Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2013: 1

Det livssynsåpne samfunn— En helhetlig tros- og livssynspolitikk

Til innholdsfortegnelse

Del 6
Et samordnet regelverk for tros- og livssynssamfunn

27 Ny felles lov om tilskudd til tros- og livssynssamfunn

Utvalget har i Del V «Offentlig økonomisk støtte til tros- og livssynssamfunnene» redegjort for de eksisterende støtteordninger for tros- og livssynssamfunn. Særlig vekt legges på vurdering av den særlige ordningen for tros- og livssynssamfunn. Denne ordningen har en statlig og en kommunal del, og den er regulert av en lov for trossamfunn og en lov for livssynssamfunn. I kapittel 23, 24 og 25 framsettes det, på bakgrunn av en gjennomgang av problemer med dagens ordning, forslag til endringer. Utvalget foreslår en ny ordning for finansiering av tros- og livssynssamfunn. Dette gjøres ved en ny felles lov for tros- og livssynssamfunn med ny avgrensning og nye krav til godkjenning av og medlemsavgrensning for støtteberettigede tros- og livssynssamfunn.

Nåværende lov om trudomssamfunn og ymist anna kapittel 1, dvs. § 1 til og med § 11, gjelder også for Den norske kirke, jf. bestemmelsen i § 11: «Føresegnene i dette kapitlet skal og gjelda om det å høyra til Den norske kyrkja, når ikkje anna er sagt i denne lova eller i serskild lov for Den norske kyrkja.» Forslaget til ny lov om tilskudd til tros- og livssynssamfunn vil ikke gjelde for Den norske kirke, siden dette trossamfunnet finansieres på en annen måte. Det antas at dette ikke vil ha vesentlige rettslige konsekvenser for Den norske kirke, men spørsmålet kan vurderes nærmere i tilknytning til oppfølgingen av utvalgets utredning.

Utvalget foreslår ikke endringer i kirkeloven. Utvalget legger til grunn at de vilkår for støtte som foreslås i ny lov, også vil ligge til grunn som forutsetninger for den kommunale støtten til Den norske kirke lokalt og som forutsetninger for statens direkte finansiering av Den norske kirke i sin statlige utforming. Ved en eventuell endring av tilknytningsformen for Den norske kirke til staten, jf. drøfting i kapittel 10 (tillegg til del III), vil tilskuddsordningen med dens vilkår, kunne brukes også for Den norske kirke.

Den nye ordningen foreslås i form av en ny lov, og ikke som forslag til endringer av nåværende lover. Til det er endringene både når det gjelder avgrensning av loven, dens materielle innhold og dens oppbygging for omfattende. I tillegg er det prinsipielt ønskelig å få en felles lov for tros- og livssynssamfunn.

Nåværende lov, Lov om trudomssamfunn og ymist anna som trådte i kraft i 1970, inneholder både regler som regulerer individuelle rettigheter og regler som gir rettigheter og plikter for trossamfunn. I det følgende drøftes det hvilke regler som ikke foreslås videreført i ny lov, hvilke regler som foreslås videreført med justeringer og hvilke regler som foreslås flyttet til andre lover. Lov om tilskott til livssynssamfunn fra 1981 inneholder bare regler som regulerer rettigheter og plikter for livssynssamfunn og lovens innhold med justeringer legges inn i ny felles lov.

27.1 Lovparagrafer i lov om trudomssamfunn og ymist anna som ikke foreslås videreført i ny lov

Første paragraf i nåværende lov sier følgende: «Alle har rett til å driva religiøs verksemd åleine eller saman med andre, og til å skipa trudomssamfunn når rett og sømd ikkje vert krenkt.»

Utvalget foreslår at denne paragrafen ikke videreføres i ny lov. Rett til religionsfrihet er sikret i Grunnloven paragraf 16 og i Menneskerettighetsloven der blant annet EMKs bestemmelse i artikkel 9.1 er sentral. Den enkeltes tros- og livssynsfrihet er sikret, herunder retten til å gjøre dette i fellesskap. Dagens regel som sier at en har rett til å danne trossamfunn, når «rett og sømd ikkje vert krenkt», har et uklart innhold i den generelle form bestemmelsen har i dag. Det er på den ene siden klart at retten til fri religionsutøving ikke innebærer noen rett til å utføre handlinger som ellers er forbudt i norsk lov. På den andre siden er det ikke rettslige grunnlag for å stille andre og strengere krav til «sømd» ved religionsutøving enn det som ellers gjelder. Spørsmålet om skranker for lovgivers adgang til å oppstille forbud eller påbud som begrenser religionsutøvingen eller er i strid med religiøse normer, må vurderes ut fra EMK artikkel 9, og utvalget finner ikke grunn til å foreslå klargjøringer av denne retten ut over prinsippene for begrensninger som finnes i EMK paragraf 9. Spørsmålet om det kan stilles krav til trosgrunnlag og praksis for et tros- eller livssynssamfunn vil i stedet bli vurdert i forbindelse med drøfting av hva som skal til for å få rett til offentlig tilskudd, jf. §2 i ny lov.

I paragraf 2 i nåværende lov sies det: «Ingen kan binda seg rettsleg til å høyra eller ikkje høyra til eit trudomssamfunn, ein religiøs samskipnad eller orden. Heller ikkje kan nokon binda ein annan til slikt.»

Justisdepartementet la i framlegget til ny lov om trossamfunn (Ot.prp. nr. 27 (1967–1968)) til grunn at regelen slik den var foreslått av Dissenterlovkomitéen, ville gjelde selv uten uttrykkelig lovhjemmel, men mente den likevel var naturlig å ta inn i loven siden «nettopp [religiøse] … sammenslutninger etter sin natur ofte forutsetter et livsvarig medlemskap.» (Ot.prp. nr. 27 (1967–1968): 26). Retten til å tre ut av trossamfunn er sikret som en del av religionsfriheten i menneskerettsloven, og det er ikke nødvendig med ytterligere lovfesting.

I paragraf 4 i nåværende lov sies det: «Ein som er under 20 år, kan ikkje gjeva livsvarig lovnad om å høyra til ein religiøs orden, eit kloster eller ein liknande samskipnad. Det er ulovleg å taka imot ein slik lovnad.»

Justisdepartementet la i framlegget til ny lov om trossamfunn (Ot.prp. nr. 27 (1967–1968)) til grunn at et «klosterløfte ikke under noen omstendighet er rettslig bindende i den forstand at det hindrer vedkommende å tre ut av klosteret.» (Ot.prp. nr. 27 (1967–1968): 34). Dette gjelder generelt for medlemskap i foreninger og følger også av religionsfrihetens rett til å gå ut av et trossamfunn. Det er derfor ikke nødvendig å stadfeste dette i en egen paragraf. Justisdepartementet ønsket å beskytte unge mennesker mot å påta seg de moralske og religiøse plikter som fulgte av slike løfter. Utvalget vil ikke legge begrensninger på mulighetene til å avlegge moralske løfter knyttet til religiøse ordener for personer som har nådd den alder der vedkommende selv kan bestemme medlemskap i et tros- eller livssynssamfunn. Det vises i denne forbindelse til drøfting og forslag i kapittel 19 om alderskrav mv. for medlemskap i tros- og livssynssamfunn.

Paragraf 11 i nåværende lov som angår virkning for Den norske kirke, videreføres ikke, jf. innledningen over.

I paragraf 12 i nåværende lov sies det:

Eit trudomssamfunn må ikkje nytta namn som kan valda forbyting med andre trudomssamfunn.
Når eit trudomssamfunn melder namnet sitt til det departement Kongen fastset, kan samfunnet få einerett til namnet. Departementet ser til at namnet ikkje alt er i bruk, at det ikkje krenkjer nokon, og at det ikkje er skikka til å valda forbyting. Er slikt ikkje til hinder for godkjenning, skal departementet gjeva vitnemål om at namnet er meldt og godkjent.
Gjer trudomssamfunnet brigde i namnet sitt eller vert samfunnet oppløyst, skal styret senda departementet melding om det utan drygjing.

Etter det utvalget kjenner til er, kommer denne lovparagrafen sjelden til anvendelse og kan være vanskelig å håndtere. Det finnes blant annet ikke noe offisielt register over slike navn. Tros- og livssynssamfunn som får offentlig støtte, er i dag registrert i enhetsregisteret med et nisifret organisasjonsnummer. I dette registeret finnes det ikke regler som gir enerett for navnevalg. For å få enerett på navn, må organisasjonen være registrert i foretaksregisteret som er opprettet for næringsformål.

Utvalget kan ikke se at det er behov for særlige bestemmelser knyttet til tros- og livssynssamfunns valg av navn og enerett til slike navn.

I paragraf 20 i nåværende lov sies det:

Registerført trudomssamfunn kan krevja årleg tilskot frå kommunen til religionsopplæring for barn som høyrer til samfunnet, når barnet er friteke frå kristendomsopplæringa i grunnskulen.
Tilskotet skal vera så stort at det etter måten svarar om lag til det som stat og kommune yter til kristendomsopplæringa for kvar elev, og skal utreknast etter kor mange som er fritekne av dei som høyrer til trudomssamfunnet.
Departementet gjev føresegner om opplæringa, utstrekning av tilskotet og oppgjerd.
Kommunar som har utlegg etter reglane i fyrste leden, kan krevja rikstilskot etter tilskotsreglane for vanlege utlegg til godkjend opplæring.
Avgjerder om tilskot kan trudomssamfunnet klaga over til departementet.

Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse i dagens skolelovgivning. Det finnes, etter innføringen av KRL faget fra 1997 og i dag ved undervisning i RLE ingen generell rett til fritak for hele faget, og derfor ikke noe grunnlag for utbetaling av tilskudd. Det kan også nevnes at de midler som bevilges til trosopplæring i Den norske kirke, inngår i beregningsgrunnlaget for støtte til tros- og livssynssamfunn.

I paragraf 22 i nåværende lov sies det:

Vert eit registerført trudomssamfunn oppløyst eller går det ut or registeret av andre grunnar, skal den som tek vare på dei offentlege bøkene til trudomssamfunnet, straks overlata dei til fylkesmannen.
Fylkesmannen set melding i Norsk Lysingsblad når eit trudomssamfunn ikkje lenger er registerført.

I paragraf 23 i nåværende lov sies det: «Bøkene til eit registerført trudomssamfunn skal gjevast inn til dei offentlege arkiv i samsvar med reglane som gjeld for embetsbøkene i Den norske kyrkja.»

Utvalget foreslår å fjerne begrepet registerførte trossamfunn. Utvalget finner ikke grunn til å ha særlige regler for arkiv i tros- og livssynssamfunn. Utvalget viser til at det i arkivloven som trådte i kraft i 1999, finnes regler for særlig verneverdige private arkiv og privatarkiv med offentlig tilknytning som helt eller delvis undergis bestemmelsene for offentlige arkiv. Utvalget tilrår at det i medhold av denne loven blir gjort en særlig vurdering av behovet for å ta vare på eldre arkivmateriale i tros- og livssynssamfunn.

Paragrafene 24–27 dekker ulike plikter med mere for forstandere og prester i registerførte trossamfunn:

§24. Den som skal vera prest eller forstandar i registerført trudomssamfunn, må ikkje vera under 23 år og ikkje over 75 år. Han må liva eit heiderleg liv og ha evne til å gjera sine skyldnader etter lova. Fylkesmannen kan gjera unnatak frå alderskravet.
Før han tek til i tenesta, skal han sende fylkesmannen skriftlig lovnad om at han skal gjera samvitsfullt alle gjeremål som er lagde til tenesta i eller med heimel i lov.
Når fylkesmannen har godteke lovnaden, skal han gjeva presten eller forstandaren brev om detta.
§25. Prest eller forstandar i registerført trudomssamfunn skal føra dei bøkene som departementet fastset.
Han kan gjeva vitnemål med offentleg tiltru om tenester han har gjort, og om det som bøkene viser.
Prest eller forstandar skal gjeva dei meldingar, opplysningar og vitnemål som departementet eller fylkesmannen fastset.
Prest eller forstandar i registerført trudomssamfunn står under slikt tilsyn som departementet eller fylkesmannen meiner trengst for dei gjeremål som er pålagde i eller med heimel i lov.
§26. Prest eller forstandar i registerført trudomssamfunn står under same ansvar som offentleg tenestemann når det gjeld gjeremål som han er pålagd i eller med heimel i lov.
§27. Forsømer ein prest eller forstandar i registerført trudomssamfunn sine gjeremål etter føresegner gjevne i eller med heimel i lov, skal fylkesmannen gjeva han skriftleg åtvaring og varsla styret i trudomssamfunnet. Vert det ikkje slutt på vanhøvet eller er tenesteskyldnaden forsømd på sers alvorleg vis, kan fylkesmannen taka frå honom retten til å gjera preste- eller forstandarteneste.
Det same gjeld i fall vilkåra etter lov for at han kan vera prest eller forstandar, fell bort på annan måte.

Utvalget foreslår at ny lov tillegger ansvar til tros- og livssynssamfunnet som sådan. Det er derfor ikke behov for å regulere de spesifikke pliktene til ledere i tros- eller livssynssamfunnet.

I paragraf 29 i nåværende lov heter det:

Bryt nokon §4 andre punktum, §10, §12, §16, §17, §22, §23, §24 andre leden eller §27 a, kan han verta straffa med bot.

Nåværende lov legger ansvar for ulike plikter i loven til trossamfunnets forstander. Utvalget foreslår at ny lov tillegger ansvar til tros- og livssynssamfunnet som sådan. Ved brudd på vilkår kan tros- og livssynssamfunn miste rett til tilskudd. Utvalget vurderer det ikke som hensiktsmessig med en egen rett til å ilegge bøter i loven.

27.2 Lovparagrafer i lov om trudomssamfunn og ymist anna som foreslås flyttet til andre lover

I paragraf 18 heter det i nåværende lov:

Kongen eller den han gjev fullmakt, kan samtykkja i at registerført trudomssamfunn får ha eigen gravplass og setja vilkår for dette.
Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd gjeld på tilsvarande måte så langt den passar.

Utvalget foreslår at denne bestemmelsen settes inn i gravferdsloven fra 1996.

I paragraf 27a heter det i nåværende lov:

Den som ikkje høyrer til Den norske kyrkja har rett til fri frå arbeid, skulegang, tenesteplikt og liknande i opp til to dagar kvart år i samband med religiøse høgtider etter vedkomande sin religion.
Arbeidsgjevar har rett til å krevja at desse fridagane vert arbeidd inn att av arbeidstakar. Etter førehandstingingar med arbeidstakaren fastset arbeidsgjevaren når innarbeidinga skal skje.
Arbeidstakar som ynskjer å nytte denne retten til fridagar, skal gje arbeidsgjevaren varsel seinast 14 dagar på førehand.
Dersom vedkomande religion høgtidar meir enn to religiøse høgtidsdagar kvart år, og desse fell utanom dei fridagane som elles gjeld her i riket, kan vedkomande sjølv velje dei to fridagane han har rett til, som religiøse høgtidsdagar.
Innarbeiding av fri som er gitt i medhald av paragrafen her, vert ikkje rekna som overtid jamvel om arbeidstida overstig dei timetal som er fastsett i arbeidsmiljøloven §§10–4 og 10–5.

I Ot.prp. nr. 41 (1979–1980) ble denne rettigheten plassert i lov om trudomssamfunn og det ble argumentert for at ved å plassere «hjemmelen i denne loven, oppnår man at den naturlig vil dekke alle berørte grupper, dvs. arbeidstakere, skoleelever, vernepliktige osv.» (Ot.prp. nr. 41 (1979–1980): 25). Det er vist til bestemmelsen i arbeidsmiljølovens §12–15.

Utvalget tilrår at den enkeltes rettighet plasseres i de enkelte aktuelle lover eller direktiver og foreslår egne paragrafer, med enkelte formuleringsendringer i de aktuelle lovene, jf. kapittel 28. Lov om tros- og livssynssamfunn rendyrkes som en lov som gjelder tros- og livssynssamfunns plikter og rettigheter.

27.3 Håndtering av øvrige paragrafer i lov om trudomssamfunn og lov om tilskott til livssynssamfunn

Øvrige paragrafer i lov og trudomssamfunn og lov om tilskott til livssynssamfunn videreføres i justert form i ny felles lov. Enkelte paragrafer i nåværende lov som går på rettigheter og plikter knyttet til det å være registrert trossamfunn, vil i ny lov være knyttet til tilskudd. Disse vil ikke angå lovligheten av å danne tros- eller livssynssamfunnet eller regler som regulerer samfunnets virksomhet og innretning. Det dreier seg f.eks. om hvordan medlemskapsspørsmål skal håndteres. Det enkelte trossamfunn kan f.eks. akseptere medlemskap i flere trossamfunn uten at dette vil være forbudt. Men rett til tilskudd for ett medlem kan bare oppnås for ett tros- eller livssynssamfunn.

28 Behov for endringer i andre lover

Som følge av forslag til ny lov om tilskudd til tros- og livssynssamfunn og vurderinger i tilknytning til den nye loven, er det behov for endringer også i enkelte andre lover. I det følgende gjennomgås viktige endringsbehov. Utvalget vil i sitt forslag til ny lov ikke bruke begrepet forstander eller registrert trossamfunn. Dette er begreper som finnes i del lover, og som eventuelt må erstattes med tilsvarende betegnelser eller det må vurderes om de angjeldende lovbestemmelser må endres. Utvalget har ikke foretatt en fullstendig gjennomgang av behovet for endringer.

28.1 Gjennomgang av behov for endring av lover

I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) foreslås følgende endringer: Nytt § 32 andre ledd skal lyde:

Foreldra melder barn inn i og ut av tros- og livssynssamfunn fram til barnet har fylt 15 år. Barn som har fylt 12 år, må gi skriftleg samtykke til inn- eller utmeldinga.

Merknad til endringen: Begrunnelsen for denne endringen er gitt i utredningens kapittel 19. 3.

Det er i kapittel 19. 3 foreslått at det må kreves skriftlig samtykke for valg av skole på religiøst grunnlag fra barnet fyller 12 år. Utvalget mener at hensynet til barns selvstendige rettigheter mer generelt tilsier at også beslutning om å gå på andre privatskoler basert på en anerkjent pedagogisk retning bør kreve samtykke fra barn over 12 år. Det bør vurderes om dette kravet til samtykke bør tas inn i barneloven § 32 som handler om blant annet barns rett til å velge utdanning.

I lov 4. april 1991 nr. 47 om ekteskap foreslås følgende endringer:

§ 12. Vigslere. Punkt a (som beskriver hvem som er vigslere):

«prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap.» utgår.

Siste ledd i paragrafen som lyder: «Departementet kan ved forskrift gi utfyllende regler om tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett for seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn.» utgår.

§ 13 om nektingsgrunner for vigslere som er nevnt under § 12 utgår i sin helhet.

Utvalgets medlemmer Fjellheim, Haugland, Leirvik, Skjælaaen og Stålsett foreslår følgende endringer i lov 4. april 1991 nr. 47 om ekteskap:

§ 12 a [om hvem vigslere er] skal lyde:

Vigslere godkjent etter lov om tros- og livssynssamfunn kapittel 4 når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap.

§ 13 skal lyde:

En vigslers adgang til å nekte å foreta vigsler.

En vigsler som nevnt i § 12 bokstav a kan nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen lever, eller dersom brudefolkene er av samme kjønn.

En vigsler i et trossamfunn godkjent etter lov om tros- og livssynssamfunn kapittel 4 kan også nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen lever, eller dersom brudefolkene er av samme kjønn.

Merknad til § 13. I dagens lov er det bare knyttet rett en rett til å nekte vigsel for «kirkelige» vigslere, og ikke for vigslere i livsynssamfunn. Dette skillet foreslås videreført, men begrepsbruken gjøres mer presis og dekkende ved at begrepet «vigsler i trossamfunn godkjent etter lov om tros- og livssynssamfunn» anvendes. Det opprettholdes i § 2.2 i ny lov om tros- og livssynssamfunn et skille i inngangsvilkår for trossamfunn og livssynssamfunn, jf. punkt 1 og 2, slik at vigslere etter § 4 vil være godkjente enten i et trossamfunn eller i et livssynssamfunn.

Utvalget vil videre peke på at det i lov av 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke finnes det bestemmelser om tilhørighet og medlemskap.

Utvalget vil ikke gi seg inn på å foreslå regler om de interne medlemsbestemmelser for Den norske kirke. Men som utgangspunkt for beregninger av antall medlemmer i Den norske kirke som grunnlag for tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn, kan Den norske kirke ikke lenger registrere tilhørige ut fra foreldres medlemskap. Det vil derfor antakelig være hensiktsmessig å endre § 3 i kirkeloven slik at den uttrykker at foreldre som ønsker å registrere sine barn som tilhørige i Den norske kirke, selv må gi melding om dette etter barnelovens bestemmelser om foreldremyndighet.

I lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Gravlegging skal skje på offentlig kirkegård eller på gravplass anlagt av tros- eller livssynssamfunn i henhold til tillatelse etter § 20a.

Ny § 20a skal lyde:

Departementet kan samtykke til at tros- eller livssynssamfunn godkjent etter lov XX om tros- og livssynssamfunn får ha egen gravplass og sette vilkår for dette.

Loven her gjelder så langt den passer.

Merknad til ny § 20a: Dette er en flytting av bestemmelsen i lov om trudomssamfunn, § 18, og medfører ikke endringer av reglene.

Det kan være ulike oppfatninger av om tros- og livssynssamfunn bør kunne opprette egne gravplasser. Utvalget har fått et tilleggsmandat om å drøfte ansvaret for gravplassforvaltningen, jf. kapittel 18, men drøfter i den forbindelse i liten grad lovgivningen knyttet til retten til egne gravplasser for tros- og livssynssamfunn.

Utvalget konkluderer i kapittel 18 med at kommunene bør overta ansvaret for gravplassforvaltningen. Dette nødvendiggjør en del endringer i gravferdsloven. Mest grunnleggende vil det skje i § 3 der det heter i første ledd at «Kirkelig fellesråd har ansvaret for at gravplasser og bygninger på gravplasser forvaltes med orden og verdighet og i samsvar med gjeldende bestemmelser.». «Kommunen» må her og i andre tilsvarende formuleringer i loven erstatte «kirkelig fellesråd».

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endringer:

§ 2-3a sjette ledd skal lyde:

Elevar som har fylt 12 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i andre ledd.

Merknad: Dette er en endring fra tidligere regel der aldersgrensen var 15 år. Begrunnelsen for denne endringen er gitt i kapittel 19.3.7.

Ny § 3-13 skal lyde:

Den som har andre høgtidsdager enn de som offisielt er fastsett, har rett til fri frå den vidaregåande opplæringa etter eiga val opp til to dagar kvart år i samband med religiøse høgtider etter vedkomande sin religion.

Merknad til § 3-13

Dette er i hovedsak en videreføring av tidligere regelverk i lov om trudomssamfunn, men med visse formuleringsendringer. Fritaket er ikke lenger koblet opp til ikke å være medlem av Den norske kirke, men til å ha andre høytidsdager enn de som er offisielt fastsatt. I forskrifter om vurdering i videregående opplæring må det presiseres at fri etter § 3-13 ikke skal føres som fravær på vitnemålet eller at det for øvrig skal få noen konsekvenser for retten til vurdering.

I lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler gjøres følgende endringer:

Ny § 4-5a skal lyde:

Den som har andre helligdager enn de som er offisielt er fastsatt, har rett til fri fra eksamen og obligatorisk undervisning etter eget valg i opp til to dager hvert år i forbindelse med religiøse høytider etter vedkommendes religion.

Student som ønsker å benytte denne retten til fridager knyttet til eksamener, skal gi studiestedet varsel senest 45 dager på forhånd. Studiestedet må fastsette frist for varsling av fritak for obligatorisk undervisning. Studiestedet fastsetter alternativ eksamensdag eller obligatoriske krav.

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:

Ny § 12-15 skal lyde:

Den som har andre helligdager enn de som offisielt er fastsatt, har rett til fri fra arbeid etter eget valg i opp til to dager hvert år i forbindelse med religiøse høytider etter vedkommendes religion.

Arbeidsgiver har rett til å kreve at disse fridagene blir arbeidet inn igjen av arbeidstaker. Etter drøftelse med arbeidstakeren fastsetter arbeidsgiveren når innarbeidingen skal skje.

Arbeidstaker som ønsker å benytte denne retten til fridager, skal gi arbeidsgiveren varsel senest 14 dager på forhånd.

Innarbeiding av fri som er gitt i medhold av paragrafen her, blir ikke regnet som overtid selv om arbeidstiden overstiger de timetallene som er fastsatt i arbeidsmiljøloven 4 §§ 10-4 og 10-5.

Merknad til § 12-15

Dette er en flytting av bestemmelsen i lov om trudomssamfunn, dvs. en videreføring av denne lovens bestemmelser.

I forskrift 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning § 6-1 er det fastsatt lignende rettigheter. Annen lovgivning om plikt til tilstedeværelse kan også være relevant.

Forsvaret har direktivfestet, jf. «Direktiv vedrørende tilrettelegging for religionsutøvelse i Forsvaret av 3. juli 2001 pkt. 2.5.1.» regler for vernepliktige som går lenger enn det som følger av lov om trudomssamfunn, jf. omtale i kapittel 15.

I lov av 17. juni 1953 nr. 29 om verneplikt må endringer gjøres:

§ 3 fjerde ledd lyder:

Fritatt for verneplikt er ordinerte prester i statskirken og prester og forstandere i registrerte trossamfunn. Såfremt de har utført militærtjeneste, er de dog etter nærmere bestemmelser av Kongen pliktige til å gjøre tjeneste som feltprester i Forsvaret.

Det vil med vedtak av ny lov om tros- og livssynssamfunn ikke lenger finnes «forstandere i registrerte trossamfunn». Utvalget kan ikke se at det er nødvendig eller ønskelig å finne en tilsvarende betegnelse for å beskrive samme forhold. Ifølge Lunde var fram til 1876 både sivile og geistlige embetsmenn fritatt for verneplikt (Lunde 2003: 82). I vernepliktsloven fra 1910 fikk dissenterforstandere fritak (Breistein 2003: 136ff).1Det virker ikke rimelig å utelukke kategorien «religiøse ledere» fra den alminnelige verneplikten. Det vil fortsatt være mulig å nekte å avtjene verneplikt for å unngå å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning. Gitt at forstandere i registrerte trossamfunn ikke erstattes med en ny betegnelse, vil det ut fra likebehandlingshensyn, ikke være rimelig å beholde et unntak for prester i statskirken og andre prester. Utvalget har ikke utredet hvorvidt det vil være behov for å beholde en ordning med verneplikt for feltprester i Forsvaret, jf. siste setning i fjerde ledd.

29 Merknader til ny lov om tilskudd til tros- og livssynssamfunn

Bakgrunn og nærmere argumentasjon for hovedtrekkene for bestemmelsene i ny lov er gitt i kapitlene 23, 24 og 25 i utredningen. Kortfattede merknader er gitt i det følgende:

Til Kapittel 1 i ny lov

Paragrafen inneholder en formålsbestemmelse for loven. Den skal bidra til å oppfylle bestemmelsen i Grunnloven § 16 der det heter at Den norske kirke skal understøttes og at «Alle Tros- og Livssynssamfund skal understøttes på lige Linje.»

Til Kapittel 2 i ny lov

Kapitlet regulerer vilkårene for rett til økonomisk tilskudd. Nærmere begrunnelser og utdyping av vilkårene er gitt i kapittel 23. Godkjenningsretten er i § 2-1 lagt til departementet, men departementet forutsettes å delegere myndigheten til fylkesmannsembetet. Utvalget foreslår at godkjenningsmyndighet mv. sentraliseres til ett fylkesmannsembete, jf. vurderingene i kapittel 23.6.2

I § 2-2 foreslås de nærmere vilkår for statlige tilskudd. Vilkårene kan deles i tre.

  1. Et innholdskrav knyttet til oppfatninger om tilværelsen. Vilkårene er noe forskjellige for trossamfunn og livssynsamfunn. Med formuleringen «felles forpliktende oppfatninger» som felles karakteristikk av både tros- og livssynssamfunn, uttrykkes at oppfatningene er ment å være retningsgivende for medlemmenes liv, og at de er ment å være gyldige eller sanne. Dette innebærer ikke et krav om en test av det enkelte medlems forhold til de felles oppfatningene.

  2. Visse administrative krav. Det kreves vedtekter som skal dekke visse forhold, men det er ikke nærmere krav om hvordan vedtektene skal utformes eller krav f.eks. til likebehandling av medlemmer.

  3. Krav til visse standarder for ivaretakelse av viktige rettigheter og interesser. Et krav stilles om ikke å organisere eller oppmuntre til oppvekstvilkår som er klart skadelig for barns utvikling for eksempel å ikke godkjenne eller forsvare fysisk avstraffelse av barn. Fysisk avstraffelse er nevnt som et eksempel. Det må understrekes at også andre former for oppvekstvilkår kan være klart skadelige. Det stilles krav om ikke å oppfordre til eller bifalle illegitime voldshandlinger og straffereaksjoner som bryter grunnleggende menneskerettigheter. Med dette er det særlig ment uttalelser om 1) bruk av terror eller 2) uttalelser om straff av personer som bryter med trossamfunnets etiske grunnlag, knyttet til seksuell orientering eller andre normer for seksualliv («utroskap»), ved å gå ut av trossamfunnet («frafall»), eller ytringer om personer som omtaler religiøse oppfatninger («blasfemi»). Kravene under punkt tre omfatter også adferd som i seg selv ikke vil være straffbar etter andre lover, men som likevel er av en slik karakter at adferden ikke tilfredsstiller kravene til den offentlige støtteordningen. Eksempelvis vil en forkynnelse i et trossamfunn som oppfordrer til fysisk avstraffelse av barn, i seg selv ikke være straffbar, men kunne gi grunnlag for ikke å tilfredsstille kravene til den offentlige støtteordningen. I § 5-3 presiseres at tros- og livssynssamfunn kan fratas rett til statstilskudd ved lovbrudd. Tilsvarende krav må gjelde også ved vurdering av om et tros- og livssynssamfunn skal innvilges rett til tilskudd.

Til Kapittel 3 i ny lov

Prinsippet for beregning av tilskudd er gjengitt i § 3-1. Departementet er gitt hjemmel til å fastsette nærmere forskrifter om tilskuddsberegningen. Utvalget tilrår i kapittel 24 at det gjøres justeringer i hvordan tilskuddene beregnes etter dagens regelverk, blant annet at de utgiftene til pensjon som dekkes for Den norske kirke, inkluderes i beregningsgrunnlaget. Videre foreslås det at alle utbetalinger i ordningen gjøres på statlig nivå. De kommunale utgiftene under ordningene overføres til staten i form av et rammetrekk fra kommunenes inntektsrammer. Det må vurderes hvordan en over tid kan beregne kommunenes utgifter til Den norske kirke lokalt. Dette utgiftsnivået skal i prinsippet fortsatt ligge til grunn når en vurderer et likeverdig tilskudd for tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Omleggingen til et statlig total ansvar for den lovbestemte tilskuddsordningen, forhindrer ikke at den enkelte kommune kan velge å gi støtte til lokale tros- og livssynssamfunns virke, for eksempel til prosjekter eller nyetableringer så lenge kommunene ikke diskriminerer ulike livssynsuttrykk.

Avgrensningen av tilskuddsberettigede medlemmer gis i § 3-2. Nærmere begrunnelser og utdyping av vilkårene er gitt i kapittel 25.5. Departementet kan gi nærmere regler for dokumentasjon av innmelding og utmelding, og registrering av tilhørige. Tros- og livssynssamfunn kan internt gjøre et skille mellom medlemmer og tilhørige. Automatisk registrering på bakgrunn av foreldres tilknytning til trossamfunnet, som i dag kan skje ved fødselsmeldinger, vil imidlertid ikke være mulig. Foreldre må sende egen melding, iht. barnelovens bestemmelser, om medlemskap/tilhørighet til tros- eller livssynssamfunn. Det vil også innebære at om Den norske kirke fortsatt vil operere med en kategori automatisk tilhørige, må disse trekkes fra medlemstallet for Den norske kirke før støtten til de øvrige tros- og livssynssamfunn skal beregnes. De som i dag har blitt registrert som tilhørige i trossamfunn gjennom fødselsmeldinger, vil imidlertid kunne regnes som tilskuddsberettigede medlemmer inntil de melder seg ut eller dør.

Tros- og livssynssamfunn kan få beskjed om antall registrerte dobbelmedlemmer, men de vil ikke få informasjon om hvilke personer dette gjelder.

Departementet forutsettes i § 3-2 å utforme en standardbeskrivelse av hvilke rettigheter og plikter en 15-åring som er registrert i et tros- eller livssynssamfunn, har, herunder mulighet til utmelding av samfunnet, eller eventuelt innmelding i samfunnet gitt at tros- eller livssynssamfunnet krever personlig innmelding for fortsatt registrering i samfunnet ved fylte 15 år.

Departementet kan gi forskrifter om krav til utbetaling og plikt til å utarbeide og sende inn revidert regnskap.

Utvalget har foreslått at krav til ekstern revisjon av regnskap heves til 400 000 kroner.

Til kapittel 4 i ny lov

Forslaget om en egen nemnd skal bidra til en konsekvent og faglig fundert håndheving av regelverket. Det er spesielt viktig å unngå at støtte til tros- og livssynssamfunn skal avhenge av skiftende politisk ståsted hos ansvarlig statsråd. Saker vil normalt forberedes for nemnda av departementet, eller den instans som departementet har delegert et slikt ansvar til, jf. merknad til § 2.

Til kapittel 5 i ny lov

Departementet gir nærmere forskrifter om rapporteringsplikten. Utvalget har foreslått at krav til ekstern revisjon av regnskap heves til 400 000 kroner. Departementet må videre fastsette nærmere bestemmelser om dokumentasjon av at tros- og livssynssamfunnet har oppfylt plikten til å informere 15-åringene i samfunnet om deres rettigheter og plikter, jf. § 3-2.

I lov om trudomssamfunn er det gitt regler for advarsler mv. når det forekommer forsømmelser som kan føre til at trossamfunnet mister sin registrering som trossamfunn. Forslag til ny lov vektlegger ordningen som en tilskuddsordning, og det vil være ved tidspunktet for vedtak om tilskudd at vilkår for tilskudd prøves. Krav om tilbakebetaling av tilskudd kan være aktuelt hvis tilskuddet ikke er brukt i tråd med forutsetningene. Tilskuddene vil være enkeltvedtak etter forvaltningsloven og behandles ut fra forvaltningslovens bestemmer når det gjelder klagerett mv.

Til Kapittel 6 i ny lov

Kapitlet inneholder bestemmelser om ikrafttreden og overgangsbestemmelser. Godkjenning av vilkår etter dagens tilskuddsordninger kan prolongeres i inntil tre år etter lovens ikrafttredelse. Det kreves ikke nye innmeldinger i tros- eller livssynssamfunnet for å bli godkjent som tilskuddsberettiget etter ny lov.

Utvalgets medlemmer Fjellheim, Haugland, Leirvik, Skjælaaen og Stålsett foreslår et eget kapittel 4 om vigsel og foreslår følgende merknadstekst:

Til § 4

Trossamfunnet må forplikte seg til å likebehandle menn og kvinner hvis en vigsler i samfunnet påberoper seg en nektingsgrunn etter ekteskapslovens § 13. Det betyr for eksempel at trossamfunnet ikke kan nekte kvinner å gifte seg med en person som ikke er medlem av trossamfunnet, hvis trossamfunnet tillater menn å gifte seg med personer som ikke er medlem av trossamfunnet. Tilsvarende vil heller ikke nekting når det gjelder gjengifte eller samkjønnsvigsler kunne forskjellsbehandle menn og kvinner.

30 Lov om tilskudd til tros- og livssynssamfunn

Kapittel 1 Formål og virkeområde

§ 1-1 Lovens formål

Formålet med denne loven er å sikre offentlig finansiering av tros- og livssynssamfunn på likeverdig nivå som Den norske kirke.

Utvalgets medlemmer Fjellheim, Haugland, Leirvik, Skjælaaen og Stålsett foreslår følgende § 1-1:

§ 1-1 Formålet med denne loven er å sikre offentlig finansiering av tros- og livssynssamfunn på likeverdig nivå som Den norske kirke. og å legge til rette for en forsvarlig utføring av vigsler i tros- og livssynssamfunn.

§ 1-2 Lovens virkeområde

Loven gjelder tildeling av statlige tilskudd til tros- og livssynssamfunn.

Loven gjelder i riket. Kongen kan i forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

Utvalgets medlemmer Fjellheim, Haugland, Leirvik, Skjælaaen og Stålsett foreslår følgende § 1-2 første ledd:

Loven gjelder tildeling av statlige tilskudd og vigselsmyndighet til tros- og livssynssamfunn.

Kapittel 2 Godkjenning av rett til statstilskudd

§ 2-1 Rett til økonomisk tilskudd

Tros- eller livssynssamfunn som oppfyller vilkårene etter § 2-2 har rett til statlig tilskudd etter kapittel 3, etter godkjenning av departementet.

§ 2-2 Vilkår for statlige tilskudd

For å få statstilskudd, må tros- eller livssynssamfunnet oppfylle følgende vilkår:

  1. Et trossamfunn må være basert på felles forpliktende oppfatninger om tilværelsen der mennesket ser seg selv i relasjon til en gud eller en eller flere transendente makter.

  2. Et livssynssamfunn må være basert på felles forpliktende oppfatninger om menneskets plass i tilværelsen og holdning til sentrale etiske spørsmål.

  3. Samfunnet må ikke være dannet eller drives ut fra økonomisk egeninteresse, eller ha som hovedformål humanitært virke, personlig selvutvikling eller helse, kulturell virksomhet eller politisk aktivitet.

  4. Samfunnet må ha vedtekter som fastsetter hvem som kan være medlem av samfunnet, styringsstruktur i samfunnet, og hvem som representerer og kan forplikte samfunnet utad. Deltakelse i samfunnets styringsstruktur må være åpen for personer av begge kjønn. Det må også være bestemmelser om hvordan vedtekter kan endres og hvordan midler disponeres ved endringer, sammenslåinger mv. Departementet kan gi nærmere forskrifter om disse kravene.

  5. Samfunnet må ha 100 medlemmer eller aktivt registrert tilhørige i henhold til § 3-2.

  6. Samfunnet må ikke

    1. Organisere eller oppmuntre til oppvekstvilkår for barn som er klart skadelige for deres utvikling, for eksempel godkjenne eller forsvare vold mot barn i form av fysisk avstraffelse.

    2. Oppfordre til eller bifalle illegitime voldshandlinger og straffereaksjoner som bryter med grunnleggende menneskerettigheter.

    3. Verve medlemmer ved bruk av tvang, manipulasjon og økonomiske fordeler eller ved krenkelse av retten til privatliv, eller hindre utmeldelse.

  7. Samfunnet må ved søknad skriftlig bekrefte kjennskap til og vilje til overholdelse av kravene i punkt 6.

Dersom det avdekkes forhold som kan føre til bortfall av godkjenning etter § 5-3 tredje ledd, kan departementet nekte godkjenning.

Utvalgets medlemmer Breistein, Haugland, Hompland, Melby, Sandvig, Sultan og Tumidajewicz tilrå at punkt 4 ikke inneholder krav om at: Deltakelse i samfunnets styringsstruktur må være åpen for personer av begge kjønn.

Utvalgets medlemmer Breistein, Hompland, Sandvig og Sultan vil tilrå at punkt 5 utformes slik: Samfunnet må ha 10 medlemmer eller aktivt registrert tilhørige i henhold til § 3-2.

Utvalgets medlemmer Breistein, Melby og Strand tilrår at det settes inn et nytt punkt 6 der det heter: Samfunnet må vise at det dekker 10 pst av utgiftene med egne kontante midler eller ved beregnet verdi av egeninnsats.

Utvalgets medlemmer Bernt, Leirvik og Reikvam tilrår at det under punkt 6 legges til en ny bokstav d med følgende utforming: Oppfordre til eller bifalle diskriminering i strid med norsk lov.

§ 2-3 Søknad om godkjenning

Søknad om godkjenning må inneholde:

  1. Nødvendig dokumentasjon for at vilkårene i § 2-2 er oppfylt.

  2. Samfunnets adresse og angivelse av ansvarlig kontaktperson.

  3. Organisasjonsnummer.

Kapittel 3 Økonomiske tilskudd

§ 3-1 Beregning av tilskuddet

Grunnbeløp for beregning av statstilskudd fastsettes av departementet på grunnlag av de kommunale og statlige utgiftene til Den norske kirke, etter fradrag for utgifter som er felles for alle innvånere av riket, og som ikke er utgifter til egentlige kirkelige formål, herunder utgifter til gravplasser og merutgifter ved bruk og vedlikehold av fredede eller vernede kirkebygg og øvrige utgifter til alminnelige kulturformål. Det fremkomne nettoutgiftsbeløp deles med tallet på medlemmene i Den norske kirke, som gir et beregnet utgiftsbeløp per medlem i Den norske kirke.

Staten utbetaler tilskuddet. Tros- eller livssynssamfunnet mottar ett grunnbeløp for hvert tilskuddsberettiget medlem eller aktivt registrert tilhørig.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om tilskuddsberegningen.

§ 3-2 Tilskuddsberettigede medlemmer og aktivt registrerte tilhørige

Tilskuddsberettigede er medlemmer og tilhørige som er bosatt i Norge, og har meldt seg inn eller er blitt registrert som tilhørige av foreldre/foresatte.

Inn- og utmelding og registrering som tilhørig skal være skriftlig eller dokumentert på annen forsvarlig måte. Departementet kan gi nærmere regler for dokumentasjon av innmelding og utmelding, og registrering av tilhørige. For innmelding eller registrering av barn i tros- og livssynssamfunn, gjelder reglene i barneloven. Barn som har fylt 12 år må selv gi skriftlig samtykke til inn- og utmelding eller registrering som tilhørig i samsvar med barneloven § 32 andre ledd.

For å telle med i tilskuddsberegningen, må tilskuddsberettigede oppgis med fødselsnummer på liste som hvert år sendes til departementet. Listen må også inneholde samfunnets organisasjonsnummer. Opplysningene kan sammenholdes med opplysninger fra Det sentrale folkeregister, andre tros- og livssynssamfunn og medlemsregisteret til Den norske kirke, så langt dette er nødvendig for å kontrollere at vilkårene for tilskudd er oppfylt. Departementet kan gi nærmere forskrifter om medlemslistene, herunder om teknisk utforming, innsending, frister og databehandling av medlemsopplysningene.

Personer som er oppført som tilskuddsberettiget i to eller flere samfunn, inkludert Den norske kirke, vil få skriftlig beskjed om dette og mulighet til å avklare hvilket samfunn som skal motta tilskudd. Personer som etter denne avklaringsmuligheten fortsatt er medlem eller tilhørig i to eller flere samfunn som får tilskudd etter loven her eller som er medlem i Den norske kirke, teller ikke med ved tilskuddsberegningen.

Tros- og livssynssamfunn pålegges å sende brev til de personer innen tros- og livssynssamfunnet som er 15 år om at de er registrert som tilskuddsberettigede i tros- og livssynssamfunnet. Departementet gir nærmere bestemmelser om innholdet i et slikt brev.

§ 3-3 Utbetaling av tilskudd, bruk av tilskuddet og regnskapsplikt

Statstilskuddet skal utbetales til tros- og livssynssamfunnet på en forsvarlig måte. Det skal brukes til tros- eller livssynsformål. Departementet kan gi forskrifter om krav til utbetaling og plikt til å utarbeide og sende inn revidert regnskap.

§ 3-4 Offisiell statistikk

Lov 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2-2 gjelder ikke for opplysninger som er gitt etter § 3-2 andre ledd med forskrifter.

Kapittel 4 Sakkyndig nemnd

§ 4-1 Oppnevning og oppgaver

Kongen i statsråd oppnevner en sakkyndig nemnd som gir råd i saker om godkjenning etter kapittel 2 og bortfall av godkjenning etter kapittel 5 i loven her. Nemnda skal ha fem medlemmer med særlig fagkyndighet innen områder som religion, jus og etikk.

Saker om tap av godkjenning etter § 5-3 skal alltid legges fram for nemnda til uttalelse før det fattes vedtak. Departementet kan ikke frata noe tros- eller livssynssamfunn støtte uten at det foreligger en slik tilrådning av nemnda. Nemnda kan også bli bedt om å gi uttalelse i saker om godkjenning etter kapittel 2.

Kapittel 5 Tilsyn, rapportering og sanksjoner

§ 5-1 Statlig tilsyn

Departementet fører tilsyn med at tros- og livssynssamfunnene oppfyller pliktene sine etter loven her.

§ 5-2 Plikt til rapportering

Tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd etter kapittel 3, må hvert år sende inn:

  1. regnskap etter § 3-3

  2. årsmelding

  3. endringer i registrerte opplysninger

Departementet gir nærmere forskrifter om rapporteringsplikten.

§ 5-3 Sanksjoner

Når et samfunn ikke oppfyller plikten til rapportering etter § 5-2 med forskrifter, kan departementet stanse utbetaling av tilskudd inntil plikten er oppfylt.

Ved vesentlige brudd på vilkårene etter kapittel 2, andre krav etter loven her eller krav i forskrifter gitt med hjemmel i loven, kan departementet frata et tros- og livssynssamfunn godkjenning med rett til statstilskudd.

Tros- og livssynssamfunn kan fratas godkjenning med rett til statstilskudd hvis det avdekkes vesentlige og vedvarende lovbrudd og samfunnet ikke iverksetter tiltak som kan hindre slike brudd i fremtiden. Særlig vekt legges på brudd på lover som skal beskytte barns interesser og rettigheter, brudd på diskrimineringslovgivning og på brudd på lover som skal hindre oppfordring til hat og vold.

Kapittel 6 Avsluttende bestemmelser

§ 6-1 Ikrafttreden

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. De enkelte reglene i loven kan settes i kraft til ulik tid.

§ 6-2 Overgangsbestemmelser

Samfunn som ved lovens ikrafttreden mottar tilskudd etter lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn, kan motta tilskudd på samme vilkår i tre år etter lovens ikrafttreden. Innen det har gått tre år fra lovens ikrafttreden må samfunn som skal ha rett til offentlige tilskudd, ha godkjenning etter loven her.

Rett til støtte for personer som ikke er bosatt i Norge, bortfaller ved lovens ikrafttreden.

Rett til tilskuddsberettiget medlemskap eller tilhørighet i tros- og livssynssamfunn som er etablert under eksisterende tilskuddsordninger, trenger ikke etableres på nytt under ny tilskuddsordning.

Departementet gir nærmere forskrifter om overgangsordningene.

§ 6-3 Endringer i andre lover

Fra det tidspunktet loven trer i kraft, oppheves lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn.

Fra samme tidspunkt gjøres følgende endringer i andre lover:

I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gjøres følgende endringer:

Nytt § 32 andre ledd skal lyde:

Foreldra melder barn inn i og ut av tros- og livssynssamfunn fram til barnet har fylt 15 år. Barn som har fylt 12 år, må gi skriftleg samtykke til inn- eller utmeldinga.

I lov 4. april 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endringer:

§ 12.Vigslere. Punkt a om at

«prest i Den norske kirke, og prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar tilskudd etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap.» utgår.

§ 13 om nektingsgrunner for vigslere nevnt under § 12 a utgår i sin helhet.

I lov 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Gravlegging skal skje på offentlig kirkegård eller på gravplass anlagt av tros- eller livssynssamfunn i henhold til tillatelse etter § 20a.

Ny § 20a skal lyde:

Departementet kan samtykke til at tros- eller livssynssamfunn godkjent etter lov XX om tros- og livssynssamfunn får ha egen gravplass og sette vilkår for dette.

Loven her gjelder så langt den passer.

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endringer:

§ 2-3a sjette ledd skal lyde:

Elevar som har fylt 12 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i andre ledd.

Ny § 3-13 skal lyde:

Den som har andre høgtidsdager enn dei som offisielt er fastsett, har rett til fri frå den vidaregåande opplæringa etter eiga val opp til to dagar kvart år i samband med religiøse høgtider etter vedkomande sin religion.

I lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler gjøres følgende endringer:

Ny § 4-5a skal lyde:

Den som har andre helligdager enn de som er offisielt fastsatt, har rett til fri fra obligatorisk undervisning og eksamen etter eget valg i opp til to dager hvert år i forbindelse med religiøse høytider etter vedkommende sin religion.

Student som ønsker å benytte denne retten til fridager knyttet til eksamener, skal gi studiestedet varsel senest 45 dager på forhånd. Studiestedet må fastsette frist for varsling av fritak for obligatorisk undervisning. Studiestedet fastsetter alternativ eksamensdag eller obligatoriske krav.

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:

Ny § 12-15 skal lyde:

Den som har andre helligdager enn de som er offisielt fastsatt, har etter eget valg rett til fri fra arbeid i opp til to dager hvert år i forbindelse med religiøse høytider etter vedkommende sin religion.

Arbeidsgiver har rett til å kreve at disse fridagene blir arbeidet inn igjen av arbeidstaker. Etter drøftelse med arbeidstakeren fastsetter arbeidsgiveren når innarbeidingen skal skje.

Arbeidstaker som ønsker å benytte denne retten til fridager, skal gi arbeidsgiveren varsel senest 14 dager på forhånd.

Innarbeiding av fri som er gitt i medhold av paragrafen her, blir ikke regnet som overtid selv om arbeidstiden overstiger de timetallene som er fastsatt i arbeidsmiljøloven 4 §§ 10-4 og 10-5.

30 Ytterligere forslag fra mindretall

Utvalgets medlemmer Fjellheim, Haugland, Leirvik, Skjælaaen og Stålsett foreslår følgende kapittel 4 § i ny lov:

Kapittel 4 Vigsel

§ 4-1 Vigselsmyndighet etter ekteskapsloven

Tros- eller livssynssamfunn som fyller vilkårene for godkjenning etter § 2-2 kan få godkjent vigslere med vigselsmyndighet etter lov 4. april 1991 nr. 47 om ekteskap § 12. I tillegg kreves minst 500 medlemmer i tros- eller livssynssamfunnet.

Ved bruk av nektingsgrunnene etter ekteskapsloven § 13, må samfunnet forplikte seg til å likebehandle menn og kvinner.

Departementet godkjenner den enkelte vigsleren etter søknad fra tros- eller livssynssamfunnet. Søknaden må inneholde navn og fødselsnummer for den som skal bli vigsler og dokumentasjon for at vilkårene i § 4-2 er oppfylt.

Godkjente vigslere har vigselsmyndighet i hele landet.

§ 4-2 Vilkår for godkjenning av vigslere

Vigsleren må ikke være under 23 år og ikke over 75 år. Departementet kan gjøre unntak fra alderskravet.

Vigsleren må ha evne til å oppfylle sine forpliktelser etter ekteskapsloven, og må i den forbindelse ha tilstrekkelig kjennskap til det norske samfunn og tilstrekkelige kunnskaper i norsk språk.

§ 4-3 Fratakelse av vigselsmyndighet

Tros- eller livssynssamfunnet kan frata sine egne vigslere myndigheten til å være vigsler. Melding om tilbaketrekking sendes vigsleren og departementet. Vigselsmyndigheten opphører fra tidspunktet meldingen sendes.

Vigselsmyndigheten kan også falle bort etter § 6-3.

§ 4-4 Ansvar som offentlige tjenestemenn.

Vigsleren står under samme ansvar som offentlig tjenestemenn.

§ 4-5 Betaling for vigsel

Tros- og livssynssamfunnet kan kreve betaling for vigsler. Betalingen må ikke overstige selvkost. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om retten til å ta betaling for vigsel.

Disse medlemmer foreslår videre følgende § 5-2

§ 5-2 Plikt til rapportering

Tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd etter kapittel 3 eller har vigselsmyndighet etter kapittel 4, må hvert år sende inn …

regnskap etter § 3-3

årsmelding

endringer i registrerte opplysninger

løpende: endring når det gjelder vigslere

Disse medlemmene foreslår videre følgende tilføyelse til § 5-3 :

Departementet kan trekke tilbake godkjenning etter kapittel 4 dersom vigsleren forsømmer sine plikter etter ekteskapsloven.

Vigselsmyndigheten faller bort når vigsleren fyller 75 år. Dersom departementet har innvilget unntak fra alderskravet etter § 4-2 første ledd, faller vigselsmyndigheten bort ved den alderen som er fastsatt i departementets vedtak.

Disse medlemmer foreslår videre:

I lov 4. april 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endringer:

§ 12 a [om hvem vigslere er] skal lyde:

Vigslere godkjent etter lov om tros- og livssynssamfunn kapittel 4 når Kongen har godkjent formen for inngåelse av ekteskap.

§ 13 skal lyde: En vigslers adgang til å nekte å foreta vigsler.

En vigsler som nevnt i § 12 bokstav a kan nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene ikke er medlem av trossamfunnet eller livssynssamfunnet, eller ingen av dem tilhører menigheten.

En vigsler i et trossamfunn godkjent etter lov om tros- og livssynssamfunn kapittel 4 kan også nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen lever, eller dersom brudefolkene er av samme kjønn.

Fotnoter

1.

Justisdepartementet ordla seg slik om saken i 1907: «det princip bør søges gjennemført, at vernepligtens opfyldelse er en ydelse, som enhver skylder statssamfundet, og hvorfor i almindelighed ingen bør fritages … Herfra har man alene gjort undtagelse for geistlige embedsmænd, med hensyn til hvilke kommissionens [til vernepliktsloven i 1876?] pluralitet har antaget, at deres deltagelse i krigen som stridsmænd efter den almindelige opfatningen vilde blive anseet lidet forenlig med den opgave, som deres kaldspligter paalægge dem.» (Breistein 2003: 137).

Til toppen
Til dokumentets forside