NOU 2015: 8

Fremtidens skole — Fornyelse av fag og kompetanser

Til innholdsfortegnelse

1 Fagfornyelse og kompetanser for fremtiden

Figur 1.1 Illustrasjon kapittel 1

Figur 1.1 Illustrasjon kapittel 1

Grunnopplæringen skal bidra til å utvikle elevenes kunnskap og kompetanse slik at de kan bli aktive deltakere i et stadig mer kunnskapsintensivt samfunn. Samtidig skal skolen støtte elevene i deres personlige utvikling og identitetsutvikling. Dagens og morgendagens samfunn stiller en rekke nye krav til deltakelse i arbeidsliv, organisasjonsliv og i hjem og fritid. Enkeltmennesket og samfunnet er også stilt overfor lokale og globale utfordringer knyttet til sosial, kulturell, økonomisk og teknologisk utvikling, og til hvordan vi skal skape en bærekraftig utvikling.

Skolen som en fellesarena får større betydning enn før. Skolen er en viktig institusjon i samfunnet der elevene i samspill med hverandre, med lærerne og andre ressurspersoner utvikler kunnskap og kompetanser som gjør dem i stand til å delta og bidra produktivt på livets arenaer. Verdier, normer og holdninger er i kontinuerlig endring. Skolen skal støtte opp under, men også påvirke verdier og normer samfunnet bygger på.

Skolen skal bidra til å utvikle elevenes potensial som mennesker. De skal få ta del i sentrale sider ved kulturarven. I dagens samfunn endrer kunnskap innhold og form – i vitenskapelige disipliner, på nye fremvoksende kunnskapsområder og i arbeidslivet. Skal elevens potensial realiseres, må fagene fornyes og skolen videreutvikles. Da kan nye vilkår for elevenes læring skapes, og fremtidsrettede kompetanser utvikles.

Elevenes utvikling i skolen er en viktig del av samfunnets utvikling, og skolen er i et aktivt samspill med samfunnet rundt. Ulike arenaer tilbyr forskjellige læringsmuligheter som elevene kan ta i bruk for sin egen utvikling og for å bli aktive samfunnsborgere.

Utvalget gir i denne utredningen et kunnskapsgrunnlag og foreslår valg vi som samfunn bør ta om kompetanser for fremtiden og fornyelse av fag. Dette skal legge grunnlaget for å skape gode liv for borgere i Norge og et produktivt samfunn som kan bidra i en global verden.

1.1 Sammendrag

Fagene i skolen trenger fornyelse for å møte fremtidige kompetansebehov i arbeids- og samfunnslivet. For at skolegangen skal bidra til elevenes mestring av livet som privatpersoner, samfunnsborgere og yrkesutøvere, må skolen i samarbeid med hjemmet legge til rette for at elevene utvikler mange ulike kompetanser og en god forståelse av det de lærer.

Målene for elevenes læring må reflektere skolens verdimessige grunnlag uttrykt i formålsparagrafen, samfunnets behov og forskningsbasert kunnskap. Utvalgets anbefalinger begrunnes ut fra disse hensynene.

Utvalget har i sitt mandat å utrede hva elevene vil ha behov for å lære i skolen i et perspektiv på 20–30 år. Hovedspørsmålene i utredningen er følgende:

  • Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

  • Hvilke endringer må gjøres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene?

  • Hva vil kreves av de ulike aktørene i grunnopplæringen for at fornyede fag skal føre til god læring for elevene?

Anbefalingene i utredningen gjelder innholdet i den norske og den samiske skolen.

Boks 1.1 Kapitlene i utredningen

Kapittel 2 Kompetanser i fremtidens skole beskriver hvilke kompetanser utvalget anbefaler at elevene utvikler i skolen i fremtiden. Utvalget foreslår fire kompetanseområder som grunnlag for prioritering av innhold i skolen.

Kapittel 3 Fornyelse av fagene i skolen drøfter og beskriver hvordan fagene kan videreutvikles for å synliggjøre kompetanseområdene som er beskrevet i kapittel 2. Utvalget anbefaler fornyelse av fagene i skolen som ivaretar bredden i kompetansebegrepet.

I kapittel 4 Læreplanmodell anbefaler utvalget rammer for utforming av nasjonale læreplaner og nasjonale støtte- og veiledningsressurser.

Kapittel 5 Undervisning og vurdering drøfter hvordan anbefalingene om kompetanser i fremtidens skole endrer kravene til undervisnings- og vurderingspraksis, og hvordan vurderingsordninger kan støtte opp om målene i fornyede fag.

I kapittel 6 Implementering anbefales en implementeringsstrategi med forskjellige faser og parallelle prosesser. Planlegging, dialog og forankring, skolebasert kompetanseutvikling og lokalt læreplanarbeid er sentrale deler av implementeringen.

Kapittel 7 Økonomiske og administrative konsekvenser beskriver kostnadsmessige og administrative sider ved en realisering av utvalgets anbefalinger.

1.1.1 Fire kompetanseområder

Som vist i delutredningen NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole peker flere utviklingstrekk mot et samfunn med større mangfold, høy grad av kompleksitet og hurtige endringer. Samfunnsutviklingen omfatter kommunikasjons- og medieteknologier i rask utvikling, utfordringer med bærekraftig utvikling, demografiske endringer lokalt og globalt med etnisk, kulturelt og religiøst mangfold, urbanisering, forbruksvekst og et kunnskapsbasert og internasjonalisert arbeidsliv. Trekkene er ikke nye, men utviklingen på alle områdene endrer samfunnet i et høyt tempo, og påvirker samfunnslivet lokalt, regionalt og globalt i sterkere grad enn tidligere.

På bakgrunn av utviklingstrekkene anbefaler utvalget fire kompetanseområder som grunnlag for fornyelse av skolens innhold:

  • fagspesifikk kompetanse

  • kompetanse i å lære

  • kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta

  • kompetanse i å utforske og skape

Elevene utvikler kompetanse gjennom arbeid med fagene. Utvalget anbefaler derfor en fornyelse av skolefagene som reflekterer at elever i norsk og samisk skole vil ha behov for å utvikle kompetanser fra de fire områdene – fagspesifikk kompetanse, å kunne lære, å kunne kommunisere, samhandle og delta, å kunne utforske og skape.

Et bredt kompetansebegrep som involverer både kognitive og praktiske ferdigheter og sosial og emosjonell læring og utvikling, reflekteres i alle de fire kompetanseområdene. Sosiale og emosjonelle kompetanser omfatter blant annet engasjement i og holdninger til fag og til ens egen læring i fagene, utholdenhet, forventninger til egen mestring, å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere egne læringsprosesser og å kunne kommunisere og samhandle med andre. Skal disse sidene ved elevenes læring prioriteres i skolehverdagen, må de være en del av målene i fagene.

Skolens samfunnsoppdrag omfatter mer enn kompetansemål i fag. Skolen skal også støtte elevenes identitetsutvikling, legge til rette for gode mellommenneskelige relasjoner og arbeide systematisk med det sosiale miljøet på skolen.

I utvalgets samlede forslag utgjør samfunnsoppdraget, kompetanser for fremtiden og fornyede læreplaner en helhet, illustrert i figur 1.2.

Figur 1.2 Fagfornyelse

Figur 1.2 Fagfornyelse

Fagspesifikk kompetanse

Det vil være behov for at elevene utvikler kompetanse innenfor sentrale fagområder som matematikk, naturfag og teknologi, språk, samfunnsfag og etikkfag og praktiske og estetiske fag også i fremtiden. Dette gir elevene et fundament for ulike utdannings- og yrkesvalg. Grunnopplæringen skal bidra til at elevene får velge utdanning og yrkesretning ut fra interesser og evner, og sørge for rekruttering til alle områder i samfunns- og arbeidsliv.

Fag og fagområder endrer seg raskere enn tidligere. God kunnskap om de mest sentrale metodene og tenkemåtene, begrepene og prinsippene fagene består av, vil gi elevene innsikt og ferdigheter i faget som er relevante over tid. I utredningen brukes begrepet byggesteiner om sentralt innhold og sentral kompetanse i fagområdene. Utvalget mener at fagenes metoder og tenkemåter er en spesielt viktig del av byggesteinene, inkludert å kunne tenke kritisk og løse problemer – praktiske og teoretiske, faglige problemer og hverdagsproblemer. I alle fag er byggesteinene både av praktisk og teoretisk art. Praktiske fag og håndverksfag har et kunnskapsgrunnlag, og alle teorifag har en praktisk, utøvende side.

Utvalget anbefaler at matematikk styrkes i skolen og synliggjøres bedre i fag der matematisk kompetanse er en viktig del av kompetansen, spesielt samfunnsfag og naturfag. I lys av økt globalisering og et internasjonalisert arbeidsliv anbefales en styrking av språkfagene. Teknologiutviklingen virker inn på alle fag, og digital kompetanse må komme til uttrykk i alle skolefagene.

Å kunne lære

At elevene kan reflektere over hensikten med det de lærer, hva de har lært, og hvordan de lærer, kalles metakognisjon. Elever som utvikler et bevisst forhold til egen læring, som lærer om det å lære, og tenker over hvordan de lærer, er bedre rustet til å løse problemer på en reflektert måte, alene og sammen med andre. Å kunne ta i bruk ulike strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere egne lærings- og arbeidsprosesser er en del av dette. At elevene i samarbeid med lærere og medelever lærer å ta initiativer og arbeide målrettet for å lære, og lærer å regulere egen tenkning og egne handlinger og følelser, kalles selvregulering. Utvalget anbefaler at det legges vekt på metakognisjon og selvregulert læring i alle fag.

Å kunne kommunisere, samhandle og delta

Elevene vil i større grad måtte mestre ulike former for kommunikasjon i arbeids- og samfunnsliv. De må kunne kommunisere muntlig og skriftlig med ulike formål og mottakere. Utvalget mener at lesing, skriving og muntlig kompetanse fortsatt må være en del av alle fag. Hvordan de virker sammen som forutsetninger for elevenes læring, kan bli tydeligere enn i gjeldende læreplaner. Det anbefales videre at samhandling og deltakelse inkluderes i alle fag og rettes mot samarbeid om problemløsning, flerfaglige problemstillinger og deltakelse i faglige diskusjoner. Et sentralt mål for elevenes læring må være at de skal kunne samhandle på en rekke samfunnsarenaer, ikke minst relatert til demokratisk deltakelse, toleranse og sosial ansvarlighet.

Å kunne utforske og skape

Dette kompetanseområdet inkluderer kritisk tenkning og problemløsning, som vil si å kunne resonnere og analysere, identifisere relevante spørsmål og bruke relevante strategier for å løse problemer. Å kunne vurdere påstander, argumenter og beviser fra ulike kilder, er en del av denne kompetansen. Evne til å ta i bruk vitenskapelige metoder hører også med her. Kritisk tenkning og problemløsning henger sammen med kreativitet og innovasjon. Kreativitet forstås som å være nysgjerrig, utholdende, fantasifull i problemløsning, alene og ikke minst i samarbeid med andre. Innovasjon inkluderer sentrale sider ved kreativitet, men innebærer i tillegg å kunne ta initiativer og omsette ideer til handling.

For å kunne bidra til nytenkning, innovasjon og omstilling i arbeidslivet, og for å håndtere fremtidige samfunnsutfordringer, mener utvalget at skolen må legge til rette for at elevene utvikler evne til å utforske, se nye muligheter og utvikle nye løsninger. Å ha kompetanse som gjør at man kan skape noe, alene eller sammen med andre, er viktig for den enkelte, både i skolen, i arbeidslivet og på andre arenaer. Kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning er sentrale kompetanser i mange fag.

Figur 1.3 illustrerer kompetanseområdene.

Figur 1.3 Fire kompetanseområder

Figur 1.3 Fire kompetanseområder

1.1.2 Dybdelæring og progresjon

Dybdelæring

Det sentrale poenget med kompetanse er anvendelse, det vil si kapasitet til å ta i bruk kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver. Elevenes kunnskap om og forståelse av det de har lært, hvordan de kan bruke det de har lært, og når de kan bruke det, er viktig for å oppnå kompetanse. På denne måten er utvikling av kompetanse og dybdelæring tett forbundet med hverandre. Kompetanseoppnåelse forutsetter dybdelæring.

Å utvikle forståelse innenfor et fagområde eller på tvers av fagområder krever at elevene tilegner seg kunnskaper og ferdigheter, og at de reflekterer over det de lærer, og setter det i sammenheng med det de kan fra før. Å lære noe grundig og med god forståelse forutsetter aktiv deltakelse i egne læringsprosesser, bruk av læringsstrategier og evne til å vurdere egen mestring og fremgang. Slik sett henger dybdelæring nøye sammen med kompetanse i å lære.

Å utvikle kompetanse som kan tas i bruk, har like stor betydning for teoretiske kunnskapsområder som for praktisk krevende ferdighetsområder. Dybdelæring er like viktig for utvikling av kompetanse i alle fag, grunnskolefag så vel som fellesfag og programfag i videregående opplæring. Å lære og beherske fagenes metoder og tenkemåter er vesentlig for alle fagene i skolen – matematikk og naturfagene, språkfagene, samfunnsfag og etikkfag, de praktiske fagene og de estetiske fagene. Med en opplæring som er tilpasset den enkelte, vil elevene ha ulike behov for hva de fordyper seg i, og hvordan. Dybdelæring er ikke dybde i alt for alle. For å kunne gå i dybden i enkeltemner forutsetter det at elevene har mulighet for å gjøre valg.

Å lære noe grundig og ikke overfladisk krever en aktiv involvering fra elevens side, men det er skolens ansvar å legge til rette for god læring. Tilstrekkelig tid til fordypning, utfordringer tilpasset den enkelte eleven og elevgruppens nivå, samt støtte og veiledning, er stikkord for lærernes arbeid. Lærerens arbeid med å fremme dybdelæring forutsetter varierte arbeidsformer.

Utvalget mener at mer dybdelæring i skolen vil bidra til at elevene behersker sentrale elementer i fagene bedre og lettere kan overføre læring fra ett fag til et annet. Forståelse av det eleven har lært, er en forutsetning for og en konsekvens av dybdelæring. Skoler som legger bedre til rette for læringsprosesser som fører til forståelse, kan bidra til å styrke elevenes motivasjon og opplevelse av mestring og relevans i skolehverdagen.

Progresjon

Progresjon handler om utvikling i elevenes læring og er nært forbundet med dybdelæring. I utredningen har progresjon en læringspsykologisk side som har å gjøre med hvordan elevenes forståelse utvikler seg over tid, som et læringsforløp innenfor et fagområde. I læreplanene vil læringsprogresjonen uttrykkes ved at de sentrale begrepene, metodene og sammenhengene i et fag er knyttet til utviklings- og læringspsykologi.

Utvalget anbefaler tydeligere progresjon mellom hovedtrinn i læreplanene. Tydelige beskrivelser av forventet progresjon gir lærerne og lærerkollegiene hjelp til å følge opp elevenes læring innenfor områder i fagene over tid. Dette vil være nyttig både for å kunne planlegge undervisningsforløp for enkeltelever og for en hel klasse, og for å kunne tilpasse opplæringen til enkeltelevens nivå underveis i læringen. Det er også viktig med tanke på vurdering – både for å kunne kartlegge hvor elevene er i sin forståelse av faget, for å gi relevante råd om videre arbeid og for å kunne gi en relevant og rettferdig sluttvurdering.

For å legge til rette for forventet progresjon i elevenes faglige utvikling må lærerne kartlegge og reflektere over om undervisningen bidrar til enkeltelevens og elevgruppens læring. Det krever også en fleksibel gjennomføring av undervisningen ved at lærerne kan gjøre endringer dersom metodene eller arbeidsmåtene de har valgt, ikke gir ønskede resultater for elevenes læring. Utvalget anbefaler at det utvikles nasjonale veiledende beskrivelser av læringsforløp i fagene. Det vil gjøre forventningene til progresjon i elevenes læring tydeligere. I tillegg bør det vurderes hvordan læreplanene på trinn med sluttvurdering kan angi kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse. En viktig avveining er om kriterier for sluttvurdering skal tydeliggjøres som en del av de forskriftsfestede læreplanene eller i veiledende dokumenter.

Figur 1.4 Illustrasjon kapittel 1

Figur 1.4 Illustrasjon kapittel 1

1.1.3 Fagfornyelse

Elevenes læring i skolen skjer i hovedsak gjennom arbeid med fagene. Utvalget mener at dersom kompetanseområdene danner utgangspunktet for en fremtidig fornyelse av alle skolens fag, vil det bidra til en bedre sammenheng mellom skolens formålsparagraf og det faglige innholdet i skolen enn slik det er i dag.

I delutredningen legger utvalget vekt på at stofftrengselen i skolen, det vil si utfordringen med at nye temaer og nye kompetanser tas inn i skolen uten at noe annet tas ut, er en utfordring når skolen skal legge til rette for gode læringsprosesser og forståelse som varer. Fagene må utvikles slik at de legger til rette for at elevene har mulighet til å gå i dybden. Fra forskningen vet vi at elevenes utvikling av forståelse tar tid. Dette reiser spørsmålet om hvor mange fagområder det er realistisk at skolefagene kan bestå av.

For at læreplanene skal være gode styringsdokumenter og arbeidsredskaper for skoler og lærerkollegier, bør innholdet være knyttet til de sentrale metodene, tenkemåtene og sammenhengene i faget. Utvalget mener at en prioritering av sentrale byggesteiner, kombinert med tydeligere beskrivelser av progresjon i læreplaner og støttemateriell, samlet sett vil legge bedre til rette for god læring. Virkemidlene vil gjøre det enklere for lærerne å foreta prioriteringer i skolehverdagen.

Når fagene skal fornyes, må det fortsatt fastsettes mål for elevenes læring gjennom kompetansemål. Det setter elevenes læring i sentrum for skolens virksomhet. Utvalget anbefaler færre kompetansemål, som er mer likt utformet enn i dag. For at fagfornyelsen skal foregå på en systematisk og kunnskapsbasert måte, anbefales det at den baseres på

  • elevenes forutsetninger for læring,

  • pedagogisk, didaktisk og fagdidaktisk forskning,

  • hva som er relevante fagområder og kompetanser for fremtiden,

  • horisontal og vertikal sammenheng i læreplanverket, og

  • bredden i skolens formålsparagraf.

Utvalget anbefaler en kontinuerlig utvikling av fag og kompetanser i skolen som tar hensyn til at fagdidaktisk kunnskap og kunnskap om elevenes læring og god undervisningspraksis er i stadig utvikling.

Fagfornyelse gjennom fagområdene

Utvalget anbefaler at fagfornyelsen ikke begynner i det enkelte fag, men i fagområdene i skolen

  • matematikk, naturfag og teknologi,

  • språkfag,

  • samfunnsfag og etikkfag, og

  • praktiske og estetiske fag.

Når kompetanseområdene skal synliggjøres i læreplanene, må de ulike fagene i hvert fagområde ses i sammenheng. Dels kan fagene forsterke hverandre ved at flere av dem har mål for elevenes kompetanse på viktige områder. Da er det snakk om å fremheve et felles ansvar fagene har. Fagene kan også utvikles med større grad av arbeidsdeling. Ikke alle kompetanser behøver å være til stede i alle fagene.

Utvalget mener at en økning i fleksibilitet i fag- og timefordelingen kan vurderes som virkemiddel for å stimulere til læringsarbeid på tvers av fag i fagområder. Det vil kunne gi gode muligheter for å kunne bruke tilstrekkelig med tid på prioriterte områder.

Utvalget mener at tre flerfaglige temaer er særlig viktige fremover og må være tydelige i læreplanverket: bærekraftig utvikling, det flerkulturelle samfunn og folkehelse og livsmestring. For disse tre temaområdene må det være kompetansemål i fag på tvers av fagområdene.

Fellesfagene i videregående opplæring fornyes etter samme prinsipper som fagene i grunnskolen og bygger videre på elevenes oppnådde kompetanse fra grunnskolen. De fire kompetanseområdene skal prege alle fagene, og det skal legges til rette for god progresjon gjennom hele opplæringsløpet. For å oppnå en sterkere relevans i fellesfagene, særlig i yrkesfaglige utdanningsprogrammer, anbefales det at det utarbeides læreplaner i fellesfagene som er innrettet mot de ulike utdanningsprogrammene, og som kan virke sammen med programfagene. Færre kompetansemål i fellesfagene kan bidra til å redusere stofftrengselen i fagene.

1.1.4 Undervisnings- og vurderingspraksis

Lærernes planlegging og gjennomføring av undervisning har stor betydning for at elevene skal utvikle de kompetansene som anbefales. Det har stor betydning for elevenes læring at skolene jobber systematisk med å utvikle et godt læringsmiljø, der elevene tør å prøve og gjøre feil og lærer å ta medansvar for det sosiale miljøet på skolen. Elevenes sosiale og emosjonelle utvikling er viktig for deres egen læring i fag, men også sett i lys av alles ansvar for og innvirkning på et godt skole-, klasse- og læringsmiljø. Et godt sosialt miljø er vesentlig for at individet selv skal lykkes, men det er også viktig for at skolesamfunnet skal fungere og oppleves som trygt og godt for alle. At elevene lærer verdien av å bety noe for andre, stå opp for andre og ta ansvar for andre, er etter utvalgets oppfatning av stor betydning også sett i lys av individualiseringen i samfunnet.

Undervisnings- og vurderingspraksis må videreutvikles for å ivareta fornyede fag og vil kreve en langsiktig satsing på utvikling av lærernes kompetanse. Underveisvurdering bør vektlegges som en integrert del av undervisningspraksisen i fagene. De kompetansene utvalget anbefaler, krever at elevene har en aktiv rolle i undervisningen. Elevene må utvikle et bevisst forhold til egen læringsprosess og utfordres til å ta i bruk det de lærer i fagene.

Ved en fremtidig læreplanfornyelse anbefaler utvalget at det legges større vekt på skolenes profesjonelle ansvar for å velge faglig innhold, arbeidsmåter og organisering som er basert på forskning, og som er relevant for det elevene skal lære, og som er tilpasset den aktuelle elevgruppen. Lærernes profesjonelle handlingsrom innebærer et ansvar for å gjøre velbegrunnede og forskningsbaserte valg av metoder i undervisningen.

Utvalget mener at underveisvurdering, standpunktvurdering og eksamen kan videreutvikles slik at de støtter opp om og reflekterer innholdet i fremtidens skole. Underveisvurdering er et viktig virkemiddel for å fremme elevenes læring, og gjennom standpunktvurdering har lærerne mulighet til å vurdere bredden i elevenes kompetanse. Det vil være behov for å videreutvikle ordningene og lærernes kompetanse og praksis, spesielt i lys av utfordringene som er knyttet til å vurdere et bredere kompetansebegrep i fagene. Det anbefales et langsiktig, kunnskapsbasert utviklingsarbeid som tar utgangspunkt i fornyede læreplaner.

1.1.5 Implementering

Utvalget foreslår at det lages en helhetlig strategi ved innføring av nye læreplaner som beskriver de ulike fasene i implementeringsarbeidet, og hva som forventes av aktørene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Utvalget anbefaler at nasjonale utdanningsmyndigheter legger til rette for et målrettet og systematisk arbeid som strekker seg over tid, og at det etableres gode strukturer for møteplasser og dialog underveis. Tydelige mål og forventninger og god støtte fra nasjonale myndigheter er viktig for å realisere skolepolitikken på lokalt nivå. De sentrale delene i implementeringsstrategien utvalget foreslår, er

  • dialog og forankring,

  • samordning av virkemidler,

  • kapasitetsbygging og kompetanseutvikling,

  • styrking av det lokale arbeidet med læreplaner,

  • nødvendige endringer i kvalitetsvurderingssystemet og

  • forskningsbasert evaluering.

Et av tiltakene i strategien er å utforme en plan for kapasitetsbygging og kompetanseutvikling som legger vekt på de fire kompetanseområdene og fornyede læreplaner. Kompetanseutvikling i form av etter- og videreutdanning og skolebaserte kompetanseutviklingstiltak vil være sentrale virkemidler for å skape endringer i skolens praksis. For å skape endringer må lærerkollegiene og skolelederne aktivt engasjeres, involveres og motiveres til å organisere og utvikle skolens praksis. Skoleledere og skoleeiere har ansvar for kvaliteten på opplæringen og skal gi gode rammer for lærernes arbeid, og det er behov for å støtte deres kapasitet og kompetanse i implementeringsprosessen.

Kvalitetsvurderingssystemet bør videreutvikles i lys av endret innhold i fagene, og utvalgets anbefalte tiltak må følges opp av forskning og evaluering.

Utvalget vil peke på at den kapasiteten og kompetansen som er utviklet gjennom innføring av Kunnskapsløftet, gir et godt grunnlag for det videre utviklingsarbeidet fordi anbefalingene i utredningen er en videreutvikling av de kompetanseorienterte læreplanene vi har i dag.

Boks 1.2 Sentrale begreper i hovedutredningen

Kompetanse

Kompetanse betyr å kunne mestre utfordringer og løse oppgaver i ulike sammenhenger og omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og emosjonell læring og utvikling, inkludert holdninger, verdier og etiske vurderinger.

Kunnskaper, ferdigheter, holdninger og etiske vurderinger er alle forutsetninger for og deler av det å utvikle kompetanse. For å vise kompetanse må elevene ofte anvende ulike kunnskaper, ferdigheter og holdninger i sammenheng.

Fire kompetanseområder

Utvalget anbefaler at disse fire kompetanseområdene vektlegges i fremtidens skole:

  • fagspesifikk kompetanse

  • å kunne lære

  • å kunne kommunisere, samhandle og delta

  • å kunne utforske og skape

Fagspesifikk og fagovergripende kompetanse

I utredningen skilles det mellom fagspesifikke og fagovergripende kompetanser. Fagspesifikke kompetanser er knyttet til vitenskapsfag og andre fag-/kunnskapsområder som skolefagene bygger på. Fagovergripende kompetanser er relevante for mange ulike fag og kunnskapsområder. Fagspesifikke og fagovergripende kompetanser må integreres i fag og utgjør til sammen kompetansen i et skolefag.

Dybdelæring

Dybdelæring dreier seg om elevenes gradvise utvikling av forståelse av begreper, begrepssystemer, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde. Det handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder. Dybdelæring innebærer at elevene bruker sin evne til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring til å konstruere en varig forståelse.

Progresjon

Elevers forståelse utvikler seg over tid i et læringsforløp innenfor et bestemt fagområde. Progresjon skaper utviklingsprosesser som muliggjør dybdelæring.

1.2 Om utvalget og mandatet

I dette avsnittet presenteres utvalgets sammensetning, mandat, tolkning av mandatet og hvordan utvalget har arbeidet for å oppfylle det.

1.2.1 Utvalgets sammensetning

Bakgrunnen for utvalget er beskrevet i Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen og er gjengitt i delutredningen.

Regjeringen Stoltenberg II nedsatte 21. juni 2013 et utvalg som skulle vurdere i hvilken grad skolens innhold dekker de kompetansene elevene vil trenge i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv.

Utvalget er sammensatt av følgende personer:

  • Professor Sten Ludvigsen, utvalgsleder, Oslo

  • Skolesjef Eli Gundersen, Stavanger

  • Journalist Sigve Indregard, Oslo

  • Lege og samfunnsdebattant Bushra Ishaq, Oslo

  • Styreleder Kjersti Kleven, Ulsteinvik

  • Rektor Tormod Korpås, Sarpsborg

  • Professor Jens Rasmussen, København, Danmark

  • Professor Mari Rege, Stavanger

  • Doktorgradsstipendiat Sunniva Rose, Oslo

  • Professor Daniel Sundberg, Växjö, Sverige

  • Prosjektleder Helge Øye, Gjøvik

1.2.2 Mandat for utvalgets arbeid

Formålet med utvalget er å vurdere grunnopplæringens fag1 opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv.
Utvalget skal levere en delinnstilling innen 1. september 2014 som presenterer et kunnskapsgrunnlag og en analyse av:
  • den historiske utviklingen i grunnopplæringens fag over tid,

  • grunnopplæringens fag i forhold til land det er naturlig å sammenligne oss med, herunder sammensetning, gruppering og innhold

  • og utredninger og anbefalinger fra nasjonale og internasjonale aktører knyttet til fremtidige krav til kompetanse, som har relevans for grunnopplæringen.

Utvalget skal levere en hovedinnstilling innen 15. juni 2015 med vurdering av:
  • i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv,

  • hvilke endringer som bør gjøres dersom disse kompetansene og ferdighetene i større grad bør prege innholdet i opplæringen,

  • om dagens fagstruktur fortsatt bør ligge til grunn, eller om innholdet i opplæringen bør struktureres på andre måter og

  • om innholdet i formålsparagrafen for grunnopplæringen i tilstrekkelig grad reflekteres i opplæringens faglige innhold.

Minst ett av utvalgets forslag til endringer skal kunne realiseres innenfor dagens ressursrammer.
En forutsetning for utvalgets arbeid er at den gjeldende formålsparagrafen for grunnopplæringen opprettholdes. Forslagene skal legge til grunn at elevene ved utgangen av grunnskolen fortsatt skal kunne velge mellom alle utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Utvalget skal ikke foreslå en konkret fag- og timefordeling.
Utvalget skal selv vurdere behovet for å engasjere ytterligere ekspertise i arbeidet, og legge til rette for at representanter fra relevante organisasjoner og fagmiljøer kan legge fram sine synspunkter og problemstillinger. Dette kan for eksempel gjøres gjennom en referansegruppe. Utvalget skal ta opp spørsmål om tolking eller avgrensing av mandatet med Kunnskapsdepartementet. Departementet sørger for sekretariat for utvalget.

1.2.3 Utvalgets forståelse av mandatet

Utvalget har lagt vekt på følgende i sitt arbeid med hovedutredningen:

Forholdet mellom delutredningen og hovedutredningen

Utvalget har i hovedsak valgt å forholde seg til skillet mellom hovedutredning og delutredning slik det er skissert i mandatet. Delutredningen NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for hovedutredningen.

Forsknings- og utredningsbasert kunnskapsgrunnlag

Utvalget er opptatt av at utvikling av innholdet i skolen skjer på en kunnskapsbasert måte. Trekk ved samfunnsutviklingen, kunnskap fra ulike forskningsfelt og skolens samfunnsoppdrag er sentrale premisser for vurderingene og anbefalingene i hovedutredningen.

Resultater fra læringsforskning og fagdidaktisk og didaktisk forskning er særlig vektlagt.

Ulike internasjonale organisasjoner, utdanningsmyndigheter i en rekke land og omfattende forsknings- og utredningsprosjekter har bidratt til å gi perspektiver på hvilke kompetanser som er særlig viktige fremover. Utvalget har kartlagt kunnskap fra dette feltet og tatt det med i grunnlaget for vurderingene i utredningen.

I hovedutredningen har utvalget gjort bruk av en del eksempler fra skoler som i dag jobber godt med sentrale sider ved det utvalget anbefaler blir styrket i fremtidens skole. Utredningen har også noen eksempler på hvordan fagfornyelse kan se ut. Hensikten med de ulike eksemplene er å kaste lys over noen sentrale dimensjoner eller illustrere noen viktige forhold. Utvalget er ansvarlig for tolking og bruk av innspillene.

Hovedutredningen bygger på delutredningen. Utvalget viser til delutredningen for en beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget.

Et bredt kompetansebegrep

Utvalget legger til grunn et kompetansebegrep som favner bredt. Kompetanse knyttes til skolens brede dannings- og kvalifiseringsoppdrag, som formålsparagrafen og læreplanverket som helhet beskriver. Det innebærer at kompetansebegrepet omfatter faglige kunnskaper og ferdigheter, sosial og emosjonell læring og utvikling, holdninger, verdier og etiske vurderinger.

Et system med god sammenheng

Læreplaner er både styringsverktøy og faglige og pedagogiske verktøy for å planlegge og gjennomføre undervisning. Læreplanenes innhold og form har derfor betydning for praksisen i skolen. Hvordan læreplanenes intensjoner settes ut i livet, henger imidlertid nært sammen med forhold rundt læreplanene, blant annet systemer for elevvurdering og kvalitetsvurdering. Alle endringer i skolen er avhengig av lærernes praksis og av at lærerne og skolelederne engasjeres og involveres i implementeringsarbeid.

Figur 1.5 Illustrasjon kapittel 1

Figur 1.5 Illustrasjon kapittel 1

1.2.4 Åpenhet og involvering

Utvalget har valgt en åpen arbeidsform for å treffe en bred målgruppe, både i skolesektoren og i andre sektorer i samfunnet. Et viktig tiltak i denne forbindelse har vært å etablere bloggen https://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/.

På bloggen ligger det informasjon om utvalgets mandat og sammensetning, saksdokumenter fra alle utvalgsmøter, samt blogginnlegg fra utvalgsmedlemmer, forskere, skolefolk, organisasjoner og andre. Det har også vært anledning til å skrive kommentarer på bloggen eller sende skriftlige innspill til utvalget.

Bloggen ble startet opp i desember 2013. Den har gjennomsnittlig 2400 lesere per måned og 6000 sidevisninger. I det denne utredningen går i trykken, har bloggen hatt over 30 000 besøkende og mer enn 80 000 sidevisninger.

Utvalget har invitert en rekke organisasjoner og ulike fagmiljøer til møter og til å komme med innspill til sentrale problemstillinger i utvalgets arbeid. Det har vært jevnlige møter med Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, Skolenes Landsforbund, Norsk Lektorlag, Foreldreutvalget for grunnskolen, Elevorganisasjonen, LO, NHO, KS, Spekter, YS, Virke, Unio, Akademikerne, Sametinget og Nasjonalt råd for lærerutdanning, der de har kommet med sine innspill til utvalgets arbeid.

Videre har utvalget hatt møter med en rekke fagpersoner og fagmiljøer innenfor ulike områder, for eksempel de nasjonale sentrene, ulike landslag for skolefagene og en rekke fagmiljøer ved universiteter og høyskoler. Flere av disse har levert viktige bidrag til utvalgets arbeid. Utover dette har utvalget også vært i kontakt med en rekke interesseorganisasjoner. Mange av innspillene til utvalgets arbeid ligger tilgjengelig på bloggen.

Utvalget har vurdert læreplaner, forskning og erfaringer fra flere andre land og vært i kontakt med utdanningsmyndigheter i Sverige, Danmark, Finland, Skottland, Nederland og New Zealand.

For å sikre kvalitet i og forankring av arbeidet har utvalget også etablert en forskergruppe og en sektorgruppe som eksterne lesere av utkast til utredningen. Se omtale på bloggen for oversikt over medlemmer i disse gruppene.

Utvalget inviterte til en faglig konferanse i oppstarten av arbeidet med hovedutredningen der mange ulike fagmiljøer og organisasjoner deltok.

Utvalget har svært gode erfaringer med åpenhet og involvering gjennom hele utvalgsarbeidet. Interesse, engasjement og innspill til utvalgets arbeid har bidratt til å øke kvaliteten på og relevansen av utvalgets arbeid. Den åpne arbeidsformen vil også kunne bidra til gode hørings- og implementeringsprosesser.

Utvalget har avholdt ti møter i utvalgsperioden.

Fotnoter

1.

Begrenset her til alle fag i grunnskolen og fellesfagene i videregående opplæring (norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving)

Til toppen
Til dokumentets forside