NOU 2012: 5

Bedre beskyttelse av barns utvikling— Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet

Til innholdsfortegnelse

1 Oppnevning, mandat og arbeidsmåte

1.1 Oppnevning og sammensetning

Utvalget som skal utrede det biologiske prinsipp i barnevernet ble oppnevnt av regjeringen den 18. februar 2011. Utvalget fikk følgende sammensetning:

  • Barnepsykolog Magne Raundalen

  • Professor Arne Johan Vetlesen

  • Virksomhetsleder for barnevern Erna Bakken

  • Barnevernleder Iben Schier van den Berg

  • Førsteamanuensis Inge Kvaran

  • Fylkesnemndleder Inger Mo

  • Førsteamanuensis Lena Renate Lauritsen Bendiksen

  • Spesialpedagog Sabreen Selvik

  • Advokat Stig Åkenes Johnsen

  • Psykolog Vigdis Bunkholdt

  • Professor Willy-Tore Mørch

  • Førsteamanuensis Øyvind Kvello

Barnepsykolog Magne Raundalen ble, av regjeringen, oppnevnt som utvalgets leder. Utvalgsmedlem Lena Renate Lauritsen Bendiksen trakk seg 3. november 2011. Jurist Ingrid Hustad Hansen var utredningsleder fra utvalgsarbeidets oppstart frem til 9. november 2011. Seniorforsker Cecilie Elisabeth Basberg Neumann bisto utvalget i perioden 18. november 2011 til 20. januar 2012. Therese Kristine Dalsbø var utredningsleder for utvalget gjennom hele perioden.

1.2 Mandat og mandatforståelse

1.2.1 Utvalgets mandat

Utvalget fikk ved oppnevnelsen følgende mandat:

«Mandat
Målet med en utredning om det biologiske prinsipp er at spørsmål knyttet til anvendelsen av prinsippet i barnevernet blir grundig utredet. Utredningsarbeidet skal først og fremst belyse vanskelige problemstillinger som oppstår i barnevernets arbeid. Det skal fremskaffes et oppdatert faglig grunnlag til bruk for politikkutvikling. En utredning om det biologiske prinsipp vil berøre dilemmaer og verdivalg knyttet til barn og foreldres motstridende interesser. Et utredningsarbeid bør derfor ha et bredt kunnskapstilfang og vurdere problem-stillingen ut fra et juridisk, etisk, utviklingspsykologisk, historisk, genetisk, filosofisk og sosiokulturelt perspektiv. Utredningen skal ivareta barnets interesser, men samtidig omtale de biologiske foreldres behov i barnevernsaker og særlig ved omsorgsovertakelser. Utredningen skal videre drøfte det biologiske prinsipp ut fra samfunnets syn på barn, barns og foreldres menneskerettigheter og samfunnsutviklingen for øvrig. Dette er forhold som er med på å styre hvilken relevans og vekt hensynet til et biologisk prinsipp har og bør ha.
Utvalget skal utrede problemstillinger i skjæringspunktet mellom barnevernloven og barneloven. Utvalget skal imidlertid ikke utrede det biologiske prinsipps anvendelse i barneloven. Der det er relevant for oppdraget, bør utvalget se hen til vurderinger som gjøres i saker etter barneloven, særlig i saker hvor det er problematikk knyttet til vold, rus, psykiatri mv.
Utvalget skal:
  • sammenstille ny norsk og internasjonal forskning og kunnskap som er relevant for oppdraget. Utvalget vurderer selv hvordan dette skal avgrenses i tid.

  • vurdere barnets rettsvern og behov for hjelp og beskyttelse opp mot foreldrenes rettssikkerhet og menneskerettslige vern

  • foreta en gjennomgang av om terskelen for omsorgsovertakelse i barnevernet i dag er for høy

  • ha et særlig fokus på de minste barna (0-4 år)

  • vurdere om det bør innføres en tidsgrense for foreldrenes mulighet til å bedre sin omsorgsevne – dvs. vurdere hvor lenge barn kan være i midlertidig omsorg

  • omtale virkemidler som gir foreldre hjelp til å mestre foreldreoppgaven, også når de er fratatt omsorgen

  • vurdere om dagens lovgivning ivaretar barnets beste i tilstrekkelig grad i forbindelse med samvær

  • vurdere om dagens lovgivning i tilstrekkelig grad sikrer vern av ufødte barn der gravide mødres livsførsel kan skade barnet under svangerskapet

  • utrede i hvilken grad barneverntjenesten vurderer far som plasseringsalternativ når barnets mor ikke evner å gi tilstrekkelig omsorg

  • utvalget skal oppsummere funn som er særlig interessante for myndighetene og fagmiljøer med tanke på å utvikle barnevernet.

Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslag til tiltak og virkemidler skal utredes i samsvar med utredningsinstruksen. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk.
Det tas sikte på at utvalget skal levere rapport som kommer ut som en NOU innen 1. februar 2012.»

1.2.2 Mandatforståelse

Mandatet forstås slik at utvalget skal foreta en fokusert utredning av hva det biologiske prinsipp er og hvordan det anvendes i barnevernet. Utvalget tolker det slik at de vanskeligste beslutningene i barnevernet handler om terskler for omsorgsovertakelse, samvær under plassering utenfor hjemmet, kriterier for tilbakeføring og kvaliteten på tiltak for å bedre foreldrenes omsorgskompetanse.

På grunn av den begrensede tid utvalget har fått, har utvalget ikke kunnet besvare alle spørsmål. De spørsmål som står ubesvart bør resulterer i nye forskningsoppdrag og utvalget har derfor flere forslag til forskningsoppdrag. Dette gjelder spesielt belysningen av den status og innflytelse som det biologiske prinsipp har som retningsgiver for de vanskeligste beslutningene i barnevernet i det daglige arbeidet i dag. Utvalget tar dermed ikke mål av seg til å foreta en fullstendig gjennomgang og drøftelse av alle problemstillinger som reiser seg i barneverntjenestens arbeid.

Utvalget er bedt om å foreta en gjennomgang av om terskelen for omsorgsovertakelse i barnevernet i dag er for høy. Utvalget har belyst dette i gjennomgangen av barnevernets praksis og drøfter om det legges større vekt på det biologiske prinsipp enn det som er lovgivers intensjon, med den følge at hjelpetiltak prøves for lenge.

Som det vil gå frem av utredningen har det biologiske prinsipp generelt betydning for barnevernets arbeid, uavhengig av om det eksisterer biologiske bånd mellom barnet og foreldrene i den konkrete saken det gjelder. Utvalget legger til grunn at det er det biologiske prinsipp generelt som skal utredes.

Utredningen og utvalgets vurderinger er basert på forskning og kunnskap som utvalget har funnet relevant for oppdraget. Utredningen som helhet må derfor anses som en sammenstilling, som anmodet om i mandatets første punkt.

Utvalgets vurderinger er basert på flere perspektiver, herunder barnepsykologiske, barnevernfaglige, genetiske, etiske, filosofiske, historiske, juridiske, sosiokulturelle og utviklingspsykologiske. Dette er et resultat av den tverrfaglige sammensetningen av ekspertutvalget. Siden utvalgsmedlemmene har ulik faglig forståelse av det biologiske prinsippet må vurderingene ses i lys av det.

Utvalget var bedt om å oppsummere funn som er særlig interessante for myndighetene og fagmiljøer med tanke på å utvikle barnevernet. I tillegg til alle de funn som er presentert, har utvalget besvart denne delen av mandatet ved å bestille to faglige innspill. Disse er levert av dr. psychol. Hanne-Cecilie Braarud, forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge- vest og Senter for krisepsykologi og psykolog Arne Blindheim ved Senter for krisepsykologi. Bidraget til Braarud gir svar på de særlige utfordringene som gjelder de minste barna (null til fire år) i barnevernet, og som utvalget er bedt spesielt om å ha et særlig fokus på.

1.3 Arbeidsmåte

Utvalget har hatt elleve møter, hvorav to var tredagers møter, fire strakk seg over to dager og fem var éndagsmøter. Det første møtet ble avholdt 18. mars 2011 og det siste ble holdt 20. desember 2011. Ett av møtene ble holdt i Tromsø, ett i Bergen og resten ble holdt i Oslo. Til disse møtene har det vært invitert en rekke foredragsholdere. Følgende foredragsholdere har presentert kunnskap for utvalget:

  • barneombudet Reidar Hjermann

  • Barnevernpanelets leder Helen Bjørnøy

  • forskningsleder Toril Havik, Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet, Uni helse, Uni Research AS

  • instituttleder Merete Saus, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Nord

  • leder av det statlige barnehuset i Tromsø Ståle Luther

  • professor Amy Holtan, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Nord

  • professor Dag O. Hessen, Universitetet i Oslo.

Utvalget fikk skriftlige innspill fra:

  • Barn av rusmisbrukere (BAR)

  • Barneombudet

  • Borgestadklinikken, Kompetansesenter rus – region sør

  • Den norske legeforening

  • Susan Hansen

Utvalgsleder har i tillegg hatt møter med Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør), Barne-, ungdoms-, familiedirektoratet (Bufdir) og Helsedirektoratet. Utvalget fikk presentert informasjon om støtteperson til foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn i København. Utvalget inviterte til møte med GFSR (Gruppen til Familiens Selvstendige Rett), RVB (Redd Våre Barn) og BarnasRett.no. Møtet ble ikke avholdt ettersom én forening takket nei og to besvarte ikke henvendelsen.

Utvalget har invitert Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet (BLD) til å være til stede på utvalgsmøtene. Utvalgsleder har hatt flere møter med departementet underveis i prosessen.

Utvalget ønsker å takke alle som hjalp til med å samle et bredt kunnskapsgrunnlag og som tok seg tid til å belyse de viktige problemstillingene i barnevernets praksis. Utvalget takker Per Schanche i AGENDA Kaupang som bisto utvalget med konsekvensvurderingen av alle anbefalingene. Og Torunn Torblå Stendal for korrekturlesing. Utvalget ønsker også å takke bibliotekarene Nina Berntsen og Klaus Conrad Strømme i Nasjonalt bibliotek for barnevern og familievern som utførte søk etter relevant forskning.

1.4 Begrepsbruk

Med uttrykkene juridiske foreldre / opprinnelige foreldre / foreldre menes i utredningen foreldre med foreldreskap etablert etter reglene i barneloven eller adopsjonsloven på tidspunktet for barneverntjenestens inngripen. Utvalget har valgt å bruke disse begrepene for å tydeliggjøre at barnevernloven ikke eksklusivt forholder seg til biologiske foreldre som parter i en barnevernsak. Begrepene brukes noe om hverandre etter sammenhengen de er satt inn i.

Utvalget har valgt å bruke uttrykket omsorgskompetanse i stedet for det mer vanlige uttrykket omsorgsevne. Utvalget mener dette begrepet i større grad viser at kunnskap om omsorg kan erverves og forbedres. Begrepsbruken er i tråd med gjeldende terminologi og blant annet Barnevernpanelets rapport fra 2011.

Utvalget har en nyansert språkbruk der det skilles mellom ord som skal, må og bør. Eksempel på bruk av «skal»: «I slike saker skal barnevernet..» Det som menes er at barnevernet i slike saker i henhold til gjeldende praksis/rutiner/lovforståelse også videre, skal gjøre slik og slik. Ordet skal er rent deskriptivt ment, det konstaterer gjeldende praksis. Eksempel på bruk av «må»: «I slike tilfeller må barnevernet..» Viser til at barnevernet er pliktig til, og at de er nødt til å..; hvis ikke, forsømmer de seg. Eksempel på bruk av «bør»: «I slike saker bør barnevernet..» Her gir utvalget uttrykk for en normativ vurdering, som ofte – men ikke alltid, og ikke nødvendigvis – vil implisere et forslag til endring av gjeldende praksis og rutiner; endringen vil som oftest ha karakter av en skjerpelse av hva barnevernet har ansvar for å gjøre for å ivareta barnets beste.

Utvalget har valgt å bruke forkortelser av enkelte lange uttrykk. Ved første gangs bruk er disse ordene skrevet helt ut med forkortelsen i parentes. En fullstendig liste over forkortelser er tilgjengelig i tabell nedenfor.

I et forsøk på å gjøre teksten leservennlig, er referanser til forskning, rettskilder og andre kilder er plassert i fotnoter. Kildene er forenklet henvist til med eksempelvis førsteforfatter og årstall. En fullstendig referanseliste er alfabetisert og plassert bakerst i utredningen.

Tabell 1.1 

Begrep

Forkortelse

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

BLD

Barneloven

Bl.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Bufdir

Barne-, ungdoms- og familieetaten

Bufetat

Barnevernloven

Bvl.

De forente nasjoner

FN

Den Europeiske menneskerettsdomstol

EMD

Den Europeiske menneskerettskonvensjon

EMK

Høyesterett

HR

Innstillinger til Odelstinget

Innst.O

Menneskerettsloven

Mnskrl.

Norges offentlige utredninger

NOU

Odelstingsproposisjoner

Ot.prp.

Pedagogisk – psykologisk tjeneste

PPT

Rettstidene

RT/Rt.

Statistisk sentralbyrå

SSB

Stortingsmelding

St.Meld og Meld.St

Til forsiden