Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2016: 2

Endringer i verdipapirhandelloven – flagging og periodisk rapportering— Gjennomføring av endringer i rapporteringsdirektivet

Til innholdsfortegnelse

2 Virkeområde for reglene

2.1 Hjem- og vertsstatsregulering

2.1.1 Gjeldende rett

Etter rapporteringsdirektivet skal utstedere av omsettelige verdipapirer notert på regulert marked i EØS ha en hjemstat. Reglene om hjem- og vertsstatsregulering innebærer at norske lovregler som gjennomfører rapporteringsdirektivet, gjelder for utstedere som har omsettelige verdipapirer tatt opp til handel på regulert marked, og som har Norge som hjemstat. Norske myndigheter fører tilsyn med at utstedere med Norge som hjemstat følger reglene. I den grad direktivet åpner for det, avgjør hjemstatens lovgivning om utstedere skal pålegges strengere regler enn det som følger av direktivet. Dersom en utsteder har noterte verdipapirer på norsk regulert marked, men har en annen EØS-stat som hjemstat, er Norge såkalt vertsstat. Vertsstaten har ikke adgang til å stille krav for utstedere med andre hjemstater.

I tråd med rapporteringsdirektivets bestemmelser, fastslår vphl. § 5-4 første ledd at virkeområdet for §§ 5-5 til 5-11 er begrenset til utstedere med Norge som hjemstat hvis omsettelige verdipapirer er tatt opp til handel på regulert marked. Verdipapirhandelloven § 4-1 fastslår at flaggereglene gjelder der utsteder av aksjer har Norge som hjemstat i henhold til vphl. § 5-4 andre til fjerde ledd.

Definisjonen av hjemstat i vphl. § 5-4 svarer til definisjonen i rapporteringsdirektivet artikkel 2 nr. 1, bokstav i. Bestemmelsens annet ledd fastslår at Norge er hjemstat for utstedere av aksjer eller gjeldsinstrumenter hvis pålydende per enhet er mindre enn 1000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta, dersom utsteder er hjemmehørende i EØS og har forretningskontor i Norge. Bestemmelsen gjennomfører direktivets artikkel 2 nr. 1, bokstav i, underpunkt (i), første strekpunkt.

For utstedere hjemmehørende i land utenfor EØS er Norge hjemstat dersom utsteder har utstedt aksjer eller gjeldsinstrumenter hvis pålydende per enhet er mindre enn 1000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta, når Norge er det landet i EØS hvor verdipapirene tilbys til offentligheten for første gang eller det søkes om opptak til notering på et regulert marked for første gang. Dersom en av hendelsene omtalt foran har funnet sted i Norge og den andre i en annen EØS-stat, kan utsteder velge hjemstat. Dette følger av vphl. § 5-4 tredje ledd. Bestemmelsen gjennomfører direktivets artikkel 2 nr. 1, bokstav i, underpunkt (i), annet strekpunkt.

I tillegg fastslår vphl. § 5-4 fjerde ledd at Norge er hjemstat for utsteder som ikke omfattes av alternativene nevnt over og som har valgt Norge som hjemstat. Forutsetningen er at utsteder enten har forretningskontor i Norge eller har sine omsettelige verdipapirer tatt opp til handel på norsk regulert marked. Valget av Norge som hjemstat gjelder i minst tre år, med mindre de omsettelige verdipapirene ikke lenger er tatt opp til handel på regulert marked i EØS. Bestemmelsen gjennomfører direktivets artikkel 2 nr. 1, bokstav i, underpunkt (ii).

2.1.2 EØS-rett

Direktivets bestemmelser om hjem- og vertsstatsregulering har på noen punkter vist seg å ikke fungere tilfredsstillende. Blant annet gjelder dette reglene om at utstedere fra land utenfor EØS på visse vilkår kan velge hjemstat innen EØS. Endringsdirektivet tar sikte på å skape mer funksjonelle regler. Videre overføres enkelte utfyllende regler, som nå står i kommisjonsdirektivet, til rapporteringsdirektivet. Det gjøres også, gjennom endringsdirektivet, en endring av definisjonen av hjemstat etter prospektdirektivet artikkel 2 nr. 1, bokstav m, punkt (i).

For utstedere av aksjer eller av gjeldsinstrumenter hvis pålydende verdi per enhet er mindre enn 1000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta, og som er hjemmehørende i land utenfor EØS, endres definisjonen av hjemstat. Bakgrunnen for endringen er at gjeldende definisjon har gitt enkelte uheldige utslag. Etter ny artikkel 2 nr. 1, bokstav i, punkt (i), annet strekpunkt, fremgår det nå direkte av rapporteringsdirektivet at hjemstaten er den staten utsteder velger innenfor EØS, hvor utsteder har sine verdipapirer tatt opp til notering på regulert marked. Eksisterende henvisning til definisjonen i prospektdirektivet fjernes. Endringen medfører at utsteder ikke lenger kan velge hjemstat der verdipapirene tilbys offentligheten for første gang. Bakgrunnen er at i motsetning til tilfeller der utstederens verdipapirer er tatt opp til notering på regulert marked i hjemstaten, vil utstedere som kun tilbyr sine verdipapirer for første gang ikke ha noen reell tilknytning til hjemstaten etter at tilbudsprosessen er gjennomført.

Valget av hjemstat skal gjelde med mindre utstederen har valgt en ny hjemstat i henhold til ny artikkel 2 nr. 1, bokstav i, punkt (iii) (se nedenfor) og har opplyst om sitt valg etter de reglene som gjelder for offentliggjøring.

For utstedere omfattet av artikkel 2 nr. 1, bokstav i, punkt (ii) presiseres det at utstederen bare kan velge én hjemstat. Dette valget skal gjelde i minst tre år, med mindre utstederens verdipapirer ikke lenger er tatt opp til notering på et regulert marked i EØS, eller utstederen blir omfattet av punkt (i) eller (iii) i løpet av treårsperioden.

For utstedere fra land utenfor EØS som ikke lenger har verdipapirer tatt opp til notering på regulert marked i hjemstaten, men i stedet er tatt opp til notering i en eller flere andre stater i EØS, innføres det en ny regel i artikkel 2 nr. 1, bokstav i, punkt (iii). I slike tilfeller kan utsteder velge ny hjemstat blant de statene der utstederens verdipapirer er tatt opp til notering på et regulert marked, eller eventuelt staten der utstederen har sitt forretningskontor, fordi utsteder ikke lenger vil ha noen tilknytning til den opprinnelig valgte hjemstaten. Utsteder kan således heretter velge en av sine vertsstater eller medlemsstaten der utstederen har sitt forretningskontor, som ny hjemstat før utløpet av treårsperioden.

I fortalen til endringsdirektivet påpekes det at det bør være samsvar mellom rapporteringsdirektivet og prospektdirektivet med hensyn til definisjonen av hjemstat. Derfor endres også definisjonen av hjemstat i prospektdirektivet. Endringen innebærer at der utstedere av aksjer eller av gjeldsinstrumenter hvis pålydende verdi per enhet er mindre enn 1000 euro og som er hjemmehørende i land utenfor EØS, velger ny hjemstat, skal valget også gjelde i forhold til prospektdirektivet. Ved prospektpliktige tilbud som gjelder gjeldsinstrumenter hvis pålydende per enhet er 1000 euro eller mer, kan utsteder fortsatt velge en annen hjemstat etter prospektdirektivet enn det som gjelder etter rapporteringsdirektivet.

Kommisjonsdirektiv 2007/14/EF inneholder særskilte regler for melding av utsteders valg av hjemstat. Disse reglene innlemmes nå i rapporteringsdirektivet i annet avsnitt til ny artikkel 2 nr. 1, bokstav i, annet og tredje ledd. Her fremgår det at utsteder skal offentliggjøre sin hjemstat i samsvar med reglene i rapporteringsdirektivet artikkel 20 og 21. For å sikre at tilsynsmyndighetene i vertsstaten(e) og i medlemsstaten der utsteder har sitt forretningskontor er kjent med utstederens valg av hjemstat, innføres det i tillegg en ny bestemmelse om at utsteder skal opplyse om sin hjemstat til tilsynsmyndigheten i hjemstaten, i medlemsstaten der utstederen har sitt forretningskontor og i alle vertsstater.

Samme sted innføres det nye regler som fastslår at utstedere som ikke offentliggjør sitt valg av hjemstat innen tre måneder fra utstederens verdipapirer første gang blir tatt opp til notering på et regulert marked, skal ha medlemsstaten der verdipapirene er tatt opp til notering som hjemstat. Dersom utstederens verdipapirer er tatt opp til notering på regulerte markeder i mer enn én stat i EØS, skal alle medlemsstatene være utstederens hjemstater inntil utstederen har valgt én enkelt hjemstat og offentliggjort dette.

Reglene innføres for å løse situasjonen der utsteder ikke velger hjemstat. Formålet med regelen er å oppmuntre utstedere til å velge hjemstat og opplyse berørte tilsynsmyndigheter om sitt valg. Etter dagens regler finnes ikke noen tilsvarende mekanisme, hvilket innebærer at foretak som ikke foretar noe aktivt valg, blir stående utenfor tilsynsregimet. I fortalen til endringsdirektivet understrekes det at alle utstedere av verdipapirer som er opptatt til notering på et regulert marked i EU, bør underlegges tilsyn i en medlemsstat for å sikre at de overholder sine forpliktelser. Inntil valget er foretatt, vil tilsynsmyndighetene ikke lenger mangle den nødvendige myndighet til å gripe inn, fordi alle berørte tilsynsmyndigheter kan gripe inn.

Det er gitt overgangsregler for enkelte utstedere. For utstedere hvis verdipapirer allerede er tatt opp til notering på et regulert marked, men valg av hjemstat ikke er blitt offentliggjort før 27. november 2015, skal perioden på tre måneder som de har til å melde fra om hjemstat etter ny artikkel 2 nr. 1, bokstav i, annet ledd, begynne 27. november 2015. En utsteder som har valgt hjemstat og som har opplyst tilsynsmyndigheten i hjemstaten om sitt valg før 27. november 2015, skal unntas fra kravet om å melde hjemstat til sine vertsstater.

2.1.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget bemerker at rapporteringsdirektivets bestemmelser om hjem- og vertstatsregulering på enkelte punkter har vist seg vanskelige å praktisere. De endringene som nå gjennomføres, tar sikte på å skape mer funksjonelle regler. Det er tale om fullharmoniserte definisjonsbestemmelser uten mulighet for nasjonale tilpasninger. Endringene skal dermed også gjennomføres i norsk rett.

Endringen i rapporteringsdirektivet medfører at hjemstaten etter vphl. § 5-4 tredje ledd ikke lenger kan være den stat hvor utsteders verdipapirer tilbys offentligheten for første gang. Etter endringen vil hjemstaten være den stat som utsteder velger blant statene der utsteders verdipapirer er tatt opp til notering på regulert marked. Valg av hjemstat vil fortsette å gjelde inntil utsteder eventuelt velger ny hjemstat, se nedenfor. Utvalget foreslår at vphl. § 5-4 tredje ledd endres i samsvar med den nye direktivbestemmelsen.

For utstedere som allerede etter dagens regler skal velge hjemstat etter vphl. § 5-4 fjerde ledd (utstedere av gjeldsinstrumenter hvis pålydende verdi per enhet er 1000 euro eller mer) utvides valgmuligheten. Etter dagens regler er utstederens valg av hjemstat gyldig i tre år. Dersom en utsteders verdipapirer ikke lenger er tatt opp til notering på et regulert marked i utstederens hjemstat, men fortsatt er tatt opp til notering i en eller flere vertsstater, har utsteder ikke lenger noen tilknytning til den opprinnelig valgte hjemstaten, når dette ikke er staten der utsteder har forretningskontor. I slike tilfelle kan utsteder heretter velge en av sine vertsstater eller medlemsstaten der utstederen har sitt forretningskontor, som ny hjemstat før utløpet av treårsperioden.

Muligheten til å velge en ny hjemstat gjelder også for utstedere fra land utenfor EØS, som har utstedt aksjer eller gjeldsinstrumenter hvis pålydende verdi per enhet er mindre enn 1000 euro, dersom verdipapirene ikke lenger er tatt opp til notering på et regulert marked i utstederens hjemstat, men fortsatt er tatt opp til notering i en eller flere vertsstater.

Dersom utsteder ikke velger ny hjemstat, vil opprinnelig valgt hjemstat opprettholdes.

Utvalget foreslår regler som innarbeider rapporteringsdirektivets nye bestemmelser om valg av hjemstat i et nytt femte ledd i vphl. § 5-4.

Som nevnt under 2.1.2, flyttes bestemmelsene om offentliggjøring av valg av hjemstat fra kommisjonsdirektivet til rapporteringsdirektivet. Disse reglene er allerede gjennomført i norsk rett i verdipapirforskriften § 5-10 om offentliggjøring av valg av hjemstat og vphl. § 5-13 om språk. Utvalget foreslår at verdipapirforskriften § 5-10 oppheves og innarbeides i verdipapirhandelloven. Reglene om hjem- og vertsstatsregulering er tekniske og nokså vanskelig tilgjengelige. Slik utvalget ser det, vil det gi bedre oversikt for brukerne å samle alle elementene på ett sted. Idet utstedere som ikke følger reglene om offentliggjøring av hjemstat heretter vil få hjemstat tildelt, får reglene om offentliggjøring også større betydning for utsteder. Fordi adgangen til å velge hjemstat nå også vil omfatte utstedere som faller inn under vphl. § 5-4 annet ledd nr. 3 må bestemmelsen uansett endres slik at disse inkluderes. Utvalget foreslår at reglene innarbeides i nytt sjette ledd i vphl. § 5-4.

For å sikre at alle berørte tilsynsmyndigheter opplyses om utsteders hjemstat, innføres en ny regel om at utsteder skal meddele sin hjemstat til tilsynsmyndigheten i hjemstaten, i alle vertsstater og staten der utstederen har sitt forretningskontor, dersom denne er en annen enn hjemstaten. Regelen gjelder også for utstedere som får hjemstat etter de bestemmelser som gjelder for utstedere fra EØS området. For utstedere som skal velge hjemstat, anses valget først foretatt når det er offentliggjort og meddelt alle relevante tilsynsmyndigheter. Utvalget foreslår at tilsvarende regler innarbeides i nytt sjette ledd til vphl. § 5-4, sammen med reglene om offentliggjøring.

Det må videre innføres nye regler om at utstedere som ikke har valgt hjemstat, får tildelt hjemstat uten egen medvirkning. Utvalget foreslår at bestemmelser som svarer til direktivet på dette punktet innarbeides i nytt syvende ledd til vphl. § 5-4.

For så vidt gjelder gjennomføring av endringer i prospektdirektivet, bemerker utvalget at det ikke er inntatt noen egen definisjon av hjemstat i verdipapirhandellovens regler om prospekter. Begrepene hjemstat og vertsstat er ikke benyttet i vphl. kap. 7 om prospekter. Prospektdirektivets bestemmelser om hjemstat i artikkel 2 nr. 1, bokstav m, punkt (i) og (ii), anses innarbeidet i vphl. § 7-7 tredje og fjerde ledd. Endringen i prospektdirektivet medfører at utsteder fra land utenfor EØS kan velge ny hjemstat for prospekter der verdipapirene ikke lenger er opptatt til notering på norsk regulert marked, men i stedet er opptatt til notering i en eller flere andre EØS-stater. Dette gjelder utstedere av aksjer eller av gjeldsinstrumenter hvis pålydende verdi per enhet er mindre enn 1000 euro. Tilsvarende kan Norge bli valgt som hjemstat for prospekter dersom slik utsteder velger Norge som hjemstat på grunn av opptak til notering på norsk regulert marked, jf. § 7-7 tredje ledd. Utvalget foreslår at endringen tas inn som en henvisning til relevante bestemmelser i vphl. § 5-4.

Forskriftshjemmelen i § 5-4 åttende ledd (nytt ellevte ledd) kan benyttes til å gi nødvendige overgangsregler når behovet er avklart etter at forhandlingene om innlemming av endringsdirektivet i EØS-avtalen er sluttført.

2.2 Andre justeringer i virkeområdet for reglene

2.2.1 Gjeldende rett

Verdipapirhandelloven § 5-4 sjette ledd gir bestemmelser som avgrenser virkeområdet for reglene som gjennomfører rapporteringsdirektivet i verdipapirhandelloven. Det fastslås at §§ 5-5 til 5-11 ikke gjelder for stat, regional eller lokal myndighet i stat, internasjonalt offentlig organ eller organisasjon som minst en EØS-stat er medlem i, EØS-sentralbank og Den europeiske sentralbank. §§ 5-5 til 5-11 gjelder heller ikke for utsteder som bare utsteder gjeldsinstrumenter hvis pålydende er minst 100 000 euro eller tilsvarende beløp i annen valuta, eller for utstedere av verdipapirfond. Departementet kan i forskrift gjøre ytterligere unntak fra §§ 5-5 til 5-11, samt gi regler om lovens anvendelse for verdipapirfond. Bestemmelsen gjennomfører artikkel 8 i rapporteringsdirektivet.

2.2.2 EØS- rett

I endringsdirektivet justeres artikkel 8 slik at også Det europeiske finansielle stabiliseringsfond (heretter EFSF) samt andre ordninger opprettet med mål om å bevare den økonomiske og monetære unionens økonomiske stabilitet ved å tilby midlertidig finansiell bistand til medlemsstater som har euro som sin valuta unntas fra plikten til å avgi periodisk rapportering. EFSF ble opprettet i 2010 som et midlertidig krisetiltak i eurosonen, for å yte finansiell bistand til kriserammede euroland. En permanent kriseløsningsmekanisme, den Europeiske Stabiliseringsmekanismen (heretter ESM), startet sitt arbeid i 2012. Det er denne typen innretninger det nye unntaket i artikkel 8 gjelder for.

2.2.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget foreslår at bestemmelsen i vphl. § 5-4 sjette ledd endres, slik at stabiliseringsmekanismene innlemmes i unntaket.

Til toppen
Til dokumentets forside