NOU 2013: 9

Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer— Politianalysen

Til innholdsfortegnelse

3 Vurdering av politiets tilleggsoppgaver

Nedenfor gis en første vurdering av oppgaver i politiet og om det ut fra hva som er hensiktsmessig for politiet, bør vurderes å flytte disse oppgavene ut. Disse spørsmålene må utredes nærmere.

Transport og fremstilling av varetektsfanger

Dagens situasjon

Politiet har i dag ansvaret for transport og fremstilling av varetektsfengslede, uansett om de sitter i arrest på politihuset, eller om de sitter varetektsfengslet i ordinære fengsel. Videre har politiet ansvar for uttransportering av personer uten lovlig opphold.

Vurdering

Kriminalomsorgen, som har det samlede ansvaret for alle innsatte i Norge, kan koordinere og utføre fremstilling. Det er potensial for å effektivisere ressursutnyttelsen gjennom en samlet koordinering. Videre er det blitt påpekt fra mange i politiet at dette er oppgaver som til tider tar store ressurser, som går ut over politiets evne til å løse sine kjerneoppgaver. Spesielt er det tidkrevende og ineffektivt når politiet må hente personer som sitter varetektsfengslet i fengsler langt fra eget politidistrikt for fremstillinger i retten. Dette kan samordnes bedre om en etat har mulighet til å håndtere både plassering og transport av varetektsfanger.

Det har blitt gjennomført et pilotprosjekt i Vestfold, Telemark og Søndre Buskerud politidistrikter hvor man har forsøkt alternative modeller for transport av fanger. Evalueringen av dette pilotprosjektet, gjort av DNV, fastslo at man kan øke effektiviteten med inntil 30 pst. gjennom bedre samordning mellom politidistrikter og en overføring av oppgavene til en utførende enhet som kan koordinere transport på tvers. Det kan være en offentlig eller privat aktør som utfører disse oppdragene.

I Sverige er «Transporttjänsten» organisert under «Kriminalvården», som er den svenske etaten for kriminalomsorg. I Sverige er samlet planlegging lagt til ett sted, slik at alle transporter samordnes og planlegges for å øke effektiviteten. Transporttjänsten i Sverige utfører transport for kriminalomsorgen, politiet, utlendingsetaten (Migrationsverket) og landets kommuner.

Kriminalomsorgen bør kunne overta ansvaret for transport og fremstilling av varetektsfanger. Politiet bør av praktiske grunner beholde ansvaret for fremstilling ved førstegangs fengsling (når mistenkte/siktede sitter i arrest på politistasjonen). Ved behov kan politiet bistå kriminalomsorgen ved transport av «høyrisikofanger» i henhold til bistandsinstruksen, men dette vil da skje på forespørsel fra kriminalomsorgen.

Barnehus

Dagens situasjon

Statens Barnehus er et tilbud til barn og ungdom som har vært utsatt for, eller har vært vitne til, seksuelle overgrep eller vold. Tilbudet er også for voksne med psykisk utviklingshemming. Statens Barnehus gir også råd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser i anonyme saker som er uavklarte. Barnehusene er organisert under, og drives av, det respektive politidistrikt. Barnehusene innehar spisskompetanse på traumer, seksuelle overgrep, vold og vitne til vold i nære relasjoner. Barnehusene samler alle offentlige instanser på ett sted.

Vurdering

Formålet med barnehusene er å ivareta barnas ve og vel. Politiet har ingen spesifikk kompetanse verken på drift av barnehus eller på å ivareta et helhetlig ansvar for barn. Utvalget mener at en rekke offentlige instanser har bedre forutsetninger for å ha det helhetlige ansvaret for barnehusene, f.eks. helsevesenet eller barnevernet. Barnevernet har spesialkompetanse på behandling av barn og fremstår som godt egnet til å overta ansvaret med drift og det helhetlige opplegget for barnehusene. Politiet må fortsatt gjennomføre nødvendige avhør, rekvirere nødvendige undersøkelser og etablere et godt samarbeid med barnehusene der det er formålstjenlig.

Transport av psykisk syke

Dagens situasjon

Helsevesenet er formelt ansvarlig for transport av psykisk syke, men i realiteten blir politiet ofte nødt til å utføre denne oppgaven på grunn av manglende kapasitet i helsevesenet. Mange steder i landet har ikke helsevesenet tilgang på personell og kjøretøy som kan transportere psykisk syke. Transport av psykisk syke legger beslag på mye tid i politiet. Både helsevesenet og politiet har uttrykt et ønske om at helsevesenet utstyres for et dekkende transporttilbud for psykiatriske pasienter.

I Bergen er det etablert en egen psykiatriambulanse. Sykepleiere fra Sandviken sykehus transporterer pasienter i en spesiallaget ambulanse. Sykepleierne tar kontakt med politiet dersom det er behov for bistand. Statistikk som er ført over flere år i Bergen, viser at politiets bistand er nødvendig i svært få tilfeller. Dette fremstår som en svært god løsning som vil kunne brukes som modell også i andre deler av landet.

Vurdering

At politiet skal bistå ved transport av psykisk syke på generell basis, utgjør en vesentlig utfordring for politiet med tanke på ivaretakelsen av politiets kjerneoppgaver. Det gir også en dårlig tjeneste til befolkningen fordi politiet ikke har kompetansen som denne oppgaven krever. Det er helsevesenet som har og skal ha den helsefaglige kompetansen til å håndtere psykisk syke pasienter. Derfor bør helsevesenet stå for transporten av psykisk syke. Politiet bør kun bistå helsevesenet i henhold til bistandsinstruks der politiets særlige myndighet er påkrevet.

Forslaget er ikke nytt eller særlig omstridt. Siden psykiatriambulansen ble etablert i Bergen i 2005, har både representanter for politiet og helsevesenet gitt uttrykk for at tjenesten burde implementeres i resten av landet. 17 av 27 politidistrikter ga i en undersøkelse i 2010 uttrykk for at psykiatrioppdrag binder opp politiressurser unødvendig, og at det spiser av den akutte politiberedskapen.1

Ivareta personer som er overstadig beruset

Dagens situasjon

Med hjemmel i politiloven § 9 kan politiet innbringe og sette i politiarrest rusede personer som forstyrrer den offentlige ro og orden, forulemper andre eller er til fare for seg selv eller andre. I henhold til loven skal politiet vurdere den innbragtes helsetilstand og avgjøre om vedkommende skal overføres til legevakt, sykehus eller lignende, og om nødvendig tilkalle lege for tilsyn i arresten.

Vurdering

I den grad den rusede personen utgjør en ordensforstyrrelse, er det politiets oppgave å ta hånd om vedkommende på stedet. Men oppbevaring av og tilsyn med rusede personer ligger utenfor politiets kompetanseområde. Sterkt rusede personer bør tas hånd om av helsepersonell og ikke legges på glattcelle. Derfor bør helsevesenet overta primæransvaret for tilsyn med rusede personer.

Våpenforvaltning

Dagens situasjon

Politiet er kontrollmyndighet for sivile skytevåpen og behandler søknader etter våpenloven. I tillegg til undersøkelse av søkerens skikkethet må også politiet, for hvert enkelt våpen, kontrollere søkerens behov.

Vurdering

Våpenforvaltning er et viktig trygghetsskapende tiltak og støtter derfor oppunder politiets kjerneoppgaver. Politiet kan også, gjennom opplysninger de får gjennom sitt ordinære arbeid, motta opplysninger som tilsier at våpeneiere ikke lenger fyller vilkårene for å inneha skytevåpen. I tillegg kan det være vitalt viktig for politiet å ha tilgang til denne informasjonen av operative hensyn. Det er således hensiktsmessig at politiet fortsatt er kontrollmyndighet for sivile skytevåpen.

Uttalelse om skjenkebevillinger

Dagens situasjon

Søknader om skjenkebevillinger behandles av de enkelte kommunene, og politiet skal i henhold til alkoholloven uttale seg i alle sakene. Politiet kan videre stenge salgs- eller skjenkesteder ved manglende skjenke- eller serveringsbevilling eller midlertidig stenge skjenkesteder av hensyn til offentlig ro og orden.

Vurdering

Alkohollovens primære formål er å redusere de samfunnsmessige skadevirkningene av alkoholbruk. Ved en eventuell åpning av et nytt skjenkested vil politiet blant annet ha forhåndskunnskaper om utfordringer i nærområdet og vandel på den som søker om bevilling. Oppgavene kan derfor sies å være direkte kriminalitetsforebyggende, og politiet kan sies å ha de beste forutsetningene for å avveie effektene det vil ha for allmenn ro og orden.

Politiets kontroll med skjenkesteder kan også bidra til informasjon i arbeidet mot organisert kriminalitet, og myndighet til å kunne frata bevillinger kan i noen tilfeller være et virkemiddel i kampen mot organisert kriminalitet. Politiets rolle med hensyn til søknader om skjenkebevilling bør derfor opprettholdes.

Arrangementer og demonstrasjoner

Dagens situasjon

Politiet skal motta melding om demonstrasjoner, opptog med videre på offentlig sted. I henhold til politiloven § 14 kan det gis regler om plikt om å sende søknad til politiet for visse arrangementer på offentlig sted eller meldeplikt for arrangementer som for øvrig er allment tilgjengelige. Politiet har myndighet til å tillate eller forby arrangementer, kreve refusjon for utgifter til særlig politioppsyn og tildele begrenset politimyndighet. Politiet har også myndighet til å stanse eller oppløse arrangementer dersom de avvikles i strid med et forbud eller fastsatte vilkår.

Vurdering

Større arrangementer legger også føringer på politiets ressursbruk fordi politiet må være forberedt på et større antall hendelser som krever mer politiinnsats enn normalt. Det er derfor viktig for politiet å ha informasjon om arrangementer og demonstrasjoner slik at de kan dimensjonere sin operative beredskap etter dette. Videre antas politiet å være nærmest til å inneha informasjon som gir grunnlag for hvilke arrangementer som kan godkjennes, og hvilke som bør forbys.

En mulig løsning er at kommunene får oppgaven med å godkjenne arrangementer og demonstrasjoner. Dette ville krevd at politiet ble informert om alle arrangementer som ble godkjent, og det ville vært en risiko for at informasjon ville gått tapt for politiet. Det antas videre at kommunene uansett i en del tilfeller vil måtte innhente informasjon eller uttalelse fra politiet. Politiet, som ansvarlig instans for å opprettholde offentlig ro og orden, bør derfor beholde sine nåværende oppgaver knyttet til arrangementer og demonstrasjoner.

Utlendingsforvaltning

Dagens situasjon

Politiets Utlendingsenhet (PU) ble etablert 1. januar 2004 og er et særorgan underlagt Politidirektoratet. Hovedoppgavene er registrering og identifisering av asylsøkere, forberedelser og iverksetting av negative vedtak i asylsaker, og koordinering og kvalitetssikring av alle uttransporteringer fra Norge.

Det er Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som fatter vedtak i enkeltsaker og legger føringer for politiets arbeid på utlendingsfeltet. Politidirektoratet er overordnet direktorat og legger føringer for politiets arbeid, i tillegg til at PU arbeider med alle politienheter i Norge. Politidistriktene mottar, forbereder og behandler søknader om oppholds- eller arbeidstillatelse, reisedokumenter og statsborgerskap. Våren 2011 ble det igangsatt et prosjekt som evaluerer effektene av å flytte ansvaret for førstelinje saksbehandling av utlendingssaker (oppholdstillatelse, statsborgerskap og EØS-registreringsordningen) fra politiet til Utlendingsdirektoratet. Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID) er etablert som et ekspertorgan under Politidirektoratet for å bistå i arbeidet med å avklare identiteten til utlendinger som oppholder seg i Norge.

Vurdering

Utlendingsdirektoratet har kompetanse til og kan overta alle oppgaver knyttet til utlendingsforvaltning som ikke krever tvangsmyndighet. Dette kan bidra til å sikre en effektiv og enhetlig saksbehandling av utlendingssakene. Utlendingsdirektoratet bør derfor overta det samlede ansvaret for utlendingsforvaltningen.

Når det gjelder uttransportering av personer uten lovlig opphold, er dette et ansvar som bør ivaretas av Utlendingsdirektoratet. I Sverige har Migrationsverket, som tilsvarer det norske Utlendingsdirektoratet, ansvaret for uttransport av personer uten lovlig opphold, men gjennomføringen håndteres av kriminalomsorgen. En lignende modell kunne tenkes i Norge.

Det bør vurderes om uttransportering kan samordnes med øvrig transport i politi- og fengselsvesenet. Politiet skal fortsatt bistå dersom det er behov for dette i forbindelse med uttransportering, jf. politiets bistandsansvar. Politikontroll og pågripelse av personer som oppholder seg ulovlig i landet, er en del av politiets kjerneoppgaver og bør fortsatt ligge i politiet.

Utstede politiattester

Dagens situasjon

Politiet behandler søknader om, og utsteder, politiattester. Dette er f.eks. i forbindelse med verv i idrettsorganisasjoner for barn og ungdom og ved ansettelse i noen yrker slik som barnehager.

Vurdering

Politiets informasjon må uansett løsning ligge til grunn for vurdering av søknader for politiattester. En eventuell overføring av oppgaven vil derfor kreve tilgang for mottagende etat til sensitive dataregistre og skape et nytt grensesnitt. Oppgaven løses dessuten i dag på en effektiv måte i politiet gjennom en sentralisert løsning. Politiet bør derfor beholde oppgaven.

Utstede og tilbakekalle pass

Dagens situasjon

I egenskap av passmyndighet etter passloven behandler politiet alle søknader om pass, likeså tilbakekall av pass. I dag kan man søke om pass på en rekke av landets politistasjoner og lensmannskontorer. Pass med biometrisk informasjon produseres via såkalte biometrikiosker som tar bilde, fingeravtrykk og registrerer signatur. I dag kan man velge om man vil ha passet tilsendt, eller om man vil hente det hos politiet.

Vurdering

Pass kan utstedes av Skatteetaten, som er ansvarlig for folkeregisteret, og som har en tilstedeværelse som vurderes som tilstrekkelig for publikums behov. Gitt at pass utstedes maksimum hvert andre år (for barn under fem år, hvert tiende år for voksne), mener utvalget at det ikke er nødvendig å basere seg på et høyere servicenivå enn det Skatteetaten tilbyr i dag. I tillegg inneholder folkeregisteret allerede omfattende personopplysninger. Det vil være naturlig at utstedelse av nasjonale ID-kort i fremtiden også legges til Skatteetaten. Skatteetaten utfører i dag identifikasjonskontroll i forbindelse med utsteding av skattekort til utlendinger. En overføring av passforvaltningen forutsetter en overføring av infrastruktur (biometriske maskiner) til Skatteetaten.

Skiltmyndighet

Dagens situasjon

Politiet har i dag uttalelsesmyndighet om fart og vedtaksmyndighet for ulike atferdsregulerende skilt.

Vurdering

Statens vegvesen har det overordnede ansvaret for trafikksikkerhet i Norge. Skilting er et viktig virkemiddel for å sikre økt trafikksikkerhet. Utvalget mener at skiltmyndigheten bør tilligge Statens vegvesen. Politiet skal fortsatt ha rettshjemmel til å kunne stenge en vei eller et område ved behov. Statens vegvesen har en helhetlig skiltmyndighet og kan overta politiets oppgaver innen dette området. Politiet kan unntaksvis (f.eks. ved flere dødsulykker eller særlige grunner til å regulere atferd) ta en aktiv rolle i vurderinger knyttet til hastighets- og atferdsregulerende skilt.

Førerkort og kjøresedler

Dagens situasjon

Politiet har i dag ansvar for å foreta en vandels-/sikkerhetsvurdering av førerkortsøker, beslaglegge (midlertidig) førerkort og tilbakekalle førerretten dersom innehaver av førerrett ikke lenger fyller kravene til kunnskaper, ferdigheter, helse og vandel/edruelighet. Videre vil politiet (som påtalemyndighet) nedlegge påstand om tap av førerrett i forbindelse med straffesak. Tap av førerrett fastsettes i dom eller i forelegg.

Politiet behandler søknader om nedsettelse av sperrefrist/tapstid som er fastsatt i dom eller forelegg. Politiet gir videre pålegg om legeundersøkelse og hel eller delvis praktisk førerprøve dersom det er skjellig grunn til å tro at innehaver av førerkort ikke lenger fyller helsekravene eller mangler kunnskaper og ferdigheter. Ordningen med prikkbelastning av førerkort håndheves også av politiet.

Politiet har ansvar for å utstede, beslaglegge og tilbakekalle kjøresedler. På samme måte som for førerrett, nedlegger politiet som påtalemyndighet påstand om tap av kjøreseddel i forbindelse med straffesak.

Vurdering

Politiet bør beholde dagens ansvar i relasjon til førerkort.

Det bør vurderes om Statens vegvesen kan overta ansvaret for utstedelse og administrasjon av kjøresedler, men politiet bør fortsatt foreta sikkerhetsvurderingen og tilbakekalle kjøreseddelen når innehaver ikke lenger fyller kravene til skikkethet/edruelighet.

Håndtere hittegods

Dagens situasjon

I dag er ansvaret for å håndtere hittegods svært fragmentert. På mange offentlige steder utføres håndteringen av hittegods av private aktører, f.eks. på flyplasser. Politiet har i dag et delansvar for mottak og henting av hittegods, ettersporing av eier, salg av hittegods og forvaltning av ordning med finnerlønn.

Vurdering

Politiets ansvar for hittegods kan håndteres av kommuner eller private selskaper. Siden hittegods kan forveksles med, eller ha sammenheng med kriminelle forhold, bør det etableres gode rutiner for varsling av politiet ved mistanke om kriminelle forhold. Dersom det er mulig, kan de som håndterer hittegods, få tilgang til registre over gjenstander som er meldt stjålet/tapt.

Håndtere vrak

Dagens situasjon

Det er i dag noe uklart hvem som har ansvaret for å håndtere vrak. I utgangspunktet er det eieren selv som er ansvarlig for å fjerne et vrak. Dersom vraket (f.eks. en bil) regnes som et miljøproblem, er det kommunen som har ansvaret. Dersom vraket kan spores til en (potensiell) kriminell handling, er det politiet som har ansvaret.

Vurdering

Det bør etableres et klart ansvarsforhold for vrak. Kommunen står nærmest til å ha dette ansvaret, etter eieren. Kommunene kan derfor overta ansvaret for å håndtere vrak. Miljø-, renovasjon- og avfallsetaten i hver enkelt kommune besitter nødvendig kompetanse til å motta og hente vrak, samt til å etterspore eieren av vrak. Det bør etableres gode rutiner for varsling av politiet ved mistanke om kriminelle forhold.

Godkjenne vaktselskaper og ordensvakter

Dagens situasjon

Politiet godkjenner vaktselskaper og tilbakekaller gitte tillatelser i medhold av vaktvirksomhetsloven. Ordensvakter må være organisert under et vaktselskap, og politiet er involvert i å utarbeide utdanningskrav for ordensvakter.

Vurdering

Politiets ansvar for å godkjenne vaktselskaper og ordensvakter bærer i dag preg av å være en ren forvaltningsoppgave, uten bruk av særlig politikompetanse. Brønnøysundregistrene besitter nødvendig kompetanse og system for å gjøre den formelle vurderingen. De kan blant annet vurdere om selskapene besitter nødvendig kompetanse (f.eks. gjennom krav til opplæringsplan, som politiet uttaler seg om, og kompetanseoversikt for det enkelte selskap og den enkelte ordensvakt). Brønnøysundregistrene kan derfor overta ansvaret for formell og forvaltningsrelatert godkjenning av vaktselskaper og ordensvakter.

Politiet bør fremdeles ha ansvar for å utstede påkrevde vandelsattester. Oppgaven er i dag sentralisert til ett sted i politiet, mens de lokale politikontorene står for selve vandelsvurderingen. Om vandelsvurderingen initieres av politiet sentralt eller av Brønnøysundregistrene, gir ikke dette vesentlige nye grensesnitt. Brønnøysundregistrene bør ikke overprøve politiets beslutning når det gjelder vandel.

Godkjenne brukthandler

Dagens situasjon

Politiet behandler søknader om brukthandelbevilling og kan trekke tilbake slike tillatelser i medhold av brukthandelloven. Grunnen til at myndigheten er lagt til politiet, er ønsket om å hindre omsetning av stjålne varer. Politiet er gitt kontrollmyndighet for å påse at virksomheten skjer i samsvar med regelverket.

Vurdering

Begrunnelsen for at politiet innehar ansvaret for brukthandel er historisk betinget. I dag foregår den største delen av omsetning av brukte varer over Internett, f.eks. via portaler som Finn.no. Kommunene har samme innsyn som politiet i særlige forhold av betydning for etablering av brukthandel, på samme måte som ved annen næringsvirksomhet. Kommunene besitter nødvendig kompetanse for å utstede bevilgning, utføre kontroll og sanksjonere/frata bevilgning, og det bør derfor vurderes om kommunene skal overta ansvaret for å godkjenne og stenge brukthandler. Politiet skal fortsatt kunne kontrollere/sanksjonere ved skjellig grunn til mistanke om kriminalitet.

Håndtere løshunder og forbud mot farlige hunder

Dagens situasjon

Politiet har etter hundeloven (lov av 4. juli 2003 nr. 74) adgang til å gripe inn overfor hunder og hundeholdere for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet og trygghet, eller for å verne andre dyr. De mest praktiske oppgavene for politiet er å ta hånd om løse hunder, og hvis hunden ikke hentes av hundeholderen, selge, omplassere eller avlive den. Det kan fattes vedtak om umiddelbare sikkerhetstiltak som pålegg om båndtvang, tidsbegrenset bruk av munnkurv, inngjerding av eiendom der hund oppholder seg, reduksjon i antall hunder, forbud mot hunders tilstedeværelse i bestemte områder osv. Hunder som har angrepet eller skadet noen, og ulovlige eller farlige hunder kan vedtas avlivet eller omplassert, og hundeholdere kan forbys å ha med hund å gjøre.

Vurdering

Hundehold kan ivaretas på en god måte av Mattilsynet, som kan organisere et velfungerende samarbeid med lokale kenneler. Det fremstår som lite formålstjenlig å bruke politipersonell til å utføre disse oppgavene. Dersom det ved enkelte anledninger er nødvendig med politikompetanse for å håndtere hunder eller andre farlige dyr, kan politiet påkalles i funksjon av sitt formål om å ivareta ro og orden i samfunnet og sitt bistandsansvar. Politiet kan fremdeles gi uttalelse om farlige hunder, eller gripe inn dersom det avdekkes ulovlig hundehold. Mattilsynet, eventuelt kommunene, kan ivareta et helhetlig ansvar for hundehold, og overta politiets oppgaver innen dette området. Politiet kan bistå dersom dette er nødvendig for å opprettholde ro og orden, eller dersom det begås lovbrudd, i tråd med sine polisiære oppgaver.

Motta varsel om kremering

Dagens situasjon

Politiet skal varsles om begjæring om kremasjon minst tre dager før kremasjonen finner sted. Politiet kan deretter kreve kremasjonen utsatt dersom det er mistanke om en straffbar handling, eller når dødsårsaken er uviss og særlige forhold krever en undersøkelse.

Vurdering

Det er naturlig at politiet innehar denne oppgaven ettersom det er politiet som sitter på informasjon dersom det er mistanke om en straffbar handling, eller dersom særlige forhold krever en undersøkelse. Det er også politiet som må følge opp en eventuell straffeforfølgingssak i etterkant. Oppgaven bør derfor beholdes av politiet.

Utleggsforretning, tvangssalg, tilbakeleveringsforretning, ulike tvangsdekningsforretninger, fravike fast eiendom

Utvalget finner det hensiktsmessig å diskutere de ovenstående oppgavene under ett, fordi det er en stor grad av nærhet mellom dem.

Dagens situasjon

Namsmenn (dvs. politiet og namsfogdene der disse finnes) gjennomfører omtrent 220 000 utlegg per år. Tingretten er klageinstans over namsmannens beslutninger. Med dagens lovverk har Statens innkrevingssentral (SI) myndighet til å ta utlegg i alle formuesgoder, med unntak av løsøre. SI gjennomfører omtrent 210 000 utlegg per år. SI avholder cirka fire ganger så mange utleggsforretninger per årsverk, som i politiet. Årsaken er blant annet at SI har en automatisk trekkberegningsmodul og maskinell rutine for trekk i lønn og trygd, i tillegg til langt høyere grad av spesialisering av personellet.

Vurdering

SI har med dagens lovverk myndighet til å ta utlegg i alle formuesgoder, med unntak av løsøre. Bakgrunnen for dette unntaket er at tvangsfullbyrdelsesloven forutsetter at løsøret skal besiktes før utlegg tas. Praksis i dag er imidlertid at nær alle utlegg i løsøre avholdes som kontorforretning på bakgrunn av registeropplysninger. De samme registeropplysningene er tilgjengelig for SI, som dermed kunne overtatt disse utleggene. I og med at namsmenn og SI benytter samme IT-system, er det ingen tekniske utfordringer knyttet til å overføre denne oppgaven til SI.

Det kan være betydelige gevinster ved å overføre denne delen av namsmannfunksjonen til SI, under dette strategiske gevinster knyttet til sentralisering, som likebehandling, betydelige styringsmessige gevinster og betydelige produktivitets- og effektivitetsgevinster. Fordi SI kan gjennomføre et høyere antall utlegg per årsverk, kan SI utføre alle utlegg for politiet mot en overføring på omtrent 70 årsverk, og dermed frigjøre rundt 230 årsverk til andre gjøremål i politiet. Det vil kreve en mindre lovendring for å legge til rette for at SI kan gjennomføre utlegg i løsøre. Alternativt kan politiet kobles inn ved behov i de tilfellene der besiktelse er nødvendig.

Utleggsforretninger, tvangssalg, tilbakeleveringsforretninger, ulike tvangsdekningsforretninger og ansvaret for å fravike fast eiendom kan legges til SI. SI kan gis myndighet og ansvar for å kreve inn løsøre for private aktører, på samme måte som Kronofogdemyndigheten i Sverige.

Lensmannsskjønn

Dagens situasjon

Politiet administrerer en rekke skjønn, dette er hjemlet i 22 særlover. 18 av disse skjønnene har en eller annen tilknytning til fast eiendom. F.eks. skal omkostningsfordelingen ved vedlikehold av gjerde mellom naboer, etter grannegjerdeloven (naboloven), avgjøres ved lensmannsskjønn. Lensmannsskjønn går i hovedsak ut på å motta og vurdere begjæring, varsle partene, oppnevne skjønnsmenn, samt gjennomføre skjønnet med parts- og vitneavhør og eventuell befaring.

Vurdering

Politiet har ingen formell kompetanse for å drive med skjønn. Dette er oppgaver som havnet hos lensmannen eller underfogden/namsmannen i mangel på andre gode løsninger. Organisatorisk ligger skjønn meget langt fra politiets kjerneoppgaver.

De fleste eller alle skjønn som er knyttet til fast eiendom, kan overføres til jordskifterettene, i tråd med Domstolsadministrasjonens anbefaling.

Naturskadeskjønn

Dagens situasjon

Erstatningsgrunnlaget for en naturskade ble i 2009 i 2/3 av sakene fastsatt ved en taksering av kostnadene for gjenoppretting av skaden ved et lensmannsskjønn. Av de sakene som behandles ved lensmannsskjønn, går cirka 2 pst., eller 10–20 saker årlig, til overskjønn ved tingretten etter begjæring fra en av partene.

Vurdering

Politiet har ingen formell kompetanse for å drive med skjønn. Dette er oppgaver som havnet hos lensmannen eller underfogden/namsmannen i mangel på andre gode løsninger. Organisatorisk ligger skjønn meget langt fra politiets kjerneoppgaver. Statens landbruksforvaltning la i 2009 frem forslag til ny lov om erstatning for naturskader. Det foreslås at det skal etableres en nasjonal nemnd for behandling av naturskadesaker. Der det er behov for konkret verdsetting, skal Fylkesmannen oppnevne en lokal takstmann. Loven er ennå ikke vedtatt. Statens landbruksforvaltning kan overta ansvaret for naturskadeskjønnene.

Sekretariatsfunksjon i forliksrådet

Dagens situasjon

I fase II av politireformen i 2005 ble ansvaret for sekretariatsfunksjonen i forliksrådet overført fra kommunene til politiet. Forliksrådene administreres lokalt av politiet (namsfogdene i de største byene), som også er sekretariat og saksforbereder. Fylkesmannen skal føre tilsyn med forliksrådets virksomhet. I dag finnes det forliksråd i de aller fleste kommunene, slik at det i dag er omtrent 400 forliksråd til sammen.

Vurdering

Domstolsadministrasjonen har i sitt notat2 redegjort for at et stort antall forliksråd ikke er hensiktsmessig, verken ressursmessig eller for brukerne. Videre har Domstolsadministrasjonen uttalt at det ikke er hensiktsmessig å bruke politiet som sekretariat for en domstol. Utvalget støtter seg til dette. Politiets kompetanse gjelder i svært liten grad sivile tvistemål. I tillegg får politiet en uheldig rolleblanding mellom å administrere forliksrådene og som namsmann å kreve inn de kravene forliksrådene avsier dom på. Ansvaret for sekretariatsfunksjonen i forliksrådet kan tilbakeføres til kommunene, der det lå frem til 2005. Kommunene oppnevner meddommere til tingrett og lagmannsrett og har systemene og kompetansen som trengs for å rekruttere personer til sekretariatet i forliksrådet.

Gjeldsordning

Dagens situasjon

Politiet har som namsmann betydelige oppgaver etter gjeldsordningsloven. Namsmannen mottar søknader om gjeldsforhandling eller tvungen gjeldsordning, har veilednings- og undersøkelsesplikt og en rekke andre oppgaver.

Vurdering

Dette bør være et lokalt tilbud fordi det er samfunnsmessig viktig at dette beholdes som et lavterskeltilbud. Kommunen har tilstrekkelig lokal tilstedeværelse til å ivareta dette ønsket. Oppgaven kan legges inn som en del av NAV. Eventuelt kan oppgaven digitaliseres i større grad enn i dag, og da kunne SI, eventuelt i samarbeid med lokale rettssentre, ivaretatt sakene. SI har i dag en egen administrativ enhet som bare arbeider med gjeldsordningssaker, og er i praksis involvert i ca. 2/3 av alle gjeldsordningssaker etter gjeldsordningsloven.

Dette er ikke et fagområde av typisk polisiær karakter, og det er grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved både kompetansen og muligheten for mengdetrening slik dette løses av politiet i dag. Både NAV og SI har en faglig nærhet som ligger nærmere dette fagfeltet enn politiet. NAV eller SI kan ta ansvaret for gjeldsordninger og ivareta dette på en bedre måte enn politiet kan i dag.

Hovedstevnevitne

Dagens situasjon

I medhold av domstolsloven er lensmannen hovedstevnevitne i lensmannsdistriktene. Oppgaven er å utføre forkynnelser av dokumenter som ikke forkynnes per post.

Vurdering

Utførelse av denne oppgaven krever fysisk oppmøte for å utføre forkynnelsen. I en del tilfeller er dette i forbindelse med straffesaker, hvor det er viktig for politiet å ha kontroll på utførelsen av oppgaven. Videre er det i dag ingen offentlig etat som er organisert for å kunne drive oppsøkende virksomhet med fysisk oppmøte over hele landet. Politiet bør derfor fortsatt ha denne oppgaven. Det kan dog vurderes om forkynnelse av sivile søksmål bør utføres av private aktører ut fra en vurdering av at dette ikke er en offentlig oppgave.

Notarius publicus

Dagens situasjon

Lensmannen har begrenset kompetanse som notarius publicus i medhold av lov om notarius publicus og tilhørende forskrift. Blant oppgavene er bekreftelse av underskrifter på dokumenter, bekreftelse av rett kopi og utstedelse av attester, samt å motta forsikring eller tilsvarende erklæring i forbindelse med slike saker. Det er i dag mulig å få slik bekreftelse av alle advokater med bevilling.

Vurdering

Denne tjenesten er tilgjengelig for publikum ved alle domstoler i Norge og utføres der av staten uten kostnad for befolkningen. Videre kan publikum velge å benytte en privatpraktiserende advokat mot et eventuelt gebyr, slik det gjøres i Sverige. Det finnes i tillegg ordninger for fri rettshjelp for dem som måtte ha behov for dette. Denne oppgaven kan politiet slutte å utføre ettersom den er tilgjengelig for publikum gjennom andre offentlige og private aktører.

Skiftebehandling

Dagens situasjon

Lensmannen bistår tingretten og bobestyrer med registrering og verdsetting av aktiva i konkursbo, dødsbo og ved skilsmisse der hvor tingretten har offentlig skifte. Spesielt arbeidet med konkursbo kan være omfattende og arbeidskrevende. Lensmannen mottar alle dødsfallmeldinger i sitt distrikt, fører dødsfallprotokoll for kommunen og innberetter dødsfallet til tingretten, kirkegårdsmyndighet, folkeregisteret mv. I arbeidet inngår også å innhente opplysninger om arvemessige og økonomiske forhold. I forbindelse med mottak av dødsfallmeldingene utfører lensmannen en rekke veiledningsoppgaver for mennesker i en vanskelig livssituasjon, som veiledning om valg av skifteform mv.

Vurdering

Dette utføres i praksis av bobestyrere i dag, og administrasjonen av denne oppgaven trenger ikke ligge i politiet. Politiet vil kunne bistå bobestyrer der dette er nødvendig, i henhold til bistandsinstruks. Skiftebehandling kan overføres til Domstolsadministrasjonen.

Fotnoter

1.

Undersøkelse utført av politioverbetjent Arne Erik Hennum ved Oslo politidistrikt og rådgiver John Martin Dervå etter oppdrag fra Olsen-utvalget, januar–februar 2010.

2.

Domstolsadministrasjonen (2012): Justissektorens oppgaver – kan de organiseres bedre?

Til forsiden