NOU 2016: 14

Mer å hente— Bedre læring for elever med stort læringspotensial

Til innholdsfortegnelse

9 Referanser

Aasen, A. M., Nordahl, T. Mælan, E.N., Drugli, M.B. og Myhr, L. (2014). Relasjonsbasert klasseledelse. Et komplekst fenomen. Oppdragsrapport, Høgskolen i Hedmark. Hentet fra: http://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/relasjonsbasert-klasseledelse-hihm-00000002.pdf (Lest: 06.12.15).

Aasen, P., Møller, J., Rye, E., Ottesen, E., Prøitz, T. S. og Hertzberg. F. (2012). Kunnskapsløftet som styringsreform – et løft eller et løfte? Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i implementeringen av reformen. NIFU Rapport 20/2012. Oslo: NIFU.

Afdal, W. H. (2012). Constructing knowledge for the teaching Profession. A comparative analysis of policymaking, curricula content, and novice teachers’ knowledge relations in the cases of Finland and Norway. Oslo: Universitetet i Oslo.

Anmarkrud, Ø. og Bråten, I. (2012). Naturally-Occurring Comprehension. Strategies Instruction in 9th-Grade Language Arts Classrooms. Scandinavian Journal of Educational Research.

Bachmann, K. og Haug, P. (2006). Forskning om tilpasset opplæring. Forskningsrapport nr. 62. Hentet fra: http://www.udir.no/Upload/Forskning/5/Tilpasset_opplaring.pdf (Lest 06.12.15).

Bailey, R., Pearce, G., Smith, C., Sutherland, M., Stack, N., Winstanley, C. og Dickenson, M. (2008). A systematic review of interventions aimed at improving the educational achievement of pupils identified as gifted and talented. London: EPPI-Centre, Social Science Research Unit, Institute of Education, University of London. Hentet fra: http://eppi.ioe.ac.uk/cms/LinkClick.aspx?fileticket=9e5l5LRWx3c%3d&tabid=2402&portalid=0&mid=4458 (Lest 06.12.15).

Bailey, R., Pearce, G., Smith, C., Sutherland, M., Stack, N., Winstanley, C. og Dickenson, M. (2012). Improving the educational achievement of gifted and talented students: A systematic review. Talent Development & Excellence, 4(1), s. 33–48.

Bakken, A. (2010). Prestasjonsforskjeller i kunnskapsløftets første år — kjønn, status og foreldres utdanning. [Rapport 9/2010] Oslo: NOVA.

Bakken, A. (2014). Ulike perspektiver på skoleresultatene til barn og unge med innvandringsbakgrunn. Oslo: NOVA.

Black, P., Harrison, C., Lee, C., Marshall, B. og Wiliam, D. (2006). Assessment for learning: putting it into practice. Berkshire: Open University Press.

Blåsmo, T. (11.06.16). Vil satse på evnerike elever. Budstikka. Hentet fra: http://www.budstikka.no/evnerike-elever/skole/lommedalen/vil-satse-pa-evnerike-elever/s/5-55-326659 (Lest 12.06.16).

Boaler, J., Wiliam, D. og Brown, M. (2000). Students’ experiences of ability grouping disaffection, polarization and the construction of failure. British Educational Research Journal, 26 (5), 631.648.

Bordvik, M. (07.08.2013). Flytter familien til Danmark fordi datteren får for lite utfordring i norsk skole. Aftenposten. Hentet fra: http://www.aftenposten.no/norge/Flytter-familien-til-Danmark-fordi-datteren-far-for-lite-utfordring-i-norsk-skole-112736b.html (Lest 12.01.16).

Brandmo, C. (2014). Metakognisjon og selvregulert læring. I Stray, J. H. og Wittek, L. (red.). Pedagogikk — en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm AS.

Breivik, L. M. og Gunnulfsen, A. E. (2016). Differensiert undervisning for høytpresterende elever med stort læringspotensial. Acta Didactica Norge Vol. 10, Nr. 2.

Bunting, M. (2015). Tilpasset opplæring: i forskning og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk.

Bærum kommune. (2015). Evnerike barn og unge i Bærumsskolen. Hentet fra: www.baerum.kommune.no/globalassets/tjenester/skole/digital-ressursperm-om-evnerike-elever-290415.pdf (Lest 06.11.15).

Børte, K., Lillejord, S. og Johansson, L. (2016). Evnerike elever og elever med stort læringspotensial: En forskningsoppsummering. Oslo: Kunnskapssenter for Utdanning.

Caspersen, J., Aamodt, P. O., Vibe, N. og Carlsten, T. C. (2014). Kompetanse og praksis blant norske lærere. Resultater fra TALIS-undersøkelsen i 2013. [Rapport 41/2014] Oslo: NIFU.

Clark, B. (2012). Growing Up Gifted: Developing the Potential of Children at School and at Home. Los Angeles: Pearson Publishing House.

Cooke, S. F. og Bliss, T. V. P. (2006). Plasticity in the human central nervous system. Brain, 129(7), 1659–1673.

Csikszentmihaly, M. (1996). Creativity. Flow and the Psycology of discovery and innovation. New York: Harper Perennial.

Daal, V. v., Solheim, R. G., og Gabrielsen, N. N. (2011). Godt nok? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011. Stavanger: Universitetet i Stavanger/Lesesenteret.

Dumont, H. og Istance, D. (2010). Analyzing and designing learning environments for the 21st century. I Dumont, H. Istance, D. og Benavides, F. (red.). The Nature of Learning. Using research to inspire practice. Paris: OECD Publishing.

Dweck, C. S. (2006). Mindset: The new psychology of success. New York: Random House.

Dælien, M. og Eriksen, I. M. (2015). Det tenner en gnist. Evaluering av valgfagene på ungdomstrinnet. [Rapport 2/2015] Oslo: NOVA.

Education Scotland. (2016). Personalised learning. Transforming lives through learning. Hentet fra: www.educationscotland.gov.uk/Images/PersonalisedLearning3_tcm4-871710.pdf (Lest 06.12.15).

Education Scotland. (2015). How good is our School? 4.th Edition. Hentet fra: www.educationscotland.gov.uk/Images/HGIOS4_tcm4-870533.pdf (Lest 06.12.15).

Eurydice. (2006). Specific Educational measures to promote all form of giftedness at school in Europe.Working paper. European Commission. Hentet fra: http://www.indire.it/lucabas/lkmw_file/eurydice/Specific_measures_giftedness_EN.pdf (Lest 06.12.15).

Feldhusen, J. F., Dai, D. Y. og Clinkenbeard, P.R. (2000). Dimensions of competitive and cooperative learning among gifted learners [Electronic version]. Journal for the Education of the Gifted, 23, 328-342.

Fiskestrand, Å. og Rimeslåtten, E. (2009). Veien til toppidrett. Oslo: Gyldendal.

Freeman, J. (1998). Educating the Very Able. London: The Stationery Office.

Freeman, J., Raffan, J. og Warwick.I (2010). Worldwide provision to develop gifts and talents. An international survey. Hentet fra: http://joanfreeman.com/pdf/towereport2.pdf (Lest 06.12.15).

Fullan, M. (2011). Change Leader – Learning to do what matter most. San Francisco: Jossey-Bass.

Fylkesmannen i Rogaland. (2013). Tiltak for dei evnerike barna i skolen Hentet fra: https://www.fylkesmannen.no/Rogaland/Arkiv---Nyheiter/Tiltak-for-dei-evnerike-barna-i-skolen/ (Lest: 06.04.16).

Gagné, F. (2005). From gifts to talents: The DMGT as a developmental model. I Sternberg, R. J. og Davidson, J. E. (red.). Conceptions of giftedness (pp. 98-119). New York: Cambridge University Press.

Gamlem, S., M. (2015). Tilbakemelding for læring og utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Gaze, R. M., og Taylor, J. S. H. (1987). Plasticity in the nervous system. The Oxford Companion to the Mind, Oxford University Press, Oxford, 623-628.

Gilje, Ø., Ingulfsen, L., Dolonen, J. A., Furberg, A, Rasmussen, I., Kluge, A., Knain, E., Mørch, A., Naalsund, M. og Skarpaas, K. G. (2016). Med ARK og APP 2016– Bruk av læremidler og ressurser for læring på tvers av arbeidsformer. Oslo: Universitetet i Oslo. Hentet fra: http://www.uv.uio.no/iped/forskning/prosjekter/ark-app/arkapp_syntese_endelig_til_trykk.pdf (Lest: 06.04.16).

Gjerustad, C. og Waagene, E. (2015). Spørsmål til skole – Norge våren 2015. Resultater og analyser fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere. Rapport 19/2015. Oslo: NIFU.

Gjone, G. og Onstad, T. (red.). (2000). Mathema 2000. Festskrift til Ragnar Solvang. Oslo: NKS-Forlag.

Gottfried, A. E., og Gottfried, A. W. (1996). A longitudinal study of academic intrinsic motivation in intellectually gifted children: Childhood through adolescence. Gifted Child Quarterly. 40, 179-183.

Greeno, J. G. (2006). Learning in activity. I Sawyer, K (red.). Handbook of the Learning Sciences. Cambridge: Cambridge University Press.

Gross, M.U.M. (2004). Exceptionally gifted children (2.utg.). London: Routledge Farmer.

Grønmo, L. S., Jahr, E., Skogen, K og Wistedt, I. (2014). Matematikktalenter i skolen – Hva med dem? Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Grønmo, L. S., Onstad, T. og Pedersen I. F. (2010). Matematikk i motvind. TIMSS Advanced 2008 i videregående skole. Oslo: Unipub.

Grønmo, L. S., Onstad, T., Nilsen, T., Hole, A., Aslaksen H. og Borge I. C. (2012) Framgang, men langt fram. Norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag i TIMSS 2011. Oslo: Akademika forlag.

Grønmo, L.S. og Onstad T. (red.). (2012). Mange og store utfordringer. Et nasjonalt og internasjonalt perspektiv på utdanning av lærere i matematikk basert på data fra TEDS-M 2008. Oslo: Unipub

Hatlevik, O. E. og Throndsen, I. (2015). Læring av IKT Elevenes digitale ferdigheter og bruk av IKT i ICILS 2013. Oslo: Universitetsforlaget.

Hattie, J. (2009). Visible learning: A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge.

Hattie, J. og Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. I Review of Educational Research.77 (1).

Heller, K. A., Perleth, C. og Lim, T. K. (2005). The Munich Model of Giftedness Designed to Identify and Promote Gifted Students. I Sternberg, J. R. og Davidson, J. E. (red.). Conceptions of Giftedness. Second Edition. Cambridge: USA.

Hermann, S., Andersen, N. O., Birkving, K., Egebjerg, J., Kingo., L., Hindsholm, S. og Wilbek, U. (2011). Talentudvikling. Evaluering og strategi af Arbejdsgruppen til talentudvikling i uddannelsessystemet. Hentet fra: http://www.uvm.dk/Uddannelser-og-dagtilbud/Vejledning/Fakta-om-vejledning/Nyheder-om-vejledning/~/UVMDK/Content/News/Udd/Folke/2011/Apr/~/media/UVM/Filer/Udd/Folke/PDF11/110414_Talentrapport_hele.ashx (Lest 16.10.15).

Hodgson, J., Rønning, W. og Tomlinson, P. (2012). Sammenhengen mellom undervisning og læring. En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. Bodø: Nordlandsforskning.

Hofset, A. (1968). Evnerike barn i grunnskolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Hopfenbeck, T. og Roe, A. (2010). Lese- og læringsstrategier. I Kjærnsli, M. og Roe, A. (red.). På rett spor – norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Oslo: Universitetsforlaget.

Hopfenbeck T. (2014). Strategier for læring. Om selvregulering, vurdering og god undervisning.

Idsøe, E. C. og Skogen, K. (2011). Våre evnerike barn. Oslo: Høyskoleforlaget.

Idsøe, E. C. (2014a). Elever med akademisk talent i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Idsøe, E. C. (2014b). Tilpasset opplæring for elever med stort akademisk potensial. Bunting, M. (red.) Tilpasset opplæring i forskning og praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Idsøe, E. C. (2015). Elever som allerede kan lese. Bedre skole nr. 2, 2015. Hentet fra: https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_2-1015/UTD-BS0215-WEB_Idsoe.pdf (Lest 06.12.15).

Jang, H., Reeve, J. og Deci, E. L. (2010). Engaging students in learning activities: It is not autonomy support or structure but autonomy support and structure. Journal of Educational Psychology, 102(3), 588.

Jensen, F. og Nordtvedt, G. (2013). Holdninger til matematikk. I Kjærnsli M, og Olsen, R. V. (red.). Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012.

Jenssen, E. S. (2011). Tilpasset opplæring i norsk skole. Politikere, læreres og lederes handlingsvalg. Avhandling for graden PhD, Universitetet i Bergen: Det psykologiske fakultet.

Jenssen, E. S. og Lillejord, S. (2009). Tilpasset opplæring: politisk dragkamp om pedagogisk praksis. Oslo: Acta Didactica Norge.

Johansson, L. (2016). Profesjonssamarbeid for å tilpasse opplæringen for evnerike elever. Hentet fra: http://utdanningsforskning.no/artikler/profesjonssamarbeid-for-a-tilpasse-opplaringen-til-evnerike-elever/ (Lest 22.06.16).

Kunnskapsdepartementet. (2016a). Forskrift til opplæringslova. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2016b). Veileder. Fra eldst til yngst – samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2015). Nytt utvalg om høyt presterende elever. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ekspertutvalg-om-karriereveiledning/id2403783/ (Lest 06.10.15).

Kunnskapsdepartementet. (2014). Lærerløftet. På lag for kunnskapsskolen. Strategi. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2013). Veiledning om organisering av elevene Opplæringsloven § 8-2 m.m. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2006). LK06, Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Hentet fra: www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/ (Lest 22.05.16).

Kyed, O. (2015). De intelligente børn. Børn med særlige forudsætninger. København: Akademisk Forlag.

Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet. (1998). Ot.prp. nr. 46 (1997-98) Om lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Oslo: Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet.

Lie, S., Angell, C og Rohatgi, A. (2010). Fysikk i fritt fall? TIMSS Advanced 2008 i videregående skole. Oslo: Unipub.

Lie, B. (2016). Begavede barn – i barnehagealder. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Lillejord, S., Børte, K., Halvorsrud, K., Ruud, E. og Freyr, T. (2015). Tiltak med positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole. En systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning.

Malabou, C. (2009). What should we do with our brain?(Perspectives in Continental Philosophy). USA: Fordham University Press.

Mathisen, A. R og Olsen, M. H. (2016). Den doble klassifiseringen. Olsen, M.H. (red.) Relasjoner i pedagogikken i lys av Baumans teorier. Oslo: Universitetsforlaget.

McCoach, D. Betsy, og Siegle, Del. (2007). What Predicts Teachers' Attitudes Toward the Gifted. Gifted Child Quarterly, 51(3), 246-255.

McCoach, D.B., og Siegle, D. (2008). Underachievers. In Carolyn Callahan and Jonathan Plucker (red.) Critical issues and practices in gifted education (pp. 721-734). Prufrock Press.

Mehlbye, J., Flarup, L. H., og Iversen, K. (2015). Indsatser målrettet højt begavede børns faglige udvikling og trivsel. KORA: Danmark.

Meld. St. 19 (2015-2016). Tid for lek og læring. Bedre innhold i Barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Meld. St. 20 (2012–2013). På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Meld. St. 22 (2010–2011). Motivasjon – Mestring – Muligheter. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Meld. St. 28 (2015 - 2016). Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Midling, A. S. (2014). Viktig med ulik undervisning for å dyrke talentene. (Intervju med Edvard og May-Britt Moser). Hentet fra: http://gemini.no/2014/12/viktig-med-ulik-undervisning-for-a-dyrke-talentene/ (Lest 06.04.16).

Ministeriet for Børn, Undervisning og Ligestilling. (2016). Understøttende undervisning. Hentet fra: http://www.uvm.dk/Uddannelser/Folkeskolen/Laering-og-laeringsmiljoe/Understoettende-undervisning (Lest 06.04.16).

Mishra, J og Koehler, M. J. (2006). Technological pedagogical content knowledge: A framework for teacher knowledge. Teachers College Record, 108(6), 1017-1054.

Mitchel, D. (2014). Hvad der virker i inkluderende undervisning – evidensbaserede undervisningsstrategier. Dafalo: Fredrikshavn.

Moon, S. M. (2012). Personal talent development revisited. I Subotnik., R. F. Robinson., A, Callahan., C. M. og Gubbins., E. J. (red.), Malleable minds: Translating insights from psychology and neuroscience to gifted education (pp. 165-176). Storrs, CT: National Research Center on the Gifted and Talented.

Mönks, F. J. (1992). Development of the gifted child: The issue of identification and programmimg. I Mönks, F. J. og Peters. W. A. M. (red.). Talent for the future. 191-202. Mastricht, The Netherlands: Assen.

Nissen, P., Kyed, O., Baltzer, K. og Skogen, K. (2012). Talent i skolen (Norsk utgave). Namsos: Pedagogisk Psykologisk Forlag AS.

NOKUT. (2008). Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge i 2008. Sammendrag av viktige konklusjoner og anbefalinger: Hentet fra: http://www.nokut.no/Documents/NOKUT/Artikkelbibliotek/Norsk_utdanning/Evaluering/INGEVA/Rapporter/INGEVA_NOKUT_%20del%201%20Hovedrapport.pdf (Lest 06.06.16).

NOKUT. (2016a). Høy strykprosent på nasjonal deleksamen i matematikk: Hentet fra: http://www.nokut.no/no/Nyheter/Nyheter-2016/Hoy-strykprosent-pa-nasjonal-deleksamen-i-matematikk/#.V74HHU3VzIU (Lest 26.06.16).

NOKUT. (2016b). Nasjonal deleksamen i matematikk for grunnskolelærerutdanningen:Hentet fra: http://www.nokut.no/no/Fakta/NOKUTs-publikasjoner/Oppsummeringer/Hoyere-utdanning/Nasjonal-deleksamen-i-matematikk-for-grunnskolelarerutdanningen/ (Lest 26.06.16).

Nordenbo, S., Larsen, M, Tiftikçi, N. Wendt, R og Østergaard, S. (2008). Lærerkompetanse og elevers læring i barnehage og skole. Et systematisk review utført for Kunnskapsdepartementet. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag og Dansk Clearinghouse for Uddanelsesforskning.

NOU 2014: 7. Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

NOU 2015: 2. Å høre til – virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

NOU 2015: 8. Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Nyström, P. (2016). Characteristics of high-performing students in mathematics. I Nordengen, M. og Thorsen, H. (red.). Northern Lights on PISA and TALIS Nordic council of Ministers. København: Nordic Council of Ministers Secretariat.

OECD. (2013). Education and social progress (ESP) Longitudinal study of skill dynamics. Paris: OECD publishing.

OECD. (2013a). Educational Research and innovation. Innovative Learning Environments. Paris: OECD Publishing.

OECD. (2013b). PISA 2012 Results: What Students Know and Can do: Student Performance in Mathematics, Reading and Science (Volume I). Paris: OECD Publishing.

Olsen, M. H. (2016). Relasjoner i pedagogikken. Olsen, M.H. (red.). Relasjoner i pedagogikken - i lys av Baumans teorier. Oslo: Universitetsforlaget.

Olsen, M., Mathisen, A.R. og Sjøblom, E. (2016). Faglig inkludert? Fortellinger fra elever med ulik måloppnåelse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Olsen, M.H. og Skogen, K. (2014). Kontaktlæreren. Oslo: Universitetsforlaget.

Olsen, R., Hopfenbeck, T. H., Lillejord, S og Roe, A (2013). Elevenes læringssituasjon etter innføringen av ny reform. Synteserapport fra evalueringen av Kunnskapsløftet: http://www.udir.no/Upload/Rapporter/2013/Synteserapport%20RVO%20endelig%20jan%202013.pdf (Lest 26.04.16).

Ottestad, G., Throndsen, I., Hatlevik, O. og Roghati, A. (2014). Digitale ferdigheter for alle? Norske resultater fra ICILS 2013. Oslo: UiO.

Pintrich, P.R. og Schunk, D.H. (2002). Motivation in education: Theory, research, and applications. Englewood Cliffs, NJ: Merrill-Prentice Hall.

Renzulli, J. (2005). The Three- Ring Conception of Giftedness: A Developmental Model for Promoting Creative Productivity. I Sternberg, J. R. og Davidson, J. E. (red.). Conceptions of Giftedness. Second Edition. Cambridge: USA.

Robinson, V. (2014). Elevsentrert skoleledelse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Sandvik, L. V. og T. Buland (red.). (2013). Vurdering i skolen. Operasjonaliseringer og praksiser. Delrapport 2 fra prosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS). Trondheim: NTNU, program for lærerutdanning og SINTEF.

Siegle, D. (2013). The underachieving gifted child: Recognizing, understanding and reversing underachievement. Waco, TX: Prufrock Press.

Skaalvik, E. og Federici, R.A. (2015). Prestasjonspresset i skolen. Bedre skole, 3, 11-15.

Skogen, K. (2014). Læreren som talentutvikler. Oslo: Universitetsforlaget.

Skogen, K. og Smedsrud, J. (2016). Evnerike elever og tilpasset opplæring. Bergen: Fagbokforlaget.

Skolverket. (2015a). Att arbeta med särskilt begåvade elever. Hentet fra: http://www.skolverket.se/skolutveckling/larande/sarskilt-begavade-elever-1.230661 (Lest 06.12.15).

Skoleverket. (2015b). Redovisning av uppdrag om att främja grund- och gymnasieskolors arbete med särskilt begåvade elever. Hentet fra: http://www.skolverket.se/om-skolverket/publikationer/visa-enskild-publikation?_xurl_=http%3A%2F%2Fwww5.skolverket.se%2Fwtpub%2Fws%2Fskolbok%2Fwpubext%2Ftrycksak%2FBlob%2Fpdf3426.pdf%3Fk%3D3426 (Lest 06.12.15).

SNAP. (2007). Guidance for addressing needs of Highly able pupils: Hentet fra: http://www.educationscotland.gov.uk/resources/s/publication_tcm4623165.aspstrReferringChannel=educationscotland&strReferringPageID=tcm:4-615801-64&class=l1+d86716 (Lest 06.12.15).

Sousa, D. A. (2009). How gifted brain learns. California: Corwin.

Sternberg, J. R. og Davidson, J. E. (2005). Conceptions of Giftedness. Second Edition. Cambridge: USA.

St.meld. nr 16 (2006-2007) … og ingen stod igjen – Tidlig innsats for livslang læring. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Theilgaard, L. og Raaschou, N. (2013). Københavnerbarometeret 2011 – resultater og analyse. København: Afdelingen for Pædagogisk Faglighed.

The Welsh Government. (2015). The Seren Network: Hentet fra: http://gov.wales/topics/educationandskills/learningproviders/seren/?lang=en (Lest 06.12.15).

Tomlinson, C. A. (1999). The differentiated classroom. Responding to the needs of all learners. USA: Association for Supervision & Curriculum Development.

UNESCO. (1994). The Salamanca Statement and framework for action on Special needs education. Adopted by the World conference on special needs education: Access and quality. Hentet fra: http://www.unesco.org/education/pdf/SALAMA_E.PDF (Lest 22.06.16).

UNESCO. (1984). Prospects - quarterly review of education. (Vol. XIV, No.2). Hentet fra: http://unesdoc.unesco.org/images/0006/000602/060274eo.pdf (Lest 15.11.16).

Utdanningsdirektoratet. (2016a). Nettside om Tilpasset opplæring. Hentet fra: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/tilpasset-opplaring/ (Lest 01.06.16).

Utdanningsdirektoratet. (2016b). Nettside om Vurderingspraksis. Hentet fra: http://www.udir.no/vfl (Lest 01.06.16).

Utdanningsdirektoratet. (2016c). Rundskriv Udir-01-2016 Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet. Hentet fra: http://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Innhold-i-opplaringen/udir-01-2016 (Lest 01.06.16).

Utdanningsdirektoratet. (2016d). Utdanningsspeilet. Tall og analyser av barnehager og grunnopplæringen i Norge. Hentet fra: http://utdanningsspeilet.udir.no/ (Lest 01.06.16).

Utdanningsdirektoratet. (2016e). Tilsyn med veiledning skaper endring. Fylkesmennenes tilsyn med opplærings- og barnehageområdet i 2015. Hentet fra: http://www.udir.no/globalassets/filer/regelverk/tilsyn/oppsummering-av-fylkesmannens-tilsyn-med-opplarings--og-barnehageomradet-i-2015.pdf (Lest 01.06.16).

Utdanningsdirektoratet. (2015a). RefLex - hjelp til å vurdere egen praksis. Hentet fra: http://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/tilsyn/egenvurdering/reflex/ (Lest 01.06.16).

Utdanningsdirektoratet. (2015b). Periodisering i fag med lokalt gitt eksamen (ploging). Tolkningsuttalelse. Hentet fra: http://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Innhold-i-opplaringen/periodisering-i-fag-med-lokalt-gitt-eksamen-ploging/ (Lest 01.06.16).

Utdanningsdirektoratet. (2015c). Hva er regelverk i praksis? Udirbeta. Hentet fra: http://udirbeta.udir.no/hva-er-regelverk-i-praksis/ (Lest 01.06.16).

Utdanningsdirektoratet. (2014). Veilederen Spesialundervisning. Hentet fra: http://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialundervisning/Spesialundervisning/ (Lest 01.06.16).

Utdanningsdirektoratet. (2013a). Rundskriv Udir-04-2013 Elever som tar fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet. Hentet fra: http://www.udir.no/Upload/Rundskriv/2013/Rundskriv_Udir-4-2013.pdf?epslanguage=no (Lest 01.06.16).

Utdanningsdirektoratet. (2013b). Regelverk i praksis. Prosjektrapport Delprosjekt 2 Roller og ansvar. Hentet fra: http://udirbeta.udir.no/wp-content/uploads/2015/06/Regelverk-i-praksis-sluttrapport-DP2.pdf (Lest 01.06.16).

Utdanningsdirektoratet. (2013c). Veiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017. Hentet fra: http://www.udir.no/PageFiles/79327/TILSYNSVEILEDER%20BOKMAL.pdf?epslanguage=no (Lest 01.06.16).

Utdanningsdirektoratet. (2009). Rapport fra felles nasjonalt tilsyn 2009. (Kontroll av forsvarlig system for organisering av elevene i grupper) og forslag til områder for nasjonalt tilsyn. Hentet fra: http://www.udir.no/Upload/Tilsyn/5/felles_nasjonalt_tilsyn_2009_rapport.pdf (Lest 01.06.16).

Wendelborg, C. og Caspersen, J. (2016). Høyt presterende elevers vurdering av læringsmiljøet. Analyser av Elevundersøkelsen 2013 og 2014. Hentet fra: http://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/hoyt-presterende-elever_rapport.pdf. (Lest 06.04.16).

Wiliam, D. (2015). Løpende formativ vurdering. Fredrikshavn: Dafalo.

Wiliam, D. (2014). Optimizing Talent: Closing Educational Gaps Worldwide. Hentet fra: http://www.dylanwiliamcenter.com/whitepapers/ (Lest 06.12.15).

Winner, E., Goldstein, T. R. og Vincent-Lancrin, S. (2013). Art for Art’s Sake? The Impact of ArtsEducation. Paris: OECD Publishing.

Yang, M. (2005). Investigating the structure and the pattern in self-regulated learning by high school students. Asia Pacific Education Review, 6(2), 162–169.

Til forsiden