21 Foreldelse av arverett, fraværende arvinger

21.1 Innledning – gjeldende rett

Nytt ved arveloven av 1972 var regler om foreldelse av arverett. Reglene om dette ble grundig vurdert i Utkast 1962 s. 130–136. Før 1972 var det enkelte spredte bestemmelser om foreldelse av arverett, først og fremst i skifteloven §§ 42 og 43. Loven oppstiller i dag en generell foreldelsesfrist for arverett i arveloven § 75, som er knyttet til objektive kriterier.

Retten til å kreve arv faller bort når arvingen ikke har gjort den gjeldende innen 10 år etter at arvelateren døde. Foreldelsesfristen avbrytes ved at arvekravet meldes til den tingretten som har dødsfallet til behandling. Hvis det private skiftet ikke er avsluttet, avbrytes fristen også av at det kreves offentlig skifte. Foreldelsesfristen kan videre avbrytes ved søksmål mot den eller de som ellers får arven eller som allerede har mottatt den. Hvis arvingene som ellers får arven eller som allerede har mottatt den, godkjenner arvekravet før fristen har utløpt, foreldes heller ikke arvekravet.

Arveretten foreldes ikke så lenge dødsboet til arvelateren står under offentlig skifte. Hvis gjenlevende ektefelle har overtatt boet i uskifte, og har sittet i uskifte til sin død, løper foreldelsesfristen først fra lengstlevende ektefelles død. Hvis uskifteboet er skiftet før lengstlevendes død, løper fristen fra da skiftet ble avsluttet. Hvis testamentet har bestemt et utsatt arvefall eller arvingen er sekundærarving etter testamentet, kan også foreldelsesfristen suspenderes. Fristen løper fra det tidspunktet hvor testamentsarvingen kunne gjort gjeldende sitt krav etter testamentet.

For å gjøre gjeldende rettigheter etter et testament eller innsigelser mot et testament, er det langt kortere frister, men disse fristene, som er angitt i arveloven § 70, har mer subjektive kriterier. Etter arveloven § 70 første ledd kan en rett etter et testament bare gjøres gjeldende hvis minst én av testamentsarvingene har varslet tingretten innen seks måneder etter at testamentsarvingen fikk kunnskap om innholdet i testamentet og om at testator er død. Det er imidlertid ikke nødvendig å varsle tingretten hvis tingretten eller minst én av de som ellers skulle hatt den delen av arven som det er disponert over, på annen måte har fått kunnskap om testamentet før varslingsfristen er utløpt for alle testamentsarvingene.

Fristene for å reise innsigelser mot testamentariske disposisjoner er regulert i arveloven § 70 andre ledd. En innsigelse om at en testamentarisk disposisjon er ugyldig, kan bare gjøres gjeldende hvis minst én av arvingene har varslet tingretten innen seks måneder etter at arvingen fikk kunnskap om disposisjonen, om at testator er død og om grunnlaget for ugyldighetsinnsigelsen. Fristen avbrytes også hvis arvingen varsler hver enkelt av de som er tilgodesett i testamentet.

Reglene om fraværende arvinger er i dag regulert i lov om forsvunne personer kapittel 6. Utgangspunktet i lov om forsvunne personer § 18 er at arvingen settes ut av betraktning ved skiftet hvis det ikke er sikkert at han eller hun har overlevd arvelateren. Hvis det senere viser seg at arvingen har overlevd arvelateren, kan arvingen eller arvingens arvinger på nærmere vilkår kreve tilbakesøkning av den eller de som har mottatt arven.

21.2 Nordisk rett

I svensk rett er det regler om foreldelse av arverett i ärvdabalken 16. kapittel. Den generelle foreldelsesfristen er også der 10 år, jf. ärvdabalken 16:4. I svensk rett gjelder også en seksmånedersfrist for å gjøre gjeldende sin rett etter testamentet etter at man har blitt klar over den, jf. ärvdabalken 16:5. Innsigelser mot testamentets gyldighet må også reises innen seks måneder, jf. ärvdabalken 14:5. Tilsvarende regler har man i Finland. I Danmark er det ikke egne foreldelsesregler i arveloven. Men i lov om borteblevne er det regler om hvor lang tid etter dødsfallet en forbigått arving kan kreve arv fra de andre arvingene.

21.3 Utvalgets vurderinger

Reglene om foreldelse av arverett er forholdsvis nye. Etter hva utvalget erfarer, ser reglene også ut til å fungere tilfredsstillende.

Utvalget har vurdert om tiårsfristen i arveloven § 75 bør være kortere. Enkelte hensyn taler for en kortere frist. Vi har både bedre informasjonstilgang og kommunikasjonskanaler i dag enn tidligere. Presumsjonen om nærhet mellom arving og arvelater slår heller ikke til hvor det ikke har vært kontakt på 10 år. På den annen side har dagens regler fungert tilfredsstillende. Det kan også være vanskelig å oppspore arvinger i enkelte land med stor innvandring til Norge. Utvalget går inn for foreløpig å beholde dagens frister, men er av den oppfatning at fristene må vurderes i lys av hvilke frister som vil komme i en ny lov om forsvunne personer.

Utvalget går inn for å videreføre dagens bestemmelser i arveloven §§ 70 og 75 med visse mindre endringer. Se merknadene til utkastets §§ 60 og 61 nedenfor.

Utvalget har også valgt å følge opp forslagene fra Skiftelovutvalget om å overføre reglene om fraværende arvinger fra lov om forsvunne personer til arveloven. Se nærmere i NOU 2007: 16 s. 175 og s. 110–111.

Til dokumentets forside