NOU 2017: 16

På liv og død— Palliasjon til alvorlig syke og døende

Til innholdsfortegnelse

3 Flertallsmerknad til dissensene til utvalgsmedlemmene Rønsen og Pedersen

Utvalgets flertall, bestående av de øvrige medlemmene, ved utvalgsleder Kaasa og utvalgsmedlemmene Andersen, Bahus, Broen, Farsund, Flovik, Hagerup, Husby, Schjødt og Slaaen, ønsker å ha en flertallsmerknad til dissensene til utvalgsmedlemmene Rønsen og Pedersen.

Flertallet ønsker å presisere at et samlet utvalg er enige om målsettingene: å styrke det palliative tilbudet til personer som trenger palliativ behandling. Et samlet utvalg stiller seg videre bak forståelsen av utfordringsbildet og samtlige tiltak utvalget foreslår, med unntak av to tiltak.

Uenigheten omhandler to konkrete tiltak:

  1. Etablere frittstående hospice ulike steder i landet – med forsterket hjemmetilbud, dag- og døgnfunksjon. Det foreslås dekning mht døgnplasser på 250 plasser innen 5–10 år, og at hospice skal være en del av spesialisthelsetjenesten (statlig finansiert), men lagt utenfor sykehusets organisering og lokalisering, avtale via RHF. Det foreslås at ulike modeller skal prøves ut og evalueres. Det foreslås at egnede finansieringsordninger skal evalueres. I tiltaket heter det videre at «Hospice som «fyrtårnfunksjon» – skal fungere som utviklings- og kompetansesenter, aktivt samarbeide med kommunale tjenester; hospiteringsfunksjon, utviklings/forskningsprosjekter». Dette tiltaket er fremmet av utvalgsmedlem Rønsen, og støttes av utvalgsmedlem Pedersen.

  2. Barnehospice bør inngå som en naturlig organisatorisk modell og som en del av totalløsning innen barnepalliasjon i Norge. Dette tiltaket er fremmet av utvalgsmedlem Pedersen og støttet av utvalgsmedlem Rønsen.

Flertallet ønsker å peke på to negative forhold som etablering av ovennevnte hospiceløsninger vil kunne føre til:

Norsk helsetjeneste er tuftet på et grunnleggende prinsipp om at alle pasienter skal få et likeverdig tilbud uansett hvor de bor i landet. Ved å gi et likeverdig tilbud i våre helse- og omsorgstjenester har man på svært mange områder oppnådd at Norge innen de fleste sektorer ligger på et høyt internasjonalt nivå. Innen palliasjon vil prinsippet om likeverdighet være sentralt (se ref). Dette gjelder spesielt for behandling, pleie og omsorg for døende pasienter. Vi ser fra Danmark at pasienter som mottar spesialisert palliasjon er pasienter med lang utdannelse og bedre inntekt og at denne forskjellen var enda større for dem som mottok hospice tjenester tilsvarende den modellen som mindretallet foreslår. Flertallet frykter at at hospiceetablering utenfor den etablerte helsetjenesten, med særlige avtalevilkår, vil bidra til ulikheter blant annen basert på sosioøkonomisk status. De to tiltakene foreslått av Rønsen og Pedersen vil kunne bidra til forskjellsbehandling, da langt fra alle i et langstrakt Norge kan reise til hospice som typisk vil være sentralisert i større byer. Et tilbud organisert utenom de faglige og akademiske miljøene i Norge vil heller ikke kunne følge med i kunnskapsfronten og heller ikke bidra til ny kunnskap innenfor rammen av større nasjonale og internasjonale samarbeidsprosjekter. I Storbritania og Canada, som et eksempel, har man sett både klinisk og akademisk at hospice i dag blir en integrert del av helse- og omsorgstjenestene.

For å oppnå et likeverdig palliativt tilbud har utvalget lagt til grunn at tjenestene skal tilbys innenfor de eksisterende strukturer både innen spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Utvalget erkjenner at kvaliteten innen palliasjon i dag ikke er god nok. Det foreslås derfor en rekke tiltak både innen organisering av tjenestene, for å øke den faglige kompetansen, for å bedre kunnskapen gjennom forskning og for å arbeide med sentrale verdier innen palliasjon spesielt og norsk helsetjeneste generelt.

Manglende integrasjon i den øvrige helsetjenesten: Mange pasienter får i dag god livsforlengende behandling over lang tid. Det har skjedd store endringer de siste 10 årene for mange store sykdomsgrupper. For å kunne gjennomføre denne behandlingen, som gir flere år med god livskvalitet for mange pasienter, på en trygg og god måte, kreves det spisskompetanse innen medisin og sykepleie. Dette gjelder for alle pasienter men spesielt for barn. Livsforlengende behandling mot livets slutt er utfordrende og det kan føre til overbehandling. Derfor mener flertallet i utvalget at palliasjon må integreres inn i alle deler av de pasienttilpassede forløpene både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og at den palliative medisinske kompetansen er tilstede i de tverrfaglige møtene. Samhandlingen mellom nivåene i helse- og omsorgstjenestene vil også være en sentral oppgave for de palliative teamene som utvalget foreslår å fulletablere i spesialisthelsetjenesten og nyetablere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Nasjonalt og internasjonalt er det også erkjent at palliasjon bør være en integrert del av det generelle helsetilbudet. Det er i flere store konkluderende studier vist at en slik integrasjon gjør at pasientene får bedre livskvalitet, at de har bedre psykisk og fysisk helse og i noen tilfeller lever de også lengere.

Et av hovedtiltakene flertallet i utvalget derfor foreslår er en tydeligere og mer forutsigbar, plass av palliasjon inn i de pasientsentrerte forløpene. Dette vektlegges gjennom hele det palliative forløpet, men også spesielt når pasientene er døende.

Flertallet mener at etablering av egne hospice enheter for voksne og barn, slik Rønsen og Pedersen foreslår, vil gi en særomsorg for enkeltgrupper som flertallet mener kan ivaretas på en god måte innenfor dagens system – med de tiltakene et samlet utvalg foreslår.

Samlet sett mener flertallet at den løsningen flertallet foreslår søker å få til best mulig likebehandling ved å styrke behandlingstilbudet til pasienter med behov for palliativ behandling i alle deler av Norge.

Ved iverksetting av tiltakene slik et samlet utvalg foreslår, vil dette bidra til å gi gode palliative tjenester til dem som trenger det, der de er, også i hjemmet,spesielt til personer i livets siste fase og barn og unge som har behov for palliasjon. Palliasjon på et høyt internasjonalt nivå kan ivaretas på en god måte innenfor dagens system – forutsatt at de tiltakene et samlet utvalg foreslår blir implementert.

Referanse

Referansen fra Madrid EAPC konferansen 2017:Best Abstract/Mejor Abstract Social Inequalities in Admission to Specialist Palliative Care. A Nationwide Study from the Danish Palliative Care Database. Adsersen M.1, Thygesen L.C.2, Groenvold M.1,31Department of Palliative Medicine, Bispebjerg Hospital, Research Unit, Copenhagen, Denmark; 2National Institute of

Publich Health, University of Southern Denmark, Copenhagen, Denmark; 3Department of Publich Health, Copenhagen

University, Copenhagen, Denmark

Til forsiden