11 Nasjonale prospekter
11.1 Innledning
For tilbud med et samlet vederlag som utgjør mellom 1 million euro og 5 millioner euro beregnet over en periode på 12 måneder, skal det utarbeides prospekt etter nasjonale regler i medhold av verdipapirhandelloven § 7-2 jf. § 7-13 og verdipapirforskriften § 7-14. Etter gjeldende rett omtales dette som «registreringsprospekter». Utvalget foreslår imidlertid at prospekter som utarbeides i medhold av de nasjonale reglene, skal omtales som «nasjonale prospekter» og ikke som «registreringsprospekter». Utvalget mener at «nasjonale prospekter» gir mer dekkende uttrykk for innholdet og regelsettet for denne typen dokumenter.
Et prospekt utarbeidet etter nasjonale regler, kan ikke benyttes som noteringsprospekt. Ved opptak til notering av omsettelige verdipapirer på regulert marked, er det krav om EØS-prospekt. Nasjonale prospekter kan kun benyttes for tilbud som fremsettes i Norge, og kan således ikke benyttes grensekryssende.
Prospekt utarbeidet etter nasjonale regler, skal i medhold av gjeldende verdipapirhandelloven § 7-10 oversendes Foretaksregisteret for registrering før offentliggjøring kan skje.
En rekke av de materielle reglene i gjeldende verdipapirhandelloven kapittel 7 gjelder både for EØS-prospekter og for nasjonale prospekter. For EØS-prospekter vil disse reglene nå erstattes av prospektforordningens regler. For de nasjonale prospektene må det vurderes om tilsvarende regler skal videreføres eller erstattes med andre regler. Nedenfor vil utvalget drøfte om og i hvilken utstrekning det bør opprettholdes nasjonale informasjonsregler der et tilbud faller utenfor reglene for EØS-prospekt. Herunder drøfter utvalget beløpsgrense for plikt til å utarbeide nasjonale prospekter, unntak fra plikt til å utarbeide slikt prospekt og forslag til regler som skal gjelde for disse prospektene.
11.2 Krav om utarbeidelse av nasjonale prospekter og beløpsgrense for prospektplikt
11.2.1 Gjeldende rett
For tilbud med et samlet vederlag som utgjør mellom 1 million euro og 5 millioner euro beregnet over en periode på 12 måneder, skal det utarbeides prospekt etter nasjonale regler. Dette følger av verdipapirhandelloven § 7-2 jfr. § 7-13 og verdipapirforskriften § 7-14.
11.2.2 Forventet EØS-rett
Det følger av prospektforordningen artikkel 1 nr. 3 at EØS-statene ikke har adgang til å gi regler som pålegger plikt til å utarbeide EØS-prospekt for tilbud med et samlet vederlag på mindre enn 1 million euro. Etter artikkel 3 nr. 3 annet ledd gis det imidlertid adgang til å pålegge andre informasjonsplikter på nasjonalt nivå, forutsatt at informasjonspliktene som pålegges ikke utgjør en uforholdsmessig eller unødvendig byrde.
Dersom nasjonalstatene har benyttet adgangen til å fastsette en høyere grense for plikt til å utarbeide EØS-prospekt enn 1 million euro, kan det utarbeides nasjonale regler om informasjonskrav også for tilbud i intervallet fra 1 million euro til den nasjonalt fastsatte grensen. Dette presiseres i fortalens avsnitt 13, hvor det uttrykkelig fastslås at adgangen til å fastsette nasjonale regler om informasjonskrav gjelder tilsvarende for tilbud som faller under den beløpsgrensen for krav til å utarbeide EØS-prospekt som er fastsatt etter nasjonale regler i medhold av forordningens artikkel 3 annet ledd. Prospektforordningen gir ikke anledning til å fastsette nasjonale informasjonskrav for opptak til notering på regulert marked av omsettelige verdipapirer. For opptak til notering av omsettelige verdipapirer på regulert marked gjelder det krav om utarbeidelse av EØS-prospekt. Prospekt ved tilbud som utarbeides på bakgrunn av nasjonale regler, kan ikke benyttes grensekryssende. Dette fremgår av forordningen artikkel 4 nr. 1.
11.2.3 Utvalgets vurderinger
Det følger av prospektforordningen at det kan innføres nasjonale informasjonskrav for tilbud som utgjør et beløp på mindre enn 1 million euro, samt for tilbud som gjelder et lavere beløp enn beløpsgrensen for plikt til å utarbeide EØS-prospekt, slik denne er fastsatt i nasjonale regler i medhold av forordningen.
Utvalget bemerker at det allerede i dag gjelder nasjonale informasjonskrav for tilbud med et samlet vederlag mellom 1 million euro og 5 millioner euro. Dette følger av reglene i verdipapirhandelloven §§ 7-2 jf. 7-13 og verdipapirforskriften § 7-14.
En viktig del av utvalgets arbeid har vært å vurdere hvorvidt det fortsatt skal gjelde nasjonale prospektregler, samt hvilken beløpsgrense som skal gjelde for slike prospekter.
De gjeldende regler for utarbeidelse av nasjonale prospekter er lite benyttet, sett opp mot reglene for EØS-prospekter. I perioden 2014 til 2017 ble det registrert 66 nasjonale prospekter (registreringsprospekter) i Foretaksregisteret. Motsetningsvis godkjente Finanstilsynet i samme periode 775 EØS-prospekter. Per 1 kvartal 2018 har Finanstilsynet godkjent 39 EØS-prospekter, mens det i samme periode ble registrert fire nasjonale prospekter i Foretaksregisteret.
Samtidig er reglene om nasjonale prospekter for tilbud som utgjør et beløp mellom 1 million euro og beløpsgrensen for EØS-prospekt (5 millioner euro etter gjeldende rett), etter utvalgets syn av betydning for investorbeskyttelsen. Hovedformålet med prospektreglene er å sikre at investor gis tilstrekkelig informasjon i forbindelse med investering i kapitalmarkedet, herunder informasjon om de sentrale risikofaktorene som knytter seg til investering i et aktuelt finansielt instrument. Hensynet til beskyttelse av investorene tilsier etter utvalgets syn at det bør opprettholdes krav om at det utarbeides en viss minimumsinformasjon i form av et nasjonalt prospekt, før tilbud fremsettes til allmenheten.
Dersom beløpsgrensen for krav om EØS-prospekt økes til 8 millioner euro, vil færre tilbud enn i dag omfattes av krav om EØS-prospekt. Dette tilsier at flere tilbud vil være omfattet av nasjonale regler for prospekt. Utvalget går inn for at det fortsatt skal gjelde krav om prospekt etter nasjonale regler for tilbud om kjøp eller tegning av omsettelige verdipapirer som rettes til allmennheten og som gjelder beløp mellom 1 million euro og 8 millioner euro, altså i det intervallet hvor det kunne vært stilt krav om utarbeidelse av EØS-prospekt.
Utvalget har i tillegg vurdert om den nedre grensen for plikt til å utarbeide nasjonalt prospekt bør settes lavere enn etter dagens regler (1 million euro), men har kommet til at dagens regler bør opprettholdes. Forordningen åpner riktignok for at det kan fastsettes nasjonale informasjonskrav for tilbud om kjøp eller tegning av omsettelige verdipapirer med et samlet vederlag som er lavere enn 1 million euro, men det understrekes samtidig at behovet må vurderes nøye. I forordningen artikkel 1 nr. 3 annet ledd heter det således:
«Member States shall not extend the obligation to draw up a prospectus in accordance with this Regulation to offers of securities to the public referred to in the first subparagraph of this paragraph. However, in those cases, Member States may require other disclosure requirements at national level to the extent that such requirements do not constitute a disproportionate or unnecessary burden.»
Som det fremgår av sitatet, er forutsetningen for å innføre ytterligere informasjonskrav at de nasjonale kravene ikke utgjør en uforholdsmessig eller unødvendig byrde ved tilbud som faller utenfor kravet om EØS-prospekt. Et krav om prospekt etter nasjonale regler for tilbud under 1 million euro vil innebære en skjerpelse i forhold til dagens regler. Utvalget har ikke identifisert at det er noe fremtredende behov for å øke investorbeskyttelsen ved å innføre krav om nasjonale prospekter også for lavere tilbud enn det som følger av gjeldende rett.
Krav om nasjonale prospekter for tilbud med et samlet vederlag under 1 million euro vil i lys av dette kunne fremstå som en uforholdsmessig og unødvendig byrde for utstedere og tilbydere av omsettelige finansielle instrumenter. En reduksjon av grensen ville forøvrig innebære at regelverket beveges i motsatt regning av de endringer forordningen legger opp til, hvor et uttalt mål er å lette næringslivets tilgang på kapital. Utvalget går derfor inn for at det skal videreføres krav om nasjonale prospekter for tilbud med et samlet vederlag på mellom 1 million euro og den til enhver tid fastsatte grensen for EØS-prospekt i medhold av nasjonale regler.
Utvalget nevner også at Kommisjonen har foreslått regler om informasjonskrav knyttet til grensekryssende tjenesteytelser innfor folkefinansiering, se omtale i kapittel 1.3.1, og bemerker for ordens skyld at ovennevnte drøftelse gjelder krav til nasjonale prospekter, og ikke andre former for informasjonskrav.
Utvalget foreslår på denne bakgrunn at verdipapirhandelloven § 7-2 oppheves med virkning for nasjonale prospekter og erstattes med en bestemmelse som sier at det for tilbud om kjøp eller tegning av omsettelige verdipapirer med et samlet vederlag på mellom 1 million euro og 8 millioner euro skal utarbeides nasjonale prospekter.
11.3 Finansielle instrumenter som omfattes av krav til nasjonale prospekter
11.3.1 Gjeldende rett
Det gjelder prospektplikt for tilbud om kjøp eller tegning av omsettelige verdipapirer i medhold av verdipapirhandelloven § 7-2. Utvalget viser til den nærmere fremstillingen av begrepet «omsettelige verdipapirer» i kapittel 2.1.3 foran. I visse sammenhenger benyttes begrepet «ikke-aksjerelaterte verdipapirer» i tilknytning til prospektplikt. Begrepet «ikke-aksjerelaterte verdipapirer» er definert i § 7-1 som andre omsettelige verdipapirer enn aksjer og andre verdipapirer som kan likestilles med aksjer og omsettelige verdipapirer som gir rett til å erverve slike verdipapirer dersom rettighetene er utstedt av utstederen av det underliggende verdipapiret eller av et selskap i samme konsern.
11.3.2 Utvalgets vurderinger
Etter gjeldende rett gjelder prospektplikten ved tilbud om kjøp eller tegning av omsettelige verdipapirer. Dette utgangspunktet gjelder både for nasjonale prospekter og for EØS-prospekter.
Ettersom reglene om nasjonale prospekter faller utenfor prospektforordningens område, har utvalget vurdert om det er hensiktsmessig å gjøre reglene for nasjonale prospekter gjeldende for andre finansielle instrumenter enn omsettelige verdipapirer. Det kunne for eksempel vært aktuelt å vurdere å innføre prospektplikt etter nasjonale regler kun for tilbud om kjøp eller tegning av aksjer og/eller obligasjoner. Utvalget antar at dette er de mest relevante finansielle instrumenter i det norske markedet for tilbud i den aktuelle størrelsesorden. Utvalget mener imidlertid at det vil bidra til å komplisere regelverket å lage et skille mellom hvilke omsettelige verdipapirer som omfattes av plikt til å utarbeide EØS-prospekt, og nasjonale prospekter.
Utvalget foreslår derfor at plikten til å utarbeide nasjonale prospekter, på samme måte som for EØS-prospekter, skal gjelde ved tilbud om kjøp eller tegning av omsettelige verdipapirer som definert i verdipapirhandelloven § 2-4 første ledd, med unntak av pengemarkedsinstrumenter med kortere løpetid enn 12 måneder.
11.4 Unntak fra krav om nasjonale prospekter
11.4.1 Gjeldende rett
For både EØS-prospekter og nasjonale prospekter er det et vilkår for at reglene skal komme til anvendelse at tilbudet rettes til 150 personer eller flere i det norske markedet, se verdipapirhandelloven § 7-2. Etter verdipapirhandelloven § 7-4 gjelder i tillegg en rekke unntak fra plikten til å utarbeide prospekt ved tilbud om kjøp eller tegning av omsettelige verdipapirer. Ettersom unntakene er gjort gjeldende for både EØS-prospekter og nasjonale prospekter viser utvalget til fremstillingen av disse unntakene i kapittel 2.1.4.1.
11.4.2 Utvalgets vurderinger
Ettersom prospektplikt etter nasjonale regler faller utenfor prospektforordningens område, står nasjonale myndigheter relativt fritt med hensyn til fastsettelse av reglene, herunder hvilke vilkår og unntak som skal gjelde for plikt til å utarbeide nasjonale prospekter. Etter gjeldende rett er vilkårene og unntakene fra prospektplikt etter de nasjonale reglene sammenfallene med reglene for EØS-prospekter. Ved gjennomføring av prospektforordningen har utvalget vurdert systematikken ved utarbeiding av regler for de nasjonale prospektene. Utvalget mener systematikken der unntakene som gjelder for EØS-prospekter også gjelder tilsvarende for de nasjonale prospektene, bør videreføres.
Etter gjeldende rett vil krav om prospekt, herunder nasjonalt prospekt, oppstå der tilbud om kjøp eller tegning av omsettelige finansielle instrumenter rettes til 150 personer eller flere i det norske markedet. Utvalget har i kapittel 2.1 foreslått å oppheve verdipapirhandelloven § 7-2, som blant annet gir reglene om grensen på 150 personer for at prospektplikt skal inntre. Ved gjennomføring av prospektforordningen i norsk rett vil imidlertid grensen på 150 personer for prospektplikt følge av prospektforordningen artikkel 1 nr. 4 bokstav b) for EØS-prospekter. Prospektforordningen innebærer få endringer av betydning for unntakene, og de endringene som foreslås, herunder adgangen til å benytte standardisert informasjonsdokument ved tilbud som fremmes i forbindelse med oppkjøp, og der omsettelige finansielle instrumenter utstedes i forbindelse med fusjon, fisjon mv., er praktiske også for nasjonale prospekter.
Utvalget bemerker at å beholde samme persongrense og samme generelle unntak fra prospektplikten også i de nasjonale reglene, vil gi bedre sammenheng i regelverket og bidra til å gjøre prospektreglene lettere tilgjengelig for markedsaktørene. Utvalget har heller ikke identifisert særlige forhold som tilsier at det skal gjelde en annen persongrense enn 150 personer, eller andre unntak for nasjonale prospekter enn for EØS-prospekter. Samtidig har utvalget ikke identifisert særskilte behov for å innføre ytterligere unntak fra krav om nasjonale prospekter enn det som gjelder for EØS-prospekter. I denne vurderingen har utvalget særlig lagt vekt på at de informasjonsplikter som pålegges utstedere og tilbydere er av begrenset omfang, og må anses som forholdsvis lite tyngende. Utvalget mener den mest oversiktlige løsningen er å gjøre unntaksbestemmelsene i forordningen gjeldende også for nasjonale prospekter, se drøftelsen av unntakene under punkt 2.1.4. Når det gjelder persongrensen på 150 personer, bemerker utvalget at det ikke bør lages ulike tersker for hva som er et tilbud til allmenheten for EØS-prospekter og nasjonale prospekter. Av praktiske grunner bør derfor grensen på 150 personer videreføres.
Utvalget har vurdert om de aktuelle unntakene bør inntas direkte i loven eller om det skal henvises til de aktuelle unntakene i forordningen. Utvalget ser at det vil kunne være ønskelig å finne de konkrete unntakene gjentatt direkte i loven, men mener likevel dette vil være uheldig fordi forordningsteksten også er en del av lovteksten. En løsning der unntaksbestemmelsen gjentas i kapittelet om nasjonale prospekter, vil dermed innebære at loven inneholder to materielt like bestemmelser. For å ivareta behovet for å reflektere eventuelle senere endringer i forordningen, og å unngå at det utvikler seg en ulik tolkningspraksis med hensyn til de aktuelle unntakene, er utvalget av den oppfatning at det vil være mest hensiktsmessig å henvise til den aktuelle unntaksbestemmelsen i forordningen.
Utvalget har også vurdert hvorvidt det er behov for å videreføre dispensasjonsadgangen i verdipapirhandelloven § 7-6 med virkning for nasjonale prospekter. Denne dispensasjonsbestemmelsen som blant annet omfatter adgang til å gi dispensasjon ved tilbud om kjøp eller tegning av obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter med kortere løpetid enn 12 måneder, bortfaller med virkning for EØS-prospekter ved gjennomføring av forordningen i norsk rett. Pengemarkedsinstrumenter med kortere løpetid enn 12 måneder er unntatt fra definisjonen av omsettelige verdipapirer ved gjennomføringen av prospektforordningen, og vil således ikke omfattes av prospektplikt, verken for EØS-prospekter eller, i tråd med utvalgets forslag, for nasjonale prospekter.
Utvalget har samtidig lagt avgjørende vekt på at det vil gi best sammenheng i regelverket om det gjelder samme unntak fra krav om nasjonale prospekter som for EØS-prospekter. Det er videre utvalgets syn at det er lite hensiktsmessig å legge opp til en ordning der Finanstilsynet kan innvilge dispensasjon fra krav om utarbeiding av nasjonale prospekter, så lenge Finanstilsynet ikke har befatning med de nasjonale prospektene gjennom kontroll og godkjenning eller offentliggjøring av nasjonale prospekter.
På bakgrunn av ovenstående foreslår utvalget at verdipapirhandelloven §§ 7-4 og 7-6 oppheves med virkning for nasjonale prospekter og erstattes av en bestemmelse som gir prospektforordningen artikkel 1 nr. 4 og nr. 6 første punktum om unntak fra plikt til å utarbeide prospekt ved tilbud, tilsvarende anvendelse for nasjonale prospekter.
11.5 Innholdskrav for nasjonale prospekter
11.5.1 Gjeldende rett
Verdipapirhandelloven § 7-13 fastsetter at prospekter, herunder nasjonale prospekter, skal inneholde de opplysninger som, blant annet med hensyn til særlige forhold hos tilbyderen og arten av de verdipapirene som tilbys, er nødvendige for at investorene skal kunne foreta en velfundert vurdering av utsteders og eventuelle garantisters økonomiske stilling og utsikter, og av rettigheter knyttet til verdipapirene. Det fremgår videre at opplysningene skal fremstilles i en lett forståelig og analyserbar form. De spesifikke innholdskravene for de nasjonale prospektene fremgår av verdipapirhandellovens § 7-13, jf. verdipapirforskriften § 7-14. I hovedtrekk er det krav om at nasjonale prospekter skal inneholde opplysninger om hvem som har utarbeidet prospektet, opplysninger om tilbyder, opplysninger om tilbudet og de aktuelle verdipapirene som omfattes av tilbudet. Det skal også fremgå på prospektets forside at prospektet av notoritetshensyn er registrert i Foretaksregisteret, og at prospektmyndigheten eller andre offentlige myndigheter ikke har foretatt noen form for kontroll av dokumentet.
11.5.2 Utvalgets vurderinger
Ved vurderingen av hvilke innholdskrav som skal gjelde for nasjonale prospekter, herunder hvorvidt de innholdskrav som følger av gjeldende rett skal videreføres eller endres, er utvalget bundet av prospektforordningens begrensninger som sier at nasjonale krav ikke kan være uforholdsmessige eller byrdefulle for utstederen.
Innholdskravene som stilles etter gjeldende rett er etter utvalgets syn av begrenset art, sammenlignet med de innholdskravene som gjelder for EØS-prospekter. Det er utvalgets vurdering at innholdskravene etter gjeldende rett ikke kan anses som verken byrdefulle eller unødvendige, slik at de ville kunne opprettholdes i medhold av prospektforordningen. Det er imidlertid et spørsmål om den regulering som gjelder i dag er tidsmessig og hensiktsmessig, herunder om den informasjonen som skal inntas i nasjonale prospekter er dekkende for det informasjonsbehovet som investorer har etter dagens forhold.
Utvalget foreslår på denne bakgrunn en revisjon av de gjeldende informasjonskravene for nasjonale prospekter. Siktemålet er at informasjonen som kreves skal være nødvendig for at investorer etter dagens forhold skal kunne foreta en velbegrunnet vurdering av utstederen, eventuelle garantister og de aktuelle verdipapirene som omfattes av tilbudet. Utvalget foreslår at det generelle informasjonskravet som i dag fremgår av verdipapirhandelloven § 7-13, videreføres som et nytt generelt og overordnet informasjonskrav for nasjonale prospekter. De spesifikke innholdskravene er inntatt i utkast til lov- og forskriftstekst i kapittel 16, og omfatter på overordnet nivå informasjon om hvem som er ansvarlig for prospektet, nærmere informasjon om utstederen, tilbyderen og eventuelle garantister, beskrivelse av tilbudet og de aktuelle verdipapirene som tilbys, samt hvilke vedlegg som skal følge med.
Utvalget foreslår at et nasjonalt prospekt skal inneholde følgende informasjon om utstederen, tilbydere og eventuelle garantister:
Navn, foretaksnavn, organisasjonsnummer og LEI-nummer,
Forretningsadresse og kontaktinformasjon,
Medlemmer av styret og daglig leder, informasjon om eventuelle domfellelser for økonomiske forhold, konkurser, bobehandlinger eller avviklinger, forvaltningsrettslige anklager eller sanksjoner som slike personer har vært involvert i de siste fem år. For utstederen skal i tillegg slike opplysninger gis for finansdirektøren.
De foreslåtte informasjonskravene er utformet for å sikre at nasjonale prospekter inneholder informasjon som på en entydig måte identifiserer utstederen av de finansielle instrumentene, eventuelle tilbydere (dersom dette ikke er utstederen) og eventuelle garantister, herunder hvem som er daglig leder og medlemmer av styret. Herunder foreslår utvalget å videreføre krav om informasjon om eventuelle domfellelser for økonomiske forhold, konkurser mv. for slike personer.
Utvalget foreslår videre at følgende opplysninger i tillegg skal gis om utstederen av de omsettelige verdipapirene:
Jurisdiksjon og organisasjonsform,
Dato for stiftelsen og informasjon om tidspunkt for oppløsning hvis utsteder i henhold til vedtektene skal ha begrenset levetid,
Formål i henhold til vedtektene,
Antall aksjer utstedt, pålydende verdi og utstedte rettigheter til aksjer,
Informasjon om virksomheten til utsteder,
Beskrivelse av sentrale hendelser i virksomheten siste to år og planlagte investeringer for de neste 12 måneder,
Beskrivelse av nærståendetransaksjoner siste to år,
Beskrivelse av virksomhetskritiske avtaler,
Beskrivelse av sentrale risikofaktorer knyttet til utstederen og bransjen som utsteder opererer i.
De foreslåtte innholdskravene knytter seg utelukkede til utstederen av de finansielle instrumentene og omfatter i første omgang selskapsspesifikk informasjon som etter utvalgets syn er viktig for en investor ved vurderingen av et tilbud, herunder hvilken organisasjonsform utstederen har, samt hvor utstederen er hjemmehørende. Stiftelsesdato og eventuell begrenset levetid er viktig for at investorer skal kunne vurdere utsteders historikk og varighet på en eventuell investering. Antall aksjer utstedt, pålydende verdi og informasjon om eventuelle rettigheter til aksjer som er utstedt (men ikke utøvet), er viktig for beregning av stemmeinnflytelse og eventuell risiko for utvanning. Utvalget har videre foreslått at det skal stilles krav om beskrivelse av utsteders virksomhet, vedtektsbestemt formål, sentrale hendelser siste to år, og planlagte investeringer for de neste 12 måneder. Ettersom en investor normalt vil vurdere investeringens verdi opp mot utstederens framtidsutsikter er dette etter utvalgets syn informasjon som vil være av sentral betydning i forbindelse med en investeringsbeslutning. På tilsvarende vis mener utvalget det er av betydning for investor at det redegjøres for nærståendeavtaler som er foretatt siste to år, samt beskrivelse av virksomhetskritiske avtaler. Bakgrunnen for dette er at slike virksomhetskritiske avtaler normalt vil ha stor betydning for utsteders framtidsutsikter, og sentrale vilkår for slike avtaler samt varighet på avtalene vil derfor ha relevans. Med hensyn til utvalgets forslag om krav om informasjon knyttet til avtaler med nærstående, mener utvalget det er av betydning for investor å vurdere betydningen av avtaler som eventuelt innebærer at nærstående parter oppnår en fordel gjennom avtaleinngåelse med utstederen.
Når det gjelder tilbudet og verdipapirene som tilbys, foreslår utvalget at nasjonale prospekter skal inneholde følgende informasjon:
Formålet med og bakgrunnen for tilbudet, herunder bruk av netto proveny,
Antall og arten av verdipapirer som tilbys,
Verdipapirenes rettigheter og plikter, herunder eventuelle omsetningsbegrensninger,
ISIN på verdipapirene som tilbys,
Tilbudspris, eventuelt prisintervall og fremgangsmåte for fastsettelse av pris,
Brutto og netto proveny,
Forventede kostnader ved tilbudet for tilbyder og eventuelle kostnader for investorene,
Hvem som kan delta i tilbudet og eventuelt minste/høyeste allokering,
Dato for beslutning om utstedelse av verdipapirene der tilbudet omfatter nye verdipapirer,
Akseptperiode og fremgangsmåte for aksept av tilbudet, samt adgang til å endre akseptperioden med angivelse av siste frist ved eventuell endring,
Eventuelle tilretteleggere/oppgjørsagenter for tilbudet, med kontaktinformasjon,
Eventuelle vilkår for gjennomføring av tilbudet,
Dato for innbetaling og utstedelse av verdipapirene,
Sentrale risikofaktorer knyttet til verdipapirene og eventuelt utstedelsen av disse,
Beskrivelse av eventuell garanti,
Lovvalg og verneting.
De foreslåtte innholdskravene knytter seg til de aktuelle verdipapirene som utstedes og nøkkelinformasjon knyttet til selve tilbudet. Utvalget mener det er viktig at en investor får informasjon om formålet med og bakgrunnen for tilbudet og hva emisjonsprovenyet skal benyttes til. Dette for å sikre at de midlene som tilføres gjennom emisjonen anvendes i tråd med formålet. Investor vil også ha behov for informasjon om arten av og antall verdipapirer som utstedes, herunder hvilke rettigheter og eventuelt plikter som følger med de aktuelle verdipapirene. Utvalget har videre foreslått at nasjonale prospekter skal inneholde nødvendig emisjonsteknisk informasjon, herunder, men ikke begrenset til, tilbudspris eller metode for fastsettelse av tilbudspris, kostnader ved emisjonen, i særlig grad der slike kostnader pålegges investorene, vilkår for deltakelse i emisjonen og sentral informasjon om gjennomføring av emisjonen. Dersom det er inngått avtale om garanti i tilknytning til emisjonen, bør sentrale vilkår knyttet til slik garanti fremgå av nasjonale prospekter.
Utvalget foreslår at følgende dokumenter skal vedlegges nasjonale prospekter:
Vedtekter per dato for prospektet,
Reviderte regnskaper for siste to år, eller slik kortere periode som utstederen og eventuelle garantister har eksistert, og eventuelle delårsregnskaper som er publisert etter dato for siste balansedag for utstederen og eventuelle garantister,
Tegningsformular.
Utvalget foreslår at vedleggene kan inntas ved henvisning, forutsatt at disse er elektronisk tilgjengelige i prospektets levetid.
Utvalget foreslår at informasjonen som skal inngå i nasjonale prospekter, skal inntas i en viss sammenheng. Etter utvalgets syn vil dette lette arbeidet med utarbeidelsen av nasjonalt prospekt for tilbydere og vil gjøre informasjonen lettere tilgjengelig for investorene og leserne av nasjonale prospekter.
Utvalget foreslår at de spesifikke innholdskravene inntas i forskrift, slik at det er anledning til å gjøre senere endringer uten å gå veien om lovendring. Utvalget antar at dette er hensiktsmessig fordi investorenes og markedets informasjonsbehov vil kunne endres over tid, slik at det er nødvendig å ha fleksibilitet til å justere de kravene som stilles til tilbydere og utstedere i tråd med utviklingen i kapitalmarkedet. Utvalget bemerker at dette også er i tråd med den løsningen som benyttes i prospektforordningen, hvor forordningen fastsetter de generelle og overordnede kravene som skal gjelde, mens de spesifikke innholdskravene fastsettes i tilhørende kommisjonsforordninger.
Utvalget foreslår at verdipapirhandellovens § 7-13 første ledd videreføres med virkning for nasjonale prospekter i ny § 7-6. Utvalget foreslår videre at verdipapirforskriften § 7-14 oppheves og at det fastsettes ny forskriftsbestemmelse med spesifikke innholdskrav i nasjonale prospekter, og det vises til utvalgets forslag til ny § 7-3 i verdipapirforskriften.
11.6 Registrering av prospektet
11.6.1 Gjeldende rett
Nasjonale prospekter er ikke gjenstand for kontroll hos prospektmyndigheten, men skal sendes Foretaksregisteret før de offentliggjøres. Foretaksregisterloven § 4-4 bokstav g) fasetter at i aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal de meldepliktige opplyse om aksjetegning er skjedd uten prospekt som nevnt i verdipapirhandelloven § 7-2. De meldepliktige skal i tilfelle vedlegge en underskrevet erklæring om hvorfor prospekt ikke var nødvendig. Er prospekt nødvendig, skal prospektet og alt annet tegningsmateriale vedlegges, og de meldepliktige skal bekrefte at alt tegningsmaterialet er innsendt til Foretaksregisteret i samsvar med verdipapirhandelloven § 7-10. Plikten til å vedlegge prospekt gjelder ikke dersom prospektet allerede er innsendt til Foretaksregisteret i samsvar med verdipapirhandelloven § 7-10.
Etter foretaksregisterloven § 5-1 første ledd skal registerføreren prøve om det, som innkommer til registrering og grunnlaget for det er i samsvar med lov og om det er blitt til i samsvar med lov. Når grunnlaget for det som innkommer til registrering er tegning av aksje eller grunnfondsbevis, skal registerføreren prøve om prospekt var nødvendig, og i tilfelle om prospekt er innsendt til Foretaksregisteret for registrering som nevnt i verdipapirhandelloven § 7-10. Er det nedlagt forbud som nevnt i verdipapirhandelloven § 7-8 fjerde ledd, kan registrering ikke skje før forbudet eventuelt er omgjort.
Etter verdipapirforskriften § 7-14 femte ledd skal det på prospektets forside angis at prospektet av notoritetshensyn er registrert hos Foretaksregisteret, men at prospektmyndigheten, eller andre offentlige myndigheter, ikke har foretatt noen form for kontroll av prospektet.
Registreringsbestemmelsene for prospekter som gjelder verdipapirer som ikke er børsnotert, ble innført i forbindelse med privatiseringen av Oslo Børs og ikrafttredelse av børsloven av 20001. Den nærmere begrunnelsen for at registreringsordningen ble lagt til Foretaksregisteret fremgår imidlertid av Ot.prp. nr. 73 (1999–2000) s. 214:
«Siden staten har direktivforpliktelser til å etablere og forvalte en registreringsordning, samtidig som dette kan anses å ligge utenfor private børsers naturlige oppgaver, bør det i følge utvalget vurderes å legge registreringsordningen til et forvaltningsorgan. Utvalget peker i denne forbindelse på at Kredittilsynet har tilsyn med verdipapirmarkedet. En annen mulighet kan i følge utvalget være å legge registreringsordningen til Brønnøysundregistrene. Utvalget viser til at Foretaksregisteret har elektroniske systemer og kompetanse til å håndtere lovbestemte registreringsordninger med kontroll av blant annet aksjeselskaps vedtak med mer.»
I forbindelse med gjennomføringen av prospektdirektivet i norsk rett fant lovgiver ikke grunn til å endre på denne reguleringen.2
11.6.2 Forventet EØS-rett
Mens prospektforordningen gir regler om nasjonale tilsynsmyndigheters oppgaver knyttet til kontroll- og godkjenning av EØS-prospekt samt overholdelse av forordningens regler, er det ingen EØS-regler knyttet til oppfølging og kontroll av nasjonale informasjonsregler. Fordi prospektmyndigheten skal følge opp at forordningens regler overholdes på nasjonalt nivå, vil myndigheten imidlertid på visse tilgrensende områder ha et ansvar, særlig der tilbud urettmessig fremsettes uten at regelverket for EØS-prospekt følges.
11.6.3 Utvalgets vurderinger
Utvalget bemerker at gjennomføring av prospektforordningen ikke innebærer behov for endringer i reglene om kontroll og registrering av nasjonale prospekter, ettersom disse faller utenfor området for EØS-reglene. Utvalget er heller ikke kjent med andre forhold som tilsier at vurderingene som ble gjort ved gjennomføring av prospektdirektivet, bør tas opp til fornyet behandling.
I Ot.prp. nr. 2004–2005 kapittel 7.3.4 ble spørsmålet drøftet. Her ble det lagt til grunn at Foretaksregisteret allerede hadde opparbeidet seg tilstrekkelig ekspertise til å foreta registrering av de nasjonale prospektene. Det ble videre vist til at det for disse prospektene ikke er behov for den nærheten til verdipapirmarkedet som Finanstilsynet (og Oslo Børs den gangen) representerer. Utvalget er enig i dette, og bemerker at Finanstilsynets prospektkontroll er innrettet for å håndtere omfattende EØS-prospekter.
Kontrollen gjøres til selvkost, og gebyret for et aksjeprospekt utgjør fra 88 000 kroner til 119 000 kroner, avhengig av type EØS-prospekt og hvilket finansielt instrument tilbudet eller opptaket til notering gjelder. Selv om en legger til grunn at nasjonale prospekter vil kunne kontrolleres med en noe lavere kostnad, må det legges til grunn at innføring av krav om kontroll og eventuell godkjenning hos Finanstilsynet også for nasjonale prospekter vil utgjøre en betydelig merkostnad for foretakene som skal innhente kapital, som relativt sett vil innebære en større belastning ved små kapitalinnhentinger enn ved store. I tillegg kommer at prospektkontroll hos Finanstilsynet også for nasjonale prospekter vil innebære at kapitalinnhentingen tar lenger tid. Utvalget nevner for ordens skyld at ved kapitalinnhentinger mellom 1 million euro og 8 millioner euro vil utsteder alltid på frivillig basis kunne velge å få prospektet utarbeidet og kontrollert etter reglene som gjelder for EØS-prospekter. Det vises til nærmere omtale av dette i kapittel 2.3.
En ordning der nasjonale prospekter skal godkjennes før publisering vil etter utvalgets syn kunne gi økt investorbeskyttelse, da det vil innebære en forutgående kontroll av at nasjonale prospekter inneholder den informasjonen som er påkrevet. Utvalget kan imidlertid ikke se at den eventuelle økningen i investorbeskyttelsen som en full prospektkontroll av nasjonale prospekter vil innebære, kan forsvare den kostnaden og økte saksbehandlingstiden som en godkjenningsordning vil medføre.
Utvalget viser til at den som utarbeider prospektet uansett er ansvarlig for at opplysningene som fremkommer er korrekte og tilstrekkelige, slik at investorene vil kunne holde disse ansvarlig for opplysningene i prospektet.
Hensynet til investorbeskyttelse vil etter utvalgets syn i tilstrekkelig grad kunne ivaretas ved at prospektmyndigheten som i dag gis hjemmel til å foreta stikkprøvekontroller og nedlegge forbud mot tilbud som myndigheten anser for å være ulovlig eller i strid med kravene til nasjonale prospekter. Utvalget nevner også at lovverket for øvrig inneholder en rekke bestemmelser om investorbeskyttelse, for eksempel vil verdipapirhandellovens regler om investorbeskyttelse komme til anvendelse når verdipapirer omsettes gjennom verdipapirforetak.
Så lenge utvalget ikke foreslår endringer som innebærer kontroll og godkjenning av nasjonale prospekter, mener utvalget at den beste løsningen er å videreføre ordningen med registrering av slike prospekter i Foretaksregisteret. Utvalget viser til at Foretaksregisteret er innrettet for å kunne håndtere registrering av dokumenter i forbindelse med kapitalinnhentinger. Samtidig vil registrering sikre notoritet og etterprøvbarhet for prospektet.
Utvalget fremholder at en løsning der kontrollerte og godkjente EØS-prospekter registreres og offentliggjøres hos Finanstilsynet, mens nasjonale prospekter registreres og offentliggjøres i Foretaksregisteret, bidrar til å synliggjøre forskjellen mellom EØS-prospekter som er kontrollert og godkjent av Finanstilsynet og de nasjonale prospektene som ikke er underlagt krav om kontroll og godkjenning, sammen med videreføring av regler som stiller krav om tydelig angivelse av at prospektet ikke er kontrollert eller godkjent.
Det vil være langt vanskeligere å fremheve denne forskjellen dersom opplysninger om prospektene skal innhentes på samme sted. Det vises her til at registrering av opplysninger som sådan ligger utenfor oppgavefeltet for Finanstilsynet, mens det er Foretaksregisterets primære oppgavefelt.
Utvalget har derfor foreslått at verdipapirhandelloven § 7-10 videreføres uendret som ny § 7-7 i lovforslaget. Utvalget har videre foreslått at foretaksregisterloven §§ 4-4 første ledd bokstav g) og 5-1 fjerde ledd videreføres med nødvendige tilpasninger som følge av gjennomføring av nye regler om nasjonale prospekter og gjennomføring av prospektforordningen i norsk rett.
11.7 Gyldighet, tillegg, ansvar, offentliggjøring og språk for nasjonale prospekter
11.7.1 Gjeldende rett
En rekke av reglene som gjelder for EØS-prospekter er gitt tilsvarende anvendelse for nasjonale prospekter. Dette gjelder blant annet regler om gyldighet, regler om offentliggjøring, regler for tillegg til nasjonale prospekter, språk og ansvar for prospekt.
Etter verdipapirhandelloven § 7-12 vil et godkjent prospekt være gyldig i 12 måneder etter godkjenningen, forutsatt at det utformes et tillegg til prospekt i samsvar med verdipapirhandelloven § 7-15. Etter § 7-15 er det krav om at enhver ny omstendighet, vesentlig feil eller unøyaktighet som fremkommer i perioden mellom tidspunktet for godkjenningen av prospektet og akseptperiodens utløp, skal fremgå av et tillegg til prospektet som skal offentliggjøres uten ugrunnet opphold.
Dersom prospektet ikke inneholder opplysninger om pris eller fremgangsmåten for prisfastsettelsen, kan aksept av tilbudet tilbakekalles i medhold av verdipapirhandelloven § 7-21 innen to dager etter at endelig pris og antall verdipapirer som tilbys er registrert i Foretaksregisteret. Tilsvarende gjelder dersom det offentliggjøres et tillegg til prospektet som følge av nye opplysninger, vesentlige feil, eller uoverensstemmelser som inntrer etter registreringen av prospektet i Foretaksregisteret og før levering av de finansielle instrumentene. I et slikt tilfelle kan aksepten tilbakekalles innen to dager etter offentliggjøring av tillegget, dersom den nye omstendigheten, feilen eller unøyaktigheten som utløser krav om tillegg fremkom før akseptfristens utløp og før levering av verdipapirene. Siste dato for tilbakekall av aksepten skal angis i tillegget.
Verdipapirhandelloven § 7-17 fastsetter at ved tilbud om kjøp eller tegning av aksjer som er fremsatt av det selskapet som har utstedt aksjene, er selskapets styre ansvarlig for at prospektet oppfyller de kravene som er fastsatt. Det er også krav om at det skal fremgå av prospektet hvem som er ansvarlig for prospektet. De ansvarlige personene skal avgi en erklæring om at opplysningene i prospektet så langt de kjenner til, er i samsvar med de faktiske forhold, og om at prospektet ikke inneholder villedende eller ufullstendige opplysninger om forhold som er av betydning ved bedømmelsen av spørsmålet om å akseptere tilbudet, eller at det i prospektet ikke forekommer utelatelser som er av en slik art at de kan endre prospektets betydningsinnhold.
Etter verdipapirhandelloven § 7-19 skal nasjonale prospekter offentliggjøres senest når tilbudsperioden starter. Krav til og fremgangsmåte for offentliggjøring av nasjonale prospekter følger samme regler som EØS-prospekter, og det vises til omtale i kapittel 7.3.1.
Et prospekt skal etter verdipapirhandelloven § 7-18 utarbeides på norsk, engelsk, svensk eller dansk. Det vises til nærmere beskrivelse av bakgrunnen for dette i kapittel 5.
11.7.2 Utvalgets vurderinger
11.7.2.1 Gyldighetsperiode for nasjonale prospekter
Utvalget foreslår at et nasjonalt prospekt fortsatt skal ha en gyldighet på 12 måneder fra tidspunktet for registreringen i Foretaksregisteret, såfremt det utarbeides et tillegg til det nasjonale prospektet der dette er påkrevet, jf. nærmere omtale i kapittel 11.7.2.2. Utvalget viser til at det etter prospektforordningen fortsatt vil gjelde en gyldighetsperiode på 12 måneder for EØS-prospekt. Etter utvalgets syn gir det best sammenheng i regelverket å legge samme gyldighetsperiode til grunn for nasjonale prospekter som for EØS-prospekter. Utvalget har vurdert at det ikke vil være hensiktsmessig å legge til grunn en lengre gyldighetsperiode for nasjonale prospekter enn for EØS-prospekter, og viser til at en stor del av informasjonen knyttet til utstederen normalt vil være foreldet etter 12 måneder, i særlig grad gjelder dette finansiell informasjon. Utvalget har heller ikke identifisert hensyn som tilsier at et nasjonalt prospekt skal gis en kortere gyldighetsperiode enn det som gjelder etter dagens regulering.
Utvalget foreslår på denne bakgrunn at verdipapirhandelloven § 7-12 første ledd videreføres med virkning for nasjonale prospekter, i ny § 7-8.
11.7.2.2 Tillegg til nasjonale prospekter
Utvalget foreslår at reglene om tillegg til prospekt videreføres med virkning for de nasjonale prospektene. Utvalget viser til at det er en hensiktsmessig regulering at tilbydere av finansielle instrumenter skal være pliktige til å utarbeide et tillegg til prospekt dersom det oppstår ny informasjon, eller det fremkommer feil eller unøyaktigheter, som har betydning for investors investeringsbeslutning i tidsrommet fra registrering av det nasjonale prospektet i Foretaksregisteret til levering av verdipapirene har skjedd. På denne måten sikrer man at investor har tilgang til oppdatert og relevant informasjon ikke bare på det tidspunktet investeringsbeslutningen fattes, men også frem til aksjene leveres og risikoen har gått over på investor. Det er videre etter utvalgets syn nødvendig å videreføre adgangen til publisering av tillegg til prospekt fordi utvalget har foreslått å videreføre gyldighetsperioden på 12 måneder med virkning for nasjonale prospekter. I motsatt fall vil det nasjonale prospektet raskt kunne være utdatert som følge av foreldelse av informasjonen som er inntatt i det nasjonale prospektet.
Utvalget foreslår på denne bakgrunn at verdipapirhandelloven § 7-15 første ledd videreføres med virkning for nasjonale prospekter i ny § 7-9.
11.7.2.3 Tilbakekall av aksept for nasjonale prospekter
Utvalget foreslår å videreføre investors adgang til å tilbakekalle aksept av tilbudet innen to dager etter at endelig pris og antall verdipapirer som tilbys, er registrert i Foretaksregisteret. Tilsvarende foreslår utvalget å videreføre adgangen til å tilbakekalle aksept dersom det offentliggjøres et tillegg til prospektet som følge av nye opplysninger, vesentlige feil, eller uoverensstemmelser som inntrer etter registreringen av prospektet i Foretaksregisteret og før levering av de finansielle instrumentene. Utvalget viser til at en regel om adgang for investor til å trekke ordren har gode grunner for seg, blant annet er det behov for å avklare hvem som skal ha risikoen for endrede forutsetninger for tilbudet før levering av verdipapirene har skjedd, og risikoen må anses å ha gått over på investorene. Utvalget viser videre til at tilsvarende adgang for investorer til å kalle tilbake aksepter gjelder for EØS-prospekter i medhold av prospektforordningen.
Utvalget foreslår på denne bakgrunn at verdipapirhandelloven § 7-21 første og annet ledd videreføres med virkning for nasjonale prospekter i ny § 7-10.
11.7.2.4 Ansvar for prospekt
Etter gjeldende rett er det styret i utstederen som er ansvarlig for prospektet når tilbudet fremmes av utstederforetaket. Dersom tilbudet ikke fremmes av utsteder, følger det av verdipapirhandelloven § 7-18 annet ledd at det skal fremgå av prospektet hvem som er ansvarlig for dette. Som det fremgår av utvalgets drøftelse i kapittel 6.3, har utvalget foreslått visse endringer i gjeldende bestemmelse, for å legge ordlyden nærmere opp til prospektforordningens ordlyd. Dette innebærer at den nye bestemmelsen klart identifiserer gruppen av personer som kan være ansvarlige for prospektet. Utvalget mener det gir best sammenheng i regelverket om det gjelder samme krav til ansvar for nasjonale prospekter som EØS-prospekter, og foreslår derfor at ny § 7-3 gis tilsvarende anvendelse for nasjonale prospekter så langt den passer.
Verdipapirhandelloven § 7-18 tredje ledd gir regler om at prospektet skal inneholde en ansvarserklæring fra de som er ansvarlig for prospektet. For EØS-prospekt videreføres reglene om ansvarserklæring i prospektforordningen artikkel 11 nr. 1. Utvalget foreslår å videreføre bestemmelsene også for nasjonale prospekter, og viser til at en slik erklæring bidrar til å skape klare ansvarsforhold. Utvalget foreslår at bestemmelsen videreføres sammen med reglene om hvem som har ansvar for prospekt.
Utvalget foreslår på denne bakgrunn at verdipapirhandelloven § 7-18 oppheves med virkning for nasjonale prospekter og erstattes med nye bestemmelser i § 7-6.
11.7.2.5 Språk
Utvalget bemerker at det i all hovedsak er norsk og engelsk som benyttes som prospektspråk for norske og utenlandske utstedere eller tilbydere. Utvalget mener det er hensiktsmessig å videreføre gjeldende regler knyttet til språk for nasjonale prospekter, slik at nasjonale prospekter fortsatt kan utarbeides på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Utvalget foreslår på denne bakgrunn å videreføre verdipapirhandelloven § 7-17 i verdipapirforskriften § 7-2.
11.7.2.6 Offentliggjøring av nasjonale prospekter
Når det gjelder krav til publisering av nasjonale prospekter, har utvalget vurdert hvorvidt gjeldende regulering fortsatt er hensiktsmessig. Utvalget har foreslått å forenkle reglene for publisering av nasjonale prospekter, ved å fjerne enkelte av fremgangsmåtene som anses lite hensiktsmessig i dag. Utvalget har vurdert at alternativet knyttet til å rykke inn prospektet i en riksdekkende avis verken er praktisk eller hensiktsmessig, da investorene normalt vil søke informasjon direkte fra tilbyderen eller tilretteleggeren. Videre tilsier omfanget av informasjon i nasjonale prospekter at alternativet knyttet til innrykk i en riksdekkende avis ikke er særlig aktuelt eller regningssvarende, og viser til at dette alternativet til offentliggjøring heller ikke videreføres i prospektforordningen med virkning for EØS-prospekter. Videre har utvalget vurdert at alternativet knyttet til publisering på prospektmyndighetens hjemmeside ikke er hensiktsmessig eller ønskelig for nasjonale prospekter. Gjeldende krav om at prospektet skal stilles vederlagsfritt til disposisjon på tilbyderens eller tilretteleggers kontor, antas å ha liten praktisk betydning da investorer i begrenset grad oppsøker utstederen eller tilretteleggeren på forretningskontoret for innhenting av prospekt.
Utvalget har derfor foreslått å oppheve verdipapirhandelloven § 7-19 med virkning for nasjonale prospekter og erstatte den med en bestemmelse som sier at nasjonalt prospekt skal offentliggjøres senest når tilbudsperioden starter. Offentliggjøring skjer ved at prospektet gjøres elektronisk tilgjengelig på hjemmesiden til tilbyderen eller tilretteleggeren.