Høringssvar fra Fleksibel utdanning Norge

Dato: 19.06.2020

Fleksibel utdanning Norge (FuN) takker for anledning til å gi høringssvar til forslag om ny opplæringslov. Vi organiserer utdanningstilbydere på alle nivåer; både offentlige, private og ideelle.

Vi vil først og fremst uttale oss om forslagene som angår fleksibel opplæring, fjernundervisning og voksnes læring i samme rekkefølge som de står i høringsnotatet.

Siden NOU 2019:23 ble levert, har selvfølgelig både skoleeiere, skoler, lærere og elever fått helt nye erfaringer med og kunnskap om fjernundervisning. Dette må nødvendigvis farge arbeidet videre med loven og forståelsen av begrepene. Et viktig utgangspunkt for oss er likevel å understreke at det er stor forskjell mellom fjernundervisning som er planlagt og utført med utgangspunkt i elevens behov og den hurtige digitaliseringen som skjedde i skolene fra midten av mars 2020.

FuN støtter lovforslag om å åpne for fjernundervisning i flere tilfeller enn i dag:

Forslag til ny § 13-3:

«Gjennomføring av opplæringa med tekniske hjelpemiddel utan at læraren er til stades saman med elevane (fjernundervisning)

Dersom elevane og læraren kan kommunisere effektivt med tekniske hjelpemiddel og det er gode grunnar for å gjennomføre opplæringa på denne måten, kan det gjerast unntak frå hovudregelen i § 15-4 om at læraren skal vere til stades saman med elevane. Kommunen og fylkeskommunen må i så fall kunne godtgjere at denne opplæringa er trygg og pedagogisk forsvarleg.»

Fleksibel utdanning Norge støtter dette forslaget, men mener det siste kan strykes. Formuleringen «Kommunen og fylkeskommunen må i så fall kunne godtgjere at denne opplæringa er trygg og pedagogisk forsvarleg» har en implisitt forutsetning om at nettbasert undervisning eller fjernundervisning ofte er av dårligere kvalitet enn klasseromsundervisning. Skoleeiere har ansvar for at all undervisning er trygg og pedagogisk forsvarlig. Vi støtter at det klasseromsbaserte skal være normen. Hovedgrunnen for å velge nettbasert bør være at elevene på denne måten får et bedre tilbud enn de ellers ville ha fått, enten fordi det digitale fører til bedre samarbeid på tvers av geografiske grenser, at eleven kan ta små fag eller fag på et nivå som den lokale skolen ikke kan tilby eller at elever som vanskelig kan møte på sin lokale skole får et nettbasert tilbud av høy kvalitet.

Vi har skrevet noen kommentarer til NOU-ens kapittel 28 under egen overskrift.

FuN støtter lovforslag om undervisning spesielt organisert for voksne

Forslag til ny § 18-10.

«Organisering av opplæringstilbodet til vaksne elevar

Grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa for vaksne elevar skal organiserast som eit særskilt tilbod for vaksne. Opplæringstilbodet til vaksne elevar skal tilpassast livssituasjonen deira. Tilpassinga kan mellom anna gå ut på kveldsundervisning, nettundervisning og komprimering av opplæringstida. Kommunen og fylkeskommunen kan nytte private til å gi vaksne elevar eit opplæringstilbod, men skal sjølv dokumentere opplæringa etter § 18-1

Fleksibel utdanning Norge støtter første del av forslaget, men har en kommentar til endringen i siste avsnitt.

Vi er enige i at opplæringstilbudet skal organiseres særskilt for voksne og tilpasses deres livssituasjon. Vi støtter også at tilpasning kan være å organisere tilbudet som kveldsundervisning, nettundervisning og/eller komprimerte løp. Vi foreslår å utvide med et fjerde eksempel: modulisering.

Fleksibel utdanning Norge støtter ikke byttet av formuleringen i gjeldende § 4A-4 «Kommunen og fylkeskommunen kan nytte studieforbund, godkjente nettskolar og andre som gir tilbod om grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring for å oppfylle plikta til å gi opplæring til vaksne.» med «Kommunen og fylkeskommunen kan nytte private til å gi vaksne elevar eit opplæringstilbod».

Fleksibel utdanning Norge foreslår følgende formulering til ny § 18-10: «Kommunen og fylkeskommunen kan nytte eksterne tilbydarar, som nettskolar og studieforbund til å gi vaksne elevar eit opplæringstilbod, men skal sjølv dokumentere opplæringa etter § 18-1».

Vi har kommentert begge disse forslagene mer detaljert under egen overskrift til NOU-ens kapittel 45.

Kommentarer til NOU-ens kapittel 17 «Retten til et minste antall timer med opplæring»

Fleksibel utdanning Norge støtter utvalgets forslag om flere nye regler som skal bidra til å tydeliggjøre hva som er å regne som opplæring etter opplæringsloven. Utvalget siterer innspill fra skolenes landsforbund på at en åpenbar mangel med dagens lov er at den mangler en definisjon på undervisning. Erfaringer med fleksibel opplæring både før og etter korona-indusert fjernundervisning våren 2020 tilsier at det er vanskelig å føre fravær (eller oppmøte) der undervisningen er asynkron; det vil si når elevene arbeider med skolearbeid uten lærer til stede. I tilfeller der undervisningen er videomøtebasert, altså i sanntid, bør de samme regler kunne gjelde for nettundervisning som for klasseromsundervisning. Men et av argumentene for å velge fjernundervisning eller nettbasert undervisning, er nettopp fleksibilitet knyttet til tid. Dette gjelder spesielt der det nettbaserte inngår som tilpasning ved for eksempel sykdom. Det er derfor viktig med en avklaring av hvordan plikten til opplæring kan anses som oppfylt der undervisningen foregår fleksibelt.

Siden fjernundervisning i praksis er nettbasert, kan oppmøte erstattes av læringsarbeid. Det vil si dokumentasjon, ofte i form av elektroniske spor, som godtgjør at eleven har arbeidet med skoleoppgaver i ett tidsrom definert av læreren som samsvarende med tilsvarende arbeid i skoletimer.

Kommentarer til NOU-ens kapittel 28 «Opplæring der læreren ikke er til stede sammen med elevene (fjernundervisning)»

I innledningen til dette kapittelet skriver utvalget: «Fjernundervisning er en måte å organisere undervisning på der eleven og læreren ikke er fysisk til stede samme sted, men har kontakt gjennom tekniske hjelpemidler. I dag foregår fjernundervisning som oftest som nettundervisning.»

Selv om utvalget i samme kapittel har valgt å skrive om avatar-roboter som AV1, mener vi at det er en vesentlig forskjell siden bruk av disse vanligvis ikke medfører annen organisering av undervisningen. Det er avataren som har elevens plass i vanlig klasseromsundervisning. Fjernundervisning/nettundervisning er en egen måte å organisere undervisning på og med en egen didaktikk. Det er denne typen undervisning vi vil kommentere her. Vi respekterer utvalgets ønske om å være teknologinøytrale. Samtidig mener vi at utrykket «fjernundervisning» er litt utdatert og at kontakten i nettbasert undervisning i mange tilfeller kan være vel så nær som i den klasseromsbaserte.

Utvalget diskuterer også GDPR i forbindelse med dette kapitlet. Vi mener det blir feil å knytte disse problemstillingene spesielt til fjernundervisning, da digitale spor, læringsdata og andre elevdata skapes og lagres i mange digitale løsninger, slik som læringsplattformer, som også brukes i den vanlige klasseromsundervisningen.

Ellers er Fleksibel utdanning Norge positive til utvalgets kvalitetskrav. Utvalget foreslår at det «i ny lov åpnes for at opplæringen kan gjennomføres uten at læreren er fysisk til stede sammen med eleven som får opplæring, men at det fastsettes vilkår om at læreren og eleven kan kommunisere effektivt.» Vi støtter presiseringen. I «Kvalitetsnormer for nettbasert utdanning» er nettbasert utdanning definert som «Studietilbud som er pedagogisk tilrettelagt på nett og der digital kommunikasjon mellom lærer og student og studenter imellom er en integrert del av det pedagogiske opplegget.[1]» Vi mener dette er en forutsetning for god nettundervisning.

Våre medlemmer har lang erfaring med nettbasert og fleksibel undervisning. Vi er enige i at nettundervisning er mindre aktuelt på grunnskolenivå, men minner om at 1350 norske barn i utlandet følger kompletterende undervisning på nett på Globalskolen som er spesialister på nettopp grunnskolenettpedagogikk. Vi har også våren 2020 fått et enormt erfaringsgrunnlag og ny forskning som vil gi mer kunnskap om hvordan unge elever kan ha nytte av nettbasert undervisning. Den helt ferske NIFU-rapporten «Spørsmål til Skole-Norge» viser at den digitale infrastrukturen i stor grad er på plass i norsk skoleverk, og at lærerne har fått bedre digital kompetanse denne våren[2]. Det er grunn til å tro at norsk skole i dag er mer rigget for fleksibel opplæring enn da NOU-en ble utarbeidet.

Vi er i utgangspunktet også enige med utvalget i at det sjelden vil være forsvarlig, for ikke å si ønskelig, å gi hele opplæringen som fjernundervisning. Imidlertid tror vi korona-pandemien har vist at det må finnes en beredskapsplan også for å opprettholde undervisning i grunnskolen når elevene er fysisk forhindret i å møte opp på sin skole. Det vil være naturlig at fylkeskommunene har en plan og et skalerbart opplegg som kan aktiveres når det er behov for det. I ikke-pandemiske perioder kan noen elever fortsatt ha utbytte av slikt opplegg og slik pedagogisk ekspertise. Det kan gjelde elever som har et spesielt behov for fleksibilitet i hvor og når opplæringen skal skje, enten fordi de er syke, vanskelig kan lære i klasserommet eller fordi de driver politikk, idrett eller kunstnerisk utvikling på et nivå som kolliderer med vanlig skolegang.

Fjernundervisning er ikke lenger noe veldig fremmed. Et overveldende antall poster og innlegg i både sosiale og tradisjonelle medier denne våren viser at folk flest har fått et mer nyansert forhold til varierte undervisningsformer og organisering av opplæring. Og mange har sett at evnen til å utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger gjennom alternative lærings- og undervisningsformer i seg selv er en kompetanse elevene har nytte av å utvikle.

Vi støtter utvalget i at fjernundervisning, eller nettbasert opplæring, kan være et godt supplement for å gi individuelt tilrettelagt opplæring.

Utvalget understreker på side 308 at det ikke vil være tillatt å bruke fjernundervisning for å spare penger. Dette er et viktig poeng. Institusjoner med lang erfaring fra fjernundervisning vet at god undervisning og læring der er de lærende og undervisende er adskilt i sted og tid er ressurskrevende, ikke ressurssparende.

Kommentarer til NOU-ens kapittel 45 «Grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne»

Utvalget foreslår en utvidelse av voksnes rettigheter på flere områder. Fleksibel utdanning Norge støtter forslaget om utvidet rett til opplæring og dokumentasjon av sluttkompetanse/realkompetanse.

Utvalget foreslår å utvide retten til videregående opplæring for voksne. Utvalget foreslår at de som har «brukt opp» ungdomsretten uten å oppnå studiekompetanse, yrkeskompetanse eller annen planlagt sluttkompetanse, får rett til videregående opplæring særskilt organisert for voksne. Utvalget foreslår samtidig at den nedre aldersgrensen for voksenretten til videregående opplæring fjernes. Fleksibel utdanning Norge støtter disse forslagene.

På side 613 i NOU-en står det:

«Utvalget foreslår at det lovfestes at grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne skal organiseres som et særskilt opplæringstilbud for voksne og at det særskilte opplæringstilbudet for voksne skal tilpasses de voksnes livssituasjon. Dette er lagt til grunn i Utdanningsdirektoratets rundskriv og er en presisering av dagens §§ 4A-1 og 4A-3.65. For å klargjøre hva slags tilpasning det siktes til, foreslår utvalget at komprimert opplæringstid, kveldsundervisning og nettundervisning nevnes som eksempler i lovteksten

Vi støtter som nevnt denne videreføringen, og eksemplene, men foreslår at det legges til et fjerde eksempel: modulisering. Vi viser her til Kompetanse Norges pilotprosjekt med modulbaserte læreplaner for voksne på nivået under videregående opplæring og i fag- og yrkesopplæring [3], men også erfaring fra bransjeprogrammene innen høyere yrkesfaglig utdanning er relevante fordi vi snakker om målgrupper i samme livsfaser.

«Utvalget foreslår at det videreføres at kommunene kan benytte private tilbydere til å gi voksne grunnskoleopplæring og videregående opplæring, men ser ikke behovet for å videreføre studieforbund og godkjente nettskoler som eksempler i lovteksten. Utvalgets forslag innebærer en endring ved at det vises til private og ikke «andre». Utvalget antar at det ikke er aktuelt at kommunen benytter statlige aktører til å oppfylle plikten til å gi grunnopplæring til voksne. Interkommunalt samarbeid er regulert i kommuneloven, og opplæringsloven trenger ikke egne regler om dette. Utvalget mener derfor det er tilstrekkelig å fastsette at kommunen kan benytte private til å oppfylle plikten om å tilby grunnopplæring for voksne.»

Fleksibel utdanning Norge foreslår som sagt følgende formulering til ny § 18-10: «Kommunen og fylkeskommunen kan nytte eksterne tilbydarar, som nettskolar og studieforbund til å gi vaksne elevar eit opplæringstilbod, men skal sjølv dokumentere opplæringa etter § 18-1». Studieforbundene er ideelle organisasjoner, ikke private, og formuleringen vil dermed være misvisende for dem som skal tolke regelverket. I skrivende stund pågår det et arbeid med endring av voksenopplæringsloven som på sikt kan medføre at ordningen med offentlig godkjenning av private og ideelle nettskoler kan forsvinne, men det vil fortsatt finnes nettskoler etter andre ordninger en voksenopplæringslovens kapittel 3, blant annet de fylkeskommunale, slik at begrepet nettskole vil ha et innhold. Vi respekterer at utvalget ønsker å unngå dobbelthenvisninger, og at samarbeid mellom kommuner og fylker allerede er regulert i kommuneloven samt i oppmuntret til i forslag til ny §22-2 i denne NOU-en, men tolker likevel den foreslåtte formuleringen som ekskluderende. De fleste fylkeskommunene/regionene har i dag nettskoleprosjekter på videregående skolenivå. Disse har ulike spesialiseringsfelt og vilje til å handle på tvers av fylkesgrenser for å gi et best mulig opplæringstilbud. Dette var ikke så aktuelt da opplæringsloven sist ble revidert, men er i ferd med å bli viktig.

Forholdet mellom opplæringsloven og friskoleloven

I vårt innspill til opplæringslovutvalget 26.04.2019 skrev vi at for å være et reelt alternativ må friskolene kunne gi et minst like godt tilbud som de offentlige. Men tredje ledd i friskolelovens §1-2, sier at «Lova gjeld ikkje fjernundervisning og kjøp av opplæringstenester.» Dette kan tolkes som et forbud mot at friskoler kan tilby nettundervisning. Det er derfor viktig at oppdateringen av friskoleloven sikrer friskolene de samme muligheter til å tilby god, fleksibel og nettstøttet opplæring; altså at de foreslåtte bestemmelsene om fjernundervisning også blir med i friskoleloven.

[1] Kvalitetsnormer for nettbasert utdanning (2015) utgitt av Fleksibel utdanning Norge ISBN 978-82-91766-34-8 https://issuu.com/fleksibel_utdanning_norge/docs/kvalitetsnormene_nett

[2] NIFU-rapport 2020:13 https://www.nifu.no/news/skole-norge-mer-arbeid-for-laerere-og-skolens-ledelse-under-koronautbruddet/

[3] https://www.kompetansenorge.no/Norsk-og-samfunnskunnskap/forberedende-voksenopplaring-fvo/forberedende-voksenopplaring-fvo/