Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2016: 1

Arbeidstidsutvalget — Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet

Til innholdsfortegnelse

Referanser og litteratur

Offentlige dokumenter

NOU 1979: 56 Skift- og turnusarbeid.

NOU 1987: 9A Arbeidstidsreformer.

NOU 1987: 9B Vedlegg til arbeidstidsutvalgets utredning.

NOU 1992: 20 Det gode arbeidsmiljø er lønnsomt for alle. Utredning fra Arbeidsmiljøutvalg.

NOU 1999: 34 Nytt millennium – nytt arbeidsliv? Trygghet og verdiskaping i et fleksibelt arbeidsliv.

NOU 2001: 14 Vårens vakreste eventyr …?

NOU 2004: 5 Arbeidslivslovutvalget – Et arbeidsliv for trygghet, inkludering og vekst.

NOU 2004: 29 Kan flere jobbe mer? – Deltid og undersysselsetting i norsk arbeidsliv.

NOU 2008: 17 Skift og turnus – gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid.

NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon – den norske modellens framtid.

NOU 2012: 15 Politikk for likestilling.

NOU 2013: 13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi.

NOU 2015: 1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd. Produktivitetskommisjonens første rapport.

NOU 2015: 6 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015.

Ot.prp. nr. 22 (1967–68).

Ot.prp. nr. 41 (1975–76).

Ot.prp. nr. 50 (1993–94).

Ot.prp. nr. 67 (1996–97).

Ot.prp. nr. 16 (1997–98).

Ot.prp. nr. 101 (2001–2002).

Ot.prp. nr. 49 (2004–2005).

Ot.prp. nr. 91 (2005–2006).

Ot.prp. nr. 30 (2007–2008).

Ot.prp. nr. 54 (2008–2009).

Prop. 48 L (2014–2015).

Innst. 207 L (2014–2015).

Meld. St. 29 (2010–2011) Felles ansvar for eit godet og anstendig arbeidsliv. Arbeidsforhol, arbeidsmiljø og sikkerheit

Meld. St. 12 (2012–2013) Perspektivmeldingen 2013.

Meld. St. 1 (2014–2015) Nasjonalbudsjettet 2015.

Meld. St. 7 (2015–2016) Likestilling i praksis. Like muligheter for kvinner og menn.

Litteratur

Aaberge, R., J.K. Dagsvik and S. Strøm (1995): «Labor Supply Responses and Welfare Effects of Tax Reforms», Scandinavian Journal of Economics, 4(97), 635–659.

Aagestad, C. (2012): Arbeidsmiljøet i Norge og EU – en sammenligning. STAMI-rapport 7, 2012.

Aagestad, C. mfl (2015): Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015. STAMI-rapport 3, 2015.

Albertsen, K. m.fl. (2007): Working time arrangements and social consequences – what do we know? TemaNord 2007:607 København: Nordic Council of Ministers.

Alsos, K. og M. Bråten (2011): Tvisteløsningsnemndas praksis i saker om fortrinnsrett for deltidsansatte. Fafo-rapport 2011:31.

Andersen, R.K., K. Jesnes og K.Nergaard (2015): Kartlegging av brudd på arbeidstidsbestemmelsene, Fafo-rapport 2015:47.

Arbeidsgiverforeningen Spekter (2011): Kapitlet som mangler – Arbeidstid: Utfordringer og tiltak. Innspill til Stortingsmelding nr. 29 (2010–2011).

Arbetsmiljöverket (2015): Arbetstidslagen med kommentarer (H026).

Autor, D. (2014): Polanyi’s Paradox and the Shape of Employment Growth, paper prepared Federal Reserve Bank of Kansas, Jackson Hole Conference.

Autor, D. (2015): Why Are There Still So Many Jobs? The History and Future of Workplace Automation. Journal of Economic Perspectives 29(3), 3–30.

Baltes, B.B., T.E. Briggs, J.W. Huff, J.A. Wright og G.A. Neuman (1999): Flexible and compressed workweek schedules: a meta-analysis of their effects on work-related criteria, Journal of Applied Psychology, 84(4), 496–513.

Barth, E. og Nergaard, K. (2015): Kollektive partsforhold: Status quo eller endring? i Dale-Olsen, H. (red.), Norsk arbeidsliv i turbulente tider, Oslo: Gyldendal Norsk forlag.

Bergene, A.C, P.B. Hansen, C. Egeland og A.H. Steen (2014): Unntak fra arbeidstidsbestemmelsene med fokus på arbeidstakere i særlig uavhengig stilling. AFI-rapport nr. 2/2014.

Bergene, A.C, V.H. Bernstrøm og A.H. Steen (2014): Norsk arbeidsliv 2014 Økt intensitet – med måling eller tillit. Arbeidsforskningsinstituttet i samarbeid med Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund.

Bergene, A.C. m.fl. (2013): Norsk arbeidsliv 2013. Stabilitet og sårbarhet. YS Arbeidslivsbarometer. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Arbeidsforskningsinstituttet.

Bjørnstad, R., R. Hammersland og I. Holm (2008): En modell for arbeidstiden. 6-timersdagen kommer i 2050. Notat nr. 2008/62, Statistisk sentralbyrå.

Bjørnstad, R. (red) (2015): Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler. Senter for lønnsdannelse, Rapport nr. 2–2015.

Blundell, R., C. Meghir og A. Duncan (1995): «Labour Supply Specification and the Evaluation of Tax Reforms», Institute of Fiscal Studies Working Paper W95/7.

Boje, T.P. (2007): Welfare and work. The gendered organisation of work and care in different European Countries. European Review 15 (3): 373–395.

Bondevik, K. m.fl (2006): Er helsemessige og sosiale konsekvenser av helkontinuerlig skiftarbeid og turnusarbeid forskjellige? En litteraturstudie. UNIFOB Rapport 1.

Bratsberg, B., O. Raaum og K. Røed (2014): Arbeidsinnvandring – varig gevinst?, Søkelys på arbeidslivet 4/2014.

Bråten, M. (2009): Evaluering av tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven – Første funksjonsperiode 2006–2008. Fafo-rapport 2009:03.

Bråten, M., R. K. Andersen og J. Svalund (2008): HMS-tilstanden i Norge 2007. Fafo-rapport 2008:20

Bråthen, K. og L.E. Moland (2014): Ønsket og uønsket deltid i Posten, Vestre Viken Helseforetak og Vinmonopolet. Fafo-rapport 2014/29.

Byrkjeland, M. (2006): Kortare arbeidstid – Eit oversyn over diskusjonen om arbeidstidforkortingar i Norge 1880–2006, Rokkannotat 7/2006.

Bø, T.P. (2013): Innvandrere på arbeidsmarkedet. Data fra Arbeidskraftundersøkelsene. Rapport 49/2013, SSB.

Bø, T.P. (2005): Ulike arbeidskontrakter og arbeidstidsordninger. SSB-rapport 2005/5.

Caruso, C.C. m.fl. (2006): Long working hours, safety and health: Towards a national research agenda. American Journal of Industrial Medicine. Vol 49, Issue 11, p.930–942.

Cette, G., S. Chang og M. Konte (2011): The decreasing returns on working time: an empirical analysis on panel country data, Applied Economics Letters, 18(7), 1677–1682.

Darr, W. and Johns, G. (2008): Work strain, health and absenteeism. Journal of Occupational Health Psychology, 13:293–318.

Econ (2000): Gjennomsnittlig arbeidstid, Econ-rapport nr. 20/2000.

Econ (2010): Evaluering av forsøk med redusert arbeidstid for seniorer, ECON Rapport 44/2010.

Eikhof, D.R. (2012): A double-edged sword: twenty-first century workplace trends and gender equality. Gender in Management: An International Journal 27(1): 7–22.

Ekeland, A., M. Pajarinen og P. Rouvinen (2015): Computerization Threatens One-Third of Finnish and Norwegian Employment. ETLA Brief, No.34.

Elisabeth Rønning (2002): Jakten på den moderne arbeider, Samfunnsspeilet 2002/4–5

Ellingsæter, A.L (1987): Ulikhet i arbeidstidsmønstre. Vedlegg 2 i NOU 1987:9 B: Vedlegg til Arbeidstidsutvalgets utredning.

Ellingsæter, A.L. (2009): Vår tids moderne tider: det norske arbeidstidsregimet. Universitetsforlaget.

Ellingsæter, A.L. (2005): Tidsklemme – metafor for vår tid? Tidsskrift for samfunnsforskning 3/2005.

Engbråten, A.L. (2015): Fra skadebegrensning til tjenesteutvikling, Evaluering av langturnus i Lillevollen bofellesskap i Bodø kommune.

Fevang, E. (2004): Undersysselsatte i Norge: Hvem, hvorfor og hvor lenge? Rapport 7/2004, Frischsenteret.

Fredriksen, D. og N. M. Stølen (2015): «Evaluering av pensjonsreformen – Direkte konsekvenser for arbeidsstyrken og offentlige budsjetter». Rapport nr. 2015/37, Statistisk sentralbyrå.

Freeman, R. B. og R. Schettkat (2001): Marketization of production and the US-Europe employment gap. Oxford Bulletin and Statistics, 63, Special Issue, 2001.

Friberg, J.H. og G. Tyldum, red. (2007): Polonia i Oslo. En studie av arbeids- og levekår blant polakker i hovedstadsområdet. Fafo-rapport nr. 2007:27.

Friberg, J.H. og L. Eldring (2011): Polonia i Oslo. Mobilitet, arbeid og levekår blant polakker i hovedstaden. Fafo-rapport 2011:27.

Garnero, A., S. Kampelmann og F. Rycx (2014) Part-time work, wages and productivity: evidence from Belgian matched panel data, Industrial and Labor Relations Review, 67(3), 926–954.

Gatrell, C.J. and Cooper, Cary L. (2008): Work-life balance: Working for whom? European Journal of International Management 2(1): 71–86.

Gautun, H. mfl. (2006) Brukerundersøkelse i barnevernsinstitusjonene. NOVA – rapport 9/06.

Gjefsen, H.M, T. Gunnes og N.M Stølen (2014): Framskrivinger av befolkning og arbeidsstyrke etter utdanning med alternative forutsetninger for innvandring. Rapport nr. 2014/31, Statistisk sentralbyrå

Golden, L. (2012): The effects of working time on productivity and firm performance: a research synthesis paper, Conditions of Work and Employment Series No. 33, ILO.

Goplen, E. (2015): Skjøre samboerskap uten barn, Samfunnsspeilet, 2, 11–15.

Grzywacz, J.G., Carlson, D.S. and Shulkin, S. (2008): Schedule flexibility and stress: linking formal flexible arrangement and perceived flexibility to employee health. Work and Family, 11:199–214.

Gunnes, T. og P. Knudsen (2015): Tilbud og etterspørsel etter ulike typer lærere mot 2040: Framskrivinger basert på LÆRERMOD. Rapport nr. 2015/41, Statistisk sentralbyrå

Harma, M. (2006): Workhours in relation to work stress, recovery and health. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health, 32(6), 163–179.

Hermansen, Å. (2014): Additional Leave as the Determinant of Retirement Timing – Retaining Older Workers in Norway, Nordic Journal of Working Life Studies, 4(4), 89–108.

Holmøy, E. og B. Strøm(2014): Må vi jobbe mer? Konsekvenser av mindre materialistisk vekst. Rapport nr. 2014/13, Statistisk sentralbyrå.

Holmøy, E. og T.O. Thoresen (2013): Grunnlag for vurdering av arbeidstilbudspotensialet i Norge på lang sikt. Rapport nr. 9/2013, Statistisk sentralbyrå

Holter, Ø.G., H. Svare og C. Egeland (2008): Likestilling og livskvalitet. AFI-rapport 1 2008.

Iversen, G (1978): Skiftarbeid. Artikkel nr. 113, 1978. Statistisk sentralbyrå

Kecklund, G. m.fl (2010): Arbetstider, hälse og säkerhet – en uppdatering av aktuell forskning. Stressforskningsrapport 322.

Kitterød, R.H., J. Lyngstad, H. Lidén og K.A Wiik (2015): Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før? Rapport nr. 2015/3, Statistisk sentralbyrå

Koren, C. (2012): Kvinners rolle i norsk økonomi. Universitetsforlaget.

Lie m.fl. (2014): Arbeidstid og helse – oppdatering av en systematisk litteraturstudie. STAMI-rapport 1, 2014.

Lyng, S.T. og S. Halrynjo (2010): Fars forkjørsrett – mors vikeplikt? Karriere, kjønn og omsorgsansvar i eliteprofesjoner. Tidsskrift for samfunnsforskning 51(2): 249–275.

Moen, S.E. m.fl. (2011): Sosiale og helsemessige konsekvenser av arbeidstidsordninger i helse, – pleie- og omsorgssektoren. En litteraturstudie. Fafo-notat 2011:11.

Moland, L. (2015): Større stillinger og bedre drift. Evaluering av programmet «Ufrivillig deltid». Fafo-rapport 2015:25.

Moland, L. E. og K. Bråthen (2012): Langturnus og hele stillinger i Bergen Kommune. Arbeidstid i tjenester for utviklingshemmede og psykisk syke. Fafo-rapport 2012:60.

Moland, L.E. (2013): Heltid-deltid – en kunnskapsstatus. Begrunnelser og tiltak for å redusere omfanget av deltid og organisere for heltidsansettelser. Fafo-rapport 2013:27.

Nergaard, K. (1999): Organisasjonsgrad og tariffavtaledekning målt ved AKU 2.kvartal 1998, Fafo-rapport 1999:5.

Nergaard, K. (2010): Avtalt arbeidstid og arbeidsønsker blant deltidsansatte, Fafo-notat 2010:17.

Nergaard, K. (2013): Deltid i varehandelen: Hva sier de ansatte? Fafo-notat 2013:15.

Nergaard, K. (2014): Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2013. Fafo-notat 2014:14.

Nergaard, K. og T.A. Stokke (2006): Organisasjonsgrader og tariffavtaledekning i norsk arbeidsliv 2004/2005, Fafo-rapport 518.

Nergaard, K. og T.A. Stokke (2010): Arbeidslivets organisasjoner 2008/2009, Fafo-rapport 2010:47.

Nergaard, K., E. Barth og H. Dale-Olsen (2015), Lavere organisasjonsgrad, et spørsmål om nykommere? Søkelys på arbeidslivet, 32 (1–2), 91–110.

NHO (2014): Arbeidstid, NHOs politikkdokument.

Nicolaisen, H.(2012): Innarbeidingsordninger og familieliv – erfaringer fra helsesektoren og industrien. Søkelys på arbeidslivet, 29:224–241.

OECD (2013): How’s life? Measuring Well-being, Paris: OECD Publishing.

Olberg, D. og H. Nicolaisen (2013): Arbeidstid – dilemmaer og utfordringer. Fafo-rapport 2013:17.

Olberg, D. og K.-S. Pettersen (2015): Arbeidstid i barnevernsinstitusjonene. Praktisering og regulering. Fafo-rapport 2015:1.

Olberg, D.(2010): De utvidede arbeidstidene. Om regulering av innarbeidingsordninger, langturnus og langvakter. Fafo-rapport 2010:35

Olje- og energidepartementet (2012): Økt bore- og brønnaktivitet på norsk sokkel, Rapport fra ekspertgruppe.

Olje- og energidepartementet (2010): Økt utvinning på norsk kontinentalsokkel. En rapport fra utvinningsutvalget.

Pajarinen, M., P. Rouvinen og A. Ekeland (2015): Computerization and the future of jobs in Norway, rapport utarbeidet for NOU 2015:8.

Pencavel, J. (2014): The productivity of working hours, IZA Discussion Paper No. 8129.

Petroleumstilsynet (2015): Prosjektrapport – Flyt av flyttbare innretninger mellom kontinentalsokler i Nordsjøbassenget, Petroleumstilsynet juni 2015.

Pettersen, K.-S. og Olberg, D. (2006): Arbeidstid i barnevernsinstitusjoner og behandlingstiltaket MST. NOVA – rapport 8/06.

Presser, H.B. (2000): Nonstandard work schedules and marital instability. Journal of Marriage and the Family, 62, 93–110.

Prestmo, J.B., B. Strøm og H.K. Midsem (2015): Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi. Rapport nr. 2015/8, Statistisk sentralbyrå

Rambøll (2014): Vurdering av arbeidstid for arbeidstakere i særlig uavhengig stillinger og ledende stillinger. Rapport etter oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet, mai 2014.

Riksrevisjonen (2015): Riksrevisjonens undersøkelse av styring av pleieressursene i helseforetakene. Dokument 3:12 (2014–2015).

Roksvaag, K. og I. Texmon (2012): Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2035. Dokumentasjon av beregninger med HELSEMOD 2012. SSB-rapport 2012/14.

Rømcke, R. og O. Friberg (1961): Arbeidervernlover med kommentarer, 4. reviderte opplag med endringer ved lov av 28. november 1958, Oslo: Olaf Norlis Forlag.

Seip, A.A., R.K. Andersen, K. Nergaard og H. Nicolaisen (2013): Arbeidstid og fleksibilitet, Fafo-rapport 2013:46.

Sentio (2006): Omfang og bruk av bestemmelsene om unntak fra reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven (2005). Utredning for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Shepard, E. og T. Clifton. (2000) Are longer hours reducing productivity in manufacturing? International Journal of Manpower, 21(7), 540–552.

Sivertsen, B., Overland, S., & Pallesen, S. (2011). Trends in timing of sleep in the general population of Norway: 1980 to 2001. Perceptual and Motor Skills, 113(2), 509–518.

Statistisk sentralbyrå (1989): Sosialt utsyn 1989.

Statistisk sentralbyrå (1993): Sosialt utsyn 1993.

Statistisk sentralbyrå (2000): Sosialt utsyn 2000.

Stokke, T.A., Ø.M. Berge og A.A. Seip (2010): Arbeidstidsordninger som fraviker arbeidsmiljøloven, Fafo-rapport 2010:42.

Sundet, T.L.(2014): Tariffavtalen – Utvalgte emner, Fagbokforlaget.

Svalund, J. (2011): Undersysselsetting og ufrivillig deltid, Fafo-rapport 2011:34.

Thoresen, T.O. og T. E Vattø: Validation of the discrete choice labour supply model by methods of the new tax responsiveness literature. Labour Economics 37 (2015) 38–53.

Vaage, O.F (2012): Tidene skifter. Tidsbruk 1971–2010. Statistisk sentralbyrå.

Vrålstad, S. (2014): Akademikere logger ikke av, Samfunnsspeilet, 2014 (5).

White, L og Keith, B. (1990): The effect of shift work on the quality and stability of marital relations. Journal of Marriage and the Family, 52, 453–462.

Åkerstedt, T. (2001): Arbetstider, hälse och säkerhet – en sammenställning av aktuell forskning, Institutet för psykosocial medicin, Karolinska institutet.

Til toppen
Til dokumentets forside