Høringssvar fra Norsk Bibliotekforening avdeling skole

Dato: 30.06.2020

Høringssvar til opplæringsloven - innspill til utvalget fra Norsk Bibliotekforening avdeling skole

§ 13-6 Bibliotek

NBF Skole mener at det utvalget til ny opplæringslov skriver om skolebibliotek og det de konkluderer med ikke henger sammen. Utvalget nevner en rekke fordeler ved å bruke skolebibliotek, men vil samtidig fjerne begrepet skolebibliotek fra opplæringsloven og vil heller ikke stille krav til at skolebiblioteket skal brukes aktivt i opplæringen, slik det står i dagens forskrift til loven. Utvalget mener også at skolebiblioteket ikke er å regne som skolens kjernevirksomhet (se side 626). NBF skole er uenig i denne vurderingen. Folkebibliotek og skolebibliotek har svært ulike oppdrag og et skille er nødvendig. Skolebiblioteket er en viktig brikke i skolens pedagogiske virksomhet og er i så måte en del av skolens kjernevirksomhet i tillegg til å være en viktig faktor i elevenes læringsmiljø. Forslaget fra Opplæringslovutvalget om å fjerne begrepet skolebibliotek vil bidra til å svekke skolebiblioteket og skape større forskjeller i skolene.

Vi er i en tid da det satses på skolebibliotek som en viktig arena for det pedagogiske arbeidet på skolene. Det ser vi tydelig fra Kunnskapsdepartementet gjennom Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023 - Rom for demokrati og danning. Vi ser det også gjennom Utdanningsdirektoratet sin tilskuddsordning for skolebibliotekene (2018) og Kulturrådets forsøksordning med distribusjon av kulturfondbøker til skolebibliotek (2019). Ikke minst ser vi det gjennom fokuset på dybdelæring, demokrati, medborgerskap og opplæring i kritisk tenkning i Fagfornyelsen (Utdanningsdirektoratet, 2019).

Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023 sier følgende: «Bruk av skolebibliotek vil kunne støtte elevenes læring generelt og ha en særlig viktig rolle i skolens arbeid med å utvikle elevenes leseferdigheter og leseglede, språkkompetanse, medie- og informasjonskompetanse samt digital dømmekraft» (Kunnskapsdepartementet & Kulturdepartementet, 2019)

Utdanningsdirektoratet ønsker med sine tilskudd til skolebibliotekene at: «tilskuddene skal bidra til at skolebibliotekene – blir en arena for leseglede for alle elevgrupper og i alle fag – brukes i opplæringen, og bidrar til å nå målene i Kunnskapsløftet» (Utdanningsdirektoratet, 2018).

Med denne økte forståelsen av hva et godt skolebibliotek bør være og politisk satsning på området er vi svært kritiske til at utvalget foreslår en ny opplæringslov som ikke stiller krav til at skolebiblioteket må ha et innhold tilpasset skolens pedagogiske planverk, fagutdannet bemanning og en plikt til å brukes i opplæringen. Bruken av bibliotek i utdanning bør ses som en del av hele utdanningsløpet. Hvis vi ønsker studenter som vet å orientere seg i informasjonsflommen, være gode på å finne relevant informasjon, utøve kildekritikk og kildehåndtering, kan vi ikke overlate opplæringen til folkebibliotekene. Folkebibliotek og skolebibliotek har ulike oppdrag. Et skolebibliotek skal være integrert i skolens pedagogiske arbeid og gjøre “det mulig for hele skolesamfunnet å utvikle en kritisk tenkemåte og effektivt benytte all slags informasjon i ulike medier” slik det står i IFLA/UNESCOs Skolebibliotekmanifest (1999). Denne opplæringen må foregå hos utdanningsinstitusjonen, dvs i et samarbeid mellom pedagoger og bibliotekarer på skolen. Alle parter må ha god forståelse for læreplaner og kompetansemål og anledning til å samarbeid i både planlegging, gjennomføring og evaluering av prosjekter.

Forskning viser at gode skolebibliotek bidrar til økt læring hos elevene (Gärdén, 2017). Studiene viser også at de skolebibliotekene som bidrar til økt læring, har visse kvaliteter. Skolebibliotekene er bemannet med utdannede skolebibliotekarer, skolebiblioteket er integrert i skolens planer, ledelsen bidrar til at skolebiblioteket brukes aktivt i opplæringen og lærer og skolebibliotekar samarbeider. Det er også viktig at skolebibliotek har en samling ressurser som er tilpasset skolen. Dette mangler i utvalgets vurderinger.

NBF skole vil også vektlegge at i store deler av landet vårt vil folkebibliotek og skole ha en geografisk avstand som gjør at elevene ikke vil ha mulighet til å benytte biblioteket i det daglige læringsarbeidet. Dette strider i mot læreplanens fokus på dybdelæring og tverrfaglighet i tillegg til de opplagte konsekvensene det vil ha for leseglede og leseferdigheter. At man er villig til å legge opp til at barn og unge skal ha ulike forutsetninger for å nå målene i læreplanen, er noe NBF Skole ikke kan godta.

Utvalget for ny opplæringslov viser til NIFUs evalueringen av Program for skolebibliotekutvikling 2009-2013, men vektlegger ikke konklusjonen som viser at satsingen på skolebibliotek fungerer, men at det er mangel på plass og svakheter i nasjonal styring som er medvirkende årsak til lav måloppnåelse på nasjonalt nivå. De foreslår i rapporten derfor

«- at Kunnskapsdepartementet vurderer om opplæringsloven bør være tydeligere på at skoler skal ha skolebibliotek der skolebibliotekar har bibliotekfaglig kompetanse og bemanning i skolens åpningstid. Likeledes at det defineres hvilke krav det nasjonalt settes til utrusting av et skolebibliotek, samt en tydeligere presisering av at skolebibliotek og folkebibliotek skal samarbeide om utbygging av skolebibliotek og integrering av skolebibliotek i det pedagogiske arbeidet» (Carlsten & Sjaastad, 2014, s. 65)

NBF skole mener at opplæringsloven bør inneholde følgende:

Begrepet skolebibliotek må videreføres i loven

Skolebiblioteket bør ha et innhold tilpasset skolens pedagogiske planverk og være en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet.

Loven bør inneholde et krav om fagutdannet bemanning

Skolen bør ha en plikt til å bruke skolebiblioteket i opplæringen og oppfølgingsansvaret bør ligge hos skolens ledelse.

Departementet bør ha mulighet til å lage en utfyllende forskrift om krav til utrustning og bemanning av skolebiblioteket.

Kilder:

Carlsten, T. C., & Sjaastad, J. (2014). Evaluering av Program for skolebibliotekutvikling 2009-2013. https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/280077/NIFUrapport2014-4.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Gärdén, C. (2017). Skolbibliotekets roll för elevers lärande: En forsknings- och kunskapsöversikt år 2010-2015. Kungliga biblioteket.
http://www.kb.se/Dokument/Nationell%20biblioteksstrategi/Skolbibliotekets%20roll_slutversion.pdf

Kulturrådet. (2019). Forsøksordning med distribusjon av kulturfondbøker til skolebibliotek. https://www.kulturradet.no/stotteordning/-/vis/innkjopsordning-distribusjon-av-kulturfond-til-skolebibliotek

Kunnskapsdepartementet, & Kulturdepartementet. (2019). Rom for demokrati og dannelse. Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023. Kunnskapsdepartementet.https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-bibliotekstrategi-2020-2023---rom-for-demokrati-og-dannelse/id2667015/

The International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA). (1999). IFLA / UNESCO Skolebibliotekmanifest. https://archive.ifla.org/VII/s11/pubs/manifest-no.htm

Utdanningsdirektoratet. (2018). Tilskudd til skolebibliotek. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/nasjonale-satsinger/lesestrategi/tilskudd-til-skolebibliotek/

Utdanningsdirektoratet. (2019). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del