Høringssvar fra Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund

HØRING - FREMTIDIG ORGANISERING AV POLITIETS SÆRORGANER

Dato: 01.12.2017

Svartype: Med merknad

Høring - Fremtidig organisering av politiets særorganer

Norsk fengsel og Friomsorgsforbund viser til vedlagte høringsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 14. juni d.å. i forbindelse med at regjeringen den 11. mai 2016 nedsatte Særorganutvalget for å utrede og foreslå fremtidig organisering av politiets særorganer og nasjonale beredskapsressurser. Utvalget overleverte sin utredning 18. mai 2017, jf. NOU 2017:11 Bedre bistand. Bedre beredskap (Fremtidig organisering av politiets særorganer).

Utvalget har blant annet fremsatt anbefalinger som i stor grad berører kriminalomsorgens ansvars- og virkeområde.

Det vises til høringsbrevet og høringsnotatet i sin helhet.

NFF konkluderer med at det er mange spørsmålsstillinger som må avklares før det kan fattes en beslutning om å overføre driftsansvaret for PU til kriminalomsorgen.

Kriminalomsorgen kan og vet mye om personer som av en eller av grunn blir besluttet frihetsberøvelse.  Kriminalomsorgen kan også mye om å ivareta personer fra mange nasjoner med ulik kulturell bakgrunn. Slikt sett har kriminalomsorgen gode forutsetninger for å overta driften av PU.

 

Det er argumenter som både taler for og imot at driften av PU overlates til kriminalomsorgen, men NFF kan ikke i dag konkludere med om det bør gjennomføres eller ikke.

 

NFF er klar over at det arbeider mange med fengselsbetjentutdanning på PU, men kan ikke se at det i seg selv er et avgjørende moment for en overføring eller ikke. Det er ulike begrunnelser for at fengselsbetjenter har søkt seg til PU de siste årene.

 

Ressurssituasjonen i kriminalomsorgen er krevende og det må ligge som en forutsetning for en overføring at alle nødvendige ressurser følger med.

 

 

 

 

Argumenter som kan underbygge en beslutning om overføring til kriminalomsorgen

Kompetanse

Kriminalomsorgens ansatte besitter høy kompetanse som følge av en grundig og god fengselsbetjentutdanning samt ansatte med sosialfaglig utdannelse. Fengselsbetjentutdanningen kvalifiserer til arbeid med alle typer innsatte og domfelte, ved alle typer fengsler og deler av fengslene og friomsorgskontor. De ansatte i kriminalomsorgen skal være en garantist for at både rettssikkerheten til innsatte, ansatte og samfunnet ivaretas. Profesjonalitet og etikk er viktige elementer i utdanningen.

 

Frigjøre politikraft

Kriminalomsorgen utfører transporter for politiet og NFF viser til pilotprosjektet på transport. Evalueringen viser at kriminalomsorgen bidrag er med på å frigjøre politikraft. NFF ser at dette også kan være et argument for å overta PU.

 

Argumenter som taler imot en overføring til kriminalomsorgen

 

Ikke siktede eller straffedømte personer

PU er etter utvalgets mening mer et fengselslignende institusjon og med mennesker som er frihetsberøvet.  NFF deler utvalgets vurdering i at PU kan oppfattes som et fengsel og reportasjen «Helene sjekker inn på Trandum» underbygger dette. Imidlertid er de som sitter der ikke straffedømte eller siktede og dermed ikke underlagt straffegjennomføringsloven slik som innsatte/domfelte i fengslene er og det er en vesentlig forskjell.

 

Ikke kriminalomsorgens kjerneoppgave

Kriminalomsorgen skal gjennomføre straff idømt av domstolene og tilbakeføre innsatte/domfelte tilbake til et lovlydig liv etter løslatelsen, og ta imot varetekts innsatte.

Å beskytte samfunnet er en viktig oppgave for kriminalomsorgen i tillegg til å tilrettelegge for tilbakeføring til samfunnet. Det er en høy andel utenlandske innsatte som kriminalomsorgen overfører til soning i hjemlandet da de ikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet.

 

Målgruppen på PU

Klientellet på Trandum kan være både kvinner og barn ifølge diverse avisoppslag.

De som sitter på Trandum er transitt personer som sitter der i påvente av uttransportering og underlagt utlendingslovens regler.

 

 

 

 

Sammenslåing av Politihøgskolen (PHS) og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)

 NFF ønsker ikke at PHS og KRUS skal slås sammen til en høyskole og frykter at KRUS sin egenart vil bli borte ved en sammenslåing.

Det kan være gode grunner til å se nærmere på forskningen og om det der kan være grunnlag for et tettere samarbeid.

 NFF viser til utredningen av mulige samarbeidsformer som er utarbeidet mellom de to utdanningsinstitusjonene. Utredningen anbefaler at samarbeidet utredes videre og anbefaler ikke en campus-sammenslåing. De økonomiske og administrative konsekvensene av de ulike modellene har de ikke utredet.

 

                                                                        Med hilsen

 

                                                                          Asle Aase/s/

                                                                        forbundsnestleder