Høringssvar fra Vestfold Fylkeskommune

Høringssvar - NOU 2017/11 Foreslått nedleggelse av UP

Dato: 27.10.2017

Svartype: Med merknad

Hovedutvalg for samferdsel og areal 2015-2019 24.10.2017 111/17

Høringssvar - NOU 2017:11 Foreslått nedleggelse av UP

Sammendrag

Et regjeringsoppnevnt utvalg leverte 18. mai 2017 sin NOU 2017:11 «Bedre bistand. Bedre beredskap». I rapporten anbefaler utvalget at dagens utrykningspoliti legges ned og at arbeidet med trafikksikkerhet skal legges til de 12 politidistriktene. Det er flere mulige ulemper knyttet til dette. Et politi som allerede er underbemannet vil med stor sannsynlighet bli nedprioritert forebyggende trafikksikkerhetsarbeid om det blir stående i konflikt med andre kriminalitetsområder som: vold, overgrep, rus og lignende. Et synlig politi har en forebyggende effekt, uten dette kan det forventes en økning i kjøring i ruspåvirket tilstand og høy hastighet. UP vil i Vestfold ikke kunne erstattes av automatiske trafikkontroller, da det er få strekninger som tilfredsstiller kravene. En nedleggelse av UP kan føre til et tap av kompetanse og læringssynergi – noe som vil være vanskelig å gjenoppbygge.

Fylkesrådmannens innstilling

Følgende høringsuttalelse sendes Justis- og beredskapsdepartementet:

1. Uten UP vil det være vanskelig å nå målene i Nasjonal Transportplan om færre omkomne eller hardt skadde. I tillegg til de menneskelige tapene er trafikkulykker samfunnsøkonomisk kostbare.

2. Vestfold fylkeskommune kan ikke se at en nedleggelse av UP vil være verken samfunns-økonomisk lønnsomt eller forenlig med nullvisjonen i trafikksikkerhetsarbeidet.

3. Vestfold fylkeskommune mener regjeringen ikke bør gå videre med utvalgets anbefaling, men beholde UP som en selvstendig nasjonal politienhet.

Tønsberg, 29.09.2017

Egil Johansen

fylkesrådmann

Sverre Høifødt

direktør

 

Innledning:

Et regjeringsoppnevnt utvalg leverte 18. mai 2017 sin NOU 2017:11 «Bedre bistand. Bedre beredskap». I rapporten anbefaler utvalget at dagens utrykningspoliti legges ned og at arbeidet med trafikksikkerhet skal legges til de 12 politidistriktene. Under eventuelt i Fylkestinget 15.06.17 ble dette fremmet som en bekymring for trafikksikkerheten, og det ble på grunnlag av dette bestemt å legge frem en høringsuttalelse. Høringsfristen er 1.desember 2017.

Saksutredning:

Fylkespolitiker Hans Hilding Hønsvall (KrF) fremmet i Fylkestinget 15.06.17 en interpellasjon i forbindelse med den foreslåtte nedleggelse av UP. Han henviser til UPs oppsiktsvekkende gode resultater, at Norge er verdensledende innen trafikksikkerhet og stiller spørsmål om fylkesordføreren er bekymret for trafikksikkerhet og trygghet på veiene i Vestfold og hvorvidt fylkeskommunen vil levere et høringssvar. I sitt svar sa fylkesordføreren at fylkesrådmannen i løpet av høsten vil legge fram et forslag til høringsuttalelse for HSA.

Det nasjonale samarbeidet bygger på nullvisjonen, det vil si et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skade. Dette er et felles fundament for alt nasjonalt trafikksikkerhetsarbeid. Som følge av nullvisjonen har innsatsen i større grad blitt målrettet mot de alvorligste trafikkulykkene. I Politidirektoratets Strategiplan for polititjeneste på veg

2016–2019 fremgår det at trafikksikkerhet er en av politiets hovedoppgaver.

Politiets innsats følger her to hovedspor:

1. Generell forebyggende innsats gjennom synlig tilstedeværelse, kontroll og overvåkning på veiene for å styrke den subjektive oppdagelsesrisikoen. Dette bygger på antakelsen om at økt opplevd risiko for å bli kontrollert og avdekket vil redusere sannsynligheten for at den enkelte foretar lovstridige handlinger på vei, og at dette reduserer antall alvorlige trafikkulykker.

2. Politiets faktiske evne til å avdekke lovbrudd på veien, sikre bevis og gjennomføre etterforskning og straffeforfølgelse.

Selv om UP har et nasjonalt ansvar for politiets trafikksikkerhetsarbeid, ligger etterforskningsog påtalekompetansen i politidistriktene. På oppdrag fra Riksadvokaten leverte UP i desember 2015 en analyse av politiets etterforskning og straffesaksbehandling av alvorlige trafikkulykker. Rapporten konkluderte med at politiets etterforskning i for mange tilfeller var mangelfull og av dårlig kvalitet.

I kjølvannet av nærpolitireformen er det iverksatt et generelt kompetansetiltak, Etterforskningsløftet, en handlingsplan for løft av etterforskningsfeltet. Det forventes at tiltaket også vil bidra til å styrke politiets trafikksikkerhetsarbeid. Denne handlingsplanen innebærer blant annet styrket utdanningstilbud, nasjonale standarder for god fagledelse samt nye arbeidsformer og metodebruk. I tillegg utvikles metoden «mer politiarbeid på stedet» i politidistriktene, noe som skal føre til bedre kvalitet på etterforsking, også av trafikkulykker.

Kompetanse er likevel ikke den største utfordringen. Dette bekrefter også politimestrene. Den største utfordringen er heller knyttet til stort oppgavespenn og begrenset kapasitet. Flere utvalget har snakket med, herunder Vegvesenet og Trygg Trafikk, underbygger UPs rapport. De fremhever på den ene siden at politiet er en svært viktig aktør i trafikksikkerhetsarbeidet, men at politidistriktene generelt ikke prioriterer dette arbeidet. Som eksempel peker Vegvesenet på flere tilfeller der potensielt store saker, som ofte er nærmest «ferdig etterforsket», blir overført til politidistrikter, men som regel med det resultat at sakene blir nedprioritert eller henlagt for å unngå merarbeid.

Trafikksikkerhet er en av politiets hovedoppgaver. Kriminalstatistikken for 2016 viser at av 335 413 anmeldte lovbrudd, er hele 48 338 veitrafikkovertredelser. I tillegg til dette var det 9 655 saker om kjøring i ruspåvirket tilstand. Av anmeldelser som resultat av arbeid typisk utført av UP utgjør disse 57 993 anmeldelsene omtrent en sjettedel av alle anmeldte saker i 2016. Statistikken viser oss også at ruspåvirket kjøring utgjør en femtedel av alle narkotikalovbrudd. (SSB)

UP gir også uttrykk for at det er generelt liten interesse i politidistriktene for å prioritere trafikksikkerhet, og mener dette er et gjennomgående fenomen også i andre europeiske land. Etter UPs mening har overgangen fra 27 til 12 distrikter foreløpig ikke gitt noen nevneverdig endring i verken holdning eller bevissthet til forbindelsen mellom UPs arbeid og generell kriminalitetsbekjempelse.

Samtidig er trafikksikkerhet et område de fleste politimestre mener at de selv er best egnet til å styre ressursene for, blant annet med henvisning til totalansvarsprinsippet – at politimestrene selv bør ha kontroll med politioppgavene i eget distrikt. Begrunnelsen er at dette vil gi en mer effektiv og fleksibel politikraft fordi distriktets egne politistyrker kan håndtere flere typer politioppgaver med nødvendig kompetanse både i etterforsknings- og påtalesporet. I tillegg hevdes det at med full kontroll på samlede trafikkpolitiressurser vil det være mulig å koordinere og prioritere andre målrettede trafikksikkerhetstiltak. I utvalgets kompetansekartlegging oppgir også ti av tolv politimestre at de etter nærpolitireformen i «meget stor grad» eller «svært stor grad» forventer å redusere sitt behov for bistand på området. Det er flere grunner til dette. Det ene er at større distrikter gir tilgang på flere ressurser. Det andre er, som Teknologirådet fremhever, at økt bruk av teknologi gradvis vil endre kontrollbehovet. Over tid vil sensorteknologi, automatiserte kontrollmetoder og innebygde løsninger i kjøretøyene bli mer vektlagt i trafikksikkerhetsarbeidet. Dette kan føre til gradvis mindre behov for tradisjonell politibistand på trafikkområdet.

Politianalysen berørte også spørsmålet om politiets ressursprioritering på området. Utvalget beskrev her delvis mulighetene for at UPs oppgaver i stor grad kunne inngå som del av porteføljen i politidistriktene. Utvalget fant det likevel vanskelig å konkludere, særlig fordi UP de seneste årene i større grad er blitt en støtte og ressurs for politiet i andre deler av landet og har oppnådd gode resultater med begrensede midler. Det ble likevel reist spørsmål om hvorvidt det kunne anses som en fornuftig bruk av politiressurser, ettersom UP legger beslag på ressurser som kanskje kunne vært utnyttet til mer effektiv og fleksibel politikraft i distriktene.

I forbindelse med forvaltningsreformen i 2010 ble store deler av riksveiene omklassifisert til fylkesveier og ansvaret for fylkesveger ble tillagt fylkeskommunen. Ansvaret for trafikksikkerheten på fylkesveiene i Vestfold er dermed tillagt Vestfold fylkeskommune.

Fylkesrådmannens bemerkninger:

Det er foreslått å legge ned UP og overføre ressursene til de lokale politidistriktene slik at de kan brukes mer fleksibelt. I en hverdag med et politi som allerede er underbemannet frykter imidlertid fylkesrådmannen at forebyggende arbeid vil bli nedprioritert i forhold til andre viktige kriminalitetsområder som vold, overgrep, rus o.l. Kompetanse på etterforskning av trafikkulykker og straffesaksbehandling av alvorlige trafikkulykker ved distriktspolitiker er ikke tilfredsstillende. Det er allerede tydelig hvordan saker som blir overlevert fra Vegvesenet blir nedprioritert og henlagt av hensyn til prioriteringer.

Trafikksikkerhet er en bekymring som ligger folk nært. Undersøkelser viser at det er politiets innsats på veien vi er mest fornøyd med. Folk flest vil ha synlig politi på veien. Synlig politi har en forebyggende effekt, uten dette kan det forventes en økning av kjøring i ruspåvirket tilstand og høy hastighet. Ifølge SVV er kjøring i ruspåvirket tilstand og høy hastighet blant de viktigste faktorene til dødsulykker. Positive ringvirkninger kan også gå tapt; UP bidrar sterkt til generell kriminalitetsbekjempelse.

Ifølge TØI vil en økning i trafikkontroller være samfunnsøkonomisk lønnsomt. I NOU 2017:11 er det foreslått at ATK og førerstøttesystemer vil kunne erstatte fartskontroller og redusere antall ulykker. I Vestfold er det få strekninger som møter kravene til ATK. Det er også grunn til å anta at teknologien og bilparken ikke vil være tilgjengelig og oppdatert et godt stykke tid fremover.

UP er en kunnskapsorganisasjon som er bygget opp over lang tid, med et høyt fokus på utvikling av kunnskap og erfaring. En nedleggelse av UP vil kunne føre til et tap av kompetanse og læringssynergi – noe som vil være vanskelig å gjenoppbygge. Fylkesrådmannen mener på denne bakgrunn at samfunnet fortsatt vil være tjent med en nasjonal enhet med spisskompetanse.

 

Vedlegg