budsjettinntekter og/eller reduserte budsjettutgifter. Med «kostnader» menes det motsatte. Det skal framgå om virkningene kommer på inntekts- og utgiftssiden. Det legges vekt på å tallfeste «nettokostnadene», som er «kostnader» minus «gevinster», dvs. netto negativ budsjettvirkning.

For alle tiltakene gjelder at de økonomiske konsekvensene regnes ut år for år så langt fram det anses hensiktsmessig. Samtlige tiltak er tenkt å skulle starte opp i 2013. Alle priser er i 2010-kroner. Vi ser dermed bort fra en eventuell produktivitetsvekst, noe som ikke skal ha mye å si tatt i betraktning at vi gjennomgående kun vurderer konsekvensene få år fram i tid. Vi understreker at beregningene er beheftet med til dels betydelig usikkerhet, noe som også påpekes spesielt for enkelte av tiltakene.

13.4.1 Utvidet aktivitetsplikt: Flere tiltaksplasser

Dette tiltaket består i å øke antall tiltaksplasser med 7 000 plasser. Tiltaket fases inn med 3 000 plasser i 2013, 5 000 i 2014, og 7 000 i 2015. Økningen i antall plasser fordeles likt på to grupper innvandrere med noe ulike jobbutsikter mv., og dermed ulikt behov for tiltak. I tillegg vises egne beregninger av å øke antall tiltaksplasser kun for gruppe i), og der økningen i antall tiltaksplasser er på til sammen 3 500 i 2015.

Følgende innvandrergrupper vurderes:

1. Korttids arbeidsledige og personer med tilsvarende kjennetegn, herunder overgangssannsynlighet til jobb og forventet lønn.

2. Hjemmeværende innvandrerkvinner og andre yrkespassive.

Vi bemerker at tiltak 1-3 bør ses i sammenheng. Tiltak 3 innebærer ytterligere økonomiske konsekvenser knyttet til gruppe ii) i tiltak 1 (kostnadene ved at NAV får økt ansvar for å rekruttere deltakere fra målgruppen hjemmeværende innvandrerkvinner og andre yrkespassive), og omtaler også de administrative virkningene nærmere. Tiltak 2 tar for seg sammensetningen av tiltak for gruppe i).

13.4.1.1 Økonomiske konsekvenser

De økonomiske konsekvensene er knyttet til

• Kostnadene ved drift av tiltaket og evt. økte ytelser til deltakerne

• Økt inntektsskatt som følge av flere i jobb og/eller økt lønn

Gevinstene av tiltak for gruppe ii) forutsettes å komme først i år to av tiltaket, da dette tiltaket kan vare i to år. Gevinstene av tiltaket i gruppe i) forutsettes å komme i samme år som tiltaket. Merk at gevinstene forutsettes å komme fullt ut samme år som deltakeren avslutter tiltaket. Merk også at vi antar at personer som kommer i arbeid beholder dette arbeidet i flere år framover, slik at vi regner inn gevinstene fra de som fikk jobb i ett år også i de senere årene. Begge disse forutsetningene bidrar isolert sett til å gi høyere gevinster enn det som antakelig er realistisk. Vi viser til analysen av de samfunnsøkonomiske konsekvensene for en drøfting av også andre forutsetninger.

Sekvensen av kostnader og gevinster år for år blir dermed som følger (med gevinstene kun for de deltakerne som fullfører dette året – gevinster fra tidligere år legges til senere), gitt at antallet plasser hvert år skal være likt fordelt mellom de to gruppene:

• 2013: Kostn.: 1500 pl. i gr. i), 1500 pl. i gr. ii); gev.: 1500 pers i gr. i), 0 pers i gr. ii)3

• 2014: Kostn.: 2500 pl. i gr. i), 2500 pl. i gr. ii); gev.: 2500 pers i gr. i), 1500 pers i gr. ii)

• 2015: Kostn.: 3500 pl. i gr. i), 3500 pl. i gr. ii); gev.: 3500 pers i gr. i), 1000 pers i gr. ii)

• 2016: Kostn.: 3500 pl. i gr. i), 3500 pl. i gr. ii); gev.: 3500 pers i gr. i), 2500 pers i gr. ii)

Tabell 13.1 viser de budsjettmessige konsekvensene av tiltaket beskrevet over, dvs. en økning med 7 000 tiltaksplasser faset inn mot 2015, fordelt med halvparten av plassene på de to gruppene. I årene etter 2016 vil tallene variere etter hvor mange som går ut av tiltaket for gruppe ii). Den siste kolonnen i tabellen gir nettokostnad der også tiltak 3 er regnet inn, dvs. ti ekstra årsverk i NAV for å rekruttere tiltaksdeltakere i gruppe ii) (hjemmeværende kvinner). Disse kostnadene utgjør netto kr 3 460 000 per år.

Tabell 13.2 viser de budsjettmessige konsekvensene av økningen i antall tiltaksplasser (3 500 plasser) for innvandrerne i gruppe i), dvs. korttids arbeidsledige og personer med tilsvarende jobbutsikter mv. Her vil tallene være konstant på 2015-nivå framover bortsatt fra akkumuleringen av gevinstene. Vi ser at både kostnadene og inntektene er svært forskjellige for de ulike gruppene. Vi minner også om at det for gruppe i) ble funnet å være en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst ved å øke antall tiltaksplasser. Under tabellene er en beskrivelse av hvordan tallene framkommer, samt av forutsetningene bak beregningene.

Nærmere om kostnads- og inntektstallene

2013:

• Kostnadene ved tiltaket er kr 396 135 000.

  • Kostnadene ved opprettelse og drift av plassene er kr 282 673 500 (1 500 plasser av kr 32 449 og 1 500 plasser av kr 156 000).

  • Kostnadene ved økte trygdeytelser er kr 113 461 500 (1 500 personer får kr 75 641 i ytelse).

• Gevinstene ved tiltaket er kr 5 481 000.

  • I gruppe 1 er den samlede økningen i arbeidsinntekt som følge av tiltaket kr 12 180 000. Med en sats på 45 prosent, jf. Finansdepartementets veileder referert i innledningen, gir dette økte offentlige inntekter med kr 5 481 000. [Her gjør tiltaket at 30 ekstra personer kommer i jobb (0,02*1 500). Med en lønn (brutto) på kr 280 000 gir dette kr 8 400 000 i ekstra inntekt. I tillegg kommer den ekstra inntekten som følger av at alle deltakerne som får jobb, får økt lønn. Dette er kr 3 780 000 (0,36*1 500 personer*7 000 kr).]

  • I gruppe 2 er det ingen gevinst av tiltaket i dette året.

2014:

• Kostnadene ved tiltaket er kr 660 225 000.

  • Kostnadene ved opprettelse og drift av plassene er kr 471 122 500 (2 500 plasser av kr 32 449 og 2 500 plasser av kr 156 000).

  • Kostnadene ved økte trygdeytelser er kr 189 102 500 (2 500 personer får kr 75 641 i ytelse).

• Gevinstene ved tiltaket er kr 18 024 750, dvs. 12 543 750 for de som avsluttet tiltaket dette året, pluss kr 5 481 000 for de som avsluttet tiltaket året før.

  • I gruppe 1 er den samlede økningen i arbeidsinntekt som følge av tiltaket kr 20 300 000. Dette gir økte offentlige inntekter med kr 9 135 000. [Med 50 ekstra i jobb (0,02*2500) gir dette en ekstra inntekt på kr 14 000 000 (50*280 000). Ekstra inntekt som følge av at alle deltakerne som får jobb, får økt lønn, er kr 6 300 000 (0,36*2 500 personer*7 000 kr).]

  • I gruppe 2 er den samlede økningen i arbeidsinntekt som følge av tiltaket kr 7 575 000. Dette gir økte offentlige inntekter med kr 3 408 750. [Med 30 ekstra i jobb (0,02*1 500) og kr 220 000 i årsinntekt, gir dette kr 6 600 000 i ekstra inntekt. Ekstra inntekt som følge av at alle deltakerne som får jobb, får økt lønn, kr 975 000 (0,13*1 500 personer*5 000 kr).]

2015:

• Kostnadene ved tiltaket er kr 924 315 000.

  • Kostnadene ved opprettelse og drift av plassene er kr 659 571 500 (3 500 plasser av kr 32 449 og 3 500 plasser av kr 156 000).

  • Kostnadene ved økte trygdeytelser er kr 264 743 500 (3 500 personer får kr 75 641 i ytelse).

• Gevinstene ved tiltaket er kr 33 086 250, dvs. kr 15 061 500 for de som avsluttet tiltak dette året pluss kr 18 024 750 for de som avsluttet i 2013 og 2014.

  • I gruppe 1 er den samlede økningen i arbeidsinntekt som følge av tiltaket kr 28 420 000. Dette gir økte offentlige inntekter med kr 12 789 000. [Med 70 ekstra i jobb (0,02*3500) gir dette en ekstra inntekt på kr 19 600 000 (70*280 000). Ekstra inntekt som følge av at alle deltakerne som får jobb, får økt lønn, er kr 8 820 000 (0,36*3 500 personer*7 000 kr).]

  • I gruppe 2 er den samlede økningen i arbeidsinntekt som følge av tiltaket kr 5 050 000. Dette gir økte offentlige inntekter med kr 2 272 500. Med 20 ekstra i jobb (0,02*1 000) og kr 220 000 i årsinntekt, gir dette kr 4 400 000 i ekstra inntekt. Ekstra inntekt som følge av at alle deltakerne som får jobb, får økt lønn, kr 650 000 (0,13*1 000 personer*5 000 kr).

2016:

• Kostnadene ved tiltaket er, som i 2015, kr 924 315 000.

• Gevinstene ved tiltaket er kr 51 556 500, dvs. kr 18 470 250 for de som avsluttet tiltaket dette året og kr 33 086 250 for de som avsluttet i årene før.

  • I gruppe 1 er økningen i offentlige inntekter som i 2015, kr 12 789 000.

  • I gruppe 2 er den samlede økningen i arbeidsinntekt som følge av tiltaket kr 12 625 000. Dette gir økte offentlige inntekter med kr 5 681 250Med 50 ekstra i jobb (0,02*2 500) og kr 220 000 i årsinntekt, gir dette kr 11 000 000 i ekstra inntekt. Ekstra inntekt som følge av at alle deltakerne som får jobb, får økt lønn, kr 1 625 000 (0,13*2 500 personer*5 000 kr).

Forutsetninger for de ulike gruppene

Følgende forutsetninger bør nevnes, jf. den samfunnsøkonomiske analysen for en nærmere omtale.

• Kostnader av tiltak: drift og økte ytelser

  • For gruppe i) er den årlige kostnaden per tiltaksplass kr 32 449. Disse tiltakene har en maksimal varighet på 12 måneder (eller mindre), og vi forutsetter at de gjennomføres i løpet av et kalenderår. Det påløper ingen ekstra kostnader til ytelse, da disse personene forutsettes å ville ha fått en ytelse (dagpenger) også dersom de ikke hadde deltatt på tiltak.

  • For gruppe ii) forutsettes tiltaket å vare i to år. Den årlige kostnaden per tiltaksplass er kr 156 000. I tillegg kommer kostnader til ytelse på kr 75 641 (1 G) per år. Denne gruppen forutsettes å ikke motta noen ytelse i utgangspunktet.

• Gevinster av tiltak: økte skatteinntekter

  • Tiltakene for gruppe i) forutsettes å øke jobbsannsynligheten med 2 prosentpoeng, til 36 prosent for de som deltar. Lønnsøkningen som følger av tiltaket, for de som får jobb etterpå, settes til kr 7 000 per år, fra kr 273 000 til kr 280 000. Vi ser her bort fra ulikheter i sysselsettingsvarighet (økningen som følge av tiltak var satt til tre måneder og er dermed av liten betydning), og forutsetter at de som kommer i jobb forblir sysselsatt i alle årene analysen omfatter.

  • Tiltakene for gruppe ii) forutsettes å øke jobbsannsynligheten med 2 prosentpoeng,4 til 13 prosent. Lønnsøkningen som følger av tiltaket, for de som får jobb etterpå, settes til kr 5 000 per år, fra kr 215 000 til kr 220 000. Vi ser her bort fra ulikheter i sysselsettingsvarighet og konsekvenser av tiltaket for trygdeforbruk.

13.4.1.2 Administrative konsekvenser

Det kan være noe administrative kostnader forbundet med dette tiltaket. De administrative kostnadene for gruppe ii) omtales nærmere under tiltak 3. Økningen i tiltaksplasser skjer på allerede eksisterende tiltak, som administreres av NAV og IMDi. Økte driftskostnader mv. i disse etatene skal være inne i kostnadstallene. Det kan imidlertid være behov for flere saksbehandlere i NAV og/eller IMDi for å formidle flere ut i tiltak. Videre kan noen saksbehandlere ha behov for opplæring dersom de som følge av tiltaket må forholde seg til nye brukergrupper. I tillegg vil det å skulle opprette så vidt mange nye tiltaksplasser i seg selv medføre kostnader utover det som ligger inne i driftskostnadene, antakelig både av administrativ og økonomisk art. Vi har imidlertid ikke hatt grunnlag for å tallfeste disse. For øvrig kan vi ikke se at tiltaket behøver å medføre vesentlige administrative kostnader.

13.4.2 Tiårig ekstra innsats for å lukke sysselsettingsforskjellene – vridning av tiltaksdeltakelse mellom ulike tiltak

Dette tiltaket innebærer å vri tiltaksdeltakelsen fra arbeidsrettede tiltak med liten effekt på jobbsannsynligheten, til tiltak med stor slik effekt. Tiltaket omfatter 500 personer per år over ti år, fra og med 2013. Alle tiltakstypene som vurderes er rettet mot korttids arbeidsledige, dvs. gruppe i) i tiltak 1. Det legges til grunn at samtlige deltakere uansett ville blitt tilbudt en tiltaksplass. Videre at det fortsatt skal tas hensyn til deltakernes forutsetninger ved valg av tiltakstype, mer presist at hver av tiltakstypene har samme effekt på de nye som på de gamle deltakerne.

Tiltaket innebærer også betydelig forsøks- og utviklingsoppgaver, og det foreslås satt av 20 mill. kroner til disse.

13.4.2.1 Økonomiske konsekvenser

De økonomiske konsekvensene er knyttet til

• Kostnadene ved drift av tiltaksplassene (det er ikke aktuelt med økte ytelser til deltakerne) samt forsøks- og utviklingsoppgaver.

• Økte offentlige inntekter som følge av flere i jobb og/eller økt lønn

Alle tiltakene som vurderes her forutsettes å bli avsluttet, og ha full effekt, samme år som de blir påbegynt. Som i tiltak 1 forutsettes de som får jobb, å bli i denne ut den perioden vi vurderer, slik at gevinstene av økt arbeidsinntekt akkumuleres over år.

Konkret vurderes her de budsjettmessige konsekvensene å flytte 500 personer fra tiltak som ikke har effekt på senere arbeidsmarkedsutfall, til tiltak som øker jobbsannsynligheten med 4 prosentpoeng opp til 36 prosent,5 og lønnen med kr 7 000, til kr 280 000 (som i tiltak 1).

Dette kan ses på som å flytte deltakere fra tiltaket arbeidspraksis i ordinær virksomhet over til lønnstilskudd og opplæring (AMO). Ut fra grundige norske effektevalueringer vet vi at gjennomsnittseffekten av denne typen tiltak (om enn for alle deltakerne sett under ett, dvs. også ikke-innvandrere) er 2 prosentpoeng.6 I en annen studie blir opplæring og tidsbegrenset lønnstilskudd funnet å ha en signifikant positiv effekt for innvandrere, mens arbeidspraksis i ordinær virksomhet ikke ser ut til å ha noen effekt overhodet.7

Tiltaket oppfølging (jobbklubb) vurderes ikke i denne forskningen, og vi inkluderer det derfor ikke i vårt eksempel.

Gevinstene ved tiltaket blir som følger:

500 deltakere hadde før (dvs. på tiltaket uten effekt verken på overgangsrate eller lønn) en overgangsrate til arbeid på 32 prosent, og en lønn hvis arbeid på kr 273 000. Samlet arbeidsinntekt etter tiltak blir da kr 43 680 000 (0,32*500*273 000). Etter overflyttingen har de en overgangsrate på 36 prosent, og en lønn hvis arbeid på kr 280 000. Samlet arbeidsinntekt etter tiltak blir da kr 50 400 000 (0,36*500*280 000). Økt arbeidsinntekt som følge av tiltaket blir dermed kr 6 720 000. Med en sats på 0,45, jf. innledningen for referanse, gir dette økte inntekter på offentlige budsjetter med kr 3 024 000.

Kostnadene ved tiltakene:

Kostnaden ved tiltak per tiltaksplass, full varighet, er som følger:

1. Arbeidspraksis i ordinær virksomhet: kr 13 600 (antatt ti måneders varighet)

2. Opplæring: kr 71 120 (antatt åtte måneders varighet)

3. Lønnstilskudd: kr 5 000.8

Før tiltaket brukes kostnad til tiltakstype i), dvs. kr 13 600 per plass. Etter flytting av deltakere brukes gjennomsnittet av tiltakskostnadene for de andre tiltakstypene, avrundet til kr 38 000 per plass. Dette gir økte kostnader med kr 24 400 per plass, som for 500 deltakere blir kr 12 200 000.

Kostnader til forsøks- og utviklingstiltak

Som del av dette tiltaket settes det av 20 mill. kroner årlig til forsøks- og utviklingstiltak.

Nettokostnadene av tiltaket

Nettokostnaden i tiltakets første år, dvs. 2013, blir 29,176 mill. kroner. I dette ligger kostnader på 32,2 mill. kroner og en gevinst på 3,024 mill. kroner. I årene etter 2013 holdes kostnadene konstante, mens inntektene akkumuleres i den grad de som kom i jobb året før, fortsatt er i jobb. Dersom alle som kom i jobb i 2013, også var i jobb i 2014, vil nettokostnad da være 6,152 mill. kroner (2010-priser).

13.4.2.2 Administrative konsekvenser

Vi anser ikke at det vil være vesentlige administrative kostnader forbundet med det å tilby andre typer tiltak til personer som likevel skal delta på tiltak. Det her verken snakk om å opprette flere tiltaksplasser, eller å opprette nye former for tiltak. Eventuelle administrative merkostnader forbundet med forsøks- og utviklingstiltak i regi av NAV forutsettes dekket av det foreslåtte beløpet på 20 mill. kroner, i den grad det vil medføre merarbeid ut over dagens FoU-kapasitet i NAV.

13.4.3 Rekruttering av yrkespassive – administrativt merarbeid for NAV

Utvalget foreslår å utvide NAVs ansvar for å få rekruttert yrkespassive personer til arbeidsrettede tiltak. En særlig målgruppe er hjemmeværende kvinner som har betydelig behov for bistand for å kunne få innpass i det ordinære arbeidsmarkedet. Vi viser til tiltak 1 for en omtale av de økonomiske konsekvensene av flere tiltaksplasser for denne gruppen, der omtalt som gruppe ii). Dette tiltak 3 kan ses på som det administrative merarbeidet for NAV ved å rekruttere deltakere i denne gruppen. I omtalen av tiltak 1 setter vi disse kostnadene sammen for å vise de samlede økonomiske konsekvensene av tiltak 1 og 3.

13.4.3.1 Økonomiske konsekvenser

Tiltaket er konkretisert som at NAV får ti ekstra årsverk i perioden 2013-2022, på rådgivernivå. Vi legger til grunn et lønnsnivå på kr 400 000 for denne typen arbeid.9 Videre antar vi at NAV får dekket de ekstra årsverkene i sin helhet over statsbudsjettet, slik at dette fullt ut er å regne som budsjettkostnader. Vi antar at det ikke er behov for ytterligere stillinger som følge av denne økningen, for eksempel til ledelse eller administrasjon.

Gevinstene for det offentlige vil være knyttet til eventuelle økninger i arbeidsinntektene hos de som ansettes i NAV (gevinstene fra de som deltar på tiltaket omtales i tiltak 1). Dersom samtlige som ansettes i NAV også var i ordinært arbeid fra før, og tjente minst like mye der som i NAV, er det ingen slike gevinster. For å fange opp at det kan være noen som ikke tidligere var i arbeid mv., antar vi at tre av de ti årsverkene per år utføres av personer som ikke var i arbeid tidligere, men at ingen av disse tidligere mottok en ytelse. Ingen av de som tidligere var i arbeid antas å gå opp i lønn som følge av overgangen til NAV. Dersom vi legger til grunn at økt arbeidsinntekt tilfaller statskassen med 45 prosent,10 gir dette en årlig inntekt for det offentlige på kr 540 000.

Konklusjon nettokostnad for offentlige budsjetter

Kostnadene for offentlige budsjetter blir 4 mill. kroner per år i hele tiltaksperioden 2013-2022. Gevinstene blir kr 540 000 per år. Nettokostnad blir dermed kr 3 460 000 per år i hele tiltaksperioden (alle beløp er i 2010-kroner). I tabell 1 er disse lagt til kostnadene ved tiltak 1, som består i å øke antall tiltaksplasser for samme målgruppe.

Vi anser at det er interessant også å se på tiltak 3 isolert fordi det allerede er en betydelig utfordring å rekruttere hjemmeværende kvinner til dagens tiltaksplasser, slik at det også synes naturlig å gjennomføre tiltak 3 selv uten tiltak 1.

13.4.3.2 Administrative konsekvenser

De ekstra årsverkene vil medføre noe merarbeid for eksisterende NAV-ansatte i form av ansettelser og opplæring. Ut over dette ser vi ikke at tiltaket vil medføre betydelige administrative kostnader. Vi legger til grunn at de ekstra årsverkene vil bli spredt over flere NAV-kontorer. Dermed vil det neppe være behov for omorganisering, større lokaler eller liknende.

13.4.4 Kompletteringskurs for faglig påplussing

Tiltaket består i gratis kompletteringskurs i regi av universitet eller høyskole, for personer som trenger begrenset faglig påbygging for å få godkjent sin utdanning til bruk i Norge. Kursene organiseres innenfor fagfelt hvor det er mangel på arbeidskraft. Kursene finansieres gjennom særskilt tilskudd som i sin helhet belastes offentlige budsjetter.

13.4.4.1 Økonomiske konsekvenser

Beregningene av de økonomiske konsekvensene må betegnes som usikre, både fordi det i liten grad foreligger norske kostnadstall for slike tiltak og fordi gevinstene krever at det blir gjort en rekke forutsetninger. Analysen baserer seg på enkelte eksempler på yrker der det er mangel på arbeidskraft, konkret lærer og sykepleier. Det anslås 300 deltakere per år. Tiltaket er tenkt å starte opp for fullt i 2013 (dvs. uten innfasing) og være varig.

Vi bruker noe ulike forutsetninger knyttet til gevinstene for de to ulike gruppene når det gjelder hvor akutt behovet for arbeidskraft er, for å fange opp at dette vil variere mellom yrkesgrupper. For sykepleiere antar vi at det er så stort behov at innvandrere som har slik kompetanse men ikke får brukt den, må erstattes med en økning i antallet sykepleiere som utdannes i Norge, person for person. For lærere antar vi derimot at det er noe arbeidsledighet slik at det ikke er nødvendig med slik ekstra utdanning.

Kostnadstall hentes fra Sverige, da det ikke er kjent hva kostnaden for påplussingskurs er i Norge. Dette gir en kostnad for lærere på kr 83 000 og for sykepleiere på kr 130 000.

Vi forutsetter at tiltaket ikke innebærer behov for administrativ omlegging, eller systemer som ikke finnes i Norge per i dag. Påplussingskursene i Sverige har en maksimal varighet på to år, men vi legger for enkelthets skyld ett år til grunn.11

Som for de arbeidsrettede tiltakene i tiltak 1 antar vi at tiltaket har full effekt i det året det avsluttes. Gevinsten av tiltaket vil vare ved i den grad deltakerne ellers ville fortsatt å være overkvalifisert. Vi antar her at deltakerne uten tiltak ville fortsatt å være overkvalifisert i hele den perioden vi ser på (maksimalt tre år).

Gevinstene av tiltaket består av følgende komponenter (se den samfunnsøkonomiske analysen for en nærmere redegjørelse, også for forutsetningene bak):

1. Gevinsten ved at deltakerne på påplussingskurset ellers ville vært ansatt i en jobb der de var overkvalifisert, med lavere betalt enn produktiviteten skulle tilsi.

2. Gevinsten ved å unngå å måtte betale for utdanning av ekstra personer, når en i stedet kan bruke innvandrere som allerede har den etterspurte kompetansen.

For sykepleiere antar vi som nevnt at begge disse komponentene er relevante. Det årlige tapet knyttet til at vedkommende er ansatt i en mindre kvalifikasjonskrevende og lavere lønnet jobb, tallfestes til kr 69 600 per år (se den samfunnsøkonomiske analysen for beregningen). I tillegg kommer kostnaden ved å utdanne en ekstra sykepleier. Denne er kr 153 000 fordelt over tre år, i gjennomsnitt om lag kr 50 000 per år (eg. kr 57 000 for de to første og kr 39 000 for det siste). Vi antar for enkelhets skyld at dette er en konstant årlig gevinst over hele perioden.

Konsekvensene for offentlige budsjetter av å unngå overkvalifisering for én sykepleier er dermed som følger, se også tabell 13.3 for nettokostnaden år for år:

• Gevinsten knyttet til økte skatteinntekter: kr 31 320 per år (45 prosent av kr 69 600, jf. innledningen for begrunnelsen av satsen på 45 prosent).

• Gevinsten knyttet til ikke å utdanne en ny sykepleier: kr 50 000 per år.

• Kostnaden ved påplussingskurs: kr 130 000 per deltaker (ett år).

For lærere antar vi at arbeidskraftbehovet ikke er så stort at det anses nødvendig å utdanne en ekstra dersom en innvandrer er overkvalifisert. Den økonomiske gevinsten ved å unngå overkvalifisering blant lærere er dermed kun knyttet til den økningen i lønn vedkommende ville fått som lærer sammenliknet med den lønnen vedkommende faktisk får som antatt lavere kvalifisert. Vi legger til grunn at denne lønnsforskjellen er kr 72 000 per år.12

Konsekvensene for offentlige budsjetter av å unngå overkvalifisering for én lærer er dermed som følger, se også tabell 13.3 for en mer fullstendig framstilling:

• Gevinsten knyttet til økte skatteinntekter: kr 32 400 per år (45 prosent av kr 72 400).

• Kostnaden ved påplussingskurs: kr 83 000 per deltaker (ett år).

Tabell 13.3 oppsummerer de økonomiske konsekvensene av å tilby påplussingskurs til sykepleiere og lærere, 150 personer i hver yrkesgruppe. Merk at tiltaket det første året (2013) gir en netto kostnad for de offentlige budsjettene, mens det i de påfølgende årene gir en netto gevinst. For at tiltaket skal gi en netto gevinst er det helt avgjørende at de overkvalifiserte faktisk ville fortsatt å være overkvalifisert uten tiltaket, dvs. at de ikke ellers selv ville kommet seg ut i et korrekt kvalifikasjonskrevende arbeid, for eksempel ved å betale for et påplussingskurs selv.

13.4.4.2 Administrative konsekvenser

De administrative konsekvensene av tiltaket avhenger av i hvor stor grad påplussingskursene kan innarbeides i dagens systemer. Vi har ikke foretatt en fullstendig vurdering av administrative konsekvenser, men følgende kan være relevante å vurdere (merk at disse også kan involvere økonomiske konsekvenser som ikke er tatt hensyn til over):

• Behov for omorganisering ved studiestedene, for eksempel opprettelse av en ny enhet (avdeling eller lignende), ev også nyansettelser, opplæring av eksisterende ansatte og leie av flere lokaler.

• Behov for nye saksbehandlingsprosedyrer knyttet til søknader om påplussingskurs.

• Informasjon om kursene til potensielle søkere.

13.4.5 Grunnleggende norskopplæring for arbeidsinnvandrere mv.

Tiltaket består i å gi rett til gratis norskopplæring for arbeidsinnvandrere og familiegjenforente til disse. Norskopplæringen skal være grunnleggende, og bidra til at innvandrerne kan gjøre seg kjent med arbeidslivets regler og forhold som er nødvendige for deltakelse i samfunnet. Ved behov for ytterligere norskopplæring utover grunnleggende ferdigheter skal dette bekostes av den enkelte eller av arbeidsgiver.

Ansvaret for tilbud om norskopplæring legges til kommunene. Staten finansierer tilbudet gjennom økt tilskudd til norskopplæring i kommunene. Vi legger derfor til grunn at kostnaden ved tiltaket fullt ut belastes offentlige budsjetter. Det er lagt til grunn et anslag om at tiltaket skal omfatte 5 000 personer per år, og starte opp for fullt i 2013.

13.4.5.1 Økonomiske konsekvenser

De økonomiske konsekvensene er knyttet til

• Kostnadene ved drift av tiltaket

• Økt inntektsskatt som følge av flere i jobb og/eller økt lønn, samt færre som får offentlig stønad.

Forutsetningene kan ses som et spesialtilfelle av de forutsetningene som brukes i den samfunnsøkonomiske analysen:

• Kostnad per person kr 42 000, over ett år.

• Tiltakets varighet ett år, full effekt forventes i første år.

• Tiltaket gir økt sysselsettingssannsynlighet med 5 prosentpoeng, fra 60 til 65 prosent, og økt lønn med kr 25 000, fra 245 000 til 270 000. (Dette er gjennomsnitt av antakelsene som i den samfunnsøkonomiske analysen brukes for menn og kvinner, noe som kan tolkes slik at tiltaket tilbys like mange menn som kvinner.)

• Tiltaket reduserer trygdesannsynligheten blant deltakerne med 3 prosentpoeng, dvs. at om lag halvparten av de som får jobb som følge av tiltaket ellers ville mottatt en trygdeytelse. Trygdeytelsen settes til kr 160 000 (om lag 66 prosent av kr 245 000).

• De som får jobb, beholder denne i de årene vi presenterer tall for. For årene etter dette tas det et generelt forbehold.

Merk at vi ser bort fra at økt sysselsetting kan medføre økt etterspørsel etter barnehageplasser (dvs. økte offentlige utgifter) og redusert bruk av kontantstøtte (dvs. reduserte offentlige utgifter). Konsekvensene av å fjerne kontantstøtten omtales i tiltak 7.

Kostnaden ved tiltaket antas som nevnt å være kr 42 000 per person, i ett år. Med 5 000 personer gir dette en kostnad per år på 210 mill. kroner.

Gevinsten ved tiltaket er 93,750 mill. kroner. Av dette kommer 69,750 mill. kroner som følge av økt sysselsetting/lønn og 24,0 mill. kroner som følge av færre på trygd.

Beløpene framkommer slik:

• Tiltaket gjør at 250 personer ekstra kommer i jobb (0,05*5 000). Med en lønn på kr 270 000 gir dette kr 67 500 000 i ekstra inntekt. I tillegg kommer den ekstra inntekten som følger av at alle deltakerne som får jobb, får økt lønn. Dette er kr 87 500 000 (0,70*5 000 personer*kr 25 000). Dette gir til sammen en økt brutto lønnsinntekt som følge av tiltaket på kr 155,0 mill. kroner. Dersom 45 prosent av dette kommer offentlige budsjetter til gode i form av inntektsskatt mv. (se innledningen for nærmere om dette), gir dette en inntekt for offentlige budsjetter på kr 69 750 000.

• Tiltaket gjør at 150 personer færre mottar en offentlig ytelse (0,03*5 000). med en trygdeytelse på kr 160 000 gir dette en redusert trygdeutgift på kr 24 000 000.

Gevinsten vokser i årene etter tiltaket i den grad innvandrerne holder seg i jobb i Norge. For de som flytter ut av landet blir gevinsten borte; for de som blir i Norge, men som går fra jobb til en offentlig stønad, må det i tillegg til den tapte gevinsten legges til en økt kostnad pga. stønaden.

Tabell 13.4 viser nettokostnaden ved tiltaket. Tallene for 2013 gir de økonomiske konsekvensene av tiltak i ett år, noe som tilsvarer nettokostnaden ved tiltaket dersom det ikke er slik at gevinstene påløper også i årene etterpå. For 2014 er det forutsatt at samtlige innvandrere som får jobb etter å ha deltatt på tiltak i 2013, beholder denne ut 2014, slik at gevinsten blir lik 2*gevinsten i 2013. Dersom både de som fikk jobb etter tiltak i 2013 og de som gjorde det i 2014, beholder jobben ut 2015, blir gevinsten da lik 3*gevinsten i 2013. Og så videre. Vi ser at slike antakelser gir en netto budsjettøkonomisk gevinst av tiltaket allerede i 2015.

13.4.5.2 Administrative konsekvenser

En utvidelse av målgruppen for norskopplæringen med 5 000 personer vil ha administrative konsekvenser. De administrative merkostnadene som kommunene har ved å organisere og gjennomføre norskopplæring forutsettes dekket gjennom og være innbakt i norsktilskuddet, på samme måte som administrative kostnader dekkes i dag. For IMDi og fylkesmennene bør det administrative merarbeidet kunne innpasses i den eksisterende forvaltningen av norsktilskuddet.

13.4.6 Lengre og spesialtilpasset læringsløp for analfabeter m.fl.

Tiltaket skal omfatte innvandrere som har behov for et lengre og mer spesialtilpasset læringsløp enn det er rom for i dagens system, dvs. analfabeter, funksjonelle analfabeter og andre med særskilte lærevansker. Tiltaket er ment å komme i tillegg til dagens ordning.

Tiltaket13 som her er kostnadsberegnet, er tilpasset at noen av deltakerne er i arbeid og noen ikke, og kan bestå av opplæring 4 eller 8 timer i uken, dvs. 160 eller 320 timer i året, maksimalt fem år. Opplæringen skal være arbeids- og hverdagsrelatert. Kostnadene ved tiltaket vil fullt ut bli belastet offentlige budsjetter. Det legges til grunn at tiltaket vil kreve et eget utviklingsarbeid i regi av VOX som fagansvarlig for norskopplæringen.

Det legges til grunn at tiltaket starter opp i 2013, er varig og har 1 000 deltakere per år (dvs. ingen innfasing).

I analysen under vurderes gjennomgående de to variantene av tiltaket separat, dvs. i) 4 timer opplæring per uke for de som allerede er i jobb og fortsetter i denne under og etter tiltaket, og ii) 8 timer for de som i utgangspunktet mottar en offentlig stønad. Beregningene legger til grunn at deltakerne fordeles likt mellom de to variantene. Vi understreker imidlertid at dette er ment som én av flere muligheter, der andre kan være å tilby mest av den ene varianten, og/eller at for eksempel varianten med 8 timer per uke tilbys også noen av de som allerede er i jobb. Presentasjonen under skal imidlertid være egnet til å belyse kostnadene og gevinstene også av slike alternative løsninger.

13.4.6.1 Økonomiske konsekvenser

De økonomiske konsekvensene er knyttet til

• Kostnadene ved drift av tiltaket

• Kostnader ved utvikling av tiltaket

• Økt inntektsskatt som følge av flere i jobb og/eller økt lønn, samt færre som får offentlig stønad.

Kostnadene

• 4 timer i uka: kr 10 000 per år over fem år. Med 500 deltakere blir dette 5,0 mill. kroner per år.

• 8 timer i uka: kr 20 000 per år over fem år. Med 500 deltakere blir dette 10,0 mill. kroner per år.

Kostnader ved utvikling av tiltaket: Kostnader ved utviklingsarbeidet i VOX anslås til 1 million kroner. Dette er en engangskostnad.

Gevinstene

Beregningene av de budsjettøkonomiske gevinstene for dette tiltaket må betegnes som særlig usikre, bl.a. fordi både kvalifikasjonene til målgruppen og innholdet i tiltaket tilsier svært usikre resultater. Analfabeter m.fl. vil ha ingen, eller svært lav, utdanning og arbeidserfaring. I tillegg må selve språkopplæringen for denne gruppen antas å være svært utfordrende, slik at en betydelig andel av tiltaksdeltakerne faktisk ikke vil lære tilstrekkelig norsk til å kunne fungere i arbeidslivet. Vi viser til at UNESCO legger til grunn at seks til åtte års skolegang er minimum for å kunne fungere i et moderne samfunn, noe som tyder på at det ikke vil være en betydelig strøm av deltakere som går over i jobb før det femårige tiltaket er avsluttet.

De budsjettøkonomiske gevinstene vil være knyttet til ev. effekter av tiltaket på deltakernes egen yrkesdeltakelse og inntekt. Vi tar utgangspunkt i beregningene for hjemmeværende innvandrerkvinner i tiltak 1, jf. at målgruppen for tiltak 5 (arbeidsinnvandrere) framstår som lite sammenliknbare med den gruppen som her vurderes. Vi ser for øvrig bort fra at tiltaket også kan ha svært langsiktige effekter ved å gi bedre arbeidsmarkedsutfall for barna til deltakerne, gjennom at deltakere får økt evne til å følge opp deres skole- og fritidsaktiviteter.

Uansett variant forutsettes tiltaket å vare i fem år for samtlige deltakere. Beregningene som er foretatt nedenfor omfatter kun ett kull over fem år for å anslå utgiftene per årskull. Det er forutsatt at de som tas inn i 2013 blir på tiltak ut 2017. Dette kan synes lite realistisk, da flere nok vil avslutte før, enten fordi tiltaket allerede har hatt ønsket effekt eller de gir opp. Forutsetningen bidrar imidlertid til å vise konsekvensene av at tiltaket er ment å være svært langvarig, og til å gi en ryddig framstilling. Videre forutsettes tiltaket å ha effekt på deltakernes arbeidsmarkedsutfall først i det siste, dvs. femte, året. Igjen kan dette være lite realistisk, ved at noen har effekt av tiltaket før den tid, men også denne antakelsen tjener til å lage en ryddig analyse.

De gruppespesifikke antakelsene er som følger:

• Deltakerne som allerede er i jobb (4 timer opplæring i uka) antas å beholde jobben også etter tiltaket, men få en lønnsøkning med i gjennomsnitt kr 5 000 fra og med femte år på tiltaket. Med 500 deltakere blir dette 2,5 mill. kroner per år. Gitt en antakelse om at 45 prosent av økt arbeidsinntekt kommer det offentlige til gode (jf. innledningen for nærmere om denne forutsetningen), blir gevinsten for offentlige budsjetter for denne gruppen 1,125 mill. kroner.

• Av de deltakerne som ikke i utgangspunktet er i jobb (8 timer opplæring i uka) antas 2 prosent å få jobb det femte året på tiltak. Disse antas å få en lønn på kr 200 000. Dette gir en gevinst på 2 mill. kroner (0,02*500 deltakere*kr 200 000). Dette gir en gevinst for det offentlige på kr 900 000 (0,45*2 mill. kroner). I tillegg kommer reduserte trygdeytelser dersom noen av disse alternativt ville gått på trygd. Dersom vi antar at halvparten av de som får jobb etter tiltaket, uten tiltak ville mottatt/fortsatt å motta en ytelse tilsvarende kr 150 000 (om lag 2 G), gir tiltaket en innsparing på kr 750 000 (0,01*500*150 000). Til sammen blir gevinsten dermed 1,65 mill. kroner fra og med det femte året på tiltak.

Tabell 13.5 gjengir de netto budsjettøkonomiske kostnadene for hver av gruppene år for år, jf. nærmere omtale av beregningene under tabellen. I 2013 inngår utviklingskostnadene på 1 mill. kroner med halvparten på hver av gruppene. Tabellen er først og fremst ment å illustrere at de budsjettøkonomiske kostnadene etter alt å dømme vil overskygge de budsjettøkonomiske gevinstene i mange år framover.

Nærmere om kostnads- og inntektstallene

2013:

• Kostnader 5 mill. kroner. Gevinster kr 0.

• Kostnader 10 mill. kroner. Gevinster kr 0.

2014-2016: Som 2013

2017:

• Kostnader 5 mill. kroner. Gevinster 1,125 mill. kr.

• Kostnader 10 mill. kroner. Gevinster kr 1,65 mill. kr.

13.4.6.2 Administrative virkninger

Opprettelsen av en egen gruppe (spor 0) i norskopplæringen, forutsettes tuftet på eksisterende opplæringsopplegg og erfaringer med slike opplegg for analfabeter, funksjonelle analfabeter og andre med skrive- og lesevansker innenfor dagens spor 1 i norskopplæringen. Tiltaket vil likevel kunne kreve et eget utviklingsarbeid i regi av VOX som fagansvarlig for norskopplæringen, jf. kostnadene til utviklingsarbeid som er tatt inn i de økonomiske kostnadene. Kommunenes administrative utgifter forbundet med å gjennomføre tilpasset norskopplæring for denne gruppen dekkes på vanlig måte gjennom statstilskuddet til norskopplæring og de satsene som der gjelder.

13.4.7 Gratis språkstimuleringstiltak for barn 2-5 år som ikke behersker norsk

Dette tiltaket er ment å omfatte samtlige barn med behov for det, ikke bare barn med innvandrerbakgrunn. Tiltaket består av flere komponenter:

• De barna i aldersgruppen 2-5 år som gjennom språktesting blir funnet ikke å beherske norsk, får rett og plikt til gratis språkstimuleringstiltak. (Merk at språktestingen allerede gjennomføres, slik at det er språkstimuleringstiltaket som er nytt.)

• Kontantstøtteordningen avvikles, med påfølgende økning i barnehagedeltakelsen.

• Barnetrygden økes i tråd med forslag fra Fordelingsutvalget. Dette innebærer at satsene framover oppjusteres med lønnsveksten (i stedet for som i dag å bli holdt nominelt uendret), samt at søskentillegget på 25 prosent fra og med tredje barn gjeninnføres.

Tiltaket startes opp i 2013 og er varig. Antall deltakere anslås til 15 prosent av alle barn i 2-5-årsalderen de første årene, men på grunn av økt barnehagedeltakelse blant ett- og toåringer som følge av at kontantstøtten fjernes, antas andelen barn med språkproblemer å synke til 5 prosent fra og med år 4, dvs. 2016.

13.4.7.1 Økonomiske konsekvenser

Hver av komponentene 1-3 vurderes for seg.

1. Språkstimuleringstiltak

Kostnadene er todelt:

• Kostnadene til kompetanseutvikling antas å påløpe kun det første året. Disse kostnadene kommer av at dagens ordning der de sju fylkene med høyest andel innvandrerbefolkning mottar tilskudd til kompetanseutvikling, forutsettes utvidet til å omfatte alle landets fylker. Dette medfører en kostnadsøkning på 1,7 mill. kroner, til 3,4 mill. kroner.

• De årlige kostnadene anslås til kr 7 500 per barn per år. For perioden 2013-15 antar vi at 36 000 barn hvert år har rett og plikt til dette tiltaket (0,15*60 000 barn per årskull*fire årskull). Fra og med 2016 antar vi at dette gjelder 12 000 barn per år (0,05*60 000*fire). Dette gir en kostnad på 270 mill. kroner per år i perioden 2013-15, og 90 mill. kroner fra og med 2016.

Gevinstene av dette tiltaket for de offentlige budsjettene anser vi ikke at vi har grunnlag for å tallfeste. Språkopplæringen i barnehagen kan gi mindre behov for PP-tjeneste i barnehagen og tilrettelagt undervisning i skolen, og dermed lavere offentlige utgifter til dette. På lengre sikt kan språkopplæringen også gi bedre arbeidsmarkedsutfall, og dermed økte skatteinntekter og reduserte trygdeutgifter. Ingen av disse er enkle å tallfeste, og vi bemerker at de på kort sikt uansett vil være begrenset til det som måtte følge av endrede behov i barnehagen og skolen.

Nettokostnadene blir dermed gitt ved kostnadene, jf. også tabell 13.6 der effektene av de ulike tiltakskomponentene ses under ett.

2. Fjerne kontantstøtten (og økt barnehagedeltakelse)

Kostnadene ved å fjerne kontantstøtten er forbundet med økte offentlige utgifter til barnehageplasser. Kostnadene for det offentlige av denne økningen blir i den samfunnsøkonomiske analysen anslått til om lag 3,0 mrd. kroner.14 Viktige forutsetninger bak dette anslaget er at 95 prosent av ett- og toåringene går i barnehage og minoritetsspråklige i like stor grad som majoritetsbefolkningen i de øvrige aldersgruppene. Vi viser til den samfunnsøkonomiske analysen for en nærmere gjennomgang av forutsetningene bak anslaget.

Gevinstene består av to komponenter:

• Reduserte offentlige utgifter til kontantstøtte. I 2010 var disse 1,4 mrd. kroner iht. statsregnskapet.

• Økte skatteinntekter som følge av økt yrkesdeltakelse blant foreldrene til de barna som etter tiltaket begynner i barnehage. Økningen i yrkesdeltakelse er i den samfunnsøkonomiske analysen anslått til 2 måneder per barn, dvs. om lag 4 000 årsverk i året. Med en årslønn på kr 300 000 gir dette en samlet økning i lønnsinntekten på 1,2 mrd. kroner. Dersom 45 prosent av dette føres tilbake som inntekter på de offentlige budsjettene (se innledningen for en omtale av denne forutsetningen), gir dette en budsjettinntekt på 540 mill. kroner.

Merk at vi ser bort fra ev. langsiktige budsjettgevinster som følge av bedrede arbeidsmarkedsutfall for barna som på grunn av tiltaket deltar i barnehage. Dette er i hovedsak fordi vi her vurderer budsjettvirkningene på kort sikt, men også fordi disse virkningene er svært usikre.

Nettokostnadene ved å fjerne kontantstøtten blir dermed 1,060 mrd. kroner i 2013. Denne betydelige nettokostnaden forutsetter en betydelig økning i barnehagedeltakelsen både blant minoritets- og majoritetsbarn, noe som er i tråd med utvalgets forslag om økt barnehagedeltakelse, jf. den samfunnsøkonomiske analysen. Siden verken gevinstene eller kostnadene forutsettes å endres i årene etter 2013, blir også nettokostnadene konstante i disse årene.

Vi bemerker at Fordelingsutvalget, som også foreslo å fjerne kontantstøtten, ikke presenterer noe konkret anslag for nettokostnadene av dette tiltaket. Utvalget begrunner dette med betydelig usikkerhet rundt tallanslagene, og vi er enige i at dette kan være en god vurdering.

3. Økt barnetrygd

Kostnadene ved dette tiltaket anslås til om lag 1,126 mrd. kroner. Dette anslaget omfatter økte utgifter forbundet med lønnsjustering på 742 mill. kroner forutsatt en lønnsvekst på 5 prosent og økte utgifter forbundet med et søskentillegg på 25 prosent på 384 mill. kroner.15

Det anses ikke å være noen budsjettøkonomiske gevinster av dette tiltaket.

Nettokostnadene er dermed lik kostnadene.

Tabell 13.6 oppsummerer nettokostnadene for samtlige komponenter i dette tiltaket. Det er kun språkstimuleringstiltaket som antas å ha ulike konsekvenser over tid. Også for dette tiltaket understreker vi at beregningene er usikre.

13.4.7.2 Administrative konsekvenser

Språkopplæringstiltaket er forutsatt å bygge på eksisterende opplegg og tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder.16 Dagens ordning der de sju fylkene med høyest andel innvandrerbefolkning til sammen mottar 1,7 mill. kroner til kompetanseutvikling forutsettes utvidet til å omfatte alle landets fylker, fra 1,7 til 3,4 mill. kroner. Dette er tatt inn i de økonomiske konsekvensene for år 2013. For øvrig forutsettes administrative kostnader for kommunene å bli dekket gjennom størrelsen på tilskuddet til språkstimuleringstiltak, jf. 7.1.

Fjerning av kontantstøtte medfører administrative kostnader i den grad det gir økt etterspørsel etter barnehageplasser, både knyttet til søknadsbehandling og barnehageutbygging.

Økning av barnetrygden innebærer etter det vi kan se ingen administrative kostnader ut over det som følger av at utbetalingsbeløpene til eksisterende mottakere må endres.

13.4.8 Oppsummering av samfunnsøkonomiske og budsjettmessige konsekvenser

Tabell 13.7 oppsummerer de samfunnsøkonomiske konsekvensene fra den samfunns-økonomiske analysen, og de budsjettmessige konsekvensene (provenyeffektene) fra analysen over, for hvert av tiltakene. Nummereringen refererer seg til den budsjett-økonomiske analysen. Forutsetningene for hvert av tiltakene er bare unntaksvis de samme i den samfunnsøkonomiske og den budsjettmessige analysen. Særlig påpeker vi at den førstnevnte oppgir nettogevinsten per person og over det gjenværende yrkeslivet, mens provenyeffektene gjelder antallet tiltaksdeltakere totalt sett, og for ett år (det første året tiltaket er ferdig innfaset). Vi bemerker for øvrig at den samfunnsøkonomiske analysen omtaler en rekke tiltaksvarianter som ikke oppsummeres her. Det vises til nærmere omtale i de enkelte temakapitlene.