Forkortelser

AES: Adult Education Survey

Akademikerne: Hovedsammenslutning av norske fagforbund med høyere grads utdanning

AMO-kurs: Arbeidsmarkedsopplæring skurs

BIO-midler: Tilskudd til bedriftsintern opplæring

Cedefop: European Centre for the Development of Vocational Training

DBH: Database for statistikk om høyere utdanning

Diku: Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning

Edtech: «Educational Technology», læringsteknologi

EU: Den europeiske union

Eurostat: EUs statistikkontor

Evu: Etter- og videreutdanning

EØS: Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet

FuN: Fleksibel utdanning Norge

IA-avtalen: Intensjonsavtale om et inkluderende arbeidsliv (avtale mellom arbeidslivets parter og Staten)

IKT: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

IMDi: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

KBU: Kompetansebehovsutvalget

KD: Kunnskapsdepartementet

KS: Kommunenesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

LO: Landsorganisasjonen i Norge

LVM: Lærevilkårsmonitoren, en tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftsundersøkelsen

MOOC: Massive Open Online Courses

Nav: Arbeids- og velferdsforvaltningen i Norge

NHO: Næringslivets hovedorganisasjon

NIFU: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

NITO: Norges ingeniør- og teknologorganisasjon

NKPS: Nasjonal kompetansepolitisk strategi

NOKUT: Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

NOU: Norsk offentlig utredning

NTNU: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NUDB: Nasjonal utdanningsdatabase

OECD: The Organisation for Economic Co-operation and Development

PIAAC: Programme for the International Assessment of Adult Competencies

Rkv: Realkompetansevurdering

RSA: Råd for samarbeid med arbeidslivet

Siva: Siva – selskapet for industrivekst SF

SMB-er: Små og mellomstore bedrifter

Spekter: Arbeidsgiverforeningen Spekter

SSB: Statistisk sentralbyrå

Tekna: Teknisk-naturvitenskapelig forening

Udir: Utdanningsdirektoratet

UH: Universitet og høyskoler

Unio: Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

Unit: Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

Vg1–Vg3: Videregående opplæring, trinn 1–3

Vgo: Videregående opplæring

Virke: Hovedorganisasjonen for tjenestenæringene

VOFO: Voksenopplæringsforbundet

YS: Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

Sentrale begrep og definisjoner

Arbeidslivsrelevante utdanningstilbud: utdanning som er tilpasset yrkesaktive.

Arbeidsmarkedsopplæringskurs (AMO-kurs): omfatter opplæring som ledd i arbeidsmarkeds- og sysselsettingspolitikken. Skjer i regi av Nav og med diverse opplæringsaktører som tilbydere på oppdrag/anbud fra Nav.

Basistilskudd til UH-sektoren: statlig grunnbevilgning til universiteter og høyskoler.

Egenbetalingsforskriften: Forskriften regulerer institusjonenes muligheter til å kreve egenbetaling fra studenter. Forskriften gjelder studietilbud som er rettet mot enkeltstudenter, og ikke studietilbud som tilbys som oppdrag.

Enkeltemne/emne: et studiepoenggivende utdanningstilbud i høyere utdanning. Enkeltemner er et tilbud til de som ikke er tatt opp til et studieprogram. Emner kan både inngå i studieprogram og samtidig tilbys som enkeltemner.

Enkeltemnestudent: en person som ikke er tatt opp til et studieprogram i høyere utdanning, men til enkelte emner.

Etterutdanning: opplæring som ikke leder til en offentlig godkjent kompetanse. Den vanligste definisjonen er at etterutdanning tilsvarer ikke-formell opplæring (se definisjon under), men noen inkluderer også uformell læring (se definisjon under) i begrepet.

Fag-/svennebrev: et avsluttende dokument etter fullført yrkesfaglig opplæring for lærlinger og praksiskandidater.

Formell opplæring /utdanning: omfatter all offentlig godkjent opplæring/utdanning som leder til formell kompetanse eller studiepoeng innenfor det ordinære utdanningssystemet. Dette inkluderer grunnskole, moduler, årskurs, fagbrev eller studiekompetanse på videregående opplæringsnivå (inkludert praksis), offentlig godkjent fagskoleutdanning og utdanning som gir studiepoeng ved høgskole eller universitet.

Generell studiekompetanse: det formelle opptakskravet til høyere utdanning.

Gratisprinsippet: Statlige universiteter og høyskoler kan ikke kreve egenbetaling fra studenter for ordinære utdanninger som fører fram til en grad eller yrkesutdanning. Departementet kan i særskilte tilfeller, etter søknad, godkjenne unntak fra denne bestemmelsen.

Grunnbeløpet i folketrygden (G) benyttes som grunnlag for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser, og er pr. 1. mai 2018 96 883 kroner.

Grunnleggende ferdigheter: lese, regne, skrive, digitale ferdigheter og å kunne uttrykke seg muntlig. Grunnleggende ferdigheter er avgjørende redskaper for læring og utvikling i opplæring, arbeid og samfunnsliv.

Grunnopplæring: består av grunnskole- og videregående opplæring.

Grunnutdanning: sammenhengende utdanning før påbegynt karriere.

Ikke-formell (opp)læring: opplæring som ikke leder til en offentlig godkjent kompetanse. Omfatter blant annet kurs, seminarer og konferanser der opplæring er hovedformålet med deltagelse, samt privattimer og forelesninger som ikke inngår i en formell utdanning.

Ikke-økonomisk aktivitet (EØS-rettslig): aktivitet som ikke skjer i et åpent marked, slik at virksomheten ikke anses for et foretak.

Innvandrere: personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som på et tidspunkt har innvandret til Norge.

Kompetanse: inkluderer en persons kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger og hvordan disse brukes i samspill.

Kompetansebevis: dokumenterer en persons kompetanse på videregående opplærings-nivå for personer som ikke fyller vilkårene for å få vitnemål eller fag-/svennebrev. Det er fylkeskommunen som utsteder dette.

Kompetansepolitikk: beskriver mål og tiltak for utvikling og bruk av kompetanse i utdanningssystemet og i arbeids- og samfunnslivet.

Kompetanseutvikling: formell og ikke-formell opplæring.

Kurs: opplæring som ikke er formell/gir studiepoeng.

Livsoppholdstøtte: økonomisk støtte til livsopphold.

Livslang læring: viser til det utdanningspolitiske prinsippet om at alle skal ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og utvikle evnene sine gjennom hele livet.

Lærevilkårsmonitoren: en årlig tilleggsundersøkelse til Arbeidskraftsundersøkelsen som kartlegger befolkningens deltagelse i opplæringsaktiviteter og sysselsattes læringsmuligheter.

Modul: en mindre opplæringsenhet som kan avsluttes med en dokumentert vurdering.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR): gir oversikt over utdanningsnivåene i Norge og viser hvilket nivå kvalifikasjoner fra det norske utdanningssystemet er plasserte på i forhold til hverandre.

Oppdragsutdanning: omsetning av undervisningstjenester mot vederlag som ikke er rettet mot enkeltstudenter. Oppdragsgiver bestemmer hvem som deltar og dekker alle kostnader.

Praksiskandidatordningen: en dokumentasjonsordning som gir fagbrev for voksne som har lang og allsidig yrkespraksis.

Realkompetanse: all kompetanse som er tilegnet gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring. Det vil si alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller annen måte.

Realkompetansevurdering: å vurdere den enkeltes realkompetanse opp mot fastsatte kriterier, for eksempel et kompetansemål i en læreplan/studieplan eller kompetansekriterier i et arbeidsforhold. Vurderingen kan føre til avkortet opplæring, opptak til studier, fritak fra deler av et studium, ny jobb eller høyere lønn. Innenfor det formelle utdanningssystemet utføres realkompetansevurdering av kommuner, fylkeskommuner, fagskoler, universiteter og høyskoler.

Registerdata: data som er hentet fra registre, som for eksempel folkeregisteret og boligregisteret.

Resultatbasert finansiering av UH-sektoren: statlige bevilgninger til institusjonene på bakgrunn av deres undervisnings- og forskningsresultater.

Spisskompetanse: ekspertise innenfor et fagområde.

Statsstøtte: offentlige tiltak som oppfyller alle vilkårene i EØS-avtalen artikkel 61 første ledd regnes som statsstøtte.

Studieforbund: er ideelle organisasjoner som tilbyr voksenopplæring som ikke er bundet av offentlige læreplaner og eksamen. Studieforbund kan også tilby formell utdanning som et supplement til det offentlige utdanningssystemet.

Studiepoeng: et mål på hvor omfattende et emne eller studieprogram er. Et fullt studieår er 60 studiepoeng. Studiepoeng erstattet begrepet vekttall.

Studieprogram: en gitt samling emner som er fastsatt i studieplan, som studenter tas opp til, og som fører fram til grads- eller yrkesutdanning.

Uformell læring: læring som ikke er organisert, men som kan karakteriseres som hverdagslæring fra de ulike situasjoner en person deltar i gjennom hjem, skole, arbeidsliv og samfunnsdeltagelse. Uformell læring skjer uten at det er en lærer, veileder eller organisator tilstede. Det er ikke like strukturert som formell videreutdanning og ikke-formell opplæring, men et bevisst ønske om å lære skiller denne type læring fra tilfeldig læring.

Videregående opplæring (vgo): består av studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglig utdanningsprogram.

Videreutdanning: omfatter all offentlig godkjent opplæring/utdanning som leder til formell kompetanse eller studiepoeng innenfor det ordinære utdanningssystemet. Det finnes ingen standardisert definisjon av hva formell videreutdanning er. Se Formell opplæring /utdanning.

Økonomisk aktivitet (EØS-rettslig): kjøp og salg av varer og tjenester i et åpent marked. Slik aktivitet er omfattet av EØS-reglene.