13 Økonomiske og administrative konsekvenser

13.1 Generelt

Som det fremgår av kapittel 2 i utredningen er det særlig på tre hovedområder at utvalget foreslår endringer i gjeldende konkurranselov. Dette gjelder kontrollen med foretakssammenslutninger, prosessreglene og konkurransemyndighetenes håndheving av atferdsreglene. I tillegg til dette foreslår utvalget mindre tilpasninger/justeringer en rekke steder i loven. Et overordnet siktemål med lovrevisjonen har vært å oppnå en mer effektiv håndhevelse av konkurranseloven, og det er da også utvalgets mer generelle syn at lovendringene samlet sett – og særlig på sikt – vil måtte forventes å gi samfunnsøkonomiske gevinster. I denne sammenheng peker utvalget særlig på tiltakene av prosessuell art som er foreslått for å legge til rette for tidligere klareringer av foretakssammenslutninger samt endringene som er foreslått for å effektivisere lempningsinstituttet.

Når det gjelder endringene i konkurranseloven kapittel 4 knyttet til kontrollen med foretakssammenslutninger nevner utvalget at den betydelige hevingen av dagens terskelverdier for meldeplikt forventes å redusere antallet meldepliktige foretakssammenslutninger vesentlig. Dette vil ventelig innebære en besparelse for næringslivet generelt.

Utvalget foreslår ikke å innføre nye organisatoriske enheter eller omfattende omlegging av allerede etablerte saksbehandlingsregler som følger av konkurranseloven. Selv om det foreslås en rekke endringer av varierende omfang i de materielle bestemmelsene i konkurranseloven, er utvalget videre av den oppfatningen at gjeldende lovs struktur og systematikk langt på vei videreføres. Utvalget vil også fremheve at en rekke av de endringene som foreslås er begrunnet i et ønske om større grad av harmonisering med EU/EØS-retten, og at både næringslivets anvendelse og konkurransemyndighetenes håndheving av konkurranseloven vil forenkles som ledd i dette.

Utvalget vil nedenfor gi en konkret sammenfatning av de mest sentrale økonomiske og administrative konsekvensene som lovforslaget kan tenkes å ville gi for hhv. næringslivet og konkurransemyndighetene.

13.2 Konsekvenser for næringslivet

Når det gjelder utvalgets forslag til endringer i konkurranseloven kapittel 4 vedrørende kontrollen med foretakssammenslutninger, er det som nevnt ovenfor først og fremst forslaget om å heve terskelverdiene for meldeplikt til 1 mrd. NOK for total omsetning og 100 mill. NOK for individuell omsetning som vil få økonomiske konsekvenser for næringslivet. I denne sammenheng nøyer utvalget seg med å peke på at dette forslaget er antatt å ville gi en reduksjon på ca. 70 prosent av alminnelige meldinger, jf. nærmere om vurderingene av konsekvensene av forslaget i punkt 8.5.4. Den betydelige hevingen av terskelverdiene er særlig forventet å slå ut i form av besparelser for små og mellomstore foretak, som med de nye terskelverdiene normalt ikke lenger vil være forpliktet til å inngi melding. Når det gjelder konsekvensene for større foretak, nøyer utvalget seg her med å peke på at de nye terskelverdiene ikke vil påvirke antallet saker i fase II annet enn marginalt, og at det ikke er antatt at endringen vil medføre noen endring med hensyn til hvilke saker det vil bli sendt ut begrunnet varsel eller fattet vedtak i. For foretak som oppfyller de nye terskelverdiene vil omfanget av meldeplikten etter lovforslaget fremstå som mer byrdefullt enn etter gjeldende rett. Det vises dog til punkt 8.5.4.6 om forenklet melding for visse transaksjoner.

Forslaget til ny bestemmelse i 18a som pålegger foretakene en plikt til å identifisere taushetsbelagt informasjon samt grunngi hvorfor, vil kunne innebærer et merarbeid for foretakene. På den annen side er dette også noe foretakene må ha et bevisst forhold til allerede i dag.

Utvalget viser dessuten til at det flere steder i konkurranseloven kapittel 4 er foreslått ulike tiltak av prosessuell art som har som formål å legge til rette for tidligere klareringer av foretakssammenslutninger enn det som er tilfellet i dag. Dersom dette formålet realiseres vil dette selvsagt ha positive økonomiske konsekvenser for involverte foretak.

Et annet område der det foreslås viktige endringer er konkurranseloven § 25 om bevissikring. I denne sammenheng vil utvalget særlig peke på at regelen om beslagsform er foreslått endret, slik at Konkurransetilsynet som hovedregel skal ta en kopi av de dokumentene det ønsker å beslaglegge, med mindre originalene kan sies å ha en særskilt bevisverdi mv. En slik omlegging vil på den ene side kunne få som konsekvens at tiden som går med til å gjennomføre bevissikringen øker, med de negative konsekvensene dette vil kunne få for foretakene som er berørt. Samtidig vil forslaget medføre at foretakene i enda større grad enn i dag vil være operative både under og etter bevissikringen, og at de lettere vil kunne forberede sitt forsvar.

Når det gjelder håndteringen av databeslag foreslås det lovfestet særskilte prosedyrer for dette i konkurranseloven § 25 fjerde ledd. Etter forslaget har den kontrollerte eller dennes representant rett til å være tilstede når Konkurransetilsynet skal starte sin gjennomgang av beslaglagt elektronisk materiale. Forslaget vil kunne foranledige økt ressursbruk fra foretakenes side. Samtidig må det understrekes at deltakelse under gjennomgangen er frivillig for foretakene, og at det følgelig vil være opp til det enkelte foretak selv å vurdere hvor mye tid og ressurser man ønsker å sette av til dette formålet.

13.3 Konsekvenser for konkurransemyndighetene

Når det gjelder forslaget om å lovfeste en hjemmel for Konkurransetilsynet til å fatte vedtak om bindende tilsagn etter mønster av rådsforordning (EF) nr. 1/2003/ODA protokoll 4 kapittel II artikkel 9, vil utvalget peke på at en mer formalisert løsning på dette området ventelig vil føre til en større pågang fra næringslivet for å få på plass denne typen løsninger i konkrete saker. Konkurransetilsynet har selv uten en formalisert hjemmel allerede erfaringer med å løse saker på denne måten, og det antas derfor ikke at lovforslaget vil medføre noe behov for at tilsynet foretar endringer i sin organisering og/eller i sine saksbehandlingsrutiner. Det må videre anses usikkert hvorvidt den foreslåtte lovfestingen av adgangen til omgjøring og klage i forbindelse med tilsagn vil medføre økt ressursbruk på denne typen spørsmål for konkurransemyndighetene.

Forslaget om å oppheve gjeldende § 12 tredje ledd om rett til klage der Konkurransetilsynet henlegger saker vil videre frigjøre noen saksbehandlingsressurser til andre prioriterte oppgaver, selv om antallet saker etter § 12 tredje ledd har vært synkende de senere år.

Som påpekt ovenfor er den vesentlige hevingen av terskelverdiene for meldeplikt antatt å ville gi en reduksjon av antallet alminnelige meldinger med ca. 70 prosent, noe som isolert sett vil gi betydelige besparelser i Konkurransetilsynets ressurser satt av til behandling av denne typen saker. Samtidig er det også påpekt ovenfor at hevingen av terskelverdiene bare marginalt vil påvirke antallet saker Konkurransetilsynet får inn som går til begrunnet varsel eller som går til inngrepsvedtak. Dette innebærer at de nye terskelverdiene ikke er ventet å ville gi seg utslag på de sakene som allerede i dag krever flest ressurser fra tilsynets side. Samtidig utvides kravene til meldingens innhold etter § 18, hvilket igjen vil medføre at de meldinger som Konkurransetilsynet mottar etter den foreslåtte modellen totalt sett er mer omfangsrike og dermed vil kreve mer ressurser i saksbehandlingen. Videre vil de ulike tiltakene som er foreslått for å sikre en tidligere klarering av foretakssammenslutninger gi incentiver også til Konkurransetilsynet om å effektivisere sin saksbehandling av foretakssammenslutninger. Utvalget mener på denne bakgrunn at det er relativt klart at forslagene til endringer i bestemmelsene om kontroll med foretakssammenslutninger vil få økonomiske og administrative konsekvenser for Konkurransetilsynet, men at det er beheftet med betydelig usikkerhet hvorvidt det samlet sett er tale om besparelser og hvor store disse eventuelt vil bli.

Når det gjelder forslaget om endring i beslagsform i konkurranseloven § 25, vil utvalget bemerke at en omlegging av hovedregelen fra originalbeslag til kopi normalt vil medføre økt ressursbruk fra tilsynsmyndighetenes side. Selve bevissikringen vil kunne ta lengre tid med en slik regel, og med det omfanget mange bevissikringer har vil også selve kopieringen ha kostnader. Samtidig vil et effektivt strukturert kopibeslag kunne effektivisere den senere behandlingen av saken, og dette vil dermed kunne oppveie en del av de ulempene som en hovedregel om kopibeslag fører med seg. Når det gjelder de foreslåtte prosedyrene knyttet til gjennomgangen av databeslag, vil også dette etter utvalgets syn kunne medføre noe økt ressursbruk fra Konkurransetilsynets side. Det vil imidlertid også her kunne være slik at en noe økt ressursbruk innledningsvis i saksbehandlingen vil kunne gi seg utslag i en mer effektiv saksbehandling i en senere fase. Samlet sett legger utvalget til grunn at lovforslagene knyttet til beslagsform og håndtering av databeslag vil gi visse administrative konsekvenser for Konkurransetilsynet, men at de økonomiske konsekvensene vil være marginale.

Forslaget i § 18a, som pålegger parter og tredjemenn som gir opplysninger til konkurransemyndighetene å angi eller avmerke hvilke opplysninger som er å anse som forretningshemmeligheter samt begrunne hvorfor, vil kunne innebære en redusert ressursbruk for myndighetene. Særlig gjelder dette ettersom manglede angivelse/avmerking eller mangelfull begrunnelse innebærer at konkurransemyndighetene kan legge til grunn at opplysningene ikke er taushetsbelagte.

Flere av endringene i lovforslaget knytter seg til målsettingen om å oppnå et mer effektivt lempningsinstitutt. Dette gjelder først og fremst tilføyelsen i konkurranseloven § 33 fjerde ledd som innfører straffbortfall for nåværende og tidligere ansatte og styremedlemmer i foretak som oppfyller vilkårene for hel lempning av overtredelsesgebyr etter § 30. Forslaget innebærer også at det innføres straffbortfall for foretak som oppfyller vilkårene for hel lempning. Videre vil den foreslåtte bestemmelsen i § 27a om unntak fra offentleglova for dokumenter som er inngitt til Konkurransetilsynet i forbindelse med krav om lempning også kunne bidra til en effektivisering av lempningsinstituttet. Utvalget vil i denne forbindelse understreke at det er usikkert hvorvidt de foreslåtte tiltakene rent faktisk vil medføre flere lempningssøknader. Samtidig vil det være slik at når risikoen for personlig straffansvar og foretaksstaff på denne måten elimineres der vilkårene for hel lempning er oppfylt, vil dette kunne forsterke den grunnleggende ustabilitet som kjennetegner karteller.