Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Referanse: 558536

Innspill fra bekymret politimann

Dato: 30.11.2017

Svartype: Med merknad

Jeg velger å komme med mine innspill anonymt, da jeg er bekymret for hva det ville gjort for min fremtidige karriere dersom jeg signerte med navn. Jeg har både sett og erfart at etaten ikke har takhøyde for denne type uenighet. Jeg har jobbet med trafikk i politiet i mange år – også i UP. Jeg klarer derfor ikke å tie stille lengre når det ropes om at «hvis UP forsvinner, så raseres trafikksikkerhetsarbeidet». Det er rett og slett løgn!

UP prioriterer volum og har egne krav om produksjon av reaksjoner, og snakket UP har om «målrettede kontroller» utad er en sannhet med store modifikasjoner. I et politidistrikt med sideordnede politifaglige ledere ville man måtte underbygge påstandene sine på en annen måte enn i et særorgan som er en «stat i staten». Omverdenen er prisgitt UP sin fremstilling av situasjonen, helt uten muligheter for å etterprøve det som sies.

Slik det er nå så klapper politikere og Trygg Trafikk for UP når UP påpeker en risiko (atferd) i trafikken, uten at UP jobber systematisk med å redusere forekomsten av risikoen utover å drive kontrollvirksomhet. Et eksempel er etterforskning og analyse av ulykker med alvorlig personskade og/eller omkomne. Det er overlatt til Statens Vegvesen. Faktisk så etterforsker ikke UP noe som helst utover straksetterforskning gjort på stedet. Men når media er involvert, da skal man sørge for at det tas bilder av UP sine mannskaper slik at bevilgninger gis.

UP har i stor grad redusert politiets trafikksikkerhetsarbeid til å handle om kontrollvirksomhet. Forebyggende og oppsøkende virksomhet, trafikketterforskning og målrettet innsats mot høyrisikogrupper (på bekostning av volum) er eksempler på tiltak som nå må vike. I tillegg så lider trafikkfaget. Oslo er eneste politidistrikt med egen trafikkavdeling – og de er et godt eksempel på at trafikk handler om langt mer enn bare kontrollvirksomhet.

Beredskap og planlegging, VIP-kjøring, medvirkning i avgjørelser knyttet til trafikk (stenging av veier, dirigering av trafikk etc) er eksempler på arbeidsoppgaver som løses på svært ulike måter i distriktene i dag, og det siste punktet er helt fraværende hos UP. Viser til Harald Klemmetsen, en svært dyktig kollega i Oslo, sin kronikk i Politiforum den 30. oktober:

https://www.politiforum.no/artikler/politiets-kunnskap-om-arbeidsvarsling-og-trafikkregulering-er-apenbart-synkende/410411

Spesialpatruljene som jobber med kontroll av tunge kjøretøy er et annet eksempel. UP er stadig i media og snakker om trafikkfaren som utenlandske trailere i dårlig stand utgjør – men de har latt Statens Vegvesen overta nesten all kontrollvirksomhet og har kun spesialpatruljer igjen i noen fylker. Disse spesialpatruljene kommer til å bli faset ut og vil ikke bli erstattet med nye spesialkjøretøyer. De fremtidige mannskapene kommer til å jobbe med småbiler og for UP betyr det ytterligere økt kontrollproduksjon. Noe som er ett ønske fra ledelsen.

I tillegg medfører UP sin rotasjonsordning at fagutviklingen stagnerer, stikk i strid med intensjonen (og hva som sies utad). I utgangspunktet kan en tjenesteperson kun være beordret til UP i 6 år. I motsetning til resten av etaten, som ser behovet for spesialisering, synes altså UP det er mest fornuftig å bytte ut samtlige mannskaper med jevne mellomrom. «Rotasjon er bra», sies det – og så snakkes det lite om at man dermed a) nærmest til enhver tid har opplæring av ferske mannskaper b) har få høykompetente medarbeidere på spesialfelt og c) kompetansen som medarbeiderne bringer tilbake til distriktet blir ikke brukt fordi politidistriktene setter tjenestepersonene til andre oppgaver når de returnerer.

Når UP avdekker straffbare forhold, sendes sakene til etterforskning i distriktet det ble avdekket i. Svært mange saker henlegges, uten at UP har problematisert offentlig hva dette gjør for trafikksikkerheten. Her slipper mange verstingbilister unna, mens UP prioriterer kontrollvirksomhet og forenklet forelegg for hastighet (fartsbøter).

At et særorgan slipper unna med å jobbe med avdekking av saker er egentlig ganske utrolig. Siden avdekking og kontrollvirksomhet i all hovedsak ligger til UP blir trafikk et neglisjert felt hos politidistriktene. Dette brukes i neste omgang som argument for UP sin eksistens («se hva som skjer hvis politidistriktene får bestemme»), uten at det sies noe om at distriktenes prioriteringer selvsagt også preges av UP sin eksistens. Det er vel ingenting rart med at politimesterne prioriterer bort et fagområde som skal dekkes av et særorgan?

Det påstås fra flere hold at «trafikksikkerhetsarbeidet vil bli skadelidende fordi alvorligere kriminalitet vil prioriteres». Det er ingen automatikk i dette. Per i dag finnes det jo parallelle miljøer som sameksisterer uten å omprioriteres – vi fanger jo lommetyver selv om det begås drap, om man skal sette det på spissen. Politiske føringer og klare forventninger vil være til god hjelp. Som når Riksadvokaten gir tilrådninger og pålegg i skriv datert 11.08.2017 om dødsulykker og straffesaksbehandling i trafikksaker.

Det er også påfallende at ingen stiller kritiske spørsmål ved UP sine disposisjoner. UP sin fortjeneste i reduksjonen av dødsulykker fremstår som særs overdrevet for noen som kjenner virkeligheten. Bedre veier, tryggere biler og fremskritt innenfor akuttmedisin har langt mer å si enn den avskrekkende effekten kontroller har. Hvor mange har ikke kjørt i åresvis uten å se en eneste kontroll? Og har noen egentlig ettergått om UP har satt inn flest mannskaper på de stedene med mange dødsulykker?

Som særorgan vil det alltid være en stor fare for at ledelsen favoriserer kontrollvirksomhet som genererer «penger i statskassa» fordi UP da kan «betale seg selv». Internt i politiet er det mange som betviler nedleggelse av UP, rett og slett fordi de tjener inn penger i større skala enn noen andre. Så kan man jo lure på hvorfor UP rett i forkant av den nye politireformen endret sin struktur til å bli færre distrikter og med en liten dreining av geografisk område i forhold til politidistriktene sitt område. Og i etterkant av at Særorganutvalget ble opprettet begynte en drastisk omprioritering av mannskaper og patruljer og at ansvaret for Politiets ATK-senter ble overtatt av UP i 2017.

Stortinget gjør klokt i å la trafikksikkerhetsarbeidet komme tilbake til politidistriktene. Det vil på ingen måte innebære en forringelse av trafikksikkerhetsarbeidet – heller tvert imot.