Forsiden

Høringssvar fra Moss kommune

Dato: 18.08.2021

Moss kommune viser til høringsbrevet og vil med dette innsende følgende høringssvar.

Oppsummering av departementets forslag

Denne oppsummeringen er hentet fra høringssvaret som KS har gitt til HOD 1. juli 2021.

Departementet har et mål om at de nasjonale e-helseløsningene skal innføres og tas i bruk av alle relevante aktører i helse- og omsorgstjenesten, og mener at det trengs ytterligere virkemidler for å sikre at løsningene tas i bruk av alle helseaktører. Det foreslås derfor endringer i pasientjournalloven § 8 og § 21. Videre foreslår departementet endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger § 2, samt forslag til nye bestemmelser i §§ 9 - 19.

Departementet foreslår i høringsutkastet å endre pasientjournalloven og innføre plikt for kommunene til å ta i bruk og betale for nasjonale e-helseløsninger. Dette omfatter å pålegge kommunene å betale for nasjonale e-helseløsninger fra 1. januar 2022, uavhengig av om kommunene har tatt disse i bruk eller ikke, og uavhengig av om kommunene er målgruppe for løsningene eller ikke.

Selv om departementet foreslår at kommunene kompenseres forholdsmessig for kostnadene som i dag ligger bevilget i statsbudsjettet for drift og forvaltning av løsningene, må kommunene fortsatt dekke all fremtidig kostnadsvekst fra og med 2022 og fulle innføringskostnader for de tjenestene de pålegges å ta i bruk, uten ytterligere kompensering for dette.

Forslaget pålegger virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester å gjøre tilgjengelig og ta i bruk fire bestemte nasjonale e-helseløsninger i sin virksomhet: elektroniske resepter, nasjonal kjernejournal, helsenorge.no og helsenettet, inkludert grunndata og helseID.

Departementet påpeker at løsningene i mindre grad er innført i den kommunale helse- og omsorgstjenesten utover legevakt og fastlegetjenesten. En av årsakene til at innføring i kommunene har tatt tid, er at flere av de nasjonale løsningene ikke er tilpasset for bruk i kommunene. Departementet mener at kommunenes bruks- og betalingsplikt for e-helse-løsninger følger av «sørge-foransvaret».

Moss kommunes synspunkter på departementets forslag

Moss kommune ser behov for bedre samhandling innen e-helse og at flest mulig helse- og omsorgsaktører bør benytte de nasjonale løsningene innen e-helse. Moss kommune mener imidlertid at departementets forslag vil ha betydelige, negative konsekvenser for kommunene i form av økonomiske belastninger og manglende påvirkning på de løsningene som blir utviklet. Moss kommune stiller seg således støttende til KS sitt høringssvar1, og vil særlig fremheve følgende punkter:

1. Moss kommune mener at staten har et samlet finansieringsansvar for nasjonal infrastruktur, inklusiv nasjonal e-helse-infrastruktur – som de nasjonale e-helseløsningene er.

2. Departementets forslag griper direkte inn i det kommunale selvstyret ved at departementet gis råderett over kommunenes frie inntekter, dersom departementet kan fastsette størrelse på kommunenes betaling for statlig eide og styrte e-helseløsninger som kommunen får plikt til å betale for. Fordi forslaget legger opp til at kommunenes kostnader til e-helse ikke skal kompenseres, vil kommunene få mindre økonomisk handlingsrom til å ivareta andre lovpålagte oppgaver.

3. Moss kommune er kritisk til at staten skal kunne pålegge kommunene å betale for kostnadsøkninger ved drift og forvaltning av statlige e-helseløsninger.

4. Lovforslaget gir for store fullmakter til departement og statlige organer uten at kommunesektoren er sikret reell innflytelse, verken på utvikling, implementering av løsninger eller kostnadsnivå for løsningene som kommunene pålegges å betale for.

Moss kommune stiller seg kritisk til departementets påstand om at en finansieringsmodell «der aktørene betaler for e-helseløsningene er mer hensiktsmessig enn dagens ordning med finansiering over en egen post på statsbudsjettet» (høringsnotatet s. 27), og at dette vil gi «sektoren større innflytelse og vil bidra til at løsningene blir bedre tilpasset sektorens behov» (ibid.). Departementet underbygger ikke denne påstanden om at betaling medfører større innflytelse, og høringsnotatet i sin helhet virker heller ikke overbevisende mht. å sikre kommunene påvirkning på de e-helseløsningene som vil bli valgt.

Departementet vil overlate beregning og fordeling av kostnader for e-helseløsningene mellom kommuner og andre aktører til et «teknisk beregningsutvalg for nasjonale e-helseløsninger, med deltakelse blant annet fra kommunesektoren og regionale helseforetak» (høringsnotatet s. 28). Moss kommune mener dette er et eksempel på unødvendig byråkrati. Staten bør bekoste infrastruktur i form av nasjonale e-helseløsninger; og i så fall vil det ikke bli behov for å bruke ressurser på beregning og fordeling av kostnader.

I høringsnotatet s. 39 ber departementet om høringsinstansenes syn på når det kan være aktuelt å innføre plikt til å tilby digitale tjenester ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Moss kommune mener at det er viktig at helsestasjons- og skolehelsetjenesten så snart som mulig tilbyr digitale tjenester, av hensyn til tjenestenes tilgjengelighet for befolkningen og deres samhandling med øvrige helsetjenester, uten at å innføre slik plikt nødvendigvis er det riktige virkemiddelet.

Moss kommune reagerer på at det ikke foreligger en nasjonal innføringsplan for e-helseløsninger i fastlegetjenestene, og at «fastlegene bestemmer selv når de vil ta i bruk helsenorge.no» (høringsnotatet s. 42). Her kunne departementet med fordel ha vært mer fremoverlent, og tatt til orde for innføring av disse løsningene i fastlegeordningen – i dialog med fastlegene. Resultatet av en styrt, felles innføring av disse løsningene i fastlege-tjenestene kunne være at innbyggerne fikk et mest mulig likt tilbud av e-helsetjenester, uavhengig av hvilken fastlege de har.

Moss kommune ser som nevnt behov for bedre samhandling innen e-helse og at flest mulig helse- og omsorgsaktører bør benytte de nasjonale e-helseløsningene, men kan ikke støtte departementets forslag slik det nå foreligger.