2 Sammendrag av utvalgets rapport
2.1 Innledning
Denne offentlige utredningen har belyst de vanskelige problemstillingene som oppstår i barnevernets praksis med særlig fokus på anvendelsen av det biologiske prinsippet. I dette sammendraget forklares først strukturen på utvalgets rapport og deretter oppsummeres alle anbefalingene fra ekspertutvalget.
2.1.1 Kort forklaring av utredningens videre oppbygning
Aller først i kapittel tre redegjør utvalget for de generelle perspektiver. Deretter følger kapittel fire med en innledning om familie, barnevern og det biologiskske prinsipp blant annet i et historisk og juridisk perspektiv belyst med tanke på at samfunnet er i stadig endring. I kapitlene fem til og med ti er utvalgets utredninger av anvendelsen av det biologiske prinsippet og utvalgets vurderinger ut fra barnepsykologiske, juridiske, sosiokulturelle og utviklingspsykologiske perspektiver nærmere presentert. Det er særlig fokusert på hjelpetiltak (kapittel fem), omsorgsovertakelse (kapittel seks), plasseringer utenfor hjemmet (kapittel syv), samvær (kapittel åtte), tilbakeføring (kapittel ni), og adopsjon (kapittel ti). Kapitlene elleve, tolv og tretten omhandler vern av det ufødte barn, oppfølging av foreldre og utvalgets redegjørelse for forslaget om å rettighetsfeste barnevernsloven. Utvalgets etiske og filosofiske vurderinger av barnevernets praksis er presentert i kapittel 14. Kapittel 15 omhandler utvalgets økonomisk og administrativ konsekvensvurdering av sentrale tilrådinger. Alle tilrådingene fra utvalget er presentert nedenfor og i hvert av kapitlene under overskriften anbefalinger.
Utredningen har fire vedlegg. Det første vedlegget har tittel: «Oppdatert kunnskap om tidlig utvikling med tanke på kompenserende tiltak, inkludert å hente barnet» er skrevet av Hanne Cecilie Braarud. Det andre vedlegget «Ettervirkninger av traumatiserende hendelser i barndom og oppvekst» er skrevet av Arne Blindheim. Det tredje vedlegget er barneombudets notat til utvalget. I det fjerde vedlegg er søkestrategien presentert.
2.2 Utvalgets tilrådinger
2.2.1 Innledning
Utvalget har lagt til grunn at det biologiske prinsippet er et juridisk prinsipp som er et av flere prinsipper som barnevernloven er forankret i. Det biologiske prinsippet i barnevernsammenheng knytter seg til to forhold: Dels den samfunnsordningen at barn i utgangspunktet skal vokse opp hos sine foreldre og at det offentliges ansvar dermed er subsidiært, og dels at kontakten mellom barnet og foreldrene skal opprettholdes også om barnet ikke kan bo sammen med foreldrene. Det forhold at kontakten mellom foreldrene og barnet skal opprettholdes etter omsorgsovertakelse, begrunnes med at det foreligger sterke bånd mellom foreldre og barn som har en egenverdi for barnet. Utvalget støtter seg til at barn, generelt sett, har best av å vokse opp i sin familie. Utvalget støtter med dette at familien er normalordningen i samfunnet og at loven bør utformes i tråd med det. Utvalget er i mandatet bedt om å si hvor mye vekt det biologiske prinsipp bør ha. I tråd med samfunnsutviklingen for øvrig er det fortsatt vektige momenter som tilsier at barn bør vokse opp i sin familie, men dette kan fravikes i tilfeller der det er til barnets beste. Utvalget støtter føringen om at prinsippet om barnets beste er overordnet. Å besvare hvilken vekt det biologiske prinsipp skal ha i barneverntjenestens vurderinger i fremtiden vil avhenge av flere faktorer slik som samfunnsutviklingen og lovutviklingen særlig i barneloven.
2.2.2 Nytt prinsipp
Utvalget anbefaler et nytt prinsipp definert som prinsippet for utviklingsfremmende tilknytning innføres. Herunder anbefaler utvalget at terskelen for omsorgsovertakelse vurderes i forhold til følgende tre faktorer:
om tilknytnings- og relasjonskvaliteten mellom omsorgspersonene og barnet er utviklingsstøttende eller ikke
alvorlighetsgraden og stabilitet av omsorgssvikt (forsømmelser, manglende behandling eller opplæring, mishandling eller overgrep)
om omsorgspersonenes egenskaper (psykisk utviklingshemming, psykiske sykdom, rus) er av varig eller forbigående karakter
2.2.3 Utvalgets anbefalinger om bruk av evidensbaserte tiltak
Utvalget anbefaler at det legges til rette for at barneverntjenesten får tilgang til evidensbaserte tiltak som har som mål å forbedre omsorgskompetansen til omsorgspersonene for barn i alle alderstrinn og utviklingsnivå.
Utvalget foreslår at myndighetene legger til rette for forskning og evaluering av tiltak som skal brukes i barneverntjenesten der slik evaluering ikke foreligger.
Utvalget foreslår at alle endringstiltak som skal benyttes i barnevernet gjøres til gjenstand for vurdering og beskrives i Ungsinn-databasen
Utvalget foreslår at myndighetene anvender Ungsinn-databasen som grunnlag for beslutninger om implementering og spredning av endringstiltak i barnevernet.
2.2.4 Utvalget anbefaler rettighetsfesting av barnevernloven
Utvalget foreslår å rettighetsfeste barnevernloven.
2.2.5 Anbefalinger om bedre praksis
Utvalget anbefaler at det oppnevnes sakkyndige i saker der det ikke er observert alvorlig omsorgssvikt i øyeblikket, men at omsorgspersonens ikke vil kunne ivareta god nok omsorg i fremtiden jf. bvl. § 4-12 d. Sakene bør fremmes for utvidet fylkesnemnd, jf. bvl. § 7-5, første ledd, annet punktum.
Fylkesnemnda bør ta stilling til anvendeligheten av § 4-12 d i alle saker der denne bestemmelsen er påberopt, selv om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt etter § 4-12 a–c.
Utvalget vil at effektive virkemidler tilbys foreldre som har behov for det.
Utvalget anbefaler at den danske ordningen med støtteperson implementeres i Norge.
Utvalget mener at familievernkontorene i større grad kan benyttes som en aktiv samarbeidspart for barneverntjenesten.
Utvalget anbefaler at oppsøkende arbeid og opplysningsvirksomheten fra det kommunale barnevernet intensiveres, særlig for å nå ut til barn med minoritetsbakgrunn
Utvalget foreslår at det vurderes på nytt om fylkesnemnda skal gis kompetanse til å treffe avgjørelse etter barneloven om daglig omsorg/foreldreansvar. Utvalget legger til grunn at slik avgjørelse i tilfelle bare vil være aktuelt i saker hvor fylkesnemnda vurderer omsorgsovertakelse i forhold til den andre av barnets foreldre.
Utvalget anbefaler økt bruk av tolketjeneste, standardiserte og oversatte informasjonsbrosjyrer som spres til steder der barn er, samt profesjonaliseringer av tolketjenester for å bedre ivareta barnets rettsikkerhet.
Utvalget foreslår at Statens helsetilsyn ved fylkesmannen overtar tilsynet med fosterhjemmene.
Tolketjenestene må tilpasses barn slik at disse får begrep om barnevernets hensikt, fremgangsmåte og hjelpetiltak på sine morsmål. Opplæring i hvordan man tolker for barn må være en del av tolkeutdannelse.
Utvalget anbefaler at adopsjon alltid vurderes i tilfeller der barn er tidlig og varig plassert i fosterhjem.
Utvalget vil anbefale at det for spedbarn fra null til 18 måneder tas stilling til adopsjonssak ikke senere enn ett år etter plassering, jf. bvl. § 4-15, tredje ledd.
For små barn mellom 18 måneder til fire år forslår utvalget at det tas stilling til adopsjon senest innen to år etter fosterhjemsplassering jf. bvl. § 4.15, tredje ledd.
Utvalget ønsker at barnevernet avklarer med fosterforeldre om de er villige til å adoptere dersom omsorgstiltak blir resultatet av barnevernssaken.
Utvalget anbefaler at det bør være obligatorisk for fylkesnemnda å vurdere tilknytningskriteriet i § 4-21, første ledd, annet punktum i alle tilbakeføringssaker som behandles av fylkesnemnda når det er gått mer enn to år etter at barnet ble plassert i det aktuelle fosterhjemmet.
2.2.6 Anbefalinger om mer forskning, utviklingsarbeid, endringer, vurderinger og utredninger
2.2.6.1 Forskning, utdanning og kompetanse
Utvalget foreslår at det forskes mer på barneverntjenesten. Det er et særlig behov for anvendt forskning med fokus på terskler og tiltak som brukes i barnevernet. Utvalget anbefaler at det spesielt forskes på barn med minoritetsbakgrunn. Det er etter utvalgets mening nødvendig med en fokusert og systematisk satsing på å fremme evidensbaserte metoder og tiltak. Helt konkret anbefaler utvalget at det etableres en årlig nordisk forskerkonferanse om terskler og tiltak. Det er utvalgets tilråding at en interaktiv nettportal for tiltak og terskelvurderinger opprettes, og innplasseres i tilknytting til Ungsinn-databasen. Etter utvalgets tilråding bør det forskes mer på praksis med tvangsadopsjon og organiseringen av samvær og tilbakeføring. Det bør særlig forskes på faktorer som kan hjelpe barnevernet å vurdere om adopsjon kan tilrettelegges for på et tidligere tidspunkt.
2.2.6.2 Familiedomstol
Utvalget legger til grunn at det er påvist en klar økning i saksinngang og store utfordringer på hele det barnevernsfaglige området. Utvalget legger til grunn at forskning på fagområdet øker behovet for spesialisert kunnskap, også juridisk. Det bør derfor utredes om en form for «family court» ordning kan erstatte dagens fylkesnemndsordning. Selv om utvalget anser dagens Fylkesnemnd som et kompetent beslutningsorgan vil det være av interesse å utrede om en samling av alle barne,- ungdoms- og familierelaterte saker til en og samme domstol vil kunne medføre kortere ventetid og en mer spesialisert kompetanse.
2.2.6.3 Samarbeid
Utvalget ønsker at det utredes om det er behov for en samarbeidsreform på barne- og ungdomstjenestefeltet. Eksempelvis kan det samles dokumentasjon fra ulike kommunale modeller som forsøkes ut der helsestasjoner har opprettet sammensatte ressursteam på tvers av rådende etater og på tvers av etatsnivåer. En utredning bør også se på erfaringer med samarbeidsteam som er en rådgivende instans for helsestasjonsleder i saker som angår sped- og småbarn slik at flere i risikosonen kan fanges opp tidlig. Ressursteam består gjerne av faste kontaktpersoner fra barne- og ungdomspsykiatrisk tjeneste, barnevernet, pedagogisk-psykologisk tjeneste. Ressursteamet bør ha kompetanse på spedbarn og tidlig intervensjoner. En utredning bør få frem hvilke kunnskapsbaserte samarbeidsmodeller som er best egnet for å best å ivareta barna. Målet er å finne gode samarbeidsmodeller som kan brukes i Norge.
2.2.6.4 Vern av ufødte barn
Utvalget har følgene forslag om vern av ufødte barn. Disse er:
Det bør utredes om flere effektive tiltak kan implementeres for å redusere bruk av rusmidler hos gravide.
Beviskravet i sosialtjenesteloven § 6-2 a i tilfeller hvor det vurderes som sannsynlig at mors rusbruk vil føre til alvorlig skade på bør revurderes.
Helse- og sosialtjenesten bør i lov pålegges et ansvar for å varsle barneverntjenesten om gravide mødre som har en livsførsel som kan skade det ufødte barnet.
Det bør utredes i hvilken grad internasjonale konvensjoner begrenser lovgivers mulighet til å verne ufødte barn mot skader under svangerskapet.
Det bør utredes nærmere hvilke tiltak som implementeres for å i større grad verne ufødte barn mot vold, overgrep, smitte og annen skade.
2.2.6.5 Samtaleprosess
Utvalget anbefaler at det igangsettes en utredning om bruk av samtaleprosess i saker som fremmes for fylkesnemnda, jf. barnevernloven § 7-25.
2.2.6.6 Arbeidsgruppe for utvikling av fosterhjemsgaranti
Utvalget anbefaler å opprette en arbeidsgruppe som får i oppdrag å vurdere en fosterhjemsgaranti med forskrifter. Målet må være å redusere ustabilitet i fosterhjemsplasseringene. Tiltak som bør vurderes er maksimaltid i beredskapshjem og beredskapsfamilier, egen støtteperson for fosterhjemsplasserte barn, kartlegging og behandling av psykiske problemer med spesiell vekt på tidlige traumer, intensivert innsats for tilpasningen det første året i fosterhjemmet, opprettelse av instans som mottar tidlige signaler på vansker i fosterhjemmet og sammenstilling av kunnskapsstatus av internasjonal forskning omkring tiltak som har stabiliserende effekt.
2.2.6.7 Utredning om tolketjeneste for barn
Utvalget anbefaler at det utredes om det bør opprettes en tolketjeneste for barn i barnevernsaker.
2.2.6.8 Utredning om fosterforeldres behov etter adopsjon
Utvalget foreslår at det utredes hvilke muligheter som finnes for at barnevernstjenesten kan tilby den hjelpen fosterforeldre mener at de trenger etter adopsjon.
2.2.7 Utvalgets anbefalinger om lovendringer og endringer i forskrifter, rundskriv, retningslinjer og veiledere
Ifølge utvalget bør det legges inn en presisering i bvl. § 4-5 om at tiltaksplaner skal være skriftlige og at det lovfestes en frist for evaluering. Metoder for evalueringen bør utvikles.
Utvalget foreslår at ordlyden i retningslinjene «Fosterhjemsplassering hos biologiske foreldre» endres slik at det går klart frem at denne gjelder plassering hos foreldre generelt, uavhengig av eventuelt biologisk slektskap med forelderen.
Utvalget foreslår at det fastsettes i lov eller forskrift at beslutning om godkjenning eller avslag på godkjenning av fosterhjem hos nær familie eller andre som gjennom omsorg for barnet har nær tilknytning til barnet, skal begrunnes etter reglene om enkeltvedtak.
Utvalget foreslår at myndighetene engasjerer en faglig kompetent instans til å utarbeide en forskningsbasert veileder for støttegruppen i familievernet for hjelp til bearbeiding innrettet mot denne spesielle form for tap og sorg.
Utvalget foreslår følgende endringer i barnevernloven § 4-4 fjerde ledd, første og annet punktum, samt nytt tredje punktum:
Fylkesnemnda kan om nødvendig beslutte at tiltak som opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, fritidsaktiviteter eller bruk av støttekontakt skal settes i verk ved pålegg til foreldrene.
Fylkesnemnda kan gi pålegg om tilsyn, meldeplikt og/eller urinprøver når det er nødvendig for å (sikre barnet tilfredsstillende omsorg og) hindre at en situasjon som beskrevet i barnevernloven § 4-12 skal oppstå.
På tilsvarende vilkår kan fylkesnemnda gi pålegg om omsorgsendrende tiltak. Fylkesnemnda kan også gi pålegg om motivasjonstiltak med tanke på fremtidig behandling og opplæring.
Utvalgets anbefaler at bvl. § 4-8 og § 4-9 endres slik at samværsretten kan reguleres også etter vedtak om flytteforbud.
Utvalget anbefaler at det bør være obligatorisk for fylkesnemnda å vurdere § 4-21, første ledd annet punktum i alle tilbakeføringssaker som behandles av fylkesnemnda når det er gått mer enn to år etter at barnet ble plassert i det aktuelle fosterhjemmet, uavhengig av om det opprinnelige plasseringsgrunnlaget er frivillig plassering etter § 4-4- femte ledd, eller omsorgsvedtak etter § 4-12.
Utvalget anbefaler at det i bvl. § 4-19 innføres en skranke for å fremme endringssaker om samvær etter mønster av bvl. § 4-21, annet ledd, annet punktum. Når endringssak om samvær er behandlet én gang, foreslås det at ny behandling bare kan kreves der det kan dokumenteres at det foreligger endringer i faktiske forhold som er av en slik vekt at det kan påvirke samværsspørsmålet.
Utvalget anbefaler å endre ordlyden i bvl. § 4-20 a slik at ordet «biologiske» tas ut.
Utvalget anbefaler at det utarbeides et rundskriv som understreker at formålet med samvær er at det må være utviklingsfremmende for barnet.