Voksenopplæringsforbundets høringssvar til NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale

Voksenopplæringsforbundet (Vofo) er interesseorganisasjonen til studieforbundene i Norge. Vofos formål er å fremme voksnes læring ved å bidra til mangfold, utvikling og ny kunnskap og være et felles forum for voksnes læring i frivillige og ideelle organisasjoner. Vofo er part i Nasjonalt kompetansepolitisk råd og har plass i Nasjonalt fagskoleråd.

Opplæring og kunnskapsheving

Vofo ønsker å peke på hvordan studieforbundene kan være en del av de aktørene som fremmer kunnskap og opplæring innen spørsmål knyttet til ytringsfrihet. Studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner – de frivillige organisasjonene, kan bli viktige arenaer for å fremme mottiltak mot hatefulle ytringer og arbeid mot utenforskap og ulikhet.

Studieforbundene og deres mer enn 500 medlemsorganisasjoner bør være en viktig arena som fremmer inkludering, mangfold og ytringsfrihet. Studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner jobber med inkludering og likeverd, lik adgang til kunnskap og opplæring og utdanning uavhengig av kjønn, rase, alder og seksuell orientering.

Om studieforbundene

Studieforbundene er offentlig godkjente ideelle organisasjoner som forvalter tilskudd til opplæring som skjer i regi av deres mer enn 500 medlemsorganisasjoner. I 2021 arrangerte studieforbundene over 34 000 kurs for over 400 000 deltakere over hele landet.

Veivisere for ytringsfriheten

Sivilsamfunnet og frivilligheten skaper aktiviteter og møteplasser som er avgjørende for levende lokalsamfunn.

Studieforbundene bidrar til at frivillige organisasjoner, lokale lag og foreninger driver kurs og opplæringsvirksomhet med høy faglig kvalitet tilpasset lokale behov. Over hele landet har studieforbund og deres medlemmer læringstilbud innenfor kultur, idrett, folkehelse, demokratiopplæring, beredskap, integrering og inkludering m.m. Opplæring og kunnskapsdeling er en forutsetning for en velfungerende frivillighet og grunnmuren i et levende lokalsamfunn. Organisert opplæring sikrer nødvendig kompetanse til å drive og utvikle organisasjoner, den bidrar til rekruttering, og er et viktig virkemiddel for frivillige organisasjoner til å skape deltagelse i samfunn og arbeidsliv.

Kommisjonen anbefaler å utvikle et veiviser program for ytringsfriheten, der studenter får opplæring i ytringsfrihet og har som en del av opplæringen å reise rundt på skoler for å holde foredrag og legge til rette for diskusjoner. Vofo på denne oppgaven som svært viktig, ikke bare for skoleelever, men også for voksen som tar del i fritidsaktiviteter og opplæring innen frivillige organisasjoner.

Modellen med dialogpiloter kan enkelt overføres til frivillig sektor der studieforbundene kan være de opplæringsinstitusjonene som er ansvarlig for å legge til rette for dialog og gi utdanning og trening i spørsmål relatert til ytringsfrihet.

Studieforbundene gir voksne både utdanning og opplæring, og mange har lang erfaring i å arrangere opplæring der dannelse og ytringsfrihet har vært en del av kursinnholdet.

Innen norskopplæringen til studieforbundene er samfunnsfag en del av pensum for de som følger undervisningen og begrepet ytringsfrihet har en helt sentral plass.

Støtte og oppfølging i organisasjoner

Kommisjonen peker på at frivillige organisasjoner og andre organisasjoner i sivilsamfunnet bør ha en beredskap, som kan tilby bistand, til de som deltar i offentligheten og som trenger hjelp når det stormer rundt dem. Det være seg mennesker fra utsatte minoriteter, politikere og mennesker med funksjonsnedsettelser.

Kommisjonen peker spesielt på konkrete tiltak for personer med funksjonsnedsettelse, når det gjelder vilkårene for ytringsfrihet. Studieforbundet Funkis, burde her spille en viktig rolle i dette arbeidet. Funkis har 94 medlemsorganisasjoner med mer enn 350 000 medlemmer og er en viktig samfunnsaktør når det gjelder mennesker med funksjonsnedsettelser.

Kommisjonen peker på at diskriminering og fornorskning gjennom flere hundre år har satt dype spor i den samiske befolkningen og dens tillit til storsamfunnet.

Hovedformålet for Samisk studieforbund (SOL) er å drive opplysnings- og studievirksomhet blant samer, men forbundet skal også utbre kunnskap om samer og samiske forhold til allmennheten. SOL holder kurs i kulturfag, samisk språk og naturbruk. SOL tilbyr den samiske befolkningen gjennom voksenopplæring å ivareta og utvikle sitt språk og sin kultur i et moderne Norge.

Både når det gjelder mennesker med funksjonsnedsettelse og den samiske befolkningen bør det samarbeides med studieforbundene som organiserer kurs- og opplæringsvirksomheten til disse gruppene.

Norske kveners forbund er en medlemsorganisasjon i studieforbundet Kultur og tradisjon, og dette studieforbundet kan være en aktør når det gjelder å etablere program for opplæring og trening i bruk av ytringsfriheten når det gjelder voksne kvener, etter modell fra veiviser programmet eller Dialogpilotene. På samme måte kan studieforbundet Funkis gjøre dette for å bedre den reelle ytringsfriheten for mennesker med funksjonsnedsettelser. Og Sol kan ha den samme funksjonen for sine medlemsorganisasjoner.

Vofo har regional tilstedeværelse i alle landets fylker, med fylkesutvalg hvor studieforbund med sine medlemmer representerer bredden av frivillig sektor. Ved å dra nytte av Vofos samlede kompetanse og nettverk regionalt ønsker vi å bidra til bedre samhandling og det å være en aktør når det gjelder ytringsfrihet. Dette vil kunne styrke samarbeidet mellom det offentlige og sivilsamfunnet, og skape levende lokalsamfunn der man også kan ivareta støtte og oppfølging til organisasjoner og enkeltmennesker når det gjelder ytringsfrihet.

Mobilisere sivilsamfunnet

Kommisjonen mener at det må være et overordnet mål å utvikle sivilt engasjement og forsvarslinjer og ikke-statlige løsninger. Kommisjonen peker videre på at det er nødvendig å ta den utstrakte sosiale bevisstheten og frivilligheten som ellers preger Norge, inn i ytringsrommet. Mer kompetanseoppbygging, beredskap og engasjement i det sivile samfunnet er sentrale tiltak. Mennesker som føler seg verbalt angrepet, må kunne søke råd, støtte og hjelp på arbeidsplassen sin i partier der de er tillitsvalgt, i organisasjoner der de er organisert og fra journalistiske medier som tilrettelegger for en offentlig debatt.

Det er også her studieforbundene burde hatt sin naturlige plass. Studieforbundene kan gjøre et mer strukturert arbeid i sivilsamfunnet for å veilede, bevisstgjøre og møte enkeltpersoner som sprer hat, redsel og ubehag ved sine ytringer og studieforbundene kan jobbe med mottiltak overfor hatefulle ytringer.

Gjennom studieforbundene fines det allerede landsomfattende organisasjoner som har som en av sine samfunnsoppgaver å skape rom for dannelse og utvikling av både enkeltindividet og samfunn. Det bør derfor opprettes formaliserte samarbeidsstrukturer mellom det offentlige og frivillige og ideelle aktører innen spørsmål knyttet til ytringsfriheten.