Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2019: 4

Organisering av norsk naturskadeforsikring — Om Norsk Naturskadepool

Til innholdsfortegnelse

3 Beregning av solvenskapitalkrav for naturkatastroferisiko

Finanstilsynet, Avdeling for bank- og forsikringstilsyn 20. april 20181

3.1 Naturskadepoolen og beregningen av SCR for stormrisiko

For1 norske skadeforsikringsforetak som benytter standardformelen, er bidraget til solvenskapitalkravet (SCR) fra naturkatastroferisiko begrenset til stormrisiko. Metoden for beregning av dette bidraget er beskrevet i artikkel 121 i vedlegget til Finanstilsynets forskrift 21. desember 2015 nr. 1807 om utfyllende regler til Solvens II-forskriften (nedenfor omtalt som Finanstilsynets forskrift).2 For å kunne gjennomføre denne beregningen må foretakene ha oversikt over bl.a. fordelingen av forsikringssummer etter såkalte Cresta-soner3 (dvs. fylker i Norge), jf. artikkel 121 nr. 6.

Etter Finanstilsynets vurdering kan det legges til grunn at utlikningsmekanismen i Naturskadepoolen gjelder for all stormrisiko som omfattes av SCR-beregningene. Siden det enkelte foretaks andel av Naturskadepoolens forpliktelser beregnes på grunnlag av forsikringssummene4, kan alle foretak benytte samme fordelingsnøkkel ved fordelingen av samlede forsikringssummer på Cresta-soner. Videre legges det til grunn at Naturskadepoolen har tilstrekkelig detaljert informasjon til å utarbeide en slik fordelingsnøkkel. Det vises i denne sammenheng til vedlegg 1, der det gis en oversikt over samlede brannforsikringssummer fordelt etter Cresta-soner for årene 2015 til 2017 samt en prognose for fylkesfordelte forsikringssummer i 2018.

I forbindelse med beregningen av SCR for stormrisiko skal også følgende forhold presiseres:

  • (1) SCR-beregningene er generelt fremoverskuende (tidshorisonten er 12 måneder), dvs. at det må utarbeides prognoser for den samlede forsikringssummen for alle foretak som er medlemmer av Naturskadepoolen (sett under ett) og fordelingen av den samlede summen mellom Cresta-soner.

  • (2) Videre må det enkelte foretak utarbeide en prognose for foretakets samlede forsikringssum og dermed også for dets andel i Naturskadepoolen.

  • (3) For nye medlemmer av Naturskadepoolen må det spesielt utarbeides en realistisk prognose for medlemmets andel i Naturskadepoolen det første året.

Når det gjelder prognosen for samlet forsikringssum som det vises til i punkt (1), legges det til grunn at denne utarbeides av Naturskadepoolen f.eks. med utgangspunkt i det foreliggende erfaringsmaterialet kombinert med de største aktørenes vurderinger av og/eller prognoser for utviklingen av byggekostnader mv. Videre legges det til grunn at det generelt vil være beskjedne endringer fra et år til det neste i fordelingen av den samlede forsikringssummen mellom Cresta-soner, slik at siste tilgjengelige informasjon om denne fordelingen kan benyttes som en «proxy» for fordelingen i det kommende året. I vedlegg 1 blir det skissert hvordan prognosen utarbeides i praksis.

I utgangspunktet vil det antakelig være en utfordring å oppnå fullt samsvar mellom summen av de enkelte foretakenes prognoser for neste års forsikringssum, jf. punkt (2), og prognosen for neste års samlede forsikringssum som utarbeides for Naturskadepoolen sett under ett, jf. punkt (1). Imidlertid vil det generelt være kun mindre justeringer fra ett år til det neste i det enkelte medlems andel i Naturskadepoolen, noe det kan dras nytte av ved utarbeidingen av de foretaksspesifikke prognosene. Videre forutsettes det at foretakenes prognoser på markedsandeler for det kommende året vil bli sammenliknet med markedsandelene som foretakene faktisk oppnår. Denne sammenlikningen forutsettes gjennomført hvert år.

Punkt (3) vil antakelig være det mest utfordrende, men nye medlemmer av Naturskadepoolen må uansett utarbeide slike prognoser. Arbeidet med disse prognosene kan med fordel utføres i regi av eller med bistand fra Naturskadepoolen. Generelt vil likevel nye medlemmers andel i Naturskadepoolen være meget beskjeden slik at disse ikke i vesentlig grad vil påvirke de øvrige forholdstall og størrelser som skal beregnes (herunder fordelingen av forsikringssummer mellom Cresta-soner og de øvrige medlemmenes markedsandeler). I de fleste tilfeller vil antakelig denne påvirkningen kunne neglisjeres.

__________

Etter Finanstilsynets vurdering kan foretakene som er medlemmer av Naturskadepoolen benytte flere forenklinger i forbindelse med beregningen av SCR for stormrisiko (og hensyntatt at utlikningsmekanismen i Naturskadepoolen gjelder for all stormrisiko).

Det vises i denne sammenheng til scenarioene A og B som er beskrevet i vedlegget til Finanstilsynets forskrift av 21. desember 2015, jf. vedleggets artikkel 121 nr. 2 til 4 og den detaljerte gjennomgangen i kapittel 2 nedenfor. Scenarioene er utformet slik at de vil kunne behandles på samme måte av alle foretak som er medlemmer av Naturskadepoolen. Dette innebærer bl.a. følgende:

  • Bruttotapene i de to scenarioene beregnes først for hele Naturskadepoolen sett under ett, bl.a. med sikte på å avdekke hvilke av tapene som eventuelt vil overstige Naturskadepoolens egenregning og – gitt at egenregningen overstiges – hvilke av lagene i gjenforsikringsprogrammet som rammes og hvilke gjeninnsettelsespremier dette i tilfelle genererer. Hvordan beregnede bruttotap, risikoreduserende effekter av gjenforsikringsprogrammer og forventede gjeninnsettelsespremier skal presenteres, fremgår av skjemaene S.27.01.01 (foretak) og S.27.01.04 (grupper) i den kvantitative Solvens II-rapporteringen. Det vises i denne sammenheng til den tekniske standarden for foretakenes (og gruppenes) kvantitative Solvens II-rapportering til tilsynsmyndighetene datert 2. desember 2015 (Commission Implementing Regulation (EU) 2015/2450), senere endringsstandarder samt den siste konsoliderte rapporteringsstandarden.5 Videre vises det til Finanstilsynets veiledning for årsrapporteringen under Solvens II og oversettelsen av rapporteringsskjemaene.6

  • Deretter kan det enkelte medlem i Naturskadepoolen gjennomføre beregningene relatert til de to scenarioene ved å benytte beregnet bruttotap for hele Naturskadepoolen sett under ett i kombinasjon med medlemmets andel i poolen.

I kapittel 2 nedenfor redegjøres det nærmere for hvordan beregningene av hhv. bruttotap og netto solvenskapitalkrav relatert til stormrisiko kan gjennomføres for Naturskadepoolen sett under ett. Det følger av redegjørelsen at disse beregningene kan gjennomføres på tilsvarende måte for det enkelte medlem ved å multiplisere de relevante størrelser med foretakets andel i Naturskadepoolen.

Enkelte av skadeforsikringsforetakene gjenforsikrer naturskaderisiko utover dekningen som følger av medlemskapet i Naturskadepoolen, noe disse foretakene også må hensynta ved beregningen av netto solvenskapitalkrav for stormrisiko. Beregningene av den risikoreduserende effekten av slike tilleggsdekninger omfattes ikke av drøftingen i det foreliggende notatet.

3.2 Beregningen av kapitalkrav for stormrisiko

3.2.1 Innledning

Bestemmelsene om beregning av kapitalkrav for naturkatastroferisikoer er gitt ved artikkel 120 til 127 samt vedleggene V til VIII i vedlegget til Finanstilsynets forskrift. Det fremgår av disse bestemmelsene at det kun er undermodulen for stormrisiko som er relevant for forsikrede objekter i Norge.

Hvis det legges til grunn at alle forsikrede objekter som er eksponert for stormrisiko, også omfattes av utlikningsmekanismen i Naturskadepoolen, kan beregningen av (det partielle) kapitalkravet for stormrisiko forenkles vesentlig:

  • (1) Siden det ikke foreligger noen geografisk differensiering av naturskadepremiene mv., kan alle medlemmene av Naturskadepoolen benytte den samme relative fordelingen av forsikringssummer mellom Cresta-soner, jf. oversiktene gitt i vedlegg 1.

  • (2) Videre kan det fastsettes et felles beregningsgrunnlag for samlet bruttotap relatert til stormskader for alle medlemmene av Naturskadepoolen, jf. redegjørelsen som er gitt nedenfor. Det enkelte medlems bruttotap kan deretter fastsettes som produktet av dette beregningsgrunnlaget, risikofaktoren for stormrisiko (i Norge) og medlemmets andel i Naturskadepoolen.

  • (3) Det legges dessuten til grunn at medlemmenes andel i Naturskadepoolen kan benyttes i forbindelse med fordelingen av de samlede gjeninnsettelsespremier som påløper etter inntreffelse av hver av hendelsene som det vises til i artikkel 121 nr. 2 til 4 i vedlegget til Finanstilsynets forskrift.

En problemstilling som ikke omfattes av disse forenklingene, gjelder hvordan det skal tas høyde for eventuelle gjenforsikringsdekninger som det enkelte medlem av Naturskadepoolen måtte ha utover Naturskadepoolens gjenforsikringsprogram. Problemstillingen blir heller ikke behandlet i dette kapitlet.

3.2.2 Metoden for beregning av kapitalkrav stormrisiko

Nedenfor blir det først redegjort for hvordan beregningsgrunnlaget for det samlede bruttotapet kan utledes for Naturskadepoolen sett under ett, jf. punkt (2) i innledningskapitlet. Deretter vises det hvordan dette beregningsgrunnlaget kan anvendes av det enkelte medlem i Naturskadepoolen.7

I første omgang antas det som nevnt at bruttotapet relatert til stormskader kan beregnes for alle medlemmene i Naturskadepoolen sett under ett. Dette gir følgende bruttotap, jf. artikkel 121 nr. 5 i vedlegget til Finanstilsynets forskrift:

L S = Q S ×(∑ i,j Corr S,i,j ×WSI S,i ×WSI S,j ) 1/2 (1)

der

  • L S betegner bruttotapet relatert til stormskader for hele Naturskadepoolen.

  • Q S betegner faktoren for stormrisiko gitt ved vedlegg V i vedlegget til Finanstilsynets forskrift.

  • Corr S,i,j betegner koeffisienten for korrelasjon mellom stormrisikoer i hhv. Cresta-sone nr. i og Cresta-sone nr. j i Norge. Disse koeffisientene er fastsatt i vedlegg XXII i vedlegget til Finanstilsynets forskrift.

  • WSI S,i betegner samlet vektet forsikringssum for stormrisiko i Cresta-sone nr. i.

Videre skal samlet vektet forsikringssum for stormrisiko i Cresta-sone nr. i beregnes på følgende måte, jf. artikkel 121 nr. 6 i vedlegget til Finanstilsynets forskrift:

WSI S,i = W S,i ×SI S,i (2)

der

  • W S,i betegner risikovekten for stormrisiko i Cresta-sone nr. i. Risikovektene for Cresta-soner (i Norge) er fastsatt i vedlegg X i vedlegget til Finanstilsynets forskrift.

  • SI S,i betegner samlet forsikringssum for stormrisiko i Cresta-sone nr. i.

Ved å ta høyde for utlikningsmekanismen i Naturskadepoolen, kan den samlede forsikringssummen for stormrisiko i Cresta-sone nr. i beregnes som følger:

SI S,i = CS S,i ×SI S (3)

der

  • CS S,i betegner Cresta-sone nr. is andel av samlet forsikringssum for stormrisiko for alle Cresta-soner sett under ett (dvs. for hele Norge).

  • SI S betegner samlet forsikringssum for stormrisiko for alle Cresta-soner sett under ett (dvs. for hele Norge).

Innsetting av uttrykket på høyre side av (3) i (2) gir dermed følgende forenklede uttrykk for samlet vektet forsikringssum for stormrisiko i Cresta-sone nr. i:

WSI S,i = CS S,i ×W S,i ×SI S (4)

De relative andelene CSS,i samt risikovektene WS,i er felles for alle medlemmene av Naturskadepoolen. Følgelig kan forenklingen gitt ved (4) også anvendes av det enkelte medlem av Naturskadepoolen. For medlem nr. k gir dette

WSI S,i,k = CS S,i ×W S,i ×SI S,k (5)

der

  • WSI S,i,k betegner samlet vektet forsikringssum for stormrisiko i Cresta-sone nr. i for medlem nr. k.

  • SI S,i betegner samlet forsikringssum for stormrisiko i Cresta-sone nr. i for medlem nr. k.

Hvis medlem nr. k antas å ha en andel Ak i Naturskadepoolen, kan (5) skrives på følgende måte:

WSI S,i,k = A k ×CS S,i ×W S,i ×SI S (6)

Innsetting av uttrykket på høyre side av (6) i (1) gir dermed følgende uttrykk for bruttotapet relatert til stormskader for medlem nr. k, idet det også tas hensyn til (4):

L S,k = Q S ×(∑ i,j Corr S,i,j ×A k ×CS S,i ×W S,i ×SI S ×A k ×CS S,j ×W S,j ×SI S ) 1/2 (7.1)

= A k ×Q S ×(∑ i,j Corr S,i,j ×CS S,i ×W S,i ×SI S ×CS S,j ×W S,j ×SI S ) 1/2 (7.2)

= A k ×Q S ×(∑ i,j Corr S,i,j ×WSI S,i ×WSI S,j ) 1/2 (7.3)

= A k ×L S (7.4)

For medlem nr. k er med andre ord bruttotapet relatert til stormskader lik produktet av bruttotapet relatert til stormskader for Naturskadepoolen sett under ett og selskapets andel i Naturskadepoolen.

Det fremgår av artikkel 121 nr. 2 til 4 i vedlegget til Finanstilsynets forskrift at kapitalkravet for stormrisiko skal beregnes med utgangspunkt i følgende scenarioer:

Scenario A:

Et umiddelbart tap som utgjør 80 prosent av det beregnede bruttotapet (LS eller LS,k), jf. ovenfor, etterfulgt av et tap som utgjør 40 prosent av det beregnede bruttotapet.

Scenario B:

Et umiddelbart tap som utgjør 100 prosent av det beregnede bruttotapet (LS eller LS,k), jf. ovenfor, etterfulgt av et tap som utgjør 20 prosent av det beregnede bruttotapet.

I beregningen relatert til de to scenarioene skal det i første omgang ikke tas høyde for beløp som kan innkreves i henhold til Naturskadepoolens gjenforsikringsprogram. En konsekvens av dette er at de to scenarioene leder til samme partielle brutto solvenskapitalkrav for stormrisiko. For Naturskadepoolen sett under ett kan dette illustreres som følger:

(SCR S,Gross ) A = 0,8×L S + 0,4×L S = 1,2×L S (8)

og

(SCR S,Gross ) B = 1,0×L S + 0,2×L S = 1,2×L S (9)

der (SCRS,Gross)A og (SCRS,Gross)B representerer partielle brutto solvenskapitalkrav for stormrisiko under hhv. scenario A og scenario B.

For Naturskadepoolen sett under ett er videre partielt netto solvenskapitalkrav under de to scenarioene gitt ved hhv.

(SCR S,Net ) A = (SCR S,Gross ) A – (RM S ) A (10)

og

(SCR S,Net ) B = (SCR S,Gross ) B – (RM S ) B (11)

der (RMS)A og (RMS)B representerer den samlede risikoreduserende effekten av Naturskadepoolens gjenforsikringsprogram. Generelt vil beløpene som kan innkreves i henhold til Naturskadepoolens gjenforsikringsprogram, være forskjellig i de to scenarioene, dvs. at

(RM S ) A ≠ (RM S ) B (12)

Beregningene gitt ved (8) til (11) samt ulikheten gitt ved (12) gjelder tilsvarende for det enkelte medlem av Naturskadepoolen. (Alle størrelser skal multipliseres med medlemmets andel i poolen.)

3.2.3 Beregningen av bruttotapet for stormrisiko

I beregningene som oppsummeres nedenfor, benyttes verdien på faktoren for stormrisiko (QS) for Norge som er oppgitt i vedlegg V i vedlegget til Finanstilsynets forskrift (0,08 prosent).

Videre benyttes risikovektene for de enkelte Cresta-sonene (WS,i-ene) gitt ved tabell 2.1 (se neste side), jf. også vedlegg X i vedlegget til Finanstilsynets forskrift.

I tillegg benyttes følgende størrelser i beregningene:

  • De samlede brannforsikringssummer og fordelingen av disse mellom Cresta-soner, jf. fordelingen mellom Cresta-soner som er rapportert i tabellene V1.1 til V1.4 (for årene 2015–2018) og de samlede brannforsikringssummer som er rapportert i tabell V1.5 i vedlegg 1.

  • Korrelasjonsmatrisen for stormrisiko som angir korrelasjonen mellom de ulike Cresta-soner hva angår denne formen for risiko, jf. tabell 2.7 nedenfor.

Tabell 3.1 Risikovekter pr. Cresta-sone. (Tabell 2.1)

Nr.

Cresta-sone

W S,i

Nr.

Cresta-sone

W S,i

1

Østfold

1,4

11

Rogaland

2,8

2

Akershus

0,7

12

Hordaland

2,6

3

Oslo

0,5

Benyttes ikke

4

Hedmark

0,8

14

Sogn og Fjordane

3,6

5

Oppland

1,2

15

Møre og Romsdal

2,9

6

Buskerud

0,8

16

Sør-Trøndelag

1,4

7

Vestfold

1,0

17

Nord-Trøndelag

1,7

8

Telemark

0,9

18

Nordland

1,3

9

Aust-Agder

1,0

19

Troms

0,7

10

Vest-Agder

1,5

20

Finnmark

0,2

I tabell 2.2 gis en oversikt over de samlede brannforsikringssummer og det beregnede bruttotapet for stormrisiko for årene 2013–2018, der beløpene for 2018 er prognoser, jf. tabell V1.4 og de utfyllende kommentarene i vedlegg 1. Beløpene gjelder Naturskadepoolen sett under ett.

Tabell 3.2  Samlede brannforsikringssummer og beregnet bruttotap for stormrisiko. Nominelle beløp (MNOK) og prosentvis endring fra foregående år. (Tabell 2.2)

År

SI S

Endring

L S

Endring

2013

14 835 423

12 104

2014

15 534 327

4,7 pst

12 702

4,9 pst

2015

16 462 792

6,0 pst

13 461

6,0 pst

2016

17 641 034

7,2 pst

14 518

7,9 pst

2017

18 863 256

6,9 pst

15 643

7,7 pst

2018

20 044 901

6,3 pst

16 623

6,3 pst

Det fremgår av tabellen at det for de fem siste år er relativt beskjedne forskjeller mellom endringene fra år til år i hhv. de samlede brannforsikringssummer og det beregnede bruttotapet for stormrisiko. Forskjellene skyldes en kombinasjon av følgende forhold:

  • Endringene fra år til år i fordelingen av forsikringssummer mellom Cresta-soner. Generelt er disse endringene relativt beskjedne.

  • Forskjellene mellom Cresta-sonenes risikovekter, jf. tabell 2.1.

  • Effekter relatert til korrelasjonsmatrisen.

Også for perioden 2013–2018 sett under ett blir forskjellen beskjeden, idet de samlede brannforsikringssummer har økt med 35,1 prosent mens det beregnede bruttotapet for stormrisiko har økt med 37,3 prosent.

Av tabellen fremgår for øvrig at det beregnede bruttotapet for årene 2014 til 2017 for Naturskadepoolen sett under ett er større enn Naturskadepoolens samlede kapasitet pr. hendelse for disse årene (MNOK 12 500).8 Med virkning fra 1. januar 2018 har Naturskadepoolens samlede kapasitet pr. hendelse blitt oppjustert til MNOK 16 000.9 Dette er MNOK 623 (3 ¾ prosent) lavere enn det beregnede bruttotapet for 2018.

For det enkelte foretak kan beregnet bruttotap for stormrisiko settes lik produktet av samlet bruttotap for stormrisiko (jf. kolonnen med overskrift LSi tabell 2.2) og foretakets sandel i Naturskadepoolen.

3.2.4 Beregning av partielt kapitalkrav for stormrisiko i 2017 og 2018

I dette avsnittet oppsummeres beregningene av det partielle kapitalkravet for stormrisiko for årene 2017 og 2018. Beregningen for 2017 er tatt med bl.a. for å illustrere hvor mye det partielle kapitalkravet for stormrisiko kan endres fra ett år til det neste.

Innledningsvis skal det nevnes at beregningsresultatene for 2017 avviker marginalt fra dem som ble presentert i vedlegg 2 til Finanstilsynets notat «Håndteringen av Naturskadepoolen og andre poolordninger under Solvens II» datert 31. mai 2017. Dette skyldes at den prosentvise fordelingen av forsikringssummer mellom Cresta-soner (fylker) har blitt oppdatert. Videre påvirkes beregningen av det partielle kapitalkravet for 2018 i stor grad av at Naturskadepoolens kapasitet og gjenforsikringsprogram har blitt vesentlig endret (utvidet) fra 2017 til 2018.

3.2.4.1 Partielt kapitalkrav for stormrisiko i 2017

I beregningen av det partielle kapitalkravet for stormrisiko i 2017 tas det utgangspunkt i status pr. 31. desember 2016. Av opplysningene gitt i tabell 2.2 fremgår det at beregningene skal baseres på et beregnet bruttotap for stormrisiko på MNOK 15 643.

Tapene relatert til de to hendelsene som omfattes av scenario A og scenario B (jf. avsnitt 2.2) blir dermed som vist i tabell 2.3.

Tabell 3.3 Beregnede tap pr. hendelse under scenario A og B i 2017. Beløp i MNOK. (Tabell 2.3)

Scenario A

Scenario B

Første hendelse

12 515

15 643

Andre hendelse

6 257

3 129

Sum (SCRS,Gross)

18 772

18 772

For å kunne beregne partielt netto kapitalkrav for stormrisiko må det også tas høyde for effekten av Naturskadepoolens gjenforsikringsprogram for det aktuelle år, dvs. for 2017 i dette tilfellet. Hovedtrekkene ved gjenforsikringsprogrammet for 2017 kan oppsummeres som følger:

  • Egenregningen pr. hendelse utgjør MNOK 1 500.

  • Gjenforsikringsdekningen består av to lag. Det første laget går fra MNOK 1 500 til MNOK 4 000, mens det andre laget går fra MNOK 4 000 til MNOK 12 500. Naturskadepoolens samlede kapasitet (inkl. egenregningen) er således MNOK 12 500 pr. hendelse.

  • Gjeninnsettelsespremien etter første hendelse er lik den opprinnelige premien for gjenforsikringsdekningen, dvs. (inntil) MNOK 97,5 for første lag (3,9 prosent av anvendt kapasitet) og (inntil) MNOK 112,9 for andre lag (1,33 prosent av anvendt kapasitet).

  • Det legges til grunn at gjeninnsettelsespremien etter andre hendelse er den samme som etter første hendelse, jf. imidlertid drøftingen av artikkel 126 i vedlegget til Finanstilsynets forskrift i avsnitt 2.5 nedenfor.

  • Et eventuelt beregnet tap utover Naturskadepoolens kapasitet pr. hendelse dekkes av Naturskadepoolens medlemmer, dvs. i praksis som en økt egenregning. Det vises imidlertid til drøftingen av § 2 i forskrift om egenandel og ansvarsgrense ved naturskadeforsikring i avsnitt 2.5 nedenfor.

Med utgangspunkt i disse egenskapene ved Naturskadepoolens gjenforsikringsprogram for 2017 beregnes et partielt netto kapitalkrav for de to scenarioene som vist i tabell 2.4.

Tabell 3.4 Beregnet netto solvenskapitalkrav under scenario A og B i 2017. Beløp i MNOK. (Tabell 2.4)

Scenario A

Scenario B

Første hendelse:

  • Egenregning

1 500

1 500

  • Beregnet tap utover poolens kapasitet

15

3 143

  • Gjeninnsettelsespremier

210

210

Andre hendelse:

  • Egenregning

1 500

1 500

  • Gjeninnsettelsespremier

128

64

Sum (SCRS,Net)

3 353

6 417

Gjenforsikringsprogrammets risikoreduserende effekt (RMS)

15 419

12 355

Det fremgår av tabell 2.4 at scenario B innebærer et partielt netto kapitalkrav som er hele MNOK 3 064 (91,4 prosent) høyere enn kapitalkravet i scenario A. Denne forskjellen skyldes i all hovedsak at første hendelse i scenario B medfører et bruttotap som går betydelig utover Naturskadepoolens kapasitet (pr. hendelse) i 2017.

3.2.4.2 Partielt kapitalkrav for stormrisiko i 2018

I beregningen av det partielle kapitalkravet for stormrisiko i 2018 skal det tas utgangspunkt i status pr. 31. desember 2017. Det følger av tabell 2.2 at beregningene skal baseres på et beregnet bruttotap for stormrisiko på MNOK 16 623.

Tapene relatert til de to hendelsene som utgjør scenario A og scenario B (jf. avsnitt 2.2), blir dermed som vist i tabell 2.5.

Tabell 3.5 Beregnede tap pr. hendelse under scenario A og B i 2018. Beløp i MNOK. (Tabell 2.5)

Scenario A

Scenario B

Første hendelse

13 299

16 623

Andre hendelse

6 649

3 325

Sum (SCRS,Gross)

19 948

19 948

Naturskadepoolens gjenforsikringsprogram for 2018 er endret i forhold til programmet fra 2017. Bl.a. er den samlede kapasiteten økt fra MNOK 12 500 til MNOK 16 000, jf. kommentarene til tabell 2.2 foran. Hovedtrekkene ved programmet er som følger:

  • Egenregningen pr. hendelse utgjør MNOK 1 500.

  • Gjenforsikringsdekningen består av to lag. Det første laget går fra MNOK 1 500 til MNOK 3 500, mens det andre laget går fra MNOK 3 500 til MNOK 16 000. Naturskadepoolens samlede kapasitet (inkl. egenregningen) blir følgelig MNOK 16 000 pr. hendelse.

  • Gjeninnsettelsespremien etter første hendelse er lik den opprinnelige premien for gjenforsikringsdekningen, dvs. (inntil) MNOK 87 for første lag (4,35 prosent av anvendt kapasitet) og (inntil) MNOK 151 for andre lag (1,21 prosent av anvendt kapasitet).

På tilsvarende måte som i beregningene for 2017 legges det til grunn at gjeninnsettelsespremien etter andre hendelse er den samme som etter første hendelse. Videre forutsettes det at et eventuelt beregnet tap utover Naturskadepoolens kapasitet pr. hendelse dekkes av Naturskadepoolens medlemmer, dvs. i praksis som en økt egenregning.

Netto partielt kapitalkrav i 2018 for de to scenarioene for stormrisiko blir dermed som oppsummert i tabell 2.6 (se neste side).

Det fremgår av tabell 2.6 at scenario B innebærer et partielt netto kapitalkrav som er MNOK 610 (18,3 prosent) høyere enn kapitalkravet i scenario A. Forskjellen skyldes i all hovedsak at første hendelse i scenario B medfører et bruttotap som er MNOK 623 høyere enn Naturskadepoolens kapasitet (pr. hendelse) i 2018.

Forskjellen mellom de to scenarioene er imidlertid betydelig mindre enn ved beregningene for 2017 (se tabell 2.4). Dette skyldes først og fremst den markerte utvidelsen av Naturskadepoolens kapasitet pr. hendelse.

Det er for øvrig verdt å merke seg at det partielle kapitalkravet for scenario A er tilnærmet det samme for 2018 som for 2017. For scenario B er det partielle kapitalkravet for 2018 nesten 40 prosent lavere enn for 2017.

Tabell 3.6 Beregnet netto solvenskapitalkrav under scenario A og B i 2018. Beløp i MNOK. (Tabell 2.6)

Scenario A

Scenario B

Første hendelse:

  • Egenregning

1 500

1 500

  • Beregnet tap utover poolens kapasitet

623

  • Gjeninnsettelsespremier

205

238

Andre hendelse:

  • Egenregning

1 500

1 500

  • Gjeninnsettelsespremier

125

79

Sum (SCRS,Net)

3 330

3 940

Gjenforsikringsprogrammets risikoreduserende effekt (RMS)

16 618

16 008

__________

Beregningsresultatene som er oppsummert i tabellene 2.3 til 2.6 kan også benyttes av det enkelte foretak, men slik at alle beløp må multipliseres med foretakets markedsandel i Naturskadepoolen. Videre må det tas høyde for eventuelle foretaksspesifikke gjenforsikringsdekninger i tillegg til Naturskadepoolens gjenforsikringsprogram.

3.2.5 Noen merknader til forutsetningene for de partielle kapitalkravsberegningene

Naturskadepoolens gjenforsikringsprogram (gjenforsikringsavtaler) omfatter bare en gjeninnsettelse. Dette innebærer at i tilfeller der det inntreffer to katastrofehendelser som angitt i scenarioene A og B, må gjenforsikringsprogrammet fremforhandles på nytt og antakelig til en vesentlig høyere premie enn den som er avtalt for første gjeninnsettelse. Isolert sett tilsier dette at partielt netto kapitalkrav er noe undervurdert i beregningene som er oppsummert i tabellene 2.4 og 2.6.

På den annen side fremgår bl.a. følgende av artikkel 126 (om tolkningen av katastrofescenarioene) i vedlegget til Finanstilsynets forskrift:

  • Det skal legges til grunn at forsikringsselskapene ikke tar i bruk nye risikoreduserende teknikker mellom de to hendelsene.

  • Hvis gjenforsikringsavtalene åpner for gjeninnsettelser, skal forsikringsselskapene ta hensyn til fremtidige ledelsestiltak i forbindelse med gjeninnsettelsen av disse avtalene mellom første og andre hendelse.

Det fremgår ikke om disse bestemmelsene kan tolkes slik at selskapene skal se helt bort fra alle mulige tiltak etter den andre hendelsen eller om de er ment å åpne for alternative utforminger av gjenforsikringsavtalene. Den første tolkningen innebærer at man (implisitt) legger til grunn at Naturskadepoolen vil være uten (full) gjenforsikringsdekning etter den andre hendelsen.10 Den andre tolkningen innebærer at det må foretas en nøyere vurdering av kostnadene ved videreføring av gjenforsikringsdekningen etter den andre hendelsen enn det som er lagt til grunn i beregningene som er oppsummert i tabellene 2.4 og 2.6.

__________

Av forskrift 15. desember 1989 nr. 1335 om egenandel og ansvarsgrense ved naturskadeforsikring fremgår det at forsikringsselskapenes samlede ansvar ved en enkelt naturkatastrofe fra 1. januar 2018 er begrenset til 16 mrd. kroner etter en markert oppjustering av det tidligere maksimale ansvaret på 12,5 mrd. kroner. Det kan reises spørsmål om dette også vil være en øvre grense for beregnet tap pr. hendelse i de to scenarioene for stormrisiko. Når det gjelder beregningene som det er redegjort for ovenfor, vil dette i tilfelle begrense bidraget til det partielle kapitalkravet fra første hendelse i scenario B.

Etter Finanstilsynets vurdering kan det innvendes at det i forbindelse med første hendelse i scenario B i praksis vil være vanskelig (umulig?) for skadeforsikringsforetakene og Naturskadepoolen å gjennomføre en avkortning av erstatningsutbetalingene på en måte som innebærer en likebehandling av de skadelidte. Det er heller ikke avklart om Solvens II-regelverket for beregning av kapitalkrav for katastroferisiko åpner for å ta høyde for slike potensielle avkortninger.

Videre kan det argumenteres for at bestemmelsen om ansvarsgrensen for den enkelte naturkatastrofehendelse bør justeres med jevne mellomrom slik at den til enhver tid overstiger beregnet maksimalt tap pr. hendelse i scenarioene A og B. I tilfelle bør Naturskadepoolen utvide poolens kapasitet (pr. hendelse) tilsvarende.

Tabell 3.7 Korrelasjonsmatrisen for stormskaderisiko. CorrS,i,j for i og j = 1, 2, …, 12, 14, 15 …, 20. (Tabell V2.7)

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

14

15

16

17

18

19

20

1

1

1

1

0,75

0,5

0,75

1

1

0,75

0,75

0,5

0,5

0,25

0

0

0

0

0

0

2

1

1

1

0,75

0,5

1

1

1

0,75

0,75

0,75

0,5

0,25

0,25

0,25

0

0

0

0

3

1

1

1

0,75

0,5

1

1

1

0,75

0,75

0,75

0,5

0,25

0,25

0,25

0

0

0

0

4

0,75

0,75

0,75

1

1

1

0,75

0,75

0,5

0,5

0,5

0,75

0,5

0,5

0,5

0,25

0

0

0,25

5

0,5

0,5

0,5

1

1

0,75

0,5

0,5

0,5

0,25

0,5

0,75

0,75

0,75

0,5

0,5

0

0

0,25

6

0,75

1

1

1

0,75

1

0,75

1

0,75

0,75

0,75

0,75

0,5

0,25

0,25

0,25

0

0

0,25

7

1

1

1

0,75

0,5

0,75

1

1

1

0,75

0,5

0,5

0,25

0

0

0

0

0

0

8

1

1

1

0,75

0,5

1

1

1

1

0,75

0,75

0,5

0,25

0,25

0,25

0

0

0

0

9

0,75

0,75

0,75

0,5

0,5

0,75

1

1

1

1

0,75

0,25

0,25

0,25

0

0

0

0

0

10

0,75

0,75

0,75

0,5

0,25

0,75

0,75

0,75

1

1

0,75

0,25

0

0

0

0

0

0

0

11

0,5

0,75

0,75

0,5

0,5

0,75

0,5

0,75

0,75

0,75

1

0,75

0,5

0,25

0,25

0,25

0

0

0

12

0,5

0,5

0,5

0,75

0,75

0,75

0,5

0,5

0,25

0,25

0,75

1

0,75

0,5

0,5

0,25

0,25

0

0,25

14

0,25

0,25

0,25

0,5

0,75

0,5

0,25

0,25

0,25

0

0,5

0,75

1

1

0,75

0,5

0,25

0

0,25

15

0

0,25

0,25

0,5

0,75

0,25

0

0,25

0,25

0

0,25

0,5

1

1

1

0,75

0,5

0,25

0,25

16

0

0,25

0,25

0,5

0,5

0,25

0

0,25

0

0

0,25

0,5

0,75

1

1

1

0,25

0

0,25

17

0

0

0

0,25

0,5

0,25

0

0

0

0

0,25

0,25

0,5

0,75

1

1

0,5

0

0,25

18

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0,25

0,25

0,5

0,25

0,5

1

0,75

0,5

19

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0,25

0

0

0,75

1

0,5

20

0

0

0

0,25

0,25

0,25

0

0

0

0

0

0,25

0,25

0,25

0,25

0,25

0,5

0,5

1

Undervedlegg a

Fordelingen av brannforsikringssummer mellom fylker (Cresta-soner)

I tabellene V1.1 til V1.3 nedenfor gis oversikter over samlede brannforsikringssummer fordelt på fylker og Cresta-soner for årene 2015 til 2017. Videre inneholder tabell V1.4 en prognose for de samlede brannforsikringssummer og fordelingen av disse mellom fylker og Cresta-soner i 2018. Oversiktene omfatter både nominelle beløp (i MNOK) og prosentvis fordeling.

Ved fastsettelsen av den prosentvise fordelingen mellom Cresta-sonene er det lagt til grunn at brannforsikringssummene som gjelder Svalbard (F.nr. 21) og ufordelte brannforsikringssummer (F.nr. 99) kan fordeles forholdsmessig mellom de øvrige fylker, dvs. mellom Cresta-sonene.

For alle årganger er det forsikringssummer pr. 1. juli som rapporteres. Rapporteringsfristen er satt til 31. desember i samme år.

Den prosentvise fordelingen av brannforsikringssummer mellom fylker og Cresta-soner i tabell V1.4 er den samme som i tabell V1.3, siden det pr. dato (april 2018) ikke foreligger en oppdatert oversikt over denne fordelingen.

Det fremgår av tabellene V1.1 til V1.3 at den prosentvise fordelingen av de samlede brannforsikringssummer mellom fylker og Cresta-soner er relativt stabil. De største endringene fra 2015 til 2017 gjelder Rogaland (en økning på 0,65 prosentpoeng), Hordaland (en økning på 0,51 prosentpoeng), Nordland (en reduksjon på 0,33 prosentpoeng) og Møre og Romsdal (en reduksjon på 0,28 prosentpoeng).

Beregningene av kapitalkravet for stormrisiko som oppsummeres i kapittel 2, viser også at endringene i den prosentvise fordelingen av de samlede brannforsikringssummene mellom fylker i noen grad kan påvirke størrelsen på dette kapitalkravet, jf. kommentarene til dette forholdet i avsnitt 2.3. Det legges likevel til grunn at siste kjente fordeling av brannforsikringssummer mellom fylker og Cresta-soner kan benyttes i forbindelse med beregningen av kapitalkravet for stormrisiko. Denne beregningen skal baseres på en prognose for de kommende 12 måneder for både de samlede brannforsikringssummer og fordelingen av disse mellom fylker og Cresta-soner.

__________

Noen utfyllende kommentarer til utviklingen av de samlede forsikringssummer er gitt etter tabell VI.4 (sidene 19 og 20).

Tabell 3.8 Forsikringssummer og prosentfordeling i 2015. Beløp i MNOK. (Tabell V1.1)

F.nr.

CS.nr.

Brannforsikringssum

Prosent pr. fylke

Prosent pr. Cresta-sone

Østfold

1

1

802 509

4,87 pst

4,93 pst

Akershus

2

2

1 585 172

9,63 pst

9,75 pst

Oslo

3

3

2 343 655

14,24 pst

14,41 pst

Hedmark

4

4

680 778

4,14 pst

4,19 pst

Oppland

5

5

704 482

4,28 pst

4,33 pst

Buskerud

6

6

894 044

5,43 pst

5,50 pst

Vestfold

7

7

687 999

4,18 pst

4,23 pst

Telemark

8

8

572 496

3,48 pst

3,52 pst

Aust-Agder

9

9

377 800

2,29 pst

2,32 pst

Vest-Agder

10

10

575 822

3,50 pst

3,54 pst

Rogaland

11

11

1 328 931

8,07 pst

8,17 pst

Hordaland

12

12

1 417 729

8,61 pst

8,72 pst

Sogn og Fjordane

14

14

424 820

2,58 pst

2,61 pst

Møre og Romsdal

15

15

897 766

5,45 pst

5,52 pst

Sør-Trøndelag

16

16

932 055

5,66 pst

5,73 pst

Nord-Trøndelag

17

17

453 483

2,75 pst

2,79 pst

Nordland

18

18

864 562

5,25 pst

5,32 pst

Troms

19

19

478 355

2,91 pst

2,94 pst

Finnmark

20

20

241 117

1,46 pst

1,48 pst

Svalbard

21

7 816

0,05 pst

Diverse (ufordelt)

99

191 402

1,16 pst

Sum

16 462 792

100,00 pst

100,00 pst

Kilde: Finans Norge.

Tabell 3.9 Forsikringssummer og prosentfordeling i 2016. Beløp i MNOK. (Tabell V1.2)

F.nr.

CS.nr.

Brannforsikringssum

Prosent pr. fylke

Prosent pr. Cresta-sone

Østfold

1

1

873 413

4,95 pst

5,01 pst

Akershus

2

2

1 706 161

9,67 pst

9,79 pst

Oslo

3

3

2 431 116

13,78 pst

13,95 pst

Hedmark

4

4

741 431

4,20 pst

4,25 pst

Oppland

5

5

766 867

4,35 pst

4,40 pst

Buskerud

6

6

975 884

5,53 pst

5,60 pst

Vestfold

7

7

737 352

4,18 pst

4,23 pst

Telemark

8

8

601 957

3,41 pst

3,45 pst

Aust-Agder

9

9

407 134

2,31 pst

2,34 pst

Vest-Agder

10

10

597 055

3,38 pst

3,43 pst

Rogaland

11

11

1 455 983

8,25 pst

8,36 pst

Hordaland

12

12

1 551 362

8,79 pst

8,90 pst

Sogn og Fjordane

14

14

451 170

2,56 pst

2,59 pst

Møre og Romsdal

15

15

959 129

5,44 pst

5,50 pst

Sør-Trøndelag

16

16

1 011 609

5,73 pst

5,81 pst

Nord-Trøndelag

17

17

468 705

2,66 pst

2,69 pst

Nordland

18

18

909 555

5,16 pst

5,22 pst

Troms

19

19

522 112

2,96 pst

3,00 pst

Finnmark

20

20

257 155

1,46 pst

1,48 pst

Svalbard

21

14 005

0,08 pst

Diverse (ufordelt)

99

201 878

1,14 pst

Sum

17 641 034

100,00 pst

100,00 pst

Kilde: Finans Norge.

Tabell 3.10 Forsikringssummer og prosentfordeling i 2017. Beløp i MNOK. (Tabell V1.3)

F.nr.

CS.nr.

Brannforsikringssum

Prosent pr. fylke

Prosent pr. Cresta-sone

Østfold

1

1

931 208

4,94 pst

4,99 pst

Akershus

2

2

1 861 095

9,87 pst

9,97 pst

Oslo

3

3

2 664 393

14,12 pst

14,28 pst

Hedmark

4

4

804 069

4,26 pst

4,31 pst

Oppland

5

5

810 894

4,30 pst

4,35 pst

Buskerud

6

6

1 021 322

5,41 pst

5,47 pst

Vestfold

7

7

800 009

4,24 pst

4,29 pst

Telemark

8

8

633 184

3,36 pst

3,39 pst

Aust-Agder

9

9

421 113

2,23 pst

2,26 pst

Vest-Agder

10

10

641 011

3,40 pst

3,44 pst

Rogaland

11

11

1 645 661

8,72 pst

8,82 pst

Hordaland

12

12

1 722 201

9,13 pst

9,23 pst

Sogn og Fjordane

14

14

458 386

2,43 pst

2,46 pst

Møre og Romsdal

15

15

977 442

5,18 pst

5,24 pst

Sør-Trøndelag

16

16

1 052 222

5,58 pst

5,64 pst

Nord-Trøndelag

17

17

517 126

2,74 pst

2,77 pst

Nordland

18

18

930 426

4,93 pst

4,99 pst

Troms

19

19

514 131

2,73 pst

2,76 pst

Finnmark

20

20

252 024

1,34 pst

1,35 pst

Svalbard

21

10 564

0,06 pst

Diverse (ufordelt)

99

194 774

1,03 pst

Sum

18 863 256

100,00 pst

100,00 pst

Kilde: Finans Norge.

Tabell 3.11 Forsikringssummer og prosentfordeling i 2018. Prognose. Beløp i MNOK. (Tabell V1.4)

F.nr.

CS.nr.

Brannforsikringssum

Prosent pr. fylke1

Prosent pr. Cresta-sone1

Østfold

1

1

989 542

4,94 pst

4,99 pst

Akershus

2

2

1 977 679

9,87 pst

9,97 pst

Oslo

3

3

2 831 298

14,12 pst

14,28 pst

Hedmark

4

4

854 438

4,26 pst

4,31 pst

Oppland

5

5

861 690

4,30 pst

4,35 pst

Buskerud

6

6

1 085 300

5,41 pst

5,47 pst

Vestfold

7

7

850 124

4,24 pst

4,29 pst

Telemark

8

8

672 849

3,36 pst

3,39 pst

Aust-Agder

9

9

447 493

2,23 pst

2,26 pst

Vest-Agder

10

10

681 165

3,40 pst

3,44 pst

Rogaland

11

11

1 748 750

8,72 pst

8,82 pst

Hordaland

12

12

1 830 084

9,13 pst

9,23 pst

Sogn og Fjordane

14

14

487 101

2,43 pst

2,46 pst

Møre og Romsdal

15

15

1 038 672

5,18 pst

5,24 pst

Sør-Trøndelag

16

16

1 118 136

5,58 pst

5,64 pst

Nord-Trøndelag

17

17

549 520

2,74 pst

2,77 pst

Nordland

18

18

988 711

4,93 pst

4,99 pst

Troms

19

19

546 338

2,73 pst

2,76 pst

Finnmark

20

20

267 811

1,34 pst

1,35 pst

Svalbard

21

11 226

0,06 pst

Diverse (ufordelt)

99

206 975

1,03 pst

Sum

20 044 901

100,00 pst

100,00 pst

1 Den prosentvise fordelingen mellom fylker (og Cresta-soner) har ikke blitt oppdatert og er derfor satt lik fordelingen benyttet i 2017.

Kilde: Finans Norge.

Noen utfyllende kommentarer til utviklingen av samlede forsikringssummer

En oversikt over den prosentvise økningen i de samlede forsikringssummer de senere år er gitt i tabell V1.5.

Tabell 3.12 Økning i samlede forsikringssummer for årene 2014–2018. MNOK og prosent. (Tabell V1.5)

År

Samlede forsikringssummer1

Endring i samlede forsikringssummer

2013

14 835 423

2014

15 534 327

4,7 pst

2015

16 462 792

6,0 pst

2016

17 641 034

7,2 pst

2017

18 863 256

6,9 pst

2018

20 044 901

6,3 pst

1 De samlede forsikringssummer for 2018 er et prognostisert beløp, jf. tabell V1.4.

Når det gjelder utarbeidingen av prognosen for samlede brannforsikringssummer for de kommende 12 måneder (2018 i tabell V1.5), tas det utgangspunkt i bl.a. indeksjusteringen av bygninger mv. som utarbeides av Finans Norge. Indeksjusteringen er basert på følgende statistikker fra Statistisk sentralbyrå:

  • Indeksjusteringen for bygninger: Prisindeksen for nye eneboliger pr. første kvartal i det enkelte år.

  • Indeksjusteringen for innbo og løsøre: Konsumprisindeksen for april i det enkelte år.

  • Indeksreguleringen for maskiner og løsøre i næringslivet: En kombinasjon av prisindeksene for førstegangsomsetning innenlands for hhv. metallvarer og elektriske maskiner og indeksen for industrilønninger for april i det enkelte år.

Indeksen som benyttes i forbindelse med utarbeidingen av prognoser for samlede brannforsikringssummer, finnes ved å vekte sammen de tre forannevnte indekser. Vektene er satt til hhv. 79, 14 og 7 prosent.

I tabell V1.6 gis en oversikt over de årlige endringene av de tre forannevnte indekser samt den vektede indeksen for årene 2013–2018. En sammenlikning av endringen i samlede forsikringssummer og endringen av den vektede indeksen for bygninger mv. er gitt i tabell V1.7. I den sistnevnte tabellen er endringen av den vektede indeksen «glattet» ved å benytte gjennomsnittlig endring av indeksen de to siste år.

Det fremgår av tabell V1.7 at differansen mellom den årlige økningen i samlede brannforsikringssummer og den vektede indeksjusteringen for bygninger mv. har økt gradvis fra 1,9 prosentpoeng i 2014 til 3,4 prosentpoeng i 2017 og 2018.

Tabell 3.13 Indeksjustering av bygninger mv. Årlige endringer for 2013–2018. (Tabell V1.6)

Endringer av indekser for:

År

Bygninger

Innbo/løsøre

Maskiner mv.

Endring av vektet indeks

2013

5,1 pst

0,2 pst

2,6 pst

4,2 pst

2014

1,0 pst

3,0 pst

2,3 pst

1,4 pst

2015

6,6 pst

2,2 pst

1,3 pst

5,6 pst

2016

3,3 pst

2,0 pst

2,0 pst

3,0 pst

2017

4,2 pst

3,2 pst

1,9 pst

3,9 pst

2018

1,8 pst

2,2 pst

1,3 pst

1,8 pst

Tabell 3.14 Sammenlikning av endringen i samlede forsikringssummer og endringen av vektet indeks for bygninger mv. for 2014–2018. (Tabell V1.7)

År

Endring i samlede forsikringssummer

Endring i vektet indeks1

Differanse

2014

4,7 pst

2,8 pst

1,9 pst poeng

2015

6,0 pst

3,5 pst

2,5 pst poeng

2016

7,2 pst

4,3 pst

2,9 pst poeng

2017

6,9 pst

3,5 pst

2,4 pst poeng

2018

6,3 pst

2,9 pst

3,4 pst poeng

1 Glidende gjennomsnitt for de to siste år, jf. tabell V1.6.

Fotnoter

1.

Notatet er tilgjengelig på Finanstilsynets hjemmesider: finanstilsynet.no/globalassets/rapportering/solvens-ii/scr-for-naturkatastroferisiko.pdf

2.

I dette notatet er alle referanser til nivå 2-bestemmelsene under Solvens II-regelverket (kommisjonsforordningen om Solvens II (Commission Delegated Regulation (EU) 2015/35 av 10. oktober 2015)) gitt ved henvisninger til vedlegget til Finanstilsynets forskrift av 21. desember 2015.

3.

For nærmere opplysninger om Cresta (Catastrophe Risk Evaluating and Standardizing Target Accumulations), jf. nettstedet https://www.cresta.org/.

4.

Naturskadepremien beregnes som en gitt prosentsats (promillesats) av forsikringssummen. Premieraten fastsettes normalt for ett år av gangen. Det differensieres ikke mellom grupper av forsikringstakere.

5.

I den siste konsoliderte rapporteringsstandarden datert 15. desember 2017 er de aktuelle skjemaer og veiledninger til utfyllingen av disse er gjengitt på sidene 300-307 og sidene 810-819 (hhv. skjemaer og veiledninger for solorapporteringen) samt sidene 345-352 og sidene 1224-1233 (hhv. skjemaer og veiledninger for grupperapporteringen).

6.

«Solvens II-rapportering – Veiledning for årsrapporteringen», side 60ff. (Siste versjon datert 4. april 2018.)

7.

Notasjonen som anvendes i dette vedlegget, avviker noe fra notasjonen som anvendes i artikkel 121 i vedlegget til Finanstilsynets forskrift.

8.

Den samlede kapasiteten ble oppjustert til 12,5 mrd. kroner i 2006.

9.

Jf. forskrift 15. desember 1989 nr. 1335 om egenandel og ansvarsgrense ved naturskadeforsikring, der § 2 lyder som følger: «Forsikringsselskapenes samlede ansvar ved en enkelt naturkatastrofe begrenses til 16 milliarder kroner.»

10.

En alternativ tolkning kan (muligens) være at egenandelen ved en eventuell tredje hendelse vil være summen av den opprinnelige egenandelen og den delen av gjenforsikringsprogrammets kapasitet som har blitt benyttet ved den andre hendelsen, dvs. en egenandel lik det beregnede tapet ved den andre hendelsen.

Til toppen
Til dokumentets forside