Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2016: 6

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2016

Til innholdsfortegnelse

2 Definisjoner av en del lønnsbegreper m.m.

I dette vedlegget defineres en del sentrale begreper som bl.a. brukes i kapitlet om lønnsutviklingen.

2.1 Statistikkbegreper

Årslønn, lønnsstatistikken

Årslønnsnivå er beregnet på bakgrunn av månedslønn eksklusive overtidstillegg1, men inklusive andre typer tillegg. Beregningene inneholder de samme lønnskomponentene for alle grupper. Beregningene tar utgangspunkt i gjennomsnittlig lønn for lønnstakere som er i arbeid på tellingstidspunktet. En lønnstaker vil normalt ha en del fravær i løpet av året. Ved beregning av årslønn forutsettes det at det gis full lønn under ferie, sykefravær, permisjoner med mer. Dette betyr at endringer i sykefraværet ikke vil påvirke årslønnsveksten slik den beregnes av utvalget.

Utvalget har beregnet lønnsnivå både for heltidsansatte, dvs. for lønnstakere som har utført et fullt normalt årsverk, og per beregnet årsverk. Begrepet «per beregnet årsverk» omfatter både heltids- og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter. Et fullt normalt årsverk svarer ikke til det samme antall arbeidstimer for alle lønnstakergrupper.

I vedleggsavsnitt 2.2 gis det en mer utdypende beskrivelse av grunnlag og metoder for årslønnsberegningene.

Årslønn benyttes bl.a. i avsnittene 1.1–1.3.

Påløpt årslønn, nasjonalregnskapet

Påløpt årslønn i nasjonalregnskapet er definert som lønnen en lønnstaker normalt vil motta i løpet av kalenderåret dersom vedkommende jobber full tid, ikke har fravær og ikke har betalt overtid. Årslønnen omfatter fastlønn inklusive etterbetalinger, feriepengetillegg, bonus og uregelmessige tillegg knyttet til arbeidets art. Naturallønn, overtidslønn og sluttvederlag er ikke inkludert.

Populasjonen er alle lønnstakere i bedriftene som inngår i produksjonsavgrensningen for Norge, det vil si alle lønnstakere som bidrar til norsk verdiskaping. Populasjonen omfatter dermed også ansatte i norske bedrifter som ikke er registrert bosatte i Norge (utenlandsk arbeidskraft på korttidsopphold), ansatte på skip og båter i utenriks sjøfart og vernepliktige i forsvar.

Påløpt årslønn benyttes i første kolonne i tabell 1.2 i kapitel 1, og i vedlegg 2, tabellene 2.1, 2.2 og 2.3.

Lønn per utførte timeverk

Lønn per utførte timeverk er definert som forholdet mellom de samlede lønnsutgifter ekskl. arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier og antall utførte timeverk for lønnstakere. I utførte timeverk inngår overtidstimer, mens fravær på grunn av ferie, sykdom eller permisjon ikke inngår. Mer overtidsarbeid bidrar til å øke antall utførte timeverk, mens høyere fravær trekker utførte timeverk ned. Antall utførte timeverk er også påvirket av kalendermessige forhold (bevegelige helligdager og skuddår). Antall arbeidsdager kan variere med inntil 3 dager fra ett år til et annet.

Sammenhengen mellom timelønnskostnader og årslønn er beskrevet i dette vedlegget.

Arbeidstid

Den lovbestemte alminnelige arbeidstid er 40 t/uke. Avtalefestet normalarbeidstid er den arbeidstid per uke som gjelder for vedkommende lønnstakergruppe ifølge tariffavtaler. Den er vanligvis 37,5 t/uke. Ved arbeidstidsordninger som skift-, turnus- og nattarbeid, er både lovfestet og avtalt arbeidstid lavere enn dette. Mellom LO og NHO er for eksempel avtalefestet arbeidstid 36,5 t/uke for vanlig 2-skiftarbeid, 35,5 t/uke for døgnkontinuerlig skift- og sammenliknbart turnusarbeid og 33,6 t/uke for helkontinuerlig skift- og sammenliknbart turnusarbeid.

For arbeidere i NHO-bedrifter baseres beskrivelsen av lønnsutviklingen på timefortjenesten omregnet til 37,5 t/uke. I en del bransjer/tariffområder hvor det forekommer skiftarbeid, er timelønnssatsen for dette arbeidet fastsatt slik at fortjenesten per uke er den samme uansett hvilken arbeidstidsordning som gjelder. For å kunne sammenlikne lønnstall bransjer imellom, omregnes timefortjenestene slik at de tilsvarer en ukentlig arbeidstid på 37,5 timer. Med utgangspunkt i faktisk timelønn medfører omregning til 37,5 t/uke at bransjer med mye skiftarbeid vil få et relativt lavere lønnsnivå enn før omregningen i forhold til bransjer hvor det er lite skiftarbeid.

I den offisielle lønnsstatistikken fra SSB blir heltid som hovedregel definert som stillingsprosent på 100 eller mer. SSB kan sette andre grenser etter ønske fra oppdragsgivere, for eksempel i forbindelse med utarbeiding av statistikk for tariffområder.

I lønnsstatistikken ble det til og med 2014 innhentet opplysninger om avtalt arbeidstid, som ble benyttet som basis for å definere om en arbeidstaker er heltidsansatt eller deltidsansatt. Fra og med 2015 innhentes ikke lenger opplysninger om avtalt arbeidstid, men i stedet om stillingsprosent2 og antall arbeidstimer for heltidsstilling. For NHO-bedrifter er det ingen endring fra tidligere, fordi innrapporteringen også i tidligere utvalgsstatistikk (frem til 2014) omfattet arbeidstidsordninger og dermed arbeidstimer pr. uke for heltidsstilling for alle innenfor området. En deltidsansatt er som hovedregel fra og med 2015 definert som en arbeidstaker med under 100 prosent stilling.

I a-meldingen rapporteres stillingsprosent hver måned. Dette gjelder også for arbeidstakere som har en varierende arbeidstid fra uke til uke. Det innhentes også opplysninger om ulike arbeidstidsordninger, for eksempel døgnkontinuerlig/helkontinuerlig skift eller turnusarbeid.

For å kunne sammenlikne lønn mellom heltids- og deltidsansatte omregnes lønnen til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid.

Kjennemerker

Arbeidsgivere opplyser om alder, kjønn og stilling for den enkelte ansatte. Fra 2015 skal arbeidsgiver rapportere 7-sifret yrkeskode. De fire første sifrene er sammenlignbare med tidligere. I lønnsstatistikken nyttes i størst mulig grad standard for yrkesklassifisering (Standard for yrkeskoding C 521 STYRK) som er den norske versjonen av den internasjonale yrkesstandarden ISCO-88. Kompetansenivå og spesialisering er de to hovedprinsippene standarden bygger på for å klassifisere yrkesutøvere etter yrke.

SSB kopler også til datamaterialet opplysninger om høyeste fullførte utdanning fra utdannelsesregisteret. Her gjenstår det fortsatt en god del arbeid for å få til en stillingskoding som har nok detaljert informasjon for sentrale brukere av statistikken.

Kvartalsvis lønnsindeks for ansatte i privat sektor

SSB utarbeider en kvartalsvis lønnsindeks for ansatte i privat sektor. Et hovedformål med denne indeksen er måling av lønnsendring gjennom året til bruk i konjunkturovervåkingen.

Til og med 2014 ble data innhentet elektronisk fra virksomheter som omfattes av utvalget til kvartalsvis lønnsstatistikk (strukturstatistikken). Det ble innhentet informasjon om blant annet avtalt lønn, bonus, uregelmessige tillegg og arbeidstid til den enkelte ansatte i virksomheten. Indeksene ble utarbeidet på grunnlag av innrapportering fra et representativt utvalg av foretak som var gruppert etter sysselsetting og næring. Fra og med 2015 er datagrunnlaget for statistikken opplysninger fra a-meldingen. Se avsnitt 2.2 i dette vedlegget for omtale av datafangsten.

Indeksene for avtalt månedslønn måler endring i avtalt lønn hvert kvartal. Lønnsindeksene tar ikke hensyn til når forhandlingsresultater ved lønnsoppgjør faktisk gjelder fra, men måler endringen i lønn slik den har kommet til faktisk utbetaling på tidspunktet for rapportering. Resultater fra lønnsoppgjørene kommer gjerne til utbetaling litt senere enn tidspunktet tarifftilleggene skal gjelde fra.

Indeks for gjennomsnittlig månedslønn består av gjennomsnittlig avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonuser, der tillegg og bonuser er beregnet som et gjennomsnitt for gjeldende kvartal. Det betyr at indeksen påvirkes av når på året utbetalingene for tillegg og bonuser finner sted.

Den kvartalsvise lønnsindeksen er nært knyttet til den årlige strukturstatistikken for lønn (lønnsstatistikken). Lønnsbegrepene (utbetalt avtalt lønn og månedslønn i alt) er identiske med lønnsbegrepene som benyttes i strukturstatistikken for lønn. Utviklingen i utbetalt avtalt lønn, som er hovedkomponenten i månedslønnen i alt, er direkte sammenliknbar mellom den kvartalsvise lønnsindeksen og strukturstatistikken. Utviklingen i månedslønnen er derimot ikke direkte sammenliknbar mellom de to statistikkene. Årsaken til dette er at uregelmessige tillegg og bonuser mv. beregnes som et snitt over året i strukturstatistikken, mens i den kvartalsvise lønnsindeksen beregnes gjennomsnittet for størrelsene kun for det gjeldende kvartalet.

De kvartalsvise lønnsindeksene blir publisert om lag to måneder etter statistikkvartalets utløp.

Kvartalsvis lønnsindeks inngår blant annet i beregningene av vekst i gjennomsnittlig årslønn i tabell 1.2.

Lønnsstatistikk

Lønnsstatistikken bygger på opplysninger fra a-meldingen for både privat og offentlig sektor. Statistikken er grunnlaget for SSBs årslønnsberegninger og for tariffstatistikk og beregninger i forhandlingsområdene.

Lønnsbegrepet i lønnsstatistikken er basert på kontantlønnsbegrepet, gjennomsnittlig månedslønn. I månedslønnen inngår fast avtalt lønn inkl. faste tillegg, uregelmessige tillegg3 og bonuser. Lønnsbegrepet omfatter ikke overtidsgodtgjørelse og naturalytelser, men det innhentes opplysninger om overtidsgodtgjørelse og det gis tall for gjennomsnittlig overtidsgodtgjørelse per måned som en tilleggsopplysning. Den faste avtalte lønnen er gitt for tellingsmåneden, mens de andre lønnskomponentene er et gjennomsnitt per måned for perioden «hittil i år», dvs. fra 1. januar til tellingstidspunktet for statistikken. Eventuelle etterbetalinger av lønn (avtalt lønn) i tellingsmåneden blir justert for.

Lønnsoverheng

Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Dersom alle lønnsoppgjør foregikk samtidig og ved begynnelsen av året og lønnsnivået ikke endret seg gjennom året, ville lønnsoverhenget per definisjon være null og slike beregninger dermed overflødige. Tarifftillegg og lønnsøkninger ellers blir imidlertid gitt på ulike tidspunkter for ulike lønnstakergrupper og spredt utover hele året. Beregninger av overheng og årslønnsvekst er derfor nødvendig hvis det skal være mulig å sammenlikne lønnsutviklingen mellom to år for ulike lønnstakergrupper.

I praksis vil størrelsen på overhenget ofte være et tolkingsspørsmål, bl.a. knyttet til tidspunktene for når lønnsøkningen skjer. Det kan også variere betydelig mellom områdene. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.

Det kan argumenteres for å holde bonuser og provisjoner mv. (kort: bonus) utenom lønnsbegrepet ved beregning av overheng. Bonus er en lønnsutbetaling som ofte skyldes spesielle forhold i ett år, og som ikke kommer igjen til neste år. Motargumenter er bl.a. at bonus også kan være knyttet til den vanlige aktiviteten gjennom hele året, og som derfor kan forventes utbetalt i ett eller annet omfang hvert år. I beregningene er det forutsatt en jevn fordeling av bonus over året, dvs. et fast påslag per måned/tidsenhet. Dermed får det liten betydning om bonus inkluderes eller holdes utenfor ved beregning av overheng.

Grunnlaget for beregningene av lønnsoverheng er informasjon både fra strukturstatistikken (lønnsstatistikken) per september og fra den kvartalsvise lønnsindeksen (som måler lønnsendring gjennom året, se omtale av kvartalsindeksen senere i vedlegget) samt fra lønnsforhandlingene.

Utvalgets beregninger av lønnsoverheng for tariffområder er derimot ikke fullt ut i samsvar med den prinsipielle definisjonen av overheng. Under forutsetning av at det ikke gis sentrale tillegg på slutten av året, eller det foreligger andre opplysninger om lønnsutviklingen, legger utvalget til grunn at lønnsnivået på tellingspunktet for lønnsstatistikken (september4) holder seg på samme nivå ut året. Det betyr at overhenget for tariffområder beregnes på grunnlag av lønnsnivået på tellingspunktet i forhold til gjennomsnittet for året. Dette er en praktisk tilpasning fordi vi før a-meldingen hadde lite informasjon om lønnsveksten mot slutten av året og at overhengsberegningene for forhandlingsområder må være ferdige i god tid før forhandlingene starter opp. Denne beregningsmetoden gjelder bl.a. for funksjonærer og arbeidere i NHO-bedrifter, ansatte i Virke-bedrifter i varehandel, finanstjenester, staten, undervisningssektoren og Spekter-bedrifter. Denne metoden påvirker ikke størrelsen på samlet lønnsvekst sett over flere år, men påvirker fordelingen av lønnsveksten mellom år og kan gi en annen fordeling mellom overheng og bidrag fra lønnsglidning i det enkelte år enn om en hadde lagt til grunn et beregnet lønnsnivå ved utløpet av året i forhold til gjennomsnittsnivået for året.

Tariffmessig lønnsøkning

Tariffmessig lønnsøkning er lønnsøkning fastsatt i tariffavtaler. Tariffmessig lønnsøkning kan være generelle tillegg, lavlønnstillegg, garantitillegg, tillegg på minstelønnssatser etc. som følge av sentrale eller forbundsvise forhandlinger.

Lønnsglidning

Lønnsglidning framkommer beregningsmessig som forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden. Lønnsglidningen blir dermed en restpost. Det er et sammensatt lønnsbegrep som bl.a. kan omfatte lønnstillegg som er gitt på de enkelte arbeidsplasser, økt fortjeneste pga. økt akkord eller strukturelle endringer i sysselsettingen, for eksempel gjennom forskyvninger i timeverkene mellom bransjer med ulikt lønnsnivå eller ved endret bruk av skiftarbeid. Tillegg ved lokale forhandlinger i privat sektor og for stillinger med bare lokal lønnsdannelse i kommunene regnes som lønnsglidning. I noen tariffområder er forhandlingsmodellen slik at partene også regner de lokale forhandlingene som en del av den avtalte lønnsøkningen. For ansatte i staten og i kommunene med sentral lønnsdannelse, er tillegg ved lokale forhandlinger normalt en del av rammen fastsatt sentralt. I staten f. eks. kan etatene/virksomhetene overføre penger fra driftsbudsjettet til lønnsmidler. I tillegg kan partene lokalt føre forhandlinger på særlig grunnlag.

I utvalgets rapporter presenteres tall for bidraget fra lønnsglidningen til årslønnsveksten i de store tariffområdene, jf. tabell 1.3 i kapittel 1. Denne tabellen viser dekomponering av årslønnsveksten i bidrag fra overheng fra året før og bidrag fra tarifftillegg og lønnsglidning i beregningsåret. Normalt betyr lønnsglidningen og tarifftilleggene mer for årslønnsveksten enn det som framgår av tabell 1.3 for alle forhandlingsområdene. Dette skyldes at lønnsendringer etter 1. januar i beregningsåret påvirker overhenget til neste år. Endringer med virkning fra 1. januar har derimot ingen overhengsvirkning.

2.2 Grunnlag og metoder for beregning av lønnsnivå og lønnsvekst

A-meldingen nytt datagrunnlag fra 2015

Det er knyttet særlige utfordringer til beregning av lønnsveksten fra 2014 til 2015. Dette skyldes at det i 2015 var overgang til et nytt elektronisk system for bedrifters rapportering av lønn (A-ordningen). Datagrunnlaget fra denne innrapporteringen skal sammenlignes med utvalgsbasert tradisjonell lønnsstatistikk for 2014.

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til lønnsstatistikken basert på opplysninger fra A-ordningen som omfatter alle arbeidsgivere både for privat og offentlig sektor. A-ordningen er en samordnet rapportering av lønns- og ansettelsesopplysninger til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå regulert av a-opplysningsloven. Data blir innhentet elektronisk fra Skatteetaten ved Etatenes fellesforvaltning (EFF).

Alle arbeidsgivere som har betalt ut lønn, kontantytelser eller naturalytelser må levere a-melding. Datamaterialet omfatter dermed alle ansatte i alle foretak med rapporteringsplikt til de nevnte forvaltningsorganene. A-meldingen rapporteres månedlig og omfatter alle kontant- og naturalytelser samt utgiftsgodtgjørelser.

For å sikre god sammenheng til tidligere statistikk, er innholdet i avtalt månedslønn og månedslønn det samme som tidligere.

Det tilstrebes å utarbeide en sammenlignbar lønnsstatistikk fra 2014 til 2015. Dette gjelder blant annet med tanke på tellingstidspunkt, lønnsbegrep, arbeidstid og yrkeskoder. I tillegg tilpasses statistikken utvalgsstørrelser i 2014 innen hver næring.

For NHO-bedrifter og for Virke-bedrifter er sammenligning mellom 2014 og 2015 basert på at metoden brukt i 2014 i hovedsak er kopiert i 2015, med basis i lønnsnivå for «avtalt lønn» fra a-meldingen pr. 1. oktober (septemberlønn med justeringer av ev. etterbetalinger) og reguleringstidspunkter innenfor de enkelte tariffområder, samt bonuser og uregelmessige tillegg over en 9 måneders periode. Lønnsnivå pr. 1. oktober holdes ut året både i 2014 og 2015 i beregningene. I helseforetakene i Spekter-området er årslønnsvekstberegningen basert på lønnsnivået i oktober 2014 justert med utviklingen i den kvartalsvise lønnsindeksen fra 3. kvartal 2014 til 3. kvartal 2015. For øvrige bedrifter har Spekter gjennomført en egen datainnhenting per 1. oktober 2015.

KS samler fortsatt inn data for ansatte i kommuner, fylkeskommuner og ansatte som arbeider i virksomheter som følger tariffavtaler hvor KS/Oslo kommune er part. KS har derfor ingen nye utfordringer i datainnsamlingen. KS har også egen undersøkelse av virkningstidspunkter brukt for lønnstillegg ved lokale forhandlinger.

En utfordring er at bedriftenes klassifisering av lønnskomponenter i 2015, ikke er helt lik som i 2014.

Veksten i bonusutbetalinger er basert på gjennomsnittlig bonus i 9 måneder av 2015 omregnet til 12 måneder, og sammenlignet med tilsvarende fra utvalgsstatistikken i 2014. I tidligere utvalgsstatistikker har man målt bonuser over 12 måneder (hvor man tok med seg bonus fra siste kvartal året før), for å justere for sesong. Bonus for 4. kvartal 2014 er ikke tilgjengelig i datamaterialet fra A-ordningen for 2015 eller fra utvalgsstatistikken i 2014. Tidligere grunnmateriale hadde likevel bonuser for 9 måneder spesifisert, slik at lønnskomponenten er sammenlignbar med 2015. Det som lønnsstatistikken registrerer som utbetalt bonus for ett år, kan være opptjent året før.

Uregelmessige tillegg er knyttet til lønn etter arbeidets art slik som skifttillegg, offshoretillegg etc. I a-meldingen er slike tillegg innberettet på en langt mere detaljert og omfangsrik måte. Elementer i «uregelmessige tillegg» for 2015, er summert og sammenholdt med 2014-materiale. Uregelmessige tillegg er basert på gjennomsnittet av de 9 første månedene av 2015, sammenlignet med tilsvarende for 2014 fra utvalgsstatistikken.

Statistisk sentralbyrå ser for seg en full gjennomgang av lønnsstatistikken når det er kommet inn et datagrunnlag for både 2015 og 2016. Dette for å kunne utnytte materialet fra A-ordningen fullt ut, og ikke være bundet opp av den utvalgsbaserte lønnsstatistikken.

Nærmere omtale av beregninger av årslønn i tabell 1.1

Beregningene av årslønn og lønnsvekst for forhandlingsområdene i tabell 1.1 i kapittel 1 bygger på lønnsstatistikk for de enkelte gruppene, og på opplysninger om lønnstillegg og reguleringstidspunkter i de enkelte år. Beregningene er basert på opplysninger om time- eller månedslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre typer tillegg. Månedslønnen består av avtalt lønn, uregelmessige tillegg5 og bonuser. Derimot inngår ikke fordel ved opsjoner og fordel ved aksjer til underkurs.

Beregningene inneholder de samme lønnskomponentene for alle grupper. Noen av lønnskomponentene som inngår, kan være bransjespesifikke tillegg, slik som f.eks. skifttillegg og ulempetillegg.

For gruppene/tariffområdene i tabell 1.1 beregnes årslønn for alle grupper ved å ta utgangspunkt i lønnsstatistikken for samme periode inneværende år og året før. Økningen i månedslønnen over denne 12-månedersperioden deles i tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning. Tariffmessig lønnsøkning anslås på grunnlag av tariffavtaler og kan fordeles på bestemte tidspunkter i 12-månedersperioden. Lønnsglidningen, som beregnes som en restpost, blir fordelt på ett eller flere tidspunkter for de ulike gruppene, bl.a. ut fra kunnskap om virkningstidspunkt for lokalt avtalte tillegg. Under forutsetning av at det ikke gis sentrale tillegg på slutten av året eller det foreligger andre opplysninger om lønnsutviklingen, legger utvalget til grunn at lønnsnivået på tellingspunktet for lønnsstatistikken holder seg på samme nivå ut året. Deretter kan en beregne et gjennomsnittlig lønnsnivå for det aktuelle året.

Tabell 1.1 i rapporten viser årslønnsberegninger for forhandlingsområder. Disse beregningene bruker litt andre prinsipper enn SSBs årslønnsberegninger for næringsområder i privat sektor med utgangspunkt i lønnsstatistikken (som for varehandel i alt i vedleggstabell 4.10). Innholdet i lønnsbegrepet er imidlertid det samme og i begge beregningene tas det utgangspunkt i flere årganger av lønnsstatistikken. I SSBs beregninger for næringsområder i privat sektor er det utviklingen i den kvartalsvise lønnsindeksen for avtalt lønn som gir fordelingen av lønnsøkningen gjennom året. De faktiske utbetalingene uavhengig av virkningsdato legges til grunn. I områder der det ikke finnes informasjon fra kvartalsindeksen, benyttes informasjon fra lønnsoppgjørene på samme måte som i forhandlingsområdene i tabell 1.1. Dette gjelder bl.a. for offentlig sektor unntatt helseforetakene og for finansnæringen.

I noen av forhandlingsområdene i tabell 1.1 gjelder beregningen av årslønnsnivå og årslønnsvekst for heltidsansatte. I beregningene før 2015 inngikk som hovedregel de som hadde en avtalt arbeidstid på 33 timer eller mer i uken. I 2015 er som hovedregel heltidsansatte ansatte med stillingsprosent på minst 100. Dette er i samsvar med definisjonen av heltid i offisiell lønnsstatistikk. Det skilles ikke der mellom arbeid på skift/turnus og på dagtid. I forbindelse med utarbeiding av tariffstatistikk kan SSB sette andre grenser. For ansatte i staten og kommunene inkl. undervisningssektoren er heltid definert som dellønnsprosent/stillingsandel på 100 prosent. For de statlig eide helseforetakene har en også mulighet for å sette grenser mellom heltid og deltid som i privat sektor.

For å kunne sammenlikne lønn mellom heltids- og deltidsansatte omregnes lønnen til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Lønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med lønnen for de heltidsansatte slik at man kan beregne gjennomsnittlig lønn for alle ansatte. I de fleste tariffområdene og i SSB årslønnsberegninger for ulike næringer, gjøres årslønnsberegningene for heltidsekvivalenter der både heltids- og deltidsansatte inngår.

I noen områder står deltidsansatte for en stor del av årsverkene. I det kommunale og fylkeskommunale tariffområdet arbeider om lag 50 prosent av de ansatte deltid mens andelen er om lag 44 prosent i varehandelen (utfører om lag 1/3 av årsverkene) og om lag 40 prosent blant undervisningspersonale (utfører om lag 1/3 av årsverkene). For de andre gruppene/næringene i tabell 1.1 i kapittel 1 ligger deltidsandelen rundt 20 prosent eller lavere unntatt for helseforetakene hvor andelen ligger rundt 45 prosent.

2.3 Lønn og lønnskostnader

Sammenheng mellom timelønnskostnader og årslønn

Timelønnskostnadene som omtales i kapittel 4.1 utgjør i hovedsak samlede lønnskostnader regnet per utførte timeverk. Lønnskostnadene inkluderer i prinsippet direkte lønnskostnader (alle lønnsutbetalinger inklusive overtidsgodtgjørelse og lønn under sykdom, fødselspermisjoner mv. som betales av arbeidsgiver) og indirekte lønnskostnader (som arbeidsgiveravgift, faktiske og beregnede pensjonsutgifter betalt av arbeidsgiver). Antall utførte timeverk regnes eksklusive fravær, som for eksempel ferie, permisjon og sykefravær, men inklusive overtid.

Det følger av definisjonene ovenfor at bl.a. følgende forhold kan bidra til ulik utvikling i timelønnskostnader og årslønn:

  • endringer i overtid

  • endringer i sykefravær

  • endringer i antall virkedager, f.eks. pga. endringer i bevegelige helligdager og skuddår

  • endringer i arbeidsgiveravgift og pensjonspremier

  • endret sats for feriepenger

I tillegg til faktorene som er nevnt i strekpunktene ovenfor, vil forskyvninger i sysselsettingen mellom ulike regioner med forskjellig arbeidsgiveravgift bidra til at de samlede timelønnskostnadene for en lønnstakergruppe utvikler seg forskjellig fra årslønnen.

Tabell 2.1 gir en illustrasjon på hvordan ulike faktorer har bidratt til avvik mellom påløpt årslønn og lønnskostnader per utførte timeverk i Norge. I 2013 var veksten i timelønnskostnadene for alle grupper 1,1 prosentpoeng høyere enn veksten i påløpt årslønn. Ifølge foreløpige beregninger for 2014 var veksten i timelønnskostnadene 0,1 prosentpoeng lavere enn veksten i påløpt årslønn, mens veksten var lik i 2015. Det var en virkedag mer i 2015 enn i 2014. Dette trekker timelønnskostnadene ned relativt til påløpt årslønn. I 2015 trakk andre faktorer i motsatt retning. Tallene for 2014 og 2015 er beheftet med usikkerhet som følge av at anslagene for utvikling i overtid, skiftarbeid og trygde- og pensjonspremier (dvs. «Andre arbeidskraftkostnader» i tabell 2.1) bygger på et foreløpig kildemateriale.

Tabell 2.1 Ulike faktorers bidrag til avvik mellom påløpt årslønn og lønnskostnader per utførte timeverk for alle grupper. Bidrag i prosentpoeng.

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014*

2015*

Lønnskostnader pr. time, prosent

5,7

5,5

5,9

4,9

2,6

4,3

4,7

5,0

3,0

2,8

Årslønn, påløpt, prosent

4,1

5,4

6,3

4,2

3,7

4,2

4,0

3,9

3,1

2,8

Avvik i prosentpoeng1

1,6

0,1

-0,4

0,7

-1,1

0,1

0,7

1,1

-0,1

0,0

Anslag på bidrag til avvik i prosentpoeng. Endring i2:

– Antall virkedager

0,8

0,0

-0,7

0,4

-0,4

0,0

0,4

0,8

-0,4

-0,4

– Sykefravær

0,2

0,0

0,0

0,2

-0,2

-0,1

-0,1

0,0

0,0

0,0

– Overtid

0,1

-0,1

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

0,0

– Naturallønn

0,2

0,0

0,1

0,1

-0,1

0,0

-0,1

0,0

0,0

0,0

– Andre arbeidskraftkostnader (inkl. strukturendringer)

0,3

0,2

0,2

0,0

-0,4

0,2

0,5

0,3

0,3

0,4

* Foreløpige tall

1 Positivt avvik innebærer at timelønnskostnadene øker mer enn påløpt årslønn.

2 Flere virkedager bidrar til lavere timelønnskostnader sammenliknet med årslønn. Økt overtid og naturallønn bidrar motsatt. Økt sykefravær bidrar normalt også til å øke timelønnen relativt til årslønn.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Sammenheng mellom lønn per årsverk og årslønn

Tabell 2.2 gir en sammenligning av nivået på påløpt årslønn og lønn per årsverk (tidligere kalt lønn per normalårsverk) for industri, varehandel og offentlig forvaltning slik disse størrelsene er beregnet i nasjonalregnskapet. Også lønnskostnader per årsverk er angitt. Tabell 2.3 viser den prosentvis veksten fra året før for de samme størrelsene.

Som omtalt ovenfor omfatter påløpt årslønn i nasjonalregnskapet fastlønn inklusive etterbetalinger, feriepengetillegg, bonus og uregelmessige tillegg knyttet til arbeidets art, mens naturallønn, overtidslønn og sluttvederlag ikke er inkludert. Lønn per årsverk omfatter alle lønnsutbetalinger til en arbeidstaker, også naturallønn, overtid og sluttvederlag knyttet til individuelle avtaler. Feriepenger føres til året de er påløpt. Lønnskostnadene inkluderer i tillegg til lønnen indirekte kostnader som arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader (i tråd med generell regnskapsføring). Når det gjelder lønn og lønnskostnader, er det viktig å være klar over at virksomhetene i staten, helseforetakene og i kommuneforvaltningen benytter litt forskjellige regnskapsprinsipper i regnskapsføringen. Dette slår tydeligst ut i føringen av pensjonskostnader. Nasjonalregnskapet utnytter regnskapsinformasjonen slik den kommer til uttrykk gjennom Statistisk sentralbyrås regnskaper for offentlig forvaltning. Flere virksomheter innenfor statsforvaltningen betaler ikke premie for sine ansatte til Statens pensjonskasse (SPK). For disse virksomhetene benyttes pensjonskostnader beregnet av SPK med utgangspunkt i karakteristika ved de ansatte og deres arbeidsforhold (alder, kjønn, ansiennitet, lønnsnivå mv). Frem til hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet i 2014 ble underskuddet i SPK inkludert i pensjonskostnadene.

Lønnskostnadene per årsverk i gjennomsnitt for alle grupper lå i overkant av 22 prosent over lønn per årsverk i årene 2006–2011, og avstanden har deretter økt til 23,8 prosent i 2015, jf. tabell 2.2.

Tabellen viser ellers at lønn per årsverk er lavere enn årslønn i offentlig forvaltning. Dette skyldes at summen av overtidslønn og naturallønn ikke er tilstrekkelig til å dekke opp for tapet av lønn knyttet til sykefravær (utover arbeidsgiverperioden). Det er særlig det lave nivået på naturallønn i forvaltning som gir dette resultatet. I de øvrige næringene er lønn per årsverk høyere enn årslønn. Avviket er størst i finansierings- og forsikringsvirksomhet, der lønn per årsverk var 8,5 prosent høyere enn årslønnen i 2015, mens avviket er lavest i varehandel og overnattings- og serveringsvirksomhet med i overkant av 1 prosent. I gjennomsnitt for alle næringer var lønn per årsverk bortimot 2 prosent høyere enn årslønnen.

Tabell 2.2 Lønnsnivå og lønnskostnader per årsverk. 1000 kroner.

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014*

2015*

Totalt

Årslønn, påløpt

359,7

379,1

403,2

420,2

435,7

453,9

472,0

490,6

505,6

519,7

Lønn per årsverk1

370,3

389,0

410,4

425,3

442,3

461,4

480,8

500,6

515,1

528,2

Lønnskostnader per årsverk

452,6

476,7

503,8

521,3

540,1

564,5

591,2

616,7

636,0

654,1

Industri

Årslønn, påløpt

407,1

425,1

441,6

458,8

478,4

497,1

513,0

527,5

Lønn per årsverk1

389,3

407,9

425,5

445,4

466,3

486,5

507,4

525,8

543,3

554,2

Lønnskostnader per årsverk

473,7

496,2

514,6

527,8

548,1

574,1

601,6

625,2

645,9

659,2

Varehandel og reparasjon av motorvogner

Årslønn, påløpt

372,6

384,7

397,1

411,4

425,2

440,0

452,3

464,7

Lønn per årsverk1

347,8

361,4

377,1

386,3

401,9

417,5

431,5

449,3

459,1

468,8

Lønnskostnader per årsverk

414,1

433,3

452,6

463,5

481,1

497,9

517,0

538,2

549,8

561,5

Bygge- og anleggsvirksomhet

Årslønn, påløpt

395,3

414,4

424,2

439,2

453,6

469,4

483,1

496,0

Lønn per årsverk1

374,4

393,3

416,3

428,8

440,5

458,7

475,0

493,2

507,4

520,6

Lønnskostnader per årsverk

436,8

459,6

492,6

505,4

523,1

545,1

566,7

587,0

604,0

619,7

Overnattings- og serveringsvirksomhet

Årslønn, påløpt

297,1

307,8

319,3

328,7

337,9

348,5

356,3

363,4

Lønn per årsverk1

286,2

290,1

298,9

306,7

320,3

330,6

341,0

352,9

361,2

368,7

Lønnskostnader per årsverk

327,5

335,5

346,2

356,7

373,5

386,4

399,5

413,1

422,8

431,6

Finansierings- og forsikringsvirksomhet

Årslønn, påløpt

575,4

572,4

610,8

651,2

656,0

692,7

727,5

753,2

Lønn per årsverk1

529,3

565,5

607,7

605,0

644,0

687,1

712,6

751,3

789,3

816,8

Lønnskostnader per årsverk

662,4

725,3

769,4

771,5

803

842,7

885,9

930,1

982,0

1021,3

Offentlig forvaltning

Årslønn, påløpt

390,1

407,8

424,0

441,4

460,6

477,8

493,6

508,9

Lønn per årsverk1

344,2

359,3

379,5

395,3

412,5

429,2

447,8

464,7

479,6

494,9

Lønnskostnader per årsverk

437,0

457,9

485,9

506,9

528,7

551,3

578,9

603,2

627,0

652,6

Lønnskostnader per årsverk inkludert premieavvik2

440,1

462,0

492,1

510,7

533,9

551,8

585,4

602,6

632,2

-

* Foreløpige tall.

1 Tidligere kalt lønn per normalårsverk.

2 Omfatter såkalte premieavvik i kommunene. Dette er definert som avvik mellom netto pensjonskostnad og betalt pensjonspremie.

Kilde: Nasjonalregnskapet, Statistisk sentralbyrå

I tabell 2.4 er lønnskostnadene per årsverk fordelt på lønn, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader mv. I gjennomsnitt utgjør lønnen i overkant av 81 prosent, arbeidsgiveravgiften vel 11 prosent og pensjonskostnader mv. resten. I markedsrettet virksomhet for Fastlands-Norge og industrien utgjør lønnen rundt 84 prosent og pensjonskostnadene mv. rundt 5 prosent, mens for offentlig forvaltning utgjør pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift hver vel 11 prosent og lønnen 77–78 prosent av samlede lønnskostnader.

I figur 2.1 sammenlignes lønn per årsverk i offentlig forvaltning med tilsvarende i industrien. Det er forskjell i antall utførte timer bak årsverkene i ulike næringer. Derfor viser figuren også det relative forholdet mellom lønn i offentlig forvaltning og i industrien når man regner per utførte timeverk. Det framgår at lønn per årsverk i offentlig forvaltning utgjorde om lag 88 prosent av lønn per årsverk i industrien i årene 2006–2014, men økte til i overkant av 89 prosent i 2015. Til sammenligning utgjorde lønn per utførte timeverk i forvaltningen bortimot 97 prosent av tilsvarende timelønn i industrien i 2006. Etter å ha kommet opp i 98 prosent i årene 2007 og 2008 har forholdstallet stabilisert seg på rundt 97 prosent.

Figur 2.1 Lønn per årsverk og timeverk i offentlig forvaltning sammenlignet med lønn per årsverk og timeverk i industrien. Lønn per årsverk/timeverk i industrien =100.

Figur 2.1 Lønn per årsverk og timeverk i offentlig forvaltning sammenlignet med lønn per årsverk og timeverk i industrien. Lønn per årsverk/timeverk i industrien =100.

* Foreløpige tall.

Kilde: Nasjonalregnskapet. Statistisk sentralbyrå

En tilsvarende sammenligning av lønnskostnader per årsverk og per timeverk for offentlig forvaltning og industri er vist i figur 2.2. Over den tiårsperioden som figuren viser, har lønnskostnadene per årsverk i forvaltningen nærmet seg industriens noe fra å utgjøre vel 92 prosent av lønnskostnadene i industrien i 2006 til 99 prosent i 2015. Tabell 2.3 viser en relativt sterk vekst i lønnskostnadene per årsverk i offentlig forvaltning i 2015. Det kan i sin helhet henføres til kraftig vekst i pensjonskostnadene i helseforetakene på grunn av en betydelig reduksjon i anvendt diskonteringsrente fra 2014 til 2015.

Figur 2.2 Lønnskostnad per årsverk og timeverk i offentlig forvaltning sammenlignet med lønnskostnad per årsverk og timeverk i industrien. Lønnskostnad per årsverk/timeverk i industrien =100.

Figur 2.2 Lønnskostnad per årsverk og timeverk i offentlig forvaltning sammenlignet med lønnskostnad per årsverk og timeverk i industrien. Lønnskostnad per årsverk/timeverk i industrien =100.

* Foreløpige tall.

Kilde: Nasjonalregnskapet. Statistisk sentralbyrå

Tabell 2.3 Gjennomsnittlig vekst i årslønn, lønn per årsverk og lønnskostnader per årsverk. Prosentvis vekst fra året før.

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014*

2015*

Totalt

Årslønn, påløpt

4,1

5,4

6,3

4,2

3,7

4,2

4,0

3,9

3,1

2,8

Lønn per årsverk1

4,1

5,1

5,5

3,6

4,0

4,3

4,2

4,1

2,9

2,5

Lønnskostnader per årsverk

4,2

5,3

5,7

3,5

3,6

4,5

4,7

4,3

3,1

2,8

Industri

Årslønn, påløpt

4,4

3,9

3,9

4,3

3,9

3,2

2,8

Lønn per årsverk1

5,2

4,8

4,3

4,7

4,7

4,3

4,3

3,6

3,3

2,0

Lønnskostnader per årsverk

5,7

4,7

3,7

2,6

3,9

4,7

4,8

3,9

3,3

2,1

Varehandel og reparasjon av motorvogner

Årslønn, påløpt

3,2

3,2

3,6

3,4

3,5

2,8

2,7

Lønn per årsverk1

3,6

3,9

4,3

2,4

4,1

3,9

3,4

4,1

2,2

2,1

Lønnskostnader per årsverk

4,4

4,6

4,5

2,4

3,8

3,5

3,8

4,1

2,2

2,1

Bygge- og anleggsvirksomhet

Årslønn, påløpt

4,8

2,4

3,5

3,3

3,5

2,9

2,7

Lønn per årsverk1

3,1

5,1

5,8

3,0

2,7

4,1

3,6

3,8

2,9

2,6

Lønnskostnader per årsverk

3,7

5,2

7,2

2,6

3,5

4,2

4,0

3,6

2,9

2,6

Overnattings- og serveringsvirksomhet

Årslønn, påløpt

3,6

3,7

3,0

2,8

3,1

2,2

2,0

Lønn per årsverk1

0,1

1,4

3,0

2,6

4,4

3,2

3,1

3,5

2,3

2,1

Lønnskostnader per årsverk

0,9

2,4

3,2

3,0

4,7

3,4

3,4

3,4

2,3

2,1

Finansierings- og forsikringsvirksomhet

Årslønn, påløpt

-0,5

6,7

6,6

0,7

5,6

5,0

3,5

Lønn per årsverk1

8,0

6,8

7,5

-0,4

6,4

6,7

3,7

5,4

5,1

3,5

Lønnskostnader per årsverk

6,5

9,5

6,1

0,3

4,1

4,9

5,1

5,0

5,6

4,0

Offentlig forvaltning

Årslønn, påløpt

4,5

4,0

4,1

4,3

3,7

3,3

3,1

Lønn per årsverk1

3,4

4,4

5,6

4,2

4,4

4,1

4,3

3,8

3,2

3,2

Lønnskostnader per årsverk

3,0

4,8

6,1

4,3

4,3

4,3

5,0

4,2

3,9

4,1

Lønnskostnader per årsverk, inkludert premieavvik2

3,8

5,0

6,5

3,8

4,5

3,3

6,1

2,9

4,9

* Foreløpige tall.

1 Tidligere kalt lønn per normalårsverk

2 Omfatter såkalte premieavvik i kommunene. Dette er definert som avvik mellom netto pensjonskostnad og betalt pensjonspremie.

Kilde: Nasjonalregnskapet, Statistisk sentralbyrå

Når det gjelder lønnskostnader per timeverk er disse høyere i offentlig forvaltning enn i industrien. Det relative forholdstallet økte over perioden som måles her, fra 1 prosent høyere i 2006 til 8 prosent høyere i 2015.

Tabell 2.4 Lønnskostnader per årsverk i 1000 kroner, og fordeling på kostnadstype i prosent

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014*

2015*

Totalt

Lønnskostnader per årsverk

452,6

476,7

503,8

521,3

540,1

564,5

591,2

616,7

636,0

654,1

– Lønn

81,8

81,6

81,5

81,6

81,9

81,7

81,3

81,2

81,0

80,7

– Arbeidsgiveravgift

11,5

11,3

11,4

11,4

11,5

11,4

11,5

11,4

Pensjonskostnader mv.

6,7

7,1

7,2

7

6,6

6,9

7,2

7,4

Markedsrettet virksomhet Fastlands-Norge

Lønnskostnader per årsverk

455,9

480,3

504,4

519,4

537,0

561,0

586,4

611,2

628,7

644,5

– Lønn

83,3

83,0

83,2

83,5

84,0

83,8

83,4

83,4

83,4

83,3

– Arbeidsgiveravgift

11,7

11,5

11,4

11,1

11,5

11,5

11,5

11,5

Pensjonskostnader mv.

5,1

5,5

5,5

5,4

4,5

4,7

5,0

5,1

Herav industri

Lønnskostnader per årsverk

473,7

496,2

514,6

527,8

548,1

574,1

601,6

625,2

645,9

659,2

– Lønn

82,2

82,2

82,7

84,4

85,1

84,7

84,4

84,1

84,1

84,1

– Arbeidsgiveravgift

11,2

11,1

11,2

11,0

10,9

11,0

11,1

11,1

Pensjonskostnader mv.

6,6

6,7

6,2

4,6

4,0

4,2

4,5

4,8

Offentlig forvaltning

Lønnskostnader per årsverk

437,0

457,9

485,9

506,9

528,7

551,3

578,9

603,2

627,0

652,6

– Lønn

78,8

78,5

78,1

78,0

78,0

77,9

77,4

77,0

76,5

75,8

– Arbeidsgiveravgift

11,2

11,1

11,5

11,9

11,4

11,2

11,3

11,2

Pensjonskostnader mv.

10,0

10,4

10,4

10,1

10,6

11,0

11,4

11,8

Offentlig forvaltning, inkludert premieavvik 1

Lønnskostnader per årsverk

440,1

462,0

492,1

510,7

533,9

551,8

585,4

602,6

632,2

– Lønn

78,8

78,5

78,1

78,0

78,0

77,9

77,4

77,0

76,5

– Arbeidsgiveravgift

11,2

11,1

11,5

11,9

11,4

11,2

11,3

11,2

Pensjonskostnader mv.

10,7

11,3

11,7

10,8

11,6

11,1

12,5

11,7

* Foreløpige tall.

1 Omfatter såkalte premieavvik i kommunene, fratrukket årets amortiserte premieavvik. Dette er definert som avvik mellom netto pensjonskostnad og betalt pensjonspremie.

Kilde: Nasjonalregnskapet, Statistisk sentralbyrå

Fotnoter

1.

Med overtidstillegg menes her all lønn som mottas for overtidsperioden.

2.

Med stillingsprosent menes hvor stor andel arbeidsforholdet utgjør av full stilling.

3.

Uregelmessige tillegg omfatter bl.a. tillegg for ubekvem arbeidstid, utkallingstillegg, skifttillegg, smusstillegg, offshoretillegg og andre tillegg som følge av arbeidets art. Uregelmessige tillegg er som regel knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider.

4.

For kommuneansatte er tellingspunktet 1. desember.

5.

Uregelmessige tillegg omfatter bl.a. tillegg for ubekvem arbeidstid, utkallingstillegg, skifttillegg, smusstillegg, offshoretillegg og andre tillegg som følge av arbeidets art. Uregelmessige tillegg er som regel knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider.

Til toppen
Til dokumentets forside