Innspill til NOU 2019: 23 Ny opplæringslov fra Forleggerforeningen

Bakgrunn

Forleggerforeningen er en interesseorganisasjon for forlag. Foreningen har nesten 100 medlemmer, som gir ut allmennlitteratur og læremidler i alle format for grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Våre medlemsforlag representerer til sammen omtrent 85 prosent av omsetningen i bokbransjen i Norge.

Forleggerforeningen spiller i dette svaret inn til forlsaget til formålparagraf til ny opplæringslov (ny lov § 1-2), utredningens kapittel 42.4 Bibliotek og 32 Opplæringsspråk, skriftspråk, læremidler og digital læringsanalyse. Når det gjelder punkter som angår samisk, har våre samiske medlemmer spilt inn sine kommentarer via den samisk aviseier- og forleggerforening, Sálas.

Opplæringsloven bør ha et eksplisitt språklig formål

Forleggerforeningen mener, på lik linje med Nynorsk forum, at opplæringsloven bør ha et eksplisitt språklig formål. Utdanningssektoren har et særskilt ansvar for barn- og unges språkkunnskaper. Skolen har stor betydning for utviklingen av språkene våre og for posisjonen de norske og samiske språkene har i samfunnet vårt. Dette understrekes også i regjeringens forslag til språklov (jf. prop. 108 L (2019-2020)). En lovfesting av opplæringslovens språklige formål vil også være i tråd med argumentasjonen i språkmeldingen.

Forleggerforeningen stiller seg bak Nynorsk forum sitt forslag til ny formulering i § 1-2 tredje og fjerde avsnitt. Her er endringsforslag markert med understrek:

(3) Opplæringa skal utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og den felles internasjonale kulturtradisjonen vår. Opplæringa skal medverke til å styrkje norske språk, fremje likestilling mellom bokmål og nynorsk og styrkje samiske språk, kvensk og norsk teiknspråk.

(4) Opplæringa skal gi innsikt i språkleg og kulturelt mangfald og vise respekt for den enkelte si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Retten til et fullverdig skolebibliotek må lovfestes

Det er et omforent språk- og kulturpolitisk mål at barn og ungdom skal lese litteratur på norsk. Skolebibliotek er en viktig arena for å skape gode møter mellom elever og litteratur og bidra til leseglede og -kompetanse hos unge lesere. Bibliotekene kan dessuten ha en vesentlig betydning for den demokratiske dannelsen og utdannelsen til barna våre, for leseferdighetene deres, deres evne til å lære og forstå, for den empatiske kompetansen, og også for utviklingen av språkene våre.

Forleggerforeningen er enige med utvalget i at det er viktig å sikre elevers mulighet til å benytte seg av bibliotek i skoletiden. Vi ser imidlertid med bekymring på at lovteksten endres, slik at elevenes rett til tilgang til skolebibliotek erstattes med en plikt for kommunene til å tilby elevene tilgang til bibliotek.

Endringen innebærer at distinksjonen mellom bibliotek og skolebibliotek forsvinner. Skolebiblioteket er tilrettelagt for skolen, og fungerer som et pedagogisk verktøy og en ressurs i skolehverdagen. At biblioteket er lokalisert til skolen der elevene befinner seg har en egenverdi både fordi det er enklere å ta i biblioteket i bruk i det pedagogiske opplegget, men også fordi det blir et sosialt rom som elevene kan benytte seg av utenom den organiserte undervisningen. Denne funksjonen kan vanskelig oppfylles av folkebibliotekene, som har et annet mandat, og som i mange tilfeller befinner seg fysisk langt unna skolen.

Den foreslåtte endringen innebærer også en forskyvning av ansvar. Skolebiblioteket er en del av skolens pedagogiske tilbud, og bør høre til under skolens ansvarsområde. Med den nye lovteksten kan ansvaret legges over på folkebibliotekene, som allerede har begrensede ressurser. Å være et bibliotek tilrettelagt for skolen er heller ikke en del av folkebibliotekets mandat. Forleggerforeningen frykter at den foreslåtte ansvarsplasseringen vil kunne føre til at skolebibliotekene i enda større grad enn tidligere blir bortprioritert til fordel for kommunens andre oppgaver.

Forleggerforeningen mener, i likhet med Aksjon skolebibliotek, at den foreslåtte lovendringen innebærer er en vesentlig svekking av lovvernet til elevenes tilgang til bibliotek. Vi mener dette kan få dramatiske konsekvenser for barn og unges tilgang til litteratur, i en tid hvor vi isteden burde tilrettelegge for en kraftig opprustning av barn og unges leseferdigheter.

Forleggerforeningen stiller seg bak Aksjon skolebibliotek sitt forslag til alternativ lovtekst

Skolen skal ha skolebibliotek. Skolebiblioteket skal være en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet. Departementet kan gi nærmere forskrifter.

og forskrift

1. Skolebiblioteket skal være et sentralt redskap i elevenes læring.
2. Elevene skal ha tilgang til skolebiblioteket i skoletiden. Skolebiblioteket bør benyttes aktivt på alle klassetrinn.
3. Skolebiblioteket skal være innholdsmessig utstyrt for å møte de behov som følger av den ordinære opplæringen.
4. Skolebiblioteket skal driftes og utvikles av personale med bibliotekfaglig kompetanse.
5. Skolebibliotekaren skal samarbeide aktivt med lærerne om bruk av biblioteket i fagene.
6. Skoleledelsen er ansvarlig for at skolebiblioteket er integrert og har nødvendige ressurser.

Parallellitetskravet må følges opp med adekvat finansiering

Forleggerforeningen ser med glede på at det legges til grunn at gode læremidler er viktige for opplæringen og læringsutbyttet til elevene (jf. utredningen avsn. 32.4.3).

Forleggerforeningen er positive til at parallellitetskravet foreslås videreført og regulert samlet i den nye loven (ny § 13-5). Læremidler på elevenes egne skriftspråk er viktig for å forhindre domenetap og for at språkene våre skal utvikles og brukes.

Digitale læremidler blir stadig viktigere. Forleggerforeningen er enig i at læremidler i alle format må dekkes av parallellitetskravet. Men for at bestemmelsen skal fungere, er det avgjørende at departementet er klar over at parallellitetskravet er kostbart for tilbyderne, ikke minst når det er snakk om digitale læremidler. Det finnes en støtteordning for parallellutgivelser av læremidler til små fag. Men dersom ordningen skal være et reelt verktøy for å sikre gode læremidler i alle format på begge skriftspråkene våre, må den styrkes og forbedres slik at den ivaretar behovet for forutsigbarhet og tar høyde for utviklingen i skolen.

Videre er vi enige med Språkrådet i at bestemmelsens funksjon forutsetter at skoleeier er sitt ansvar bevisst når det gjelder kravet om parallellitet i læremiddelutgivelsene fra alle leverandører og utviklere, ikke minst når det gjelder digitale læremidler.

Forleggerforeningen har ingen merknader til forslagene om å ikke videreføre bestemmelsene om innhold i lesebøkene i norsk (nåværende lov § 9-4 (3)) eller bestemmelsen om rettskriving i læremidler (nåværende lov § 9-4 (2)).

Læremiddelprodusentene må involveres når bruk av digital læringsanalyse skal vurderes

Når det gjelder kapitlet om digital læringsanalyse (32.5), støtter Forleggerforeningen utvalgets forslag om å sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere bruk av digital læringsanalyse i skolen. Vi understreker at det er viktig at læremiddelprodusentene blir involvert i denne prosessen.

Forleggerforeningen mener

- Opplæringsloven bør ha et eksplisitt språklig formål

- Retten til skolebibliotek må lovfestes

- Parallellitetskravet bør videreføres, men støtteordningen til utgivelser på nynorsk må styrkes og forbedres for at bestemmelsen skal kunne oppfylles

- Læremiddelprodusentene må involveres når et offentlig utvalg skal vurdere bruk av digital læringsanalyse i skolen

Forleggerforeningen stiller seg til disposisjon om det er behov for presiseringer eller ytterligere informasjon.

Med vennlig hilsen,

Kristenn Einarsson
Administererende direktør