NOU 2016: 1

Arbeidstidsutvalget — Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet

Til innholdsfortegnelse

17 Kveldsarbeid

17.1 Innledning

I bakgrunnen til mandatet for utvalget står det:

Arbeidstakerne skal ha arbeidstidsordninger som ivaretar deres helse og velferd, som gjør det mulig å finne den rette balansen mellom arbeid og fritid, og som legger til rette for lange yrkeskarrierer. Arbeidstidsbestemmelsene må også balanseres mot økt risiko for feil og arbeidsulykker, slik at arbeidstakerne ikke utsetter seg selv og andre for fare.
Samtidig skal virksomheter ha fleksibilitet til å kunne drive godt og lønnsomt, og brukerrettede tjenester skal på best mulig måte kunne ivareta brukernes interesser. Fleksibilitet er viktig også for arbeidstakerne. Ny teknologi har gjort det mulig for flere å tilpasse arbeidstiden til egne ønsker og familiens behov. Det er sentralt at arbeidstidsreglene ikke stenger for fleksible arbeidstidsordninger som kan tilpasses den enkeltes behov i hverdagen.

Videre er det trukket fram i mandatet:

Utvalget skal vurdere de samlede arbeidstidsreguleringene i lys av økte behov for og muligheter til fleksibilitet, både for den enkelte arbeidstaker og virksomheter.

Under stortingsbehandlingen av regjeringens forslag til endringer i loven i 2015 heter det i en merknad i innstillingen fra komiteen:

Flertallet mener det er viktig at arbeidsmiljølovens bestemmelser sikrer fleksibilitet for den enkelte og et familievennlig arbeidsliv. Flertallet har notert seg at partene i arbeidslivet til dels er uenige om dagens regelverk for når nattarbeid inntreffer. Flertallet finner det naturlig at denne saken blir en del av drøftingene i arbeidstidsutvalget.1

Videre har utvalget mottatt innspill fra arbeidsgiversiden om at dagens regler om nattarbeid ikke legger tilstrekkelig til rette for fleksibilitet når det gjelder arbeid på kveldstid.

I dette kapitlet drøfter utvalget om reglene for nattarbeid bedre kan tilpasses slik at arbeidstakere gis nødvendig vern, samtidig som det legges til rette for mer fleksible arbeidstidsordninger som også kan gi arbeidstakernes lovfestede rett til mer fleksibel arbeidstid i § 10-2 tredje ledd mer innhold. Utvalget har valgt både å vurdere mindre endringer for å møte spesifikke utfordringer, og å vurdere endringer som er av mer prinsipiell karakter.

17.2 Gjeldende rett

Arbeid mellom klokken 21.00 og klokken 06.00 er i henhold til loven å anse som nattarbeid, jf. § 10-11 første ledd.

I virksomhet som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte skriftlig avtale et annet tidsrom på minst åtte timer som omfatter tiden mellom klokken 00.00 og klokken 06.00. Arbeid på to skift som legges mellom klokken 06.00 og klokken 00.00 regnes imidlertid ikke som nattarbeid.

Nattarbeid er bare tillatt dersom arbeidets art gjør det nødvendig, jf. § 10-11 andre ledd. Begrunnelsen for forbudet mot nattarbeid er etter forarbeidene først og fremst at arbeidstakerne skal vernes mot de helsemessige belastningene det innebærer å arbeide om natten. Det er i hovedsak hensynet til produksjon og samfunnsmessige hensyn som likevel kan begrunne at nattarbeid i noen tilfeller er nødvendig, og dermed tillatt.

Arbeidsmiljøloven av 1977 § 42 listet opp tilfeller der det var tillatt med nattarbeid. På bakgrunn av forenklingshensyn ble ordlyden i denne bestemmelsen endret i dagens arbeidsmiljølov. Formuleringen i gjeldende lov viderefører imidlertid de tilfeller hvor nattarbeid var tillatt før 2005, samtidig som samfunnsutviklingen til en viss grad vil være normgivende for i hvilken grad nattarbeid skal tillates. Dette er det gjort nærmere rede for i kapittel 3.1.7.7.

I virksomheter som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte uavhengig av arbeidets art inngå avtale om nattarbeid dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for dette, jf. § 10-11 fjerde ledd.

Nærmere om unntaket for arbeid på to skift mellom 06.00 og 00.00

Arbeid på to skift som legges mellom klokken 06.00 og klokken 00.00 regnes ikke som nattarbeid. Unntaket gjør det mulig å ha to skift per dag på opptil ni timer selv om arbeidet strekker seg lenger enn til klokken 21.00. Unntaket fra nattarbeidsforbudet har praktisk betydning for den delen av ettermiddags/kveldsskiftet som legges til timene mellom klokken 21.00 og 00.00. Begrunnelsen for denne regelen er at det skal være mulig å utnytte to skift fullt ut, uavhengig av om arbeidets art åpner for nattarbeid. Slike skiftordninger kan derfor brukes i alle bransjer. I loven av 1977 § 42 bokstav g var unntaket formulert slik at nattarbeid var tillatt i disse tilfellene. Formuleringen om at dette ikke skal regnes som nattarbeid i loven av 2005, var en videreføring av at arbeid i disse tilfellene skulle være lovlig.2

Nærmere om adgangen til å avtale kortere natt og annet tidspunkt for natt

Avtaleadgangen knyttet til kortere natt og annet nattetidspunkt ble innført i 2005. Bakgrunnen for avtaleadgangen var ønske om mer fleksibilitet og mulighet til å tilpasse natten til virksomhetenes ulike behov, se nærmere redegjørelse i punkt 17.4. Adgangen til å inngå avtale om kortere natt (8 i stedet for 9 timer) og andre tidspunkter for natt, åpner for at arbeidet etter avtale for eksempel kan vare fram til klokken 00.00, med nattarbeid definert som perioden mellom 00.00 og 08.00. Et annet eksempel vil være en avtale om nattarbeid mellom 23.00 og 07.00. Adgangen til å inngå slik avtale gjelder alle typer virksomhet. Dette innebærer at virksomheter som ikke har anledning til å drive nattarbeid kan avtale en nattperiode fra klokken 23.00, og dermed drive arbeid fram til dette tidspunktet. Slike avtaler må inngås med tillitsvalgte i tariffbundet virksomhet og kan på samme måte som andre avtaler gjelde alle eller en begrenset krets av arbeidstakere.

Arbeidstidsdirektivets rammer

Arbeidstidsdirektivet definerer natt som en periode på minimum sju timer. Perioden må omfatte tiden mellom klokken 00.00 og klokken 05.00. Innenfor disse rammene har statene frihet til å fastsette egne regler. Lovens regler om nattarbeid innebærer at natten i utgangspunktet skal være ni timer, men at den kan avtales ned til åtte timer. Det følger også av loven at timen mellom 05.00 og 06.00 er å anse som nattarbeid i Norge selv om den ikke er det etter minstekravet i direktivet.

17.3 Arbeidslivslovutvalgets anbefalinger

Reglene for nattarbeid ble også vurdert av Arbeidslivslovutvalget.3 Utvalget vurderte både avgrensningene av hva slags arbeid som skal være tillatt om natten, og hvilke tidspunkt som skal være grensene for hva som regnes som nattarbeid.

Det ble trukket fram at det fra et helsemessig synspunkt kan være mer heldig at natten starter senest klokken 23.00, og at arbeidet ikke starter igjen før klokken 07.00. Det ble lagt vekt på at tidspunktene for natt skulle være helsemessig forsvarlige. Det ble også lagt vekt på at det går en viss tid med til å reise til og fra arbeidsstedet og til å spise og forberede seg til natten. Ut fra en helhetsvurdering ble anbefalingen fra utvalgets flertall at natt skal defineres som perioden mellom 22.00 og 06.00. Det ble også foreslått at arbeidsgiver og arbeidstakerens tillitsvalgte i tariffbundet virksomhet skulle kunne inngå avtale om et annet tidsrom for natt.

I loven av 2005 ble imidlertid perioden fra klokken 21.00 til klokken 06.00 videreført fra loven av 1977. I forarbeidene til loven av 2005 ble det samtidig lagt til grunn at hensynet til fleksibilitet og økt driftstid for virksomhetene er av stor betydning.4 Det ble derfor innført en regel om at det kan inngås lokal avtale om et annet tidspunkt for nattarbeid som tar høyde for ulike behov i ulike bransjer og virksomheter. Natten må i en slik avtale være på minimum åtte timer og omfatte tiden mellom klokken 00.00 og 06.00.

17.4 Endret livsmønster, søvn, helse og risiko

Som omtalt ovenfor er det strenge regler for nattarbeid. Det er kjent at nattarbeid øker risikoen for både feilhandlinger og ulykker. Det følger også klart av tilgjengelig forskning at nattarbeid medfører betydelig risiko for negative helsemessige effekter, og at det innebærer en større risiko for visse sykdommer, se kapittel 7.2 for en mer utførlig behandling av temaet.

I Arbeidslivsmeldingen ble nattarbeid i det norske arbeidslivet gjennomgått.5 Meldingen satte søkelys på de helsemessige virkningene av nattarbeid, og pekte på tiltak som kan føre til bedre tilrettelegging og bruk og organisering av nattarbeid i virksomhetene. Forslagene for å minimere de negative effektene var blant annet å legge opp turnusene med individuelle tilpasninger, vurdere å bruke lengre skift og lengre friperioder, og mer informasjon til arbeidstakere om hvordan de best kan snu døgnrytmen. Det ble også lagt vekt på betydningen av å ha en kultur med aksept for de ulike behovene som arbeidstakere kan ha for tilpasninger eller fritak fra nattarbeid. Betydningen av arbeidstakeres ulike behov ble med andre ord tillagt atskillig vekt i forslagene.

Arbeidslivsmeldingen peker blant annet på at nattarbeid gir redusert søvn, som er assosiert med at en er mer søvnig på jobb. Studier viser for eksempel at prestasjonsevnen reduseres når en er sliten og trøtt, og det gjør at risikoen for feil og skader øker. Arbeid om natten bør på bakgrunn av den økte risikoen både for arbeidstakers helse og for sikkerheten knyttet til de arbeidsoppgaver som utføres, begrenses. De som utfører nattarbeid må sikres et særlig vern, som blant annet redusert arbeidstid, og utvidet helsekontroll. Det må imidlertid understrekes at sammenhengen mellom nattarbeid, helse og risiko i hovedsak gjelder arbeidstakere som over tid arbeider gjennom natten. Situasjonen for «dagarbeidere» som innimellom arbeider om kvelden og da i enkelte tilfeller arbeider ut over klokken 21.00 er ikke direkte sammenlignbar.

I denne sammenheng er det relevant at hva som er egnet nattetidspunkt for noen, ikke nødvendigvis er det for andre. Endrede livsmønster drevet fram av to yrkesaktive foreldre som ønsker å kombinere arbeid og familie på en god måte, kan være blant de forhold som endrer ønsket nattetidspunkt for den enkelte. For mange småbarnsforeldre handler fleksibel arbeidstid om muligheten til å gå tidligere fra jobb enn andre for på denne måten å få mer tid med barna. Samtidig vil de gjerne kunne ta igjen arbeid på kveldstid.

Arbeidslivslovutvalget understreket at vi også kan ha ulike fysiologiske behov for søvn og nattehvile:

Mennesket trenger hvile, det vil si søvn og roligere perioder, hvert døgn. Dersom vi ikke får sove med regelmessig mellomrom belastes vi kroppslig (fysiologisk) og psykisk. Mennesket har i gjennomsnitt behov for omkring åtte timers søvn i perioden mellom klokken 2400 og klokken 0800 om morgenen. Noen er imidlertid «A-mennesker» og våkner naturlig ved 0500–0600 tiden og legger seg tilsvarende tidligere. Andre er «B-mennesker» som først blir naturlig trette ved 0100–0200 tiden og våkner ved 0900–1000 tiden. I tillegg kommer at noen naturlig bare trenger fem til seks timers søvn i døgnet, mens andre trenger opp mot tolv timer. Felles for alle er imidlertid at hvile og spesielt søvnbehov ikke er noe vi kan «samle opp» over flere døgn for så å ta igjen senere.6

Forskning viser at i den voksne befolkningen har den gjennomsnittlige søvntiden vært relativ stabil de siste tiårene, men nye norske tall viser at vi har forskjøvet døgnet betraktelig siden 1980.7 Det er en tydelig utvikling at tidspunktet for når det er vanlig å starte søvnen stadig er senere enn det det var før. For eksempel var det i 1980 72 prosent som sov klokken 23.30, mens andelen i 2000 var falt til 55 prosent. Tilsvarende viser undersøkelsen at andelen som sover klokken 05.30 har vært økende. Det studiene ikke forteller oss er hva som er kildene til endringene i nattetidspunkt. Det er viktig å merke seg at vi sover like mye som før, men at det er forskyvning og større spredning i tidspunktene for når det er vanlig å legge seg.

17.5 Utvalgets vurderinger og forslag

17.5.1 Innledning

Nattarbeid er etter loven tillatt dersom arbeidets art gjør det nødvendig. Nødvendighetsbegrepet dekker i denne sammenheng de fleste situasjoner der virksomheten er avhengig av å ha drift om natten. I tillegg dekker begrepet ifølge forarbeidene også en del situasjoner der arbeid mellom klokken 21.00 og 06.00 er hensiktsmessig for fornuftig drift. Dette omfatter både hensynet til en økonomisk hensiktsmessig drift, og rent praktiske hensyn.

Dersom det oppstår et særlig og tidsavgrenset behov for det kan det inngås en lokal avtale om at nattarbeid kan gjennomføres uavhengig av arbeidets art.

Utvalget mener at hensynet til vern av arbeidstakerne taler for restriktive bestemmelser hva angår nattarbeid.

Slik utvalget ser det, dekker lovens regler i det store og hele det behovet virksomheter og bransjer har for at det kan arbeides gjennom natten. Utvalget ønsker også å peke på den avtaleadgangen knyttet til redusert natt og endret nattetidspunkt som ble innført i 2005, som muliggjør en mer individuell tilpasning på virksomhetsnivå. Virksomhetenes behov for fleksibilitet i forbindelse med både bruk og plassering av nattarbeid ser derfor ut til å være ivaretatt i dagens lov.

Utvalget ønsker således ikke å anbefale endringer i reglene for nattarbeid som knytter seg til arbeid som skjer gjennom natten. Utvalget ønsker imidlertid å se på om det er mulig å endre reglene på en slik måte at de bedre svarer på behovet for fleksibilitet for den enkelte arbeidstaker, herunder til å kunne utføre kveldsarbeid.

Arbeidstakere som arbeider vanlig dag- eller kveldstid vil også i noen tilfeller ha behov for, og ønske om, å utføre arbeid etter klokken 21.00, uten at de skal arbeide gjennom natten. Slikt arbeid medfører ikke den samme risikoen som nattarbeid. Regelen om at alt arbeid etter klokken 21.00 er nattarbeid og dermed ikke tillatt kan for denne gruppen framstå som lite hensiktsmessig. Nye teknologiske løsninger og mer oppgavestyrt arbeid gjør at arbeidet i større grad enn før kan utføres når som helst og hvor som helst. Stadig flere arbeidstakere har mulighet til å utføre arbeid hjemme og til den tiden de selv ønsker. Samtidig vil familiesituasjonen gjøre at arbeidstaker enkelte ganger ønsker å avslutte arbeidet på arbeidsstedet tidligere enn ordinær arbeidsdag og kombinere dette med kveldsarbeid hjemme.

Arbeidsgiverorganisasjonene har i sine innspill til utvalget tatt opp ulike spørsmål knyttet til nattarbeid. Det blir pekt på at flere arbeidstakere ønsker å innrette arbeidsdagen med flere snarere enn én økt. NHO peker i denne sammenheng på at det bør være enklere for «dagarbeidere» å arbeide etter klokken 21.00. Dette handler om tilfeller hvor det er behov for å arbeide ut over kvelden, men uten at arbeidet skal foregå gjennom natten. Spekter peker også på at det bør være enklere for arbeidstakere som selv ønsker det å arbeide etter klokken 21.00, selv om arbeidet i dag ikke er av den typen som typisk utføres om natten.

Arbeidstakerorganisasjonene har på sin side argumentert med at dagens regler for nattarbeid innebærer en viktig begrensning i når på døgnet det er lov å arbeide, og at det er viktig at det ikke blir vanlig å arbeide etter klokken 21.00.

Utvalget ser det slik at utfordringer knyttet til kveldsarbeid ikke gjelder en bestemt bransje eller type arbeid, og har ikke funnet grunn til å gjøre en ny vurdering av lovens begrensninger av i hvilke tilfeller nattarbeid er tillatt. Dagens regel om at dette avhenger av arbeidets art, åpner for en konkret vurdering og løpende tilpasning til den samfunnsmessige utviklingen.

Utvalget mener imidlertid at det bør være større anledning til å arbeide etter klokken 21.00 for arbeidstakere som ikke skal arbeide om natten. Utvalget legger vekt på at det er hensynet til arbeidstakernes behov og ønsker om fleksibilitet som er avgjørende for vurderingene. I forarbeidene til retten til fleksibel arbeidstid som er nedfelt i § 10-2 tredje ledd, heter det:

Dersom arbeidslivet skal virke inkluderende så er det viktig at det ikke bare tar hensyn til den enkeltes forutsetninger, men også at det er tilbørlig tilpasset den enkeltes livssituasjon. Tilpasningen mellom arbeid og privatliv har utvilsomt en annen karakter i dag enn da arbeidsmiljøloven kom …

Målet for utvalgets forslag er å fjerne reguleringer som er til hinder for gode ordninger om fleksibel arbeidstid som følger av § 10-2 tredje ledd. Samtidig er det viktig for utvalget at en eventuell endring ikke skal gi utilsiktede virkninger for andre grupper arbeidstakere.

Utvalget foreslår å åpne for kveldsarbeid etter arbeidstakerens eget ønske og med samtykke fra arbeidsgiver. Utvalget har imidlertid også vurdert ulike andre alternativer for å tilpasse reglene om nattarbeid. I det følgende diskuteres tre ulike alternativer før utvalgets foretrukne løsning beskrives.

17.5.2 Endret tidspunkt for nattarbeid?

Utvalget har vurdert om det er dekkende å kalle hele tidsrommet fra 21.00 til 06.00 for natt.

Forbudet mot nattarbeid bygger blant annet på arbeidstakers behov for søvn. At loven fastsetter klokken 06.00 og 21.00 som ytterrammene for det som kan regnes som en normal arbeidstid har også en sosial og velferdsmessig betydning.

Utvalget mener at den helsemessige begrunnelsen for reglene om nattarbeid tilsier at tidspunktet for når nattarbeid inntreffer bør kunne settes senere.

Etter utvalgets vurdering kan grensen for nattarbeid flyttes til 23.00 uten at helsemessige hensyn taler sterkt imot dette. Utvalget mener imidlertid at nattperioden ikke bør være kortere enn åtte timer. Utvalget har derfor vurdert om perioden for nattarbeid bør vare fram til klokken 07.00, noe som er én time senere enn etter dagens regel. Også her mener utvalget at det er de helsemessige hensynene til søvnbehovet som bør være avgjørende, og at hensynet til virksomhetenes driftsbehov må vurderes opp mot dette.

Arbeidslivslovutvalget8 uttalte i denne sammenheng:

Forskning viser at søvnen er på sitt dypeste fram til om lag klokken 0500 og det anses uheldig å avbryte søvnen rundt dette tidspunktet.9 Fordi en arbeidsstart klokken 0600 normalt vil innebære at arbeidstaker må stå opp før behovet for dypsøvn er tilfredsstilt, har utvalget vurdert om grensen for nattarbeid bør skyves fram til klokken 0700.

Endring av sluttidspunktet for nattarbeid fra klokken 06.00 til 07.00 ville medføre at arbeidstakere som ikke har lov til å arbeide om natten ikke kan starte arbeidsdagen før klokken 07.00. Dette ville være en innstramming i forhold til dagens regel. Utvalget vil peke på at det i situasjoner hvor det er behov for arbeid før klokken 07.00 ikke desto mindre vil være anledning til å inngå avtale om slikt arbeid. Utvalget vil i denne sammenheng understreke at dette illustrerer utfordringen ved å ha en uniform arbeidsmiljølov for alle virksomheter og arbeidstakere. En endring av for eksempel plasseringen av natt kan for noen grupper være positivt, mens det for andre grupper vil være negativt.

Dersom reglene om tidspunktet for nattarbeid endres, vil dette gjøre det mulig å arbeide etter klokken 21.00 uten avtale om dette. Reglene om hviletid vil imidlertid fortsatt gjelde, og arbeid ut over kvelden vil ha betydning for når arbeidstaker igjen kan starte på arbeid neste dag. Kravet til daglig hvile er 11 timer. Dette følger både av loven og arbeidstidsdirektivet. Dersom arbeidstaker arbeider fram til klokken 23.00, kan ikke arbeidstaker starte arbeidet igjen før klokken 10.00 neste dag. Dersom det er inngått en avtale mellom partene om kortere hvile, kan arbeidstaker imidlertid starte inntil tre timer tidligere enn dette.

Utvalget har vurdert om flytting av tidspunktet for nattarbeid vil ha konsekvenser også for arbeidstakere som selv ikke har et ønske om å arbeide etter klokken 21.00. I de tilfeller hvor arbeidets art gjør det nødvendig å arbeide om natten har arbeidsgiver allerede i dag lov til å pålegge slikt arbeid. Det gjelder da hele tidsrommet mellom klokken 21.00 og 06.00. Endringen som foreslås vil ikke føre til noen utvidelse av hvem som kan arbeide om natten.

Dersom tidspunktet for nattarbeid flyttes til klokken 23.00 vil det likevel kunne innebære at virksomheter i større grad enn i dag innretter sin normale drift fram til klokken 23.00. Forslaget vil også innebære at arbeidsgiver kan pålegge arbeidstakere å arbeide fram til det samme tidspunktet. Mot dette kan det innvendes at i de tilfellene hvor drift etter klokken 21.00 er nødvendig vil det i hovedsak allerede være anledning til det etter unntaket etter arbeidets art.

Utvalget mener at det ut fra vernehensyn ville være mer naturlig å definere natt som perioden mellom 23.00 og 07.00. Utvalget mener imidlertid det er betydelig usikkerhet om hvilke effekter en endring av tidspunktene for nattarbeid vil ha for arbeidstakere og virksomheter. Som utvalget har vist til ovenfor er det avgjørende at en eventuell endring tar utgangspunkt i arbeidstakere som selv ønsker å arbeide etter klokken 21.00. Utvalget vil derfor ikke foreslå en generell endring i reglene for hva som skal regnes som nattarbeid. Utvalget påpeker samtidig at virksomheter med behov for en annen definisjon av natt har mulighet til å flytte tidspunktet for natt gjennom avtale.

Arbeidsmiljølovens regler er verneregler som beskytter arbeidstakerne mot unødvendige belastninger ved arbeid om natten. Det er de helsemessige begrunnelsene, som hensynet til søvn og hvile, som bør være avgjørende for hva som regnes som nattarbeid. Rammene for arbeidstidens plassering ut over dette er etter utvalgets oppfatning et spørsmål som bør reguleres mellom partene som best kjenner virksomhetene og arbeidstakernes behov. Utvalget mener at en generell endring av perioden for nattarbeid vil kunne ha utilsiktede konsekvenser for arbeidets organisering, velferdshensyn og vern av arbeidstakerne.

17.5.3 Annen nattperiode for dagarbeidere?

Utvalget har vurdert om det kan innføres en regel om at arbeid mellom klokken 21.00 og 00.00 ikke skal regnes som nattarbeid dersom det ikke utføres arbeid mellom klokken 00.00 og 06.00. Hensikten er å se på muligheten for å utforme en regel som gjelder for arbeidstakere som kan betegnes som «dagarbeidere». På denne måten opprettholdes dagens vern for arbeidstakere som skal arbeide gjennom natten, og samtidig åpnes det for kveldsarbeid i større grad enn i dag der det er behov for, og ønske, om dette.

Det vil i en slik regel være behov for å avklare innholdet i kravet om at det ikke skal arbeides mellom klokken 00.00 og 06.00, altså hva som skal til for at en arbeidstaker regnes som «dagarbeider».

En mulighet er å tillate arbeid mellom klokken 21.00 og 00.00 i virksomheter der arbeidets art ikke gjør det nødvendig med drift gjennom natten. Ulempen vil være at dette ikke åpner for ulike løsninger for ulike deler av virksomheter og ansatte med ulik arbeidstid og ulike arbeidstidsordninger.

Vurderingen kan alternativt begrenses til den aktuelle arbeidstidsordningen den ansatte inngår i. Det vil da være mulig å ta hensyn til om de ansatte er en del av virksomhetens nattarbeid. Det vil ikke være nødvendig å avgjøre om, og eventuelt hvor ofte den enkelte arbeidstaker arbeider gjennom natten. Det vil være nok å bygge på om de ansatte arbeider etter en arbeidstidsordning som omfatter tidsrommet mellom klokken 23.00 og 06.00.

Den siste muligheten er å vurdere nattperioden for hver enkelt arbeidstaker. Det vil åpne for at ansatte som inngår i en arbeidstidsordning som omfatter nattarbeid likevel skal betraktes som dagarbeidere dersom de faktisk ikke har vakter gjennom natten. Det betyr at det må avgjøres hvor lang periode uten nattarbeid som skal til, og hva som skal skje i de tilfeller der en ansatt som ordinært ikke arbeider natt i enkelte tilfeller tar ekstravakter om natten.

Utvalget mener at vurdering på individnivå vil være komplisert og skape avgrensningsproblemer. Dersom virksomheten samlet skal vurderes vil dette på den annen side være en for generell bestemmelse, som ikke vil gi den fleksibilitet og mulighet for tilpasning som er noe av bakgrunnen for en endring.

Enkelte av innspillene fra partene har også lagt vekt på at det bør bli enklere for arbeidstakere som har behov for å arbeide hjemmefra på kveldstid, særlig i de tilfeller hvor den ansatte må gå tidlig fra arbeidsplassen. Utvalget har vurdert muligheten for å innføre en egen regulering av tidspunkt for natt i forbindelse med arbeid hjemmefra eller har såkalt hjemmekontor. Utvalget har kommet til at en slik løsning også reiser flere avgrensningsspørsmål og vil være vanskelig å gjennomføre i praksis.

17.5.4 Individuell avtale om annet tidspunkt for nattarbeid?

Utvalget har vurdert om det bør være en adgang for arbeidsgiver og arbeidstaker til å avtale arbeid mellom 21.00 og 23.00 for dagarbeidere. Adgangen til å inngå individuell avtale om dette vil også gi større mulighet for å tilpasse arbeidstiden til den enkelte ansattes arbeidssituasjon og ønsker om arbeidstid. En individuell avtaleadgang vil ikke innebære en åpning for lengre daglig arbeidstid, men vil kun gjøre det mulig å dele opp eller flytte på deler av den alminnelige arbeidstiden.

Utvalget mener at en generell adgang for den enkelte arbeidstaker til å inngå en avtale om andre tidspunkter for nattarbeid ikke er den beste måten å oppnå den fleksibiliteten utvalget ønsker. Bakgrunnen for dette er de mer utilsiktede og lite ønskelige konsekvensene en slik ny bestemmelse vil kunne ha. En generell avtaleadgang vil åpne for at det inngås rammeavtaler eller permanente ordninger som åpner for at arbeidsgiver kan pålegge arbeid på tidspunkter på kvelden som i dag ikke er mulig. Det er viktig å unngå situasjoner hvor arbeidstakeren kan utsettes for press om å inngå slike avtaler. Det er utvalgets ønske at reglene om nattarbeid ikke skal være til hinder for fleksibilitet for den enkelte, men samtidig ivareta arbeidstakernes vernebehov. Samtidig vil også tariffavtaler kunne begrense den enkeltes avtaleadgang på dette området.

17.5.5 Kveldsarbeid etter eget ønske

For å sikre at konsekvensene av en oppmykning i reglene om nattarbeid blir slik utvalget ønsker bør løsningen etter utvalgets mening være at dersom arbeidstaker selv vil, kan deler av arbeidsdagen flyttes til etter klokken 21.00. Det er avgjørende at det er arbeidstakerens initiativ og ønsker som skal være førende. Et eksempel kan være at en arbeidstaker ikke har anledning til å arbeide mellom klokken 15.00 og 17.00, men i stedet ønsker å jobbe fra klokken 21.00 til 23.00. Samtidig skal dette også være frivillig for arbeidsgiver. Ordningen gir dermed ingen ensidig rett til arbeidstaker til å forskyve arbeidstiden.

Forslaget vil ikke innebære anledning til å utvide arbeidstiden, eller redusere behovet for overtidsarbeid. Det forutsettes at det arbeidet som utføres etter klokken 21.00 er innenfor den daglige arbeidstiden slik den følger av lov eller tariffavtale, og i utgangspunktet kunne vært utført på et annet tidspunkt samme dag. Det er altså snakk om at deler av arbeidsdagen flyttes til et annet tidspunkt på dagen.

Arbeid ut over daglig avtalt arbeidstid må følge av gjennomsnittsberegning, eller være tillatt overtid eller nattarbeid som i dag. Dersom det er ønskelig å kunne opparbeide arbeidstid til avspasering på andre dager, må dette gjøres gjennom en fleksitidsavtale.

For å sikre at arbeidstaker ikke utsettes for forventninger eller press om å benytte seg av muligheten til å arbeide etter klokken 21.00, er det viktig å fastslå at arbeidsgiver har et ansvar for å legge til rette for at arbeidet kan utføres innenfor den normale arbeidsdagen. Dersom dette ikke er mulig, må gjennomsnittsberegning eller overtid benyttes.

Det er også en viktig forutsetning at det ikke skal inngås en avtale som binder arbeidstakeren til å påta seg kveldsarbeid framover i tid, men bare dersom arbeidstaker ønsker det i det enkelte tilfelle.

Utvalget mener at det ikke skal åpnes for arbeid etter 23.00. Utvalget vurderer det slik at hensynet til hvile og søvn tilsier at arbeid etter klokken 23.00 også reelt sett er å betrakte som nattarbeid, og derfor i utgangspunktet ikke bør være tillatt.

Utvalget foreslår ikke at reglene om daglig arbeidsfri periode skal endres i denne sammenhengen. Hviletid på 11 timer vil gjelde, med mindre forkortet hvileperiode er avtalt i en lokal avtale med arbeidstakerens tillitsvalgte. Dette følger også av arbeidstidsdirektivet, som setter grenser for muligheten til å åpne for at arbeidstakeren individuelt kan inngå en avtale om å forkorte hviletiden. Det vil derfor være slik at arbeid som utføres etter klokken 21.00 vil kunne ha betydning for når arbeidstakeren kan starte på jobb dagen etter. Arbeid fram til klokken 23.00 vil i utgangspunktet bety at neste arbeidsdag ikke kan starte før klokken 10.00.

Slik utvalget ser det, bør ikke forslaget åpne for at arbeidstaker skal få en rett til slikt arbeid. Dersom arbeidsgiver ikke finner det hensiktsmessig eller er avhengig av at arbeidet utføres innenfor den avtalte arbeidstiden, kan ikke arbeidstaker velge å utsette arbeidet til kvelden. Dette henger også sammen med at hviletidsbestemmelsene som beskrevet ovenfor vil ha betydning for når arbeidstakeren kan starte arbeidet neste dag.

Det må altså være både i arbeidstaker og arbeidsgivers interesse at arbeidstaker utfører arbeid etter klokken 21.00.

17.5.6 Utvalgets forslag – oppsummering

Utvalget mener det bør gjøres enklere å legge arbeid til tiden etter klokken 21.00 også for arbeidstakere som ikke skal arbeide om natten. Utvalget foreslår at arbeidstakere som ønsker det, i de tilfellene det ikke medfører ulempe for arbeidsgiver, kan legge deler av arbeidet til tidsrommet mellom klokken 21.00 og klokken 23.00 uten at dette skal regnes som nattarbeid. Samtidig skal dette også være frivillig for arbeidsgiver. Ordningen gir dermed ingen ensidig rett til arbeidstaker til å forskyve arbeidstiden.

Forslaget innebærer at lovens bestemmelser endres slik at forbudet mot nattarbeid ikke hindrer kveldsarbeid mellom klokken 21.00 og 23.00 dersom arbeidstaker ønsker det. Om og i hvilken grad ordningen kan praktiseres må avklares mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Det er viktig at lovbestemmelsen utformes slik at det er tydelig at dette kun skal skje på arbeidstakers initiativ, basert på arbeidstakers ønsker og behov, og at dette må være klart i hvert enkelt tilfelle. Arbeidsgiver vil ha plikt til å legge til rette for at arbeidet kan utføres innenfor den normale arbeidstiden. Arbeidstaker kan på sin side ikke kreve å få arbeide utenfor den normale arbeidstiden. Det vil i tillegg være slik at en tariffavtale som er gjeldende for arbeidstakeren kan sette begrensninger i muligheten til å utnytte denne individuelle løsningen.

Fotnoter

1.

Innst. 207 L (2014–2015).

2.

Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) punkt 13.10.4.

3.

NOU 2004: 5.

4.

Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) punkt 13.10.4.

5.

Meld. St. 29 (2010–2011) punkt 21.5.1.

6.

NOU 2004: 5 punkt 13.3.2.

7.

Sivertsen, B., Overland, S., & Pallesen, S. (2011): Trends in timing of sleep in the general population of Norway: 1980 to 2001, Perceptural and Motor Skills, 113(2), 509–518.

8.

NOU 2004: 5.

9.

Åkerstedt, T. (2001): Arbetstider, hälse och säkerhet – en sammenställning av aktuell forskning, Karolinska Institutet, Institutet för psykosocial medicin.

Til forsiden