6 Fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer
Driftsresultatet for fastlandbaserte konkurranseutsatte næringer1 samlet var nesten 72 milliarder kroner i 2015, mot 62 milliarder i 2014. Det var høyere driftsresultater i ressursbaserte og ikke-stedbundne næringer som bidro til økningen. Ressursbaserte næringer hadde et driftsresultat på 34,2 milliarder kroner i 2015, mot 29 milliarder i 2014. Med unntak av skogbruksnæringen, trelast og trevareindustri samt bergverk hadde alle de ressursbaserte næringene et høyere driftsresultat i 2015 sammenlignet med 2014. Særlig utviklingen i driftsresultatet til nærings-, drikkevare- og tobakksindustri, fiske, fangst og akvakultur og produksjon av metaller bidro til økningen.
Driftsresultatet for leverandørvirksomhet falt med 43 prosent i 2015, fra nærmere 14 milliarder i 2014 til nesten 8 milliarder i 2015. Alle næringene i aggregatet hadde negativ utvikling i driftsresultatet. Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass samt verftsindustri og annen transportmiddelindustri hadde kraftig nedgang på henholdsvis 46 og 72 prosent. Driftsresultatet i reparasjon og installasjon falt med 17 prosent.
Ikke-stedbundne næringer hadde et driftsresultat på nesten 30 milliarder i 2015 mot 19 milliarder i 2014. Høy vekst i driftsresultatet i oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri og i produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner bidro til økningen.
Tabell 6.1 Driftsresultat fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer. Milliarder kroner
2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014* | 2015* | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer: | 58,2 | 58,3 | 57,9 | 42,1 | 59,3 | 50,4 | 40,0 | 49,1 | 62,3 | 71,8 |
Ressursbaserte næringer | 32,4 | 27,3 | 22,7 | 8,8 | 25,8 | 21,3 | 15,3 | 20,6 | 29,0 | 34,2 |
Leverandør-virksomhet | 7,4 | 6,1 | 7,4 | 13,7 | 13,5 | 10,2 | 7,1 | 11,3 | 13,8 | 7,8 |
Ikke-stedbundne næringer | 18,5 | 24,8 | 27,8 | 19,7 | 20,0 | 19,0 | 17,7 | 17,2 | 19,4 | 29,8 |
* Foreløpige tall
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Lønnskostnadsandelen i fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer er illustrert i figur 6.1. Ressursbaserte næringer hadde en nedgang i lønnskostnadsandelen fra 63 prosent i 2014 til nesten 61 prosent i 2015. Dette er under gjennomsnittet på 68 prosent i fem-årsperioden 2011–2015. Det var økningen i driftsresultatet i fiske, fangst og akvakultur, nærings-, drikkevare- og tobakksindustri og i produksjon av metaller som bidro mest til at lønnskostnadsandelen gikk ned. Generelt trekker lønnskostnadsandelene i primærnæringene ned lønnskostnadsandelen i ressursbaserte næringer siden de i hovedsak omfatter selvstendig næringsdrivende.
Figur 6.1 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt, fastlandbaserte konkurranseutsatte næringer.
* Foreløpige tall
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Lønnskostnadsandelen i leverandørvirksomhet økte fra 84 prosent 2014 til 90 prosent i 2015, som er høyere enn snittet på 87 prosent for perioden 2011–2015. Lønnskostnadsandelen steg særlig mye i tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass og i verftsindustri og annen transportmiddelindustri grunnet nedgangen i driftsresultatet i disse næringene.
Lønnskostnadsandelen i ikke-stedbundne næringer falt fra 79 prosent i 2014 til 70 prosent i 2015. Gjennomsnittet i femårsperioden 2011–2015 var 77 prosent. I oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri falt lønnskostnadsandelen fra 78 prosent 2014 til 49 prosent i 2015, grunnet den store økningen i driftsresultatet. For produksjon av metallvarer falt lønnskostnadsandelen med 2 prosent fra 2014 til 2015. Lønnskostnadsandelene var stabile eller økte noe i de øvrige næringene i aggregatet.
Industri
Fastlandbasert konkurranseutsatt industri hadde et driftsresultatpå nesten 43 milliarder i 2015, mot 32 milliarder i 2014, jf. tabell 6.2. Driftsresultatet i ressursbaserte industrinæringer lå i 2015 på nesten 10 milliarder kroner, mot 7 milliarder i 2014. Alle de ressursbaserte industrinæringene hadde et høyere driftsresultat i 2015 sammenlignet med 2014, bortsett fra trelast- og trevareindustri som hadde en svak nedgang. Driftsresultatet i leverandørindustri var 3,4 milliarder i 2015, mot 5,6 milliarder i 2014. Nedgangen skyldtes særlig lavere driftsresultat i verftsindustri og annen transportmiddelindustri, men også i reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr. Ikke-stedbunden industri er det samme aggregatet som ikke-stedbundne næringer, da alle næringene innenfor sistnevnte aggregat er klassifisert som industrinæringer. Driftsresultatet for disse næringene samlet var 30 milliarder i 2015 mot 19 milliarder i 2014.
Tabell 6.2 Driftsresultat fastlandsbasert konkurranseutsatt industri.1 Milliarder kroner
2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014* | 2015* | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Fastlandsbasert konkurranseutsatt industri1 | 41,1 | 41,7 | 38,2 | 18,1 | 28,0 | 24,5 | 23,4 | 22,4 | 32,4 | 42,9 |
Ressursbaserte industrinæringer | 17,6 | 14,5 | 9,9 | -3,3 | 5,0 | 3,1 | 3,0 | 1,5 | 7,3 | 9,7 |
Leverandørvirksomhet industri | 5,0 | 2,4 | 0,5 | 1,8 | 3,1 | 2,4 | 2,8 | 3,7 | 5,6 | 3,4 |
Ikke-stedbundne industrinæringer | 18,5 | 24,8 | 27,8 | 19,7 | 20,0 | 19,0 | 17,7 | 17,2 | 19,4 | 29,8 |
* Foreløpige tall
1 Fastlandsbasert konkurranseutsatt industri omfatter alle industrinæringer utenom næringen Trykking og reproduksjon av innspilte opptak. For oversikt over næringene i aggregatet, se boks 6.1.
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Boks 6.1 Fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer
Konkurranseutsatte næringer er definert som næringer der summen av eksportandel av bruttoproduktet i næringen lagt sammen med importandel av konsum av produkter i næringen overstiger 50 prosent. De konkurranseutsatte næringene er inndelt i ressursbaserte næringer, leverandørvirksomhet og ikke-stedbundne næringer. Ressursbaserte næringer er definert ved at de er avhengige av naturressurser til produksjon, leverandørvirksomhet begrenset ved at de leverer mye til petroleumsvirksomhet innenlands og utenlands, og ikke-stedbundne næringer er konkurranseutsatte næringer som ikke er avhengige av norske naturressurser. Inndelingen består av følgende næringer:
Fastlandsbaserte konkurranseutsatte næringer | Fastlandsbasert konkurranseutsatt industri | |
|---|---|---|
Ressursbaserte næringer: | ||
Utvinning av råolje og naturgass | ||
Bergverksdrift | X | |
Fiske, fangst og akvakultur, | X | |
Skogbruk | X | |
Trelast- og trevareindustri, unntatt møbler | X | X |
Produksjon av metaller | X | X |
Produksjon av papir og papirvarer | X | X |
Nærings-, drikkevare- og tobakksindustri | X | X |
Leverandørvirksomhet: | ||
Rørtransport | ||
Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass | X | |
Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr | X | X |
Verftsindustri og annen transportmiddelindustri | X | X |
Ikke-stedbundne næringer: | ||
Utenriks sjøfart | ||
Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri | X | X |
Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner | X | X |
Tekstil-, beklednings- og lærvareindustri | X | X |
Gummivare- og plastindustri, mineralproduktindustri | X | X |
Produksjon møbler og annen industriproduksjon. | X | X |
Kilde: NOU 2013: 13. Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi
Figur 6.2 viser lønnskostnadsandelen til fastlandsbasert konkurranseutsatt industri. Lønnskostnadsandelen i ressursbaserte industrinæringer lå på 81 prosent i 2015, ned fra 85 prosent i 2014. Gjennomsnittet 2011–2015 var 90 prosent. Lønnskostnadsandelen i trelast og trevareindustri steg noe mellom 2014 og 2015, mens andelen falt for resten av næringene.
Figur 6.2 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt for fastlandbasert konkurranseutsatt industri
* Foreløpige tall
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Industrinæringene i leverandørvirksomhet hadde en lønnskostnadsandel på 91 prosent i 2015, mot 86 prosent i 2014. Gjennomsnittet de 5 siste årene, fra 2011 til 2015, var 90 prosent. Lønnskostnadsandelen økte i både verftsindustri og annen transportmiddelindustri og i reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr.
Fotnoter
jf. NOU 2013: 13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi, se definisjon i boks 6.1.