NOU 2012: 8

Ny utdanning for nye utfordringer— Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet

Til innholdsfortegnelse

Del 4
Anbefalinger

8 Utvalgets anbefaling

Utdanningsmodellen som utvalget anbefaler skal ivareta utdanningen for både heltids- og deltidskonstabler, forebyggende personell og nødalarmeringspersonell, samt utdanning for brannvesenets ledere.

Utvalget ser det gunstig å videreføre og utvikle dagens deltidsstudier for deltidspersonell gjennom nettbasert undervisning. Dette for best å kunne imøtekomme utfordringer knyttet til deltidspersonell og kompetanseheving i deltidsbrannvesen, uten at det medfører uforholdsmessige utgifter for den enkelte kommune, samt reise fra hjemsted for den enkelte brannkonstabel. Utvalget anbefaler derfor at deltidsopplæringen finansieres av arbeidsgiver og staten. Den enkelte må være ansatt før opplæring finner sted.

På bakgrunn av fremtidig nødvendig kompetansebehov, krav til selve utdanningen og krav til brannfaglig innhold, er det utvalgets anbefaling at grunnutdanningen legges til fagskolenivå og leder- og videreutdanning legges på høgskolenivå. Samtidig er det utvalgets oppfatning at et åpent tilgjengelig utdanningsløp lagt til et offentlig fagskole- og høgskolenivå vil kunne bidra til økt mangfold og rekruttering til yrket.

Økt mangfold vil kunne bidra til at brannvesenet i større grad gjenspeiler det samfunnet etaten tjener. Dette vil kunne bidra til å opprettholde etatens anseelse blant befolkningen i fremtiden. Ved å synliggjøre og i større grad ta opp studenter med generell studiekompetanse på fagskolen håper utvalget at det vil kunne bidra til at flere jenter også velger å søke. Det har sammenheng med at søkere fra yrkesfaglige utdanninger ofte foretrekkes blant de som får ansettelse i brannvesenet i dag. Dette er utdanninger som har tradisjonelt lave kvinneandeler. Det må også være et mål å få flere jenter til å søke yrkesfag, siden dette må være den primære rekrutteringen også av jenter til yrket i fremtiden. Utvalget mener at det er både teoretisk og praktisk utdanning før opptak til fagskole som er relevant for inntak til en fagskole.

Ved å legge grunnutdanningen til fagskolenivå vil de med yrkesfaglig bakgrunn fortsatt være den primære søkergruppen, samtidig som det åpnes for søkere med generell studiekompetanse eller tilstrekkelig/nødvendig realkompetanse. Utvalget mener at en toårig grunnutdanning på fagskole vil tilby tilstrekkelig teoretisk og praktisk innhold slik at studentene kan gå direkte inn i jobb i et brannvesen eller annen jobb relatert til samfunnssikkerhet. Utdanningen forlenges således i forhold til dagens utdanning, for å kunne ivareta nødvendig faglig kompetanse i forhold til ventede fremtidige utfordringer.

Grunnutdanningen vil ivareta behovet for en felles generalistutdanning for både heltids- og deltidsbrannvesen, ved at utdanningen til deltidspersonell består av utvalgte deler av utdanningen for heltidspersonell. Mengden og omfanget av utdanningen for deltidskonstabler kan således tilpasses den kompetansen som behøves for å utøve funksjonen som deltidskonstabel i det enkelte brannvesen. Dette vil kunne bidra til å sikre en felles faglig plattform mellom heltids- og deltidspersonell. Samtidig vil en videre utdanning av heltidspersonell gi mulighet for utdanning av nødvendig spesialistkompetanse knyttet til kompetansebehov i regioner eller i brannvesen der dette anses som påkrevet.

Utvalget skisserer en grunnutdanning for heltidspersonell som har et felles første år for alle studenter. Dette vil kunne bidra til en felles forankring og forståelse av helheten innen brannfaget, noe som inkluderer både beredskap, forebygging og nødalarmering. I andre studieår åpnes det for muligheten til spesialisering, hvor studentene kan velge videre studieløp enten innen beredskap, forebygging eller nødalarmering. Grunnutdanningen for deltidspersonell vil bestå av utvalgte deler av første felles studieår og spesialiseringen innen beredskap andre studieår.

Ved å åpne for en spesialisering andre året av grunnutdanningen ønsker utvalget å muliggjøre et utdanningsalternativ for de studenter som ønsker et utdanningsløp uten samme fysiske og helsemessige krav som det som stilles til beredskapspersonell.

Gjennom å tilby en utdanning som er modulbasert kan moduler endres, fjernes eller legges til etter behov. Således er fleksibilitet til å kunne endre innhold i modulene ivaretatt om fremtidige utfordringer tilsier at dette er nødvendig.

Det er utvalgets anbefaling at lederutdanningen legges til høgskolenivå for å fremme og videreutvikle nødvendig lederkompetanse innen brannvesenets arbeid. Høgskolenivå anses som det mest passende nivået for å utvikle og fremme nødvendig teoretisk, analytisk og kritisk tenking som er ønskelig for utvikling av dyktige ledere.

Lederutdanningen gir også mulighet for å bygge videre på en formell akademisk kompetanse i form av Bachelorgrad og Mastergrad for de som ønsker det. Dette vil på sikt kunne bidra til å videreutvikle kompetansen hos ledere i brannvesenet, samt bidra til å øke antall og kvalitet på utredninger, evalueringer og forskningsaktiviteter innenfor brannområdet.

Utdanningsmodellen tar utgangspunkt i to ulike nivåer for henholdsvis grunn- og lederutdanning, men samtidig gir modellen mulighet for at det skal være mulig for brannpersonell å kunne gå uproblematisk fra fagskole- til høgskolenivå.

8.1 Anbefaling av innhold: utdanningsmoduler på fagskole- og høgskoleutdanning

Innholdet i utdanningsmodellen er basert på hva utvalget anser som nødvendig fremtidig kompetanse til brannvesenets personell og hvilken utdanning utvalget mener er best egnet i møte med fremtidige krav og utfordringer1.

8.1.1 Grunnutdanning heltidspersonell

Utvalget anbefaler at grunnutdanningen for heltidspersonell i norske brannvesen får en lengde på to år, inkludert utplassering i arbeidslivet, i form av teknisk fagskole innenfor rammen av lov om fagskoleutdanning2. Første året anbefales å bestå av en fellesmodul i Brann, redning og sikkerhet, mens det i andre år kan velges mellom spesialisering innen Beredskap (brannkonstabel), Forebygging eller Nødalarmering.

Figur 8.1 Grunnutdanning for heltidspersonell.

Figur 8.1 Grunnutdanning for heltidspersonell.

Det er ønskelig med ett felles første år for grunnutdanning av heltidspersonell. Dette vil kunne bidra til at studenter som senere jobber innenfor enten beredskap, forebygging eller nødalarmering ser sammenhengen og får forståelse av brannfaget og sikkerhet i sin helhet.

Andre året er foreslått delt inn i tre spesialiseringer. Det åpner for mulighet til å jobbe innen forebygging og muligens nødalarmering uten at det stilles samme fysiske og helsemessige krav, som det gjør for de som velger å spesialisere seg innenfor beredskap.

Muligheten for tredeling av andre året kan i tillegg bidra til å rekruttere flere aktuelle studenter i et mangfoldsperspektiv som ellers ikke vil være interessert i en beredskapsspesialisering.

8.1.2 Opptakskrav

For å påbegynne grunnutdanningen for heltidspersonell vil opptakskravene, som følge av at utdanningen er lagt på fagskolenivå, være styrt av gjeldende opptaksregler for fagskoler. Det generelle grunnlaget for opptak til toårig teknisk fagskole er3:

  • fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev

  • minst fem års relevant praksis uten fagbrev, og med realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i grunnkurs (VG1) og videregående kurs 1 (VG2) i yrkesfaglige studieretninger

  • søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.

I tillegg gis det anledning til å fastsette spesielle opptakskrav4.

En fagskoleutdanning er en yrkesrettet utdanning som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse5. Men fordi det ikke eksisterer en egen brannfaglig studieretning/utdanning på videregående skole er det uklart hvilken videregående opplæring som grunnutdanningen for heltidspersonell skal bygge på. I merknadene til kapittel 5 i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, står det imidlertid:

«Fagskoleutdanninger som ikke bygger på, eller er en videreføring av, studieretning/utdanningsprogram i videregående opplæring (utdanninger innen fagområder som ikke er i videregående opplæring) skal i sitt opplegg og gjennomføring bygge på den generelle kompetanse og modenheten disse studentene har fra videregående opplæring.»6

Utvalget anbefaler derfor at en fagutdanning som er relevant i forhold til arbeidet i brannvesenet primært skal ligge til grunn for opptak til grunnutdanningen for heltidspersonell, dvs. at opptakskravene primært skal være relevant fagbrev eller realkompetanse. I tillegg anbefaler utvalget at det stilles opptakskrav i form av politiattest til søkere7, samt førerkort kl. B, og bestått fysisk og helsemessig test som ivaretar kravene til røykdykking og kompetansebevis for utrykningskjøring8 for studentene som skal studere spesialiseringen Beredskap andre året.

Imidlertid mener utvalget at generell studiekompetanse også bør kunne ligge til grunn for opptak til grunnutdanningen for heltidspersonell, spesielt for studentene som skal studere spesialiseringene Forebygging og Nødalarmering.

8.1.2.1 Brann, redning og sikkerhet

Første studieår skal gi grunnleggende kunnskap om brann, redning og sikkerhet, slik at alle får en felles kunnskapsplattform uavhengig av hvilken spesialisering som velges andre året.

Boks 8.1 Innhold i Brann, redning og sikkerhet

  • Kommunalt sikkerhets- og beredskapsarbeid

  • Introduksjon til brann og redning

  • Innsatsorganisering og skadestedsarbeid

  • Menneskers reaksjoner i krisesituasjoner

  • Informasjon og pedagogikk

  • Trening og helse

  • Røykdykking / valgfag

  • Realfag

  • Kommunikasjonsfag

  • Ledelses, økonomistyrings- og markedsføringsfag (LØM-fag)

Modulen Brann, redning og sikkerhet kan bestå av følgende emner:

Kommunalt sikkerhets- og beredskapsarbeid som omhandler samfunnssikkerhet, kommunal beredskapsplikt og sikkerhets- og beredskapsarbeid generelt, samt ansvarsforhold mellom ulike aktører innen sikkerhets- og beredskapsarbeid, samhandling og tverrsektorielt arbeid og risiko- og sårbarhetsanalyser. Dette emnet bør også gi en introduksjon til risikovurdering og systematisk HMS-arbeid.

Introduksjon til brann og redning som gir grunnleggende kunnskap knyttet til brannteori og -utvikling, bygningsmaterialer, bygningskonstruksjoner, branntekniske installasjoner, brannforebyggende tilsyn og aktuelle lover og forskrifter. Videre bør emnet gi en introduksjon til brannslokking og redningsteknikk i form av enklere praktiske øvelser.

Innsatsorganisering og skadestedsarbeid som omhandler hovedprinsippene for organisering av ulykkeshåndtering og redningstjeneste i Norge, samt oppbygningen av innsatsorganisasjoner og organiseringen av arbeidet på et brann- og skadested. Krav til helse, miljø og sikkerhet i forbindelse med innsatser vil også inngå.

Menneskers reaksjoner i krisesituasjoner som omhandler psykologiske prosesser og mestring av stress og vanskelige situasjoner (i forhold til innsatspersonell), samt førstehjelp og menneskers reaksjoner i krisesituasjoner (i forhold til forulykkede).

Informasjon og pedagogikk som gir kunnskap om kommunikasjon både på individ- og organisasjonsnivå, pedagogikk, kulturelle forhold og informasjons- og rådgiverrollen, samt arbeids- og læringsmiljø, gruppeprosesser og konflikthåndtering.

Trening og helse som gir kunnskap om sunn livsstil og god helse, og hvordan man skal vedlikeholde og videreutvikle en god fysisk form og ivareta en god psykisk helse.

Røykdykking som gir kunnskap og trening i gjennomføring av røykdykkerinnsats. Dette emnet bør gjennomføres første året for studentene som skal studere spesialiseringen beredskap andre året, slik at disse kan delta i røykdykkerinnsats mens de er utplassert i beredskapsavdelingen andre året. Studentene som skal studere spesialiseringene Forebygging eller Nødalarmering kan også gjennomføre emnet røykdykking såfremt de tilfredsstiller de helsemessige kravene, eventuelt kan de gjennomføre et valgfag.

Realfag som omhandler grunnleggende emner innenfor matematikk, fysikk og kjemi, med den hensikt i å sikre et godt grunnlag for å forstå brannfaglige fenomener og -vurderinger.

Kommunikasjonsfag som gir kunnskap om hensiktsmessig skriftlig og muntlig kommunikasjon i yrkessammenheng, både på norsk og engelsk. Dette emnet bør også innehold bruk av IKT.

Ledelses-, økonomistyrings- og markedsføringsledelsesfag (LØM-fag) som omhandler organisasjoners oppbygning og virkemåte, ledelsesfunksjonen i virksomheter, relevante lover og forskrifter i et arbeidsgiver-/arbeidstakerforhold, etiske, miljømessige og økonomiske problemer/utfordringer, planlegging og bedriftsøkonomiske utfordringer, og dokumentasjon og kvalitetssikring.

Emnene realfag, kommunikasjonsfag og LØM-fag inngår normalt i en toårig teknisk fagskoleutdanning.

8.1.2.2 Beredskap

Spesialiseringen Beredskap skal kvalifisere for å jobbe som brannkonstabel i et heltidsbrannvesen. Første semester av modulen gjennomføres som utplassering på arbeidsplass med 2/3 av tiden i beredskapsavdelingen i et brannvesen (ca. 3 måneder), og 1/3 av tiden fordelt på nødalarmeringssentral, forebyggende avdeling, og kommunalt/fylkeskommunalt beredskapsarbeid eller systematisk sikkerhetsarbeid i statlig eller privat virksomhet

Boks 8.2 Innhold i Beredskap

  • Brannslokking del 1

  • Redningsteknikk del 1

  • Brannslokking del 2

  • Redningsteknikk del 2

  • Farlig gods og kjemikaliedykking

  • Utvidet førstehjelp

  • Førerkort kl. C og kompetansebevis for utrykningskjøring (kode 160)

  • Valgfag

Modulen Beredskap kan bestå av følgende emner:

Brannslokking del 1 som gir en grundig innføring i emner relatert til brannslokking, der en stor del av undervisningen består av praktiske øvelser.

Redningsteknikk del 1 som gir en grundig innføring i emner relatert til redningsteknikk, der en stor del av undervisningen består av praktiske øvelser.

Emnene brannslokking del 1, redningsteknikk del 1 og røykdykking kan gjennomføres under praksisperioden i beredskapsavdelingen i et kommunalt brannvesen, der det enkelte brannvesen står for undervisningen (eventuelt i samarbeid med regionale øvingssentre). De resterende emnene gjennomføres på skolen.

Brannslokking del 2 bygger på Brannslokking del 1 og gir en ytterligere fordypning innen emner relatert til brannslokking, der undervisningen består av både teori og praksis.

Redningsteknikk del 2 bygger på Redningsteknikk del 1 og gir en ytterligere fordypning innen emner relatert til redningsteknikk, der undervisningen består av både teori og praksis.

Farlig gods og kjemikaliedykking som gir grundig kunnskap om håndtering av farlig gods, i tillegg til trening i gjennomføring av kjemikaliedykking.

Utvidet førstehjelp bygger på grunnkurs i førstehjelp og gir utvidet kunnskap og ferdigheter innen førstehjelp, for å kunne yte livreddende førstehjelp over lengre tid (dvs. i vente på ambulanse).

Førerkort kl. C og kompetansebevis for utrykningskjøring (kode 160) som gir nødvendige sertifikater til å kunne kjøre brannbil under utrykning. I henhold til forskrift om trafikkopplæring og førerprøve mm. har blant annet det offentlige skoleverket og kursarrangører som er godkjent i samsvar med forskriften adgang til å gi trafikkopplæring i alle førerkortklasser9. En fagskole vil kunne defineres som en del at det offentlige skoleverket, eventuelt som kursarrangør, og kan dermed gi trafikkopplæring for førerkort kl. C, forutsatt at fagskolen har egne trafikklærere som er utdannet og godkjent for å gi trafikkopplæring for tunge kjøretøy. Hvis fagskolen selv gjennomfører trafikkopplæring for kl. C, er det anledning for at studentene kan kjøre brannbiler på skolens øvelsesområde uten at en trafikklærer er med i bilen10. Fagskolen vil også kunne gi opplæring i utrykningskjøring11. Eventuelt kan opplæringen for utrykningskjøring gjennomføres i forbindelse med studentenes praksisperiode, da flere av landets brannvesen i dag tilbyr slik opplæring.

Valgfag som gjør det mulig å velge egne emner relatert til beredskapsarbeid.

8.1.2.3 Forebygging

Spesialiseringen Forebygging skal kvalifisere for å gjennomføre enklere brannforebyggende tilsyn, dvs. tilsyn som ikke innebærer omfattende og avanserte brannfaglige vurderinger eller bruk av tvangsmidler ovenfor objekteier. Første semester av modulen gjennomføres som utplassering på arbeidsplass med 2/3 av tiden i forebyggende avdeling i et brannvesen (ca. 3 måneder), og 1/3 av tiden fordelt på beredskapsavdeling, nødalarmeringssentral, og kommunalt/fylkeskommunalt beredskapsarbeid eller systematisk sikkerhetsarbeid i statlig eller privat virksomhet

Boks 8.3 Innhold i Forebyggende

  • Forebygging i praksis

  • Brannkjemi og -fysikk

  • Bygningsteknologi og branntekniske installasjoner

  • Introduksjon til ROS-analyse og HMS-arbeid

  • Gjennomføring av tilsyn

  • Valgfag

Modulen Forebygging kan bestå av følgende emner:

Forebygging i praksis som gir en innføring i myndighetsutøvelse og den praktiske gjennomføringen av tilsyn. Dette emnet kan gjennomføres under praksisperioden i forebyggende avdeling, der det forebyggende personellet står for undervisningen.

Brannkjemi og -fysikk som omhandler brann i bygninger og konstruksjoner, samt hvordan mennesker reagerer og opptrer ved brann.

Bygningsteknologi og branntekniske installasjoner som gir kunnskap om bygningers og konstruksjoners oppbygning og utforming, og hvordan ulike branntekniske installasjoner fungerer og hvilke krav som stilles til slike installasjoner.

Introduksjon til ROS-analyse og HMS-arbeid som omhandler risikovurderinger, risikoanalyser og systematisk HMS-arbeid.

Gjennomføring av tilsyn som gir kunnskap om aktuelt lovverk, offentlig saksbehandling, oppfølging av tilsyn, virkemiddelbruk og håndtering av klagesaker. I tillegg bør dette emnet gi kunnskap om motivasjons- og informasjonstiltak, veiledning og rådgivning i forbindelse med brannforebyggende arbeid.

Valgfag som gjør det mulig å velge egne emner relatert til brannforebyggende arbeid.

8.1.2.4 Nødalarmering

Spesialiseringen Nødalarmering skal kvalifisere for å jobbe som operatør på nødalarmeringssentral, dvs. kunne motta nødmeldinger og koordinere én innsats. Første semester av modulen gjennomføres som utplassering på arbeidsplass med 2/3 av tiden ved nødalarmeringssentral i et brannvesen (ca. 3 måneder), og 1/3 av tiden fordelt på beredskapsavdeling, forebyggende avdeling, og kommunalt/fylkeskommunalt beredskapsarbeid eller systematisk sikkerhetsarbeid i statlig eller privat virksomhet

Boks 8.4 Innhold i Nødalarmering

  • Alarmsentralarbeid i praksis

  • Operatørrollen i det daglige og i krisesituasjoner

  • Operativ beslutningstaking

  • Mediehåndtering

  • Tekniske hjelpemidler

  • Valgfag

Modulen Nødalarmering kan bestå av følgende emner:

Nødalarmeringssentralarbeid i praksis som gir en innføring i mottak av nødmeldinger og koordinering av innsatser. Dette emnet kan gjennomføres under praksisperioden ved nødalarmeringssentral, der nødalarmeringspersonell står for undervisningen.

Operatørrollen i det daglige og i krisesituasjoner som omhandler innsatsorganisering ved branner, ulykker og akutt forurensning, koordinering av små og ordinære hendelser og mer omfattende og komplekse hendelser, oppgaver og ansvar til andre beredskapsorganisasjoner og -etater, og veiledning av meldere.

Operativ beslutningstaking som gir kunnskap og trening innen situasjonsvurdering, beslutningstaking, kommunikasjon, samvirke og teamarbeid.

Mediehåndtering som gir kunnskap og trening i håndtering av media.

Tekniske hjelpemidler som gir kunnskap om, og trening i bruk av, ulike tekniske hjelpemidler ved en nødalarmeringssentral, som f.eks. sambands- og kommunikasjonsutstyr og elektroniske kart og databaser.

Valgfag som gjør det mulig å velge egne emner relatert til arbeid på nødalarmeringssentral.

8.1.2.5 Fagskoleutdanning som gir generell studiekompetanse

Det generelle grunnlaget for opptak på høgskoler er generell studiekompetanse. Likevel gis det adgang til opptak på høgskoler på grunnlag av fullført fagskoleutdanning:

«Søkere som har fullført 2-årig fagskoleutdanning godkjent etter lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning, får generell studiekompetanse under forutsetning av at de også oppfyller kravet om norsk, jf. § 2-1.»12

For at studenter som har fullført grunnutdanningen for heltidspersonell enklest mulig skal kunne fortsette på leder- og videreutdanningen, anbefaler utvalget at fagskolen tilrettelegger eller tilbyr nødvendige emner i norsk slik at studentene kan oppnå generell studiekompetanse.

Studentene vil ha oppfylt deler av norskkravet gjennom sin videregående utdanning og kommunikasjonsfaget første året. Hvor mange timer norsk som da mangler vil imidlertid være avhengig av når den enkelte student gjennomførte sin videregående utdanning13. Disse ekstra emnene i norsk bør etter utvalgets mening gjennomføres i form av valgfag, delvis for at den enkelte student skal kunne ta de timene norsk som vedkommende mangler og delvis for at hver student skal kunne velge om de vil ta norsk i det hele tatt.

8.1.2.6 Grunnutdanning deltidskonstabler

Deltidskonstabler trenger primært kompetanse innen innsats ved brann, redning og andre ulykker. For at deltidskonstabler og heltidskonstabler skal få så lik kompetanse innen primæroppgavene som mulig, anbefaler utvalget at utdanningen for deltidskonstabler består av utvalgte emner i grunnutdanningen for heltidspersonell.

Figur 8.2 Utdanningen for deltidskonstabler består av emner i grunnutdanningen for heltidspersonell.

Figur 8.2 Utdanningen for deltidskonstabler består av emner i grunnutdanningen for heltidspersonell.

Videre anbefaler utvalget at noen emner blir obligatoriske for alle deltidskonstabler uavhengig av størrelsen på brannvesenet, mens andre emner kan tas som påbygningsemner ved behov.

Undervisningen av emnene for deltidskonstabler trenger imidlertid ikke gjennomføres på samme måte og på samme sted som for heltidspersonell, men læreplanmålene og innholdet må være det samme. Dette vil bidra til å få mest mulig lik kompetanse, i hvert fall innenfor primæroppgavene, mellom heltids- og deltidskonstabler.

For å påbegynne grunnutdanningen for deltidskonstabler kreves ansettelse i deltidsbrannvesen og to års systematisk internopplæring. Utvalget har vurdert å heve inntakskravet for deltidspersonell, men vanskeligheter knyttet til rekruttering gjør at utvalget likevel anbefaler å videreføre dagens krav.

Boks 8.5 Innhold i deltidsutdanningen

Obligatoriske emner:

  • Introduksjon til brann og redning

  • Innsatsorganisering og skadestedsarbeid

  • Menneskers reaksjoner i krisesituasjoner

  • Trening og helse

  • Brannslokking del 1

  • Redningsteknikk del 1

Påbygningsemner:

  • Røykdykking

  • Brannslokking del 2

  • Redningsteknikk del 2

  • Farlig gods og kjemikaliedykking

  • Utvidet førstehjelp

8.1.2.7 Obligatoriske emner

Utvalget anbefaler at følgende emner utgjør første del av de obligatoriske emnene for deltidskonstabler:

  • Introduksjon til brann og redning

  • Innsatsorganisering og skadestedsarbeid

  • Menneskers reaksjoner i krisesituasjoner

  • Trening og helse

En stor del av disse emnene bør kunne gjennomføres i form av fjernstudie og/eller nettstøttet undervisning, da størstedelen av innholdet vil være av teoretisk karakter. De praktiske delene av emnene kan derimot gjennomføres som kvelds- og helgesamlinger, og/eller kortere opphold på regionale øvingssentre.

Som en fortsettelse av disse emnene anbefaler utvalget at det er en praksisperiode i eget brannvesen (tilsvarende dagens internopplæring), der følgende emner gjennomføres:

  • Brannslokking del 1

  • Redningsteknikk del 1

Disse emnene bør gjennomføres i form av systematisk teoretisk og praktisk opplæring i eget brannvesen, supplert med kvelds- og helgesamlinger og kortere opphold på regionale øvingssentre.

8.1.2.8 Påbygningsemner

Deltidskonstabler bør ha muligheten til å ta ytterligere emner ved behov, dvs. basert på hva som er kommunens/ brannvesenets behov (styrt av ROS-analyse og/eller hvilke tjenester brannvesenet har valgt å tilby). Dette vil hovedsakelig gjelde følgende emner fra heltidsutdanningen:

  • Røykdykking

  • Brannslokking del 2

  • Redningsteknikk del 2

  • Farlig gods og kjemikaliedykking

  • Utvidet førstehjelp

Disse emnene bør imidlertid kunne tas desentralisert, eventuelt supplert med kortere opphold på fagskolen eller regionale øvingssentre.

Deltidskonstabler bør også ha muligheten til å ta de resterende emnene i grunnutdanningen for heltidspersonell (dvs. kommunalt sikkerhets- og beredskapsarbeid, LØM-fag, kommunikasjonsfag og realfag) hvis brannvesenet de jobber i har behov for konstabler med slik kompetanse.

Inndelingen i obligatoriske emner og påbygningsemner for deltidskonstabler vil gjøre det forholdsvis enkelt for deltidskonstabler å oppnå samme utdanningsnivå som heltidspersonell, ved at de kan bygge på den obligatoriske utdanningen sin med resterende emner i heltidsutdanningen.

En konsekvens av inndelingen i obligatoriske emner og påbygningsemner for deltidskonstabler er at de obligatoriske emnene vil representere basiskompetansen som alle brannkonstabler i Norge skal inneha. De øvrige emnene vil følgelig representere mer spesiell kompetanse som ikke alle brannkonstabler vil trenge.

8.1.2.9 Leder- og videreutdanning

Personer som har fullført grunnutdanningen for heltidspersonell (toårig teknisk fagskoleutdanning) bør ha muligheten til å tilegne seg ytterligere kompetanse gjennom leder- og videreutdanning. Utvalget anbefaler at leder- og videreutdanningen legges på høgskolenivå innenfor rammen av lov om universiteter og høgskoler14, og kan føre frem til bachelorgrad.

Figur 8.3 Leder- og videreutdanning som bygger på grunnutdanningen for heltidspersonell.

Figur 8.3 Leder- og videreutdanning som bygger på grunnutdanningen for heltidspersonell.

Normert studietid for en bachelorgrad er normalt 3 år15. Ett års fulltidsstudium tilsvarer 60 studiepoeng (sp), slik at en bachelorgrad må ha et omfang på minimum 180 sp. I henhold til § 3-5 i Universitets- og høgskoleloven16 er det anledning til å godkjenne fagskoleutdanning som en del av et bachelorstudie. Det vil derfor være mulig å gjennomføre en leder- og videreutdanning i løpet av to år (normert tid) på høgskole som resulterer i en bachelorgrad (dvs. 120 sp på høgskole, i tillegg til to år på teknisk fagskole). Dette forutsetter imidlertid et tett og nært samarbeid mellom høgskolen og fagskolen, slik at fagskoleutdanningen kan godkjennes som en del av bachelorgraden.

Utvalget anbefaler at leder- og videreutdanningen deles inn i tre trinn, slik at den enkelte gradvis kan utvide sin kompetanse. Første trinn består av retningene Beredskapsledelse, Utvidet forebygging og Alarmsentralledelse, som retter seg mot henholdsvis operativ ledelse av brannkonstabler ved beredskapsavdelingen, tilsynspersonell på forebyggende avdeling og vaktledere på nødalarmeringssentral. Noen av emnene i disse retningene vil imidlertid være identiske for to eller alle retningene, og kan derfor gjennomføres i fellesskap. Andre trinn består av Brann- og redningsledelse, som retter seg mot ledere på høyere nivå i brann- og redningsvesen og er felles uavhengig av valgt retning på første trinn. Tredje og siste trinn består av Bachelor i brann og redning, som gir en bachelorgrad innen brann og redning.

Hver modul i leder- og videreutdanningen må kunne gjennomføres enten som fulltidsstudium eller som deltidsstudium i kombinasjon med jobb. Dette vil si at en modul på 60 sp skal kunne gjennomføres enten som ett års fulltidsstudium eller to års deltidsstudium, og en modul på 30 sp skal kunne gjennomføres enten som ½ års fulltidsstudium eller ett års deltidsstudium.

Utvalget anbefaler ikke at det lages en egen mastergradsutdanning innen brann og redning. Men, fullført bachelor i Brann og redning må kunne kvalifisere til videre studier på mastergradsnivå.

8.1.2.10 Opptakskrav til leder- og videreutdanning

For å påbegynne leder- og videreutdanningen vil det, som følge av at utdanningen er lagt på høgskolenivå, være krav om generell studiekompetanse eller realkompetanse17.

Universitets- og høgskoleloven gir adgang til å fastsette faglige minstekrav ved opptak til høyere grads studier18. Dette er gjort blant annet for paramedicutdanningen innen ambulansefaget, der det i tillegg til generell studiekompetanse stilles krav til fagbrev som ambulansepersonell, minimum to års relevant erfaring etter avlagt fagprøve og kompetansebevis for utrykningskjøring19.

Utvalget anbefaler at retningen Beredskapsledelse blir tilgjengelig kun for personer som har fullført spesialiseringen innen Beredskap på grunnutdanningen (dvs. brannkonstabler). Videre anbefaler utvalget at det stilles krav om to år yrkeserfaring som brannkonstabler før opptak på Beredskapsledelse 1, for å sikre en viss operativ erfaring blant dem som ønsker å utdanne seg til en lederfunksjon i brann- og redningsvesenets beredskapsavdeling. Retningene Utvidet forebygging og Alarmsentralledelse bør imidlertid være tilgjengelig for alle tre spesialiseringene på grunnutdanningen. Det bør heller ikke stilles krav om yrkeserfaring for å begynne på disse retningene.

I tillegg gir Universitets- og høgskoleloven adgang til å unnta enkelte studier eller fag fra kravene om generell studiekompetanse20. Utvalget anbefaler derfor at det ikke stilles krav om generell studiekompetanse for opptak på modulen Beredskapsledelse 1. Dette primært for at deltidskonstabler skal kunne gjennomføre Beredskapsledelse 1 og tilegne seg kompetanse som utrykningsleder i deltids brannvesen, uten først å måtte oppnå generell studiekompetanse. Også med tanke på videreutdanning av heltidskonstabler kan det være fordelaktig å ikke stille krav om generell studiekompetanse for denne modulen. For opptak på de øvrige modulene i leder- og videreutdanningen mener utvalget imidlertid at det skal stilles krav om generell studiekompetanse, uavhengig om studentene kommer fra heltids- eller deltids brann- og redningsvesen.

8.1.2.11 Beredskapsledelse 1

Beredskapsledelse 1, med et omfang på 30 sp, skal kvalifisere for å jobbe som utrykningsleder i deltids brannvesen og til å fungere som stedfortreder for utrykningsleder i heltids brannvesen. Denne modulen vil med andre ord primært gi kompetanse innen operasjonell ledelse.

Boks 8.6 Innhold i Beredskapsledelse 1

  • Branndynamikk

  • Kjemi og farlig gods

  • Lederskap

  • Skadestedsledelse

  • Øvingsplanlegging og læring

Modulen Beredskapsledelse 1 kan bestå av følgende emner:

Branndynamikk som gir en grundig forståelse, ut over det som gis i grunnutdanningen, av brann som fenomen, brann i bygninger og konstruksjoner, branntekniske installasjoner og menneskers reaksjon og opptreden ved brann.

Kjemi og farlig gods som gir en grundig forståelse av kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære (CBRN) stoffer, og hvordan slikt materiale skal håndteres.

Lederskap som gir kunnskap om mellommenneskelige forhold og utøvelse av ledelse, dvs. lederskap generelt.

Skadestedsledelse som gir kunnskap og trening i ledelse av brannkonstabler på et skadested, og da spesielt innen oppgaveledelse i forbindelse med innsatser. Mediehåndtering bør også inngå i dette emnet.

Øvelsesplanlegging og læring som omhandler planlegging, gjennomføring og oppfølging av øvelser og andre læringsaktiviteter.

8.1.2.12 Beredskapsledelse 2

Beredskapsledelse 2, med et omfang på 30 sp, skal kvalifisere for å jobbe som utrykningsleder i heltids brann- og redningsvesen, og vil primært gi kompetanse innen taktisk ledelse og ledelse av brannkonstabler i deres daglige arbeid.

Boks 8.7 Innhold i Beredskapsledelse 2

  • ROS-analyse og systematisk HMS-arbeid

  • Organisasjon og ledelse

  • Operativ psykologi

  • Innsatsledelse og taktisk skadestedsarbeid

  • Utredning og evaluering av innsatser

Modulen Beredskapsledelse 2 kan bestå av følgende emner:

ROS-analyse og systematisk HMS-arbeid som gir kunnskap innen risikoanalyser, gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser), beredskapsplanlegging og systematisk HMS-arbeid.

Organisasjon og ledelse som gir kunnskap innen organisatorisk og administrativ ledelse i forhold til ledelse av en mindre gruppe personer i det daglige (typisk ett vaktlag).

Operativ psykologi som gir en grundig forståelse av hvordan menneskelige faktorer påvirker situasjonsbedømmelse, beslutningstaking, kommunikasjon, teamarbeid, læring etc. i operative sammenhenger.

Innsatsledelse og taktisk skadestedsarbeid som gir kunnskap og trening i ledelse av flere enheter på et skadested, og da spesielt innen taktisk ledelse i forbindelse med innsatser. Mediehåndtering bør også inngå i dette emnet.

Utredning og evaluering av innsatser som omhandler metoder for, og tilnærminger til, utredning og evaluering av gjennomførte innsatser, for å vurdere godheten av en innsats og avdekke læringsmomenter.

8.1.2.13 Utvidet forebygging

Utvidet forebygging, med et omfang på 60 sp, skal kvalifisere for å gjennomføre mer krevende tilsyn, dvs. tilsyn som innebærer komplekse brannfaglige vurderinger og tyngre saksbehandling i forbindelse med myndighetsutøvelse og virkemiddelbruk, samt systemtilsyn (revisjonstilsyn) der det er behov for skjønnsmessige vurderinger i forhold til ROS-analyser.

Boks 8.8 Innhold i Utvidet forebygging

  • Bygningsteknologi

  • Branndynamikk

  • Branntekniske installasjoner

  • Brannteknisk prosjektering

  • ROS-analyse og systematisk HMS-arbeid

  • Saksbehandling, myndighetsutøvelse og virkemiddelbruk

  • Informasjon, veiledning og rådgiving

  • Praksisperiode forebyggende m/prosjektoppgave

Modulen Utvidet forebygging kan bestå av følgende emner:

Bygningsteknologi som gir en grundig forståelse, ut over det som gis i grunnutdanningen, om bygninger og konstruksjoners oppbygning og utforming.

Branndynamikk som gir en grundig forståelse, ut over det som gis i grunnutdanningen, av brann som fenomen, brann i bygninger og konstruksjoner, branntekniske installasjoner og menneskers reaksjon og opptreden ved brann.

Branntekniske installasjoner som gir en grundig forståelse, ut over det som gis i grunnutdanningen, av hvordan ulike branntekniske installasjoner fungerer og hvilke krav som stilles til slike installasjoner.

Brannteknisk prosjektering som gir kunnskap om brannteknisk prosjektering i henhold til preaksepterte og funksjonsbaserte løsninger, og hvordan brannsikkerheten vurderes i forhold til disse to løsningene.

ROS-analyse og systematisk HMS-arbeid som gir kunnskap innen risikoanalyser, gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser), beredskapsplanlegging og systematisk HMS-arbeid.

Saksbehandling, myndighetsutøvelse og virkemiddelbruk som gir kunnskap om aktuelt lovverk, offentlig saksbehandling, rapportskriving, myndighetsutøvelse, virkemiddelbruk, oppfølging av tilsyn og håndtering av klagesaker.

Informasjon, veiledning og rådgiving som gir kunnskap om motivasjons- og informasjonstiltak, samt veiledning og rådgivning i forbindelse med tilsyn.

Praksisperiode forebyggende m/prosjektoppgave som gir kunnskap og trening i gjennomføring av komplekse tilsyn, samt gjennomføring av prosjektoppgave relatert til brannforebyggende arbeid.

8.1.2.14 Alarmsentralledelse

Alarmsentralledelse, med et omfang på 60 sp, skal kvalifisere for å jobbe som vaktleder på nødalarmeringssentral.

Boks 8.9 Innhold i Alarmsentralledelse

  • ROS-analyse og systematisk HMS-arbeid

  • Organisasjon og ledelse

  • Operativ psykologi

  • Innsatsledelse og koordinering av innsatser

  • Utredning og evaluering av innsatser

  • Praksisperiode nødalarmeringssentral m/prosjektoppgave

Modulen Alarmsentralledelse kan bestå av følgende emner:

ROS-analyse og systematisk HMS-arbeid som gir kunnskap innen risikoanalyser, gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser), beredskapsplanlegging og systematisk HMS-arbeid.

Organisasjon og ledelse som gir kunnskap innen organisatorisk og administrativ ledelse i forhold til ledelse av en mindre gruppe personer i det daglige.

Operativ psykologi som gir en grundig forståelse av hvordan menneskelige faktorer påvirker situasjonsbedømmelse, beslutningstaking, kommunikasjon, teamarbeid, læring etc. i operative sammenhenger.

Innsatsledelse og koordinering av innsatser som gir kunnskap om innsatsledelse på et skadested, samt kunnskap og trening i koordinering av flere innsatser som pågår samtidig. Mediehåndtering bør også inngå i dette emnet.

Utredning og evaluering av innsatser som omhandler metoder for, og tilnærminger til, utredning og evaluering av gjennomførte innsatser, for å vurdere godheten av en innsats og avdekke læringsmomenter.

Praksisperiode nødalarmeringssentral m/prosjektoppgave som gir kunnskap og trening i gjennomføring av koordinering av flere innsatser ved en nødalarmeringssentral, samt gjennomføring av prosjektoppgave relatert til oppgaver ved en nødalarmeringssentral.

8.1.2.15 Brann- og redningsledelse

Brann- og redningsledelse, med et omfang på 30 sp, skal kvalifisere for å jobbe som leder på høyere nivå i et brannvesen, samt til å fungere som vakthavende brannsjef (dvs. ivareta den overordnede ledelsen av brannvesenet under innsats).

Boks 8.10 Innhold i Brann- og redningsledelse

  • Strategisk ledelse og stabsarbeid

  • Organisatorisk og administrativ ledelse

  • Bedriftsøkonomi og regnskap

  • Prosjektledelse

Modulen Brann- og redningsledelse kan bestå av følgende emner:

Strategisk ledelse og stabsarbeid som gir kunnskap og trening i strategisk ledelse under innsatser, samt stabsarbeid.

Organisatorisk og administrativ ledelse som gir kunnskap innen organisatorisk og administrativ ledelse av en helhetlig organisasjon.

Bedriftsøkonomi og regnskap som omhandler budsjettering, økonomistyring, regnskapsføring, grunnleggende statistikk og offentlig anskaffelse og investering.

Prosjektledelse som omhandler planlegging og gjennomføring av prosjektarbeid.

8.1.2.16 Bachelor i brann og redning

Bachelor i brann og redning, med et omfang på 30 sp, skal gi en bachelorgrad innen brann og redning.

Boks 8.11 Innhold i Bachelor i brann og redning

  • Valgfag

  • Vitenskapsteori og forskningsmetode

  • Bacheloroppgave

Modulen Bachelor i brann- og redningsledelse kan bestå av følgende emner:

Valgfag som gjør det mulig å velge emner relatert til brann og redning. Det bør finnes valgfag både innen brann- og redningsfaglige emner og innen organisatorisk og administrativ ledelse.

Vitenskapsteori og forskningsmetode som gir kunnskap om vitenskapelig tenking, ulike forskningsdesign og -metoder, og analysemåter. Dette emnet må sikre tilstrekkelige metodiske kunnskaper for å kunne kvalifisere til opptak på et eventuelt masterstudium.

Bacheloroppgave som omhandler et større selvstendig prosjektarbeid, og som kvalifiserer til en bachelorgrad.

8.1.2.17 Spesialkurs

I tillegg til de foreslåtte modulene bør det finnes ytterlige etter- og videreutdanningstilbud som gir spesialkompetanse til de som måtte trenge mer spesialisert brann- og redningsfaglig kompetanse. Slike spesialkurs kan legges både på fagskole- og høgskolenivå, avhengig av hvem som er målgruppen.

8.1.2.18 Gradsutdanning

Gjennomført grunnutdanning med påfølgende leder- og videreutdanning bør ikke være den eneste muligheten for jobb i et brannvesen.

Utvalget anbefaler at dagens branningeniørutdanning ved Høgskolen Stord/Haugesund opprettholdes, og at denne utdanningen kvalifiserer for å gjennomføre komplekse brannforebyggende tilsyn. Branningeniørutdanningen bør imidlertid styrkes på området offentlig saksbehandling, myndighetsutøvelse og virkemiddelbruk, slik at uteksaminerte branningeniører får en bedre forvaltningskompetanse enn det som er tilfellet i dag

Annen høgskoleutdanning bør kunne kvalifisere for jobb som leder på høyere nivå i brann- og redningsvesen. Men, det kan ikke forventes at personer med annen høgskoleutdanning har tilstrekkelig brann- og redningsfaglig kompetanse til å kunne gå direkte inn i jobb som avdelingsleder eller brannsjef.

Figur 8.4 : Årsstudium i Brann- og redningsledelse som bygger på branningeniørutdanning eller annen bachelorgrad.

Figur 8.4 : Årsstudium i Brann- og redningsledelse som bygger på branningeniørutdanning eller annen bachelorgrad.

Utvalget anbefaler derfor et eget Årsstudium i Brann- og redningsledelse, på høgskolenivå, som gir nødvendig kompetanse innen brann- og redningsledelse. Dette årsstudiumet kan da gjennomføres som en påbygning til annen bachelorgrad og til branningeniørutdanningen.

8.1.2.19 Årsstudium i Brann- og redningsledelse

Et Årsstudium i Brann- og redningsledelse, med et omfang på 60 sp og som bygger bachelor- eller ingeniørgrad, skal kvalifisere for å jobbe som leder på høyere nivå i et brannvesen, samt til å fungere som vakthavende brannsjef (dvs. ivareta den overordnede ledelsen av brannvesenet under innsats).

Boks 8.12 Innhold i Årsstudium i Brann- og redningsledelse

  • Bygningsteknologi

  • Branndynamikk

  • Branntekniske installasjoner

  • ROS-analyse og systematisk HMS-arbeid

  • Saksbehandling, myndighetsutøvelse og virkemiddelbruk

  • Operativ psykologi

  • Strategisk ledelse og stabsarbeid

  • Organisatorisk og administrativ ledelse

  • Bedriftsøkonomi og regnskap

  • Prosjektledelse

Modulen Årsstudium i Brann- og redningsledelse kan bestå av følgende emner:

  • Bygningsteknologi

  • Branndynamikk

  • Branntekniske installasjoner

  • ROS-analyse og systematisk HMS-arbeid

  • Saksbehandling, myndighetsutøvelse og virkemiddelbruk

  • Operativ psykologi

  • Strategisk ledelse og stabsarbeid

  • Organisatorisk og administrativ ledelse

  • Bedriftsøkonomi og regnskap

  • Prosjektledelse

Disse emnene vil være identiske med tilsvarende emner i leder- og videreutdanningen, slik at undervisningen i årsstudiumet kan foregå sammen med undervisningen i leder- og videreutdanningen.

Personer som har gjennomført enkelte av emnene i sin bachelor- eller ingeniørutdanning bør kunne få fritak for disse emnene i årsstudiumet.

8.1.2.20 Kurs i overordnet innsatsledelse

Enkelte brannvesen vil ha behov for personer som kan fungere som vakthavende brannsjef, uten at vedkommende jobber som leder på høyere nivå i brannvesenet. Utvalget anbefaler derfor at det lages et eget kurs i overordnet innsatsledelse, på høgskolenivå, som gir kompetanse til å kunne ivareta den overordnede ledelsen av brannvesenet under innsats.

Et kurs i overordnet innsatsledelse kan bestå av følgende emner:

  • Bygningsteknologi

  • Branndynamikk

  • Branntekniske installasjoner

  • Operativ psykologi

  • Strategisk ledelse og stabsarbeid

8.1.2.21 Gradsutdanning i Brann og redning

Høgskoler og universitet står fritt til å utvikle egne studier. Utvalget ser det som positivt hvis en høgskole eller et universitet utvikler eget gradsstudium innen brann og redning, f.eks. «Beredskapsingeniør» eller «Bachelor i beredskap», som kan være et alternativ til Bachelor i brann og redning som oppnås gjennom leder- og videreutdanningen. Et slikt gradsstudium må imidlertid gi tilsvarende kompetanse for alene å kunne kvalifisere for jobb i brannvesen.

8.1.2.22 Helhetlig utdanningsmodell

Figur 9.5 viser den helhetlige utdanningsmodellen som utvalget anbefaler. Grunnutdanningen for heltidspersonell består av en toårig teknisk fagskole, der grunnutdanningen for deltidskonstabler består av emner i grunnutdanningen for heltidspersonell.

Personer som har fullført grunnutdanningen for heltidspersonell kan tilegne seg ytterligere kompetanse gjennom leder- og videreutdanning på høgskole. Leder- og videreutdanningen består av ulike moduler som kan gjennomføres enkeltvis, og resultere i en bachelorgrad innen brann og redning.

Som et alternativ til grunnutdanningen og påfølgende leder- og videreutdanning vil en utdanning som branningeniør kvalifisere for jobb innen brannforebyggende arbeid. Personer med annen bachelorgrad kan kvalifisere for jobb som leder på høyere nivå i brannvesen ved at de tilegner seg nødvendig brann- og redningsfaglig kompetanse gjennom et årsstudium i Brann- og redningsledelse. Branningeniører kan også kvalifisere seg for jobb som leder på høyere nivå ved gjennomføre deler av årsstudiumet for å tilegne seg kompetanse innen operativ ledelse og organisatorisk og administrativ ledelse.

Figur 8.5 Helhetlig utdanningsmodell.

Figur 8.5 Helhetlig utdanningsmodell.

Det bør imidlertid understrekes at gjennomført branningeniørutdanning eller årsstudium i brann- og redningsledelse ikke gir mulighet til å jobbe som brannkonstabel eller utrykningsleder (verken i heltids- eller deltidsbrannvesen). Det er kun gjennomført grunnutdanning og leder- og videreutdanning innen beredskapsledelse som kvalifiserer for jobb som henholdsvis brannkonstabel og utrykningsleder.

Utvalget er av den oppfatning at feiere som ønsker å jobbe som forebyggende personell må søke seg inn på grunnutdanningen på lik linje med andre studenter med utdanning fra videregående skolenivå. Utvalget utelukker likevel ikke at det kan gis fritak for enkelte av modulene etter nærmere vurdering.

Toårig byggteknisk fagskole eller tilsvarende bør kunne kvalifisere til opptak på modulen Utvidet forebygging på leder- og videreutdanningen.

Tabell 8.1 Innhold i utdanningsmodellens moduler.

Høgskole

Bachelor i Brann og redning:

  • Bacheloroppgave

  • Vitenskapsteori og forskningsmetode

  • Valgfag

Brann- og redningsledelse:

  • Prosjektledelse ÅBR

  • Bedriftsøkonomi og regnskap ÅBR

  • Organisatorisk og administrativ ledelse ÅBR

  • Strategisk ledelse og stabsarbeid ÅBR

Beredskapsledelse 2:

  • Utredning og evaluering av innsatser

  • Innsatsledelse og taktisk skadestedsarbeid

  • Operativ psykologi ÅBR

  • Organisasjon og ledelse

  • ROS-analyse og systematisk HMS-arbeid ÅBR

Utvidet forebygging:

  • Praksisperiode forebyggende, m/prosjektoppgave

  • Informasjon, veiledning og rådgiving

  • Saksbehandling, myndighetsutøvelse og virkemiddelbruk ÅBR

  • ROS-analyse og systematisk HMS-arbeid ÅBR

  • Brannteknisk prosjektering

  • Branntekniske installasjoner ÅBR

  • Branndynamikk ÅBR

  • Bygningsteknologi ÅBR

Alarmeringssentralledelse:

  • Praksisperiode nødalarmeringssentral, m/prosjektoppgave

  • Utredning og evaluering av innsatser

  • Innsatsledelse og koordinering av innsatser

  • Operativ psykologi ÅBR

  • Organisasjon og ledelse

  • ROS-analyse og systematisk HMS-arbeid ÅBR

Beredskapsledelse 1:

Øvelsesplanlegging og læring

  • Skadestedsledelse

  • Lederskap

  • Kjemi og farlig gods

  • Branndynamikk ÅBR

Fagskole

Beredskap:

  • Valgfag

  • Førerkort kl. C og kompetansebevis for utrykningskjøring (kode 160)

  • Utvidet førstehjelp D-P

  • Farlig gods og kjemikaliedykking D-P

  • Redningsteknikk, del 2 D-P

  • Brannslokking, del 2 D-P

  • Redningsteknikk, del 1 D-O

  • Brannslokking, del 1 D-O

Forebygging:

  • Valgfag

  • Gjennomføring av tilsyn

  • Introduksjon til ROS-analyse og HMS-arbeid

  • Bygningsteknologi og branntekniske installasjoner

  • Brannkjemi- og fysikk

  • Forebygging i praksis

Nødalarmering:

  • Valgfag

  • Tekniske hjelpemidler

  • Mediehåndtering

  • Operativ beslutningstaking

  • Operatørrollen i det daglige og i krisesituasjoner

  • Alarmsentralarbeid i praksis

Brann, redning og sikkerhet:

  • Røykdykking D-P / valgfag

  • Trening og helse D-O

  • Informasjon og pedagogikk

  • Menneskers reaksjoner i krisesituasjoner D-O

  • Innsatsorganisering og skadestedsarbeid D-O

  • Introduksjon til brann og redning D-O

  • Kommunalt sikkerhets- og beredskapsarbeid

  • Ledelse, økonomistyring og markedsføringsledelse (LØM-fag)

  • Kommunikasjon (norsk, engelsk og IKT)

Realfag (matematikk, fysikk og kjemi)

D-O: Deltidskonstabel, obligatorisk emne; D-P: Deltidskonstabel, påbygningsemne; ÅBR: Årsstudium i Brann- og redningsledelse, emne.

8.2 Anbefaling av organisering: nasjonalt, regional og lokalt nivå

Basert på anbefalt utdanningsmodell har utvalget gjort en vurdering og anbefaling av hvordan en fremtidig utdanning kan organiseres og gjennomføres i forhold til nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

8.2.1 Utdanningsbehov og utdanningskapasitet

Utdanningsbehovet vil være påvirket av hva som er lovpålagt dimensjonering av brannvesenet. Utvalget har derfor tatt utgangspunkt i dagens dimensjonering, og beregnet antatt behov ut i fra dette. Kvalifikasjonsundersøkelsen høsten 200521, oppdaterte tall fra DSBs ressursoversikt22, og forutsetninger knyttet til hvor mange år personellet gjennomsnittlig arbeider i de ulike funksjonskategoriene, gir grunnlaget for de konkrete årlige opplæringsbehovene. For grunnopplæring av brannkonstabler er det lagt inn et tillegg på 30 studenter årlig i forhold til et beregnet behov på 110 studenter årlig.

Først og fremst ønsker utvalget å stimulere til konkurranse mellom studentene om ansettelse i brannvesenet, men det er også ønskelig at enkelte studenter blir tilsatt i aktuelle beredskapsrelaterte stillinger i offentlig og privat virksomhet. For nærmere informasjon om forutsetninger og beregningsmetoder henvises det til vedlegg med grunnlagsmateriale for de økonomiske beregningene23.

Tabell 8.2 : Utvalgets forslag til antall studenter for den anbefalte fagskolemodellen på grunnutdanningsnivå:

Toårig fagskole

Utvalgets forslag til antall studieplasser de nærmeste årene

Brannkonstabellinje

140

Brannkonstabel deltid fjernundervisning

1025

Utrykningsleder deltid fjernundervisning

200

Forebyggende linje

10

Alarmsentraloperatørlinje

10

Tabell 8.3 : Utvalgets forslag til antall studenter for den anbefalte høgskoleutdanningen

Høgskole – halvårige og ettårige utdanninger

Utvalgets forslag til antall studieplasser de nærmeste årene

Forebyggende personell

20

Alarmsentraloperatør – vaktleder

10

Utrykningsleder

30

Leder forebyggende

Leder beredskap

50

Leder alarmsentral

Brannsjef

20

8.2.2 Nasjonalt nivå

Det relativt lave forventede antall studenter som det er behov for årlig kan være med på å påvirke hvorvidt utdanningen bør vurderes å samles rundt en enkelt fagskole. Utvikling av et fag- og kompetansemiljø må også kunne vurderes i lys av hvorvidt det er ønskelig med ett eller flere steder å ta utdanning.

Utvalget mener at én fagskole må gis hovedansvaret for grunnutdanningen for både heltids- og deltidspersonellet. Denne fagskolen må ha kvalitetssikringssystemer og rutiner for opptak, eksamen og administrasjon i henhold til gjeldende bestemmelser for fagskoler. Fagskolen må også tillegges ansvar for å følge opp regionalt og lokalt nivå innenfor nærmere spesifiserte og avgrensede kompetanseområder, eksempelvis praksisutplassering og opplæring av deltidspersonell.

Opplæringsbehovet er relativt lite med tanke på hvilke tekniske øvingsfasiliteter som kreves for å gjennomføre en fullverdig brannkonstabelopplæring. Det er vanskelig å ta ut effekter knyttet til stordriftsfordeler. Dette taler for en sentralisering av fagskoleutdanningen på grunnivå og for høgskoleutdanningen på ledernivå.

8.2.2.1 Organisering av fjernundervisning

Utvalget mener at deltidsopplæringen må skje gjennom fjernundervisning, eller det som kalles nettstøttet undervisning. Ansvaret for gjennomføring bør legges til fagskolen. Tilbudet bør etter hvert også utvides til hele eller deler av heltids- og lederopplæringen. Nettstøttet undervisning for heltidsopplæring må tillegges fagskolen, og lederopplæring aktuell høgskole.

Nettstøttet undervisning vil være svært fordelaktig for studentene i og med at mye av læringen kan skje hjemme når studenten ønsker det selv. Studenten vil også lettere kunne kombinere utdanningen med ordinær jobb. Forutsetningen for å basere utdanningen på nettstøttet undervisning er imidlertid at studentene skal ha like stort læringsutbytte som ved ordinær, stedbundet undervisning. Nettstøttet undervisning vil være fordelaktig for kommunene ved at de slipper å erstatte lønnen for studentene for den teoretiske delen av studiet.

Gruppeoppgaver, praktiske øvelser og prosjektoppgaver må imidlertid gjennomføres som ved ordinært studie.

Utvalget mener de praktiske øvelsene bør legges til det regionale nivået. Nærmere avtale om gjennomføring av den praktiske opplæringen må inngås mellom den sentrale fagskolen/høgskolen og aktuelt regionalt kursted/øvingsanlegg.

8.2.2.2 Regionalt og lokalt nivå

Større brannvesen og interkommunale brannvesen bør utgjøre regionale kurssteder som ansvarlig fagskole/høgskole kan inngå forpliktende avtaler med angående opplæring av deltidspersonell, gjennomføring av spesialistkurs, og gjennomføring av praksisperioder for heltidsstudentene.

Regionalt nivå bør også bistå lokale brannvesen med opplæring av deltidspersonell.

De regionale kursstedene må inneha kompetanse innenfor pedagogikk og veiledning. Det må lages skreddersydde kurs for å ivareta behovet for veiledere knyttet til praksisperioder og annen opplæring på regionalt nivå.

Lokalt brannvesen må være ansvarlig for internopplæring av eget (deltids)personell, med bistand fra større brannvesen fra regionalt nivå.

8.2.2.3 Espeland leir

Mandatet ber utvalget beskrive hvordan en best kan utnytte de ressurser som foreligger på området i dag, herunder bruk av de regionale øvingsfelt, samt Espeland leir.

Espeland leir ligger på Espeland i Bergen kommune ca. 2 mil fra Bergen sentrum. Den ble bygget i 1942, og arealet er på 65 mål, hvorav ca. 20 mål er inngjerdet. Leiren har forlegningskapasitet på 40 – 60 sengeplasser og forpleiningskapasitet på ca. 250 personer. Leiren har øvingsområde, men ikke brannplattform.

Espeland leir har i 1999, og i flere omganger i løpet av 2000-tallet, blitt vurdert som et øvings- og beredskapssenter for sivilforsvar og nødetater i nærområdet24.

I Landsverneplan for justissektoren er leiren foreslått vernet i verneklasse 1, fredning.25. Det innebærer at alle endringer og tiltak ut over vanlig vedlikehold krever dispensasjon av Riksantikvaren før de kan igangsettes.

Prosjektgruppen26 som utarbeidet rapport om leiren i 2006 foreslo å lagre alt sivilforsvarsmateriell på Bergenshalvøya i leiren, flytte Hordaland sivilforsvarsdistrikt dit, og etablere et øvingssenter med branncontainere. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap27 konkluderte i 2006 med at det ikke er behov for sivilforsvarsleirer sett ut fra sivilforsvarsmessige hensyn, og foreslår at alle sivilforsvarsleirene avhendes. Espeland leir er ikke eksplisitt nevnt i denne sammenheng, men direktoratet er av samme oppfatning om Espeland leir som for de andre sivilforsvarsleirene.

Leiren har øvingsområde, men ikke brannplattform, og følgelig ikke utslippstillatelse knyttet til forurensning. Espeland leir er per i dag ikke godkjent av Norges brannskole som regionalt kurssted for heltidsopplæring eller som øvingsanlegg for praksisuker deltid.

Espeland leir fremstår med en bygningsmasse som krever investerings- og vedlikeholdsmidler for å kunne benyttes i større skala til opplæring innenfor brann og redning. Utvalget kan ikke se at Espeland leir vil ha noen funksjon på nasjonalt nivå, og vil ikke foreslå bruk av statlige midler til oppgradering av leiren.

Utvalget ser imidlertid ikke bort i fra at lokale myndigheter kan finne det formålstjenlig å investere i Espeland leir for bruk til kurs og øvelser innenfor brann- og redningsområdet.

Det vil videre være opp til fremtidige utdanningsinstitusjoner å bestemme om det vil være aktuelt å inngå avtale om bruk av Espeland leir til regional opplæring, slik det vil være for andre aktuelle regionale kurssteder og øvingsanlegg.

9 Praktiske, administrative, juridiske og økonomiske konsekvenser

9.1 Praktiske konsekvenser

Etter en beslutning om ny utdanningsmodell i henhold til utvalgets anbefalinger, må det gis oppdrag til aktuelle utdanningsinstitusjoner. Aktuelle høgskoler må utarbeide rammeplaner for høyere utdanning innenfor de aktuelle fagområdene. Videre må høgskolen(e) inngå samarbeid med fagskolen(e) om godskriving av fagskoleutdanningen som ledd i en bachelorutdanning og om den operative/praktiske delen av lederutdanningen. Høgskolen(e) må også bistå fagskolen(e) i utarbeidelse av kursplaner for fagskoleutdanningen.

Etablering av fagskoleutdanning, høgskolestudier, utarbeidelse av kursplaner, tilrettelegging for nettstøttet undervisning, ansettelse av undervisningspersonell osv. er tidkrevende arbeidsprosesser som vil involvere mange aktører og fagpersoner. Oppstart av første kull kan skje enten i høst- eller vårsemesteret. Studiene må markedsføres og informasjon må gjøres tilgjengelig i aktuelle kanaler, brosjyrer, veiledningshefter m.m. Utvalget regner med at man minst trenger ett år for å få utført alle oppgavene som er nødvendige. Oppstartstidspunkt må besluttes i så god tid at utdanningen kan bli behandlet i de ordinære budsjettprosessene.

Det er nødvendig at undervisningspersonellet ved fagskolen(e) deltar aktivt i utarbeidelsen av nye kursplaner og opplegg for nettstøttet undervisning. I en overgangsfase anbefales det derfor å redusere dagens opplæring på sentralt nivå til noen få grunn- og beredskapskurs, samtidig som man øker antall regionale grunn- og beredskapskurs som gjennomføres av lokale brannvesen. Deretter settes det strek for opplæring etter dagens system. De få personene som av ulike årsaker ikke har fått anledning til å gjennomføre opplæringen etter dagens modell, må få tilstrekkelig internopplæring av eget brannvesen.

Hvis noen med dagens opplæring ønsker å gjennomføre opplæring etter ny modell, bør det gis fritak for enkelte fagmoduler etter nærmere vurdering.

9.2 Administrative konsekvenser

Utvalget anbefaler at det etableres en 2-årig teknisk fagskoleutdanning eid av staten v/Justis- og beredskapsdepartementet. Mål- og rammestyring bør skje gjennom ordinært tildelingsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som utarbeider disponeringsbrev. For å sikre den praktiske utdanningen av ledere som skal skje i regi av høgskoler, og på øvingsanlegg og med bistand fra fagskole, mener utvalget at tildeling av midler til den praktiske delen av lederopplæringen bør skje gjennom Justis- og beredskapsdepartementet/ til fagskolen(e).

Det bør pekes ut én eller noen få høgskoler som får ansvaret for å gjennomføre lederopplæring innenfor de aktuelle fagområdene. De aktuelle høgskolene må inngå samarbeid med fagskole(n) om godskriving av fagskoleutdanningen som del av en bachelor-utdanning, og om gjennomføring av den operative/praktiske delen av lederutdanningen.

Utvalget mener at styring og tildeling av økonomiske midler til høgskoleutdanningen innen brann, redning og sikkerhetsområdet bør skje som for fagskoleutdanningen ved en direkte tildeling fra Justis- og beredskapsdepartementet/Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Det er viktig å sikre at studiene blir opprettet på en god måte, og at utdanningsinstitusjonene sikres tilstrekkelige økonomiske rammer for gjennomføring. Utvalget mener at det er ubetinget nødvendig at utdanningen fullfinansieres både for fagskole- og høgskoleutdanningen.

9.3 Juridiske konsekvenser

Dimensjoneringsforskriftens kap.7 Opplæring og kompetanse stiller krav om at alt personell i brannvesenet skal tilfredsstille forskriftens krav til kvalifikasjoner. Kommunen er videre ansvarlig for at det gjennomføres tilstrekkelige praktiske og teoretiske øvelser slik at brannvesenet kan løse de oppgaver det kan bli stilt ovenfor.

Det er redegjort for de spesifiserte kravene til utdanning for følgende funksjoner: Brannkonstabel (§7-3), Feiersvenn (§7-4), Operatør på nødalarmeringssentral(§7-5), Forebyggende personell (§7-6), Utrykningsleder (§7-7), Leder for beredskapsavdeling (§7-8), Leder for forebyggende avdeling (§7-9), Overordnet vakt (§7-10) og Brannsjef (§7-11).

Utvalget foreslår følgende utdanningskrav for de viktigste hovedfunksjonene i fremtiden:

  • Brannkonstabel heltid: 2-årig fagskole beredskapslinje

  • Brannkonstabel deltid: Nettstøttet fjernundervisning tilsvarende omkring åtte uker undervisning på heltid, i tillegg til praksisuke

  • Feiersvenn: ingen endringer fra dagens modell

  • Operatør på nødalarmeringssentral: 2-årig fagskole nødalarmeringssentrallinje

  • Forebygging: 2-årig fagskole forebyggingslinje

  • Utvidet forebygging: 1-årig høgskole,

  • Utrykningsleder heltid: 1-årig høgskole

  • Utrykningsleder deltid: Nettstøttet utdanning tilsvarende 1/2-årig høgskole på heltid

  • Alarmsentralledelse: 1-årig høgskole

  • Leder for beredskapsavdeling: 1 ½-årig høgskoleutdanning

  • Leder for forebyggende avdeling: 1 ½-årig høgskoleutdanning

  • Leder alarmsentral: 1 ½-årig høgskoleutdanning

  • Overordnet vakt: 1 ½-årig høgskoleutdanning

  • Brannsjef: 2-årig høgskoleutdanning

Dimensjoneringsforskriftens kap. 7 må oppdateres i henhold til beslutning om ny utdanningsmodell og type utdanning for de ulike funksjonene.

Kompetanse, organisering og dimensjonering henger nøye sammen. Ny utdanning vil kunne få konsekvenser for utviklingen av brannvesenets arbeidsmetoder og dimensjonering. Utvalget mener derfor at det bør foretas en gjennomgang av hele Dimensjoneringsforskriften etter at det er fattet beslutning om ny utdanningsmodell.

9.4 Økonomiske konsekvenser

Det er gjennomført beregninger av kostnader og besparelser for stat, kommuner og studenter for aktuelle utdanningsmodeller som har blitt vurdert av utvalget. Det vises til vedlegg med grunnlagsmateriale for de økonomiske beregningene28 for nærmere detaljer om forutsetninger og beregningsmetoder. De oppgitte tallstørrelsene er forventede verdier.

9.4.1 Usikkerhet knyttet til beregningene

Utvalget vurderer usikkerheten knyttet til tallstørrelsene som relativ liten. Beregningene er i stor grad basert på faktiske regnskapstall for aktuelle utdanningstyper. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til kostnadene for praktisk opplæring i de fremtidige modellene som baseres på regnskapstall fra Norges brannskole. Usikkerheten skyldes kompleksiteten i kostnadsstrukturen og hvordan de ulike kostnadselementene og fakturaer regnskapsføres, samt ulik grad av kapasitetsutnyttelse på ulike deler av infrastrukturen ved skolen. Det er usannsynlig at kostnadene blir høyere enn de forventede kostnadene som er oppgitt for den praktiske delen av opplæringen, men det kan være at kostnadene kan bli 10-20 prosent lavere. Dette er under forutsetning av at kapasiteten kan justeres ned hvis aktivitetsomfanget totalt sett reduseres i fremtiden sammenlignet med dagens nivå. Faste kostnader må dekkes inn, og de faste kostnadene må reduseres ved en eventuell permanent aktivitetsnedgang. Dette vil først gjøre seg gjeldende hvis opplæringen spres på flere utdanningsinstitusjoner.

De ulike alternativene er idealiserte modeller. Antall elever, fordeling av teori og praksis, og andre forhold vil bli konkretisert etter at kursplaner med videre er utarbeidet. Disse forholdene vil nødvendigvis ikke bli helt lik de ulike forutsetninger som ligger til grunn for beregningene.

9.4.2 Alternativ I: Kostnadsberegning av dagens modell

Antall elever og kurstyper er som i dag i henhold til statistikk fra Norges brannskole for 2010. Eksternt finansierte aktiviteter som oljevern, flybrannopplæring og prosjekter er ikke inkludert i kostnadene. 536 elever gjennomførte kvalifiserende opplæring i 2010. Dette tilsvarte 12 420 elevdager.

Dagens modell er også 0-alternativet. Ved uendret budsjettramme ser utvalget ingen bedre løsning enn å videreføre dagens utdanningsmodell. Utvalget gjør imidlertid oppmerksom på at kostnadene for dagens modell ikke dekker det faktiske opplæringsbehovet i henhold til forskriftskravene. Det vil bli et særlig stort gap mellom behov og antall kursplasser for deltidspersonellet når forskriftskravet for denne personellgruppen blir gjort gjeldende fra 2013. Nødvendig vedlikehold av øvingsanlegg ved Norges brannskole er heller ikke fullt ut kompensert i den årlige kostnadsrammen.

Tabell 9.1 Statens, kommunenes og elevenes totale årlige kostnader ved dagens brannvernopplæring i mill. kroner

Totale kostnader

Heltid

Deltid

Sum

Stat

48

4

52

Kommunene

27

10

37

Elevene

0

0

0

I dagens modell er faktisk tildelt budsjettramme brukt som utgangspunkt for å fastsette kostnadene. En økning av den statlige rammen på 11,6 mill. kroner i forhold til kostnadene i tabellen ovenfor, vil være et riktigere anslag på hva de faktiske kostnadene burde være ved dagens modell. Dette forutsetter en økonomisk ramme som er i samsvar med behovet for opplæring. Kostnadspåplussingen inkluderer ekstra grunnopplæring av 30 personer heltid, ekstra grunnopplæring av 700 personer deltid, og lederopplæring for 200 personer deltid.

9.4.3 Alternativ II: Kostnadsberegning av høgskolemodell

Dette alternativet tar utgangspunkt i en høgskolemodell både for grunnutdanning og lederutdanning for heltidspersonell, og nettstøttet undervisning for deltidspersonell.

Modellen forutsetter et samarbeid mellom eksisterende høgskoler og Norges brannskole. Teoriundervisningen foregår i hovedsak på eksisterende høgskoler, mens praksisopplæringen skjer på Norges brannskole. Grunnopplæringen forutsetter åtte uker konsentrert praktisk opplæring, for ledere fire uker, uansett type lederutdanning. Antall høgskolestudenter på grunnopplæringsnivå er 160 per kull årlig, og antall studenter på ledernivå er 130 årlig. Grunnopplæringen er tre-årig med ett års utplassering på brannvesen andre året. Lederopplæringen er av beregningsmessige årsaker forenklet til ettårig utdanning innenfor hver hovedkategori lederkurs. 140 studenter skal gis opplæring i førerkort klasse C og kompetansebevis for utrykningskjøring.

Årlig gjennomsnittlig kostnad for staten ved deltidsutdanning tar utgangspunkt i 1025 grunnkursstudenter og 200 lederstudenter årlig, basert på utvalgets forslag til nettstøttet undervisningsmodell. Dette inkluderer ansettelse av 24 lærere, og engangsinvestering i utstyr. Kommunenes kostnader tar utgangspunkt i kompensasjon for deltidspersonellets lønn i praksisukene, og for heltidspersonell økte lønnskrav som følge av høyere utdanningsnivå.

Engangskostnad for stat og kommune er knyttet til yrkespedagogisk videreopplæring av veiledere.

Det gjøres oppmerksom på at kostnader knyttet til feieropplæring, instruktørkurs, skadestedsledelse osv., ikke er inkludert. Dette utgjør imidlertid små kostnader som anses å ligge innenfor usikkerhetsmarginen knyttet til beregningene.

Det er beregnet kostnader for de tre første årene, der tredje året representerer den fremtidige årlige kostnaden fra år tre og hvert år fremover.

Det forutsettes at studentene dekker egne kostnader til kost og losji i studietiden. Dette gjelder også praksisperioden.

Tabell 9.2 Kommunenes, statens og studentenes totale årlige kostnader ved brannvernopplæring på høgskole i mill. kroner

Totale kostnader

Heltid

Deltid

Sum

Stat

94

28

122

Kommunene

62

12

74

Studentene

Kost/losji

0

Kost/losji

Engangskostnad for stat er seks mill. kroner og for kommunene seks mill. kroner.

Totale statlige merkostnader per år sammenlignet med dagens modell er 70 mill. kroner.

Totale kommunale merkostnader per år sammenlignet med dagens modell er 37 mill. kroner.

9.4.4 Alternativ III: Kostnadsberegning ved flere fagskoler

Dette alternativet tar utgangspunkt i en fagskolemodell for grunnutdanning og høgskolemodell for forebyggende personell, alarmsentraloperatører og ledere, samt nettstøttet undervisning for deltid. Fagskoleutdanningen i dette alternativet gjennomføres på flere fagskoler.

Eksisterende fagskoler kan gjennomføre deler av teoriundervisningen for brannkonstabler og eksisterende høgskoler teorien for lederopplæring. Norges brannskole gjennomfører all praktisk opplæring (men også noe teoriundervisning for å dekke inn de faste kapasitetskostnadene). Alternativt kan det vurderes å øke praksisandelen for å utnytte øvingsfelt, samtidig som andre fagskoler gis mulighet til å ta en større andel av den teoretiske undervisningen. Det vises til vedlegg: Grunnlagsmateriale for de økonomiske beregningene29 for nærmere beregninger av kostnader knyttet til økt praksisandel.

Dette alternativet har samme struktur som høgskolemodellen i alternativ II, og det forutsettes tilsvarende praktisk trening. Antall fagskolestudenter på grunnopplæringsnivå er 160 per kull med årlig opptak, og antall studenter på ledernivå er 130 årlig. Grunnopplæringen er toårig med et halvt års utplassering i brannvesen første semester av andre året. Lederopplæringen er av beregningsmessige årsaker forenklet til ettårig utdanning innenfor hver hovedkategori lederutdanning. 140 studenter skal gis opplæring i førerkort klasse C og kompetansebevis for utrykningskjøring.

Som for alternativ II, tar årlig gjennomsnittlig kostnad for staten ved deltidsutdanning utgangspunkt i 1025 grunnkursstudenter og 200 lederstudenter årlig, basert på utvalgets forslag til nettstøttet undervisningsmodell. Dette inkluderer ansettelse av 24 lærere, og engangsinvestering i utstyr. Kommunenes kostnader tar utgangspunkt i kompensasjon for deltidspersonellets lønn i praksisukene.

Engangskostnad for stat og kommune er knyttet til yrkespedagogisk videreopplæring av veiledere.

Det gjøres oppmerksom på at kostnader knyttet til feieropplæring, instruktørkurs, skadestedsledelse osv. ikke er inkludert. Dette utgjør imidlertid små kostnader som anses å ligge innenfor usikkerhetsmarginen knyttet til beregningene.

Det er beregnet kostnader for de to første årene, der andre året representerer den fremtidige årlige kostnaden fra år to og hvert år fremover.

Det forutsettes at studentene dekker egne kostnader til kost og losji i studietiden. Dette gjelder også praksisperioden.

Tabell 9.3 Kommunenes, statens og studentenes totale årlige kostnader i mill. kroner ved brannvernopplæring ved flere fagskoler:

Totale kostnader

Heltid

Deltid

Sum

Stat

70

28

98

Kommunene

0

12

12

Studentene

Kost/losji

0

Kost/losji

Engangskostnad for stat er seks mill. kroner og for kommunene 6 mill. kroner.

Totale statlige merkostnader per år sammenlignet med dagens modell er 46 mill. kroner.

Totale kommunale mindrekostnader per år sammenlignet med dagens modell er 25 mill. kroner.

Med fagskolemodellen vil kommunene få redusert sine kostnader som følge av besparelser i kompensasjon for lønn, kost- og losji, samt reisekostnader ved gjennomføring av kurs etter dagens modell.

9.4.5 Alternativ IV: Kostnadsberegning av én fagskole (NBSK)

I alternativ IV forutsetter man at all grunnopplæring av brannkonstabler, inkludert spesialisering av forebyggende personell og alarmsentraloperatører i andre studieår, skjer ved Norges brannskole. Lederutdanning og utdanning av forebyggende personell skjer i regi av eksisterende høgskoler, mens praksisopplæringen skjer ved Norges brannskole. Øvrige forutsetninger er som ved alternativ III.

De økonomiske konsekvensene blir som ved alternativ III, men i tillegg må det foretas investeringer i undervisningsbygg og kantinefasiliteter, for å ta høyde for det antall studenter som i alternativ III ble plassert på andre fagskoler i Norge. Den gjennomsnittlige fagskolekostnaden som er brukt som anslag for kostnadene for disse studentene, vil også være dekkende for kostnadene ved Norges brannskole fordi den praktiske kostnadsdelen av utdanningen er innberegnet i alternativ III.

Merkostnadene ved å samle all grunnopplæring ved Norges brannskole blir en årlig avskrivnings- eller husleie kostnad for nødvendige investeringer for å kunne gjennomføre opplæring for et tilstrekkelig antall personer. Det forutsettes full fagskoleopplæring for inntil 320 grunnopplæringsstudenter og praksisopplæring for 100 ledere med samme praksisomfang som i alternativ II og III.

Grunnopplæringsstudentene vil få både teori- og praksisopplæring ved Norges brannskole, mens lederne kun vil få praksisopplæring, fordi teoriutdanningen finner sted på høgskole(r).

Tabell 9.4 Kommunenes, statens og studentenes totale årlige kostnader i mill. kroner ved brannvernopplæring ved en fagskole (Norges brannskole):

Totale kostnader

Heltid

Deltid

Sum

Stat

73

28

101

Kommunene

0

12

12

Studentene

Kost/losji

0

Kost/losji

Engangskostnad for stat er seks mill. kroner og for kommunene seks mill. kroner.

Totale statlige merkostnader per år sammenlignet med dagens modell blir 49 mill. kroner.

Totale kommunale mindrekostnader per år sammenlignet med dagens modell blir 25 mill. kroner.

Kommunene vil ved fagskolemodellen få redusert sine kostnader som følge av besparelser i kompensasjon for lønn, kost- og losji, samt reisekostnader ved gjennomføring av kurs etter dagens modell.

Litteraturliste

Lover og forskrifter mv.

Lov 14. juni 2003 nr 20. om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. (brann- og eksplosjonsvernloven). Justis- og beredskapsdepartementet.

Lov 13. juni 1997 nr 44. omaksjeselskaper.(aksjeloven). Justis- og beredskapsdepartementet.

Lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning. (fagskoleloven). Kunnskapsdepartementet.

Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Miljøverndepartementet.

Lov 29. januar 1991 nr. 6 om interkommunale selskaper. Kommunal- og regionaldepartementet.

Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kommunal- og regionaldepartementet.

Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven). Helse- og omsorgsdepartementet.

Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Miljøverndepartementet.

Lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret(Sivilbeskyttelsesloven). Justis- og beredskapsdepartementet.

Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer. (smittevernloven). Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 12. mai 2000 nr. 36 omstrålevern og bruk av stråling (Strålevernloven). Helse- og omsorgsdepartementet.

Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. (universitets- og høyskoleloven). Kunnskapsdepartementet.

Lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann. (Vannressursloven) Olje- og energidepartementet.

Forskrift 30. april 2001 nr. 443 om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften). Arbeidsdepartementet.

Forskrift 1. september 2003 nr. 1161 Delegering av myndighet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap etter produktkontrolloven, lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr, brann- og eksplosjonsvernloven og lov om sivilforsvaret. Justis- og beredskapsdepartementet.

Forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn. ( brannforebygging) Justis- og beredskapsdepartementet.

Forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler. (grader og beskyttede titler).Kunnskapsdepartementet.

Forskrift 8. juni 2009 nr. 602 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen.(håndtering av farlig stoff) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Forskrift 22. august 2011 nr. 894 om kommunal beredskapsplikt Justis og beredskapsdepartementet.

Forskrift 14. desember 1993 om kvalifikasjoner for elektrofagfolk (om kvalifikasjoner, elektrofagfolk) Justis- og beredskapsdepartementet.

Forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning. Kunnskapsdepartementet.

Forskrift 26. juni 2002 nr. 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen(Dimensjoneringsforskriften). Justis- og beredskapsdepartementet.

Forskrift 23. april 2008 nr. 391 om godkjenning etter fagskoleloven. Kunnskapsdepartementet.

Forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve m.m.(Trafikkopplæringsforskriften) Samferdselsdepartementet.

Forskrift 12. juni 2009 nr. 637 til krav om opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring.(utrykningsforskriften). Samferdselsdepartementet

Forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Arbeidsdepartementet.

Veiledning om enhetlig ledelsessystem. (2009). Veiledning om enhetlig ledelsessystem (ELS).Trykket høsten 2011. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. (2003). Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 2003.

Veiledning om helseundersøkelse og fysiske tester for røyk- og kjemikaliedykkere. (2005). Veiledning om helseundersøkelse og fysiske tester for røyk- og kjemikaliedykkere. Arbeidstilsynet.

Litteratur og andre referanser

Arbuthnot, K. (2008). A command gap? A practitioner’s analysis of the value of comparisons between the UK’s military and emergency services’ command and control models in the context of UK resilience operations. Journal of Contingencies and Crisis Management, 16(4), 186-194.

Arbuthnot, K. (2002). Key Issues in Incident Command. In R. Flin & K. Arbuthnot (Eds.), Incident command: Tales from the hot seat. Aldershot: Ashgate.

Artman, H, & Wærn, Y. (1999). Distributed cognition in an emergency co-ordination center, Cognition, Technology & Work, 1(4), 237-246.

Brunacini, A. V. (1985). Fire command. Batterymarch Park, Quincy, MA: National Fire Protection Association.

Cedergårdh, E., & Winnberg, T. (2005). Utformning av ledningsorganisation. In L. Fredholm & A.-L. Göransson (Eds.), Ledning av räddningsinsatser i det komplexa samhället. Karlstad: Räddningsverket.

DSB (2011). Brannvesenets arbeid med risikogrupper. Internrapport. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

DSB (2011). De siste villmenn i en ellers temmet verden. Mangfold i brannvesenet. Rapport. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

DSB (2011). Samfunns- og sikkerhetsdatabasen (Sambas), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

DSB (2011). Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR) 2011. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

DSB (2010). Melding om brannvern. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

DSB (2010). En gjennomgang av dagens ordninger for informasjon, tilsyn og kontroll med brannsikkerhet i boliger. Arbeidsgruppe boligbrannsikkerhet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

DSB (2010). Ressursoversikt for brannvesen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

DSB (2009). Ressursoversikt for brannvesen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

DSB (2008). Skogbrannberedskap og håndtering av den senere tids skogbranner i Norge. Rapport, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

DSB (2007). Forsterkning, beskyttelse og samvirke. Sivilforsvarsstudien 2007. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

DSB (2007). Vest-Tank ulykken. Erfaringer fra myndighetenes samlede håndtering av Vest-Tank ulykken i Gulen kommune. Rapport, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

DSB (2006). Utdanningsreform for brann- og redningstjenesten. Rapport, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

DSB (2006). Kvalifikasjonsundersøkelse i kommunale brannvesen høsten 2005. Rapport, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

DSB (2005). Håndtering av store hendelser og potensiell aldring i kritiske infrastrukturer. Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport for 2005. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Eidsnes, Helge (2005,14.september). Ekstremt vanskelig redningsarbeid. Bergensavisen, hentet fra www.ba.no/nyheter/vaeret/flommen/article1742034.ece

Flin, R., O'Connor, P., & Crichton, M. (2008). Safety at the sharp end: a guide to non-technical skills. Aldershot: Ashgate.

Flin, R., & Arbuthnot, K. (2002). Incident command: tales from the hot seat. Aldershot: Ashgate.

Flin, R. (1996). Sitting in the hot seat: leaders and teams for critical incident management. Chichester: Wiley.

Hallingdalprosjektet, El og brann, hand i hand. (2008). Et samarbeidsprosjekt mellom Hallingdal brann- og redningstjeneste IKS og Det lokale el-tilsyn. Rapport. Hallingdal kraftnett (HKN).

Hovedtariffavtalen i staten. (2010). Hovedtariffavtalen i staten (HTA) 1.mai 2010-30.april 2012. Det Kongelige fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Høringsnotat om forslag til lovfesting av samkommunemodellen. (2010). Høringsnotat – mulig ny modell for interkommunalt samarbeid: samkommunemodellen. Kommunal og regionaldepartementet.

IVPA – I Vente På Ambulanse.(2010). IVPA – I Vente På Ambulanse. Rapport etter studietur i Sverige og Finland, november 2010. Hans Henrik Bakke og John Bjella, 20.12.2010.

Jørgensen, Per Schultz.(1999), Hvad er kompetence? Uddannelse, 9, 4-13.

Kystverket. (2010). Evaluering av den statlige oljevernaksjonen etter grunnstøtingen av MV Full City 31.juli 2009. Kystverket 17. februar 2010.

Kystverket.(2004). «Rocknes»-ulykken. Rapport fra Kystverket 23.november 2004.

Landsverneplan for justissektoren. (2011). Landsverneplan for justissektoren. Plan 17. juni 2011. Justis- og beredskapsdepartementet.

Lloyd, A., & Somerville, M. (2006). Working information. Journal of Workplace Learning, 18(3), 186-198.

Lum, G. (2009). Vocational and professional capability: an epistemological and ontological study of occupational expertise. London; New York: Continuum.

Njå, O. (1998). Approach for assessing the performance of emergency response arrangements. PhD thesis, Aalborg University/Stavanger University college, Stavanger, Norway.

Norges brannskole. (2011). Kurskatalogen 2011, NBSK. Hentet fra: www.nbsk.no/kurskatalog2011.pdf

Norges brannskole. (2005). Opplæringsbok; Internopplæring for brannkonstabel, systematisk, teoretisk, og praktisk opplæring i brannvesen.

Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, NSD. www.nsd.uib.no (Database for statistikk om høyere utdanning).

NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring. Samfunnet sin sårbarheit og behovet fortilpassing til konsekvensar av klimaendringane. Miljøverndepartementet. 2010.

NOU 2001:9 Lillestrøm-ulykken, 5.april 2000. Rapport fra undersøkelseskommisjon oppnevnt av regjeringen ved kongelig resolusjon 7. januar 2000 i forbindelse med Åsta-ulykken, som 7. april 2000 fikk utvidet mandat til også å undersøke togulykken på Lillestrøm stasjon. Justis- og beredskapsdepartementet. 2001.

NOU 2001:31 Når ulykken er ute. Om organiseringen av operative rednings- og beredskapsressurser. Justis- og beredskapsdepartementet. 2001.

NOU 2000:30 Åsta-ulykken, 4. januar 2000, hovedrapport. Justis- og beredskapsdepartementet. 2000.

NOU 1997:25 Ny kompetanse: Grunnlaget for en helhetlig etter- og videreutdanningspolitikk. Kunnskapsdepartementet.1997.

NOU 1992:22 Framtidig utdanning av personell til de kommunale brannvesen. Kirke- utdannings og forskningsdepartementet. 1992.

NOU 1986:23 Livslang læring. Kirke- og undervisningsdepartementet.1986.

NRK. (2011). Uttalelser fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) i forbindelse med ekstremvær. [tv-innslag], se http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7893961. 28.11.2011.Norsk rikskringkasting.

NTNU: Brev til Bergen kommune, 4. oktober 2005, Ras mot boliger ved Hatlestad Terrasse, Bergen. Vurdering av rapport fra Multiconsult AS.

Ot.prp. nr 95. (2005-2006). Om lov om endringar i lov 25 september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (interkommunalt samarbeid). Kommunal- og regionaldepartementet.

Perry, R.W. (2003). Emergency operations centres in an era of terrorism: policy and management functions, Journal of Contingencies and Crisis Management,11(4),151-159.

Perry, R.W. (1995). The structure and function of community emergency operations centres, Disaster Prevention and Management, 4(5).

Post- og teletilsynet. (2011). Hendelsesrapport. Utfall i Telenors 10.juni 2011. Post- og teletilsynet.

Proposisjon 1 S. (2011-2012). Proposisjon til Stortinget. Justis- og beredskapsdepartementet.

Proposisjon til Stortinget, Prop. 100 S (2010–2011). (Forslag til stortingsvedtak) Fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge. Justis- og beredskapsdepartementet.

Samordna opptak.(2011). www.samordnaopptak.no.

Skredulykka i Ålesund. (2008). Skredulykka i Ålesund. Rapport frå utvalet som har gjennomgått skredulykka i Ålesund 26. mars 2008. Ålesundsutvalet 17.november 2008.

Skogbrannberedskap og håndtering av den senere tids skogbranner i Norge.(2008).

Rapport fra arbeidsgruppe opprettet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap etter oppdrag fra

Justis- og beredskapsdepartementet.31. oktober 2008.

Sommer, M., & Njå, O. (2011). Learning amongst Norwegian fire-fighters.Journal of Workplace Learning, 23(7), 435-455.

Statens havarikommisjon for transport (SHT).(2011). Rapport om jernbaneulykke med vognstamme i utilsiktet drift fra Alnabru til Sydhavna 24.mars 2010. Rapport, Statens havarikommisjon for transport.

Statens vegvesen. (2011). Evalueringsrapport fra SSV – evalueringsrapport fra flomsituasjonen 01.07.2011. Statens vegvesen Region Øst.

Statistisk sentralbyrå.(2011). www.ssb.no

Stortingsmelding nr. 22. (2007-2008). Samfunnssikkerhet. Samvirke og samordning. Justis- og beredskapsdepartementet.

Stortingsmelding nr. 35. (2008-2009). Brannsikkerhet. Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Justis- og beredskapsdepartementet.

Svensson, S., Cedergårdh, E., Mårtensson, O., & Winnberg, T. (2005). Taktik, ledning, ledarskap. Karlstad: Räddningsverket.

Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2011. (2011). Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2011. Kunnskapsdepartementet.

Utdanningsdirektoratet. (u.å). Læreplan i feierfaget –særløp Vg2 og Vg3/ opplæring bedrift. Læreplankode FEI3-0. Utdanningsdirektoratet.

Fotnoter

1.

Se kapittel 6 og 7.

2.

Lov av 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (fagskoleloven).

3.

Regler for opptak til toårig teknisk fagskoleutdanning fastsatt av RFF (Rådet for fylkeskommunale fagskoler) og NUTF (Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler) den 16. oktober 2006, etter fullmakt fra FFU (Forum for fylkesutdanningssjefer). Se f.eks. Nasjonalt opptakskontor for fagskolen: www.fagskoleopptak.no.

4.

Se forrige fotnote.

5.

Fagskoleloven § 1

6.

Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Merknader til de enkelte paragrafer.

7.

Politiattest kreves normalt ved ansettelse i et brannvesen.

8.

Se kapittel 3.2.4 for beskrivelse av fysiske og helsemessige krav som stilles til røyk- og kjemikaliedykking. For ervervelse av kompetansebevis for utrykningskjøring må det dokumenteres at de medisinske kravene for førerkort kl. D er oppfylt (§ 6 i Utrykningsforskriften).

9.

Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. § 4-1

10.

Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. § 2-3 Øvingskjøring på avsperret område: «På øvingsbane eller annet avsperret område kan øvingskjøring for alle klasser skje uten at lærer eller ledsager følger med på kjøretøyet, når vedkommende har visuell kontakt med mulighet for instruksjon.»

11.

Forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften). § 9 Godkjenning av kursarrangør: «Offentlig etat, privat foretak eller organisasjon som har utrykningstjeneste som en naturlig og vesentlig del av sin virksomhet kan være kursarrangør.»

12.

Forskrift om opptak til høyere utdanning. § 2-4

13.

Se f.eks. Samordna opptak (www.samordnaopptak.no)

14.

Lov av 1. april 2005 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven).

15.

Forskrift av 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler.

16.

Lov av 1. april 2005 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), § 3-5 Godskriving og faglig godkjenning.

17.

Lov av 1. april 2005 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), § 3-6 Krav for opptak til høyere utdanning.

18.

Lov av 1. april 2005 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), § 3-6 Krav for opptak til høyere utdanning.

19.

Forskrift av 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning, § 4-1 Spesielle opptakskrav til diverse fag.

20.

Lov av 1. april 2005 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), § 3-6 Krav for opptak til høyere utdanning.

21.

Kvalifikasjonsundersøkelse i kommunale brannvesen høsten 2005, DSB september 2006.

22.

Basert på utskrift fra Sambas (DSBs database) 21/10-2011.

23.

Se vedlegg Grunnlagsmateriale for beregning av økonomiske konsekvenser.

24.

Rapport om sivilforsvarsleirene, intern DSB rapport 2006

25.

Landsverneplan for justissektoren, Plan 17.06. 2011, Justis- og beredskapsdepartementet

26.

Rapport om sivilforsvarsleirene, intern DSB rapport 2006

27.

Forsterkning, beskyttelse og samvirke, Sivilforsvarsstudien 2007, DSB 2007

28.

Se vedlegg Grunnlagsmateriale for beregning av økonomiske konsekvenser.

29.

Se vedlegg Grunnlagsmateriale for beregning av økonomiske konsekvenser.

Til forsiden