Forsiden

Høringssvar fra Oslo universitetssykehus HF

Dato: 18.08.2021

Viser til mottatt høring om forslag til endringer i pasientjournalloven og IKTstandardforskriften om tilgjengeliggjøring og betaling for nasjonale e-helseløsninger.

Oslo universitetssykehus (OUS) svarer på de delene av høringen som er relevant for vår rolle, og vi vil ikke kommentere på det som gjelder kommunene spesifikt.

Standardisering av løsninger som skal benyttes av helsepersonell på tvers av organisasjoner eller pasienter i kontakt med ulike organisasjoner støttes. I tillegg anses det som fornuftig å gi Norsk helsenett tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret og etablering av en kopi til bruk for aktørene i helsesektoren. Det er likevel vanskelig å se hvilke endringer som er gjort med forslaget etter at det sist ble trukket.

Kommentarer til forslag til betaling for nasjonale e-helseløsninger

Formålet med lov- og forskriftsendringene er å styrke og legge til rette for digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren for å bidra til gode og effektive helse- og omsorgstjenester.

En modell for kostnadsfordeling som motiverer til bruk av allerede etablerte nasjonale løsninger tenker vi i utgangspunktet er bra. Vi er imidlertid ikke sikre på at den foreslåtte løsningen, som i stor grad innebærer fordeling av midler til RHF-ene basert på gitte bevilgninger i statsbudsjettet for 2021 og ikke faktisk ressursbruk er en god løsning.

Generelt er vi opptatt av sammenheng mellom tjenester som leveres og tilhørende kostnader. Erfaringsmessig kan løsninger for å fordele kostnader i seg selv være kostnadsdrivende. Det er etablert et teknisk beregningsutvalg som skal bidra til transparens og best mulig tallgrunnlag for å beregne betaling for forvaltning og drift.

Av tabell 6.1 fremkommer at det vil være en underfinansiering av RHF’ene samlet på minst 40 millioner kroner i første driftsår. Det fremkommer at det forventes en vekst i kostnader til forvaltning og drift fremover. Det fremstår som det forventede kostnadsnivået RHF’ene/HF’ene må planlegge med fremover vil kunne bli betydelig større enn det som fremkommer av tabell 6.1.

Når det gjelder fordeling av kostnader mener vi det bør være like prinsipper for om RHF’ene fordeler kostnadene og tilhørende finansiering til HF’ene eller ikke. Like prinsipper er viktig dersom dette er en kostnad som skal inngå i grunnlaget for aktivitetsbasert finansiering (ISF mv).

Betalingsplikten gjelder kostnader til forvalting og drift. Forslaget omfatter ikke kostnader til utvikling av nye løsninger. Det er ikke spesifisert om det omfatter kostnader til nye tjenester på de eksisterende løsningene, for eksempel kan Nasjonal informasjonstjeneste for radiologi- og laboratoriesvar (NILAR) tilgjengeliggjøres som tjeneste i Kjernejournal, eller som en selvstendig løsning. Vi kostnadsfordelingen da bli forskjellig? Det er spesifisert for helsenett (s 65) men ikke for Kjernejournal. Dette som et eksempel på at forslaget kan generere mye administrasjon og diskusjon.

Kommentarer til forskriftsmessig pålegg om bruk av funksjonalitet

Når det gjelder løsninger som helsenettet og eResept er pålegget uproblematisk, og sannsynligvis unødvendig da de fleste benytter dette allerede. Når det gjelder Kjernejournal pekes det på dagens funksjonalitet. Forskriften omfatter ikke plikt til å tilgjengeliggjøring av journaldokumenter/innsyn i journal for helsepersonell. (s13). Når det gjelder plikt til å ta i bruk helsenorge.no uttrykker høringsnotatet at tilgjengeliggjøring av tjenester på helsenorge.no er for helseforetak foreslått avgrenset til tjenester for innsyn, selvbetjening og digital dialog. Samtidig uttrykker notatet at det er et mål at det digitale tjenestetilbudet skal være likt, uavhengig av hvor i landet pasienten bor og hvilke helse- og omsorgstjenester vedkommende benytter.

Å forskriftsfeste funksjonalitet er utfordrende. Høringsnotatet viser til at OECD i rapporten Helse i det 21. århundre peker på at helse- og omsorgssektoren ligger 10-15 år ak andre sektorer når det gjelder å utnytte potensialet i digitalisering. En sentralisering av utvikling av tjenester, besluttet og prioritert av en styringsstruktur langt fra der aktiviteten skjer, vil neppe øke utviklingstakten. Svært mange innovasjonsprosjekter lokalt og regionalt omfatter utvikling av tjenester for pasientene. Dersom innovasjon ikke kan tas i bruk i virksomhetene, er hensikten liten.

Virksomhetene vil etter forslaget pålegges plikt til å ta i bruk Kjernejournal, e-resept og helsenettet, inkludert grunndata. Plikten innbefatter opplæring av eget personell. Det oppfattes som at plikten i henhold til forslaget ikke vil innbefatte for eksempel for dokumentdeling og eventuelle nye tjenester som prøvesvar dersom disse tjenestene også blir en del av Kjernejournal. Det vil kunne være en ulempe å så detaljert beskrive dagens funksjonalitet inn i en lovtekst. Denne er og bør være i stadig utvikling. For Helsenorge.no får virksomhetene plikt til å tilgjengeliggjøre tjenester for innbygger, inkludert tjenester for innsyn, selvbetjening og digital dialog. For innsyn er det angitt at innsyn i prøvesvar inngår, men dette er ikke spesifisert flere steder. OUS gir i dag ikke pasientene innsyn i andre prøvesvar enn svar på koronatest, og det må spesifiseres om innsyn i prøvesvar skal inngå i plikten. Innsyn i prøvesvar er ikke en del av løsningene i dag. Det er imidlertid både funksjonelt og teknisk krevende, og understreker igjen at funksjonalitet i en forskrift er uhensiktsmessig.

Under tilgjengeliggjøring av helsenettet, inkludert grunndata og helseID er det angitt at plikten omfatter grunndata. Det er uklart om dette inkluderer plikt til å utvikle funksjonalitet i egne løsninger for tilgangsstyring og loggdata, og dette bør presiseres.

Øvrige spørsmål i høringsnotatet

s. 31 forslag til tidspunkt for innføring av plikt til tilgjengeliggjøring av e-resept. OUS har ikke funksjonalitet i vår EPJ (DIPS) til e-resept for tannleger eller sykepleiere med forskrivningsrett. Dersom plikten trer i kraft som foreslått vil vi ikke kunne oppfylle det for disse personellgruppene. DIPS planlegger å utvikle støtte for andre grupper enn leger i DIPS Arena, men har så langt vi vet ikke planer for å utvikle det i Classic.

s. 31 forslag til tidspunkt for innføring av plikt til tilgjengeliggjøring av tjenester på Helsenorge.
OUS har flere tjenester i pilot som kan defineres som å inkludere selvbetjening, dialog og innsyn, og som vil kunne bli inkludert i plikten dersom denne vedtas. Eksempler på disse er DIffia (Nimble) som inkluderer digital hjemmeoppfølging, målinger i hjemmet og meldinger og skjema, Dignio som inkluderer blant annet medisineringsstøtte, egenrapportering, egenbehandling og prøvetaking, CheckWare for skjema for psykometriske tester og feedbackverktøy. Det framstår uklart hvordan en slik plikt skal løses i praksis, i hvilken fase av løsningens etablering trår plikten i kraft, og om Helsenorge/NHN vil ha mulighet til å tilgjengeliggjøre alle tjenester som helseforetakene utvikler hver for seg.

s. 35: Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det er hensiktsmessig å pålegge avtalespesialister plikt til å gjøre kjernejournal tilgjengelig i virksomheten allerede fra 1. januar 2022.

Tidsfristen synes urealistisk, men OUS sin samhandling med avtalespesialistene vil bli enklere med Kjernejournal dokumentdeling når denne kommer, også dersom avtalespesialistene kun kan lese og ikke dele dokumenter. Vi ser det som nyttig at avtalespesialistene tar i bruk Kjernejournal.

OUS er positiv til lovgivning som legger til rette for å styrke digitaliseringen i helse- og omsorsgssektoren for å sikre gode og effektive helse- og omsorgstrjenester, og håper at vårt høringssvar kan bidra til dette.