1 Beregninger til kapittel 4

I dette kapitlet benytter vi statsbudsjettets programkategorier, kapitler og navn på poster.

1.1 Kunnskapsdepartementet

1.1.1 Grunnopplæring

Videreutdanning av lærere

Videreutdanning av lærere og ledere i grunnopplæringen er den største enkeltsatsingen i Utdanningsdirektoratet og er på over 1,3 milliarder kroner. I 2017 fikk 6 000 lærere tilbud om videreutdanning, flertallet innen fagene norsk, engelsk og matte.

Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

Over 11 000 personer deltok i en form for opplæring i kriminalomsorgen i 2016. De fleste tok deltidskurs og i praksis tok alle deltagerne videregående opplæring, arbeidskvalifiserende kurs eller andre kurs. Det ble brukt 279 millioner kroner til opplæring i kriminalomsorgen i 2017.

1.1.2 Universiteter og høyskoler

Universitets- og høyskolesektoren er en viktig leverandør av livslang læring. 104 249 studenter tok videreutdanning i UH-sektoren i 2017 (SSB, 2016a). UH-sektoren mottok samme år 34,4 milliarder kroner over statsbudsjettet. Utfordringen ligger i å skille ut hvor mye av pengene som ble brukt på studenter i videreutdanning.

UH-sektoren skal løse en rekke oppgaver og har derfor utgifter som ikke er direkte knyttet til opplæring, blant annet til forskning og drift. Vi har valgt å skille ut kostnaden til undervisning, som ifølge en studie utgjør 46 prosent av UH-sektorens utgifter (Reiling mfl., 2014). Det gir oss et tall for offentlige utgifter til undervisning i UH-sektoren.

Deretter må vi beregne andelen av undervisningskostnadene for studenter i videreutdanning. Ifølge SSB tar studenter i offentlig EVU, fjernundervisning og deltid 18,5 studiepoeng i året sammenlignet med 48,1 for ordinære studenter (SSB, 2016a). Det gir et grunnlag for å beregne hvor mange studiepoeng som tas av studenter i videreutdanning og hvor stor andel det utgjør av alle studiepoeng, jf. tabell 1.3. Anslaget på årlige undervisningskostnader for studenter i videreutdanning i UH-sektoren er på 3,0 milliarder kroner. Beregningen er imidlertid heftet med betydelig usikkerhet. Blant annet antar vi at studiepoengene som tas av videreutdanningsstudenter koster det samme som snittet av alle studiepoeng. Det er også verdt å merke seg at vi ser på bruttoutgifter. Vi regner ikke med inntektene studenter i videreutdanning gir UH-sektoren gjennom deltageravgifter. Vi anslår heller ikke utgiftene UH-sektoren har til kurs, seminarer og annen aktivitet som ikke gir studiepoeng.

Tabell 1.3 Beregning av offentlige utgifter til videreutdanning i UH-sektoren

Bokstav	Beskrivelse	Størrelse
A	Andel kostnad undervisning i UH-sektoren	0,46
B	Utgifter høyere utdanning (tusen kr) Regnskap 2017. KD prop. 1 S 2018–2019	34 420 935
C	Studenter i høyere utdanning 2017. SSB tabell 03814	277 637
D	Studenter videreutdanning, UH-sektor 2017. Registerdata SSB	104 249
E = C – D	Studenter ikke i videreutdanning, UH-sektor	173 388
F	Snitt studiepoeng «andre studenter» SSB tabell 08260, 2016–2017. Studenter i offentlig EVU, fjernundervisning og deltid	18,5
G	Snitt studiepoeng ordinære studenter SSB tabell 08260, 2016–2017	48,1
	Andel av totale studiepoeng, studenter videreutdanning	0,19
I = A · B · H	Utgifter videreutdanning UH-sektor (tusen kr)	2 974 544

Kilde: Reiling mfl., 2014; SSB, 2016a; SSB, 2017e; SSB, 2017f; Kunnskapsdepartementet, 2018a

En annen utgiftsside for det offentlige er studiestøtte. Lånekassen betalte ut 10 milliarder kroner i studiestøtte i 2017. Det ser vi nærmere på i kapittel 14.1.

1.1.3 Fagskoler

For fagskoler har vi ikke skilt kostnadene til undervisning fra andre kostnader til drift og areal, som vi gjorde for UH-sektoren. Det er fordi vi anser fagskolenes oppgaver som tydelig rettet mot videreutdanning.

Vi beregner kostnadene til voksnes læring ved å justere for at 85 prosent av studentene på fagskoler kommer rett fra inntektsgivende arbeid (Caspersen mfl., 2012). Da vi antar at de som kommer rett fra inntektsgivende arbeid er i videreutdanning og at resten er i grunnutdanning.

1.1.4 Lånekassen

Lånekassen delte i 2017 ut 28,7 milliarder kroner i lån og stipend (Lånekassen, 2017b). Siden lån betales tilbake er det først og fremst stipendene som koster for myndighetene. Disse utgjorde 10,0 milliarder kroner i 2017. Andre utgifter i Lånekassen er avskrivninger og mislighold. Det utgjorde 954 millioner kroner i 2017 (Kunnskapsdepartementet, 2018a). Vi ser bort ifra rentestøtte, som ikke blir tildelt deltidsstudenter. Vi vet ikke hvor mye av Lånekassens utgifter som gikk til studenter i videreutdanning.

Vi vet imidlertid hvor mange deltidsstudenter som mottok studiestøtte og kan anslå hvor mye stipend disse mottok. Det gir et anslag på hvor mye Lånekassen brukte på livslang læring i 2017.

I tabell 1.5 har vi beregnet antall helårsstudenter for ulike andeler studiebelastning. Beregningen viser at deltidsstudenter utgjør åtte prosent av studentene i helårsekvivalenter. Om vi går ut ifra at de også står for åtte prosent av utgiftene til Lånekassen finner vi at deltidsstudenter kostet 962 millioner kroner i 2017. Av det var 801 millioner kroner stipender og 160 millioner kroner andre utgifter, se tabell 1.6.

1.1.5 Folkehøyskoler

Avhengig av definisjonene som legges til grunn, vil studenter ved folkehøyskoler være i grunnutdanning eller annen utdanning, selv om de får samme opplæring. I tabell 1.7 antar vi at andelen av kostnadene til livslang læring i folkehøyskolene er den samme som andelen elever over 29 år på langkurs. Da beregner vi utgiftene til livslang læring i folkehøyskolene til 8,3 millioner kroner.

1.1.6 Kompetanse Norge

I 2018 forvaltet Kompetanse Norge 490 millioner kroner i tilskuddsmidler til formål som vi anser som livslang læring. Tilskudd til livslang læring er i stor grad støtte til Kompetansepluss og studieforbund, men også karriereveiledning og andre mindre tilskuddsordninger, se tabell 1.8. Vi har ikke regnet med tilskudd til fredssentre og norskopplæring.

Tilskudd til studieforbund er den nest største tilskuddsordningen til Kompetanse Norge etter Kompetansepluss.

1.2 Opplæringstiltak i Nav

Opplæringstiltak i Nav er for den som trenger kvalifisering for å kunne få eller beholde jobb. Hensikten er at man skal bli kvalifisert for ledige jobber. Man kan få opplæring som arbeidsmarkedskurs, yrkesrettet opplæring eller i form av utdanning.

Arbeidsmarkedsopplæring er det viktigste opplæringstiltaket. Det inneholder en kombinasjon av praktisk og teoretisk opplæring, og kan inneholde arbeidspraksis i en ordinær virksomhet.

Tabell 1.9 gir en oversikt over kostnader til opplæringstiltak i Nav i 2017.

1.3 Helsedepartementet

Gjennom Kompetanseløft 2020 samles tiltak knyttet til kompetanseheving, rekruttering og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det ble bevilget 1,2 milliarder kroner til formålet i 20171 (Helse- og omsorgsdepartementet, 2016). Flere av tiltakene er til rekruttering og politikkutvikling, og er ikke relevante i denne sammenhengen. Ved å trekke fra ikke-relevante tiltak finner vi at Kompetanseløftets utgifter til læring i 2017 var 983,6 millioner kroner2 (Helsedirektoratet, 2019).

Læring i helseforetakene foregår ofte som et ledd i et arbeidsgiver-/arbeidstagerforhold (Regjeringen, 2014). Det vil i mange tilfeller være snakk om spesialisering for helsepersonell, og hvorvidt det karakteriseres som videreutdanning eller grunnutdanning avhenger av definisjonene man legger til grunn. Noen sykehus gir 80 prosent lønn under videreutdanning, andre gir stipender (Norsk sykepleierforbund, 2014). Vi har ikke innhentet tall for hvor mye helseforetakene bruker på videreutdanning.

1.4 Fylkeskommunene

1.4.1 Voksenopplæring

Fylkeskommunene brukte 514 millioner kroner på voksenopplæring i 2017 (Utdanningsdirektoratet, 2018a). Da regner man ikke med elever som deltar på lik linje med andre elever i ordinære klasser, uavhengig av alder. Én av tre deltagere i videregående voksenopplæring er innvandrere, ifølge Utdanningsdirektoratet.

1.4.2 Karrieresentre

De offentlige karrieresentrene er fylkeskommunale virksomheter som tilbyr gratis karriereveiledning og bistand til jobbsøking til alle over 19 år. Noen karrieresentre tilbyr også kurs og er derfor en leverandør av etterutdanning. Karrieresentrene mottok 66,4 millioner kroner i støtte fra offentlige institusjoner i 2013 (Proba Samfunnsanalyse, 2014). 90 prosent var fra fylkeskommunen. Det er grunn til å tro at finansieringen har økt de siste årene, ettersom karrieresentrene har utvidet virksomheten. Det er vår vurdering at endringene er så store at Probas rapport er utdatert. NOU 2016: 7, som handlet om karriereveiledning, bidrar ikke med bedre tallgrunnlag.

Kompetanse Norge ble i 2018 tildelt 33,6 millioner kroner fra staten til tilskudd til karriereveiledning. Disse blir fordelt videre til fylkeskommunene og inngår som en del av de 66,4 millioner kronene i Probas kartlegging.

1.4.3 KMDs tilskudd til fylkeskommunene

Kommunal- og moderniseringsdepartementet tildelte i 2017 fylkeskommunene 138 millioner kroner i Regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse3. Målet er å mobilisere til samarbeid mellom bedrifter i næringsmiljø og bedre koblinger mellom bedrifter og relevante utdanningsmiljøer for å møte næringslivets behov for kunnskap og relevant arbeidskraft.

Fylkene kan bevilge penger til kompetanseutvikling fra andre poster hvis de ønsker det.