Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2018: 2

Fremtidige kompetansebehov I— Kunnskapsgrunnlaget

Til innholdsfortegnelse

4 Rekrutteringsproblemer og mangel på arbeidskraft på kort sikt

I dette kapitlet ser vi på rekrutteringsproblemer og mangel på arbeidskraft på kort sikt. Vi starter med rekrutteringsproblemer for virksomheter i ulike næringer, for deretter å se på samvariasjonen mellom virksomhetenes mangel på arbeidskraft og arbeidsledighet for ulike typer arbeidskraft. I siste del av kapitlet drøfter vi forskjeller mellom ulike yrkesgrupper i hvordan de blir påvirket av økonomiske konjunktursvingninger, og hvilken betydning dette har for mulighetene til å forutse den fremtidige mangelen på arbeidskraft innen ulike yrker.

Felles for spørreundersøkelsene vi omtaler i dette kapitlet er at de er rettet mot arbeidsgivere. Ulike definisjoner og spørsmålsformuleringer gjør det til en lite nyttig øvelse å forsøke å syntetisere alle kilder som finnes på feltet. Vi legger særlig vekt på NAVs årlige bedriftsundersøkelse, blant annet fordi den gjennomføres blant et representativt utvalg med både offentlige og private virksomheter, har høy svarprosent, og svarene samles inn fylkesvis/lokalt. Vi omtaler også undersøkelser gjennomført av andre aktører som vi vurderer som tilstrekkelig relevante.

4.1 Situasjonen i 2017

Den nyeste bedriftsundersøkelsen fra NAV ble publisert i mai 2017. Neste undersøkelse publiseres i mai 2018.

Nær 12 prosent av virksomhetene rapporterer om rekrutteringsproblemer i NAVs bedriftsundersøkelse våren 2017. Andelen er noe høyere enn i 2016, i tråd med den generelle bedringen i arbeidsmarkedet. Rekrutteringsproblemene er størst innen bygge- og anleggsvirksomhet, der rundt 19 prosent av virksomhetene svarer at de enten mislyktes i å rekruttere de siste tre månedene eller at de ansatte noen med lavere eller annen kompetanse enn de søkte etter, se figur 4.1.

Figur 4.1 Andel virksomheter med rekrutteringsproblemer de siste tre månedene, innen ulike næringer. Våren 2017

Figur 4.1 Andel virksomheter med rekrutteringsproblemer de siste tre månedene, innen ulike næringer. Våren 2017

Merknad: Spørsmålsformuleringen er: «Har bedriften mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene?» Mislyktes innebærer at virksomheten aktivt har forsøkt å rekruttere ny(e) medarbeider(e) ved å lyse ut stilling, headhunte eller lignende, uten å lykkes. 14 135 virksomheter svarte på 2017-undersøkelsen, som utgjør 72 prosent av et representativt utvalg. Resultatene er ikke vektet etter virksomhetsstørrelse. Tabell 1.1 i rapportens tabellvedlegg viser hvordan undersøkelsen gjennomføres i ulike fylker.

Kilde: Basert på resultater fra NAVs bedriftsundersøkelse (Kalstø og Sørbø 2017a).

Også innen tjenestenæringer som undervisning, overnattings- og serveringsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og informasjon og kommunikasjon rapporterer over 15 prosent av virksomhetene om rekrutteringsproblemer. Rekrutteringsproblemene er betydelig mindre innen primærnæringene og en del industrinæringer.

Bildet nyanseres hvis man også tar hensyn til omfanget av arbeidsledighet for ulike yrkesgrupper. Figur 4.2 viser mangelen på arbeidskraft for ulike yrkesgrupper våren 2017 og bruttoledigheten i februar 2017, definert som summen av antall arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak. Mangelen på arbeidskraft er beregnet med utgangspunkt i virksomhetenes svar om rekrutteringsproblemer. I om lag en tredel av tilfellene med rekrutteringsproblemer vil virksomheten i stedet ha ansatt en eller flere arbeidstakere med annen eller lavere formell kompetanse enn det virksomheten søkte etter.

Figur 4.2 Mangel på arbeidskraft våren 2017 og bruttoledigheten februar 2017, etter yrkesgruppe

Figur 4.2 Mangel på arbeidskraft våren 2017 og bruttoledigheten februar 2017, etter yrkesgruppe

Merknad: Mangel på arbeidskraft er beregnet slik: Virksomhetene som i NAVs bedriftsundersøkelse oppgir å ha hatt rekrutteringsproblemer de siste tre månedene, blir spurt om rekrutteringsproblemene skyldes for få kvalifiserte søkere. Dersom det er tilfelle, blir virksomheten bedt om å oppgi hvor mange stillinger det gjelder, og innen hvilke yrker. Virksomhetenes svar brukes til å estimere mangel på arbeidskraft innenfor de enkelte yrkene.

Kilde: Basert på resultater fra NAVs bedriftsundersøkelse (Kalstø og Sørbø 2017a).

For yrkesgrupper innen undervisning og helse, pleie og omsorg er mangelen på arbeidskraft større enn bruttoledigheten. Det vil si at selv i det hypotetiske tilfellet der alle de arbeidsledige innen disse yrkesgruppene i det norske arbeidsmarkedet fikk relevant jobb, ville det fremdeles være mangel på arbeidskraft. Innen bygg og anlegg og ingeniør- og IKT-fag er det også betydelig mangel på arbeidskraft, men for disse yrkesgruppene er bruttoledigheten likevel dobbelt så høy som mangelen på arbeidskraft. Det kan skyldes at virksomhetene har mer spesifiserte krav til kvalifikasjoner, eller at eventuell ledig kvalifisert arbeidskraft, finnes i andre deler av landet enn der behovet er.

For de andre yrkesgruppene er bruttoledigheten gjennomgående flere ganger større enn mangelen på arbeidskraft, noe som tyder på tøff konkurranse om jobbene. Særlig gjelder dette kontorarbeid og serviceyrker og annet arbeid, men også innen butikk- og salgsarbeid og industriarbeid er det mange arbeidsledige. Mange butikker melder om et stort antall søkere når de lyser ut stillinger.

Innen kontorarbeid har det vært stor nedgang i antall sysselsatte siden 1990-tallet (Håland og Næsheim 2016). Kontorarbeid betegner yrker som typisk krever videregående opplæring, og skiller seg fra «akademiske yrker» og «ledere», selv om mange i de to sistnevnte kategoriene i praksis arbeider på kontor. Yrkesgruppen kontorarbeid omfatter blant annet lagermedarbeidere og hotellresepsjonister. Enkeltyrker som inngår i akademiske yrker er eksempelvis organisasjonsrådgivere, «høyere saksbehandlere» i offentlig og privat virksomhet og psykologer. Ledere inkluderer blant annet finans- og økonomisjefer.

Sykepleier er det enkeltyrket som har størst mangel målt i antall personer i NAVs bedriftsundersøkelse, samlet sett (3 600 personer). Mangelen på personer til andre helseyrker og helsefagarbeidere er samlet på 3 100 personer, det vil si nesten på nivå med mangelen på sykepleiere. Målt i antall personer er det også betydelig mangel på tømrere og snekkere (2 300 personer), og programvareutviklere (1 650 personer).

Siden mangelen er målt i antall personer, betyr det at det ikke er tatt hensyn til arbeidstakernes stillingsstørrelse. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for sykepleiere i kommunene er rundt 80 prosent (KS 2017a) og i sykehusene 82 prosent ifølge tall fra Spekter (spesialsykepleiere 88 prosent, jordmødre 78 prosent). Flere ansatte i heltidsstillinger blant sykepleiere vil dermed redusere rekrutteringsbehovet betydelig.

Sykepleiermangelen på 3 600 personer i NAVs bedriftsundersøkelse utgjør 5,1 prosent av ønsket sysselsetting, definert som summen av mangel og faktisk sysselsetting. Målt som andel av ønsket sysselsetting er mangelen høyere for blant annet yrker som vernepleier (21 prosent) og sivilingeniør innen bygg og anlegg (31 prosent). Tabell 1.2 i vedlegget til rapporten lister opp alle enkeltyrkene med estimert mangel i antall personer på 400 personer eller mer, mens tabell 1.3 i vedlegget lister opp enkeltyrker der mangelen på arbeidskraft som andel av ønsket sysselsetting er over 10 prosent.

Antall nye ledige stillinger er et annet relevant mål på behovet for ny arbeidskraft. Figur 4.3 viser antall helt arbeidsledige per ny ledig stilling for ulike yrkesgrupper, sammen med arbeidsledigheten i prosent for de samme yrkesgruppene. Figuren viser betydelig behov for arbeidskraft innen helse, pleie og omsorg, undervisning og akademiske yrker. For disse yrkesgruppene var tilgangen på nye stillinger i desember 2017 omtrent på nivå med antall registrerte helt arbeidsledige. Arbeidsledigheten er også svært lav for disse yrkesgruppene, målt i prosent av arbeidsstyrken, der arbeidsstyrken er definert som summen av antall sysselsatte og antall arbeidsledige for yrket. For de andre yrkene i figuren er det flere arbeidsledige personer enn det er tilgang på nye stillinger, og for noen yrker mange ganger flere. Innen butikk- og salgsarbeid er det nær fire ganger så mange registrert helt arbeidsledige hos NAV som det er registrert nye ledige stillinger. Innen kontorarbeid er det over seks ganger så mange registrert helt ledige som antall nye ledige stillinger.

Figur 4.3 Antallet helt arbeidsledige per ny ledig stilling og ledighetsprosent etter yrkesgruppe. Desember 2017

Figur 4.3 Antallet helt arbeidsledige per ny ledig stilling og ledighetsprosent etter yrkesgruppe. Desember 2017

Merknad: Stillingsstatistikken gjelder tilgangen på stillinger, ikke beholdningen. NAVs statistikk over ledige stillinger inkluderer stillinger som blir gjort kjent via NAV-kontorene, er registrert på nav.no eller som er offentliggjort i aviser, tidsskrift og lignende. Stillinger som utelukkende er lyst ledig på finn.no er med fra og med sommeren 2017. Parallelt er rutinene med å hente inn stillinger fra andre nettsider forbedret.

Kilde: Tallgrunnlag fra NAVs hovedtall om arbeidsmarkedet, desember 2017.

Nyansettelser skjer på ulike måter i ulike næringer, slik at sammenligning av antall utlyste ledige stillinger kan gi et skjevt mål på behovet for ny arbeidskraft. Rundt 4 av 10 virksomheter brukte våren 2017 ikke offentlig utlysning ved siste rekrutterte person, som betyr at en stor andel ledige stillinger ikke fanges opp i NAVs statistikk (Kalstø og Sørbø 2017b). Det er virksomhetene i offentlig forvaltning, helse- og sosialtjenester og undervisning som i størst grad benytter offentlige rekrutteringskanaler, mens virksomheter innen jordbruk, skogbruk og fiske og innen bygg og anlegg i større grad bruker eget nettverk i rekrutteringen, se figur 4.4.

Figur 4.4 Andel virksomheter som ikke benyttet offentlig utlysning i siste stilling besatt, innen ulike næringer. Våren 2017

Figur 4.4 Andel virksomheter som ikke benyttet offentlig utlysning i siste stilling besatt, innen ulike næringer. Våren 2017

Kilde: Basert på resultater fra NAVs bedriftsundersøkelse (Kalstø og Sørbø 2017b).

I NHOs kompetansebarometer og Kompetanse Norges virksomhetsbarometer blir virksomhetene spurt om forventet behov for ulike utdanningsgrupper, i motsetning til NAV, som spør om yrker. Figur 4.5 viser at en særlig stor andel av NHOs medlemsbedrifter har behov for arbeidskraft med fag- og yrkesopplæring og fagskoleutdanning de neste fem årene. Blant NHO-bedrifter med minst 250 ansatte har en stor andel behov for kompetanse på bachelornivå (80 prosent), masternivå (77 prosent) og en god del også på doktorgradsnivå (18 prosent). Behovet for arbeidskraft med videregående fag- og yrkesopplæring er stort, uavhengig av bedriftsstørrelse. Blant NHOs landsforeninger er det i NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter Abelia, Norsk olje og gass og Sjømat Norge at vi finner de største andelene bedrifter som oppgir at de i stor eller noen grad har behov for arbeidskraft med utdanning på master- eller doktorgradsnivå de neste fem årene.

Figur 4.5 Andel NHO-bedrifter som i stor eller noen grad har behov for følgende utdanningsnivåer de neste fem årene

Figur 4.5 Andel NHO-bedrifter som i stor eller noen grad har behov for følgende utdanningsnivåer de neste fem årene

Merknad: Resultatene er basert på svar fra 5 557 NHO-bedrifter (30,5 prosent av bruttoutvalget).

Kilde: NHOs Kompetansebarometer, gjennomført av NIFU (Rørstad mfl. 2017).

I Kompetanse Norges undersøkelse ble offentlige og private virksomheter våren 2017 spurt om behovet innen to år for ansatte med ulike typer utdanningsbakgrunn. Hele 36 prosent av virksomhetene forventer at de vil ha behov for flere med utdanningsbakgrunn fra universitet og høyskole, 33 prosent svarer dette om yrkesfaglig videregående og 28 prosent svarer dette om fagskole (Berg 2017).

Figurene 4.6 og 4.7 viser svar fra KS’ spørreundersøkelse blant rådmenn og fylkesrådmenn i 2017 om rekrutteringsutfordringer. Sykepleiere og leger topper listen i oversikten over yrker det er meget eller ganske «utfordrende å rekruttere» i kommunene, mens tannleger, sivilingeniører og yrkesfaglærere i videregående topper listen over yrker det er meget eller ganske utfordrende å rekruttere i fylkeskommunene. Andre ingeniører og psykologer er også vanskelig å rekruttere for mange kommuner og fylkeskommuner.

Figur 4.6 Vurdering av rekrutteringsutfordringer i kommunene, ulike yrker

Figur 4.6 Vurdering av rekrutteringsutfordringer i kommunene, ulike yrker

Merknad: 216 kommuner deltok i 2017-undersøkelsen. Yrkene er rangert etter andel virksomheter som svarte at det var meget eller ganske utfordrende å rekruttere.

Kilde: KS’ Arbeidsgivermonitor (2017b), gjennomført av Ipsos.

Figur 4.7 Vurdering av rekrutteringsutfordringer i fylkeskommunene, ulike yrker

Figur 4.7 Vurdering av rekrutteringsutfordringer i fylkeskommunene, ulike yrker

Merknad: 14 fylkeskommuner deltok i 2017-undersøkelsen. Yrkene er rangert etter andel virksomheter som svarte at det var meget eller ganske utfordrende å rekruttere.

Kilde: KS’ Arbeidsgivermonitor (2017b), gjennomført av Ipsos.

4.1.1 Regionale forskjeller

Det er betydelige regionale forskjeller i virksomhetenes rekrutteringsproblemer. I noen grad henger dette sammen med forskjeller i stramhet i arbeidsmarkedet, noe som viser seg ved en viss tendens til større omfang av rekrutteringsproblemer våren 2017 i fylker med lav bruttoledighet i februar 2017, se figur 4.8. I Troms, Nordland og Sogn og Fjordane er rekrutteringsproblemene langt høyere enn gjennomsnittet, samtidig som bruttoledigheten er lavere enn gjennomsnittet. Tilsvarende er det mindre rekrutteringsproblemer og høyere bruttoledighet enn gjennomsnittet i Vestfold, Aust-Agder og Rogaland.

De regionale forskjellene i rekrutteringsproblemer kan likevel ikke bare forklares med forskjeller i arbeidsledigheten. Rekrutteringsproblemer kan også henge sammen med begrenset mobilitet, små arbeidsmarkeder og at potensielle kandidater i noen tilfeller ikke søker en stilling på grunn av lokalisering, store geografiske avstander, små fagmiljø, eller andre årsaker.

Figur 4.8 Andel virksomheter med rekrutteringsproblemer i fylket de siste tre månedene, våren 2017. Bruttoledigheten i fylket, februar 2017

Figur 4.8 Andel virksomheter med rekrutteringsproblemer i fylket de siste tre månedene, våren 2017. Bruttoledigheten i fylket, februar 2017

Kilde: Basert på resultater fra NAVs bedriftsundersøkelse (Kalstø og Sørbø 2017a) og NAVs hovedtall om arbeidsmarkedet.

I Hedmark, Oppland og Trøndelag er rekrutteringsproblemene mindre enn gjennomsnittet, til tross for lav bruttoledighet. NAV Oppland (2017: 6) skriver at det er en forholdsvis lav andel virksomheter i Oppland som har ansatt personer med lavere eller annen formell kompetanse enn de søkte etter, og at dette «kan være en indikasjon på at det er balanse mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft i markedet, men kan samtidig også skyldes at næringslivet i Oppland er preget av manglende vekst, innovasjon og nyetableringer». NAV Hedmark (2017: 8) gir samme forklaring og skriver i tillegg at det «imidlertid ikke [er] usannsynlig å anta at høy arbeidsledighet i andre deler av landet, kan bidra til å gjøre det attraktivt for kvalifisert arbeidskraft derfra å søke jobber i vårt fylke».

Målt som andel av ønsket sysselsetting er mangelen på arbeidskraft størst i de tre nordligste fylkene, og deretter i Oslo. Som vist i figur 4.9 var mangelen på arbeidskraft i Nord-Norge våren 2017 særlig stor innen bygge- og anleggsvirksomhet, målt som andel av ønsket sysselsetting. Det var også betydelig mangel på arbeidskraft innen overnattings- og serveringsvirksomhet i Nord-Norge, og innen eiendomsdrifts, forretningsmessig og faglig tjenesteyting i Nord-Norge og Oslo og Akershus, målt som andel av ønsket sysselsetting. For industrien var mangelen målt som andel av ønsket sysselsetting størst i Trøndelag.

Figur 4.9 Mangel på arbeidskraft som andel av ønsket sysselsetting våren 2017, i utvalgte næringer i ulike regioner

Figur 4.9 Mangel på arbeidskraft som andel av ønsket sysselsetting våren 2017, i utvalgte næringer i ulike regioner

Kilde: Tallgrunnlag basert på NAVs bedriftsundersøkelse (Kalstø og Sørbø 2017a).

Siden rekrutteringsutfordringene er størst i de tre nordligste fylkene, ser vi nærmere på resultatene fra disse fylkene. Selv om Nordland havner blant de tre fylkene med størst andel virksomheter med rekrutteringsutfordringer, er andelen lavere enn tidligere år (NAV Nordland 2017). I Nordland er det størst mangel, målt i antall personer, på lastebil- og trailersjåfører, helsefagarbeidere, sykepleiere, andre helseyrker, grunnskolelærere, andre bygningsarbeidere og anleggsmaskinførere.

NAV Troms skriver at hovedinntrykket deres er at behovet for arbeidskraft øker det kommende året (NAV Troms 2017). Mangelen på arbeidskraft i Troms, målt i antall personer, er størst innen bygg og anlegg. Tømrere og snekkere er den enkeltyrkesgruppen det er aller mest mangel på i Troms, etterfulgt av sykepleiere, andre helseyrker, rørleggere og VVS-montører. I 2017-undersøkelsen svarer 1 av 3 virksomheter at de har benyttet utenlandsk arbeidskraft det siste året, og innen overnattings- og serveringsvirksomhet var det rundt 2 av 3 som svarte dette.

NAV Finnmark (2017) skriver at det er et økende behov for arbeidskraft i fylket og at bygge- og anleggsnæringen er en viktig drivkraft. Målt i antall personer er det størst mangel på sykepleiere, elektrikere og helsefagarbeidere. Andelen virksomheter med behov for ufaglært arbeidskraft i Finnmark er høyest innen overnattings- og serveringsvirksomhet (44 prosent), etterfulgt av nytelsesmiddelindustrien (43 prosent), som i stor grad er preget av industrien rundt fiskeriet i Finnmark. NAV Finnmark skriver at fiskerinæringen er den næringen som oftest ønsker å benytte seg av arbeidskraft fra utlandet.

4.2 Endringer over tid

Så langt i kapitlet har vi sett på situasjonen i arbeidsmarkedet i 2017. I hvilken grad dette vil være relevant for årene fremover, avhenger av hvilke endringer som inntreffer i arbeidsmarkedet og økonomien for øvrig. For å vurdere det er det viktig å vite hvor raskt arbeidsmarkedet endres, og dermed i hvilken grad nåsituasjonen på arbeidsmarkedet gir relevant informasjon om situasjonen noen år frem.

Det kan skje nokså store endringer i rekrutteringsproblemene innen enkeltnæringer på få år. Figur 4.10 sammenligner andelen virksomheter i ulike næringer som oppga at de hadde hatt rekrutteringsproblemer de siste tre månedene i NAVs bedriftsundersøkelse henholdsvis våren 2014 og 2017. I 2014 var det betydelige rekrutteringsproblemer innen bergverksdrift og utvinning og flere industrinæringer, særlig produksjon av metallvarer og produksjon av maskiner og utstyr. Men fra sommeren 2014 falt oljeprisen og det førte til en kraftig nedgang i behovet for arbeidskraft innen petroleumsrelatert virksomhet. I figuren vises dette i en sterk reduksjon i rekrutteringsproblemene innen petroleumsrelaterte næringer fra våren 2014 til våren 2017.

Figur 4.10 Andel virksomheter med rekrutteringsproblemer de siste tre månedene, innen ulike næringer. 2014 og 2017

Figur 4.10 Andel virksomheter med rekrutteringsproblemer de siste tre månedene, innen ulike næringer. 2014 og 2017

Merknad: 14 135 virksomheter svarte på 2017-undersøkelsen og 12 029 virksomheter svarte på 2016-undersøkelsen, som utgjør henholdsvis 72 prosent (2017) og 66 prosent (2014) av et representativt utvalg.

Kilde: Basert på resultater fra NAVs bedriftsundersøkelse (Andreev og Ørbog 2014; Kalstø og Sørbø 2017a).

Figurene 4.11 og 4.12 viser utviklingen i mangelen estimert i NAVs bedriftsundersøkelse for ulike yrkesgrupper. Mangelen på arbeidskraft er størst for yrkesgruppen helse, pleie og omsorg, men også for yrkesgruppene bygg og anlegg og ingeniør- og IKT-fag har mangelen økt. Den økte mangelen i figur 4.11 på ingeniør- og IKT-fag det siste året skyldes nok mangelen på arbeidskraft innen IKT-yrkene, ikke mangel på ingeniører.

Figur 4.11 Yrkesgrupper med stor mangel på arbeidskraft målt i personer

Figur 4.11 Yrkesgrupper med stor mangel på arbeidskraft målt i personer

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse (Sørbø og Jacobsen 2012; Ørbog 2013; Andreev og Ørbog 2014; Andreev 2015; Andreev og Sørbø 2016; Kalstø og Sørbø 2017a). 2012-tall levert av NAV.

Figur 4.12 Mangel på arbeidskraft i øvrige yrkesgrupper, målt i personer

Figur 4.12 Mangel på arbeidskraft i øvrige yrkesgrupper, målt i personer

Merknad: «x» i figuren markerer at ingen bedrifter i undersøkelsen oppga mangel på yrkesgruppen.

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse (Sørbø og Jacobsen 2012; Ørbog 2013; Andreev og Ørbog 2014; Andreev 2015; Andreev og Sørbø 2016; Kalstø og Sørbø 2017a). 2012-tall levert av NAV.

Figur 4.13 viser mangelen på enkeltyrker målt i antall personer, og vi ser at sykepleiere, helsefagarbeidere/andre helseyrker (samlet) og tømrere og snekkere er yrkene det er størst mangel på. Det er også en meget sterk økning i mangelen på programvareutviklere fra 2016 til 2017 og det blir interessant å følge dette yrket i kommende bedriftsundersøkelse, som ventes publisert mai 2018. Programvareutviklere inngår i yrkesgruppen ingeniør- og IKT-fag.

Figur 4.13 Mangel på arbeidskraft i utvalgte enkeltyrker, målt i personer

Figur 4.13 Mangel på arbeidskraft i utvalgte enkeltyrker, målt i personer

Merknad: «x» i figuren markerer at ingen bedrifter i undersøkelsen oppga mangel på enkeltyrket.

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse (Sørbø og Jacobsen 2012; Ørbog 2013; Andreev og Ørbog 2014; Andreev 2015; Andreev og Sørbø 2016; Kalstø og Sørbø 2017a).

Sykepleiere og helsefagarbeidere er yrker med mange ansatte. Når vi ser på mangelen målt som andel av ønsket sysselsetting (figur 4.14), er det andre yrker med større mangel.

Figur 4.14 Mangel på arbeidskraft i utvalgte enkeltyrker, målt som andel av ønsket sysselsetting

Figur 4.14 Mangel på arbeidskraft i utvalgte enkeltyrker, målt som andel av ønsket sysselsetting

Merknad: «x» i figuren markerer at ingen bedrifter i undersøkelsen oppga mangel på enkeltyrket. Tallene for (den her sammenslåtte gruppen med) helsefagarbeidere / andre helseyrker er beregnet ved hjelp av sysselsettingstall fra AKU.

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse (Sørbø og Jacobsen 2012; Ørbog 2013; Andreev og Ørbog 2014; Andreev 2015; Andreev og Sørbø 2016; Kalstø og Sørbø 2017a).

Det er stor forskjell mellom ulike næringer i hvor utsatte de er for økonomiske konjunktursvingninger. I konjunkturutsatte næringer som industri og bygge- og anleggsvirksomhet fører svingninger i etterspørselen til store svingninger i behovet for arbeidskraft. Selv om vi vet av erfaring at slike svingninger vil inntreffe med ujevne mellomrom, er det vanskelig å forutse når og hvor sterke de vil være. Dermed blir det også vanskelig å forutse det fremtidige behovet for arbeidskraft i konjunkturutsatte næringer.

Figur 4.15 viser bruttoledigheten for utvalgte yrkesgrupper i perioden fra januar 2005 til desember 2017. Vi ser at det er store og til tider brå svingninger i bruttoledigheten innen industriarbeid og bygg og anlegg. For eksempel steg bruttoledigheten innen industriarbeid og bygg og anlegg kraftig fra sommeren 2008 til sommeren 2009, som følge av lavkonjunkturen som kom med finanskrisen. Bruttoledigheten innen samlegruppen ingeniør- og IKT-fag steg også tydelig i samme periode, men for denne yrkesgruppen ga oljeprisfallet i 2014 større utslag i bruttoledigheten. NAV skiller ikke mellom ingeniører og IKT-fag i denne tidsseriestatistikken, men det er velkjent at det er ingeniører, og ikke IKT-fag, som ble hardt rammet av oljeprisfallet. Derimot har bruttoledigheten vært betydelig mer stabil for yrkesgrupper innen undervisning og helse, pleie og omsorg, som i all hovedsak er ansatt i offentlige virksomheter og som har oppgaver som må løses uavhengig av konjunkturene.

Figur 4.15 Sesongjustert bruttoledighet, etter yrke. Januar 2005 – desember 2017

Figur 4.15 Sesongjustert bruttoledighet, etter yrke. Januar 2005 – desember 2017

Kilde: Tallserie levert fra NAV.

SSB har statistikk over antall ledige stillinger på et referansetidspunkt hvert kvartal, se figur 4.16. En ledig stilling må være lønnet og utlyst, men utlysningen kan skje formelt eller uformelt, for eksempel gjennom andre ansatte, venner eller familie. Stillinger som utelukkende er åpne for interne søkere blir ikke inkludert. Statistikken er basert på en spørreundersøkelse i et tilfeldig utvalg virksomheter fra Virksomhets- og foretaksregisteret. Figur 4.16 viser trend-tall for ledige stillinger for noen næringer der uformell utlysning er særlig vanlig. For disse næringene vil NAVs tall gi et misvisende bilde, siden NAVs tall er begrenset til formelt utlyste stillinger. Figur 4.16 viser at det har vært et betydelig fall i antall ledige stillinger i industrien over tid, selv om dette har tatt seg litt opp igjen nylig.

Figur 4.16 Ledige stillinger i utvalgte næringer, trend-tall. 1. kvartal 2010–3. kvartal 2017

Figur 4.16 Ledige stillinger i utvalgte næringer, trend-tall. 1. kvartal 2010–3. kvartal 2017

Merknad: Lengden på trendfilteret velges av SSBs sesongjusteringsprogram. For bygge- og anleggsvirksomhet er dette kortere (5 kvartaler) enn for industri (7 kvartaler).

Kilde: SSBs kildetabell 11587.

Vanskene med å forutse arbeidskraftbehovet fremover i konjunkturutsatte yrker blir illustrert i en undersøkelse arbeidstakerorganisasjonen NITO gjennomfører blant arbeidsgivere om behovet for ingeniører. Rundt 700 arbeidsgivere har svart på undersøkelsen hvert år. Vi ser av figur 4.17 at svarene i stor grad avspeiler situasjonen på svartidspunktet: I januar 2014, det vil si før oljeprisfallet, forventet 56 prosent av arbeidsgiverne behov for flere ingeniører i sin virksomhet de neste tre årene. Andelen som svarte dette falt i 2015 og 2016, før den snudde igjen i 2017. Når det skjer raske endringer i bransjen, er det vanskelig for arbeidsgiverne å forutse utviklingen i virksomheten, selv bare noen få år frem i tid .

Figur 4.17 Ingeniørbehovet de neste tre årene, vurdert i 2014, 2015, 2016 og 2017. Andel arbeidsgivere som har svart ulike alternativ

Figur 4.17 Ingeniørbehovet de neste tre årene, vurdert i 2014, 2015, 2016 og 2017. Andel arbeidsgivere som har svart ulike alternativ

Merknad: Intervjuene er gjennomført på telefon i januar i årene 2014–2017. Antall svar fra hver sektor reflekterer andelen NITO-medlemmer i sektoren, derfor er det flest svar fra privat sektor. Spørsmålsformuleringen er: «Hvis vi ser fremover. Tror du det vil bli behov for flere eller færre ingeniørstillinger i din virksomhet de neste 3 årene, eller tror du antallet vil være det samme som nå?» Rundt 700 arbeidsgivere har svart hvert år. Ipsos ringer arbeidsgivere inntil 700 har svart, ingen svarprosent er tilgjengelig.

Kilde: NITOs behovsundersøkelse, gjennomført av Ipsos (Lehne 2014, 2015, 2016 og 2017).

Vansker med å forutse fremtidige arbeidskraftsbehov er ikke av ny dato. I 1984 gjennomførte Arbeidsdirektoratet en undersøkelse av arbeidsgivernes forventninger til sysselsettingen av ulike typer arbeidskraft om 4 år, der de konkluderte som følger: «Vurdering av den framtidige utviklingen inneholder mange usikkerhetsmomenter, og situasjonen kan endre seg raskt. Mange bedrifter har vansker med å planlegge på 4 års sikt, og forventningene kan lett ta farve av dagens konjunktursituasjon. Det er derfor viktig å være klar over at arbeidsgiverens svar gir en vurdering av framtiden slik den fortoner seg på undersøkelsestidspunktet» (Arbeidsdirektoratet, 1985). Denne teksten fra 1985 kunne like gjerne være skrevet i dag.

Nedgangen i oljesektoren har ført til færre jobber for ingeniører, slik at det blir lettere å rekruttere ingeniører i andre sektorer. I 2015 svarte rundt halvparten av arbeidsgiverne at de trodde det ville bli vanskelig å få tak i ingeniører de neste tre årene, og av disse var det 30 prosent som nevnte vansker med å konkurrere på lønn som årsak. I 2016 og 2017 falt andelen som trodde det ville bli vanskelig til en tredel, i tråd med mindre forventet etterspørsel etter ingeniører fremover. Av disse var det bare rundt ti prosent som nevnte konkurranse om lønn som en problemstilling (13 prosent i 2016 og 10 prosent i 2017). Derimot svarte hele 35 prosent av arbeidsgiverne som trodde det ville bli vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører at dette ville skyldes feil fagkombinasjon, mot bare 15 prosent i 2015. Selv om det i 2016 og 2017 var betydelig færre arbeidsgivere som trodde det ville bli vanskelig å rekruttere ingeniører, var det altså flere arbeidsgivere som trodde de ville mangle ingeniører med riktig fagbakgrunn. Neste undersøkelse fra NITO ventes publisert tidlig i 2018 .

Figur 4.18 Hvorfor blir det vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører de neste tre årene? Andel arbeidsgivere av de som har svart at de tror det blir vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører

Figur 4.18 Hvorfor blir det vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører de neste tre årene? Andel arbeidsgivere av de som har svart at de tror det blir vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører

Merknad: Spørsmålsstillingen er «Hvorfor tror du det vil bli vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører til din bedrift i løpet av de neste tre årene?». Arbeidsgiverne kan krysse av for flere svaralternativer. Svaralternativene er med få/ingen svar er utelatt. Basen er de arbeidsgiverne som tror det vil bli vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører de neste tre årene (n=356 i år 2015, n=232 i både 2016 og 2017).

Kilde: NITOs behovsundersøkelse, gjennomført av Ipsos (Lehne 2015, 2016 og 2017).

For andre yrkesgrupper, som undervisning og helse, pleie og omsorg, er det enklere å forutse utviklingen noen år frem. Dette er yrkesgrupper som i stor grad er ansatt i offentlig sektor, og der behovet for arbeidskraft vanligvis endres sakte over tid, i stor grad avhengig av demografiske forhold. Endringer i budsjettsituasjonen vil også påvirke offentlig sysselsetting og dermed etterspørselen etter slike yrkesgrupper, men i Norge har gode offentlige finanser bidratt til relativt jevn utvikling i offentlig sysselsetting.

De siste par årene har leger og sykepleiere gått forbi sivilingeniører og ingeniører i listen over yrker som kommunene oppfatter at det er utfordrende å rekruttere til, ifølge KS’ Arbeidsgivermonitor, illustrert i figur 4.19. Mindre etterspørsel etter ingeniører gjenspeiler igjen virkningene av oljeprisfallet og nedgangen i sysselsettingen i petroleumsrelatert virksomhet.

Figur 4.19 Vurdering av rekrutteringsutfordringer i kommunene, utvalgte yrker i ulike år. Andel som oppgir svaralternativet

Figur 4.19 Vurdering av rekrutteringsutfordringer i kommunene, utvalgte yrker i ulike år. Andel som oppgir svaralternativet

Kilde: KS’ Arbeidsgivermonitor (KS 2014, 2015, 2016a, 2017b).

4.3 Oppsummering og vurderinger

I dette kapitlet har vi sett nærmere på rekrutteringsproblemer og mangel på arbeidskraft på kort sikt ved hjelp av eksisterende undersøkelser. Vi har særlig vektlagt NAVs årlige bedriftsundersøkelse, blant annet fordi den gjennomføres blant et representativt utvalg med både offentlige og private virksomheter, har høy svarprosent, og svarene samles inn fylkesvis/lokalt.

  • I NAVs bedriftsundersøkelse våren 2017 rapporterte 12 prosent av virksomhetene om problemer med å rekruttere kompetent arbeidskraft. Rekrutteringsproblemene var størst innen bygge- og anleggsvirksomhet, der rundt 19 prosent av virksomhetene svarte at de enten hadde mislyktes i å rekruttere de siste tre månedene eller at de hadde ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse enn de søkte etter. Også innen tjenestenæringer som undervisning, overnattings- og serveringsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og informasjon og kommunikasjon var det over 15 prosent av virksomhetene som rapporterte rekrutteringsproblemer. Rekrutteringsproblemene var betydelig mindre innen primærnæringene og en del industrinæringer.

  • Sykepleier er det enkeltyrket som hadde størst mangel målt i antall personer i NAVs bedriftsundersøkelse (3 600 personer). Det var også betydelig mangel på andre helseyrker og helsefagarbeidere (3 100 personer), tømrere og snekkere (2 300 personer), og programvareutviklere (1 650 personer). Det var en bratt økning i mangelen på programvareutviklere fra 2016 til 2017. Målt som andel av ønsket sysselsetting, var mangelen høy for yrker som vernepleier (21 prosent) og sivilingeniør innen bygg og anlegg (31 prosent).

  • For yrkesgruppene undervisning og helse, pleie og omsorg var mangelen på arbeidskraft våren 2017 større enn bruttoledigheten i februar 2017.

  • Innen en del helserelaterte yrker er det omfattende bruk av deltidsarbeid. Innen disse yrkene er det også et høyt sykefravær og organisatoriske og institusjonelle forhold som gjør det krevende å utnytte arbeidskraften effektivt. Mangler på arbeidskraft må sees i lys av slike forhold, samt mulige områder for å utvikle kompetanse videre. Dersom en endrer organisering og institusjonelle forhold, får det konsekvenser for antallet personer som trengs for å dekke opp de behovene som kommer til uttrykk i NAVs bedriftsundersøkelse.

  • Innen blant annet kontorarbeid, butikk- og salgsarbeid og serviceyrker er det stor konkurranse om jobbene. Bruttoledigheten innen disse yrkesgruppene er flere ganger større enn mangelen på arbeidskraft.

  • Selv om det i en rekke andre yrkesgrupper er større bruttoledighet enn mangel på arbeidskraft, er det en del virksomheter som ikke får tak i kvalifisert arbeidskraft. Det gjelder blant annet ingeniører, IKT-fag og innen bygg og anlegg. Det kan skyldes at virksomhetene har mer spesifiserte krav til kvalifikasjoner, eller at eventuell kvalifisert arbeidskraft finnes i andre deler av landet.

  • Rekrutteringsproblemene varierer mellom regionene, med større rekrutteringsproblemer i de nordlige fylkene enn i resten av landet. I noen grad avspeiler dette regionale forskjeller i stramheten i arbeidsmarkedet. Rekrutteringsproblemer kan også henge sammen med begrenset mobilitet, små arbeidsmarkeder og at potensielle kandidater i noen tilfeller ikke søker en stilling på grunn av lokalisering, store geografiske avstander, små fagmiljø, eller andre årsaker.

  • Målt som andel av ønsket sysselsetting er mangelen på arbeidskraft størst i de tre nordligste fylkene, og deretter i Oslo. Mangelen på arbeidskraft i Nord-Norge var særlig stor innen bygge- og anleggsvirksomhet målt som andel av ønsket sysselsetting. Det var også betydelig mangel på arbeidskraft innen overnattings- og serveringsvirksomhet i Nord-Norge, og innen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting i Nord-Norge og Oslo og Akershus, målt som andel av ønsket sysselsetting. For industrien var mangel som andel av ønsket sysselsetting størst i Trøndelag.

  • I næringer som i hovedsak ligger under offentlig sektor, slik som helse, omsorg og undervisning, er etterspørselen etter arbeidskraft mer stabil over tid, siden arbeidsgivernes budsjetter og tjenestebehov vanligvis endres lite fra et år til det neste. Dermed vil eventuell mangel på arbeidskraft også kunne være stabil over tid.

  • For konjunkturavhengige næringer, som bygg og anlegg og industri, er det annerledes. Det er vanskelig å forutse utviklingen for yrker innen disse næringene, selv få år frem i tid. Enkelte år er det høy sysselsetting og forventninger om store fremtidige behov, mens det andre år er mye mindre behov for arbeidskraft. Disse næringene er svært avhengige av forhold som verken de selv eller myndighetene rår direkte over og som er vanskelig å forutse. Samtidig har det i senere år vært klart at deler av arbeidsmarkedet har udekte behov for arbeidskraft med fagbakgrunn i enkelte realfag og teknologi.

Til toppen
Til dokumentets forside