Høringssvar fra Hørselshemmede barns organisasjon

Dato: 29.06.2020

Høringsinnspill NOU 2019:23 Ny opplæringslov

Innledning

Hørselshemmede barns organisasjon (hhbo) er en medlemsbasert interesseorganisasjon for hørselshemmede barn og unge selv, deres familie og øvrig nettverk. Hhbo ønsker med dette å komme med innspill til opplæringslovutvalgets forslag til ny opplæringslov.

Innspill til loven kapittel 2 om medvirkning, skoledemokrati og skoleregler

Hhbo er bekymret for den svekkelse av elevmedvirkning, foreldresamarbeid og skoledemokrati som er foreslått av Opplæringslovutvalget i lovforslaget kapittel 2. Det er foreslått egne bestemmelser om vektlegging av elevens beste, elevmedvirkning, foreldresamarbeid og skoledemokrati. Det foreslås at kravet om at skolene skal ha samarbeidsutvalg, elevråd, foreldreråd mv. ikke skal videreføres. Vi deler bekymringene som er fremsatt av FUG i notatet: «FUGs kommentarer til kapittel 2 i lovforslaget, 14. april 2020», og er redd forslaget i praksis vil innebære en svekkelse av både elevers og foreldres muligheter for påvirkning. En lovhjemlet rett sikrer i større grad deltagelse og rett til å bli hørt med en reell innflytelse i beslutningsprosesser.

Foreldrene har i dag få juridiske virkemidler til å ivareta sine interesser i grunnskolen. Dagens opplæringslov tilrettelegger for at foreldrene har mulighet til å medvirke aktivt i skolen, og vi vet av erfaring at enkelte råd og utvalg fungerer tidvis variabelt og tilfeldig. Dersom de lovfestede råd og utvalg fjernes, er vi sikre på at det vil føre til en betydelig svekkelse av foreldrenes rett og mulighet til å medvirke.

Innspill til loven kapittel 4 om særskilte språkrettigheter, særlig om tegnspråkopplæring

Vilkårene for tegnspråkopplæring

I dagens opplæringslov er vilkårene for å ha rett til opplæring i og på tegnspråk enten at barnet har tegnspråk som førstespråk eller at barnet etter en sakkyndig vurdering har behov for opplæring i og på tegnspråk. Opplæringslovutvalget foreslår isteden, i lovforslaget § 4-4, at alle barn som er hørselshemmede skal ha rett til opplæring i og på tegnspråk – uten at det er nødvendig med en sakkyndig vurdering. Samtidig er dette en avgrensning. Barn som ikke er hørselshemmet, men som likevel har behov for opplæring i og på tegnspråk, vil etter forslaget miste denne retten. Og søsken, barn av døve eller andre foreslås ikke en lovbestemt rett til tegnspråkopplæring.

Hhbo støtter ikke forslaget om at rett til opplæring i språk knyttes til funksjonshemming, og en spesifikk sådan. Det finnes elever som av andre grunner enn hørselshemming har behov for opplæring i og på tegnspråk. Da slik opplæring er kostbart for kommunene er det tvilsomt om barn med andre diagnoser enn hørselshemming vil få tilgang til slik opplæring dersom den individuelle retten som eksisterer i dagens lov blir fjernet.

Hhbo mener på denne bakgrunn at barn som har behov for opplæring i og på tegnspråk ikke skal fratas rett til slik opplæring. Isteden bør man utvide gruppen av barn som får rett til opplæring i tegnspråk, til også å omfatte søsken og barn av døve.

Sakkyndig vurdering før vedtak om opplæring i og på tegnspråk.

Etter dagens lov skal det alltid foreligge en sakkyndig vurdering før vedtak om opplæring i og på tegnspråk igangsettes. Utvalget foreslår å fjerne dette kravet til sakkyndig vurdering. Hhbo mener det er bra og riktig at ppt ikke skal kunne bestemme om barn skal få opplæring i og på tegnspråk eller ikke. Retten til å velge språk er personlig, og ligger til foreldrene.

Vi er imidlertid bekymret for hvordan skolene skal få til en god organisering av opplæringen dersom kommunene selv skal kunne velge om læreplanene for tegnspråklige skal følges eller ikke (se nedenfor), samtidig som det ikke lenger skal foreligge en sakkyndig vurdering som sier noe om hvordan undervisningen skal gjennomføres. Det bør derfor fortsatt være krav om sakkyndig vurdering. Denne skal imidlertid ikke ta stilling til språkvalget, men kun beskrive hvordan undervisningen skal gjennomføres.

Læreplanene for hørselshemmede

I dag må alle barn som har vedtak om opplæring i og på tegnspråk følge de fire læreplanene i tegnspråk, norsk, engelsk og dram og rytmikk for barn med tegnspråk (tidligere: læreplaner for hørselshemmede). Opplæringslovutvalget foreslår å gjøre valg av læreplaner mer fleksibelt, slik at det for eksempel er mulig å velge opplæring i faget norsk tegnspråk etter læreplanen for norsk tegnspråk med ekstra timeressurs samtidig som de følger ordinære læreplaner i alle andre fag. Hhbo støtter en mer fleksibel tilnærming til læreplanene som tar utgangspunkt i barnets beste.

Opplæringslovutvalget uttaler imidlertid også følgende:

«Selv om en elev etter forslaget kan velge tegnspråkopplæring kun etter læreplanen i norsk tegnspråk, er det ingenting i veien for at kommunen kan gi elevene tilbud om også å følge enkelte av de andre læreplanene for hørselshemmede. Dette er imidlertid ikke en rett eleven vil ha etter forslaget.»

Opplæringslovutvalget foreslår altså å fjerne retten til opplæring etter de fire læreplanene for hørselshemmede. Forslaget går ut på at kommunene selv kan bestemme om læreplanene skal følges eller ikke. Dette er ikke til barns beste. Det må være barnets behov, ikke kommunens behov, som er avgjørende for hvilke læreplaner som skal følges. Forslaget vitner om sviktende kunnskap og forståelse for døve og hørselshemmede barns behov. Læreplanene det gjelder er norsk for hørselshemmede, engelsk for hørselshemmede og drama og rytmikk for hørselshemmede. Disse læreplanene trer istedenfor ordinære læreplaner i norsk, engelsk og musikk. Det er særlig kompetansemål som forutsetter hørsel og talespråk som skiller læreplanene for hørselshemmede fra ordinære læreplaner. For eksempel er et kompetansemål i den ordinære læreplanen for musikk at elever etter 2. årstrinn skal kunne «bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder imitere rytmer og korte melodier i ulike tempi, takt- og tonearter». Barn som er døve eller sterkt hørselshemmede vil kunne ha store utfordringer med å nå et slikt kompetansemål. Undertiden kan det være umulig. Den alternative læreplanen for hørselshemmede i drama og rytmikk har kompetansemål som ikke forutsetter hørsel. Tilsvarende gjelder øvrige læreplaner. Særlig muntlige kompetansemål i norsk og engelsk kan være utfordrende eller umulig å oppnå for hørselshemmede barn.

Forslaget om å fjerne retten til å følge alle læreplanene for hørselshemmede er i strid med lovens grunnformål, at alle avgjørelser skal tas til barns beste.

Hhbo støtter ikke forslaget om å frata døve og hørselshemmede barn rett til å følge alle læreplanene for hørselshemmede.

Sted for opplæring i og på tegnspråk

Etter dagens opplæringslov følger det at kommunen kan «bestemme at opplæringa i og på teiknspråk skal givast på ein annan stad enn den skolen eleven soknar til». Hensikten er at kommunen kan lage større språkmiljøer på enkelte skoler. Bestemmelsen foreslås videreført av opplæringslovutvalget i lovforslaget § 4-3 (2).

Hhbo støtter dagens ordning, der retten til å gå på nærskolen ikke gjelder i tilfeller der kommunen har en spesialskole for hørselshemmede. I tillegg foreslås det imidlertid en ny bestemmelse i første ledd: «Dersom skolen ikkje har lærarar som kan gi opplæring i norsk teiknspråk, kan opplæringa givast på ein annan skole.» Hhbo tolker dette slik at kommunen kan bestemme å flytte et barn til en annen skole som har en lærer med tegnspråk-kompetanse selv om det ikke er andre barn ved denne skolen som har opplæring i og på tegnspråk. Det er ikke til barns beste at barn må flyttes rundt etter hvor kompetansen befinner seg. Det må være barnets beste, ikke kommunens beste, som er avgjørende for hvilken skole barnet skal gå på. Hørselshemmede barn er særlig utsatt sosialt. Det kan være ødeleggende for et barn å bli flyttet rundt etter hvor det finnes en lærer med tegnspråkkompetanse. På den måten blir barnet både fratatt retten til å gå på nærskolen, som gjelder for alle andre, og kan risikere å måtte bytte skole flere ganger i løpet av skoleløpet avhengig av hvor kommunens kompetanse befinner seg.

Fjernundervisning i tegnspråk

Forslaget synes å bygge på at tegnspråkundervisning kan gis som fjernundervisning i større grad enn i dag. Hhbo er generelt skeptiske til ny paragraf om fjernundervisning i grunnskolen, særlig er vi skeptiske til bruk av fjernundervisning i språkfag. Språk utvikles i samhandling med andre i gode språkmiljøer. Tegnspråk er et tredimensjonalt og visuelt språk, dette betyr at fjernundervisning kan bidra til å svekke viktige komponenter i språket. Da det også er få tegnspråklige elever i Norge er det særdeles viktig å bygge opp om de sårbare tegnspråkmiljøene som finnes. Barn og unge trenger å møte andre barn og unge for å utvikle et kompetent språk. Ved å lene seg på enda mer fjernundervisning er vi redd for at enda flere hørselshemmede elever opplever ensomhet og får forringet språkutvikling og opplæring.

Oppsummering – innspill til kapittel 4

Opplæringslovutvalgets forslag til regulering av hørselshemmede barns rett til opplæring i og på tegnspråk bærer preg av manglende kompetanse og forståelse for disse barnas behov. Forslaget ivaretar ikke intensjonene i den nylig vedtatte språkloven, ei heller ivaretar det det overordnede hensynet til barns beste. Det kan synes som om det først og fremst er kommunenes behov som ivaretas i forslaget. Dette er i strid med både Grunnloven, Barnekonvensjonen, CRPD og den foreslåtte formålsbestemmelsen.

Innspill til loven kapittel 10 om individuell tilrettelegging

Rett til individuell tilrettelegging

Opplæringslovutvalget har ikke fulgt opp Nordahl-utvalgets forslag i rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge» om å fjerne retten til spesialpedagogisk hjelp. Retten foreslås å hete “Individuelt tilrettelagd opplæring”, og følger av lovforslaget § 10-4. Hhbo støtter forslaget om videreføring av rett til spesialundervisning som en individuell rettighet i ny opplæringslov.

Personlig assistanse, fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler

Hhbo støtter forslaget om at personlig assistanse, fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler, som i dag kan inngå i spesialundervisning, skilles ut som egne rettigheter i lovforslaget §§ 10-9 og 10-10 og. Utvalget foreslår videre at det ikke skal være nødvendig med sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten for å få slike rettigheter. Hhbo støtter forslaget. Det er svært viktig at tekniske og fysiske hjelpemidler kommer raskt på plass slik at eleven som trenger dette ikke taper opplæring.

Krav til kompetanse

Hhbo støtter lovforslaget § 10-6 med krav om kompetanse for å gi individuelt tilrettelagt opplæring. I dag utføres spesialundervisning av ufaglærte assistenter i stor skala, også ved Vetland skole.

Innspill til loven kapittel 15 om personalet i skolen

Krav om at all undervisning skal forberedes og følges opp av en lærer

Hhbo støtter opplæringslovutvalgets forslag i § 15-4 om at all undervisning skal forberedes og følges opp av en lærer, og at lærer skal være til stede når undervisningen gis.

Lærernorm

I dagens opplæringslov § 8-3 er det en hjemmel for departementet til å gi forskrifter om forholdstall mellom antall lærere og antall elever per skole eller per kommune. Forholdstallet kan variere på ulike trinn. Med hjemmel i § 8-3 er det i forskrift til opplæringsloven § 14A-1 fastsatt forholdstall mellom lærere og elever i grunnskolen på skolenivå, ofte omtalt som lærernorm eller krav om lærertetthet. Reglene ble innført med virkning fra 1. august 2018.

Hhbo er kritiske til at kravet til lærernorm foreslås fjernet. Lærernormen som ble vedtatt i november 2017, krever at det er minst én lærer per 15 elever på 1–4. trinn og én lærer per 20 elever på 5.–7 trinn og på ungdomstrinnet. Hhbo er skeptisk til dette forslaget. Små grupper er særlig viktig for hørselshemmede elever, og vi er redd gruppene vil bli enda større om lærernormen fjernes.