NOU 2019: 7

Arbeid og inntektssikring — Tiltak for økt sysselsetting

Til innholdsfortegnelse

Referanser

Albæk, K., Bach, H. B. og Jensen, S. (2012). Effekter af mentorstøtte for udsatte ledige. En litteraturoversigt. Rapport 2012:21. København: Det Nationale Forskningscenter for Velfærd (SFI).

Albæk, K., Bach, H. B. og Jensen, S. (2015). Evaluering af mentorordningen. Rapport 2015:10. København: Det Nationale Forskningscenter for Velfærd (SFI).

Aldersgrenseutvalget (2016). Seniorer i arbeidslivet – aldersgrenser og tilpasninger. Rapport fra partssammensatt utvalg til Arbeids- og sosialdepartementet lagt fram 1. desember 2016. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.

Alne, R. H. (2018). Economic incentives, disability insurance and labor supply. Working Papers in Economics 2018:2. Universitetet i Bergen: Institutt for økonomi.

Alsos, K. (2019). Tariffavtalenes regulering av lønn under sykdom. Digitalt vedlegg.

Alsos, K., Oldervold, J. og Øistad, B. S. (2017). Bare plunder og heft. Erfaringer med midlertidig ansettelse og deltidsansattes rett til utvidet stilling i kommunal sektor. Rapport 2017:26. Oslo: Fafo.

Andersen, T. M. (2014). Tuning unemployment insurance to the business cycle. IZA World of Labor, 2014:54. Bonn: IZA.

Andersen, T. M. (2019). Labour market policies in Denmark. Digitalt vedlegg.

Andersen, T. M., Svarer, M. og Vejlin, R. M. (2015). Litteraturreview af effekter af indretning af arbejdsløsheds-understøttelsessystemer. Notat (til Dagpengekommissionen) 4. oktober 2015, revidert utgave. København.

Andresen, S., Reegård, K. og Rogstad, J. (2016). Å sette pris på lærlinger. Finansiering av læreplasser i Norge og Danmark. Fafo-notat 2016:15. Oslo: Fafo.

Angelov, N. og Eliason, M. (2014). The effects of targeted labour market programs for job seekers with occupational disabilities. Working Paper 2014:27. Uppsala: IFAU.

Arbeidsdepartementet (2010). Tiltak for reduksjon i sykefravær: Aktiviserings- og nærværsreform. Ekspertgrupperapport. Oslo.

Arbeids- og sosialdepartementet (2017). En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling – for økt deltakelse og mestring. Rapport fra et ekspertutvalg. Oslo.

Arbeids- og sosialdepartementet (2018). Hva bør skje med BHT? En fremtidsrettet bedriftshelsetjeneste med fokus på kjerneoppgavene. Rapport fra en uavhengig ekspertgruppe. Oslo.

Arbeids- og velferdsdirektoratet (2016). Fattigdom og levekår i Norge. NAV-Rapport 2016:4. Oslo.

Arbeids- og velferdsdirektoratet (2017). Fattigdom og levekår i Norge. NAV-Rapport 2017:4. Oslo.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet (2016). Arbeid og helse – et tettere samvirke. Publikasjonsnummer IS-2535. Oslo: Helsedirektoratet.

Arbetsförmedlingen (2012). Arbetsmarknadsrapport 2012. Stockholm.

Arbetsmarknadsdepartementet (2018) En ny arbetslöshetsförsäkring för fler, grundad på inkomster. Dir. 2018:8. Stockholm.

Arbetsmarknadsekonomiska rådet (2017). Arbetsmarknadsekonomisk rapport. Tudelningarna på arbetsmarknaden. Stockholm.

Arbetsmarknadsekonomiska rådet (2018). Arbetsmarknadsekonomisk rapportOlika vägar til jobb. Stockholm.

Askildsen, J. E., Lommerud, K. E., Nilsen, Ø. A. og Salvanes, K. G. (2000). Union bargained minimum wages: Are there any employment effects? Manuskript. Universitetet i Bergen: Institutt for økonomi.

Autor, D. H. og Dorn, D. (2013). The growth of low-skill service jobs and the polarization of the U.S. labor market. American Economic Review, 103(5).

Autor, D. H., Katz, L. F. og Kearney, M. S. (2006). The polarization of the U.S. labor market. Working Paper 11986. Cambridge, MA: NBER.

Barth, E. (2019). Sysselsettingsutviklingen i Norge i forhold til i andre land. Digitalt vedlegg.

Barth, E. og Moene, K. O. (2000). Er lønnsforskjellene for små? Vedlegg 3 til NOU 2000: 21.

Barth, E. og von Simson, K. (2012). Ungdomsarbeidsledighet og konjunkturer. Økonomiske analyser, 2012(5).

Barth, E. og von Simson, K. (2013). Ulike veier gjennom videregående: Hva skjer de neste ti årene? Søkelys på arbeidslivet, 30(4).

Barth, E., Iversen, J. M. V., Schøne, P., von Simson, K. og Strøm. B. (2016). Sammenhengen mellom ferdigheter og arbeidsmarkedssituasjon for utsatte grupper. ISF-rapport 2016:11. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Barth, E., Moene, K. og Pedersen, A. W. (2015). Trygd og sysselsetting i et internasjonalt perspektiv. I Bay, A.-H., Hagelund, A. og Hatland, A. (red.): For mange på trygd? Velferdspolitiske spenninger. Oslo: Cappelen Damm.

Bassanini, A. og Duval, R. (2006). Employment patterns in OECD countries: Reassessing the role of policies and institutions. OECD Social, Employment and Migration Working Papers No. 35. Paris: OECD.

Becken, L.-E., Lien, M. I., Busch, R. og Berg, H. (2016). Sluttevaluering av Hedmarksmodellen – NAVs håndtering av aktivitetskravet ved uke 8 i en sykmelding. Rapport 2016:12. Oslo: Proba samfunnsanalyse.

Behaghel, L., Crépon, B. og Sédillot, B. (2008). The perverse effects of partial employment protection reform: The case of French older workers. Journal of Public Economics, 92(3–4).

Belman, D. og Wolfson, P. J. (2014). The new minimum wage research. Employment Research, 21(2).

Benedictow, A., Bjøru, E. C., Eggen, F. W., Flatval, V. S., Nordberg-Schultz, M., Rybalka, M., Røtnes, R., Stokka, A., Tofteng, M. og Vik, L. (2018). Evaluation of the regionally differentiated social security contributions in Norway. Report 2018:26. Oslo: Samfunnsøkonomisk analyse AS.

Bennmarker, H., Mellander, E. og Öckert, B. (2009). Do regional payroll tax reductions boost employment? Labour Economics, 16(5).

Berg, H. og Gleinsvik, A. (2011). Virkninger av arbeidsrettede tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne – en litteraturstudie. Rapport 2011:02. Oslo: Proba samfunnsanalyse.

Berg, H., Klingenberg, S. og Solheim, Ø. B. (2015). Sykefraværet i bygg- og anleggsnæringen under finanskrisen. Rapport 2015:01. Oslo: Proba samfunnsanalyse.

Berg, H., Solheim, Ø. B., Raustøl, J. og Staalesen, P. D. (2014). Bruken av gradert uførepensjon. Rapport 2014:13. Oslo: Proba samfunnsanalyse.

Beskæftigelsesministeriet (2012a). En del af fællesskabet: Reform af førtidspension og fleksjob. København.

Beskæftigelsesministeriet (2012b). Aftale om en reform af førtidspension og fleksjob. Aftale mellem regeringen og Venstre, Liberal Alliance og Det Konservative Folkeparti. København.

Beskæftigelsesministeriet (2015). Beskæftigelseseffekterne af en kortere dagpengeperiode. København.

Beskæftigelsesministeriet (2016). Effektanalyse af kontanthjælpsreformen for unge mellom 25–29 år. København.

Bhuller, M. og Eika, L. (2019). Sysselsetting i Norge fra 2000 til 2017 – kan endringer i befolkningssammensetning forklare alt? Digitalt vedlegg.

Bhuller, M., Vestad, O. og Aaberge, R. (2016). Virkninger av jobbskattefradrag på innvandreres arbeidstilbud. SSB-rapporter 2016:38. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Bjørnstad, A. F. (2015). Økt sysselsetting blant mottakere av overgangsstønad. Arbeid og velferd, 2015(2).

Bohlin, C. O., Nilsson, P., Taslimi, M. og Thunström, H. (2017). Arbetsmarknadsrapport 2017. Stockholm: Arbetsförmedlingen.

Bolhaar, J., Ketel, N. og van der Klaauw, B. (2018). Caseworkers discretion and the effectiveness of welfare-to-work programs. IZA Discussion Paper 11666. Bonn: IZA.

Boockmann, B. (2010). The combined employment effects of minimum wages and labor market regulation – a meta-analysis. Applied Economics Quarterly, 61(issue Supplement).

Brage, S. og Thune, O. (2015). Ung uførhet og psykisk sykdom. Arbeid og velferd, 2015(1).

Bragstad, T. (2017). Arbeidsavklaringspenger – om aktivitet i ytelsesforløpet. NAV-rapport 2017:2. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Bragstad, T. (2018). Vekst i uføretrygding blant unge. Arbeid og velferd, 2018(2).

Bragstad, T. og Sørbø, J. (2014). Hvem er de unge med nedsatt arbeidsevne? Arbeid og velferd, 2014(1).

Bratberg, E., Nilsen, Ø. A. og Vaage, K. (2015). Assessing the intergenerational correlation in disability pension recipiency. Oxford Economic Papers, 67(2).

Bratsberg, B. og Raaum, O. (2013). Migrasjonsstrømmenes påvirkning på lønns- og arbeidsvilkår. Samfunnsøkonomen, 2013(3).

Bratsberg, B., Fevang, E. og Røed, K. (2010). Disability in the welfare state: An unemployment problem in disguise? IZA Discussion Paper 4897. Bonn: IZA.

Bratsberg, B., Fevang, E. og Røed, K. (2013). Job loss and disability insurance. Labour Economics, 24.

Bratsberg, B., Raaum, O. og Røed, K. (2011). Yrkesdeltaking på lang sikt blant ulike innvandrergrupper i Norge. Rapport 2011:1. Oslo: Frischsenteret.

Bratsberg, B., Raaum, O. og Røed, K. (2017) Immigrant labor market integration across admission classes. Nordic Economic Policy Review 2017: Labour Market Integration in the Nordic Countries.

Bratsberg, B., Raaum, O. og Røed, K. (2018a). Immigrant responses to social insurance generosity. IZA Discussion Paper 11482. Bonn: IZA.

Bratsberg, B., Raaum, O. og Røed, K. (2018b). Job loss and immigrant labor market performance. Economica, 85(337).

Briscese, G. og Tan, C. (2018). Applying behavioural insights to labour markets. London: The Behavioural Insights Team.

Bye, T. og Næsheim, H. (2016). Drivkrefter bak endringer i yrkesstrukturen. Økonomiske analyser, 2016(4).

Bø, T. P. (2018). Funksjonshemmede på arbeidsmarkedet. SSB-analyse 2018:21. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Börsch-Supan, A., Bucher-Koenen, T. og Hanemann, F. (2018). Early determinants of work disability in an international perspective. Working Paper 25142. Cambridge, MA: NBER.

Caliendo, M. (2016). Start-up subsidies for the unemployed: Opportunities and limitations. IZA World of Labor 2016: 200. Bonn: IZA.

Caliendo, M., Fedorets A., Preuss, M., Schröder, C. og Wittbrodt, L. (2018). The short-run employment effects of the German minimum wage reform. Labour Economics, 53(C).

Calmfors, L., Danielsson, P., Ek, S., Kolm, A.-S., Pekkarinen, T. og Skedinger, P. (2018). Hur ska fler komma in på arbetsmarknaden? Stockholm: Dialogos förlag.

Card, D., Kluve, J. og Weber, A. (2010). Active labour market policy evaluations: a meta-analysis. Economic Journal, 120.

Card, D., Kluve, J. og Weber, A. (2018). What works? A meta-analysis of recent active labor market program evaluations. Journal of the European Economic Association, 16(4).

Chletsos, M. og Giotis, G. P. (2015). The employment effect of minimum wages using 77 international studies since 1992: A meta-analysis. MPRA Paper 61321. München: MPRA.

Cools, S., Hardoy, I. og von Simson, K. (2018). Sosial bakgrunn, utdanning, arbeid og stønader til personer under 30 år med nedsatt arbeidsevne. Rapport 2018:12. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Crépon, B. og van der Berg, G. J. (2016). Active labour market policies. IZA Discussion Paper 10321. Bonn: IZA.

Dahl, G., Kostøl, A. og Mogstad, M. (2014). Family welfare cultures. Quarterly Journal of Economics, 129(4).

Dahl, S. Å., Grasdal, A., Bratberg, E., Vaage, K., Aakvik, A. og Holmås, T. H. (2007). Kunnskapsoversikt om insentiv- og fordelingsvirkninger av trygdeordninger for midlertidig inntektssikring ved sykdom, rehabilitering, attføring og uførhet. Rapport. Universitetet i Bergen: Institutt for økonomi.

Dahlén, F. J. (2012). Andelen av öppet arbetslösa och deltagare i program som får ersättning – underlagspromemoria till socialförsäkringsutredningen. Working Paper 2012:1. Stockholm: Arbetsförmedlingen.

Dale-Olsen, H. (2012). Sickness absence, performance pay and teams. International Journal of Manpower, 33(3).

Dale-Olsen, H. (2014). Sickness absence, sick leave pay, and pay schemes. Labour, 28(1).

Dale-Olsen, H. (2017). Labour demand and supply changes in Norway following an imposed harmonization of geographically differentiated payroll-tax rates. Labour, 32(2)

Dale-Olsen, H. (2018). Sykefravær og inntektskompensasjon ved sykefravær. Søkelys på arbeidslivet, 35(01–02).

Dalen, E. (2015). Norsk seniorpolitisk barometer 2015. Kommentarrapport til Senter for seniorpolitikk. Oslo: Ipsos MMI.

De Groot, N. og Koning, P. (2016). Assessing the effects of disability insurance experience rating: The case of the Netherlands. IZA Discussion Paper 9742. Bonn: IZA.

De Jong, P. (2015). Recent changes in Dutch disability policy. Amsterdam: University of Amsterdam and Aarts.

De Jong, P., Lindeboom, M. og van der Klaauw, B. (2011). Screening disability insurance applications. Journal of the European Association, 9(1).

Deloitte (2016). Sygedagpengereformen. Opstartsevaluering. København.

Deloitte (2018). Evaluering af reform af førtidspension og fleksjob: hovedrapport. København.

Department for Work and Pensions og Department of Health (2017). Improving lives. The future of work, health and disability. Policy Paper Cm 9526. London: APS Group.

Djuve, A. B., Kavli, H. C., Sterri, E. B. og Bråten, B. (2017). Introduksjonsprogram og norskopplæring. Hva virker – for hvem? Rapport 2017:31. Oslo: Fafo.

Djuve, A. B., Nielsen, R. A. og Strand, A. H. (2012). Kvalifiseringsprogrammet og sosialhjelpsutgiftene. Rapport 2012:63. Oslo: Fafo.

Dokken, T. (2017). Sysselsetting blant enslige mødre: Har aktivitetskrav i småbarnsfasen effekt? Arbeid og velferd, 2017(1).

Dokken, T. (2018). Småbarnsmødre over på andre trygdeytelser etter innstramminger i overgangsstønaden. Arbeid og velferd, 2018(3).

Drange, I. og Jakobsson, N. (2019). Incentive effects of cash benefits among young people. A natural experiment from Norway. Journal of Social Policy, 48(1).

Dyrstad, J. M. og Johansen, K. (2000). Regional wage responses to unemployment and profitability. Empirical evidence from Norwegian manufacturing industries. Oxford Bulletin of Economics and Statistics, 62(1).

Dyrstad K., Mandal R. og Ose, S. O. (2014). Evaluering av Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne. Rapport A25820. Trondheim: SINTEF.

Econ Pöyry (2009). Bemanningsbransjen. Struktur, utvikling og rolle. Rapport 2009:83. Oslo.

Edmark, K., Liang, C.-H., Mörk, E. og Selin, H. (2016). The Swedish earned income tax credit: Did it increase employment? Public Finance Analysis, 72(4).

Egebark, J. og Kaunitz, N. (2013). Sänkta arbetsgivaravgifter för unga. Rapport 2013:26. Uppsala: IFAU.

Eide, E. R. og Showalter, M. H. (2011). Estimating the relation between health and education: What do we know and what do we need to know? Economics of Education Review, 30(5).

Einerhand, M. og Swart, E. (2010). Reform of the Dutch sickness and disability arrangements. Brüssels: European Commission.

Eissa, N. og Hoynes, H. W. (2006). Behavioral responses to taxes: Lessons from the EITC and labor supply. I Poterba, J. (red.): Tax Policy and the Economy, Volume 20. Cambridge, MA: MIT Press.

Ek, S. og Skedinger, P. (2018). Wage policies and the integration of immigrants. Preliminary draft. Uppsala University: Department of Economics.

Eliasson, T. og Skans, O. N. (2014). Negotiated wage increases and the labor market outcomes of low wage workers: Evidence from the Swedish public sector. Working Paper 2014:10. Uppsala: IFAU.

Ellingsen, G. og Røed, K. (2006). Analyse av aldersdifferensiert arbeidsgiveravgift. Rapport 2006:5. Oslo: Frischsenteret.

Ellingsen, J. (2018). Utviklingen i uføretrygd per 31. mars 2018. Statistikknotat. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Engebretsen, L. S., Salvanes, K. G. og Vassengen, J. F. (2012). Midlertidige stillinger – et springbrett til permanente stillinger? Økonomiske analyser, 2012(5).

Faggruppen for IA-avtalen (2015). Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk. Rapport 2015. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.

Faggruppen for IA-avtalen (2018). Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk. Rapport 2018. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.

Falch, N. S., Hardoy, I. og Røed, K. (2011). Mindre arbeidsledighet uten dagpengerettigheter? Søkelys på arbeidslivet, 28(1–2).

Falch, N. S., Hardoy, I. og Røed, K. (2012). Analyse av en dagpengereform: Virkninger av forkortet dagpengeperiode. Søkelys på arbeidslivet, 29(3).

Falch, T., Borge, L.-E., Lujala, P., Nyhus, O. H. og Strøm, B. (2010). Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring. SØF rapport 2010:3. Trondheim: Senter for økonomisk forskning.

Falch, T. og Nyhus, O. H. (2011). Betydningen av fullført videregående opplæring for sysselsetting og inaktivitet blant unge voksne. Søkelys på arbeidslivet, 28(4).

Fedoryshyn, N. (2018). Sysselsetting blant unge. SSB-analyse 2018:19. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Fevang, E., Hardoy, I. og Røed, K. (2017). Temporary disability and economic incentives. Economic Journal, 127(603).

Fevang, E., Markussen, S. og Røed, K. (2014). The sick pay trap. Journal of Labor Economics, 32(2).

Fevang, E., Markussen, S., Røed, K. og Vigtel, T. C. (2016). Bevegelser inn i, mellom og ut av NAVs ytelser. Rapport 2016:2. Oslo: Frischsenteret.

Fevang, E. og Røed, K. (2006). Veien til uføretrygd i Norge. Rapport 2006:10. Oslo: Frischsenteret.

Filges, T. og Hansen, A. T. (2017). The threat effect of active labor markets programs: A systematic review. Journal of Economic Surveys, 31(1).

Finansdepartementet (2011). 2012 års ekonomiska vårproposition. Prop. 2011/12:100. Stockholm.

Finanspolitiska rådet (2009). Svensk finanspolitik. Finanspolitiska rådets rapport 2009. Stockholm.

Finanspolitiska rådet (2011). Svensk finanspolitik. Finanspolitiska rådets rapport 2011. Stockholm.

Foged, M., og Peri, G. (2016). Immigrants’ effect on native workers: New analysis on longitudinal data. American Economic Journal: Applied Economics, 8(2).

Folketinget (2018). Forslag til lov om ændring af lov om en aktiv beskæftigelsesindsats og lov om social pension. L 193 (2017–2018). København.

Forslund, A. (2018). Subventionerade anställningar. Avvägningar och empirisk evidens. Rapport 2018:14. Uppsala: IFAU.

Forslund, A. (2019). Employment outcomes and policies in Sweden during recent decades. Digitalt vedlegg.

Forslund, A., Hensvik, L., Skans, O. N., Westerberg, A. og Eliasson, T. (2014). Avtalslöner, löner och sysselsättning. Rapport 2014:8. Uppsala: IFAU.

Forslund, A. og Vikström, J. (2011). Arbetsmarknadspolitikens effekter på sysselsättning och arbetslöshet – en översikt. Rapport 2011:7. Uppsala: IFAU.

Frey, C. B. og Osborne, M. A. (2013). The future of employment. How susceptible are jobs to computerisation? Working Paper, September 2013. Oxford University: Oxford Martin Programme on Technology and Employment.

Friberg, J. H. (2016). Arbeidsmigrasjon. Hva vet vi om konsekvensene for norsk arbeidsliv, samfunn og økonomi? Rapport: 2016:02. Oslo: Fafo.

Friberg, J. H. og Elgvin, O. (2016). Når velferdsstaten bryter tilliten ned: Somaliske innvandrere i møte med NAV. Tidsskrift for samfunnsforskning, 57(3).

Fuchs, M. (2014). Quota systems for disabled persons. Parameters, aspects, effectivity. Policy brief. Wien: European Centre for Social Welfare Policy and Research.

Furuberg, J. (2017). 687 000 tapte årsverk i 2016. NAV-notat 2017:2. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Fölster, S. (2018). Norways new jobs in the wake of the digital revolution. Rapport. Oslo: NHO.

Försäkringskassan (2017a). Framställning om ändring i socialförsäkringsbalken. Skrivelse til regeringen, 2017.11.28. Stockholm.

Försäkringskassan (2017b). Effektutvärdering av insatser för unga med aktivitetsersättning. Socialförsäkringsrapport 2017:5. Stockholm.

Galaasen, A. M., Friis-Petersen, S., Haugen, A., Lande, S., Lysø, N., Selnes, C. og Tkachenko, O. (2017). Aktiv eller passiv med arbeidsavklaringspenger? NAV-rapport 2017:1. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Gaure, S., Røed, K. og Westlie, L. (2012). Job search incentives and job match quality. Labour Economics, 19(3).

Gleinsvik, A. (2014a). Internasjonal sammenligning av sykefravær: Delrapport 1. Rapport 2014:03. Oslo: Proba samfunnsanalyse.

Gleinsvik, A. (2014b). Internasjonal sammenligning av sykefravær: Hovedrapport. Rapport 2014:05. Oslo: Proba samfunnsanalyse.

Godøy, A. (2014). Sykefravær og permitteringer i bygg og anlegg etter finanskrisen. Søkelys på arbeidslivet, 31(4).

Godøy, A. og Dale-Olsen, H. (2018). Spillovers from gatekeeping – Peer effects in absenteeism. Journal of Public Economics, 167.

Goos, M., og Manning, A. (2007). Lousy and lovely jobs: The rising polarization of work in Britain. Review of Economics and Statistics, 89(1).

Goos, M., Manning, A. og Salomons, A. (2009). Job polarization in Europe. American Economic Review, 99(2).

Goos, M., Manning, A. og Salomons, A. (2014). Explaining job polarization: Routine-biased technological change and offshoring. American Economic Review, 104(8).

Grasdal, A. L. (2016). De helserelaterte trygdeytelsene – Betydningen av økonomiske insentiver og samspill mellom trygdeordninger. Tidsskrift for velferdsforskning, 19(2).

Grødem A. S., Nielsen, R. A. og Strand, A. H. (2014). Unge mottakere av helserelaterte ytelser. Fordelingen mellom offentlig og familiebasert forsørgelse av unge NEET. Rapport 2014:37. Oslo: Fafo.

Gundersen, T. (2008). Kvoteordninger i europeiske land for personer med nedsatt funksjonsevne. Rapport 2008:08. Oslo: NOVA.

Gupta, N. D. og Larsen, M. (2010). Evaluating labour market effects of wage subsidies for the disabled – the Danish flexjob scheme. Working Paper 2010:7. København: Det Nationale Forskningscenter for Velfærd (SFI).

Hansen, T. B., Neset, T., Spjelkavik, Ø. og Børing, P. (2010). Forblir i jobb: Evaluering av forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd (TULT). Oxford Research AS i samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet og NIFU STEP. Kristiansand: Oxford Research.

Hardoy, I. og Zhang, T. (2010). Innvandrere i arbeid: Hjelper arbeidsmarkedstiltak? Søkelys på arbeidslivet, 27(4).

Hartman, L. (2018). Profileringsverktyg och tillitsbaserat styrning – synergi snarare än motsättning. I Bergström, A. og Calmfors, L. (red.): Framtidens arbetsförmedling. Stockholm: Fores.

Hauge, K. E. og Ulvestad, M. E. (2017). Having a bad attitude? The relationship between attitudes and sickness absence. IZA Journal of Labor Policy, 6(11).

Helsetilsynet (2015). Kvalifisert til kvalifisering? Oppsummering av landsomfattende tilsyn med kommunenes arbeid med kvalifiseringsprogrammet i NAV. Rapport 2015:2. Oslo: Helsetilsynet.

Henrekson, M. og Persson, M. (2004). The effects on sick leave of changes in the sickness insurance system. Journal of Labor Economics, 22(1).

Hernæs, E. (2017). Yrkesaktivitet og pensjonsuttak etter pensjonsreformen. Rapport 2017:1. Oslo: Frischsenteret.

Hernæs, Ø. (2018). Hvordan påvirker økt bruk av vilkår for sosialhjelp sysselsetting og lønnsfordeling? Søkelys på arbeidslivet, 35(1–2).

Hernæs, Ø., Markussen, S. og Røed, K. (2016). Kompensasjonsgrader i inntektssikringssystemet for personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Rapport 2016:1. Oslo: Frischsenteret.

Hernæs, Ø., Markussen, S. og Røed, K. (2017). Can welfare conditionality combat high school dropout? Labour Economics, 48.

Hervik, A., Eikeland, S., Nilsson, J. E., Selstad, T., Stølen, N. M. og Rye, M. (2001). Differensiert arbeidsgiveravgift: kunnskapsstatus. Rapport fra et uavhengig ekspertutvalg. Rapport 0105. Molde: Møreforsking Molde.

Hesselius, P. og Persson, M. (2007). Incentive and spill-over effects of supplementary sickness compensation. Working Paper 2007:16. Uppsala: IFAU.

Hoen, M., Markussen, S. og Røed, K. (2018). Immigration and social mobility. IZA Discussion Paper 11904. Bonn: IZA.

Horgen, E. (2014). Personer på velferdsytelser utenfor arbeidslivet. Rapport 2014:34. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Hoynes, H. og Patel, A. (2015). Effective policy for reducing inequality? The earned income tax credit and the distribution of income. Working Paper 21340. Cambridge, MA: NBER.

Huttunen, K., Mjøen, J. og Salvanes, K. G. (2011). How destructive is creative destruction? Effects of job loss on mobility, withdrawal and income. Journal of the European Economic Association, 9(5).

Huttunen, K., Møen, J. og Salvanes, K. G. (2018). Job loss and regional mobility. Journal of Labor Economics, 36(2).

Høgelund, J., Holm, A. og McIntosh, J. (2009). Does graded return to work improve disabled workers’ labor market attachment? CAM Working Papers 2009:6. University of Copenhagen: Department of Economics.

Høst, H. (2011). Praksisbrev – et vellykket tiltak mot frafall. Hva er lærdommene? Rapport 2011:27. Oslo: NIFU.

IMDi (2017). Årsrapport 2017. Oslo: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Immervoll, H. og Knotz, C. (2018). How demanding are activation requirements for jobseekers? Discussion Paper 11704. Bonn: IZA.

Jentoft, N. og Olsen, T. S. (2009). Ikke av vond vilje. FOU-rapport 2009:6. Kristiansand: Agderforskning.

Johansen, F. og Klette, T. J. (1997). Wage and employment effects of payroll taxes and investment subsidies. Discussion Papers No. 194. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Johansson, P. og Palme, M. (2002). Assessing the effect of public policy on worker absenteeism. Journal of Human Resources, 37(2).

Johansson, P. og Palme, M. (2005). Moral hazard and sickness insurance. Journal of Public Economics, 89(9–10).

Johansson, P., Laun, L. og Laun, T. (2014). Screening stringency in the disability insurance program. The B.E. Journal of Economic Analysis & Policy, 14(3).

Kalstø, Å. M. og Sørbø, J. (2017). Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? NAV-notat 2017:3. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Kann, I. C., Brage, S., Kolstad, A., Nossen, J. P. og Thune, O. (2012). Har gradert sykmelding effekt på sykefraværet? Arbeid og velferd, 2012(2).

Kann, I. C., Dokken, T., Sørbø, J. og Yin, J. (2018). Geografisk og yrkesmessig mobilitet blant arbeidsledige. Arbeid og velferd, 2018(1).

Kann, I. C. og Kristoffersen, P. (2015). Arbeidsavklaringspenger – helt forskjellig fra forløperne? Arbeid og velferd, 2015(3).

Kann, I. C., Lima, I. A. Å. og Kristoffersen, P. (2014). Håndheving av aktivitetskravet i Hedmark har redusert sykefraværet. Arbeid og velferd, 2014(3).

Kann, I. C. og Sutterud, L. (2017a). Utenforskap og trygdeordningens rolle: Sikkerhetsnett eller hvilepute? Arbeid og velferd, 2017(3).

Kann, I. C. og Sutterud, L. (2017b). Stadig færre på trygd? Arbeid og velferd, 2017(3).

Kann, I. C., Thune, O. og Galaasen, A. M. (2013). Gir lavere sykefravær færre på langtidsytelser? Arbeid og velferd, 2013(3).

Kann, I. C., Yin, J. og Kristoffersen, P. (2016a). Arbeidsavklaringspenger – utviklingen i hvem som kommer inn. Arbeid og velferd, 2016(2).

Kann, I. C., Yin, J. og Kristoffersen, P. (2016b). Fra arbeidsavklaringspenger til arbeid. Arbeid og velferd, 2016(2).

Kausto, J., Viikari-Juntura, E., Virta, L. J., Gould, R., Koskinen, A. og Solovieva, S. (2014). Effectiveness of new legislation on partial sickness benefit on work participation: A quasi-experiment in Finland. BMJ Open, 4(12).

Kluve, J. (2010). The effectiveness of European active labor market programs. Labour Economics, 17(6).

Kolsrud, D., Røed, M., Schøne, P. og von Simson, K. (2016). Bidrag og belønning: Om innvandrere i det norske arbeidsmarkedet. Rapport 2016:04. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Kolsrud, J., Landais, C., Nilsson, P., og Spinnewijn, J. (2018). The optimal timing of unemployment benefits: Theory and evidence from Sweden. American Economic Review, 108(4–5).

Koning, P. (2009). Experience rating and the inflow into disability insurance. De Economist, 157(3).

Koning, P. (2017). Privatizing sick pay: Does it work? IZA World of Labor, 2017:324. Bonn: IZA.

Koning, P. og Lindeboom, M. (2015). The rise and fall of disability insurance enrollment in the Netherlands. Journal of Economic Perspectives, 29(2).

Korkeamäki, O. og Uusitalo, R. (2009). Employment and wage effects of a payroll-tax cut – evidence from a regional experiment. International Tax and Public Finance, 16(6).

Kostøl, A. R. og Mogstad, M. (2014). How financial incentives induce disability insurance recipients to return to work. American Economic Review, 104(2).

Ku, H., Schönberg, U. og Schreiner, R. C. (2018). How do firms respond to place-based tax incentives? Working Paper 25115. Cambridge, MA: NBER.

Lalive, R., Wuellrich, J.-P. og Zweimuller, J. (2013). Do financial incentives affect firms’ demand for disabled workers? Journal of the European Economic Association, 11(1).

Lande, S. og Selnes, C. (2017). Årsaker til sen oppstart i første tiltak for NAV-brukere med nedsatt arbeidsevne. Arbeid og velferd, 2017(2).

Langeland, S., Dokken, T., Furuberg, J. og Lima, I. A. Å. (2016). Fattigdom og levekår i Norge. Tilstand og utviklingstrekk – 2016. NAV-rapport 2016:4. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Larsen, K. A., Berg, H., Klingenberg, S. og Gleinsvik, A. (2011). Utfall på arbeidsmarkedet for voksne som fullfører videregående utdanning. Rapport 2011–04. Oslo: Proba samfunnsanalyse.

Laun, L. (2017). The effect of age-targeted tax credits on labor force participation of older workers. Journal of Public Economics, 152.

Laun, L. (2019). In-work benefits across Europe. Digitalt vedlegg.

Lavecchia, A. M., Liu, H. og Oreopoulos, P. (2016). Behavioral economics of education: Progress and possibilities. I Hanushek, E. A., Machin, S. og Woessmann, L. (red.): Handbook of the Economics of Education, Volume 5. Oxford, UK: Elsevier.

Lazear, E. (1981). Agency, earnings profiles, productivity and hours restrictions. American Economic Review, 71(4).

Lesner, R. V. (2019). A literature review on the effectiveness of employer targeted disability employment policies. Digitalt vedlegg.

Lidwall, U. (2010). Long-term sickness absence: Aspects of society, work, and family. Doktorgradsavhandling. Karolinska Institutet: Department of Clinical Neuroscience.

Liebert, H. (2018). External medical review in the disability determination process. Working Paper 18/21. Health, Econometrics and Data Group. University of York: Department of Economics.

Liebig, T. and Tronstad, K. (2018). Triple disadvantage? A first overview of the integration of refugee women. OECD Social, Employment and Migration Working Papers No. 216. Paris: OECD.

Lien, L. og Bogen, H. (2016). Høyere jobbmobilitet – lavere sykefravær? Rapport 2016:28. Oslo: Fafo.

Lien, L. og Bogen, H. (2018). Sykefravær i private og kommunale sykehjem og renholdsvirksomheter. Rapport 2018:20. Oslo: Fafo.

Lillejord, S., Halvorsrud, K., Ruud, E., Morgan, K., Freyr, T., Fischer-Griffiths, P., Eikeland, O. J., Hauge, T. E., Homme, A. D. og Manger, T. (2015). Frafall i videregående opplæring: En systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning.

Lima, I. A. Å. (2016). Hvordan har økt ledighet påvirket bruken av helseytelser og økonomisk sosialhjelp? Arbeid og velferd, 2016(3).

Lima, I. A. Å. og Furuberg, J. (2018). Hvem starter i Kvalifiseringsprogrammet og kommer de i arbeid? Arbeid og velferd, 2018(3).

Lima, I. A. Å., Kann, I. C. og Brage, S. (2017). NAVs håndheving av aktivitetskravet for sykmeldte. Forsøk med Hedmarksmodellen. Arbeid og velferd, 2017(1).

Lima, I. A. Å. og Nicolaisen, H. (2016). Helse og legeerklæring i arbeidsevnevurderingen. Arbeid og velferd, 2016(1).

Lindbeck, A., Palme, M. og Persson, M. (2016). Sickness absence and local benefit cultures. Scandinavian Journal of Economics, 118(1).

Longva, F. (2002). Midlertidig ansettelse: Karrierestige eller jobbfelle? Søkelys på arbeidsmarkedet, 19(2).

Lundin, D. og Liljeberg, L. (2008). Arbetsförmedlingens arbete med nystartsjobben. Rapport 2008:9. Uppsala: IFAU.

Løken, K. V., Lommerud, K. E. og Reiso, K. H. (2018). Single mothers and their children: Evaluating a work-encouraging welfare reform. Journal of Public Economics, 167.

Machin, S., Salvanes, K. G. og Pelkonen, P. (2012). Education and mobility. Journal of the European Economic Association, 10(2).

Maibom, J., Rosholm, M. og Svarer, M. (2017). Experimental evidence on the effects of early meetings and activation. Scandinavian Journal of Economics, 119(3).

Mamelund, S. E. og Widding, S. (2014). NAVs formidlings- og rekrutteringstjenester. AFI-rapport 2014:14. Høgskolen i Oslo og Akershus: Arbeidsforskningsinstituttet.

Mandal, R., Ofte, H. J., Jensen, C. og Ose, S. O. (2015). Hvordan fungerer arbeidsavklaringspenger (AAP) som ytelse og ordning? Et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF og Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering. Rapport A26778. Trondheim: SINTEF.

Markussen, E. (2014). Utdanning lønner seg: Om kompetanse fra videregående og overgang til utdanning og arbeid ni år etter avsluttet grunnskole 2002. Rapport 2014:1. Oslo: NIFU.

Markussen, E., Grøgaard, J. B. og Hjetland, H. N. (2018). Jeg vet ikke hva alternativet skulle vært. Evaluering av lærekandidatordningen og av ordningen med tilskudd til opplæring av lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med særskilte behov. Rapport 2018:1. Oslo: NIFU.

Markussen, S. (2010). 2004: Da sykefraværet falt som en stein. Samfunnsøkonomen, 2010(3).

Markussen, S. (2012). The individual cost of sick leave. Journal of Population Economic, 25(4).

Markussen, S., Røed, K., Røgeberg, O. J. og Gaure, S. (2011). The anatomy of absenteeism. Journal of Health Economics, 30(2).

Markussen, S., Mykletun A., og Røed, K. (2012). The case for presenteeism – Evidence from Norway’s sickness insurance program. Journal of Public Economics, 96.

Markussen, S. og Røed, K. (2014). The impacts of vocational rehabilitation. Labour Economics, 31(C).

Markussen, S. og Røed, K. (2016). Leaving poverty behind? The effects of generous income support paired with activation. American Economic Journal: Economic Policy, 8(1).

Markussen, S. og Røed, K. (2017a). Egalitarianism under pressure: Toward lower economic mobility in the knowledge economy? IZA Discussion Paper 10664. Bonn: IZA.

Markussen, S. og Røed, K. (2017b). The market for paid sick leave. Journal of Health Economics, 55.

Markussen, S. og Røed, K. (2018). En ny og smartere sykelønnsordning. Samfunnsøkonomen, 2018(1).

Markussen, S., Røed, K. og Schreiner, R. C. (2017). Can compulsory dialogs nudge sick-listed workers back to work? Economic Journal, 128(610).

Meneses-Echaves, J. F., Baiju, N. og Berg, R. C. (2018). Effects of partial sick leave versus full-time sick leave on sickness absence and work participation: a systematic mapping review. Oslo: Folkehelseinstituttet.

MISSOC (2018). Your social security rights in the Netherlands. European Commission.

Mogstad, M. og Pronzato, C. (2012). Are lone mothers responsive to policy changes? Evidence from a workfare reform in a generous welfare state. Scandinavian Journal of Economics, 114(4).

Mykletun, A., Nilsen, S., Kann, I. C., Jacobsen, H. R., Wesnes, Ø. og Nordhagen, H. P. (2015). NAV-legestudien i Bergen: Systematisk veiledning av fastleger reduserte ikke sykefraværet. Arbeid og velferd, 2015(3).

Mæland, S., Monstad, K., Holmås, T. H., Øyeflaten, I., Husabø, E. og Aamland, A. (2018). Forsøk med ny medisinsk vurdering (NMV) etter seks måneders sykmelding. Sluttrapport. Bergen: Uni Research.

Naper, S. O. (2010). Kvalifiseringsprogrammets deltakere: Hvor lang er avstanden til arbeidsmarkedet? Arbeid og velferd, 2010(3).

Nedelkoska, L. og Quintini, G. (2018). Automation, skills use and training. OECD Social, Employment and Migration Working Papers No. 202. Paris: OECD.

Nergaard, K. (2018). Tilknytningsformer i norsk arbeidsliv. Sluttrapport. Rapport 2018:38. Oslo: Fafo.

Neumark, D. og Wascher, W. (2007). Minimum wages and employment. A review of evidence from the new minimum wage research. Working Paper 12663. Cambridge, MA: NBER.

Nilsen, Ø. A. og Reiso, K. H. (2014). Scarring effects of early-career unemployment. Nordic Economic Policy Review, 2014(1).

Nossen, J. P. (2014). Utviklingen i sykefraværet: Betydningen av arbeidsmarkedet, gradering og regelendringer. Arbeid og velferd, 2014(2).

Nossen, J. P. og Brage, S. (2016). Forløpsanalyse av sykefravær: Når blir folk friskmeldt? Arbeid og velferd, 2016(3).

Nossen, J. P. og Sørbø, J. (2015). «Friskmelding til arbeidsformidling» – en ordning som bør benyttes oftere? Arbeid og velferd, 2015(2).

Nygaard, M. O., Ellingsen, D. og Steen, A. H. (2016). Norsk arbeidsliv 2016. Vilje til omstilling. YS Arbeidslivsbarometer 2016. Høgskolen i Oslo og Akershus: Arbeidsforskningsinstituttet.

Næsheim, H. N. (2018). Endringer i yrkesstrukturen 2000–2017. Rapport 2018:39. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Nøkleby, H., Blaasvær, N. og Berg, R. C. (2017). Supported Employment for arbeidssøkere med bistandsbehov: en systematisk oversikt. Rapport. Oslo: Folkehelseinstituttet.

OECD (2010). Sickness, disability and work: Breaking the barriers. Sweden: Will the recent reforms make it? Paris.

OECD (2012). Employment outlook 2012. Paris.

OECD (2013a). Mental health and work: Norway. Paris.

OECD (2013b). OECD Skills outlook 2013: First results from the survey of adult skills. Paris.

OECD (2013c). Employment outlook 2013. Paris.

OECD (2014). Employment outlook 2014. Paris.

OECD (2015a). Fit mind, fit job. From evidence to practice in mental health and work. Paris.

OECD (2015b). Employment outlook 2015. Paris.

OECD (2015c). In it together: Why less inequality benefits all. Paris.

OECD (2017a). Employment outlook. Paris.

OECD (2017b). Health at a glance 2017. Paris.

OECD (2018a). Employment outlook 2018. Paris.

OECD (2018b). Investing in youth: Norway. Paris.

OECD (2018c). Good jobs for all in a changing world of work. The OECD jobs strategy. Paris.

OECD (2018d). Skills on the move – Migrants in the survey of adult skills. Paris.

Ose, S. O., Dyrstad, K., Brattlid, I., Slettebak, R., Jensberg, H., Mandal, R., Lippestad, J. og Pettersen, I. (2013). Oppfølging av sykmeldte – fungerer dagens regime? Oppfølgingsplaner, dialogmøter, rapportering, kontroller og sanksjoner. Rapport A24297. Trondheim: SINTEF.

Ose, S. O., Kaspersen, S. L. og Kalseth, J. (2018): Sykefraværsoppfølging i Danmark, Finland, Island, Nederland, Norge, Sverige og Tyskland. Rapport 2018: 01047. Trondheim: SINTEF.

Oxford Research og BDO (2017). AMO i syv norske fylker. Kartlegging av arbeidsmarkedsopplæring (AMO) i NAV. Kristiansand: Oxford Research AS.

Pajarinen, M., Rouvinen, P. og Ekeland, A. (2015). Computerization threatens one-third of Finnish and Norwegian employment. ETLA Brief No 34. Helsingfors: The Research Institute of the Finnish Economy.

Palme, M. og Persson, M. (2019). Sick pay insurance and sickness absence: Some cross-country observations and a review of previous research. Digitalt vedlegg.

Pedersen, A. W., Grødem, A. S., Rasmussen, M. B. og Wagner, I. (2019). Inntektssikring for befolkningen i yrkesaktiv alder – en sammenligning av syv nordeuropeiske land. ISF-notat. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Pensjonspolitisk arbeidsgruppe (2018). Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen. Rapport fra pensjonpolitisk arbeidsgruppe. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.

Philip, U. N., Duvarci, F. og Glenny, A. (2016). Effekterne af førtidspensions- og fleksjobreformen for unge i kontanthjælpssystemet og på ressourceforløb. København: Beskæftigelsesministeriet.

Pichler, S. og Ziebarth, N. R. (2017). The pros and cons of sick pay schemes: Testing for contagious presenteeism and noncontagious absenteeism behavior. Journal of Public Economics, 156(C).

Proba samfunnsanalyse (2012). Evaluering av program for basiskompetane i arbeidslivet. Rapport 2012:08. Oslo.

Proba samfunnsanalyse (2016). Sykefraværsforskjeller mellom sektorer. Rapport 2016:11. Oslo

Proba samfunnsanalyse (2018). Arbeidsgiverperspektiv på inkludering.En undersøkelse blant NHOs medlemsbedrifter. Rapport 2018:12. Oslo.

Rachel, L. og Smith, T. D. (2017). Are low real interest rates here to stay? International Journal of Central Banking, 13(3).

Rege, M., Telle, K. og Votruba, M. (2009). The effect of plant downsizing on disability pension utilization. Journal of the European Economic Association, 7(4).

Rege, M., Telle, K., og Votruba, M. (2012). Social interaction effects in disability pension participation: Evidence from plant downsizing. Scandinavian Journal of Economics, 114(4).

Reiremo, T. A. (2016). The compositional effect – The decline in labor market participation of low-skilled males. Masteroppgave. Universitetet i Oslo.

Reiso, K. H. (2014). The effect of welfare reforms on benefit substitution. Discussion Paper 2014:22. Norges handelshøyskole: Institutt for samfunnsøkonomi.

Reme, S. E., Grasdal, A. L., Løvvik, C., Lie, S. A. og Øverland, S. (2015). Work-focused cognitive-behavioural therapy and individual job support to increase work participation in common mental disorders: a randomised controlled multicentre trial. Occupational & Environmental Medicine, 72(10).

Reme, S. E., Monstad, K., Fyhn, T., Øverland, S., Ludvigsen, K., Sveinsdottir, V., Løvvik, C. og Lie, S. A. (2016). Effektevaluering av Individuell jobbstøtte(IPS): Sluttrapport. Bergen: Uni Research Helse og Uni Research Rokkansenteret.

Riksrevisionen (2018). Nekad sjuk- och aktivitetsersättning: effekter på inkomst och hälsa. Rapport 2018:9. Stockholm.

Riksrevisjonen (2016). Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar. Dokument 3:12 (2015–2016). Oslo.

Riksrevisjonen (2018). Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltning og bruk av arbeidsmarkedstiltak i NAV. Dokument 3:5 (2017–2018). Oslo.

Rosholm, M. og Svarer, M. (2008). Estimating the threat effect of active labour market programmes. Scandinavian Journal of Economics, 110(2).

Rosholm, M., Skipper, L. og Sørensen, K. L. (2018). Effektevaluering af sygedagpengereformen. København: Beskæftigelsesministeriet.

Røed, K. (2006). Dagpenger, jobbsøking og arbeidsledighetens varighet. Tidsskrift for velferdsforskning, 9(3).

Røed, K. og Skogstrøm, J. F. (2014). Job loss and entrepreneurship. Oxford Bulletin of Economics and Statistics, 76(5).

Røed, K. og Westlie, L. (2012). Unemployment insurance in welfare states: the impacts of soft duration constraints. Journal of the European Economic Association, 10(3).

Røed, K. og Zhang, T. (2002). Does unemployment compensation affect unemployment duration? Economic Journal, 113(484).

Røed, K. og Zhang, T. (2005). Unemployment duration and economic incentives – a quasi random-assignment approach. European Economic Review, 49(7).

Røed, K., Jensen, P. og Thoursie, A. (2008). Unemployment duration and unemployment insurance: a comparative analysis based on Scandinavian micro data. Oxford Economic Papers, 60(2).

Røed, M., Bratsberg, B. og Schøne, P. (2011). Bidrar innvandring til å ‘smøre hjulene’ i arbeidsmarkedet? Søkelys på arbeidslivet, 28(3).

Røed, M. og Schøne, P. (2015). Displacement and immigrant workers’ responsiveness to regional labour market opportunities: Evidence from Norway. Regional studies, 49(6).

Saez, E., Shoefer, B. og Seim, D. (2019). Payroll taxes from behaviour and rent sharing. Evidence from a young workers’ tax cut in Sweden. American Economic Review (forthcoming).

Schafft, A. og Spjelkavik, Ø. (2011). Evaluering av kvalifiseringsprogrammet. Sluttrapport. AFI-rapport 2011:4. Høgskolen i Oslo og Akershus: Arbeidsforskningsinstituttet.

Schreiner, R. C. (2016). Unemployed or disabled? The effects of medicalizing youths by granting temporary disability benefits. Working Paper. Oslo: Frischsenteret.

Shah, A. K., Mullainathan, S. og Shafir, E. (2012). Some consequences of having too little. Science, 338(6107).

Skans, O. N. (2011). Scarring effects of the first labour market experience. IZA Discussion Paper No. 5565. Bonn: IZA.

Skedinger, P. (2015). Employment effects of union-bargained minimum wages: Evidence from Sweden’s retail sector. International Journal of Manpower, 36(5).

Spjelkavik, Ø. (2008). Nye muligheter for jobb med tidsubestemt lønnstilskudd? Evaluering av forsøk i fem fylker. AFI-rapport 2008:3. Høgskolen i Oslo og Akershus: Arbeidsforskningsinstituttet.

Spjelkavik, Ø., Mamelund, S. og Schafft, A. (2016). Evaluering av forsøket Kjerneoppgaver i NAV. AFI-Rapport 2016:5. Høgskolen i Oslo og Akershus: Arbeidsforskningsinstituttet.

SSB (2008). Tilpasning i arbeidsmarkedet av personer i yrker med tidligpensjon. Notat 13.3.2008 til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (2018). Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2018. Status og utviklingstrekk. STAMI-rapport 19:3. Oslo.

Strand, K. R., Lillekvelland, T., Eggereide, B. og Pay J. H. (2018). «De gylne årene mellom 60 og 67 år» – en analyse av videre deltagelse i yrkeslivet for militært tilsatte pensjonert i tidsrommet 2005–2015. FFI-rapport 17:16931. Kjeller: Forvarets forskningsinstitutt.

Strand, A. H. og Nielsen, R. A. (2015). Veier inn i, gjennom og ut av arbeidsavklaringspenger. Hvor langt unna arbeidslivet står mottakerne? Rapport: 2015:29. Oslo: Fafo.

Strøm, M., von Simson, K. og Østbakken, K. M. (2018). Midlertidige ansettelser og grupper med svak tilknytning til arbeidslivet. Rapport 2018:2. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Sutterud, L. og Sørbø, J. (2018). Hvem har nedsatt arbeidsevne, men ikke rett til arbeidsavklaringspenger? Arbeid og velferd, 2018(2).

Svalund, J. og Berglund, T. (2018). Fixed-term employment in Norway and Sweden: A pathway to labour market marginalization? European Journal of Industrial Relations, 24(3).

Svalund, J. og Veland, G. (2016). Aldersgrenser for oppsigelse og særordninger for eldre i arbeidslivet. Rapport 2016:22. Oslo: Fafo.

Sønnesyn, J. (2014). Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) – en oppsummering av dokumenterte effekter. Notat 2014:13. Oslo: VOX – Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk.

Tatsiramos, K. og van Ours, J. C. (2014). Labor market effects of unemployment insurance design. Journal of Economic Surveys, 28(2).

TBU (2019). Grunnlaget for inntektsoppgjørene. Foreløpig hovedrapport 18.2.2019 fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet.

Tronstad, K. R. (2015). Introduksjonsprogram for flyktninger i norske kommuner. Hva betyr organiseringen for overgang til arbeid og utdanning? NIBR-rapport 2015:2. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

Trygstad, S. C. og Bråten, M. (2011). Tilrettelegging i arbeidslivet. Rapport 2011:22. Oslo: Fafo.

Tøssebro, J., Wik, S. E. og Molden, T. H. (2017). Arbeidsgivere og arbeidsinkludering. Ringer i Vannet – et bidrag til økt rekruttering av personer med nedsatt arbeidsevne. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Uni Helse og Uni Rokkansenteret (2016). Effektevaluering av individuell jobbstøtte (IPS): Sluttrapport. Bergen: Uni Research Helse og Uni Research Rokkansenteret.

Van der Noordt, M., Ijzelenberg, H., Droomers, M. og Proper, K. I. (2014). Health effects of employment: a systematic review of prospective studies. Occupational and Environmental Medicine, 71(10).

Van Sonsbeek, J.-M. og Gradus, R. (2013). Estimating the effects of recent disability reforms in the Netherlands. Oxford Economic Papers, 65(4).

Viblemo, T. E., Weigel, B., El-Amrani, S. og Berg, H. (2018). Gode erfaringer. Sluttrapport fra evalueringen av mentortiltaket. Samarbeidsprosjekt mellom Oxford Research og Proba samfunnsanalyse. Kristiansand: Oxford Research.

Vigtel, T. C. (2018). The retirement age and the hiring of senior workers. Labour Economics, 51.

Viikari-Juntura, E., Kausto, J., Shiri, R., Kaila-Kangas, L., Takala, E. P., Karppinen, J., Miranda, H., Luukkonen, R. og Martimo, K. P. (2012). Return to work after early part-time sick leave due to musculoskeletal disorders: A randomized controlled trial. Scandinavian Journal of Work, Environment and Health, 38(2).

von Simson, K. (2009). Kan vikarbyråarbeid være et springbrett til arbeidslivet for ikke-vestlige innvandrere? Søkelys på arbeidslivet, 26(3).

von Simson, K. (2016). Effekten av arbeidsmarkedstiltak og vikarbyråarbeid på overgang til jobb og utdanning for arbeidsledig ungdom uten fullført videregående skole. Søkelys på arbeidslivet, 33(3).

von Simson, K. (2019). Kunnskapsoversikt: Effekter av arbeidsmarkedstiltak mv på arbeidstilbud og sysselsetting, norske erfaringer. Digitalt vedlegg.

Waddell, G. og Burton, A. K. (2006). Is work good for your health and well-being? London: The Stationary Office (TSO).

Werner, E. L., Merkus, S. L., Mæland, S., Jourdain, M., Schaafsma, F., Canevet, J. P., Weerdesteijn, K. H. N., Rat, C. og Anema J. R. (2016). Physicians’ assessments of work capacity in patients with severe subjective health complaints: a cross-sectional study on differences between five European countries. BMJ Open, 6(7).

Westlie, L. (2008). The long-term impacts of vocational rehabilitation. Memorandum 25. Universitetet i Oslo: Økonomisk institutt.

Østbakken, K. M. (2016). Kontantstøtteordningen. Omfang og effekter på sysselsetting i Norge og Norden. Rapport 2016:05. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

Øverland, S., Grasdal, A. L. og Reme, S. E. (2018). Long-term effects on income and sickness benefits after work-focused cognitive-behavioural therapy and individual job support: a pragmatic, multicentre, randomised controlled trial. Occupational and Environmental Medicine, 75(10).

Aarbu, K. O. og Torsvik, G. (2016). The impact of economic and social incentives on worker absenteeism; evidence from a contract change. Mimeo. Universitetet i Oslo: Økonomisk institutt.

Til forsiden