Høringssvar fra Regnskogfondet og Natur og Ungdom

Høringsuttalelse om ny forskriftsbestemmelse om miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Dato: 10.02.2017

Svartype: Med merknad

Med henvisning til høringsnotatet om ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket om offentlige anskaffelser, publisert 11.11.2016 på regjeringens nettsider, fremmer Regnskogfondet og Natur og Ungdom (NU) herved noen forslag som vil gjøre bestemmelsen sterkere og mer hensiktsmessig med tanke på Norges forpliktelse til å minimere egne anskaffelsers bidrag til regnskogsødeleggelse.

Samarbeid mot avskoging

Norge har i snart ti år hatt regnskogsbevaring som ett av sine satsningsområder og bruker om lag tre milliarder norske kroner til dette formålet årlig. Det meste av arbeidet er samarbeid med regnskogsland og oppbygging av internasjonale institusjoner som skal bidra til bedre bevaring av skog. En del av arbeidet har imidlertid også vært å engasjere norsk og internasjonalt næringsliv.

Dette er helt nødvendig siden etterspørselen etter råvarer som mat og dyrefôr, tømmer og papir, drivstoff og mineraler er hovedårsaken til at regnskogen forsvinner. Over halvparten av all avskoging det siste tiåret skyldes jordbruk, og da særlig produksjon av kjøtt, soya og palmeolje. Det er stort sett store, kommersielle selskaper som avskoger mest, særlig i de områdene der avskogingen er høyest, i Amazonas og Sørøst-Asia. Palmeolje, soya, kjøtt og tropisk tømmer er åpenbare eksempler på risikoråvarer. Matvarer, papir, treprodukter og biodrivstoff er viktige produktgrupper å være oppmerksom på, fordi uttaket eller produksjonen av råvarene disse produktene er laget av kan ha medført ødeleggelse av regnskog.

De siste årene har det skjedd store endringer i verdens handel med risikoråvarer fra tropiske land. Å eliminere eget bidrag til avskoging har nå blitt en sentral del av stadig flere store selskapers arbeid for å sikre bærekraftig virksomhet. Et illustrerende, dog ikke unikt, eksempel fra Norge er Orkla som har en offentlig tilgjengelig null-avskogingspolicy. Orkla, i likhet med Norge og en rekke andre norske selskaper, har også signert New York-erklæringen der partene forplikter seg til en kraftig innsats for å stanse avskogingen. Ett av målene er at privat sektor skal bli avskogingsfri senest i 2020.

I tillegg har det kommet andre felleserklæringer mot avskoging fra næringsliv og myndigheter, som i tilfellet Consumer Goods Forum med deltakelse fra over fire hundre selskaper, og i forbindelse med FNs klimatoppmøte i New York i 2014 da Norge, Tyskland og Storbritannia kom med en uttalelse der de blant annet skriver:

«We will work with other consumer countries to promote national commitments that encourage deforestation-free supply chains, including through public procurement policies to sustainably source commodities such as palm oil, soy, beef and timber».

Erklæringene og ambisjonene er ambisiøse, og mye må skje de neste årene hvis de skal oppfylles. Et tema som går igjen i dokumentene er behovet for bred mobilisering og samarbeid mellom investorer, tilbydere i næringslivet og myndigheter. Myndighetene som har signert erklæringene forplikter seg til å støtte de progressive aktørene i næringslivet, og Regnskogfondet og NU anser Norges nye anskaffelsespolitikk som et sentralt verktøy for at Norge skal oppfylle ambisjonene i erklæringene.

Følg næringslivets og lovens ambisjoner

 

Arbeidet med grønne offentlige anskaffelser er med andre ord en svært viktig mulighet til å støtte næringsliv som stiller strenge miljøkrav til egen virksomhet. Regnskogfondet og NU anser forslaget om en egen miljøbestemmelse i forskriftene som særdeles velkomment. Det foreliggende forslaget til forskriftsbestemmelse oppfyller imidlertid ikke, slik vi ser det, ambisjonsnivået verken blant bransjeaktørene som leder an i arbeidet for å eliminere bidrag til avskoging i egne forsyningskjeder, eller i den nye anskaffelseslovens § 5.

Ifølge anskaffelsesloven, slik det også poengteres i det tidligere nevnte høringsnotatet, skal statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant, blant annet ved å ta hensyn til livssykluskostnader. Dette er en skjerping av miljøbestemmelsene og innebærer at det offentlige må ha en plan for sine anskaffelser, ikke bare for å unngå eller forebygge miljøskade, men også for hvordan anskaffelsene kan fremme klima- og miljøvennlige løsninger. Dagens forslag til forskriftsbestemmelse forplikter ikke oppdragsgiver i samme grad som lovparagrafen legger opp til.

Erfaringer fra næringslivet

Vi erkjenner at oppdragsgivere i det offentlige har knappe ressurser og begrenset mulighet til å tilegne seg miljøkompetanse om alle relevante produkter og tjenester de skal skaffe til veie. Dette er viktige utfordringer som må tas hensyn til når det offentliges arbeid for å unngå bidrag til miljøskade gjennom sine anskaffelser, herunder ødeleggelse av regnskog, utformes. Samtidig er det nødvendig å utvikle en gjennomførbar og hensiktsmessig metode for å følge opp Norges forpliktelser. Flere års erfaring med å bistå norske bedrifter i å utvikle strategier for å eliminere tropisk avskoging fra deres forsyningskjeder har gitt oss noen erfaringer som har direkte overføringsverdi til offentlig sektor:

Sporbarhet og åpenhet er nødvendig

For å eliminere egne bidrag til regnskogsødeleggelse kan ingen av forsyningskjedens ledd ha forbindelse til råvareproduksjon eller annen virksomhet som forårsaker ødeleggelse av regnskog. En nøkkelutfordring for alle risikoråvarer og -produktgrupper er sporbarhet. Å kunne spore en råvare tilbake til opprinnelsesstedet er en forutsetning for å kunne vurdere dens bærekraft. Dette er ofte lettere sagt enn gjort da forsyningskjedene som regel ikke legger til rette for at dette prinsippet overholdes, for eksempel ved såkalt «Book&Claim» for palmeolje som er én av underkategoriene i sertifiseringssystemet Roundtable of Sustainable Palm Oil (RSPO). Det samme gjelder eksempelvis produksjon av storfekjøtt i områder hvor kvegdrift er et stort avskogingsproblem, da kveg gjerne selges mellom gårder før det blir slaktet, noe som gjør det vanskelig å dokumentere at produksjonen ikke har bidratt til avskoging i ett eller flere ledd. I tømmerindustrien foregår i tillegg omfattende ulovlig virksomhet med forfalskning av opprinnelsessertifikater, transportdokumenter osv.

For å unngå at offentlige virksomheter bidrar til avskoging av regnskog er det nødvendig å kjøpe produkter og tjenester fra leverandører og produsenter som har åpne og sporbare forsyningskjeder, og som på den måten kan garantere at de selv og underleverandørene ikke bidrar til avskoging av regnskog. Da det ikke finnes et system for troverdig tredjepartsverifisering, er dette per i dag den eneste måten å sikre seg mot kjøp av varer som ødelegger regnskog.

Merkeordningene er utilstrekkelige

Sertifisering og merkeordninger kan bidra til en bærekraftig skogforvaltning, men det er fortsatt alvorlige svakheter knyttet til de eksisterende ordningene. Det er for eksempel ingen sertifiseringsordninger som kan garantere at tropisk trevirke er hogget på en bærekraftig måte eller at produksjonen av palmeolje ikke har ført til avskoging. Sertifisering og miljømerker er derfor ikke tilstrekkelig som krav for en oppdragsgiver som ønsker å unngå bidrag til avskoging.

Kunnskapsmangel og ansvarsfraskrivelse er utbredt

Vi har sett veldig mange eksempler på at bedrifter som handler med risikoråvarer og/eller -produkter ikke har tilfredsstillende kunnskap om varens opprinnelse. Selv om vi ser positive tendenser i næringslivet, er dette fortsatt et stort problem. Noen stoler på eller velger å støtte seg til sertifiseringsordninger, mens andre ikke forholder seg til sitt eget bidrag til regnskogsødeleggelse i det hele tatt.

Tilbørlig aktsomhet i bransjen er mulig

EU har tatt et viktig skritt i riktig retning med sitt rammeverk for å bekjempe handel med ulovlig tømmer og trevirke (EUs tømmerforordning; FLEGT-initiativet). Kort fortalt krever rammeverket at forhandlere av treprodukter utøver tilbørlig aktsomhet for å hindre at ulovlig trevirke kommer inn på EU-markedet. Å plassere tømmer/trevirke med ulovlig opprinnelse på EU-markedet er forbudt. Samtidig er det påkrevd at aktøren som ønsker å importere trevirket gjennomfører en risikoanalyse og tar nødvendige forholdsregler for å forsikre seg om at trevirkets opprinnelse er lovlig. For å sikre sporbarhet er forhandlerne også forpliktet til å holde oversikt over leverandører og kunder. Systemet er riktignok ikke perfekt. Det er blant annet et problem at regelverket ikke omhandler trevirkets bærekraft, men EU-rammeverket er samtidig et godt eksempel på hvordan man kan regulere handel med risikoråvarer.

Regnskogfondet og NUs forslag

Med tanke på Norges engasjement og forpliktelser i regnskogssaken og null-avskogingspolicyene vi ser eksempler på i næringslivet, mener vi det er riktig at Norge gjennomfører tiltak som minimerer risikoen for at offentlige anskaffelser bidrar til avskoging og annen ødeleggelse av regnskog, med mål om å ha eliminert bidraget innen 2020. Anskaffelsesloven er et viktig skritt på veien, og forskriftsbestemmelsen bør legges på samme nivå for å fremme praksis som er i tråd med lovens intensjoner og Norges øvrige forpliktelser og politikk.

Dette ambisjonsnivået er også i tråd med Energi- og miljøkomiteens enstemmige merknad fra 2016 til stortingsmeldingen «Natur for livet», der det slås fast at:

«offentlige innkjøp ikke skal bidra til avskoging av regnskog, i tråd med det internasjonale arbeidet for avskogingsfrie forsyningskjeder, som Norge har bidratt til».

Basert på avskogingsproblematikkens karakter, Norges ambisjoner og de ovennevnte kommentarene og erfaringene fra vårt arbeid med næringslivet, tror Regnskogfondet og NU det er hensiktsmessig å gjøre følgende endringer i forskriftsbestemmelsen om miljø:

 

  1. Stryk «legge vekt på å» og «kan» i første setning i samtlige forslag og legg til skal fremme klimavennlige løsninger slik at setningen lyder som følger: «Oppdragsgiveren skal minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser og stille miljøkrav og kriterier i alle trinn av anskaffelsesprosessen der det er relevant og knyttet til leveransen».
  2. Legg til setningen Tilbydere i bransjer med høy risiko for å bidra til avskoging skal ha en null-avskogingspolicy og utøve tilbørlig aktsomhet for å forhindre at varer og/eller tjenester som leveres til det offentlige bidrar til regnskogsødeleggelse.

Endelig tekst vil da lyde som følger (tilpasses de ulike forskriftene):

Oppdragsgivere […] skal minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser og stille miljøkrav og kriterier i alle trinn av anskaffelsesprosessen der det er relevant og knyttet til leveransen. Der miljø brukes som tildelingskriterium, bør det minimum vektes 30%. Tilbydere i bransjer med høy risiko for å bidra til avskoging skal ha en null-avskogingspolicy og utøve tilbørlig aktsomhet der det er relevant for å forhindre at varer og/eller tjenester som leveres til det offentlige bidrar til regnskogsødeleggelse.                          

 

 

Vennlig hilsen

 

Regnskogfondet og Natur og Ungdom