NOU 2019: 12

Lærekraftig utvikling — Livslang læring for omstilling og konkurranseevne

Til innholdsfortegnelse

2 Beregninger til kapittel 10

Tabell 2.1 sammenstiller beregninger av inntektene fra resultatbasert finansiering og salg av utdanning i en rekke ulike situasjoner.

Tabell 2.1 Inntekter relativt til ordinært gradsemne

Dagens system

Avkortingsfritak inntil 49 %

Fiansieringskategori

Ordinær

49 % egenbetaling

Økonomisk aktivitet / Full egenbetaling

49 % egen- betaling

33 % egenbetaling

Gradsemne

Frittstående emne

Frittstående emne

Gradsemne

Gradsemne

Frittstående emne

Gradsemne

Frittstående emne

A

1

0,72

1,44

1,58

2,3

1,8

2,07

1,45

B

1

0,73

1,44

1,57

2,28

1,79

2,06

1,44

C

1

0,73

1,45

1,59

2,31

1,81

2,08

1,46

D

1

0,72

1,42

1,56

2,25

1,77

2,05

1,43

E

1

0,72

1,45

1,59

2,32

1,81

2,08

1,45

F

1

0,73

1,45

1,59

2,31

1,81

2,08

1,45

Med et gradsemne, se kolonne 1, menes her et emne som inngår i en grad, og som på sikt bidrar til å utløse resultatfinansiering i kandidatindikatoren. I kolonne 2 ser vi at et frittstående emne, det vil si et emne som ikke inngår i en grad, utløser om lag 72 prosent av inntekten for et gradsemne pr. student. Kandidatindikatoren gjør at det rent økonomisk bærer seg dårligere med emner som ikke inngår i en grad.

Som vi ser fra kolonne 3 utgjør inntektene for et frittstående emne med 49 prosent egenbetaling i overkant av 140 prosent av inntekten sammenlignet med et gradsemne uten egenbetaling. Slik det framgår i kolonne 4 vil et emne med 49 prosent egenbetaling som inngår i en grad, utgjøre i underkant av 160 prosent av et gradsemne.

Tilbyder kan også selge emner som «økonomisk aktivitet». Da skal prisen reflektere den fulle kostnaden, samt en rimelig profitt. Dette utgjør rundt 230 prosent av inntekten pr. student ved et ordinært gradsemne, her regnet med fem prosent profitt.

I kolonnene 6–8 vises inntektene pr. student ved ulike varianter av avkortingsfritak.

Til forsiden