1 Mandat, utvalgets sammensetning og arbeidsmåte
1.1 Bakgrunn for mandatet
Regjeringen oppnevnte i 2013 et offentlig utvalg med mandat å beskrive et helhetlig system som skal ivareta befolkningens behov for trygghet ved akutt sykdom og skade. Det var da over 15 år siden NOU 1998: 9 Hvis det haster… Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap og NOU 1998: 8 Luftambulansetjenesten i Norge var lagt fram. Det var behov for en ny gjennomgang. Tidligere utredninger har i liten grad belyst hva som kan gjøres for å sette befolkningen i stand til å hjelpe seg selv i situasjoner med akutt sykdom og skade. Det var derfor behov for en utredning som også kunne belyse befolkningens, andre etaters, arbeidslivets, skolens og frivillig sektors rolle i akuttmedisinske situasjoner.
1.2 Mandat for utredningen
Formål med utredningen: Beskrive et helhetlig system som skal ivareta befolkningens behov for trygghet ved akutt sykdom og skade.
Utfordringsbildet – hvorfor utvalg nå:
Det er ulikheter i kompetanse og tilgjengelighet til akuttmedisinske tjenester, for eksempel er det uttrykt bekymring for ulik kompetanse i legevakttjenesten og ulik tilgjengelighet til luftambulansetjenester
Endringer i akuttfunksjoner ved lokalsykehusene skaper utrygghet
Det er behov for å avklare frivillig sektor og andre etaters rolle i akuttberedskapen og etablere felles strategier og tiltak på tvers av organisasjoner
Skole og arbeidsliv har viktige roller som bør beskrives nærmere
Det er behov for å sette befolkningen bedre i stand til å hjelpe seg selv og andre som ledd i en helhetlig tilnærming
Det er ulike utfordringer knyttet til den kommunale legevakten, og det er behov for å vurdere en bedre utnyttelse av de samlede kommunale helse- og omsorgstjenestene i den prehospitale akuttberedskapen. I dette inngår også rollen til kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud.
Utvalget skal se på:
Hva kan gjøres for å sette befolkningen bedre i stand til å hjelpe seg selv og hjelpe andre ved akutt sykdom og skade?
Hva kan gjøres på skoler og arbeidsplasser og i idrettslag?
Andre etaters rolle (eks kommunalt brannvesen)
Frivillig sektors (Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Norsk Luftambulanse, Redningsselskapet) rolle med hensyn til folkeopplysning, kurs og kompetanseheving, førstehjelp
Den akuttmedisinske kjede
a) Legevakt
b) Fastlegene
c) Hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie)
d) Kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud
e) Ambulansetjenesten
f) Luftambulansetjenesten
g) AMK og legevaktsentraler
Utrede de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk innen området.
Når utvalget ser på legevakt, skal det utarbeide et forslag til nasjonale krav for legevakt, herunder krav til simulering/trening for faglig oppdatering.
Utvalget skal avklare roller, se på behov for folkeopplysnings- og kompetansehevingstiltak, utrede samarbeidsformer, etablere felles strategier og tiltak på tvers av organisasjoner, og gjennomgå dagens regelverk.
Utvalget skal sørge for bred involvering av alle relevante aktører i sitt arbeid.
Avgrensing og tilgrensende arbeid
Utredningen skal omhandle akutt sykdom og skade som rammer den enkelte, ikke større hendelser. Utredningen skal omfatte både somatikk, psykisk helse og rus. Arbeidet skal ikke omfatte sykehusenes akuttmedisinske tilbud, fordi det foregår egne prosesser på dette området. Blant annet har Helsedirektoratet fått oppdrag om å utarbeide en veileder for somatiske akuttmottak og om å vurdere et felles nasjonalt kategoriserings- (triage) system for AMK og legevaktsentraler. Det pågår også en pilot om felles nødnummer og felles nødsentraler ved SAMLOK i Drammen. Utvalget må se hen til disse tilgrensende prosessene i utviklingsarbeidet som gjøres.
Forslag til revidert akuttmedisinforskrift er planlagt sendt på høring i løpet av høsten og vil legge føringer for utvalgets arbeid.
Arbeidet skal være konsentrert om tiltak for å håndtere akutt skade eller sykdom, og skal derfor ikke omfatte behov for øyeblikkelige omsorgstjenester av andre årsaker.
Det vises til pågående arbeid (NOU) med organisering av tolketjenester, og utvalget bør se hen til dette arbeidet.
Ferdigstillelse av utredningen
Utvalget gis to år for utarbeidelse av NOU.
1.3 Delrapport til Helse- og omsorgsdepartementet
Våren 2014 ga Helse- og omsorgsdepartementet utvalget i oppdrag å levere en rapport som kunne inngå i departementets arbeidet med stortingsmelding om primærhelsetjenesten og Nasjonal helse- og sykehusplan. Rapporten fra Akuttutvalget skulle ta utgangspunkt i utvalgets mandat og utfordringsbilde. Omtalen av legevakt skulle omhandle forslag til krav til legevakt. Akuttutvalget leverte sin rapport til Helse- og omsorgsdepartementet 31. oktober 2014. Rapporten ble sendt på høring.
1.4 Utvalgets sammensetning
Utvalgets 16 medlemmer:
Ann-Kristin Olsen (leder), fylkesmann i Vest-Agder
Erik Zakariassen, ph.d., forsker, Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin
Astrid Waaler Kaas, kontorsjef ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO. Styremedlem i Norges idrettsforbund (2011–2015)
Pål Madsen, spesialist i anestesiologi, medisinsk rådgiver, Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS
Ole Gladsø, leder for Landsråd Hjelpekorps, Røde Kors
Torgeir Engelhardt Andersen, daglig leder i Drammensregionens brannvesen IKS
Barbro Lill Hætta, kommuneoverlege for kommunene Evenes, Tjeldsund og Skånland
Hans Martin Aase, avdelingsleder i Fagforbundet
Karen Junker, ph.d, utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Aust-Agder
Sverre Rørtveit, spesialist i allmennmedisin, fastlege ved Bekkjarvik legekontor
Rune Hallingstad, tidligere avdelingsdirektør i Kommunenes sentralforbund (KS), rådmann i Sør-Odal kommune
Karoline Stadheim Halvorsen, tidligere prosjektleder i Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin, førstehjelpsinstruktør i Norsk Folkehjelp
Håkon Gammelsæter, tidligere administrerende direktør i Ambulanse Midt-Norge HF, seniorrådgiver i Helse Midt-Norge RHF
Christian Lund, spesialist i nevrologi, overlege dr. med, Oslo universitetssykehus HF
Ohene Aboagye, regiondirektør i IMDi Vest
Ewa Ness, spesialist i psykiatri, leder av Psykiatrisk legevakt i Oslo, seniorrådgiver, Oslo universitetssykehus HF
Spesialkonsulent Eli Johanne Lundemo måtte av personlige grunner trekke seg fra utvalget. Ewa Ness ble oppnevnt som utvalgsmedlem 26. mai 2014.
Utvalgets sekretariat ble ledet av seniorrådgiver Jan Magne Linnsund fra Helsedirektoratet. I tillegg har sekretariatet bestått av avdelingsdirektør Cecilie Mo Batalden, Helse- og omsorgsdepartementet og seniorrådgiver Siv Lunde, Helse- og omsorgsdepartementet. Seniorkonsulent Grethe Hatland, Helse- og omsorgsdepartementet, har bistått sekretariatet.
1.5 Utvalgets tolkning av mandatet
Utvalget er gitt et omfattende og bredt mandat. Noen av temaene er så omfattende at de kunne vært gjenstand for egne utredninger, og noen av temaene er i liten grad belyst tidligere. Det gjelder spesielt befolkningsperspektivet, de frivilliges rolle og hva som kan gjøres på skoler, andre etater, arbeidsplasser og i idretten. Det har ikke vært mulig å gi et fullgodt bilde av alle aktivitetene som foregår på disse områdene i den tidsrammen utvalget har hatt til rådighet.
De prehospitale tjenestene er preget av manglende nasjonale data. Det gjør det krevende å underbygge faglige vurderinger, noe som også er blitt påpekt i tidligere utredninger. Manglende data gjør det vanskelig å belyse hvordan endringer i f.eks. akuttberedskap i sykehus konkret kan påvirke bruken av prehospitale tjenester.
Utvalgets arbeid skal ikke omfatte sykehusenes akuttmedisinske tilbud fordi det foregår egne prosesser på dette området, blant annet har Helsedirektoratet fått i oppdrag å utarbeide veileder for somatiske akuttmottak og å vurdere et felles nasjonalt kategoriseringssystem for AMK- og legevaktsentraler. Utvalget har derfor ikke gått nærmere inn på organisering, ledelse og kompetanse i akuttmottakene, men har beskrevet grensesnitt mot akuttmottakene. Utvalget vil understreke viktigheten av godt organiserte og ledede akuttmottak. Utvalget oppfatter at AMK- og legevaktsentraler inngår i mandatet, jf. punkt 5g i utvalgets mandat.
Under avgrensninger framgår det at utvalget skal se på akutt skade og ulykker som rammer den enkelte. Av den grunn har utvalget ikke gått nærmere inn på temaer som helse- og omsorgspersonells kunnskap om arbeid på skadested ved store ulykker og ekstraordinære hendelser.
1.6 Utvalgets arbeid
Av mandatet framgår det at utvalget skal sørge for bred involvering i sitt arbeid. Dette er det blitt lagt vekt på i møtevirksomheten. Utvalget har til sammen avholdt 17 møter med i alt 28 møtedager. Møtene er lagt opp med innledere etterfulgt av diskusjon i utvalget.
Første møte, 8. januar 2014 (Oslo), ble innledet av helse- og omsorgsminister Bent Høie. Cathrine Meland (Helse- og omsorgsdepartementet) gjennomgikk mandatet. I tillegg ble arbeidsform og praktiske spørsmål gjennomgått og drøftet.
11. og 12. februar 2014 (Oslo). Mette Bakkeli (Helse- og omsorgsdepartementet) og Jan Erik Nilsen (Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS)) belyste erfaringene fra arbeidet med NOU 1998: 9 Hvis det haster… Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap. Petter Øgar (Helse- og omsorgsdepartementet) holdt innlegg om samhandlingsreformen og utfordringer i helsetjenesten med vekt på akuttmedisinske tjenester. Helga Katarina Haug og Torstein Ouren (Helsedirektoratet) presenterte erfaringene med etablering og drift av kommunale øyeblikkelig hjelp tilbud. Utvalgsmedlem Hans Martin Aase og Bjørn Jamtli (Helsedirektoratet) presenterte rapporten En helhetlig gjennomgang av de prehospitale tjenester med hovedvekt på AMK-sentralene og ambulansetjenesten. Utvalgsmedlem Sverre Rørtveit presenterte sin forskning om akuttmedisin i en utkantkommune. Terje Olav Øen (Helsedirektoratet) presenterte prosjektet om nasjonalt legevaktnummer.
10. mars 2014 (Oslo). Siw Lilly Osmundsen orienterte om Norsk Førstehjelpsråds arbeid. Steinar Olsen (Helsedirektoratet) holdt presentasjon om temaet frivillighet. Utvalgsmedlem Astrid Waaler Kaas og Per Tøien (Norges Idrettsforbund) holdt innlegg om idrettens rolle. Utvalgsmedlem Ole Gladsø holdt innlegg om Røde Kors’ førstehjelpsopplæring av publikum. Utvalgsmedlem Karoline Stadheim Halvorsen holdt innlegg om Norsk Folkehjelps arbeid med førstehjelpsopplæring. Utvalgsmedlem Christian Lund holdt innlegg om akutt behandling av hjerneslag. Odd Erik Skinnemoen (Vestre Viken HF) holdt innlegg om Akuttilbudet i psykisk helse og rus.
28. og 29. april 2014 (Trondheim). Akuttutvalget og nasjonal rådgivende gruppe for medisinsk nødmeldetjeneste hadde fellesmøte. Mads Gilbert (Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)), Oddvar Hagen (Senter for samhandling og telemedisin) og Jon Erik Steen-Hansen (Sykehuset i Vestfold HF) holdt innlegg. Fellesmøtet ble etterfulgt av et ordinært utvalgsmøte med innlegg ved Kirsten Moe Haga (St. Olavs Hospital) og påfølgende omvisning på AMK-sentralen, legevakt og akuttmottak. Andre møtedag holdt Steinar Hunskår (Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm)) innlegg om framtidens legevakt. Utvalgsmedlem Håkon Gammelsæter holdt innlegg om ambulansetjenesten i Helse Midt-Norge. Utvalgsmedlem Pål Madsen holdt innlegg om luftambulansetjenesten. Stein Kristian Lereim (Risvollan legesenter) fortalte om konseptet time-på-dagen. Møtet ble avsluttet med innlegg fra Roger Ivar Knotten (Ambulanse Midt-Norge HF) og Leiv Muruvik Vonen (Stjørdal kommune) samt omvisning i lokalene som deles av legevakt og ambulansetjeneste.
10., 11. og 12. juni 2014 (Tromsø, Alta, Kautokeino). Helen Brandstorp, Birgit Abelsen og Margrete Gaski (Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM)) holdt innlegg om akuttmedisin fra et distriktsmedisinsk synspunkt. Mads Gilbert (UNN) holdt innlegg om prehospitale tjenester. Helga Kramvik og Anton Giæver presenterte legevakten i Tromsø. Andre møtedag fortalte Ole Antoni Hætta om erfaringer fra prosjektet Mens du venter på ambulansen. Deretter fortalte ordfører Klemet Erland Hætta om akuttmedisinske tjenester i et fylke med særskilte utfordringer når det gjelder geografi og vær. Sara Kristine Loso og Anna Sokki Bongo orienterte om øyeblikkelig hjelp-tjenestene i Kautokeino kommune. Tredje møtedag holdt Kenneth Johansen og Magnus Hjortdahl innlegg om Altamodellen og Alta legevakt. Utvalgsmøtet ble avsluttet med besøk på luftambulansebasen i Alta med innlegg om luftambulansen ved Stig Aksel Opgård og innlegg om prehospitale tjenester av Jørgen Nilsen (begge fra Finnmarkssykehuset HF).
2. september 2014 (Oslo). Utvalget gjennomgikk diskusjonsnotater og eksterne rapporter.
23. og 24. september 2014 (Oslo). Steinar Hunskår (Nklm) presenterte rapporten Nasjonale krav til legevakt og framtidens øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunene. Hans Morten Lossius (Stiftelsen Norsk Luftambulanse) holdt innlegg om helhetlige akuttmedisinske tjenester. Andre møtedag holdt Kristin Lossius (Helse- og omsorgsdepartementet) presentasjon om arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan. Utvalgsmedlem Ewa Ness holdt innlegg om akuttmedisinske tjenester i psykisk helsevern og rusbehandling. I tillegg var det diskusjoner om utkast til delrapport.
17. oktober 2014 (Oslo). Erik K. Normann (Stiftelsen Norsk Luftambulanse) holdt innlegg om kapasitet og basestruktur i luftambulansetjenesten. Utvalget diskuterte utkast til delrapport.
28. og 29. oktober 2014 (Oslo). Utvalget gjennomgikk og drøftet siste utkast til delrapport.
8. januar 2015 (Oslo). Petter Øgar (Helse- og omsorgsdepartementet) innledet til diskusjon om utvalgets delrapport. Utvalgsmedlemmene Karen Junker, Karoline Stadheim Halvorsen, Ole Gladsø, Astrid Waaler Kaas og Erik Zakariassen holdt innlegg om hvordan befolkningen kan dyktiggjøres når akutt sykdom og skade oppstår. Heidi Merete Rudi (Statens Helsetilsyn) holdt innlegg om tilsynssaker i de prehospitale tjenester, aksesstider mv.
11. og 12. februar 2015 (Stavanger). Tom Ole Dalsrud (Stavanger Legevakt) fortalte om erfaringene med kjernejournal. Ragnhild Stadheim (Røde Kors) fortalte om prosjektet Henry (førstehjelp for barnehagebarn). Olav Eielsen (Helse Stavanger HF) orienterte om AMK/virtuell AMK og Oddmund Aase (Nasjonal IKT) holdt innlegg om ny teknologi i AMK. Lokal førstehjelpsgruppe i Norsk Folkehjelp på Strand og Forsand ved Jon Brunvær holdt presentasjon om frivillig redningstjeneste i et helseperspektiv. Kåre Øygarden (Jæren Øyeblikkelig hjelp) fortalte om erfaringer etter ett års drift med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Andre møtedag ble avholdt i SAFERs lokaler. Møtedagen ble innledet av Tore Lærdal (Lærdalstiftelsen). Geir Sverre Braut (Universitetet i Stavanger/Helse Stavanger HF) holdt innlegg om samfunnssikkerhet og akuttmedisin. Eldar Søreide og Conrad Bjørshol (Helse Stavanger HF) holdt innlegg om overlevelse ved hjertestans utenfor sykehus og akuttmedisinsk forskning i Stavangerregionen. Tore Lærdal, Wenche Mathiesen (Stiftelsen Norsk Luftambulanse) og Kristian Lexow (Helse Stavanger HF) holdt innlegg om publikumsinnsats ved hjertestans og skoleundervisning. Kristian Lexow holdt også innlegg om Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, hjertestarterregister og akutthjelpere.
Hege Langli Ersdal (Universitetet i Stavanger/SAFER) holdt innlegg om hjerte-lunge-redning (HLR) på barn. Tom Meyer (Rogaland Brann og Redning) holdt innlegg.
19. mars 2015 (Drammen). Hans Kristian Madsen (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)) holdt innlegg om brannstudien og rapportens grensesnitt mot helsetjenesten. Erik Liaklev (Justis- og beredskapsdepartementet) holdt innlegg om Nasjonalt nødmeldingsprosjekt. Dette ble etterfulgt av en orientering fra de tre operative lederne for brann, politi og helse om erfaringene med samlokalisering i området Vestre Viken. Gjermund Christiansen og Kristian Rosvold (Drammensregionens brannvesen IKS) fortalte om brannvesenets erfaringer som akutthjelpere. Hilde Lovett og Robindra Prabhu (Teknologirådet) holdt en presentasjon om bruk av teknologi i prehospitale tjenester. Jon-Erik Steen Hansen (Sykehuset Vestfold HF) holdt innlegg om Nasjonalt Nødmeldingsprosjekt sett fra helsetjenestens synsvinkel.
7. mai 2015 (Oslo). Alice Beathe Andersgaard (Helse Sør-Øst RHF) holdt innlegg på vegne av de regionale helseforetakene om prehospitale tjenester. Sekretariatet gjennomgikk ny akuttmedisinforskrift. Geir Kristoffersen og Arne Stokke (Sykehuset Innlandet HF) holdt innlegg om erfaringene fra seks til en AMK-sentral i Hedmark og Oppland. Tom Hansen (Stiftelsen Norsk Luftambulanse) fortalte om erfaringene fra prosjektet Mens du venter på ambulansen. Asgeir Kvam og Siw Lilly Osmundsen (Norsk Førstehjelpsråd) holdt innlegg om opplæring av førstehjelp.
8., 9. og 10. juni 2015 (Skottland). Utvalget besøkte NHS 24 og fikk orientering og omvisning ved Fiona Pegg. Deretter besøkte utvalget Scottish Ambulance Service. Gareth Clegg redegjorde for Skottlands strategi for høyere overlevelse ved hjertestans. Stephanie Phillips fortalte om bruk av virksomhetsdata i utviklingen av ambulansetjenesten. Stephen Pollachi fortalte om erfaringer med bruk paramedic practioners i rurale områder. Møtet ble avsluttet med diskusjon og avklarende spørsmål. Dagen etter besøkte utvalget NHS Highland for å høre om akuttmedisinske tjenester i rurale strøk. Det var presentasjoner fra Ken Proctor, Kenny Oliver og Antonia Reed. Dagen ble avsluttet hos Scottish Mountain Rescue. Dagen etter var det interne drøftinger i utvalget.
27. og 28. august 2015 (Oslo). Anne Kari Lande Hasle (Helse- og omsorgsdepartementet) holdt innlegg om tolking i offentlig sektor. Anders Grimsmo (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)) holdt innlegg om øyeblikkelig hjelp i kommunehelsetjenesten. Jo Kramer Johansen (NAKOS) holdt innlegg om hjertestans som indikator på effektiv akuttkjede.
17. september 2015 (Oslo). Utvalget gjennomgikk utkast til NOU.
14. og 15. oktober 2015 (Oslo). Utvalget gjennomgikk utkast til NOU.
Møter utover ordinære utvalgsmøter
I januar 2015 besøkte Hans Martin Aase, Pål Madsen, Håkon Gammelsæter og sekretariatet Prehospitalt senter på Oslo universitetssykehus HF. Temaet for møtet var erfaringer med enmannsbetjente paramedicenheter, erfaringer med etablering av syketransportbiler, kriterier for fordeling av oppdrag mellom AMK og pasientreiser og bruk av legeressursene i de prehospitale tjenestene.
I april 2015 besøkte Hans Martin Aase, Christian Lund, Håkon Gammelsæter, Pål Madsen og sekretariatet Danmark for å se på elektronisk ambulansejournal i Region Nord-Jylland og organiseringen av slagbehandlingen ved Århus Universitetssygehus. I tillegg besøkte sekretariatet prehospitalt senter i Region Hovedstaden for å se nærmere på organiseringen av AMK og legevaktstelefon.
I mai 2015 besøkte utvalgsmedlemmene Rune Hallingstad, Sverre Rørtveit, Pål Madsen, Håkon Gammelsæter, Hans Martin Aase og sekretariatet Sandnessjøen for å se nærmere på organiseringen av båtambulansetjenesten. Møtet ble arrangert i samarbeid med Helgelandssykehuset HF. Tilstede på møtet var representanter fra Helse Nord RHF, Helgelandssykehuset HF, Helse Møre og Romsdal HF, Redningsselskapet og omkringliggende kommuner.
Sekretariatet har sammen med utvalgsmedlemmet Karen Junker hatt møte med Utdanningsdirektoratet og sekretariatsleder for Ludvigsenutvalget, Hege Nilssen, om kunnskap i skolen. Sekretariatet har sammen med utvalgsmedlemmene Karen Junker, Ole Gladsø og Karoline Stadheim Halvorsen hatt møte med KS om hva som kan gjøres i skolen for å sette befolkningen i stand til å ta vare på seg selv ved akutt sykdom og skade.
Sekretariatet har sammen med utvalgsmedlemmene Hans Martin Aase, Torgeir Engelhardt Andersen, Pål Madsen, Karoline Stadheim Halvorsen og Håkon Gammelsæter hatt et halvdagsmøte med NAKOS om temaet responstider.
Ann-Kristin Olsen, Pål Madsen og Cecilie Mo Batalden har hatt møte med Østre Agder-samarbeidet om ambulant øyeblikkelig hjelp.
Sekretariatet har hatt møte med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.
Deltakelse på ulike arenaer
Utvalgsleder og sekretariat har invitert ulike institusjoner og organisasjoner som har kunnet gi innspill til utvalgets arbeid. Blant disse kan nevnes:
Kommunenes sentralforbund (KS)
Legeforeningen
Sykepleierforbundet
Delta
Fagforbundet
Sekretariatet har hatt møte med Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten om hva som finnes av pasienterfaringsundersøkelser, kvalitetsindikatorer mv. for den akuttmedisinske kjeden.
Sekretariatet har presentert Akuttutvalgets mandat for kontaktforum for brukere i helse- og omsorgstjenesten.
Sekretariatsleder har hatt innlegg for Frivillige organisasjoners redningsfaglig forum (FORF). I tillegg har sekretariatsleder hatt innlegg på Stiftelsen Norsk Luftambulanses rådsmøte samt innlegg på Norsk Samfunnsmedisinsk årsmøtekurs.
Utvalgsleder holdt innlegg på Ambulanseforums konferanse i 2014. På legevaktkonferansen på Svalbard i mars 2015 holdt utvalgsleder og sekretariatsleder innlegg, og sekretariatet arrangerte en workshop for legevaktsledere. Sekretariatsleder holdt i mars 2015 innlegg på NAKOS’ miniseminar med tittelen Emergency medicine in the society – how to engage and collaborate. Sekretariatsleder holdt innlegg på konferansen Mot lysere tider i 2015.
Sekretariatet har besøkt legevaktene i Oslo, Drammen og Stavanger for å få innspill til utvalgets arbeid. Sekretariatet har deltatt på et av traumeutvalgets møter for å utveksle synspunkter og sikre koordinering av arbeidene. Sekretariatet har hatt møte med Teknologirådet for å få innspill. Ett av sekretariatsmedlemmene deltok på en internasjonal ekspertkonferanse i regi av Lærdalstiftelsen om implementering av den prehospitale akuttkjeden ved hjertestans.
Møte med pasient- og pårørendeorganisasjonene
Utvalgsleder, utvalgsmedlem Karoline Stadheim Halvorsen og sekretariatet hadde møte med pasient- og brukerorganisasjoner for å få innspill om hva som kan forbedres i den akuttmedisinske kjeden ut fra et bruker- og pårørendeperspektiv. Noen momenter fra møtet var at:
Pasientforløpene mellom de prehospitale tjenestene og sykehus må bli bedre. Faktorer som bidrar til dårlige pasientforløp er manglende kompetanse i den kommunale helsetjenesten og manglende IKT-systemer. Det er behov for å heve kompetansen i legevakt og i sykehjem. Det er nødvendig å få på plass kjernejournal og en elektronisk ambulansejournal som gjør at ambulansetjenesten og akuttmottaket kan kommunisere elektronisk.
Det er behov for å øke befolkningens og fastlegenes kunnskap om hjerneslag.
Det er nødvendig med verdige transportordninger for pasienter i psykisk helsevern. Bruk av politi bør reduseres.
Legevaktenes kompetanse bør styrkes for å kunne gi psykisk syke pasienter et bedre tilbud. Det bør være utvidet åpningstid og telefontid ved DPS.
Pasienter med rusmiddelavhengighet opplever flere steder lite sammenhengende behandlingsforløp. Det er nødvendig med sammenhengende behandlingsforløp, også ved øyeblikkelig hjelp og der behandling startes av ambulansetjenesten ved overdoser.
Prinsippene for taushetsplikt må være de samme uavhengig av om pasienten har fått hjerteinfarkt eller er innlagt på grunn av en overdose.
Utredninger og ekspertnotater
Utvalget har innhentet ny kunnskap som ledd i arbeidet med utredningen. Sekretariatet har på vegne av utvalget bestilt følgende utredninger og ekspertnotater:
NAKOS: Rapport om status, utfordringer og utvikling av de prehospitale fag- og tjenesteområdene.
Nklm: Utredning med forslag til nasjonale krav til legevakt og framtidens øyeblikkelig hjelp tilbud i kommunene.
NSDM: Utredning om framtidens øyeblikkelig hjelp og akuttmedisinske tilbud i utkantområder.
Lege, ph.d. Ingrid Hjulstad Johansen: Ekspertnotat om problemstillinger i krysningspunktet mellom psykisk sykdom, rus og legevakt.
Institutt for helse og samfunn, UiO: Vurdere de samfunnsmessige virkningene av en styrket prehospital innsats.
Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI): Ekspertnotat om status, utfordringer og tiltak knyttet til innvandrere og de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: Kunnskapsoppsummering om effekt av førstehjelpsopplæring på skoler, arbeidsplasser, frivillige organisasjoner og idrettslag.
Helsedirektoratet: Drøftingsnotater om AMK-sentraler og LV-sentraler.
Helsedirektoratet, Norsk pasientregister: Elektronisk kartløsning over de akuttmedisinske tjenestene.
Helseøkonomisk analyse AS: Konsekvenser av å innføre fastlønn i legevakt.
1.7 Sentrale begreper
Helseforetak og kommuner har sammen et ansvar for å sikre et godt akuttmedisinsk tilbud. Begrepet akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus er ikke definert i gjeldende akuttmedisinforskrift. Forskrift om akuttmedisin utenfor sykehus (2005) og Helsedirektoratets definisjonskatalog (2012) bruker dette begrepet om medisinsk nødmeldetjeneste, kommunal legevaktordning og ambulansetjenesten. Begrepet brukes på samme måten i denne utredningen.
Med akuttmedisinsk beredskap menes planer, utstyr og personell som skal sikre befolkningen nødvendige akuttmedisinske tjenester.
Akuttutvalgets mandat omfatter også fastlegene og øyeblikkelig hjelp døgntilbud. I denne utredningen brukes begrepet prehospitale tjenester om de tjenestene utenfor sykehus som er eller kan bli involvert i håndteringen av pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp. Disse er fastlege, legevakt, pleie- og omsorgstjeneste i kommunen (inkludert kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbud), nødmeldetjeneste (AMK- og legevaktsentral) og ambulansetjeneste (bil-, båt- og luft). Alle disse tjenestene er ikke nødvendigvis til enhver tid innrettet for eller i beredskap for akuttmedisinsk innsats, slik de akuttmedisinske tjenestene er.
Adjektivet prehospital brukes i denne utredningen i enkelte sammenhenger rundt hendelser, handlinger, tjenester og personell utenfor sykehus og er oftest relatert til pasientforløp som ender i sykehus.
Begrepet øyeblikkelig hjelp benyttes i lovverket og i mange offentlige dokumenter, men er ikke definert i akuttmedisinforskriften. I denne utredningen omtales øyeblikkelig hjelp som helsehjelp som gis pasienter som er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Øyeblikkelig hjelp behøver ikke å bety at tilstanden er kritisk eller livstruende, men at pasienten har behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting. Øyeblikkelig hjelp benyttes som begrep for å skille mellom hjelpebehov som krever rask hjelp, fra helsehjelp som kan planlegges noen dager, uker eller måneder i forveien.
Øyeblikkelig hjelp-innleggelse er definert i Helsedirektoratets definisjonskatalog. Her framgår det at øyeblikkelig hjelp innebærer henvisning til eller mottak av pasient i helseinstitusjon der pasienten har behov for umiddelbar eller snarlig undersøkelse, behandling eller pleie. Gjelder pasienter med antatt hjelpebehov innen 24 timer fra første kontakt med helsetjenesten (Helsedirektoratet, 2012).
Begrepet akutt benyttes av AMK- og legevaktsentraler om situasjoner som krever helsetjenestens raskeste og mest kompetente respons i henhold til Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Denne hastegraden settes når det er mistanke om at vitale funksjoner er truet, dvs. at pasienten er i livsfare. Begrepet akutt er altså et snevrere begrep enn øyeblikkelig hjelp og benyttes når rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for pasientens liv og helse.
Akuttmedisin er i henhold til akuttmedisinforskriften (2015) medisinsk diagnostikk, rådgivning, behandling og/eller overvåking ved akutt oppstått/forverring av sykdom eller skade, blant annet akutte psykiske lidelser og rusproblemer og akutte tilstander etter vold og overgrep, der rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for pasientens liv og helse. Begrepet benyttes på samme måte i denne utredningen.
Med ambulansetjeneste menes bil-, båt- og luftambulansetjeneste (ambulansehelikoptre og ambulansefly) som inngår i regionale helseforetaks akuttmedisinske beredskap utenfor sykehus og der det under transporten er behov for akuttmedisinsk behandling eller overvåking. Begrepet benyttes altså ikke om helsetjenestens kjøretøy som transporterer pasienter på båre, men som ikke har behov for slik behandling eller overvåkning (syketransportbiler). Slike tjenester faller utenfor forskriftens kompetansekrav til personellet.
Medisinsk nødmeldetjeneste er definert i kapittel 9. I medisinsk nødmeldetjeneste inngår kommunenes legevaktnumre, nasjonalt legevaktnummer (116 117) og medisinsk nødtelefon (113).
Akuttmedisinforskriften definerer kommunal legevaktordning som virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp og foreta nødvendig oppfølging. Begrepet benyttes på samme måte i denne utredningen.
Førstehjelp defineres som den første hjelpen alle kan gi ved akutt skade og sykdom, mens begrepet livreddende førstehjelp kan defineres som førstehjelpstiltak som utføres når vitale funksjoner er truet på grunn av akutt sykdom eller skade.
Begrepene akutthjelper og first responder er nærmere beskrevet i kapittel 8.
1.8 Utredningens oppbygning
Kapittel 1 beskriver utvalgets mandat, utvalgets tolkning av mandatet og sentrale begreper i utredningen. Kapittel 2 er sammendrag av utvalgets forslag og vurderinger. Kapittel 3 gjennomgår sentrale verdier for tjenesten. Kapittel 4 beskriver utviklingstrekk og strukturer som understøtter de prehospitale tjenestene. Kapittel 5 beskriver felles utfordringer. Kapittel 6 beskriver frivillig sektor og de frivilliges rolle i akuttmedisinsk beredskap. Kapittel 7 beskriver kvalitet og pasientsikkerhet og behovet for et bedre datagrunnlag i de prehospitale tjenestene. Kapittel 8 beskriver strategi for å redde liv – med utgangspunkt i hva befolkningen kan gjøre for å hjelpe seg selv og andre ved akutt sykdom og skade. Kapittel 9 beskriver medisinsk nødmeldetjeneste. Kapittel 10 beskriver øyeblikkelig hjelp-tilbudet i kommunene. Kapittel 11 handler om ambulansetjenesten. Kapittel 12 beskriver prehospitale tjenester i psykisk helsevern og rus. Kapittel 13 handler om hjerneslag. Kapittel 14 beskriver prehospitale tjenester i andre land. Kapittel 15 beskriver økonomiske og administrative konsekvenser.