NOU 2013: 6

God handelsskikk i dagligvarekjeden

Til innholdsfortegnelse

1 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid

1.1 Bakgrunn

Ved kongelig resolusjon oppnevnte regjeringen 26. oktober 2012 et utvalg som skal utrede hvordan prinsippet om god handelsskikk i dagligvarebransjen og hensynet til forbrukerne best kan ivaretas i lovgivningen.

Bakgrunnen for utvalget er funnene som det såkalte Matkjedeutvalget (Steensnæs-utvalget) gjorde i sine undersøkelser, og de anbefalinger som ble gitt i rapporten Mat, makt og avmakt, NOU 2011: 4.1 Utvalget skal sluttføre sitt arbeid innen 1. mai 2013.

Utvalgets arbeid er fokusert på to hovedprinsipper: Et prinsipp om god handelsskikk og et forbrukerprinsipp. Hovedspørsmålet for utvalget er om hvordan disse to hensynene er ivaretatt i gjeldende lovgivning, og om det er behov for en egen bransjespesifikk lov om god handelsskikk

1.2 Utvalgets mandat

Utvalgets mandat er beskrevet i Boks 1.1.

Boks 1.1 Mandat

Det vises til NOU 2011: 4 «Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat» avgitt 13. april 2011. Flertallet i Matkjedeutvalget anbefaler at en atferdskodeks hjemles i en ny Lov om forhandlinger og god handelsskikk i dagligvaresektoren mv. Utvalgets flertall mener at en regulering av forhandlingsmekanismen bør ta utgangspunkt i et prinsipp om god handelsskikk, som bør kombineres med et prinsipp om at forbrukeren skal sikres en rimelig andel av ytelsene.

Utvalgets flertall mener at et generelt prinsipp om god handelsskikk i dagligvarebransjen kan ha følgende innhold:

«Aktørene i verdikjeden for mat må til enhver tid behandle hverandre i tråd med prinsippet om god handelsskikk. Prinsippet om god handelsskikk innebærer at foretak vil opptre redelig, basere forretningsforhold på gjensidighet, unngå urimelige forretningsvilkår, tilstrebe en rimelig risikofordeling og respektere andre parters immaterielle rettigheter.»

Flertallet mener at et forbrukerprinsipp kan ha følgende innhold:

«Forbrukerne skal sikres en rimelig andel av ytelser i verdikjeden for mat gjennom pris, utvalg, kvalitet og tilgjengelighet.»

I tråd med anbefalingen fra flertallet i Matkjedeutvalget har Regjeringen vedtatt å nedsette et lovutvalg (ekspertutvalg) som skal utrede hvordan prinsippet om god handelsskikk og hensynet til forbrukerne best kan ivaretas i lovgivningen ved å gjennomgå gjeldende lovgivning, samt vurdere og foreslå nye regler.

Formålet med lovutvalgets utredning og forslag skal være:

  1. Forbrukernes interesser ivaretas med hensyn til pris, utvalg, kvalitet og tilgjengelighet i dagligvaremarkedet

  2. Aktørene i markedet skal handle med hverandre i samsvar med prinsippet om god handelsskikk

Med utgangspunkt i formålet skal utvalget beskrive og vurdere hvordan gjeldende lovgivning regulerer forhandlinger og ivaretar prinsippet om god handelsskikk mv. i dagligvaresektoren. Temaer som skal beskrives og vurderes er:

  1. Skriftlighet og forutsigbarhet i avtaler

  2. Risikofordeling mellom partene

  3. Hylleplassbetaling og felles markedsføringsaktiviteter («listing-fees», joint marketing mv.)

  4. Forholdet mellom kjedenes egne merkevarer (EMV) og produsentenes merkevarer, herunder eventuell regulering av salg med tap

  5. Ivaretakelse av immaterielle rettigheter

  6. Om det er tilstrekkelig innsyn i og kunnskap om forhandlingene og forretningsmessige forhold for berørte parter

  7. Om endringer i kjøpermakt har endret mulighetene for balanserte avtaleforhold i tråd med god forretningsskikk, jf. egen utredning av kjøpermakt

  8. Håndheving av gjeldende lovgivning

  9. Andre forhold utvalget mener er relevante.

For forhold som utvalget vurderer ikke er tilfredsstillende regulert, skal utvalget vurdere om formålet med utredningen best oppnås med en ny lov og/ eller endring av gjeldende regelverk. Utvalget skal i forbindelse med sine forslag vurdere hvilken lovteknikk som best fremmer utredningens formål, herunder vurdere detaljert lovgivning, eller en hjemmelslov med reguleringskompetanse til forvaltningen. Utvalget kan eventuelt også vurdere ulike sider ved bransjeavtaler og bransjeorganer innenfor rammen av ny eller eksisterende lovgivning. Utvalget skal beskrive hvordan den foreslåtte reguleringen bedre ivaretar formålet med utredningen og forholdene nevnt i pkt. a)- i) ovenfor enn gjeldende lovgivning. Utvalget skal foreslå virkeområde for sine forslag. Dersom utvalget går inn for vedtakelse av en ny lov eller lovendringer, skal forslag til lovtekst fremsettes.

Utvalget skal avklare grensesnittet mellom forslag til ny regulering og gjeldende lovgivning, herunder særlig avtaleloven og alminnelig kontraktsrett, pristiltaksloven, konkurranseloven, markedsføringsloven og relevante deler av immaterialretten.

Utredning av aktuelle tiltak for å sikre effektiv håndheving av reglene skal inkluderes i utvalgets arbeid. Matkjedeutvalget peker på frykt for represalier som hinder for at kontraktsparter påberoper seg rettigheter i henhold til gjeldende rettsregler. Lovutvalget skal vurdere hvordan eventuell ny regulering kan håndheves effektivt, herunder om det bør etableres et eget håndhevingsorgan for sektoren, slik Matkjedeutvalget foreslår.

Utvalget skal i sitt arbeid se hen til utredningen av kjøpermakt, som vil pågå parallelt og som skal analysere hvilken betydning dagligvarekjedenes økte kjøpermakt har hatt.

Utvalget skal i sitt arbeid se hen til internasjonale utredninger av tilsvarende tema, herunder arbeidet som foregår i EU og lovreguleringen og tilsynsmodellen som er etablert i Storbritannia.

Utvalget skal vurdere sine forslag opp mot Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen.

Utvalget skal utrede økonomiske og administrative konsekvenser, jf. utredningsinstruksen. Konsekvensutredningen skal gjøre rede for andre relevante konsekvenser, herunder konsekvenser for forbrukerne og for konkurransesituasjonen i verdikjeden for mat.

Utvalget skal i sitt arbeid se hen til Matkjedeutvalgets utredning og innkomne høringsuttalelser, samt innhente synspunkter fra berørte aktører, inkludert ved å avholde minst ett høringsmøte.

Utvalget skal avgi sin utredning innen 1. mai 2013. Dersom det oppstår tvil knyttet til mandatet, kan utvalget ta dette opp med Landbruks- og matdepartementet

1.3 Utvalgets sammensetning og arbeid

Utvalget er nedsatt som et ekspertutvalg, og har hatt 7 medlemmer:

  • Erling Hjelmeng (leder), Bærum, Professor ved Universitetet i Oslo

  • Tommy Staahl Gabrielsen, Bergen, Professor ved Universitetet i Bergen

  • Olav Kolstad, Oslo, Advokat i Advokatfirmaet Schjødt

  • Thea Susanne Skaug, Bærum, Advokat i Arntzen de Besche Advokatfirma AS

  • Toril Melander Stene, Oslo, Juridisk direktør i Forbrukerrådet

  • Tina Søreide, Bergen, Postdoktor ved Universitetet i Bergen

  • Knut Thonstad, Bærum, Spesialrådgiver i Landsorganisasjonen i Norge.

Utvalget har avholdt syv møter, i tillegg til et dialogmøte med interesserte parter. Utover dette er det avholdt møter med foreningene Dagligvareleverandørenes Forening og Virke, i tillegg til at utvalgets leder har hatt bilateral kontakt med representanter både for kjedene og leverandører. Utvalget har ikke mottatt innspill til epostadressen dagligvarelov@lmd.dep.no, som har vært linket opp fra Landbruks- og matdepartementets hjemmeside mens utvalget har arbeidet.

Utredningen er ført i pennen av utvalgets medlemmer. Utvalgets sekretariat har vært lagt til Landbruks- og matdepartementet med seniorrådgiver Torild Jacobsen som utvalgets sekretær.

Fotnoter

1.

I det følgende omtales Matkjedeutvalget, dvs. Steensnæs-utvalget, gjennomgående som «Matkjedeutvalget». Utvalget som har forfattet denne NOU, omtales som «Utvalget»/«utvalget», eventuelt dette utvalget der dette er nødvendig for å markere hvilket utvalg det er tale om.

Til forsiden